I dag er Armenia omtrent på størrelse med Belgia, inneklemt mellom Tyrkia, Georgia, Aserbaidsjan og Iran. Det historiske Armenia regnes som verdens eldste land, går tilbake til vår sivilisasjons opprinnelse, og omfattet store deler av dagens Tyrkia, i tillegg til store deler av Georgia, Aserbaidsjan, Iran, Irak, Syria, Libanon og Israel. I dag har ikke lenger Armenia noen kystlinje, men ligger i det som heter det armenske høylandet. De fleste lar seg imponere av norske fjell, men de armenske fjellene står ikke noe tilbake for de norske.
Armenias historie startet allerede for rundt titusen år siden. Det var her de første megalittiske bygningene ble reist. Det var her man begynte å dyrke jorda, den såkalte neolittiske revolusjonen, der man gikk over fra nomadiske samfunn av jegere og samlere i steinalderen, til å utvikle jordbruk, fast bosetting og husdyrhold. Bronse og jern ble også først tatt i bruk i dette området. Lenge trodde man at de første byene oppstod i Sumer i det sørlige Irak, men nyere utgravinger viser at folk samlet seg i byer i det armenske høylandet tidligere enn dette.
Både mesopotamiske og egyptiske skrifter nevnte landet, og Armenia har en lang og broket historie. De har vært innlemmet i mange imperier, både persiske, romerske, osmanske, så vel som det russiske. Folket har lidd under krig, invasjoner og erobringer, folkemord og utrenskinger. Det første armenske kongedømmet ble dannet rundt år 600 før vår tidsregning. I 1991 erklærte Republikken Armenia sin uavhengighet fra Sovjetunionen, og har siden 1992 vært medlem av FN.
Armenia er også det første landet som erklærte seg som et kristent land, og tok kristendommen som landets statsreligion. Det skjedde i år 301. Siden har landet klart å holde på sin kristne religion blant muslimske nabostater.
Et land som lenge var fattig kan det for mange være overraskende å se hvor pent og «rikt» landet og hovedstaden Jerevan ser ut. Mye av dette skyldes penger fra armenere andre steder i verden, spesielt fra USA og Russland. Estimert ti millioner armenere bor i andre land enn Armenia, og bare i Los Angeles-området bor det rundt 175.000 som identifiserer seg som armenere. Noen av de mest kjente med armensk avstamning i USA er utvilsomt familien Kardashian. Mange armenere har de siste årene også flyttet tilbake til Armenia.
Siden landet er såpass lite, går det fint å bo i hovedstaden Jerevan, dra på dagsutflukter og allikevel få med seg det meste av landet.
Dag 1-2: Jerevan
Jerevan er en av verdens eldste byer hvor mennesker har bodd sammenhengende. Grunnlagt allerede i år 762 før vår tidsregning, og 29 år eldre enn Roma. Fra Jerevan har du utsikt til fjellet Ararat, hvor Noah ifølge Bibelen strandet etter syndfloden. Ararat, som ruver 5.137 m.o.h. ligger derimot på tyrkisk side av grensen, og er utilgjengelig for armenere, siden grensen mellom de to landene er stengt. Jerevan ligger på snaut ett tusen meter over havet, så selv om Ararat ligger 42 km unna er det ganske dominerende fra alle utsiktspunkt i byen. På tyrkisk heter fjellet Ağrı Dağı.
Et av de beste utsiktspunktene over byen og Ararat er fra Seiersparken, ved den store Moder Armenia-statuen og evighetsflammen. Inne i sokkelen på Moder Armenia er det et krigsmuseum, som først og fremst tar for seg krigen i Nagorno-Karabakh. Opprinnelig var det statue av Josef Stalin på dette stedet, men da Stalin døde, fikk Armenia lov til å bytte den ut med en statue av Moder Armenia, som holdt et sverd. At sverdet forestilte et kors var det ingen i Sovjetunionen som forstod. Rundt det store monumentet står tanks og fly fra sovjettiden utstilt. I den samme parken finnes også en fornøyelsespark.
Utsikten fra toppen av Kaskaden er ikke noe dårligere. Kanskje bedre til og med, da du også får med deg selve Kaskaden, og ikke minst Frihetsplassen, Republikkplassen, Operahuset og parkene rett nedenfor deg. Kaskaden må regnes som en av Jerevans største severdigheter, og er verdt å få med seg på dagtid, ikke bare på grunn av hagene, fontenene og skulpturene, men også på grunn av kunstsenteret innendørs. Cafesjianmuséet inneholder kunst av Arshile Gorky, Andy Warhol og Marc Chagall blant flere store kunstnere. Du vil også finne glasskunst, og en egen etasje er dedikert Swarovski Chandelier. Det anbefales å ta en ny tur på kveldstid når kunstsenteret er stengt, og det begynner å bli mørkt. Da er det fullt av folk, lokale som turister, og alle fontenene og skulpturene er opplyste. Ett av byens flere samlingssteder.
Et annet sted hvor folk samles, både på dag- og kveldstid, er ved Operaen og Frihetsplassen med Svanesjøen og alle restaurantene og kafeteriaene. Et livlig sentrum på varme soldager, og har litt preg av Paris. Med den tørre fjelluften føles heller ikke 30 grader her like klamt som i Norge eller rundt Middelhavet. Selv 40 grader midt på sommeren er til å leve med. Få med deg de syngende fontenene på Republikkplassen mellom kl 21.00 og 23.00 i sommerhalvåret, der lys og vannkaskader blir akkompagnert av musikk. Jerevan er en fin by å bruke tid i. Brede fortauer, mange åpne plasser og parker, og ikke minst mange benker overalt å sitte på.
Matenadaran, som huser verdens største samling av armenske manuskripter, og en av de største av sitt slag i verden, er verdt et besøk. Ved å betale inngangspenger får du også tilgang til et eget utstillingsrom som inneholder noen av de fineste verkene, noen helt tilbake fra 400-tallet, håndskrevne bøker og manuskripter på armensk fra middelalderen. Religiøse skrifter, men også manuskripter som omhandler armensk og osmansk historie, filosofi, medisin, litteratur og kunsthistorie. Det skal være rundt 17.000 håndskrevne dokumenter, og 30.000 andre dokumenter i samlingen. Bygningen er gravd inn i skråningen den ligger ved og skal visstnok tåle et atomangrep. Jerevan ble utnevnt til verdens bokhovedstad i 2012 av UNESCO.
Nok et utsiktspunkt mot fjellet Ararat er Tsitsernakaberd, et monument og museum over det store folkemordet på armenerne under Det osmanske riket i 1915-1917. Man regner med at 1,5 millioner armenere ble drept de årene. Mange ble dessuten drevet på flukt til andre land. Langs avenyen mot monumentet er det en rekke minnesteiner, deriblant en hvor vår egen Fridtjof Nansen blir hedret, for sitt enorme arbeid med å hjelpe armenske flyktninger i årene etter krigen. Denne innsatsen, i tillegg til hans fredsarbeid i årene etter første verdenskrig, var det som ga ham Nobels fredspris i 1922. Muséet har også viet Nansen med en utstilling. I sentrum av Jerevan står det en statue av Nansen, og han har også blitt beæret med et eget frimerke i Armenia. Norske Bodil Catharina Biørn har også fått sin minnestein på Tsitsernakaberd. Hun var misjonær, hjelpearbeider, sykepleier og jordmor blant armenerne i det østlige Tyrkia de samme årene, og var vitne til forfølgelsene.
Dag 3: Zvartnots – Echmiadzin – Araratdalen – Khor Virap – Areni – Noravank
Kjører man forbi flyplassen kommer man snart til en liten landsby ved navn Zvartnots. Katedralen fra det 8. århundret er i dag kun ruiner, men man kan besøke muséet på stedet for å se modellen av den runde katedralen, samt lære om utgravingene på stedet. Herfra kan du også ta spektakulære bilder av ruinene med Ararat i bakgrunnen.
Få minutter fra Zvartnots ligger Echmiadzin, som er Armenias svar på Vatikanet og landets helligste sted. Vagharsjapat er byens offisielle navn, men Echmiadzin er det religiøse og mest brukte navnet. Byen var Armenias hovedstad fra år 180 til 340, byr på mange kirker, og står naturligvis på UNESCOs verdensarvliste. Katedralen regnes som en av verdens eldste kirker. Blant moderkirkens hellige relikvier er lansen, som etter sigende en romersk soldat stakk Jesus i siden med da han hang på korset.
Turen videre leder oss gjennom Araratdalen, til Khor Virap, en festning og et kloster. St Geghard, eller Georg Lysbringeren, satt fengslet her, i en underjordisk grotte, i 13 år for å ha forkynt kristen gudelære. Herfra kan du også se grensen til Tyrkia, faktisk så nær at Telenor sendte meg et sms-varsel der de ønsket meg velkommen til Tyrkia, og med prisene på deres tjenester i Tyrkia. Dette er også stedet i Armenia hvor du er nærmest Ararat, hvor altså Noah skal ha strandet med arken sin og alle dyrene etter syndfloden, ifølge Bibelen. Til tross for at fjellet ligger i Tyrkia, er Ararat selve symbolet på Armenia. Fjellet finnes på svært mye av armenernes kunst, og på backgammonbrettet, for de som er kjent med det spillet. Selv på Armenias riksvåpen er det avbildet. Etter at Noah gikk i land på Ararat, skal han ha plantet en vingård for rundt 8000 år siden.
På veien videre kjører vi et stykke langs grensen til Aserbaidsjan til vi kommer til en fruktbar dal, og naturlig nok besøker vi en vingård i landsbyen Areni, hvor vi får omvisning i vinkjelleren til ArpaParnas, og selvsagt får smake fire forskjellige typer vin, en hvit, en rosé, samt to røde, hvorav den siste er fra Republikken Artsakh, eller Nagorno-Karabakh, for den som er bedre kjent med det navnet. Etter vinsmakingen besøker vi også hulen Areni-1, hulen i fjellsiden rett over gaten for vingården. Her har arkeologer funnet verdens eldste vingård, datert til ca år 3900 før vår tidsregning, altså nesten sekstusen år gammel. Den eldste sko som noen gang er funnet, ble også funnet her, 5500 år gammel. Eldre enn ismannen Ötzi i Tyrol, eldre enn sko funnet ved Stonehenge i England og sko funnet i pyramidene i Giza i Egypt. I tillegg ble keramikkrukker og bruksgjenstander funnet. I den samme hulen har de også funnet verdens eldste menneskehjerne. Utgravingene fortsetter.
Turen videre går på smale, svingete veier langs den fruktbare dalen og opp til Noravank-klosteret, 1500 m.o.h. Veien er så smal og svingete at vi et par ganger tviler på om vi klarer svingene med den lille bussen vår. Når vi nærmer oss målet står biler parkert langs veien, og ikke akkurat gjør manøvreringen enklere. Når en bil kommer imot, ser vi umiddelbart at det ikke er mulig å passere. Armenske menn kommer løpende til for å dirigere, og med litt rygging og litt fram og tilbake, klarer bilen på et utrolig vis å passere oss på kanten av stupet. Til slutt klarer vi å komme oss opp den lille trollstigeveien, og finner en plass på parkeringsplassen. Først lunsj i restauranten Noravank Hatsatun, bord utendørs, blå himmel, salat og tradisjonell armensk mat mellom de bratte fjellsidene.
Deretter besøker vi klosteret og kirkene fra tidlig 1200-tall og 1300-tallet. Ørnene flyr over oss, stedet er pakket med mennesker, og det viser seg at vi er så heldige å få overvære et armensk bryllup der oppe. Klosteret er best kjent for sin to-etasjes kirke Surb Astvatsatsin (Guds Hellige Mors kirke), som gir tilgang til andre etasje ved hjelp av en smal steintrapp på utsiden av bygningen. Også for et relieff som viser Gud og en due (Den Hellige Ånd). Naturligvis er det også umulig å ikke nevne utsikten.
Nå er det på tide å kjøre tilbake til Jerevan igjen. Det viser seg å komme seg ut av parkeringsplassen og ned igjen er like spennende som å komme seg opp. Først måtte vi finne en sjåfør til bilen som hadde sperret bussen vår inne. Deretter var det å komme seg forbi bilene som var parkert langs veien. Igjen var armenerne frampå for å dirigere, men problemet var at denne gangen var det ikke like enkelt å rygge opp den bratte veien. Vi var centimetere fra å sende en parkert bil utfor stupet, og det måtte rå muskelkraft fra fire-fem sterke armenere til for å unngå at bussen vår fortsatte de få centimetrene framover da sjåføren skulle sette bussen i revers. Det gikk bra denne gangen også, og vi kjørte samme vei som vi kom tilbake til Jerevan og hotellet.
Dag 4: Garni – Geghard – Sevan – Dilijan
Denne dagen går turen nordover. Første stopp er ved Charents bue, også et av de flotte utsiktspunktene mot Ararat.
Etter en kort stopp går veien videre til byen Garni og det hedenske soltempelet, et tempel i greskromersk stil med karakteriske pilarer, bygd av kong Trdat i år 77 e.Kr. (Arshakid-dynastiet). Det kongelige palasset og kongelige badet ligger ved siden av. Det pittoreske Garnijuvet er også verdt noen bilder. Tempelet er det eneste hedenske tempelet som fortsatt finnes i Armenia.
Ikke langt fra Garni, i Azatdalen, ligger også Geghard-klosteret fra det 12. og 13. århundret. Noen av monumentene er helt fra det 4. århundret. Dette området består av flere kirker og gravsteder bortgjemt i fjellene, og det spesielle ved de er at flere av de er hugget ut av fjellsiden, og viser noe av det beste av armensk middelalderarkitektur. Den romerske lansen som spiddet Jesus på korset, og som nå befinner seg i Echmiadzin, ble lenge oppbevart her. Dette stedet står også på UNESCOs verdensarvliste.
Tilbake i Garni blir det lunsj i et landsbyhus, en restaurant drevet av en lokal familie. Her får vi også muligheten til å lære å bake det armenske brødet lavash på tradisjonelt vis i steinovn, og spise det etterpå sammen med lunsjen.
Etter lunsj går ferden videre til Sevansjøen, den største innsjøen i Armenia med sine 1236 km2, og en av verdens høyestliggende innsjøer, 1900 m.o.h. 90% av all fisk, og 80% av all kreps, som fanges i Armenia kommer fra denne sjøen. Dessuten 20% av alt husdyrhold i Armenia foregår i området rundt denne sjøen. Middelalderklosteret Sevanavank ligger i dag på en halvøy i sjøen, men opprinnelig var dette en øy, før vannstanden ble senket med 20 meter under det sovjetrussiske styret for å drive et hydroelektrisk kraftverk. Dessverre forsvant også all sevanørreten på grunn av dette. Mange av fugleartene som hekket her tidligere også. En miljøkatastrofe, med andre ord. Klosteret derimot ligger der fortsatt, grunnlagt i år 874, og er en av de mest besøkte severdighetene i landet. Man kan nå kjøre ut på halvøya, men man må gå en steintrapp med rundt 250 trinn for å komme opp til kirken.
Den lille byen Dilijan i nord kalles Armenias Sveits. Omgitt av en frodig nasjonalpark, kan du ikke annet enn å la deg sjarmere av de gamle steinhusene med balkonger og utskjæringer i tre. I sovjettiden kom mange kunstnere hit for å få ro blant de vakre omgivelsene. Mange av de bor her fremdeles, og ønsker du å kjøpe armensk kunsthåndverk, er det her du bør gjøre det, i de små verkstedene eller butikkene.
Et stykke inn i Dilijans nasjonalpark ligger også Haghartsin-klosteret. Omgitt av bare skog og bratte fjell. Klosteret består av tre kirker, hvorav den største ble bygget på 1200-tallet, to gavitter (gavit er et påbygg, nærmest som en vestibyle, vanligvis på vestsiden av armenske kirker, noen ganger også som et separat bygg), refektorium (spisesal), flere kapeller og steinkors. Det eldste bygget i dette klosteret ble påbegynt på 1000-tallet.
Dagen avsluttes med middag på Tavern Yerevan, en armensk restaurant med tradisjonell mat og armenere i folkedrakter som underholder med tradisjonell musikk og dans. Denne restauranten sies å være den mest ekte og minst turistifiserte i så måte. Selv armenere kommer hit for å spise og la seg underholde.
Har du en dag ekstra, vil jeg anbefale en tur til Goris, og spesielt Tatev, helt i øst. Om du velger å ta noen dager i Republikken Artsakh (tidl. Nagorno-Karabakh), er det et perfekt stoppested på vei tilbake til Jerevan. Kabelbanen TaTever er, ifølge Guinness rekordbok, verdens lengste dobbeltsporet kabelbane med sine 5752 meter, altså nesten seks kilometer, fra Halidzor til klosteret i Tatev. På det høyeste svever man mer enn 300 meter over dalbunnen, og kan nok være en prøvelse for de med høydeskrekk. Turen tar rundt 12 minutter hver vei. Selvsagt kan man også kjøre bil til Tatev, men da må man belage seg på at turen tar 40 minutter hver vei på smale, svingete veier.
Tatevklosteret er kanskje det mest spektakulære av alle klostrene og kirkene i Armenia, der det nærmest henger på kanten av stupet til dalen flere hundre meter nedenfor. Det fikk sitt navn etter Eustateus, en av apostelen St Thaddeus’ disipler, som forkynte og døde i dette området. Klosteret er fra 800-tallet, men det har vært både kirker her i flere hundre år før det, og hedenske templer helt siden førkristelige tider. På 1000-tallet skal det ha vært hele tusen munker i klosteret, men klosteret har etter den tid både opplevd jordskjelv og invasjoner fra naboemiratene. I 1170 skal muslimer fra Seljuqdynastiet ha brent mer enn 11.000 dokumenter i klosteret. Derimot har klosteret blitt gjenbygd gang på gang. Selv mongolene overlevde de. Siste jordskjelv kom i 1931, men klosteret renoveres hele tiden, og to av de tre kirkene i klosteret, St Paul og Peters kirke fra år 895, samt St Marys kirke, er fortsatt flittig brukt. Den tredje, St Greghardkirken, rekonstrueres fortsatt.
Lunsj i det fri på Harsnadzor Resort & Restaurant anbefales absolutt. Utsikten er upåklagelig, og kanskje blir du fristet til å overnatte i en av de uvanlige hyttene på stedet også?
Hotellanbefalinger i Jerevan: Jeg bodde på Radisson Blu Hotel Yerevan og Ani Plaza Hotel, begge svært gode 4-stjerners hoteller. Radisson ligger på høyden med utsikt over hele byen, nær Moder Armenia-monumentet og Kaskaden. Litt usentralt, men taxi koster aldri mer enn 1000 dram (i skrivende stund tilsvarer én dram kr 0,0175). Ani Plaza Hotel ligger nær Frihetsplassen og Svanesjøen, med andre ord midt i sentrum. Av andre anbefalte hoteller jeg hadde visning på, kan nevnes Double Tree by Hilton Hotel Yerevan City Centre (til tross for navnet ikke så sentralt som man kunne håpe på, men anbefales for allergikere, da de har rom uten tepper, noe som er uvanlig i Armenia), dessuten Central Hotel Yerevan, Royal Plaza Hotel, Hotel Imperial Palace og Tufenkian Historic Yerevan Hotel, som alle er flotte hoteller og ligger sentralt i byen.
Erik Drilen (besøkte Armenia 19-27. juli 2018)