Når du kommer til den lille landsbyen Wünsdorf er det vanskelig å forestille seg at det kan være noe her som interesserer en turist fra Norge. Eller tyskere også, for den saks skyld. Det er en jernbanestasjon, noen hus som huser de drøye tretusen innbyggerne, i det som regnes som en forstad til byen Zossen ca 40 km sør for Berlin. Et par kaféer var omtrent alt jeg så. Det var stort sett det hele.
Da er det vanskelig å forestille seg hvilken gigantisk militærinstallasjon som skjuler seg bak trærne i de omkringliggende skogene. Bak gjerder og skilt med «Betreten Verboten», adgang forbudt. For rundt 30 år siden var dette hjemmet til over 60.000 soldater, noen opererer med tall på 75.000, fra Sovjetunionen, fra slutten av andre verdenskrig i 1945 og fram til muren falt og Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent i 1994, da de sovjetiske troppene reiste hjem.
Wünsdorf-Waldstadt gikk under navnet Lille Moskva, eller Den forbudte byen. Dette var en av de største og strategisk viktigste garnisonsstedene i etterkrigstidens Øst-Europa, og her, midt i DDR, eller Øst-Tyskland, holdt den øverste kommandoen til de sovjetiske troppene til. Det gikk til og med direkte tog fra Wünsdorf-Waldstadt, eller Вюнсдорф (Vyunsdorf), til Moskva, 1800 km unna.
I dag står de slottslignende husene i dette topphemmelige maktsenteret og forfaller. Men hvis du får innpass til byen og går inn i de forlatte keiserlige bygningene, kan du fortsatt føle nærværet til den sovjetrussiske hæren. Overalt på den store tomten finnes heroiske veggmalerier og kyrillisk skrift.
Svømmebassenget er for tiden ikke fullt tilgjengelig på grunn av fare for kollaps, men det er bygget ulike innganger med inngjerding, slik at man kan fortsatt kan se og fotografere de vakreste motivene der.
At turstien rundt byen er på hele 21 km sier litt om størrelsen på Den forbudte byen. Foruten hovedkvarteret, som befinner seg i Waldstadt Süd, finnes det også bunkere nord i byen, i det som heter Waldstadt Nord.
Militærbyen Wünsdorf ble ikke opprinnelig bygget som hovedkvarter for den sovjetrussiske garnisonen. Allerede under den prøyssiske keisertiden var det en gymnastikkskole her, med ulike idretts- og gymsaler i de seks hovedbygningene i området. Svømmebasseng og til og med en ridehall var det her.
Etter hvert ble det et militærgymnas for den tyske hæren. Men også tyske idrettsutøvere trente her i forkant av de olympiske lekene i Berlin i 1936. Nazistene overtok senere komplekset og utviklet det til det viktigste kommunikasjonssenteret i det tyske riket. Under den andre verdenskrig ble det behov for flere sykesenger, og skolen ble brukt til å behandle sårede soldater. Først i 1945, ved krigens slutt, flyttet den russiske overkommandoen til GSSDs (gruppen av sovjetiske væpnede styrkene i DDR) inn, i det som har blitt kalt den største sovjetiske militærbasen utenfor Sovjetunionen.
Med russernes ankomst i 1945 endret funksjonen til fire bygninger seg totalt. I stedet for fysisk trening kom nå kultur og nytelse først. Mange av idrettsanleggene ble omgjort til små og store teatre eller kinoer og den store idrettsplassen på gårdsplassen ble omgjort til park. Slik ble den tidligere idrettsskolen den røde hærens viktigste og største underholdningssenter i Tyskland. Idrettsplassen i gården ble en omfattende park, der et diorama som også var kjent utenfor DDRs grenser ble integrert.
I dag står statuen av Lenin ensom foran inngangen til det tomme offisershuset som et minne. Baneskilletauene i svømmebassenget flyter ikke lenger på vannet, men henger i luften. Den gamle tårnklokken viser fem på tolv, slik den har stått siden den siste sovjetrusseren forlot den forbudte byen senhøsten 1994. I dag er den forbudte byen et av de mest spennende tapte steder i Brandenburg og et godt insidertips for alle som leter etter spennende, nye fotomuligheter borte fra turistmaset.
Selv om mesteparten av byen er inngjerdet og overvåket med kameraer, er det mulig å melde seg på guidede turer. De to viktigste arrangørene av disse turene er Bücher- und Bunkerstadt Wünsdorf, som har guidede turer på et par timer, og go2know, som satser på å slippe til hobbyfotografer i seks timer. Begge arrangørene har turer hver uke, som gjerne er fullbooket flere uker eller måneder fram i tid, så om man ønsker å ta turen innenfor gjerdene, kan det være greit å planlegge i god tid.
For å komme seg fra Berlin til Wünsdorf-Waldstadt kan man reise med S-Bahn (linje S2) fra Potsdamer Platz til Blankenfelde, og med buss videre til Wünsdorf-Waldstadt. For tiden foregår det anleggsarbeid på jernbanenettet sør for Blankenfelde, men etter hvert skal man kunne ta toget igjen helt fram til Wünsdorf-Waldstadt, og videre til Dresden.
Erik Drilen (besøkte Wünsdorf-Waldstadt med go2know den 29. mars 2024)