Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Nei, undertegnede har ikke sovnet med hodet på tastaturet. Det er faktisk navnet på en liten landsby på øya Anglesey i det nordlige Wales.

Det har bodd mennesker der helt siden steinalderen, og befolkningen har også opplevd romerne. Første gang landsbyen ble nevnt med navn i skriftlige kilder i tidlig middelalder, og het da Pwllgwyngyll, som på engelsk blir oversatt til «the pool of the white hazels», eller på norsk «dammen med de hvite hasseltrærne». Sognet fikk etter hvert navnet Llanfair y Pwllgwyngyll, der Llanfair betyr Marias kirke.

Fortsatt i dag står det Llanfairpwllgwyngyll på veiskiltet når du ankommer landsbyen med snaut 3000 mennesker, på enkelte kart delt opp som Llanfair Pwllgwyngyll. Det var på 1800-tallet, trolig i 1869, at landsbyen skulle få sitt lange navn, i et forsøk på å kommersialisere stedet og trekke til seg turister.

Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch består av 58 bokstaver oppdelt i 18 stavelser. Oversatt betyr hele navnet på engelsk «The church of St. Mary at the pool of the white hazels near the fierce whirlpool and the church of St. Tysilio of the red cave», eller på norsk «St. Marys kirke ved dammen med hvite hasseltrær nær den kraftige strømmen og St. Tysilio-kirken nær den røde hulen». Til daglig sier folk bare Llanfairpwll, uttales Lanfairpool.

Verdens lengste stedsnavn er det allikevel ikke. Det er Taumatawhakatangihangakoauauotamateaturipukakapikimaungahoronukupokaiwhenuakitanatahu med hele 85 bokstaver og ligger i New Zealand. Men Llanfairpwll er en god nummer to.

Alle turistene som kommer til Llanfairpwll tar naturlig nok bilder av skiltene på og rundt jernbanestasjonen. Ved stasjonen ligger det også en outlet-butikk, James Pringle Weavers, som selger alt hva du kan tenke deg av suvenirer, men også mye annet, både av klær, mat og drikke. I tillegg er det en kafé på stedet.

Du kan enkelt reise til Llanfairpwll med tog fra Chester eller Manchester i England. Men husk at togplattformen er mye kortere enn toget, så hør med konduktøren hvilken vogn du bør sitte i for å reise dit, da det kun er én dør som åpnes for avstigning. Det samme gjelder for øvrig i den pittoreske landsbyen Conwy på den samme togstrekningen.

Erik Drilen (besøkte Llanfairpwll i Wales den 15. oktober 2025)

På Visit Swedens hjemmesider kan man lese at Dalarna er det svenskeste av Sverige. Det er hjemmet til det meste av det typiske svenske du kan tenke deg, alt fra rødmalte «stugor», den tradisjonelle midtsommernattsfeiringen, Sveriges nasjonalsymbol Dalahesten, og ikke minst idylliske grønnkledde landskap og glitrende innsjøer slik vi kjenner Sverige fra svensk bonderomantikk på sitt beste gjennom kunst og kultur.

Kjente svenske kunstnere som Carl Larsson og Anders Zorn var begge fra Dalarna. Forfatteren og vinner av Nobels litteraturpris Selma Lagerlöf bodde og skrev flere av sine mest kjente bøker i Falun i Dalarna.

Idre og Nipfjället

Jeg startet fra Trøndelag tidlig på morgenen på vei til Dalarna, via Funäsdalen og Tännäs i Härjedalen og fjellet over til Idre i Älvdalens kommune. Første stopp ble Trollvägen opp til Nipfjället, et veldig populært utfartssted i Idre. Parkeringsplassen på toppen var helt full, av mennesker på fjelltur, og bilene stod parkert langsmed veien oppover. Turstiene på toppen er enkle og passer for hele familien. Når du nærmer deg toppen er Nipgubben, som overvåker fjellet, et populært fotostopp.

På veien ned igjen gjorde jeg et stopp ved anlegget på Idre Fjäll for å proviantere for dagen, før jeg fortsette videre til Särna.

Särna

Särna er først og fremst kjent for sitt fiske og friluftsliv, fjellvandring og naturopplevelser på sommeren i Fulufjällets nasjonalpark og Vedungsfjällen naturreservat. Om vinteren kan du gå på ski, være med på hundespannstur eller guidet snøscootertur. En av naturseverdighetene er Njupeskär vattenfall, en foss på 93 m og en av Sveriges høyeste.

Den på gjennomfart og ønsker å gjøre et stopp er gammelgården med Särna gamle kirke verdt et besøk. Gammelkirken er en svensk stavkirke fra 1684. Den nåværende altertavlen, som forestiller Kristi himmelfalt, er fra 1775. En eldre altertavle, fra 1689, henger på sørveggen. Prekestolen er fra 1728. I dag er kirken museum som holder åpent i sommerhalvåret, men brukes til vielser, dåp eller gudstjenester ved spesielle anledninger. Gammelgården er en historisk gård som dateres tilbake til 1760.

Älvdalen

Veien videre fortsetter til tettstedet Älvdalen. Her blir du møtt av et skilt som ønsker deg «Welkumin að Övdalim!» Her snakker de et språk som ligger tettere opp til norrønt og islandsk enn til svensk, og som svensker selv ikke forstår. Det skrev jeg om i mitt forrige innlegg, og du kan lese mer om det her.

Den første severdigheten du kommer til i Älvdalen er Rots Skans og Elfdalens Henbygdsforening, opprinnelig et befestningsanlegg fra 1677, for å beskytte Sverige mot Norge under Karl XI’s regjeringstid, nå et bygde- og friluftsmuseum med rundt 25 bygninger fra sen middelalder til tidlig 1900-tall. I informasjonen og kaféen har du også rikelig anledning til å kjøpe bøker på det elvdalske språket.

Neste severdighet i Älvdalen er et noe unikt museum, som så absolutt er verdt et besøk. Eller, det er to museer i ett: Porfyr- og Hagströmmuseet.

For omtrent 1,7 milliarder år siden ble Älvdalsporfyren dannet i forbindelse med enorme vulkanutbrudd. Det var aske med temperaturer opptil 900°C som ble kastet opp fra jordens indre. Asken ble pakket sammen og dannet høye fjellkjeder. Sol, vind, vann og istider har slitt ned fjellene og spredt porfyren. I dag er de høyeste porfyrfjellene knapt 600 meter høye.

Porfyren består av kvarts som er farget av ulike metaller og mineraler i fargeskalaer mellom rødt og svart. I den tette bergmassen finnes korn av feltspat og kvarts. Pimpstein og usmeltet stein har blitt presset sammen og dannet strømningsstrukturer. Fargene, mønstrene og hardheten har gjort at porfyren har vært og fortsatt er omgitt av myter fra de gamle kulturene rundt Middelhavet og frem til i dag.

Porfyren fra Dalarna er ganske unik. Ikke mange steder i verden har den blitt produsert som i Älvdalen. Hvis du kommer over gjenstander laget av porfyr andre steder i Europa, er sjansen stor for at den har kommet fra Älvdalen.  Man kjenner til gjenstander laget av porfyr fra 3000 år tilbake i tid. I Sverige har forekomstene vært kjent siden slutten av 1600-tallet, og siden begynnelsen av 1700-tallet i Älvdalen, kjent som Älvdalsporfyr. I 1788 ble Älvdalens Porfyrverk grunnlagt, og en fantastisk og unik kunstindustri tok form. For å vite mer om Dalarnas diamant, som den kalles, kan du besøke Porfyrmuseet i Älvdalen, ett av få museer i verden som fokuserer på gruvedrift og bearbeiding av denne bergarten.

I det samme museet finner du også Hagströmmuseet, også et unikt museum. I mer enn et halvt århundre forsynte Hagström-selskapet i Älvdalen Sverige og verden med trekkspill, elektriske gitarer og forsterkere. Fra en enkeltmannsbedrift i «Snus-Gustav»-butikken i Älvdalen til et globalt selskap med over 400 ansatte i både fabrikker og butikker, finnes spor etter en av Sveriges største gründere.

På museet kan du se et utvalg Hagström-instrumenter og lære om selskapets historie. Bygningen som huser museet var en gang en del av Hagströms fabrikkbygninger i sentrale Älvdalen. Tallene fra Hagström-tiden er imponerende: 700 000 produserte trekkspill, 130 000 elektriske gitarer og elektriske basser, tusenvis av høyttalere og forsterkere og 70 000 svensker utdannet ved Hagström musikkskole. Artister som Elvis Presley, Frank Zappa, Roxy Music og ABBA spilte på instrumenter som ble tilvirket i Älvdalen. En av verdens største samlinger av Hagström-gitarer finnes i Älvdalen i dag.

På midten av 1400-tallet nevnes et kapell i Älvdalen. Beliggenheten og utformingen er ikke kjent, men man antar at en middelalderkirkebygning lå der den nåværende Älvdalen kirke står. I 1585 ble Älvdalens første steinkirke ferdigstilt, som delvis er en del av dagens kirkebygning. Hundre år senere var kirken ikke lenger stor nok, så den ble utvidet mot sør. I 1783, da ytterligere hundre år hadde gått, ble kirken utvidet mot øst.

Det nåværende kirketårnet ble bygget i 1816–1817 ved siden av kirkens vestgavl. Under en større ombygging i 1903–1905 fikk tårnet sitt nåværende spir med lanterne. Kirken er en lokal severdighet med en unik arkitektur som trolig ikke har endret seg mye siden 1500-tallet, og som derfor gir den en viss historisk og kulturell verdi.

Sälen og Vasaloppet

Dalarna er for skisporten i Sverige hva Trøndelag er for Norge. Mens Trøndelag har Oddvar Brå, Petter Northug, Johannes Høsflot Klæbo og Marit Bjørgen, har Dalarna bl.a. Sixten Jernberg, Gunde Svan og Maja Dahlquist.

Vasaloppet er noe de fleste nordmenn har hørt om. Det er et av verdens mest kjente turrenn i langrenn, og starter i Sälen der løperne går 90 km til Mora. Etter sigende flyktet kong Gustav Vasa fra danske Christian II, som da var konge over Kalmarunionen, og hans soldater vinteren 1520-1521 fra Mora til Sälen. På ski selvsagt. Den legendariske svenskekongen Gustav Vasa hadde forsøkt å samle folket i Mora til et opprør mot danskekongen. Han lyktes ikke umiddelbart, og flyktet videre vestover mot Norge. I Sälen fikk han derimot beskjed om at folket i Mora allikevel ville gjøre opprør mot danskekongen, og ønsket Gustav Vasa til å lede dem.

I 1922 lanserte Anders Pers fra Mora idéen om et turrenn fra Sälen til Mora, i Gustav Vasas skispor. Det første rennet gikk samme året, og har vært en årlig begivenhet siden. Flere nordmenn har også vunnet rennet. Sälen er for øvrig kjent som Sveriges største skianlegg.

Mora

Neste stopp på turen gjennom Dalarna blir da naturlig nok Mora, med målområdet og Vasaloppets Hus, som ligger rett ved.

Mora er også kjent for kunstneren Anders Zorn, som levde fra 1860-1920. I Zornmuseet kan du få en guidet visning som forteller om livet hans, og du kan se noen av de mest kjente kunstverkene han laget. Anders Zorn var en ettertraktet portrettmaler, men spesielt kjent var han for sine badende kvinner og landskapsmalerier.

Zorngården, der Anders Zorn bodde, ligger rett ved siden av museet, og du kan også få guidet omvisning der. Zorn tegnet selv huset, og gården er også kjent for den vakre hagen. Det finnes også en tursti, kjent som Zornvandringen, 3,5 km gjennom sentrale deler av Mora, der du kan se stedene Anders Zorn malte, og lese de ni informasjonstavlene langs stien som forteller om hans liv og bidrag til regionen.

Nusnäs

Bare noen kilometer sør for Mora, ligger Nusnäs. Her har Dalarnas, og sannsynligvis Sveriges mest kjente symbol, dalahesten, blitt laget for hånd i snart hundre år. Du kan være med på en guidet tur i Nils Olssons Hemslöjd, fabrikken som har eksistert siden 1928, og se hvordan de blir til, fra et trestykke til ferdigmalt hest. Du kan også male din egen hest. Selvsagt kan du også kjøpe ferdige produkter i butikken.

Rättvik

Fortsetter du snaue tre mil sør for Nusnäs kommer du til Rättvik. En av severdighetene her er Gammelgården. Bygdemuseet består av et tredvetalls bygninger fra området og ulike tidsperioder. Byggene er satt sammen som i en tidsriktig historisk bondegård. Det eldste huset er Prästhärbret, et stabbur fra Skallberget (ca 1588). I museet finns 3500 gjenstander fra helt tilbake til 1200-tallet. På sommeren, når kafeen er åpen, er bygningene åpne, og du kan se hvordan folket levde før i tiden.

En annen severdighet i Rättvik er Långbryggan, en 628 m lang brygge ut i innsjøen Siljan. Den ble bygd i 1895 for å kunne ta imot båter med turister, og har etter hvert blitt en severdighet alle turister må få med seg. Årsaken til at brygga er så lang er at sjøsiden av Rättvik er så langgrunn at båter ikke kunne legge til.

Classic Car Week, Sveriges største treff for bilnostalgikere, finner sted hvert år i Rättvik. I Dalhalla, Europas mest spektakulære utendørsarena i det gamle kalksteinsbruddet i skogen rett utenfor tettstedet, holdes konserter i alle musikkstiler, både med svenske og internasjonale artister.

Falun – en historisk perle på UNESCOs verdensarvliste

Neste stopp på ferden er Falun, også et sted som vi nordmenn først og fremst forbinder med skisporten. Men i kommunen, som også er Dalarnas administrative sentrum, bor det rundt 60.000 mennesker, og byen har så mye mer å by på. Jeg kunne ha skrevet et eget innlegg om Falun.

Ett av Dalarnas viktigste severdigheter er den gamle Falugruven, som står på UNESCOs verdensarvliste, og som gjorde byen til en svensk supermakt på 1600-tallet. Gruven var i sin tid Europas største kobbergruve.

Det historiske trebyen og boligområdet Elsborg rett ved gruven er også en del av verdensarven. Her bodde gruvearbeiderne. Husene, som er malt i en karakteristisk rødfarge laget av pigmenter fra gruven, og som har gitt fargen navnet falurødt. En vandretur gjennom Elsborg er absolutt verdt å bruke en del av tiden din på i Falun.

Elsborg og gruven besøker du lettest til fots. De ligger kun en ti minutters spasertur fra sentrum av Falun. Skilt med historie er satt opp rundt omkring. Du kan også besøke det interaktive gruvemuseet og besøkssenteret. Om du ønsker fullt utbytte av gruvebyen, kan du melde deg på en guidet tur inn i gruvegangene 67 m under bakken, til store haller og forbi dype sjakter.

Er du interessert i revyteater, bør du få med deg barndomshjemmet til den legendariske revykongen og sangeren Ernst Rolf. Han har også vært med i et par svenske filmer, og har også opptrådt på revyscener i Norge. Midt i Elsborg ligger huset der Ernst Rolf ble født i 1891 og trådte sine barnesko. I dag er det kafé og utstilling om Ernst Rolf i det gamle huset som ligger på Styraregatan 28. Enkel servering med mulighet for å sitte ute på den koselige gårdsplassen.

Store Kopparbergs kirke skal ha blitt bygget på 1300- og 1400-tallet, og er med det, så langt man har funnet ut, Faluns eldste bygning. Den var gruvearbeidernes kirke.

Kong Gustav Vasa, som jeg nevnte lenger opp på siden, er også sterkt assosiert med Falun. Slaget ved Falun i februar 1521 var det første slaget i den svenske frigjøringskrigen mot Kalmarunionen og den dansk-norske kongen Christian II, og Gustav Vasa måtte ifølge historien flykte gjennom en latrine for å unngå å bli tatt til fange av danskene.

Så må man selvsagt ikke glemme skianlegget. Falun arrangerer årlig Svenska Skidspelen, som inngår i verdenscupen på ski, og hele fire ganger har Ski-VM blitt arrangert her, i 1954, 1974, 1993 og 2015. Du kan besøke skimuseet og skianlegget på Lugnet, som for øvrig er et fredet område, året rundt. Fra bunnen av hoppbakkene kan man ta bergbanen opp til toppen.

Sundborn

Den lille landsbyen Sundborn ligger i Falu kommune, rundt 14 km øst for Falun. Kjent for sine mange idylliske gruvegårder fra 1700- og 1800-tallet, samt en trekirke fra 1750. Den største severdigheten i denne landsbyen er allikevel gården Lilla Hyttnäs, bedre kjent som Carl Larssongården. Carl Larsson var en av Sveriges mest elskede kunstnere, kjent for sine folkekjære akvareller, men spesielt hans monumentale arbeid, fresker i skoler, museer og andre offentlige bygg, ble hans mest betydningsfulle verk. Han var aktiv maler på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Larssons kunstneriske høydepunkt var «Midvinterblot» som pryder veggen i trappeoppgangen i Stockholms Nasjonalmuseum. Hjemmet til Carl Larsson og hans kunstnerkone Karin er i dag museum, der du kan få guidet omvisning. Det anbefales å kjøpe billett på forhånd, da det ofte er utsolgt.

Carl von Linnés bryllupsstue på Svedens gård

Carl von Linné er Sveriges mest berømte naturforsker. Han la grunnlaget for nomenklatur og moderne systematikk innen biologi, det vil si hvordan vi klassifiserer dyr og planter i dag. Han var utdannet lege, botaniker, geolog og zoolog, og studerte ved Uppsala universitet og i Haderwijk i Nederland. Han ble senere slått til ridder for sine prestasjoner som vitenskapsmann, og blir ofte kalt den moderne taksonomiens far. Linné var også avbildet på de gamle hundrekronersedlene i Sverige.

Linnés bryllupshytte ligger i Sveden mellom Falun og Sundborn. Det var her Linné giftet seg med Sara Elisabeth Morarea i 1739. Sara Lisa var oppvokst på gården, en gruvegård eid av hennes far, Johan Moraeus, som jobbet som lege ved Falu Gruve, og mor Elisabeth Hansdotter. Bryllupshytten inneholder autentiske veggmalerier fra 1700-tallet. Den historiske hagen er også verdt et besøk, og byr på vakre blomster, medisinplanter og matplanter. Gården er nevnt i skriftlige kilder allerede fra 1500-tallet, og bryllupshytta er en del av Falun verdensarvsted.

Ornäs

Sør for Falun ligger Sveriges mest berømte tømmerbygning, som ble bygget av en velstående gruvearbeider, Stig Hansson, tidlig på 1500-tallet og kan skryte av verdens eldste bevarte utstilling, der den mest berømte besøkende var Gustav Eriksson Vasa.

Ornässtugan ligger vakkert til på sin opprinnelige plassering på et nes i Runnsjøen mellom Falun og Borlänge. Underetasjen fungerte som lagerrom og overetasjen som gjestehus. Loftet har mange spennende spor av folketro.

Den mest berømte er altså gjesten Gustav Vasa, som besøkte Ornässtugan i 1520. Han var da på flukt fra den danske unionskongen Christian II. Besøket endte med at Gustav ble tvunget til å rømme gjennom toalettet på Ornässtugan med hjelp fra vertinnen Barbro Stigsdotter, datter av Stig Hansson. Gustav ville starte et opprør med hjelp fra dalmennene, og den unge Gustavs eventyr og veien til den svenske tronen er historier som har blitt fortalt i Ornässtugan i 500 år.

Museet åpnet i 1758, og utstillingen er fortsatt den samme som da den åpnet, noe som gjør den til verdens eldste bevarte utstilling i sin opprinnelige bygning.

Stora Tuna utenfor Borlänge

Dalarna hadde en internasjonal kjent artist til, foruten Ernst Rolf, som jeg allerede har nevnt ovenfor. Jeg hadde en gammel turistbrosjyre til å veilede meg på turen gjennom Dalarna. I den stod det at i Borlänge ligger Jussi Björling Museum. Da jeg kom til Borlänge, fant jeg ut at det museet ble nedlagt i 2021. Utstillingen er tatt vare på av familien, og man håper å kunne åpne en ny utstilling eller et nytt museum i Stockholm etter hvert. Borlänge er visstnok for liten by med sine snaue 42.000 innbyggere.

Turen innom Borlänge var ikke helt bortkastet allikevel, for Jussi Björlings grav ligger ved Stora Tuna kirke, rett sør for sentrum av Borlänge.

Jussi Björling ble regnet som en av verdens største tenorsangere, og var en folkehelt hjemme i Sverige. Enkelte mener også at han var verdens beste operasanger på 1900-tallet. For mange blir det fortsatt ikke jul før Björling har sunget jula inn med «O helga natt», selv mer enn 60 år etter hans død.

Hedemora

Den eneste byen i Dalarna som kan kalle seg en middelalderby er Hedemora, som fikk privilegiet til å kalle seg by allerede i 1446. Selvsagt er byen da også Dalarnas eldste by. Historien til Hedemora er hovedsakelig knyttet til handel og markedene som ble holdt i byen. Det mest berømte var Pålsmässo-markedet, som eksisterte helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Selv om byen er Dalarnas eldste, så er det ikke mye igjen av den originale byen, dessverre. To omfattende bybranner, i 1754 og i 1849, utslettet store deler av sentrum. Av middelalderbyen gjenstår i dag bare kirken, som ble bygd på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. De aller fleste nåværende bygningene ble bygd etter 1849.

De eldste delene av sentrum er mest synlig rundt Stora Torget, ofte betegnet som «Sveriges vakreste brosteinsplass», med det vakre rådhuset fra 1700-tallet, byhotellet og det gamle apoteket, som i dag huser Café Wahlman. Teaterladan, som er Sveriges eldste, er også et bygg av kulturell interesse.

I kvartalene sør for Stora Torget mot kirken finnes eksempler på gamle næringsbygg med butikker mot gaten. I tillegg til middelalderens sentrum er Hedemoras sentrale gate, Åsgatan, preget av leilighetsbygg fra 1950-tallet med butikker i første etasje. Jo lenger ut fra sentrum man beveger seg, desto mer moderne blir bygningene.

I kvartalene sør for Stora Torget mot kirken finnes det flere eksempler på gamle, omringede næringsbygg med butikker mot gaten. I tillegg til middelalderens sentrum er Hedemoras sentrale gate, Åsgatan, preget av leilighetsbygg fra 1950-tallet med butikker i første etasje, og jo lenger ut fra sentrum man ser, desto mer moderne blir bygningene.

Av de mer kuriøse innslagene i byen er byens motorsykkelmuseum, Hedemora MC-museum, en samling av gamle motorsykler i en privat garasje i et boligkvartal.

Avesta

De fleste små dalahestsuvenirene i tre du finner overalt i Dalarna er bare noen centimeter store og veier noen få hundre gram. Verdens største dalahest finner du ved innkjørselen til den lille byen Avesta. Den er 13 m høy, 12,8 m lang og veier hele 66,7 tonn. Den er det første møte med Dalarna for svensker og turister som kommer sørfra.

Her er det bensinstasjon, restauranter og kjøpesenter. Jeg må nevne at her fikk jeg også, noe overraskende, den billigste bensinen på hele turen min gjennom Dalarna. For i tillegg til at verdens største dalahest får turistene til å stoppe, ligger den også akkurat der hvor de trafikkerte riksveiene 70 og 68 møtes. Drøye 15 kr for literen, midt i feriesesongen.

Stockholm har Gamla Stan, Avesta har Gamla Byn. Dette er den eldste delen av Avesta, og ligger i gangavstand fra det mer moderne sentrum og det gamle jernverket. Selv om folk fortsatt bor her, føles området som et friluftsmuseum. Du vil komme over historiske bygninger, hvorav noen dateres helt tilbake til 1630-tallet.

Det gamle Kopparverket var i sin tid ett av de største i Europa, og produserte de fleste svenske koppermyntene mellom år 1644 og 1831. Her ligger i dag Avesta Myntmuseum med bl.a. verdens største koppermynt. I selve den gamle fabrikken ligger i dag Verket Avesta Art, der samtidskunst møter industrimiljø. Også internasjonale kunstutstillinger.

Avesta kirke fra 1600-tallet ligger også ved Gamla Byn og Kopparverket.

Ellers i Avesta kan du besøke Avesta Visentpark, der du kan se den utryddingstruede europeiske bisonen. Parken har rundt 30 bison.

Erik Drilen (kjørte gjennom Dalarna 12.-13. juli 2025)

«Welkumin að Övdalim!» står det på skiltet som møter deg når du kjører inn i Älvdalen i Dalarna, Sverige.

Her i Norge er vi vant med at de fleste forstår oss når vi snakker dialekt. Vi forstår også stort sett svensk. Men i Älvdalen snakker de et språk som selv svensker flest ikke forstår. Älvdalska, älvdalsmål, eller övdalsk som de sier i Älvdalen, har flere likheter med norrønt og islandsk enn det har med svensk. Språkforskere sier til og med at elvdalsk ligger nærmere oldsvensk, eller gammelsvensk, enn det den moderne rikssvensken gjør.

Elvdalsk er et avansert språk, med en helt annen grammatikk og bruk av preposisjoner enn det dagens svenske språk gjør. Faktisk er grammatikken nesten identisk med tysk, men det er noe vi kjenner igjen fra islandsk og færøysk, men også i jemtlandsk i Jämtland og faktisk også i noen norske dialekter, som f.eks. i Holtålen i Trøndelag, der bl.a. preposisjoner styrer akkusativ og dativ.

F.eks. heter Älvdalen Övdaln lokalt, men preposisjonen að (til) styrer dativ, og derfor blir det velkommen til Övdalim, eller «Ig byddjer i Övdalim» (Jeg bor i Älvdalen). Derimot sier de «Ig far upi Övdaln» (Jeg drar til Älvdalen), da upi (opp til) styrer akkusativ.

Til tross for at Europarådet har bestemt at elvdalsk er et eget språk, og skal beskyttes på lik linje med minoritetsspråk som samisk, meänkieli (et finskættet språk i Tornedalen i Nord-Sverige) og romani, har ikke svenske myndigheter anerkjent elvdalsk som et minoritetsspråk i Sverige enda.

Muligens frykter myndighetene at jemtlandsk, som har mange likhetstrekk med den norske trønderdialekten, og gutamål, som snakkes på Gotland, kan kreve den samme anerkjennelsen. Flere andre dialekter i Sverige bruker også fortsatt ord som ikke lenger er i bruk i rikssvensk.

Utvilsomt har elvdalsk de sterkeste kortene, da språket generelt er uforståelig for de fleste svenskene. Det er ikke de andre dialektene.

Som skriftspråk har elvdalsk eksistert i over tusen år. Faktisk ble det skrevet med runer helt fram til begynnelsen av 1900-tallet i Älvdalen. De elvdalske runene har derimot tilpasset seg språket opp gjennom århundrene, og skiller seg litt fra norrøne runer, som ikke har vært i bruk siden 1400-tallet.

Det som i hovedsak skiller elvdalsk fra rikssvensk er som allerede nevnt, grammatikken, men også ordbøyning, struktur og ordforråd. I tillegg uttalen. Elvdalsk bruker lyder som ikke lenger er i bruk i rikssvensk, som fornnordiske nasale vokaler, diftonger og konsonanter som w og ð.

Det har ikke alltid vært enkelt å bevare språket i Älvdalen. For bare hundre år siden var det forbudt å snakke elvdalsk i skolen. Barna måtte snakke rikssvensk, ellers ble det straff. Siden 1980-tallet har foreningen Ulum Dalska (La oss snakke elvdalsk) kjempet for å bevare språket, og gi det høyere status hos befolkningen, samt undervisning i språket på skolen.

I Sverige har ikke barn som snakker elvdalsk rett på undervisning på dette språket, til tross for at det er en rett for minoritetsspråk iflg svensk lovgivning. Dette fordi svenske myndigheter fortsatt ser på elvdalsk som en svensk dialekt.

Det er i dag rundt 3000 mennesker som snakker elvdalsk, og det gis ut et betydelig antall bøker på språket, i hovedsak barnebøker. Disse kan kjøpes bl.a. på Rots Skans, Elfdalens Hembygdsförening, eller på Porfyr- og Hagströmmuseet. Selvsagt også gjennom Ulum Dalskas hjemmeside.

I dag i butikkene står gjerne plakatene med elvdalsk øverst, og med mindre skrift på svensk under. Men elvdalske stedsnavn på skiltene langs veiene har ikke fått gjennomslag, da folk flest i Sverige ikke kjenner de elvdalske stedsnavnene, og kan dermed skape forvirring i trafikken. Men på Älvdalsskolen står det Övdalsskauln under det svenske navnet på veggen.

Sånn for ordens skyld, hvis du hører noen si «Ig tytjer um dig», betyr det at de liker deg.

Erik Drilen (besøkte Älvdalen 12. juli 2025)

Det er kanskje ikke den første destinasjonen du tenker på når du skal på road trip. Berg kommune i Jämtland, Sverige, ligger bak fjellene Sylan i Norge, inneklemt mellom de svenske kommunene Åre og Härjedalen. Men det er en tur som er verdt å ta, og én ting er sikkert: Du er garantert å se reinsdyr.

Du har kanskje ikke hørt om Berg kommune? Åre kjenner de fleste, Härjedalen likeså, men Berg har ikke hatt den samme klangen, og byene i kommunen, som Svenstadvik, som er administrasjonssenteret i kommunen. Eller by, det er strengt tatt å overdrive. På svensk er det en by, siden ordet på svensk betyr tettsted. Svenstadvik har drøyt tusen innbyggere.

Andre tettsteder, som Åsarna, Klövsjö, Hackås eller Ljungdalen får vel heller ikke de fleste til å løfte på øyenbrynene. Alle disse stedene har bare noen få hundre innbyggere. Faktisk bor det ikke mer enn rundt 7.500 mennesker i hele kommunen.

Det kan kanskje også høres rart ut at et lite fjell på bare 548 m.o.h. har gitt navn, ikke bare til en liten bygd, men også hele kommunen. Det har Hoverberget gjort, gitt navn til det lille tettstedet Berg ved foten av fjellet. Allikevel ruver fjellet i landskapet rundt den sørlige delen av Storsjön. I den andre enden av sjøen ligger Östersund, som alle kjenner. Men altså, Jämtlands hovedstad ligger ikke i Berg kommune.

Hva er det som gjør kommunen så spesiell?

Vi kan starte med allerede nevnte Hoverberggrottan, som regnes som Skandinavias dypeste kløftgrotte. Du kjøper billett til grotten på Hoverbergs Camping, deretter følger du en sti på et par hundre meter opp i fjellsiden til du kommer til åpningen. Først kommer du inn i et lite rom der dagslyset bryter inn gjennom et hull i taket. Deretter går det en 12 meter bratt trapp ned i hulen. Nede i bunnen utvides gangen til et stort rom med 20-30 m opp til taket. Rommet er opplyst med lys i forskjellige farger som fremhever fjellveggene og formasjonene.

Helt nederst i grotten skal det være en smal åpning, der huleforskere har trengt seg ytterligere ti meter inn, for deretter firt seg 20 meter ned, til enda en gang, som igjen fører til nok et hulerom, hele 30 m bredt. I følge huleforskerne skal hele Hoverbergsgrotten være målt til 170 m lang og 87 m dyp.

Tar du også turen opp til toppen av Hoverberget, kan du slappe av med kaffe og vafler i Toppstugan, mens du nyter den storslåtte utsikten over Storsjön og de omliggende områdene. Ved foten av Hoverberget ligger Bergs hembygdsgård, eller folkemuseum på norsk, med bl.a. Sveriges eldste bevarte våpensmed, Bingstasmedjan.

Etter å ha besøkt Hoverberget kan du ta turen opp til Persåsen og videre til Fäbodvägen. Når du allikevel kjører forbi kan det være en idé å stoppe ved Wikners i Persåsen. Wikners er et familiedrevet hotell og restaurant. Rommene på hotellet er innredet i klassiske svenske treslag. Sammen med hotellet ligger også Wikners kunsthåndverksbutikk, og er verdt et besøk for de som er interessert i trekunst.

Fäbodvägen, eller Setervegen som det heter på norsk, tar deg til fjells. Her kjører du på grusvei, men du kan oppleve et førtitalls setrer. Og reinsdyr. Flere av setrene ligger rett ved veien, andre kan du besøke ved å følge stier, på alt fra 0,5 til 5 km.

Det er nå du begynner å få fornemmelsen av at du befinner deg i Jämtland. Mens kartene og de offentlige skiltene viser vei til Svedjebodarna, Fittjebodarna, Långbodarna og Galåbodarna, står det Svedjebuan, Fittjebuan, Långbuan og Galåbuan på treskiltene ved hver seter. Nesten som hjemme i Trøndelag.

Nær Galåbodarna kan man også ta en avstikker til Arådalen, der man kan vandre i Oviksfjällen. Eller kanskje spise et samisk festmåltid på restauranten Hävvi i Glen?

Tilbake på asfaltvei tar du nå veien mot Ljungdalen. Her finnes det turistinformasjon, pensjonat og hytteutleie. Herfra kan man også legge ut på fjellvandringer. Turridning er også en mulighet. Om man kjører videre opp til Kläppen, kan man f.eks. gå 12 km til Helags Fjällstation, betjent hytte med 82 sengeplasser. Da er du ved foten av Helagsfjället, som ruver 1.797 m.o.h., og er med det Sveriges høyeste fjelltopp sør for Polarsirkelen, og med Sveriges sørligste isbre. Turen fra hytta opp til fjelltoppen er ca 2 km. Det er også mulig å bestille pakke med fjellguide og helpensjon på hytta.

Etter Ljungdalen kan du kjøre oppover til Flatruet, på Sveriges høyestbeliggende offentlige vei. På det høyeste ligger veien 975 m.o.h. Her oppe er det helt flatt, minimalt med trær, og god utsikt i alle retninger til Sylan, Helags og de andre fjelltoppene i Ljungdalsfjellene. Her er du også garantert å få se flokker av reinsdyr, helt langs med veien.

På veien ned mot Funäsdalen i Härjedalen, kan det være interessant med en avstikker til de 4000 år gamle hellemalingene på Flatruet også. Ved Mittådalens sameby svinger du av mot Messlingen, rundt 13 km. Veien er merket et stykke på vei, men det står ikke noe skilt ved bomveien som leder opp til parkeringsplassen. Fra parkeringsplassen skal det være 2 km å gå på en sti, men merk at bommen ved hovedveien ikke åpnes før i juli, etter den informasjonen jeg har fått. Om du må gå fra bommen på hovedveien blir distansen fort det dobbelte. Hellemalingene, eller hällmålningarna på Flatruet kan du også finne på Google maps.

Erik Drilen (kjørte strekningen 13. juni 2025)

De fleste godt voksne kjenner til TV-serien «Fawlty Towers», eller «Hotell i særklasse» som den var kjent som i Norge. Engelsk humor på sitt beste, med Monty Pythons John Cleese i hovedrollen som den alltid obsternasige hotelldirektøren Basil Fawlty, hans alltid fornuftige kone Sybil (i TV-serien spilt av Prunella Scales) og den spanske kelneren Manuel (Andrew Sachs) som med sine dårlige engelskkunnskaper alltid ender med misforståelser.

For tiden går det to show med disse karakterene i London. Det ene er John Cleese’s Fawlty Towers, en teateroppsetting på Apollo Theatre basert på TV-serien. Det andre er Faulty (med u, ikke w) Towers Dining Experience på President Hotel nær King’s Cross og British Museum.

Sistnevnte er den store snakkisen, der du sitter i hotellets restaurant, spiser en treretters middag der skuespillerne serverer gjestene mens de fører et interaktivt show der de kommuniserer med gjestene, som også deltar aktivt.

Selvfølgelig er det ikke de kjente og kjære skuespillerne fra TV-serien som spiller, serien er jo rundt 50 år gammel. Men skuespillerne på President Hotel står ikke noe tilbake for originalene. De ligner fysisk, mimikken og væremåten er der ned til minste detalj, og de høres ut som John Cleese & Co når de snakker. Selv de skarpe kommentarene sitter.

Latteren hos middagsgjestene sitter løst, og starter allerede i baren før showet. Det er ingen kleskode på restauranten, men om du kommer i t-skjorte, bli ikke overrasket om Basil kommer med en kommentar som «Har du ikke hørt om skjorte og slips?» før du blir henvist til bordet der du skal sitte.  

En dame på samme bord som meg, hadde bestilt vegetarmat, og Basil sier på sedvanlig vis «Tror du at du kan redde verden ved å ikke spise kjøtt?»

Om du har fulgt TV-serien, vil du kjenne igjen mange av situasjonene og kommentarene, men ikke bli overrasket over improvisasjoner tilpasset situasjonene og gjestenes svar og kommentarer.

Manuels misforståelser står allikevel sentralt. «Roll on the plate» (rundstykke på tallerkenen) blir gjerne at han legger tallerkenen på gulvet og ruller over den. «Wait on the tables» (server ved bordene) blir til at han klatrer opp på ett av bordene for å vente. «Can you please collect the glasses?», og Manuel begynner å plukke brillene av gjestene. «You’re fired!» (du har sparken) blir forstått som «Fire!» (brann) og han løper og henter brannslukningsapparatet. Engelsk humor i særklasse.

Bli heller ikke overrasket om Basil ber deg om å ta albuene ned fra bordet, eller hvis du ikke spiser all suppen, at Manuel begynner å fø deg slik voksne mater små barn. Men mye av showets suksess er at middagsgjestene er med på alt. Om du er redd for at det skal skje et uhell, at de kan komme til å søle mat på deg, eller noe, kan du bare føle deg trygg. Skuespillerne er respektfulle, innøvde, og ingen forhastede bevegelser. Det sies at skuespillerne, i løpet av de 13 årene showet har gått på Londons West End, aldri har forårsaket noe uhell.

Tittelen på showet spiller litt på TV-serien og skiltet utenfor hotellet som var endret i hver eneste episode, fra bokstaver som har falt av, som Faw ty Tower, til nærmest anagrammer, som Farty Towels, Watery Fowls, Flowery Twats og Fatty Owls. Faulty Towers ble dog ikke benyttet i serien.

Maten fortjener også skryt. Forrett er stekt flaskegresskarsuppe (butternut squash soup). Hovedrett er stekt kyllingbryst eller kyllinglår med sitron og oregano, servert med ovnsstekte rosmarinpoteter og rotgrønnsaker og saus. Her er det mulig å få et vegetarisk alternativ. Til dessert kan du få hvit sjokolade- og bringebærostekake med blåbærcoulis.

Erik Drilen (overvar Faulty Towers Dining Experience i London 18. mai 2025)

Middelhavets perle, eller til og med juvelen i kronen, kalles denne lille byen på nordsiden av Kypros. Den sies å være mer enn 3000 år gammel, da gresk mytologi sier at den ble grunnlagt av akhaierne Kefeus og Praxandrus fra Peloponnes etter Trojakrigen (rundt år 1300 før vår tidsregning). Byen fikk navnet Kyrenia, etter byen de kom fra i Akhaia i Hellas.

I dag ligger Kyrenia i den tyrkiske republikken Nord-Kypros, og som nesten alle byer Nord-Kypros har den to navn. Kyrenia er det greske navnet. Det tyrkiske er Girne. Historien om Nord-Kypros kan du lese i mine innlegg om Varosha og Famagusta.

Til tross for at Nord-Kypros har vært okkupert av Tyrkia i over 50 år, er det lite som minner om urolighetene og uenighetene mellom grekerne og tyrkerne gjennom alle disse årene, og som for så vidt fortsatt gjelder. Kan hende vil du bli overrasket over hvor laidback og gjestfrie menneskene i Nord-Kypros er. Du vil oppdage at det er betydelig færre turister enn i sør, og at man derfor sjelden vil oppleve kø. At prisene er lave, da Nord-Kypros bruker tyrkiske lire, har god mat, og et vakkert og frodig landskap med mange muligheter for fjellvandringer, er heller ingen ulempe for en vellykket ferie.

Tyrkiskkypriotene ønsker først og fremst å være kyprioter, og det er ingen problemer for beboerne i nord å reise til Republikken Kypros i sør eller motsatt. Å krysse grensen er heller ikke noe problem for norske turister. Du kan gå over grensen ved Ledra street i Nikosia, og følge Girne street til Kyreniaporten, hvor det går buss til Girne/Kyrenia. Eller du kan ta taxi. Avstanden er rundt 30 km, og kjører på ca en time, avhengig av trafikken. Eller du kan gjøre som meg, reise med Aller Travel som arrangerer turer til Nord-Kypros på våren og høsten.

Hva kan man finne på i Girne/Kyrenia? Først og fremst, reiser man på sommeren, er et hotell med strand eller basseng et must. Kypros på sommeren kan være veldig varmt. Våren og høsten er mer behagelig, men man kan oppleve varme dager da også. Kypros regnes som en av de solsikreste destinasjonene i Middelhavet, med godt over 300 soldager i året.

Kyrenia sies å være den vakreste byen i hele Nord-Kypros, kanskje til og med på hele Kypros. Bygningene med de nydelige blomstene som vokser langs de hvite husveggene og de vakre dørfasadene får de fleste til å stoppe opp og beundre de.

Som allerede nevnt er Kyrenia en gammel by, og historisk sett har bygningene rundt havnen vært venetianske hjem og johannesbrødlagre. Arkitekturen har blitt bevart av de lokale bedriftene som har etablert seg for å utnytte den økende turismen til det fulle. I dag er havnen full av restauranter og barer, samt seilbåter og yachter.

Hvorfor ikke bestille en hjemmelaget limonade av ferskpresset sitron, revet mynte og is? På en varm dag er det den perfekte drinken. Du får den i de fleste restaurantene, kafeene og barene på Kypros.

Besøk festningen i Kyrenia. Utgravinger antyder at festningen ble oppført så tidlig som 700 år før vår tidsregning. Den har elementer fra de romerske, bysantinske, venetianske og osmanske periodene, og har også blitt brukt av både de britiske og greskkypriotiske hærene til militære formål.

Festningen har fire hjørnetårn som du kan gå til topps i, en utstillingshall, et naturlig underjordisk reservoar, fangehull og en bysantinsk kirke, samt et museum om den neolittiske landsbyen Vrysi som ble oppdaget i nærheten av Kyrenia, og ikke minst et skipsvrakmuseum som viser restene av det som svære ett av verdens eldste skip og lasten som bl.a. bestod av 400 leirkrukker med vin og 9000 mandler, fortsatt med skall.

Og før du forlater festningen, sørg for å få med deg den fantastiske utsikten over havnen.

Det er flere interessante utfluktsmål fra Kyrenia. Bellapais er ett av de. Dette praktfulle klosteret ligger i åsene i den pittoreske landsbyen Bellapais, bare noen minutter fra Kyrenia med taxi, og passer perfekt for en formiddagsutflukt. Med sin fascinerende historie helt tilbake til 1200-tallet, ikke minst den bemerkelsesverdige arkitekturen og designet, samt den kulturelle betydningen det har hatt for intellektuelle og kunstnere i middelalderen, er klosteret et absolutt høydepunkt på ferien.

Legg inn lunsj på Kybele Restaurant, med den fantastiske utsikten over byen, eller bestill en ferskpresset limonade på familierestauranten Bellapais Sports Bar & Café. Om du ønsker å variere litt, har de limonade med nypresset granateplejuice også.

Høyt oppe i fjellene over Kyrenia ruver ruinene av slottet St. Hilarion, et av de best bevarte av alle korsfarerslottene. Herfra har du utsikt over hele byen og de omkringliggende områdene. På en klar dag kan du se helt til det tyrkiske fastlandet. Dette slottet, eller borgen, har inspirert både eventyrtegnere og filmprodusenter, er delvis bygget inn i fjellet og klatrer opp sammen med fjellveggen. Disneyfilmen Tornerose skal ha hentet sin inspirasjon herfra. Navnet St. Hilarion skal det ha fått etter en kypriotisk munk, Hilarion, som bodde her oppe.

Slottet er delt inn i tre hoveddeler. Nederst, innenfor yttermurene og tårnene, var det innkvartering av soldater og hester, og her var det våpenhus og hager. Den andre delen, når du følger stiene oppover fjellsiden, inneholdt det kongelige palasset, kjøkkenet, kirken og en stor sisterne. Ved inngangen til slottet i den øvre delen er det en Lusignan-port med en gårdsplass i midten. Panoramautsikten over Nord-Kypros fra dronningens vindu, et vindu utskåret i gotisk stil, i andre etasje av de kongelige leilighetene, er fantastisk og vel verdt klatringen. Det anbefales gode sko, da det er bratte trapper og ujevnt underlag på veien opp.

Den lille landsbyen Karmi, også kjent som Karaman på tyrkisk, ble forlatt av sine greskkypriotiske innbyggere under den tyrkiske invasjonen av Nord-Kypros i 1974, og endte opp nærmest som en spøkelsesby.  

Da Ministerrådet i Nord-Kypros bestemte seg for å redde denne naturskjønne landsbyen, som av mange regnes som den vakreste på hele Kypros, ble det lagt stor vekt på at landsbyens karakter skulle beholdes. Tradisjonelle konstruksjoner ble beholdt for ikke å ødelegge landsbyatmosfæren.

Severdigheter utenom de pittoreske husene, som ligger langs svingete gater opp gjennom fjellsiden nedenfor St. Hilarion, inkluderer Jomfru Marias kirke på det sentrale torget. Du kan også slappe av på en av de få pubene eller bistroene i landsbyen, og beundre sesongens flora og friske aura. Alle kattene i landsbyen er også blitt en severdighet.

Arkeologiske utgravinger i området ført flere kammergraver fra bronsealderen fram i lyset, inkludert blå keramiske perler og krukker fra den minoiske sivilisasjonen på Kreta, og beviser at Kypros allerede på den tiden hadde handelsforbindelser med omkringliggende land.

Du kommer deg lettest til Karmi med egen bil eller taxi.

Vandreturer i fjellene:

Svært mange turoperatører til Nord-Kypros arrangerer vandreturer. Masseturismen har ikke nådd den nordlige delen av øya, og strendene, landsbyene og naturen er i stor grad urørt. Ikke nedslitt som vi opplever det i mange andre deler av Europa og Verden. På Nord-Kypros kan du vandre på steder med mange tusen års historie, og besøke slott, kirker og klostre, uten å måtte gå i kø.

Buffavento er et slikt sted. Med en høyde på 940 m over havet, er slottet det høyeste og mest utilgjengelige av de tre slottene som dannet den beskyttende aksen i Kyrenia-fjellkjeden, også kjent som Fem-finger-fjellkjeden. Buffavento ligger mellom St. Hilarion i vest og Kantaraslottet i øst. Begge er synlige fra Buffavento, og ble brukt til å sende signaler mellom dem.

Man vet lite om slottets tidlige historie. I middelalderen var det kjent som Løvenes slott, da Rikard Løvehjerte tok det fra datteren til den bysantinske keiseren Isaak Komninos i 1191. Lusignanerne brukte det senere som fengsel og fyrtårn, som forbandt de to andre slottene. På 1300-tallet kom øya under kontroll av Republikken Venezia, og da mistet slottet sin betydning.

Slottet er delt inn i to seksjoner: der den nedre er et befestet forsvarsområde, og den øvre opptar et mindre område på den steinete toppen. Slottets naturlig bevoktede beliggenhet er bygget på en slik måte at det ikke var behov for andre festningsverk enn yttermurene, og har kun én inngang.

Fra parkeringsplassen og opp til slottet er det en bratt sti som går i sikksakk oppover fjellsiden, og innenfor muren er det trapper opp til toppen. Fra parkeringsplassen tar det rundt 20 minutter å gå opp.  Lukkede sko anbefales når du går de 600 trinnene opp til toppen. Terrenget er rikt på flora, og hvis du er heldig kan du høre ropene fra musvåker og ravner i flukt mens de sirkler rundt toppen.

Buffavento har forfalt mer enn de andre slottene, men de gjenværende tårnene og murene har en atmosfære som viser tidligere storhet, og den svimlende utsikten nedover over de skogkledde skråningene og helt til Kyrenia er helt unik.

Det nord-kypriotiske kjøkken:

Tyrkisk-kypriotisk mat er en skjult perle i den gastronomiske verden, og kan skryte av et rikt utvalg av smaker som stammer fra den unike geografiske beliggenheten i krysningspunktet mellom Europa, Asia og Afrika og den pulserende historien. Kjøkkenet er påvirket av så vel retter fra Tyrkia, som Middelhavet og Midtøsten. Tradisjonelle retter fokuserer hovedsakelig på ferske, lokale ingredienser og varierer med årstidene.

En rett man ikke kommer utenom i Nord-Kypros er meze, et fantastisk utvalg av småretter, alt fra livlige salater og kremete dipper til saftig sjømat og grillet kjøtt, tilfører hver meze-rett en smaksopplevelse til middagsbordet. Kjente meze-alternativer inkluderer hummus, en blanding av kikerter og tahini, taramasalata, et syrlig kaviarpålegg, og hellim, en tradisjonell grillet ost.

Meze er mer enn bare mat. Den er symbolet på tyrkiskkypriotisk gjestfrihet, og inviterer gjestene til å slappe av, delta i meningsfulle samtaler og nyte en rekke herlige smaker. Meze er ikke bare et forspill til hovedretten, men en gastronomisk reise i seg selv.

Av andre retter som du finner på Nord-Kypros er köfte, kjøttboller eller nærmest som grillede kjøttkaker. Prøv også kleftiko og döner kebab med ayran, en yoghurtdrikk, til.

Hotell:

Jeg bodde på Oscar Resort Hotel, et gammelt fornemt 4-stjerners hotell i engelsk stil. Bar og buffetrestaurant i hovedbygningen. På området er det egen strand og tre basseng. Egen tennisbane. I hotellet er det også spa og frisør. Hotellet er noe slitt, men skal pusses opp fra høsten 2025. Gåavstand til sentrum av Kyrenia ca. 1,5 km. Hotellet har egen transferbuss inn til sentrum.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)

Kjært barn har mange navn sies det. Og det gjelder også Nikosia, hovedstaden både i den sørlige og nordlige delen av Kypros. Under antikken var byen kjent som Ledra. Lefkos, sønn av den egyptiske kongen Ptolemaios, gjenoppbygde byen rundt år 300 før vår tidsregning, og byen fikk da navnet Lefkosia på gresk, eller Lefkoşa på tyrkisk, etter Lefkos. Dagens navn, Nicosia, er en europeisk forvrengning fra middelalderen av Lefkosia.

Nikosia sies å være den siste delte hovedstaden i verden. De av dere som har lest mine to foregående innlegg bør nå kjenne til historien om krigen mellom grekerne og tyrkerne på Kypros, som førte til delingen av øya i 1974.

Fortsatt i dag er den grønne linjen en demilitarisert grensesone, patruljert av FNs fredsbevarende styrker, og som deler både øya og hovedstaden i to separate deler. De to delene av Kypros er dog ikke lenger så utilgjengelig for hverandre som de en gang var.

Det finnes mange grensestasjoner på øya, og på de fleste kan du også krysse med bil. I gamlebyen av Nikosia, på den gamle historiske handlegaten Ledra street, krysser du grensen raskt og enkelt til fots. Men husk pass.

Om du allerede ferierer i Nord-Kypros, og kommer med buss fra f.eks. Girne, vil bussen normalt stoppe ved Kyreniaporten, ved det gamle porttårnet i bymuren, der man også finner turistinformasjonen.

Mens den sørlige delen av Nikosia er livlig, der du finner amerikanske kjeder som McDonald’s og Starbucks på annethvert gatehjørne, utstråler Lefkoşa i nord en mer avslappet, provinsiell sjarm. Mens den nyere og moderne bebyggelsen ligger utenfor bymurene, er det gamlebyen innenfor som fengsler besøkende med sin rike historie og severdigheter.

Gamlebyen i Nikosia er omkranset av de gamle bymurene, som har sett fremveksten og fallet til flere sivilisasjoner. Her er spor fra Lusignans korsriddere, og fra de venetianske, osmanske og britiske periodene i historien. De fleste historiske skattene i gamlebyen er godt bevart.

Selv om gamlebyen er et flott eksempel på en middelalderby, har den også sine spor etter krigen mellom sør og nord. Den grønne linjen deler gamlebyen i to, der selve grensesonen er et trist syn. Den sørlige delen av byen er den greske hovedstaden i Republikken Kypros, mens den nordlige delen er hovedstaden i den tyrkiske republikken Nord-Kypros. En rekke forlatte bygninger, som delvis befinner seg i sør, delvis i nord, og med kulehull i murene. En rekke barrikader med piggtråd, vakter og overvåkningssystemer.

Om du ønsker å se de historiske stedene på den tyrkiske siden av Nikosia, anbefales å følge The Blue Line, den blå linjen. Denne ruten på rundt 4,5 km tar deg med til de viktigste severdighetene. Turistkontoret ved Kyreniaporten kan gi deg all informasjon om den blå linjen.

Alternativt, om du ikke ønsker å gå denne runden, kan du følge Kyreniagaten, eller Girne street, som starter ved Kyreniaporten, og som leder deg rett ned til en av de mest populære severdighetene på den tyrkiske siden av Nikosia, Büyük Han, den gamle skysstasjonen. Her serveres det både tyrkiskkypriotisk mat og forfriskninger, i tillegg til salg av lokale håndverk og suvenirer. Hva med å forsøke den lokale lemonaden?

Rett utenfor vrimler det av butikker med klær og alt annet du kan tenke deg på shopping. Og enda flere serveringssteder. Markedshallen ligger også like i nærheten. Og Ledra Street grensepassering til Republikken Kypros ligger rett ved.

På veien fra Kyreniaporten til Büyük Han, passerer du også to andre av byens viktigste severdigheter, Mevlevî Tekke-museet og Selimiyemoskeen.

Mevlevî Tekke-museet med seks kupler ligger på venstre side, rett etter at du har passert Kyreniaporten. Bygningen, som ble bygget på 1600-tallet, var opprinnelig et kloster for dervisjene (som betyr de ydmyke), og som senere ble forbudt av Atatürk i 1925. Her kan du se det originale dansegulvet som ble brukt, samt en rekke kulturelle minner og ruiner som søyler og gravsteiner fra de romerske og osmanske periodene. På bestemte tider av året kan du også se de virvlende dervisjene opptre her.

Selimiyemoskeen i sentrum er en fantastisk bygning, opprinnelig bygd som en katedral ved navn St. Sofia på begynnelsen av 1200-tallet, og senere ferdigstilt av franske arkitekter som reiste med korstogene. Kirken ble plyndret på 1300-tallet både av genoveserne og mamelukkene, og senere skadet av jordskjelv. Osmanerne endret bygningen på slutten av 1500-tallet med minareter og omgjort til moské, som den fortsatt fungerer som i dag.

For øvrig bør også nevnes de sjarmerende Samanbahçehusene, i det nordvestre hjørnet av gamlebyen nær Kyreniaporten, og som ble bygget tidlig på 1900-tallet, og ga hjem til de trengende. Disse 72 identiske hvite husene i leirstein er et vitnesbyrd om Kypros’ rike kulturhistorie og tradisjonelle arkitektur. I hjertet av prosjektet ligger en kuppelformet fontene, en gang den viktigste vannkilden for beboerne, som bidrar til den historiske sjarmen.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)