Hovedstaden i Slovenia, Ljubljana, er ikke av de fremste reisedestinasjonene for oss nordmenn. Det er det ikke byen som er skyld i, men heller mangel på gode flyforbindelser fra Norge ned dit. For byen i seg selv er definitivt verdt et besøk.

Slovenia kalles ofte Balkans Sveits. Grunnen til det er at de to landene har veldig mye til felles. De er begge to veldig små land, de har alper, og begge landene er rike i sine regioner. Innflygningen til Ljubljana nordfra går over Østerrike og du flyr like over alpene før slettene og flyplassen åpenbarer seg.

Med sine 280.000 innbyggere er Ljubljana en liten hovedstad i europeisk målestokk. Byen regnes som trygg å ferdes i, og alle severdighetene i sentrum kan enkelt nås til fots.

Gamlebyen

Mellom fjellet med Ljubljana slott og elva Ljubljanica ligger gamlebyen sammenklemt. Udiskutabelt den mest populære attraksjonen i byen. Det meste er sentrert rundt Mestni trg med Robba-fontenen og rådhuset fra 1400-tallet. Gamlebyen er ikke stor, men det finnes massevis av kronglete brosteinsgater, skjulte kriker og kroker med fargerike og godt bevarte middelalderbygninger du kan oppdage. Og det beste av alt, det historiske sentrum av byen er helt bilfri.

Turistkontoret ligger her. Markedet finner du også her. Det er på Mestni trg, Stari trg og Gornji trg, samt på Cankarjevo Nabrezje langs med elven at du finner de beste kafeteriaene, restaurantene og butikkene. Og ikke minst barene. På sistnevnte gate er det mye liv på kveldene.

Sentralt på Mestni trg står den lett gjenkjennelige Robba-fontenen, ett av Ljubljanas mest kjente monumenter. Det ble skapt av den venetianskfødte billedhuggeren og arkitekten Francesco Robba på midten av 1700-tallet, inspirert av berømte romanske fontener. Robba bodde mesteparten av livet sitt i Ljubljana og regnes for å være byens største mester i barokk kunst i stein. Fontenen på Mestni trg er dog kun en kopi. Originalen, som også er kjent som The Fountain of Three Carniolan Rivers, står i Slovenias nasjonalgalleri, også i Ljubljana.

Rett ved fontenen befinner også byens rådhus seg, en flott bygning med venetianskinspirert fasade og et vakkert klokketårn. Opprinnelig, på 1400-tallet, var det et gotisk bygg, men det har gjennomgått mange forandringer opp gjennom århundrene. Du kan gå rundt i de offentlige områdene rett innenfor, eller se enda mer gjennom en arrangert omvisning.

I foajeen henger våpenskjold fra den originale bygningen, med dragen, symbolet på Ljubljana. Det er også en statue av Hercules med løve, som tidligere stod utendørs, men ble flyttet inn i rådhuset. Francesco Robbas Narcissusfontenen, en gresk skikkelse som speiler seg i vannet, befinner seg også her. En vakker gammel brønn befinner seg i sentrum av gårdsplassen i rådhuset.

St. Nicholas-katedralen ligger heller ikke mange skrittene unna Mestni trg. Opprinnelig var det en romansk basilika fra 1200-tallet som stod på stedet, men den ble brent ned av erobrere fra det osmanske riket. Dagens kirke i barokkstil ble bygget mellom 1701 og 1706, og kan skilte med flotte veggmalerier og annen kunst. Utvendig gjør den kanskje ikke like mye av seg, men det er verdt å få med seg de to detaljerte bronsedørene som forteller historien om 1250 år med slovensk kristendom. Tvillingtårnene og den grønne kuppelen er også godt synlig fra den andre siden av elven.

Ljubljana slott

Ljubljanski grad, eller Ljubljana slott, troner på fjellet rett overfor gamlebyen, har en storslått utsikt over byen, og på en klar dag også de slovenske alpene. Slottet er en av de mest populære turistattraksjonene i byen, og et must å besøke. Det har vært slott her de siste 900 årene, men de fleste bygningene og festningsverkene som står nå er stort sett fra 1400-tallet og senere. En av de eldste bygningene som fremdeles står er St. Georges kapell fra 1400-tallet.

Om du ønsker å lære om slottet og Slovenias historie er historieutstillingen verdt et besøk. Ellers kan du besøke dukketeatermuseet, kunstutstillinger eller gå opp i utsiktstårnet med den beste utsikten i hele Ljubljana. Slottet har også et fengsel og et videopresentasjonsrom som viser slottets historie i en 12 minutters virtuell framføring.

For øvrig har middelalderslottet to restauranter, en kaffebar, en vinbar og jazzklubb. Kulturelle begivenheter, familieunderholdning, dansekvelder og filmvisninger under åpen himmel på sommeren finner sted her.

Jeg gikk opp til toppen, en 15 minutters spasertur opp en bratt sti gjennom skogen. Om du synes dette er for krevende, kan du nær Dragebrua, på plassen Krekov trg, heller ta en taubane, som er et fullkomment alternativ. Jeg tok taubanen ned.

Drager og broer

Ljublana kalles gjerne Dragenes by, og det er ikke vanskelig å tenke seg til hvorfor når man går rundt i byen. Dragen er i byvåpenet, og du vil se den flere steder rundt omkring i byen, ikke minst på Dragebroen (Zmajski most) i sentrum av byen. På broen er det hele fire av dem, men den som flest turister tar bilde av er den som har slottet i bakgrunnen.

Så hva er bakgrunnen for Ljubljana og dragesymbolet?

Legenden forteller at en drage levde i sumpene rundt elven Ljubljanica. Jason fra Argonautene, han som lette etter det gyldne skinn, hadde slått leir i området på vei tilbake til Hellas.

Da dragen drepte en av Jasons soldater og blåste ild mot leiren, dro Jason ut for å finne hulen dens. Til slutt klarte han å overvinne og drepe dragen. Selv om Jason til slutt kom tilbake til Hellas, er han og hans menn kreditert for å ha lagt grunnlaget for det som nå er Ljubljana. I dag blir dragene sett på som byens beskyttere.

Selv om Dragebroen er for motoriserte kjøretøy, og det er ganske travelt på dagtid, er det definitivt verdt en fem minutters spasertur fra Prešeren-plassen for å se broen og ta noen bilder.

For øvrig er broene som krysser elven i gamlebyen veldig sentrale i bybildet. Ved den nevnte Prešeren-plassen, som ligger i sentrum av gamlebyen, finner du Trippelbroen, Tromostovje, som regnes som den fineste av alle broene. Egentlig er det tre broer, derav navnet. Opprinnelig var den midterste broen fra 1842 for vogner og kjøretøy, mens de to ekstrabroene, som ble designet av Slovenias mest berømte arkitekt Jože Plečnik og bygget mellom 1929 og 1932, var for fotgjengere. I dag er alle tre broene for fotgjengere.

Mellom Dragebroen og Trippelbroen finner du Mesarski most, Slakterens bro. Den er ikke så gammel, bygget i 2010, og mest kjent for alle de moderne kunstskulpturene, samt hengelåsene fra alle kjærlighetsparene som har lovet hverandre trofasthet til døden skiller dem ad.

Prešernov trg (Prešeren-plassen) med fransiskanerkirken

Den rosa fransiskanerkirken fra 1600-tallet på Prešeren-plassen er sannsynligvis det lettest gjenkjennelige byggverket i Ljubljana. Alle ender opp her før eller siden når man utforsker sentrum, gjerne daglig. Plassen ligger midt i sentrum, rett ved Trippelbroen og elva gjennom byen, med Mestni trg, gamlebyen og markedet på den andre siden.

Ljubljana er sannsynligvis en av de få byene i verden hvis sentrale bytorg er utsmykket med en statue av en dikter i stedet for en politisk eller militær helt. Poeten France Prešeren (1800–1849) regnes som Slovenias nasjonaldikter, og plassen er oppkalt etter ham.

Om du legger merke til en statue bak ham av en toppløs kvinne som holder et laurbærblad over hodet hans, så er det en muse, eller skytsgudinne. Den toppløse musen var i sin tid veldig kontroversiell, og prestene i fransiskanerkirken plantet trær for å blokkere utsikten av statuen fra kirken. Tvers over torget vil du også kunne se en statue av dikterens store kjærlighet, Julija Primic, som ser ut av et vindu på fasaden av huset der hun pleide å bo. Romantisk, ikke sant? Egentlig ikke, for kvinnen sa nei til dikteren.

For øvrig er fransiskanerkirken i barokk stil er absolutt verdt et besøk, men arkitekturinteresserte vil finne mange interessante bygninger, med et godt utvalg av stilarter fra de siste hundreårene, i området nær denne plassen. Foruten barokk, også renessanse, art deco og art nouveau (jugendstil), for å nevne noen.

Plečniks arkitektur

Den allerede nevnte Jože Plečnik stod for mer enn Trippelbroen ved Prešeren-plassen. Han var en mester i art nouveau og modernistisk arkitektur. Noen av hans mest kjente verker forbindes med Wien, Praha og Beograd, men som slovener har han i høyeste grad også satt sitt preg på Ljubljana. Faktisk har hans innflytelse på den slovenske hovedstaden blitt sammenlignet med Antonio Gaudis innflytelse på Barcelona, og er på UNESCOs verdensarvliste.

Om du går fra sentralmarkedet til fransiskanerkirken kan du ikke runde et hjørne uten å se Plečniks arkitektdesign. Alt fra de overbygde markedsbygningene langs elven Ljubljanica, sluseporten, skomakerbroen (Šuštarski most), og noen hundre meter unna nasjonal- og universitetsbiblioteket. Hans renovering av Križanke, et tidligere kloster omgjort til et utendørs konsertsted, regnes også blant hans mesterverk. Litt lenger unna bør man få med seg den majestetiske porten og kapellene til Žale-kirkegården. Du kan også besøke Plečnik House, stedet der han bodde.

Nasjonalgalleriet

Kunstinteresserte kommer nok ikke til å kjede seg i Ljubljana, for det finnes rundt 50 kunstgallerier i byen. Nasjonalgalleriet er det største og viktigste, med kunst helt tilbake fra 1200-tallet og frem til 1900-tallet, inkludert alle stilarter og kunstnere fra hele Europa. Det er også hjemmet til den originale Robba-fontenen, et av de største kunstverkene innen barokken i Ljubljana. Et godt tips: Vanligvis betaler man inngangspenger for å komme inn, men lørdager etter kl 14.00 er det gratis.

Tivoliparken

Det høres ut som en fornøyelsespark, men det er det altså ikke. Derimot er Tivoliparken Ljubljanas største grøntområde med sine nesten 5 km², så her kan man fort tilbringe noen timer for å koble av. Her finner du en botanisk hage, idrettsanlegg med svømmebasseng, turstier, lekeplasser, en fiskedam, samt en rekke statuer og fontener. Og ikke minst et friluftsgalleri designet av Jože Plecnik.

Parken inneholder også en rekke interessante bygninger og museer, som Det internasjonale grafiske kunstsenteret og Nasjonalmuseet for samtidshistorie. Slovenias nasjonalmuseum, som er fylt med relikvier, deriblant verdens eldste musikkinstrument, en 55.000 år gammel fløyte, ligger også rett ved parken.

Husk at de fleste muséene er stengt på mandager.

Emona

Ljubljana er en gammel by, faktisk mer enn 2000 år gammel. Under navnet Emona var den en del av Romerriket. Hvis du ikke vet hvor du skal lete kan det være vanskelig å se sporene fra den romerske byen. Mange av ruinene ligger i dag i kjelleren av moderne bygg og i bakgårder.

Heldigvis har Ljubljanas bymuseum utarbeidet en brosjyre med en kort innledning om historien og kart som viser hvor i byen du kan finne restene etter Emona. Det er ingen lang sightseeingtur å utforske Emona, kun to kilometer totalt.

Store deler av den romerske bymuren står fremdeles, nesten hele den sørlige muren, men også deler av den nordlige og nordvestlige. Restene av et romersk kloakkanlegg ligger ikke så langt fra pyramideinngangen langs sørveggen. Rester av Emona vil du også finne i bymuséet og i kunstgalleriet Jakopič. I Park Zvezda i det nordøstlige hjørnet står en statue av en romer, og på Kongresni trg like ved, kan du finne en brønn fra romertiden.

I det sørøstre hjørnet av Emona finnes ruinene av et romersk hus i Emonan House Archeological Park. Det kan være noe vanskelig å finne, da det ligger i hagen bak noen hus. Se etter et lite skilt ved innkjøring til privat bolig som er satt ut i når det er åpent.

I det nordvestlige hjørnet er det et tidlig kristent senter i Early Christian Centre Archeological Park. De to arkeologiske parkene er gjerdet inn, og det kreves inngangsbillett for å komme inn. Billett fra bymuséet er gyldig, men husk å si fra på muséet at du ønsker å besøke disse, så vil de sørge for at du får med deg billett med QR-kode. Merk deg åpningstidene. Muséet er åpent alle dager unntatt mandag.

På vannet

Hvis det blir for mye gåing i gamlebyen, kan et times elvecruise på Ljubljanica kanskje være på sin plass. Det er en fin måte å se severdighetene langs elvebredden på mens du blir servert forfriskninger. Turene starter nær Trippelbroen.

Det er også mulig å leie kajakk eller padlebrett.

Markedet

Det sentrale markedet i Ljubljana er tredelt: Et åpent marked på Vodnik- og Pogačarplassen, overbygde boder mellom de to torgene, samt en rekke butikker som strekker seg fra Trippelbroen til Dragebroen langs elvebredden. På det åpne markedet selges det fersk frukt og grønnsaker dyrket av lokale bønder, samt tropisk frukt, spekemat, blomster og planter.

Den overbygde toetasjes markedsbygningen, er tegnet av Jože Plečnik, går under navnet «Plečnik’s Covered Market», har en søylegang mot gaten og store vinduer med utsikt over elven på baksiden. Her finner du en rekke butikker og kaféer. Her er det også mulig å kjøpe kunst og håndverk. I den nederste etasjen er det også et fiskemarked og fiskerestaurant.

Restauranter med lokalt kjøkken

Om du ønsker å prøve det tradisjonelle kjøkkenet i Slovenia kan jeg anbefale to restauranter, Slovenska Hiša – Figovec (Slovenian House) og Šestica.

Nebotičnik

Om jeg ikke hadde nevnt den her, så hadde kanskje ikke tenkt over at det er et sted du kan besøke, eller kanskje du heller ikke ville lagt merke til den 13-etasjers høye bygningen fra 1933, men Nebotičnik, som enkelt og greit betyr skyskraper, var en gang i tiden Jugoslavias høyeste bygning.

På toppen, i øverste etasje 50 meter over bakken, ligger Nebotičnik Café, en bar der du kan nyte panoramautsikten og solnedgangen med et glass førsteklasses slovensk hvitvin til en overkommelig pris. De serverer også øl, drinker og noe lett å bite i.

Bryggeribesøk og ølsmaking

Om du er en lidenskapelig øldrikker, er det absolutt verdt å ta turen innom Pivovarna Union, eller Union Bryggeri, et av Slovenias største bryggerier. Selv om øl har vært brygget i Ljubljana siden 1590-tallet, har Union eksistert siden 1864. Du kan forhåndsmelde deg på en omvisning med prøvesmaking, såkalt Union Experience, online på bryggeriets hjemmesider.

En guide vil da ta deg med på en visning gjennom bryggeriet og muséet, der du kan lære hvordan bryggeteknikkene har endret seg gjennom historien, samt bryggeriets historie. Til slutt kan du prøvesmake de forskjellige ølsortene som brygges.

Bryggeriets pub, Pivnica Union, er et populært møtested, både for den ølelskende lokalbefolkningen og byens besøkende. Her serveres selvfølgelig bryggeriets eget øl, i tillegg til øl fra søsterbryggeriet Laško, men også bryggeriets egen moderne vri på en rekke slovenske matretter, et utvalg av steker og Union-gulasj er husets spesialitet.

Om du ikke skulle få nok øl etter et besøk i Unions bryggeripub, så har du også nok et alternativ i mikrobryggeriet Tektonik, som har bryggerivisning og ølsmaking på fredager. Men du kan selvsagt stikke innom for å ta en halvliter også på de andre ukedagene.

Erik Drilen (besøkte Ljubljana 21. – 28. august 2023)