«Welkumin að Övdalim!» står det på skiltet som møter deg når du kjører inn i Älvdalen i Dalarna, Sverige.

Her i Norge er vi vant med at de fleste forstår oss når vi snakker dialekt. Vi forstår også stort sett svensk. Men i Älvdalen snakker de et språk som selv svensker flest ikke forstår. Älvdalska, älvdalsmål, eller övdalsk som de sier i Älvdalen, har flere likheter med norrønt og islandsk enn det har med svensk. Språkforskere sier til og med at elvdalsk ligger nærmere oldsvensk, eller gammelsvensk, enn det den moderne rikssvensken gjør.

Elvdalsk er et avansert språk, med en helt annen grammatikk og bruk av preposisjoner enn det dagens svenske språk gjør. Faktisk er grammatikken nesten identisk med tysk, men det er noe vi kjenner igjen fra islandsk og færøysk, men også i jemtlandsk i Jämtland og faktisk også i noen norske dialekter, som f.eks. i Holtålen i Trøndelag, der bl.a. preposisjoner styrer akkusativ og dativ.

F.eks. heter Älvdalen Övdaln lokalt, men preposisjonen að (til) styrer dativ, og derfor blir det velkommen til Övdalim, eller «Ig byddjer i Övdalim» (Jeg bor i Älvdalen). Derimot sier de «Ig far upi Övdaln» (Jeg drar til Älvdalen), da upi (opp til) styrer akkusativ.

Til tross for at Europarådet har bestemt at elvdalsk er et eget språk, og skal beskyttes på lik linje med minoritetsspråk som samisk, meänkieli (et finskættet språk i Tornedalen i Nord-Sverige) og romani, har ikke svenske myndigheter anerkjent elvdalsk som et minoritetsspråk i Sverige enda.

Muligens frykter myndighetene at jemtlandsk, som har mange likhetstrekk med den norske trønderdialekten, og gutamål, som snakkes på Gotland, kan kreve den samme anerkjennelsen. Flere andre dialekter i Sverige bruker også fortsatt ord som ikke lenger er i bruk i rikssvensk.

Utvilsomt har elvdalsk de sterkeste kortene, da språket generelt er uforståelig for de fleste svenskene. Det er ikke de andre dialektene.

Som skriftspråk har elvdalsk eksistert i over tusen år. Faktisk ble det skrevet med runer helt fram til begynnelsen av 1900-tallet i Älvdalen. De elvdalske runene har derimot tilpasset seg språket opp gjennom århundrene, og skiller seg litt fra norrøne runer, som ikke har vært i bruk siden 1400-tallet.

Det som i hovedsak skiller elvdalsk fra rikssvensk er som allerede nevnt, grammatikken, men også ordbøyning, struktur og ordforråd. I tillegg uttalen. Elvdalsk bruker lyder som ikke lenger er i bruk i rikssvensk, som fornnordiske nasale vokaler, diftonger og konsonanter som w og ð.

Det har ikke alltid vært enkelt å bevare språket i Älvdalen. For bare hundre år siden var det forbudt å snakke elvdalsk i skolen. Barna måtte snakke rikssvensk, ellers ble det straff. Siden 1980-tallet har foreningen Ulum Dalska (La oss snakke elvdalsk) kjempet for å bevare språket, og gi det høyere status hos befolkningen, samt undervisning i språket på skolen.

I Sverige har ikke barn som snakker elvdalsk rett på undervisning på dette språket, til tross for at det er en rett for minoritetsspråk iflg svensk lovgivning. Dette fordi svenske myndigheter fortsatt ser på elvdalsk som en svensk dialekt.

Det er i dag rundt 3000 mennesker som snakker elvdalsk, og det gis ut et betydelig antall bøker på språket, i hovedsak barnebøker. Disse kan kjøpes bl.a. på Rots Skans, Elfdalens Hembygdsförening, eller på Porfyr- og Hagströmmuseet. Selvsagt også gjennom Ulum Dalskas hjemmeside.

I dag i butikkene står gjerne plakatene med elvdalsk øverst, og med mindre skrift på svensk under. Men elvdalske stedsnavn på skiltene langs veiene har ikke fått gjennomslag, da folk flest i Sverige ikke kjenner de elvdalske stedsnavnene, og kan dermed skape forvirring i trafikken. Men på Älvdalsskolen står det Övdalsskauln under det svenske navnet på veggen.

Sånn for ordens skyld, hvis du hører noen si «Ig tytjer um dig», betyr det at de liker deg.

Erik Drilen (besøkte Älvdalen 12. juli 2025)

Det er kanskje ikke den første destinasjonen du tenker på når du skal på road trip. Berg kommune i Jämtland, Sverige, ligger bak fjellene Sylan i Norge, inneklemt mellom de svenske kommunene Åre og Härjedalen. Men det er en tur som er verdt å ta, og én ting er sikkert: Du er garantert å se reinsdyr.

Du har kanskje ikke hørt om Berg kommune? Åre kjenner de fleste, Härjedalen likeså, men Berg har ikke hatt den samme klangen, og byene i kommunen, som Svenstadvik, som er administrasjonssenteret i kommunen. Eller by, det er strengt tatt å overdrive. På svensk er det en by, siden ordet på svensk betyr tettsted. Svenstadvik har drøyt tusen innbyggere.

Andre tettsteder, som Åsarna, Klövsjö, Hackås eller Ljungdalen får vel heller ikke de fleste til å løfte på øyenbrynene. Alle disse stedene har bare noen få hundre innbyggere. Faktisk bor det ikke mer enn rundt 7.500 mennesker i hele kommunen.

Det kan kanskje også høres rart ut at et lite fjell på bare 548 m.o.h. har gitt navn, ikke bare til en liten bygd, men også hele kommunen. Det har Hoverberget gjort, gitt navn til det lille tettstedet Berg ved foten av fjellet. Allikevel ruver fjellet i landskapet rundt den sørlige delen av Storsjön. I den andre enden av sjøen ligger Östersund, som alle kjenner. Men altså, Jämtlands hovedstad ligger ikke i Berg kommune.

Hva er det som gjør kommunen så spesiell?

Vi kan starte med allerede nevnte Hoverberggrottan, som regnes som Skandinavias dypeste kløftgrotte. Du kjøper billett til grotten på Hoverbergs Camping, deretter følger du en sti på et par hundre meter opp i fjellsiden til du kommer til åpningen. Først kommer du inn i et lite rom der dagslyset bryter inn gjennom et hull i taket. Deretter går det en 12 meter bratt trapp ned i hulen. Nede i bunnen utvides gangen til et stort rom med 20-30 m opp til taket. Rommet er opplyst med lys i forskjellige farger som fremhever fjellveggene og formasjonene.

Helt nederst i grotten skal det være en smal åpning, der huleforskere har trengt seg ytterligere ti meter inn, for deretter firt seg 20 meter ned, til enda en gang, som igjen fører til nok et hulerom, hele 30 m bredt. I følge huleforskerne skal hele Hoverbergsgrotten være målt til 170 m lang og 87 m dyp.

Tar du også turen opp til toppen av Hoverberget, kan du slappe av med kaffe og vafler i Toppstugan, mens du nyter den storslåtte utsikten over Storsjön og de omliggende områdene. Ved foten av Hoverberget ligger Bergs hembygdsgård, eller folkemuseum på norsk, med bl.a. Sveriges eldste bevarte våpensmed, Bingstasmedjan.

Etter å ha besøkt Hoverberget kan du ta turen opp til Persåsen og videre til Fäbodvägen. Når du allikevel kjører forbi kan det være en idé å stoppe ved Wikners i Persåsen. Wikners er et familiedrevet hotell og restaurant. Rommene på hotellet er innredet i klassiske svenske treslag. Sammen med hotellet ligger også Wikners kunsthåndverksbutikk, og er verdt et besøk for de som er interessert i trekunst.

Fäbodvägen, eller Setervegen som det heter på norsk, tar deg til fjells. Her kjører du på grusvei, men du kan oppleve et førtitalls setrer. Og reinsdyr. Flere av setrene ligger rett ved veien, andre kan du besøke ved å følge stier, på alt fra 0,5 til 5 km.

Det er nå du begynner å få fornemmelsen av at du befinner deg i Jämtland. Mens kartene og de offentlige skiltene viser vei til Svedjebodarna, Fittjebodarna, Långbodarna og Galåbodarna, står det Svedjebuan, Fittjebuan, Långbuan og Galåbuan på treskiltene ved hver seter. Nesten som hjemme i Trøndelag.

Nær Galåbodarna kan man også ta en avstikker til Arådalen, der man kan vandre i Oviksfjällen. Eller kanskje spise et samisk festmåltid på restauranten Hävvi i Glen?

Tilbake på asfaltvei tar du nå veien mot Ljungdalen. Her finnes det turistinformasjon, pensjonat og hytteutleie. Herfra kan man også legge ut på fjellvandringer. Turridning er også en mulighet. Om man kjører videre opp til Kläppen, kan man f.eks. gå 12 km til Helags Fjällstation, betjent hytte med 82 sengeplasser. Da er du ved foten av Helagsfjället, som ruver 1.797 m.o.h., og er med det Sveriges høyeste fjelltopp sør for Polarsirkelen, og med Sveriges sørligste isbre. Turen fra hytta opp til fjelltoppen er ca 2 km. Det er også mulig å bestille pakke med fjellguide og helpensjon på hytta.

Etter Ljungdalen kan du kjøre oppover til Flatruet, på Sveriges høyestbeliggende offentlige vei. På det høyeste ligger veien 975 m.o.h. Her oppe er det helt flatt, minimalt med trær, og god utsikt i alle retninger til Sylan, Helags og de andre fjelltoppene i Ljungdalsfjellene. Her er du også garantert å få se flokker av reinsdyr, helt langs med veien.

På veien ned mot Funäsdalen i Härjedalen, kan det være interessant med en avstikker til de 4000 år gamle hellemalingene på Flatruet også. Ved Mittådalens sameby svinger du av mot Messlingen, rundt 13 km. Veien er merket et stykke på vei, men det står ikke noe skilt ved bomveien som leder opp til parkeringsplassen. Fra parkeringsplassen skal det være 2 km å gå på en sti, men merk at bommen ved hovedveien ikke åpnes før i juli, etter den informasjonen jeg har fått. Om du må gå fra bommen på hovedveien blir distansen fort det dobbelte. Hellemalingene, eller hällmålningarna på Flatruet kan du også finne på Google maps.

Erik Drilen (kjørte strekningen 13. juni 2025)

De fleste godt voksne kjenner til TV-serien «Fawlty Towers», eller «Hotell i særklasse» som den var kjent som i Norge. Engelsk humor på sitt beste, med Monty Pythons John Cleese i hovedrollen som den alltid obsternasige hotelldirektøren Basil Fawlty, hans alltid fornuftige kone Sybil (i TV-serien spilt av Prunella Scales) og den spanske kelneren Manuel (Andrew Sachs) som med sine dårlige engelskkunnskaper alltid ender med misforståelser.

For tiden går det to show med disse karakterene i London. Det ene er John Cleese’s Fawlty Towers, en teateroppsetting på Apollo Theatre basert på TV-serien. Det andre er Faulty (med u, ikke w) Towers Dining Experience på President Hotel nær King’s Cross og British Museum.

Sistnevnte er den store snakkisen, der du sitter i hotellets restaurant, spiser en treretters middag der skuespillerne serverer gjestene mens de fører et interaktivt show der de kommuniserer med gjestene, som også deltar aktivt.

Selvfølgelig er det ikke de kjente og kjære skuespillerne fra TV-serien som spiller, serien er jo rundt 50 år gammel. Men skuespillerne på President Hotel står ikke noe tilbake for originalene. De ligner fysisk, mimikken og væremåten er der ned til minste detalj, og de høres ut som John Cleese & Co når de snakker. Selv de skarpe kommentarene sitter.

Latteren hos middagsgjestene sitter løst, og starter allerede i baren før showet. Det er ingen kleskode på restauranten, men om du kommer i t-skjorte, bli ikke overrasket om Basil kommer med en kommentar som «Har du ikke hørt om skjorte og slips?» før du blir henvist til bordet der du skal sitte.  

En dame på samme bord som meg, hadde bestilt vegetarmat, og Basil sier på sedvanlig vis «Tror du at du kan redde verden ved å ikke spise kjøtt?»

Om du har fulgt TV-serien, vil du kjenne igjen mange av situasjonene og kommentarene, men ikke bli overrasket over improvisasjoner tilpasset situasjonene og gjestenes svar og kommentarer.

Manuels misforståelser står allikevel sentralt. «Roll on the plate» (rundstykke på tallerkenen) blir gjerne at han legger tallerkenen på gulvet og ruller over den. «Wait on the tables» (server ved bordene) blir til at han klatrer opp på ett av bordene for å vente. «Can you please collect the glasses?», og Manuel begynner å plukke brillene av gjestene. «You’re fired!» (du har sparken) blir forstått som «Fire!» (brann) og han løper og henter brannslukningsapparatet. Engelsk humor i særklasse.

Bli heller ikke overrasket om Basil ber deg om å ta albuene ned fra bordet, eller hvis du ikke spiser all suppen, at Manuel begynner å fø deg slik voksne mater små barn. Men mye av showets suksess er at middagsgjestene er med på alt. Om du er redd for at det skal skje et uhell, at de kan komme til å søle mat på deg, eller noe, kan du bare føle deg trygg. Skuespillerne er respektfulle, innøvde, og ingen forhastede bevegelser. Det sies at skuespillerne, i løpet av de 13 årene showet har gått på Londons West End, aldri har forårsaket noe uhell.

Tittelen på showet spiller litt på TV-serien og skiltet utenfor hotellet som var endret i hver eneste episode, fra bokstaver som har falt av, som Faw ty Tower, til nærmest anagrammer, som Farty Towels, Watery Fowls, Flowery Twats og Fatty Owls. Faulty Towers ble dog ikke benyttet i serien.

Maten fortjener også skryt. Forrett er stekt flaskegresskarsuppe (butternut squash soup). Hovedrett er stekt kyllingbryst eller kyllinglår med sitron og oregano, servert med ovnsstekte rosmarinpoteter og rotgrønnsaker og saus. Her er det mulig å få et vegetarisk alternativ. Til dessert kan du få hvit sjokolade- og bringebærostekake med blåbærcoulis.

Erik Drilen (overvar Faulty Towers Dining Experience i London 18. mai 2025)

Middelhavets perle, eller til og med juvelen i kronen, kalles denne lille byen på nordsiden av Kypros. Den sies å være mer enn 3000 år gammel, da gresk mytologi sier at den ble grunnlagt av akhaierne Kefeus og Praxandrus fra Peloponnes etter Trojakrigen (rundt år 1300 før vår tidsregning). Byen fikk navnet Kyrenia, etter byen de kom fra i Akhaia i Hellas.

I dag ligger Kyrenia i den tyrkiske republikken Nord-Kypros, og som nesten alle byer Nord-Kypros har den to navn. Kyrenia er det greske navnet. Det tyrkiske er Girne. Historien om Nord-Kypros kan du lese i mine innlegg om Varosha og Famagusta.

Til tross for at Nord-Kypros har vært okkupert av Tyrkia i over 50 år, er det lite som minner om urolighetene og uenighetene mellom grekerne og tyrkerne gjennom alle disse årene, og som for så vidt fortsatt gjelder. Kan hende vil du bli overrasket over hvor laidback og gjestfrie menneskene i Nord-Kypros er. Du vil oppdage at det er betydelig færre turister enn i sør, og at man derfor sjelden vil oppleve kø. At prisene er lave, da Nord-Kypros bruker tyrkiske lire, har god mat, og et vakkert og frodig landskap med mange muligheter for fjellvandringer, er heller ingen ulempe for en vellykket ferie.

Tyrkiskkypriotene ønsker først og fremst å være kyprioter, og det er ingen problemer for beboerne i nord å reise til Republikken Kypros i sør eller motsatt. Å krysse grensen er heller ikke noe problem for norske turister. Du kan gå over grensen ved Ledra street i Nikosia, og følge Girne street til Kyreniaporten, hvor det går buss til Girne/Kyrenia. Eller du kan ta taxi. Avstanden er rundt 30 km, og kjører på ca en time, avhengig av trafikken. Eller du kan gjøre som meg, reise med Aller Travel som arrangerer turer til Nord-Kypros på våren og høsten.

Hva kan man finne på i Girne/Kyrenia? Først og fremst, reiser man på sommeren, er et hotell med strand eller basseng et must. Kypros på sommeren kan være veldig varmt. Våren og høsten er mer behagelig, men man kan oppleve varme dager da også. Kypros regnes som en av de solsikreste destinasjonene i Middelhavet, med godt over 300 soldager i året.

Kyrenia sies å være den vakreste byen i hele Nord-Kypros, kanskje til og med på hele Kypros. Bygningene med de nydelige blomstene som vokser langs de hvite husveggene og de vakre dørfasadene får de fleste til å stoppe opp og beundre de.

Som allerede nevnt er Kyrenia en gammel by, og historisk sett har bygningene rundt havnen vært venetianske hjem og johannesbrødlagre. Arkitekturen har blitt bevart av de lokale bedriftene som har etablert seg for å utnytte den økende turismen til det fulle. I dag er havnen full av restauranter og barer, samt seilbåter og yachter.

Hvorfor ikke bestille en hjemmelaget limonade av ferskpresset sitron, revet mynte og is? På en varm dag er det den perfekte drinken. Du får den i de fleste restaurantene, kafeene og barene på Kypros.

Besøk festningen i Kyrenia. Utgravinger antyder at festningen ble oppført så tidlig som 700 år før vår tidsregning. Den har elementer fra de romerske, bysantinske, venetianske og osmanske periodene, og har også blitt brukt av både de britiske og greskkypriotiske hærene til militære formål.

Festningen har fire hjørnetårn som du kan gå til topps i, en utstillingshall, et naturlig underjordisk reservoar, fangehull og en bysantinsk kirke, samt et museum om den neolittiske landsbyen Vrysi som ble oppdaget i nærheten av Kyrenia, og ikke minst et skipsvrakmuseum som viser restene av det som svære ett av verdens eldste skip og lasten som bl.a. bestod av 400 leirkrukker med vin og 9000 mandler, fortsatt med skall.

Og før du forlater festningen, sørg for å få med deg den fantastiske utsikten over havnen.

Det er flere interessante utfluktsmål fra Kyrenia. Bellapais er ett av de. Dette praktfulle klosteret ligger i åsene i den pittoreske landsbyen Bellapais, bare noen minutter fra Kyrenia med taxi, og passer perfekt for en formiddagsutflukt. Med sin fascinerende historie helt tilbake til 1200-tallet, ikke minst den bemerkelsesverdige arkitekturen og designet, samt den kulturelle betydningen det har hatt for intellektuelle og kunstnere i middelalderen, er klosteret et absolutt høydepunkt på ferien.

Legg inn lunsj på Kybele Restaurant, med den fantastiske utsikten over byen, eller bestill en ferskpresset limonade på familierestauranten Bellapais Sports Bar & Café. Om du ønsker å variere litt, har de limonade med nypresset granateplejuice også.

Høyt oppe i fjellene over Kyrenia ruver ruinene av slottet St. Hilarion, et av de best bevarte av alle korsfarerslottene. Herfra har du utsikt over hele byen og de omkringliggende områdene. På en klar dag kan du se helt til det tyrkiske fastlandet. Dette slottet, eller borgen, har inspirert både eventyrtegnere og filmprodusenter, er delvis bygget inn i fjellet og klatrer opp sammen med fjellveggen. Disneyfilmen Tornerose skal ha hentet sin inspirasjon herfra. Navnet St. Hilarion skal det ha fått etter en kypriotisk munk, Hilarion, som bodde her oppe.

Slottet er delt inn i tre hoveddeler. Nederst, innenfor yttermurene og tårnene, var det innkvartering av soldater og hester, og her var det våpenhus og hager. Den andre delen, når du følger stiene oppover fjellsiden, inneholdt det kongelige palasset, kjøkkenet, kirken og en stor sisterne. Ved inngangen til slottet i den øvre delen er det en Lusignan-port med en gårdsplass i midten. Panoramautsikten over Nord-Kypros fra dronningens vindu, et vindu utskåret i gotisk stil, i andre etasje av de kongelige leilighetene, er fantastisk og vel verdt klatringen. Det anbefales gode sko, da det er bratte trapper og ujevnt underlag på veien opp.

Den lille landsbyen Karmi, også kjent som Karaman på tyrkisk, ble forlatt av sine greskkypriotiske innbyggere under den tyrkiske invasjonen av Nord-Kypros i 1974, og endte opp nærmest som en spøkelsesby.  

Da Ministerrådet i Nord-Kypros bestemte seg for å redde denne naturskjønne landsbyen, som av mange regnes som den vakreste på hele Kypros, ble det lagt stor vekt på at landsbyens karakter skulle beholdes. Tradisjonelle konstruksjoner ble beholdt for ikke å ødelegge landsbyatmosfæren.

Severdigheter utenom de pittoreske husene, som ligger langs svingete gater opp gjennom fjellsiden nedenfor St. Hilarion, inkluderer Jomfru Marias kirke på det sentrale torget. Du kan også slappe av på en av de få pubene eller bistroene i landsbyen, og beundre sesongens flora og friske aura. Alle kattene i landsbyen er også blitt en severdighet.

Arkeologiske utgravinger i området ført flere kammergraver fra bronsealderen fram i lyset, inkludert blå keramiske perler og krukker fra den minoiske sivilisasjonen på Kreta, og beviser at Kypros allerede på den tiden hadde handelsforbindelser med omkringliggende land.

Du kommer deg lettest til Karmi med egen bil eller taxi.

Vandreturer i fjellene:

Svært mange turoperatører til Nord-Kypros arrangerer vandreturer. Masseturismen har ikke nådd den nordlige delen av øya, og strendene, landsbyene og naturen er i stor grad urørt. Ikke nedslitt som vi opplever det i mange andre deler av Europa og Verden. På Nord-Kypros kan du vandre på steder med mange tusen års historie, og besøke slott, kirker og klostre, uten å måtte gå i kø.

Buffavento er et slikt sted. Med en høyde på 940 m over havet, er slottet det høyeste og mest utilgjengelige av de tre slottene som dannet den beskyttende aksen i Kyrenia-fjellkjeden, også kjent som Fem-finger-fjellkjeden. Buffavento ligger mellom St. Hilarion i vest og Kantaraslottet i øst. Begge er synlige fra Buffavento, og ble brukt til å sende signaler mellom dem.

Man vet lite om slottets tidlige historie. I middelalderen var det kjent som Løvenes slott, da Rikard Løvehjerte tok det fra datteren til den bysantinske keiseren Isaak Komninos i 1191. Lusignanerne brukte det senere som fengsel og fyrtårn, som forbandt de to andre slottene. På 1300-tallet kom øya under kontroll av Republikken Venezia, og da mistet slottet sin betydning.

Slottet er delt inn i to seksjoner: der den nedre er et befestet forsvarsområde, og den øvre opptar et mindre område på den steinete toppen. Slottets naturlig bevoktede beliggenhet er bygget på en slik måte at det ikke var behov for andre festningsverk enn yttermurene, og har kun én inngang.

Fra parkeringsplassen og opp til slottet er det en bratt sti som går i sikksakk oppover fjellsiden, og innenfor muren er det trapper opp til toppen. Fra parkeringsplassen tar det rundt 20 minutter å gå opp.  Lukkede sko anbefales når du går de 600 trinnene opp til toppen. Terrenget er rikt på flora, og hvis du er heldig kan du høre ropene fra musvåker og ravner i flukt mens de sirkler rundt toppen.

Buffavento har forfalt mer enn de andre slottene, men de gjenværende tårnene og murene har en atmosfære som viser tidligere storhet, og den svimlende utsikten nedover over de skogkledde skråningene og helt til Kyrenia er helt unik.

Det nord-kypriotiske kjøkken:

Tyrkisk-kypriotisk mat er en skjult perle i den gastronomiske verden, og kan skryte av et rikt utvalg av smaker som stammer fra den unike geografiske beliggenheten i krysningspunktet mellom Europa, Asia og Afrika og den pulserende historien. Kjøkkenet er påvirket av så vel retter fra Tyrkia, som Middelhavet og Midtøsten. Tradisjonelle retter fokuserer hovedsakelig på ferske, lokale ingredienser og varierer med årstidene.

En rett man ikke kommer utenom i Nord-Kypros er meze, et fantastisk utvalg av småretter, alt fra livlige salater og kremete dipper til saftig sjømat og grillet kjøtt, tilfører hver meze-rett en smaksopplevelse til middagsbordet. Kjente meze-alternativer inkluderer hummus, en blanding av kikerter og tahini, taramasalata, et syrlig kaviarpålegg, og hellim, en tradisjonell grillet ost.

Meze er mer enn bare mat. Den er symbolet på tyrkiskkypriotisk gjestfrihet, og inviterer gjestene til å slappe av, delta i meningsfulle samtaler og nyte en rekke herlige smaker. Meze er ikke bare et forspill til hovedretten, men en gastronomisk reise i seg selv.

Av andre retter som du finner på Nord-Kypros er köfte, kjøttboller eller nærmest som grillede kjøttkaker. Prøv også kleftiko og döner kebab med ayran, en yoghurtdrikk, til.

Hotell:

Jeg bodde på Oscar Resort Hotel, et gammelt fornemt 4-stjerners hotell i engelsk stil. Bar og buffetrestaurant i hovedbygningen. På området er det egen strand og tre basseng. Egen tennisbane. I hotellet er det også spa og frisør. Hotellet er noe slitt, men skal pusses opp fra høsten 2025. Gåavstand til sentrum av Kyrenia ca. 1,5 km. Hotellet har egen transferbuss inn til sentrum.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)

Kjært barn har mange navn sies det. Og det gjelder også Nikosia, hovedstaden både i den sørlige og nordlige delen av Kypros. Under antikken var byen kjent som Ledra. Lefkos, sønn av den egyptiske kongen Ptolemaios, gjenoppbygde byen rundt år 300 før vår tidsregning, og byen fikk da navnet Lefkosia på gresk, eller Lefkoşa på tyrkisk, etter Lefkos. Dagens navn, Nicosia, er en europeisk forvrengning fra middelalderen av Lefkosia.

Nikosia sies å være den siste delte hovedstaden i verden. De av dere som har lest mine to foregående innlegg bør nå kjenne til historien om krigen mellom grekerne og tyrkerne på Kypros, som førte til delingen av øya i 1974.

Fortsatt i dag er den grønne linjen en demilitarisert grensesone, patruljert av FNs fredsbevarende styrker, og som deler både øya og hovedstaden i to separate deler. De to delene av Kypros er dog ikke lenger så utilgjengelig for hverandre som de en gang var.

Det finnes mange grensestasjoner på øya, og på de fleste kan du også krysse med bil. I gamlebyen av Nikosia, på den gamle historiske handlegaten Ledra street, krysser du grensen raskt og enkelt til fots. Men husk pass.

Om du allerede ferierer i Nord-Kypros, og kommer med buss fra f.eks. Girne, vil bussen normalt stoppe ved Kyreniaporten, ved det gamle porttårnet i bymuren, der man også finner turistinformasjonen.

Mens den sørlige delen av Nikosia er livlig, der du finner amerikanske kjeder som McDonald’s og Starbucks på annethvert gatehjørne, utstråler Lefkoşa i nord en mer avslappet, provinsiell sjarm. Mens den nyere og moderne bebyggelsen ligger utenfor bymurene, er det gamlebyen innenfor som fengsler besøkende med sin rike historie og severdigheter.

Gamlebyen i Nikosia er omkranset av de gamle bymurene, som har sett fremveksten og fallet til flere sivilisasjoner. Her er spor fra Lusignans korsriddere, og fra de venetianske, osmanske og britiske periodene i historien. De fleste historiske skattene i gamlebyen er godt bevart.

Selv om gamlebyen er et flott eksempel på en middelalderby, har den også sine spor etter krigen mellom sør og nord. Den grønne linjen deler gamlebyen i to, der selve grensesonen er et trist syn. Den sørlige delen av byen er den greske hovedstaden i Republikken Kypros, mens den nordlige delen er hovedstaden i den tyrkiske republikken Nord-Kypros. En rekke forlatte bygninger, som delvis befinner seg i sør, delvis i nord, og med kulehull i murene. En rekke barrikader med piggtråd, vakter og overvåkningssystemer.

Om du ønsker å se de historiske stedene på den tyrkiske siden av Nikosia, anbefales å følge The Blue Line, den blå linjen. Denne ruten på rundt 4,5 km tar deg med til de viktigste severdighetene. Turistkontoret ved Kyreniaporten kan gi deg all informasjon om den blå linjen.

Alternativt, om du ikke ønsker å gå denne runden, kan du følge Kyreniagaten, eller Girne street, som starter ved Kyreniaporten, og som leder deg rett ned til en av de mest populære severdighetene på den tyrkiske siden av Nikosia, Büyük Han, den gamle skysstasjonen. Her serveres det både tyrkiskkypriotisk mat og forfriskninger, i tillegg til salg av lokale håndverk og suvenirer. Hva med å forsøke den lokale lemonaden?

Rett utenfor vrimler det av butikker med klær og alt annet du kan tenke deg på shopping. Og enda flere serveringssteder. Markedshallen ligger også like i nærheten. Og Ledra Street grensepassering til Republikken Kypros ligger rett ved.

På veien fra Kyreniaporten til Büyük Han, passerer du også to andre av byens viktigste severdigheter, Mevlevî Tekke-museet og Selimiyemoskeen.

Mevlevî Tekke-museet med seks kupler ligger på venstre side, rett etter at du har passert Kyreniaporten. Bygningen, som ble bygget på 1600-tallet, var opprinnelig et kloster for dervisjene (som betyr de ydmyke), og som senere ble forbudt av Atatürk i 1925. Her kan du se det originale dansegulvet som ble brukt, samt en rekke kulturelle minner og ruiner som søyler og gravsteiner fra de romerske og osmanske periodene. På bestemte tider av året kan du også se de virvlende dervisjene opptre her.

Selimiyemoskeen i sentrum er en fantastisk bygning, opprinnelig bygd som en katedral ved navn St. Sofia på begynnelsen av 1200-tallet, og senere ferdigstilt av franske arkitekter som reiste med korstogene. Kirken ble plyndret på 1300-tallet både av genoveserne og mamelukkene, og senere skadet av jordskjelv. Osmanerne endret bygningen på slutten av 1500-tallet med minareter og omgjort til moské, som den fortsatt fungerer som i dag.

For øvrig bør også nevnes de sjarmerende Samanbahçehusene, i det nordvestre hjørnet av gamlebyen nær Kyreniaporten, og som ble bygget tidlig på 1900-tallet, og ga hjem til de trengende. Disse 72 identiske hvite husene i leirstein er et vitnesbyrd om Kypros’ rike kulturhistorie og tradisjonelle arkitektur. I hjertet av prosjektet ligger en kuppelformet fontene, en gang den viktigste vannkilden for beboerne, som bidrar til den historiske sjarmen.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)

Nord-Kypros tiltrekker seg ikke så mange turister som den greske delen av Kypros i sør. Det tyrkiskokkuperte nord er derimot ikke mindre interessant for ferieturister. Svært mange av turistene som tar turen fra den greske siden av øya, krysser grensa for å få med seg Varosha, den forlatte byen, som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. Også den befestede gamlebyen av Famagusta, med sine godt bevarte middelalderbygninger, er verdt å få med seg, samt restene av oldtidsbyen Salamis og klosteret St Barnabas. Jeg kommer tilbake til disse om et øyeblikk.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg om Varosha, har Kypros en komplisert fortid mellom gresk- og tyrkiskkyprioter, og en tragisk splittelse av øya som etterlot utallige hjem tomme på begge sider. FN har en buffersone, kalt den grønne linja, mellom nord og sør. Famagusta ligger like nord for denne grensesonen.

Famagusta ble grunnlagt rundt år 274 før vår tidsregning, etter at et større jordskjelv ødela store deler av den nærliggende byen Salamis. Grunnleggeren av byen var den egyptiske kongen Ptolemaios II Filadelfos, og fikk navnet Arsinoe, oppkalt etter hans kone.

Byen var lenge bare en liten fiske- og havneby, men begynte å utvikle seg under korsridderne ledet av Guy av Lusignan på 1100-tallet. På den tiden begynte også byggingen av bymurene. Med genovanerne i 1372 og spesielt med venetianerne i 1489 blomstret byen. Under republikken Venezia ble bymuren ferdigstilt, og et stort antall kirker og palasser ble bygd. Byen fikk da det latinske navnet Fama Augusta, etter hvert det italienske Famagosta.

I 1570 begynte de tyrkiske osmanerne å innta Kypros. Den siste festningen som falt på det venetianske Kypros var Famagusta. Osmanerne omgjorde St. Nikolaskatedralen til en moské, bygde et basarområde og endret generelt byens utforming i henhold til tyrkiske tradisjoner. Greskkypriotene ble tvunget til å forlate byen innenfor murene, og bosatte seg sør for byen, i det som vi i dag kjenner som Varosha. Helt opp til 1974, da Tyrkia invaderte Nord-Kypros, var det i hovedsak tyrkere som bodde i Famagusta, eller Gazimağusa som byen i dag offisielt heter på tyrkisk.

Strendene og luksushotellene i Varosha ble etter hvert berømte over hele verden. Tidlig på 1970-tallet lå mer enn 30% av alle hotellene på Kypros i dette området. Da den tyrkiske hæren tok kontrollen over byen i 1974, flyktet grekerne og turistene på få timer, og ble lagt øde. Grekerne, som hadde trodd at de kunne vende tilbake når det hele roet seg et par dager, eller i verste fall et par uker senere, måtte bare innse at Varosha ble gjerdet inn uten adgang for noen. Om du ikke har lest historien allerede, kan du lese mer om dette i mitt forrige innlegg.

Derimot, innenfor bymurene i Famagusta, bare noen hundre meter fra Varosha, der tyrkiskkypriotene bodde, gikk livet sitt vante gang. Det moderne Famagusta har vokst fram på nordsiden av festningen og gamlebyen. Gamlebyen har også gjennomgått noen renoveringer de siste årene, og er en sann perle med nydelige, velbevarte middelalderbygninger.

Det er forbløffende mange severdigheter i gamlebyen av Famagusta. Om du ankommer gjennom hovedinngangen i det sørvestlige hjørnet av bymuren, kan du besøke turistkontoret der. De har informative kart som kan hjelpe deg med planleggingen av en spasertur i gamlebyen. Du trenger gjerne en halv dag for å utforske byen, men vurder gjerne mer tid. Her er noen av de viktigste severdighetene:

Bymuren er tre kilometer lang, og det er til sammen 15 bastioner. Den sørvestre landporten er en av de to opprinnelige inngangene til byen. I Ravelinbastionen ved siden av denne porten er det flott utsikt over muren og andre strukturer i byen.

Citadellet, eller slottet, som ble bygd i renessansestil av venetianerne i 1492, sies å ha vært hjemmet til løytnant Christoforo Moro, som var inspirasjonen til Shakespeares skuespill Othello. Slottet skal ha blitt oppkalt etter skuespillet, men man vet ikke helt sikkert, for en annen historie går ut på at slottet fikk navnet etter en venetiansk guvernør som het Othello, og at skuespillet ble oppkalt etter slottet.

Porta del Mare, sjøporten, er den andre av de to opprinnelige inngangene til gamlebyen. Om du klatrer opp trappene ved siden av porten, har du utsikt over havnen og byen. Havnen er bevoktet av venetianske løvestatuer.

Fra sjøporten fører hovedgaten deg opp til St. Nikolaskatedralen, eller kun fasaden av denne, da den innvendig ble forvandlet til en moské under osmanerne. Dette er den mest majestetiske bygningen i hele byen, og hevdes å være en av de vakreste bygningene i hele Middelhavet. Katedralen ble bygd mellom år 1298 og 1312 i gotisk stil. Lusignan-konger kom til denne kirken for å bli seremonielt kronet til konger av Jerusalem, og var også gravsted for flere kongelige. Selv om de doble tårnene ble revet, en minaret ble bygget, fresker ble hvitkalket, graver tømt og altere revet, så ble arkitekturen og fasaden beholdt intakt.

På den samme plassen står restene av Palazzo del Provveditore, det venetianske palasset som ble bygd av Lusignan-kongene og senere brukt som guvernørpalass. I dag står bare den storslåtte fasaden og bakgården igjen.

Det sørøstlige hjørnet av Famagusta er historisk sett det greske kvarteret innenfor bymuren, og i dag den mest forfalte delen av byen, i og med at greskkypriotene flyktet sørover da Tyrkia invaderte Famagusta og Nord-Kypros. I dette området finnes restene etter mange gresk-ortodokse kirker, hvorav St. Georges er den største.

Den ble bygd på 1200-tallet i samme stil som St. Nikolaskatedralen. Noen av freskene kan fortsatt sees. Kirken ble skadet under den osmanske invasjonen på 1500-tallet, og uopprettelig skadet av jordskjelv senere.

Oldtidsbyen Salamis

Noen få kilometer nord for Famagusta ligger ruinene av den mer enn 3000 år gamle byen Salamis. Legenden sier at den ble grunnlagt av Teukros, sønn av Telamon, kongen av den greske øya Salamis, som ikke kunne vende hjem igjen etter Trojakrigen, fordi han ikke hadde klart å hevne sin bror Ajax.  

Salamis var et viktig handelssenter gjennom antikkens historie, først under det persiske riket, deretter hellenistisk, romersk og bysantisk, før en rekke naturkatastrofer og pirattokt gjorde slutt på byen.

Utgravingene av byen startet på 1800-tallet og fortsatte fram til den tyrkiske invasjonen på 1970-tallet. Det sies at kun 15% av Salamis er gravd frem, og da med tanke på at 85% av byen fortsatt ligger under jorda, må det ha vært en veldig stor by. Forhåpentligvis kan utgravingen snart fortsette.

Det utgravde området består bl.a. av et stort amfiteater med plass til 15.000 mennesker, en romersk villa, to basilikaer, forum, tempel, agora, reservoar og Salamis Necropolis, de kongelige gravene. I tillegg bad og offentlig toalett der mange viktige saker ble diskutert og avgjørelser ble tatt. Utgravingsområdet er åpent for publikum.

St. Barnabasklosteret

De aller fleste gjenstandene som er gravd ut fra Salamis finnes enten på British Museum i London, eller er utstilt på ikonmuseet, det arkeologiske museet i St.Barnabasklosteret, ca 10 minutters kjøretur fra Salamis.

St. Barnabas skal ha vært sønn av en jødisk familie i Salamis. Etter å ha studert i Jerusalem konverterte han til kristendommen og returnerte til Kypros for å kristne øya sammen med apostelen Paulus. Stedet der St. Barnabas ble gravlagt var i mange århundrer hemmelig, helt til man tilfeldigvis kom over graven i en hule der hvor klosteret ligger i dag.

Det ble bygd et kapell over graven til St. Barnabas. Ellers består klosteret av en kirke, gårdsplass og klosterrom. St. Barnabasklosteret er et stort pilegrimsreisemål på Kypros.

Fra Girne på Nord-Kypros går det gjerne arrangerte dagsturer til Famagusta, som inkluderer stopp i St. Barnabas, Salamis og Varosha i tillegg til Famagusta. Fra Republikken Kypros må du arrangere det hele selv, enten ved å leie bil, eller forhandle med en taxisjåfør. Om du leier bil, husk å gi beskjed om at du skal kjøre til Nord-Kypros, da det kan være egne regler og forsikringer som gjelder der. Husk også pass, da Nord-Kypros ikke er en del av EU.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)

Bare noen mil nord for Larnaca og Ayia Napa på øya Kypros ligger byen Varosha. Inntil 1974 var dette Kypros’ mest populære feriedestinasjon, faktisk også en av verdens mest populære, med høye hoteller, restauranter, barer og nattklubber. Hollywoodstjerner som Elizabeth Taylor, Richard Burton, Raquel Welch og Brigitte Bardot hadde sine ferieboliger der.

Den greske juntaen på Kypros ønsket å innlemme hele øya under Hellas, og startet en forvisning og deportasjon av tyrkiske kyprioter, selv om disse levde fredelig blant greskkypriotene. Sommeren invaderte derfor Tyrkia den nordlige delen av øya. Tyrkerne flyktet nordover, og grekerne sørover.

Varosha var en av byene som ble rammet. Befolkningen og turistene ble skremt og tok med seg det aller viktigste og dro sørover, de også. Verdisakene gjemte de, da de håpet at ting ville roe seg, og at de kunne returnere til hjemmene sine noen dager, eller i verste fall noen uker senere. Nå har det gått mer enn 50 år. Over natten ble byen en spøkelsesby.

Konfliktene på Kypros har pågått i århundrer. Øya har vært bosatt av grekere, egyptere, assyrere, persere, romere og arabiske kalifat, før øya ble en del av republikken Venezia. Osmanerne kom på siste del av 1500-tallet. I 1914 ble øya britisk koloni, og var det helt til Kypros fikk sin uavhengighet i 1960.

I 1974 kulminerte det altså, og ingen har klart å løse situasjonen til dags dato. En kypriotisk gjenforeningsplan i regi av Kofi Annan og FN ble forsøkt i 2004, som gikk ut på at Kypros skulle være ett land med to selvstyrte enheter, eller kantoner, etter mønster av Sveits.

Tyrkerne i nord stemte ja (65%), mens 75% av greskkypriotene stemte nei. Årsaken til at grekerne stemte nei var at tyrkiske soldater fikk fortsette å være i nord, selv om greske soldater fikk være i sør. En annen årsak var at greskkypriotene ikke var fornøyd med planen for hva som skulle gjøres med greske eiendommer i nord, som de hadde forlatt.

Fremdeles, etter over 50 år, står husene og hotellene urørt og forfalt i Varosha. I 2020 åpnet presidenten for Den tyrkiske republikken Nord-Kypros opp det okkuperte området for turister. Planen er at Varosha skal settes i stand igjen, og åpne den for hotellgjester og innbyggere.

Den tyrkiske regjeringen har tilbudt seg å kjøpe ut eiendommene fra de tidligere eierne. En tyrkiskkypriotisk forretningsmann har kjøpt tre av hotellene fra de greskkypriotiske eierne, og har sagt at han vil sette de i stand og starte driften av de under navnene de hadde da invasjonen startet i 1974.

En del greskkyprioter avventer og lurer på om de noen gang kan flytte tilbake. I mellomtiden forfaller bygningene og spørsmålet er om de i det hele tatt kan renoveres, eller om de må rives og bygges opp på nytt. Synet som møter turistene i dag er gjerder og skilt som advarer mot å bevege seg inn i bygningene pga rasfare.

Om du ønsker å se byen, slik den er nå, bør du ikke vente for lenge. Du kan melde deg på dagsturer fra Girne fra turselskaper som opererer i Nord-Kypros, eller fra sørsiden, med taxi fra Larnaca eller Ayia Napa. Husk pass! Selv om Republikken Kypros er med i EU, er ikke Nord-Kypros det.

Vi får håpe at situasjonen for Kypros normaliserer seg snart. Som ett eller to land, det får fremtiden vise.

Erik (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5-15. april 2025)