Minnetavle på veggen utenfor bygningen der David Bowie bodde i Berlin
Det er stadig blitt mer og mer vanlig med alternative sightseeinger i storbyene rundt omkring. I stedet for vanlig sightseeing, velger stadig flere alternative omvisninger til steder der deres musikk- og filmidoler har frekventert. Det er en ny måte å se storbyer på, som passer spesielt for de som har besøkt byen tidligere, men det må føyes til at man bør ha en mer enn gjennomsnittlig interesse for artisten/stjernen som turen i hovedsak omhandler, for det er nødvendigvis ikke de mest kjente severdighetene som besøkes. En slik tur i Berlin er Bowie Berlin Walk, som fokuserer spesielt på de tre årene David Bowie bodde i Berlin, 1976-78.
Bowie Berlin Walk
Det er ganske naturlig å starte turen ved Martin-Gropius-Bau i Kreuzberg, på grensen mellom det gamle Øst- og Vest-Berlin. Ikke bare får vi en innføring om David Bowies forhold til både øst og vest, men vi får også se en del av muren, da kunstmuséet Martin-Gropius-Bau ligger rett ved Berlinmurmonumentet, og guiden Philipp viser oss bilder fra stedet da Berlin var to byer. Vi får her vite bakgrunnen til hvorfor Bowie valgte Berlin, og hva han gjorde her. At David Bowie Exhibition på sin reise verden rundt, ble vist i nettopp Martin-Gropius-Bau, gjør også møtestedet Bowie-relatert. Dessuten, Hansa Studios, hvor Bowie spilte inn tre av sine mest kjente album, «Low», «Heroes» og «Lodger», ligger kun et par kvartaler unna.
Hansa Studio
Etter en kaffepause ved Potsdamer Platz, går turen videre med U-Bahn til Brandenburger Tor en kort gåtur til Riksdagen i Berlin. På den åpne plassen her holdt Bowie sin berømte konsert fra sin Glass Spider Tour 6. juni 1987, hvor han ikke bare hadde en stor folkemengde foran seg, men også 5000 mennesker på den andre siden av muren, bare et par hundre meter unna. Under sangen «Time Will Crawl» sa David Bowie «we send our best wishes to all of our friends who are on the other side of the wall». Dagen i Øst-Berlin hadde startet rolig, men etterhvert begynte det å utarte mellom ungdommer og det øst-tyske politiet, flere mennesker strømte til, og snart kunne man i Vest-Berlin høre taktfaste kamprop fra den andre siden av muren: «Die Mauer muss weg!» Muren må vekk! Det var begynnelsen til murens fall to år senere. For Bowie selv var dette kanskje hans sterkeste øyeblikk i hele hans lange karriere.
På plassen foran Riksdagen der David Bowie holdt sin berømte konsert i 1987Her gikk muren ved Brandenburger Tor og Riksdagen. Til venstre for denne stod 5000 øst-tyskere og ropte slagfast «Die Mauer muss weg».
Fra Brandenburger Tor til Schönefeld er det en ny kort tur med U-Bahn til Kleistpark og til Haupststrasse hvor David Bowie bodde sammen med Iggy Pop. Sightseeingen slutter med en drink på gaybaren Café Neues Ufer, Bowies stambar, tjue meter fra inngangsdøren der han bodde.
Bowies stambar Café Neues UferBak denne inngangen bodde David Bowie og Iggy Pop
Arrangør for Bowie Berlin Walk er Berlin Music Tours, som også arrangerer andre musikkrelaterte turer rundt i Berlin, som U2 Berlin Tour, Depeche Mode Berlin Tour og en annen Bowie Berlin Tour, som foregår med buss. Sistnevnte tur kan også kombineres med Hansa Studio Tour, som er en omvisning i platestudioet der David Bowie spilte inn sine tre tidligere nevnte album. Vi fikk ikke sett Hansa Studio på innsiden, da det foregikk plateinnspilling på tidspunktet.
Ellington Hotel
For de som ønsker å få med seg enda to steder som David Bowie pleide å frekventere, kan man ta turen til Nürnberger Strasse der Ellington Hotel nå ligger. Bowie pleide å besøke nattklubben Dschungel der, Berlins svar på Studio 54, og stedet der man også kunne treffe på Mick Jagger, Prince, Frank Zappa og Barbara Streisand. Nattklubben eksisterer ikke lenger.
Connection ClubConnection Club
Få kvartaler unna, i Fuggerstrasse, lå det som før var kjent som Chez Romy Haag, et diskotek som ble drevet av Berlins mest kjente transvestittartist, Romy Haag, som også ble kjent for å «stjele» David Bowies hjerte. Hva som fikk Bowie til å elske diskoteket var iflg Romy Haag at stedet var så Ziggy Stardust og at stedet reflekterte musikken hans. Her kunne man også, foruten Bowie og Iggy Pop, treffe på Mick Jagger og Freddie Mercury. Chez Romy Haag stengte i 1983. I dag huser stedet gayklubben Connection Club, og er for kun spesielt interesserte.
Verdt å nevne er det også at musikkvideoen til Bowies sang «Where are we now?» viser korte glimt fra alle stedene han pleide å besøke i Berlin.
Erik Drilen (foretok Bowie Berlin Walk sammen med Berlin Music Tours 16. oktober 2016)
En del av utfordringen når man har vært i en by flere ganger er å finne på nye ting å gjøre. Man har sett severdighetene, kanskje flere ganger. Uansett, det er alltid noe nytt å finne på. Storbyer som London, Paris og Berlin kan du besøke tjue ganger og allikevel oppdage nye ting, men selv i en liten by som Tallinn i Estland er det nye ting å oppdage for den som søker.
Det er ofte mange flere utflukter man kan melde seg på enn de tradisjonelle sightseeingturene, og man kan få se helt andre sider av en by og bli bedre kjent med den. Jeg har tidligere skrevet om Tallinn her.
Det finnes også mange sosialt rettede aktiviteter man kan delta på, enten man reiser på firmatur med kolleger, eller er turist og ønsker å delta på aktiviteter sammen med andre.
Ølsmaking er en slik aktivitet. Som ølentusiast selv, har jeg ofte hørt enkelte si at de ikke liker øl. I de aller fleste tilfellene forbinder disse personene øl med pils. For tiden er det in med bryggeribesøk og ølsmaking. Dette har jeg også nylig skrevet om i mitt innlegg om E.C. Dahls Pub og Kjøkken. Og på en slik aften er det ikke uvanlig at mange får seg en aha-opplevelse når man finner ut øl er mye mer enn pils. De fleste ølsmakingsturene tar for seg øl fra mikrobryggerier eller håndverksbryggerier, på engelsk craft breweries, i motsetning til det vi kjenner som industriøl. Ølet kjennetegnes da også som håndverksøl eller craft beer.
For hundre år siden var det vanlig med ølbrygging på de fleste gårdene i Estland, og det ble laget egne brygg for høytider og familiebegivenheter. Under sovjettiden ble det slutt på dette. De siste årene har en ny lokal renessanse vokst fram her som mange andre steder, med håndverksbryggerier som produserer både tradisjonelle og moderne øltyper.
For en førstegangsbesøkende kan man få inntrykk av at det kun finnes to bryggerier i Estland, Saku og A. Le Coq. Begge disse bryggeriene er nå eid av store internasjonale selskaper, og produserer det ølelskere vil kalle middelmådig øl. Heldigvis trenger man ikke gå så langt for å finne en pub med lokalt øl, eller øl brygget av puben selv.
Beer House
Beer House (adresse Dunkri 5) er en ølhall i typisk bayersk stil. Ølet som serveres her er også etter tyske tradisjoner, men brygges i husets mikrobryggeri, som du også kan skimte i vinduene på vei inn. Beer House er drevet av en kvinnelig østerriksk bryggerimester. Her kan du også spise typisk tysk mat som svineknoke med sauerkraut. De serverer sju forskjellige typer øl, som Pilsner Gold, Helles Light, Beer House Premium, Märzen Speziel, Medovar Honey (øl med honning), Vana Viini Lager og Dunkles Extra (schwarzbier). Du kan også få øl, foruten i halvlitersglass, også på liters- eller 2-litersflasker, som du også kan ta med hjem mot et tillegg i prisen.
Brewery õlleklubi
Brewery õlleklubi (Brewery ølklubb, adresse Pikk 1) er en av de hyggeligste barene i Tallinn, men er ikke av de største barene i byen. De har også sitt eget øl, selv om det ikke brygges på stedet. De har fire egne ølsorter på tappekran: Hansa Eerste (lys lager i tysk stil), Hansa Zeeldzaam (klassisk gyllen pilsner), Voor Sterke (mørkt maltøl) og Hansa Vandaag (en gyllen øl med smak av honning). I tillegg tilbyr de nærmere femti andre ølsorter fra hele verden. Her serveres også mat, som står til deres øl.
Hell Hunt
Hell Hunt (adresse Pikk 39) ligger ikke langt fra Brewery õlleklubi, og er en av de mest populære barene i Tallinn. Navnet er misvisende for engelsktalende, da det verken handler om helvete eller jakt. Hell er det estiske ordet for snill, og hunt betyr ulv, så baren heter Den snille ulven på norsk. Også Hell Hunt har egne øl, men brygges av lokale bryggerier som f.eks. Viru Õlu og Sillamäe Õlletehas: Hell Hunt Hele (lys lager), Hell Hunt Tume (mørk lager) og Sillamäe München Vaskne (vienna lager). På tappekran har de også flere andre håndverksøl, som Thornbridge Jaipur (engelsk IPA), Hoegaarden, Leffe, Belhaven og Guinness. På flaske kan de tilby et dusin estiske ølsorter, samt en rekke engelske og belgiske. I helgene er det ofte live musikk på Hell Hunt, og det er da mange turister og unge som samles her.
Olde Hansa
Det er ikke å legge skjul på at Olde Hansa er en turistfelle. Kommer man kun for å spise vil jeg heller anbefale Peppersack på andre siden av gata. Begge steder er betjeningen kledd i middelalderdrakter og maten serveres på middelaldervis. Jeg vil allikevel nevne Olde Hansa som et sted som er verdt å besøke en gang. Her er det lystig og kelnerne er høylytte, i tillegg til at det spilles tradisjonell middelaldermusikk. Her er det mørkt, og belysningen er stort sett de brennende talglysene på de solide trebordene. Du kommer hit med en følelse av at du har kommet rett inn i en film. Jeg vil også nevne stedet fordi jeg har forsøkt å bestille bjørnekjøtt på restauranter rundt omkring i hele sommer, i Lierne og i bjørnerike steder i Sverige, uten å lykkes. Men på Olde Hansa i Tallinn fikk jeg det endelig. Av andre retter som serveres her kan nevnes villsvin og elg. Øl serveres i keramikkrus, og du kan velge mellom øl med urter, kanel eller honning.
Olde HansaBjørnekjøtt og honningøl
Café Margo
Ønsker du en ølsmaking anbefaler jeg Saley Tour OU. Ølsmakingen må bestilles på forhånd, og foregår på Café Margo. Du får en kort innføring i estisk ølhistorie og de forskjellige ølsortene som smakes. Forvent å smake øl fra bryggeriene A. Le Coq, Lehe og Põhjala. Saley Tour arrangerer også likørsmaking, og da kan man forvente å få smake bl.a. Vana Tallinn, Kannuu Kukk og Kiiu Torn.
Luscher & Matiesen Museum of the Estonian Drink Culture
Har du ikke fått nok av alkohol eller alkoholhistorie etter dette, så kan du også besøke Luscher & Matiesen Museum of the Estonian Drink Culture (adresse Toom-Rüütli 10, Toompea, Tallinn), som forteller den tragiske historien om selskapet Luscher & Matiesen, og en utstilling om vin og brennevin generelt. Her kan du også lære om estisk drikkekultur, og det er også mulig med vinsmaking på stedet.
Sjokolade er noe som frister de fleste, og da kan det være på sin plass å besøke Kalev Chocolate Shop and Sweets Mastery i Rotermann-kvartalet (Roseni 7). Foruten at de har et bredt utvalg av sjokolade og søtsaker i butikken, kan du også se hvordan sjokolade lages, eller til og med melde deg på kurs i å lage sjokolade eller marsipanfigurer.
Erik Drilen (Tallinn ble besøkt 30. september – 2. oktober 2016)
I følge juleevangeliet ble Jesus født i Betlehem i Judea. Det var det vi lærte i søndagsskolen, og det er til Betlehem i Judea (i dag Palestina) mennesker valfarter i dag for å se stedet Jesus ble født. Nå har det seg slik at flere arkeologer, og også noen teologer, tviler på at Bibelen har rett.
Det er flere grunner til det:
Arkeologer har funnet spor etter sivilisasjoner i Betlehem fra jernalderen, dvs fra 1200 til 550 f. Kr., men ingenting som tyder på at det lå noen by der på den tiden Jesus ble født. Hvis det var noen by der, hvorfor er den da aldri beskrevet andre steder, f.eks. i romerske skrifter?
Josef og Jomfru Maria var fra Nasaret i Galilea. Hvorfor skulle de reise til Betlehem i Judea for å innskrives i manntall? Det står i Lukasevangeliet at Josef var fra Betlehem, kong Davids by. Men hva om det ikke var noen by der? Og hvis keiser Augustus hadde befalt at hele verdens befolkning skulle innskrives i manntall, hvorfor står ikke dette omtalt noe annet sted? Dette vil vært en stor hendelse, og burde i det minste vært nedtegnet i romerske skrifter fra samme tid.
Det er mer enn 140 km fra Nasaret til Betlehem i Judea. Reisen til fots ville tatt en uke, og Maria var gravid i niende måned. Hun og barnet ville ikke ha klart reisen, ridende på et esel i sin tilstand. Hvis Maria var gravid i niende måned, ville hun sannsynligvis ikke lagt ut på en slik lang reise. Mest sannsynlig hadde Josef reist alene og sammen med en gruppe mennesker som beskyttelse mot landeveisrøvere.
Hvor store er sjansene for at Josef og Maria kunne ha møtt hverandre hvis Josef var fra Betlehem i Judea og Maria fra Sepphoris. Minimale med tanke på avstanden. Betlehem i Galilea og Sepphoris derimot, er nabobyer.
Jesus omtales alltid som Jesus fra Nasaret, og aldri som Jesus fra Betlehem. Nesten alt fra hans liv, iflg Det nye testamentet, foregår i Galilea og ved Genesaretsjøen, med unntak av slutten av hans liv.
Både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea. Markusevangeliet, derimot, sier at Jesus var fra Nasaret. Johannesevangeliet skriver også at folk ikke trodde at Jesus var Messias, fordi han var fra Galilea, og ikke Judea.
Fødselskirken i Betlehem i Judea, som etter sigende skal være bygget på stedet der Jesus ble født, ble bygget først rundt år 330 e.Kr. Den ble ødelagt av samaritaner og bygget på nytt rundt år 530 e.Kr.
Nå har det seg slik at Det nye testamentet ble skrevet lenge etter Jesu’ død, og det meste er basert på muntlige overleveringer. Dessuten er den oversatt og omskrevet mange ganger. Derfor er det sannsynlig at mange detaljer har endret seg underveis, i tillegg til at overleveringene ganske sikkert ble påvirket av datidens politikk. De originale skriftene finnes heller ikke lenger.
Det finnes også et Betlehem i Galilea, eller Beit Lehem HaGlilit som det heter på hebraisk. Man vet at Betlehem i Galilea eksisterte på Jesu tid, da byen er nevnt i Det gamle testamentet, Josva kap. 19,15. Det ligger bare ti kilometer fra Nasaret. I dag er det ikke mye igjen av denne byen, annet enn husene til de nesten 800 menneskene som bor der. Men arkeologene har funnet restene etter en bymur fra tiden da Jesus ble født der. På samme sted finnes også restene av et kloster og det som har vært den største bysantinske kirken i Israel. Mange har spurt seg hvorfor en så stor kristen kirke befant seg i hjertet av et jødisk område. Israelske arkeologer støtter seg til teorien om at de tidligste kristne holdt Betlehem i Galilea som Jesu’ fødested. Som bevis på at kirken og klosteret utvilsomt var kristne er funnene av bronsekors, oljelamper med kors, døpefont og ikke minst beinrester etter svin.
Et tysk tempelridderhus, etter tyske tempelriddere som slo seg ned i Betlehem i Galilea på slutten av 1800-tallet. Disse må ikke forveksles med middelalderens tempelriddere.Oljepresse. Oliven ble knust og presset til olje i denne.Del av oljepresse.Midt blant moderne bebyggelse i Betlehem i Galilea finnes rester av byggverk, søyler og kolonner fra gammel tid. Nå er dette jevnet med jorden.Oljepresse.Arkeologisk område. Rester av murer, søyler og kolonner, jevnet med jorden.Nyere bebyggelse i Betlehem i Galilea.
Til tross for teoriene og de arkeologiske funnene, er det få som tror at Bibelen vil bli endret. Konservative kristne tror på det som står i Bibelen, til tross for motsetningene. Både Matteus- og Lukasevangeliene sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea, og det stemmer også overens med Mikas spådom i Det gamle testamentet om at Messias skulle komme fra Betlehem i Judea.
Noen liberale kristne mener at mangelen på arkeologiske funn i Betlehem i Judea, og faktiske funn i Betlehem i Galilea, tyder på at Jesus sannsynligvis ble født i Galilea. De sier det var mangel på skriftlige kilder da evangeliene i Det nye testamentet ble skrevet, hvilket gjorde at man støttet seg på hebraiske skrifter (Det gamle testamentet) for referanser. Når Mika i kapittel 5 skrev at Messias skulle bli født i Betlehem i Judea, så antok Matteus og Lukas at han ble født der, også for å få en sammenheng i historien.
Tar man turen til Betlehem i Galilea i dag, vil man ikke finne mye som tilsier at her var det en by for totusen år siden. Nye hus står der det en gang var rester etter et gammelt. En dame jeg snakket med på stedet, sa at alt er fjernet og det meste finnes på museum i Haifa. Men ingen får bygge nytt i Betlehem før arkeologer har vært på stedet, så det er godt mulig at flere funn vil dukke opp i fremtiden. Deler av bysantinsk mosaikkgulv som ble gravd ut fra Betlehem i Galilea er utstilt ved inngangen til passkontrollen på Ben-Gurion lufthavn i Tel Aviv.
Betlehem i Galilea ligger ca 30 km fra Haifa, og eneste måte å komme seg dit er med taxi.
Erik Drilen (besøk i Betlehem i Galilea ble foretatt 2. juni 2016)
Få steder i verden er så spekket med historie som Midt-Østen. Det var i Midt-Østen folk begynte å samle seg i byer. Det var her de største religionene oppstod, og i dag lever kristne, jøder og muslimer side om side. Helt konfliktfritt har det ikke vært, og når jeg fortalte at jeg skulle reise til Israel, fikk jeg noen bekymrede kommentarer. At jeg også skulle til Vestbredden, lot jeg i de fleste tilfellene være å nevne. Sannheten er at jeg følte meg helt trygg både i Israel og på Vestbredden, selv om jeg og mitt reisefølge reiste kollektivt både med buss og tog, og trasket til fots både i Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Haifa. Som en amerikaner sa det: «Jeg føler meg tryggere i Tel Aviv enn i mange amerikanske byer». Om det er noe man bør være forsiktig med, er det først og fremst trafikken, som til tider kan være litt aggressiv og preges av høy fart, i alle fall sammenlignet med det vi er vant med hjemmefra.
Tel Aviv – Den hvite byen
Tel Aviv er Israels mest moderne metropol som ligger rett ved Middelhavskysten. Det er også hit de fleste flyr til når de skal besøke Israel. De fleste turistene som kommer til Tel Aviv, kommer for å slikke sol på den berømte gylne sandstranden. På den nesten én mil lange strandpromenaden, Tayelet, jogger eller spaserer man, betrakter livet og blir selv betraktet. Man kommer også til Tel Aviv for å oppleve restaurantene, kaféene og nattelivet, som ofte har blitt sammenlignet med New York. Kvelden starter gjerne på en gatekafé på Dizengoff Street, og derfra og ut fortsetter livet på barene og nattklubbene helt til markedene åpner neste morgen.
Tel Aviv er i motsetning til de fleste andre byene i Israel en veldig ung by. Den ble grunnlagt av en gruppe jøder som brøt ut fra den arabiskdominerte nabobyen Jaffa for bare litt over hundre år siden, og først etter første verdenskrig begynte byen å vokse. Gamle historiske bygninger finnes det derfor ingen av. Derimot kan man vandre blant mer enn 4000 stilfulle bauhausbygninger fra 1930-tallet, særlig i området Neve Tzedek i sørlige Tel Aviv, og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at mange av de kunne hatt godt av en oppussing. De som er oppusset kan vise en arkitektur som minner om Miamis South Beach. Det er også disse hvite bygningene som har gitt Tel Aviv kallenavnet den hvite byen.
Tel Aviv er en trendy by, som kan sammenlignes med europeiske byer, som f.eks. Barcelona. Her er alt lagt til rette for shopping i store kjøpesentre og små boutiquer. Kaféer og restauranter i verdensklasse, om du ønsker å starte dagen med en shakshuka, forsøke å finne den beste hummus med tahini, eller om du foretrekker de beste internasjonale restaurantene.
Tel Aviv er også kjent som Midt-Østens mest liberale by. Tel Aviv Pride samlet i 2016 rundt 200.000 mennesker, og er med det et av de største pridearrangementene i hele verden. Liberale palestinere som av forskjellige politiske og personlige årsaker ikke kan leve i Palestina flytter gjerne også til Tel Aviv. Enkelte ultraortodokse israelere kaller byen et moderne Sodoma og Gomorra pga det de kaller innbyggernes hedenske livsstil. Tel Aviv omtales som Israels minst religiøse by.
Å bo på hotell i Tel Aviv er dyrt. Mange anbefaler og foretrekker private leiligheter, som holder en like høy standard til en rimeligere penge.
Old Jaffa
Jaffa er nabobyen til Tel Aviv, og de to byene går i ett. Om Tel Aviv er en ung by, er ikke Jaffa det. Jaffa er en av verdens eldste byer, og mennesker har bodd der i minst 4000 år. Havnen i Jaffa er også kjent som en av verdens eldste havner og et viktig trafikknutepunkt i Midt-Østen. I følge Bibelen var det her profeten Jona gikk ombord i en båt, ble kastet overbord av mannskapet i en storm, ble slukt av en hval og kastet opp på land igjen på Guds ordre. Ifølge gresk mytologi var det også her Perseus reddet Andromeda fra et sjøuhyre.
Old Jaffa Port
For å få best utbytte av gamlebyen i Jaffa, anbefales det å være med på en såkalt gratis byvandring med guide, som starter fra det gamle klokketårnet på Yefet Street hver onsdag morgen. Men gratis er et vidt begrep tydeligvis. Det står i alle brosjyrer og på nett at byvandringen er gratis, men baserer seg på frivillig tips fra deltakerne. Frivillig er også et vidt begrep, da operatøren langt på vei sier at tips bør være fra 50 shekel (ca kr 100,-) og oppover. I og for seg er ikke hundre kroner dyrt for et par timers guiding, men å si at byvandringen er gratis er å overdrive.
Den 4000 år gamle havnebyen er renovert, og den gamle havnen er blitt en moderne marina. Du kan vandre rundt i byens gater og grønne parker og nyte den pittoreske arabiske og tyrkiske arkitekturen, utgravninger, brosteinsbelagte gater og gallerier, eller du kan prøve en av Jaffas mange kaféer og fiskerestauranter, f. eks. på trepromenaden ved Old Jaffa Port og nyte en fantastisk solnedgang. Jaffa bør oppleves både dag og natt. Loppemarkedet i Old Jaffa er også verdt et besøk.
Utsikt fra Old Jaffa mot Tel Aviv
Jerusalem
Jerusalem er fødested og religiøst sentrum til verdens tre største religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Det er til tider ikke uproblematisk. Israel ønsker Jerusalem som hovedstad, men det samme gjør Palestina. Grensen går i Øst-Jerusalem. Den øvrige verden anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad til Israel, og derfor har også de fleste ambassadene tilhold i Tel Aviv. Med sine drøye 800.000 innbyggere er Jerusalem Israels største by, selv om Tel Aviv med sine nabobyer totalt sett har flere innbyggere.
Israel er et lite land, bare litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og avstandene er korte. Bussen fra Tel Aviv til Jerusalem går ofte, tar bare en time og er billig.
For en som er interessert i bibel- og religionshistorie, vil én dag være alt for lite i Jerusalem. Byen er full av historiske bygninger og severdigheter, men de viktigste er det allikevel fullt mulig å få med seg på en dag.
Det at Jerusalem er en hellig by, preger bybildet. Religiøse og tradisjonelle klesplagg er svært vanlig. Sabbaten overholdes langt strengere her enn i andre israelske byer, og det finnes lite natteliv.
I Jerusalem finnes tallrike synagoger, minnesmerker fra det gamle Israel, fra Jesu liv (spesielt hans lidelseshistorie), kirker og moskéer. For å komme inn i gamlebyen må man gjennom én av byens åtte porter. Gamlebyen er delt inn i fire deler, en kristen, en armensk, en muslimsk og en jødisk del. Bydelene har ikke fysiske skiller, men man ser fort forskjellen, da de er veldig forskjellige.
Jerusalem Light Festival 2016Jerusalem Light Festival 2016
For å komme til Klagemuren må man gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Her må du kunne legitimere deg med pass, og du må sende både veske, kamera, belte osv gjennom en skanner, som på en flyplass.
På Tempelhøyden finner man Klippedomen, selve symbolet på Jerusalem, og som er en av verdens mest fotograferte bygninger. Det til tross er det kun muslimer som kan gå inn i moskéen.
Via Dolorosa, der Jesus bar korset på veien til sin egen korsfestelse. Langs ruten finnes skilt som beskriver bygningene underveis og hvem Jesus møtte underveis. Forbi små gaterestauranter og gjennom suvenirbutikker, forbi små kryddermarked, i de trange gatene, kommer man til slutt til Gravkirken (på engelsk kjent som Church of the Holy Sepulchre eller Church of the Resurrection), som ble bygget på stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet og gravlagt, og som er det viktigste og helligste stedet for kristne. Jerusalems gamleby står selvsagt på UNESCOs verdens- og kulturarvlister.
Palestina/Vestbredden: Betlehem og Hebron
Kunst av den britiske graffitiartisten Banksy i Betlehem
Mange er skeptiske til å ta turen over til palestinske områder, da de ofte er nevnt på nyheter i forbindelse med uroligheter. Man reiser av den grunn ikke til Gaza i sør. Områder i nærheten av israelsk bosetning, check points eller flyktningeleirer kan være urolig. Ellers på Vestbredden regnes det som trygt å ferdes, men man bør følge med på nyheter, samt velge en operatør som kjenner områdene godt. Jeg og reisefølget mitt valgte Green Olive Tours, som på forhånd hadde blitt oss anbefalt, for å ta turen til Betlehem og Hebron.
Husk alltid å ha med deg passet om du skal reise til Vestbredden, da du flere ganger kan bli stoppet av israelske sikkerhetsmyndigheter eller du krysser militære sjekkpunkter.
Å besøke Vestbredden er allikevel verdt turen. Situasjonen mellom Israel og Palestina er kompleks, og det er umulig å danne seg et riktig bilde av situasjonen de to landene seg i mellom ved å se på nyheter eller å lese seg til det på nettet. De to sidene har helt forskjellige syn på den politiske situasjonen, og eneste måte å kunne forstå hva som foregår der nede er å besøke området selv. Om du har funnet løsningen på problemet etter besøket, det er et helt annet spørsmål. Hadde ting vært så enkelt, hadde ikke situasjonen vært så spent i dag.
I Bethlehem får du muligheten til å besøke Fødselskirken, stedet der Jesus påstås å ha blitt født. Om det ikke pågår kirkelig seremoni, vil det også være mulig å gå ned til krypten under selve kirkerommet. Kirken er 1700 år gammel, og basilikaen over er 1500 år, hvilket er den eldste basilika i Israel og Palestina. Kirken benyttes i dag av tre trosretninger, armensk apostolsk, gresk ortodoks og romersk katolsk. Betlehem er en by med rundt 30.000 innbyggere, og ligger ca 10 km sør for Jerusalem. Byen er i hovedsak muslimsk, men det største palestinske kristne samfunnet finner du også her.
På veien ut fra Betlehem mot Hebron vil man få se israelske bosettinger, muren som Israel har satt opp for å skille palestinerne fra israelerne, samt en palestinsk flyktningeleir, alle som gir sterke inntrykk. På muren finnes street art av den britiske graffitiartisten Banksy, som forteller oss hvilken håpløs idioti krig er.
Hebron ligger 30 km sør for Jerusalem, og her bor rundt 160.000 palestinere og i underkant av ett tusen israelske bosettere. Gatene nær de israelske bosetningene er patruljert av israelske militære. Hebron er kjent for sine druer, kalkstein, keramikkhåndverk og glassblåsefabrikker. Trange gater og gamle basarer kjennetegner også Hebron, men basarene er ikke lenger så godt besøkt pga den politiske situasjonen i området.
Byen er en av de eldste byene i Palestina, og det har vært bosettinger her i mer enn 4000 år. Hebron sies å være grunnlagt av patriarken Abraham rundt år 1720 f.Kr. Ibrahimmoskéen ble ifølge tradisjonen bygget over den bibelske Abrahams grav, patriarkhulen (Ma’arat HaMachpela), og er et hellig sted for både muslimer, kristne og jøder. Jøder får derimot ikke lov til å besøke moskéen. Ved siden av ligger den jødiske synagogen, hvor verken muslimer eller palestinske kristne har adgang, mens kristne fra andre deler av verden får besøke den.
Haifa
Haifa er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i landet totalt sett. Fra høyden i byen ser man over til Beirut i Libanon. I mellom går det en grense som man ikke får lov å krysse. Byen ligger i skråningen på Karmelberget, og det har vært bosetninger der i over 3000 år. Byen er gått foran som et godt eksempel på at mennesker kan leve sammen i fred og toleranse på tross av forskjellige religioner. Bosetningene i og rundt byen består av både jøder, muslimer og kristne. Bahá’is verdenssenter ligger i Haifa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke i byen.
Bahá’i Gardens and World Center
Foruten Bahá’i Gardens and World Center, som er Haifas største severdighet, byr byen også på andre severdigheter som den tyske kolonien (German Colony), en bydel i sentrum som ble bygget av en tysk tempelorden fra 1868. Mange av de historiske bygningene gjennomgår nå en oppussing, og paradegaten gjennom Haifa, Ben-Gurion Boulevard, har nå mange restauranter og coffee shops.
Wadi Nisnas er den største arabisk bydelen i Haifa, med flere gågater, markeder og utendørskunst.
Elijah-hulen vil nok fremstå som en skuffelse for folk flest. Her skal visstnok Elijah, som var en profet både hos jødene, de kristne, muslimene og i bahá’i-religionen, ha bodd i denne hulen under kong Ahabs tid. De som har tatt turen opp har visstnok mer glede av å gå ned til Stella Maris-klosteret, en kirke, kloster og hospits grunnlagt av den franske Carmelite-ordenen, en orden i den romersk-katolske kirke.
Fra Tel Aviv til Haifa reiser du enklest med tog, og reisetiden er rundt halvannen time.
Sikkerhet i Israel og Palestina
Pass blir ikke lenger stemplet ved innreise til Israel. Ved ankomst får man i stedet et «Border Control Entry Permit», et lite stykke papir med påtrykt turistvisum. Dette papiret er viktig å ta vare på sammen med passet, da det er bevis på lovlig innreise. Passet bør man alltid ha på seg når man reiser i Israel, da man kan bli stoppet for spørsmål av israelske sikkerhetspersonell hvor som helst. Også ved innreise kan man risikere utspørring av immigrasjonsmyndigheter. Det oppfordres til å forholde seg rolig og besvare spørsmålene sannferdig. Forsøk på å motsette seg sikkerhetskontroll eller nekte å svare på spørsmål vil kunne medføre at man blir nektet innreise. Har du stempel i passet fra land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser med, kan du risikere en grundigere utspørring. Dette gjelder spesielt land som Libanon, Syria og Iran. Da kan det være greit å ha med seg dokumentasjon på hva du gjorde der. Ved hjemreise vær oppmerksom på at sikkerhetssjekk på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv tar tid, og du bør være på flyplassen minst tre timer før avreise.
Selv om det er trygt å reise til Tel Aviv, og generelt tryggere enn mange storbyer andre steder i verden, bør man ta de vanlige forholdsreglene når man er ute og reiser. Vær varsom ved eventuelle bombetrusler, og si fra til politiet om du oppdager mistenkelige pakker eller uvanlig oppførsel blant mennesker rundt deg. Politiet i Israel er generelt vennlig og hjelpsomt, og de fleste snakker godt engelsk. Ellers bør man ta de vanlige forhåndsregler for lommetyverier og tyveri generelt, spesielt på markedene og der det ferdes mye folk. Kriminaliteten i Tel Aviv er forøvrig lavere enn i de fleste andre byer på samme størrelse.
Når du bader i Middelhavet, benytt bevoktede strender med flagg og livredningspersonell, og følg beskjeder på skiltene. Det kan være kraftige undervannsstrømmer. På sommeren kan det være varmt, og det er viktig å bruke solkrem med høy faktor. Sørg også for å få i deg nok væske.
Erik Drilen (Israel og Vestbredden ble besøkt 29. mai – 5. juni 2016)
E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim fyller 160 år i 2016, og det gjør de med en skikkelig oppgradering, og åpning for omvisninger og en flunkende ny pub og restaurant. Det var de nye eierne, Carlsberg og Brooklyn Breweries som gjorde dette mulig ved å investere 110 millioner kroner til ombygging av hele bryggeriet, og flere år med trussel om nedleggelse av gamle eiere har snudd til stor optimisme for framtiden. Nå kan du få omvisning i bryggeriet, prøvesmaking av øl, og for de som ønsker det, begge deler inkludert i en helaften med fireretters middag med en ny øl tilpasset hver rett. I tillegg kan det avholdes kurs og konferanser for grupper opptil 150 personer.
De fortsetter å brygge den velkjente Dahls-pilsen på flaske (Dahls pils på boks tappes av Ringnes), men i tillegg har det kommet tre helt nye øltyper:
Lamo Wit (belgisk hveteøl med koriander, appelsinskall og nype, som er oppkalt etter stedet der bryggeriet ligger, på Lademoen, eller Lamon som trondhjemmerne sier)
Bolt IPA (IPA brygget på Bravo- og Amarillohumle. Ikke oppkalt etter friidrettsstjernen Usain Bolt, men derimot etter Aslak Bolt, erkebiskop i Nidaros på 1400-tallet)
Pepra Saison (nok en belgisk øltype, saison, brygget med hvit pepper og urten isop, som gir en krydret mintsmak i bunn)
Bryggeriet eksperimenterer hele tiden med nye øltyper, og noen betavarianter er tilgjengelig kun på tappekran i bryggeriets pub. Noen av de vil kanskje bli å se på flaske i fremtiden. «Vi har et ønske om å være med å spre ølkunnskap, ølkultur og ølglede,» sier de på E.C. Dahls. I puben kan du også finne øl fra Carlsberg og Brooklyn Breweries, samt andre mikrobryggeriøl fra inn- og utland.
TRONDHJEM MIKROBRYGGERI
Om ikke én kveld med øl og mat er nok, kan Trondheim også by på flere spisesteder med egetprodusert øl. På Trondhjem Mikrobryggeri kan du drikke husets smakfulle øltyper som porter og IPA. Bryggekjelene befinner seg bakerst i lokalet, og er du heldig kan du se bryggeren i aksjon. På Mikrobryggeriet kan du også spise husets hjemmelagede burgere.
Trondhjem Mikrobryggeri
SKÅL!
Fram til nyttår 2016 kan ølentusiastene og andre som interesserer seg for historie og ølbrygging i Norge ta turen opp til Sverresborg og Trøndelag Folkemuseum. Utstillingen «Skål!» tar for seg hjemmebrygging helt fra middelalderen fram til i dag, og utstilt en stor samling av gjenstander som flere hundre år gamle ølboller og drikkekar.
ØLTYPER OG MAT
Det finnes mange typer øl, og her følger en oversikt over noen av de viktigste og hva slags mat de forskjellige typene passer til:
Lager er den mest vanlige øltypen i Norge. Den stammer fra Plzen i Tsjekkia, men er i dag vanlig over hele verden. Lager er en undergjæret øltype, dvs at gjæren synker til bunns etter gjæringen. Et lyst og tørt øl, med tydelig bitterhet. Kan variere fra lyst og lett øl, til svart, kraftig og bittert øl. Pilsner, bokkøl og Wiener Steam Beer er eksempler på ulike typer lager. Pils passer til mat med en del fett, men den moderate sødmen og fylden gjør at maten ikke bør være for smaksrik eller søt. Fisk og lyst kjøtt passer utmerket, enten med fett eller en fet saus til. Bokkøl som er et søtlig mørkt øl med litt balanserende bitterhet, passer godt til smaksrik mat, eller med tydelig sødme, som f.eks. kaker, kremdesserter eller skarpe oster.
Hveteøl er en overgjæret øltype og ofte ikke filtrert. Det skilles mellom to typer hveteøl: Hefeweizen som er ufiltrert og har dermed en lys blakk farge, og kristallweizen som er filtrert og har en klar lys farge. Wit er et typisk lyst og friskt hveteøl, som passer til lyst kjøtt, fisk og blåskjell. Wit passer også til ost som det er naturlig å bruke tørre eller halvtørre hvitviner til.
Surøl, eller spontangjæret øl. Disse øltypene får sin syrlige smak gjennom at det enten blir tilsatt melkesyrebakterier eller at man lar brygget spontangjære. Surøl gjæres ved hjelp av bakterier som finnes naturlig i lufta på bryggeriet. Noen ganger tilsettes også frukt eller bær under gjæringen, som f.eks. kirsebær, bringebær eller solbær. Resultatet blir en syrlig øl som er noe av det friskeste du kan få. Lambic og geuze er to typer surøl, som er intense, tørre og svært friske, og passer til mat som ikke har så mye sødme, men gjerne mye smak og en del fett, som smaksrik fisk og lyst kjøtt med smør eller fløtesauser. Prøv gjerne lambic til ribbe.
Ale er et overgjæret øl laget av maltet bygg, som blir gjæret ved en høyere temperatur, og som igjen gir et mer smakfullt øl. Belgisk ale er gjerne søtere enn andre typer, som f.eks. Saison. Amerikansk ale har mer humlekarakter, som f.eks. IPA. Den tyske typen likner mer på lager, som f.eks. Kölsch. IPA er svært egnet til fet og kraftig mat uten mye sterkt krydder, som f.eks. lam- eller oksekjøtt med mye fett i behold. Prøv gjerne IPA til pinnekjøtt. Blonde er et lyst ale, opprinnelig fra Belgia og Frankrike. Blonde med mye fylde og bitterhet passer til lam og okse med mye fett, mens de mindre fyldige variantene og mindre bitterhet passer til lyst kjøtt og fisk.
Porter og stout er to overgjærede øltyper brygget på svartbrent malt, som også gir den mørkebrune eller svarte fargen. Har fyldig, bitter og rund smak. Opprinnelig var stout en sterkere variant av porter, men fra midten av 1800-tallet har de blitt regnet som to forskjellige ølstiler. Kom opprinnelig fra England, men i dag forbindes stout som irsk øl, som f.eks. Guinness eller Murphy’s. Stoutens rike og litt brente maltpreg krever at maten har like intens smak, og passer godt til mørke sjokoladedesserter (f.eks. sjokoladekake), blåmuggoster eller kraftige gryteretter.
Visste du at:
Øl er verdens mest konsumerte drikke etter vann og te?
Øl inneholder xanthohumol – en antioksidant i humle som kan forhindre kreftutvikling? Ulempen er at du må drikke 450 liter øl om dagen for at den skal ha noen nytte.
Sumererne brygget øl allerede for 8000 år siden?
Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl? I gamle dager, da det var dårlig med rent drikkevann, var øl det sunneste og sikreste man kunne drikke.
I Bayern regnes øl som fast føde?
Gulatingsloven beskrev allerede for over tusen år siden påbudet om at alle kornbønder måtte brygge øl til jul? Fulgte man ikke loven, kunne man miste gården til kirken og selv bli landsforvist. Dette brukte Olav Tryggvason for å kristne Norge.
I senmiddelalderen ble øl i Norge sett på som Guds gave og beruselsen var guddommelig? Hvis presten forsøkte å holde seg edru, ble det sett på som om det hvilte en forbannelse over ham og han kunne ikke være prest. Kan forestille meg at søndagsmessen før i tiden var mer interessant enn nå til dags.
Mjød ikke er øl, men en slags honningvin? Mjød er heller ikke like sterkt som øl, og ble ofte foretrukket av kvinner. Mjød ble laget for guder og storfolk – og kvinner.
Ordet «skål» kommer fra ølbollen, eller skåla, som nordmenn drakk øl fra frem til 1600-1700-tallet?
Skikken med å klinke glassene sammen når man skåler kommer fra vikingene? Ølhornene skulle klinkes sammen så hardt at litt av ølet skvulpet over fra det ene til det andre. Dersom en mann viste deg denne tilliten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.
Erik Drilen (EC Dahls Pub & Kjøkken, Trøndelag Folkemuseum og Trondhjems Mikrobryggeri ble besøkt 16-17. september 2016)
I en tid da de fleste kaster seg på et fly og reiser til storbyene på et par timer, er det fort gjort å glemme at Norge også har perler og steder verdt å besøke. Da jeg fikk en invitasjon fra Scandic Hotels om en visningstur i Hamar, måtte jeg tenke etter om jeg i det hele tatt har vært i Hamar før. Jeg er usikker om jeg har vært der som barn, men i mitt voksne liv kunne jeg med sikkerhet si at jeg ikke har vært der. For å si det på en annen måte, så har Hamar for meg kun vært et stoppested på Dovrebanen.
Hamar, som oftest blir forbundet med Norsk Tipping og Lotto, er en by med 30.000 innbyggere som ligger ved Mjøsa i Hedmark, Norges største innsjø. Byen ble nevnt som kaupang allerede på Harald Hardrådes tid, men svenskenes mislykkede forsøk på å innta Oslo og Norge i 1567, gikk hardt utover Hamar. Domkirken og bispeborgen ble ødelagt og robbet av den svenske hæren på vei tilbake til Sverige. I årene som fulgte flyttet også folket som bodde der til andre steder. På midten av 1800-tallet begynte folk å slå seg ned i området igjen, og byen begynte å vokse på nytt.
Knut Faldbakkens Hamar
Knut Faldbakken leser fra sin egen bok «Totem»
En perfekt måte å starte sitt Hamar-besøk på er å gå ut av jernbanestasjonen, møte forfatteren Knut Faldbakken, og bli med ham på en litterær byvandring. Faldbakken vokste opp på Hamar, og miljøet og skildringene fra krimbøkene hans er hentet derfra. En byvandring med Faldbakken følger i fotsporene til hans kjente romanskikkelse Jonfinn Valmann. Når han leser utdrag fra boken Totem fra 2009, er det på åstedet til et drap i boka. Foran det tidligere svært omtalte stupetårnet ved Mjøsas bredd leser han fra sin kommende bok, Gjensynet. En annerledes måte å se Hamar på.
Hamar jernbanestasjonStupetårnet
Kirsten Flagstad Museum
Etter byvandringen fortsetter turen til Kirsten Flagstad Museum, som ligger i huset der hun ble født. Strandstuen er Hamars eldste hus, og den verdenskjente sangerinnen Kirsten Flagstad ble født her 12. juli 1895. Som operasanger debuterte hun på Nationaltheatrets scene i 1913 i Eugen d’Alberts Tiefland. Sitt internasjonale gjennombrudd fikk hun i 1935 ved the Metropolitan Opera House i New York, som Sieglinde i Richard Wagners opera Die Walküre. Kirsten Flagstad regnes også som tidenes største tolker av Wagners verker. I 1958 ble hun utnevnt som Norges første operasjef. Muséet viser hennes karriere gjennom bilder, kostymer og mange andre gjenstander. Muséet huser også norske operasangeres Hall of Fame.
Skibladner
Etter lunsj og hotellvisning på Scandic Hotel Hamar går turen videre til Skibladnerbrygga og tur med verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk, Skibladner. I sommersesongen går det 165 fot lange skipet i rutetrafikk på Mjøsa, fra Eidsvoll via Hamar til Lillehammer, som det har gjort siden 1856. Noen uker før og etter ordinær rutetrafikk kan skipet chartres til egne gruppeturer, om du ikke heller ønsker å melde deg på en av Oplandske Dampskibsselskaps egne tematurer.
Midt i Mjøsa – Nes og Helgøya
Med Skibladner legger vi til på Nes, ved Hoel Gård, der vi blir møtt av verdens eldste Volvo-buss fortsatt i drift. Den er fra 1929. Nes og Helgøya ligger midt i Mjøsa, sentralt mellom Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Her er det rikt på bær, frukt og korn, og Midt i Mjøsa BA er en felles samarbeidsplattform der gårdsbutikker, spise- og overnattingssteder, kunstnere, severdigheter og opplevelsesbedrifter har gått sammen på Nes og Helgøya for å markedsføre seg i regionen. Vi fikk omvisning og muligheter til å se noen av stedene og prøve noen av produktene de tilbyr.
Skafferiet på Hovinsholm
Skafferiet på Hovinsholm
Skafferiet på Hovinsholm er en sesongåpen kafé og landlivsbutikk i nydelige omgivelser helt sør på Helgøya. Her har du muligheter til å kjøpe produkter av de beste råvarene fra øya, eplemost, saft både av rips, solbær og blåbær, spekepølser osv. I kaféen har du muligheten til å slappe av med kaffe og et nybakt kakestykke. For grupper er det muligheter for servering av varme retter eller selskapsmenyer i Stallen.
Hovelsrud Gård
Til Hovelsrud Gård kommer du for å se på den fantastiske hagen, restaurert til å se ut som den gjorde i 1840. Det var mulig ved hjelp av en tegning helt tilbake fra den tiden, og med beskrivelse av hvilke blomster, planter og frukttrær som stod der på den tiden. For dette arbeidet mottok gården den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2012 og Europa Nostra Award/EUs kulturvernpris for 2014. På gården lages kaldpresset eple, ripssaft, solbær- og stikkelsbærsyltetøy. De har også hester, geiter og kyllinger på gården. Grupper kan få omvisning her. Par eller barnefamilier med inntil tre barn har også mulighet til å overnatte i sommerfjøset på strandkanten ved Mjøsa.
Helgøya Klatrepark
Bare noen hundre meter fra Hovelsrud Gård ligger Helgøya Klatrepark, der du kan utfolde deg i 103 forskjellige klatreelementer og sju forskjellige klatreløyper mellom trærne, med vanskelighetsgrader etter alder og ferdigheter. De har også ti forskjellige ziplines, og hvorfor ikke prøve deg på den lengste som er 430 meter lang? Du får veiledning på forhånd, og her er det mulig for så vel familier, vennegjenger eller firmagrupper å prøve ut sine ferdigheter fra rundt påsketider frem til rundt midten av oktober. Det kan være lurt å reservere på forhånd, for dette er populært.
Hoel Gård
Vertskapet Vigdis og Per Eilif Sandberg benytter de mange bygningene og deres kulturhistorie til å ønske gjester velkommen til kurs og konferanser, små og store selskaper, overnatting og kulturbegivenheter. Her har du utsikt over Mjøsa med Toten i bakgrunnen, kanskje til solnedgang med middag og vin. Du kan ankomme med Skibladner og bli hentet i verdens eldste Volvo-buss i drift, eller i en av gårdens veteranbiler. Hoel Gård kan servere intime lunsjer til 6 personer eller selskapsmiddag til 160 personer. Her er det også mulig med konferanser til grupper på opptil 40 personer, eller til 65 personer ved foredragsoppsett. Ved spesielle anledninger kan de ta i mot 260 personer i telt i hagen. Overnatting er mulig for inntil 45 personer fordelt på 30 rom og 21 bad.
Domkirkeodden og Hamardomen
Tilbake i Hamar. På Domkirkeodden finner du restene av en middelalderbispegård, som ble bygd på 1200-tallet som et befestet anlegg med høye murer og tårn. Det ble ødelagt, som nevnt i starten av dette innlegget, av svenske hærmenn i 1567. I dag er det gjenoppbygd som museum.
Den store severdigheten står ved siden av: Ruinene av middelalderens Hamar domkirke, som også ble bygd i siste halvdel av 1100-tallet, og stod ferdig rundt år 1200. Som borgen ved siden av ble også domkirken ødelagt i 1567 og forfalt i årene etter. I 1998 ble det bygget en stål- og glasskatedral utenpå, og ruinene er en naturlig del av den nye Hamardomen. Her kan du få omvisning med kulturhistorie og sang. En stemningsfull opplevelse.
På Domkirkeodden finner du også Friluftsmuséet, som med sine 60 bygninger som forteller historien i regionen de siste 300 årene. Friluftsmuséet er gratis.
Vikingskipet
I nyere tid er det OL på Lillehammer folk husker fra regionen, men spesielt en del utlendinger er sikkert ikke klar over at flere av øvelsene ble avholdt i Hamar. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi. Det var her, i Vikingskipet, at verdensrekorder ble slått og vår egen Johann Olav Koss tok fem OL-gull i 1994. Fortsatt arrangeres flere store skøytemesterskap på is i vintersesongen, men også andre arrangementer er det plass til gjennom året, som messer, utstillinger, konserter, sport og firmaevents. Hamar ligger under en times kjøretur fra Oslo Lufthavn, og kan være et ypperlig alternativ til Oslo som møtested.
Knutstad & Holen AS
I følge vår kjente gourmetkokk Eivind Hellstrøm, er denne fiskebutikken landets beste. Thorstein Holen fra Kaupanger og Karl Knutstad fra Svolvær etablerte butikken for over 90 år siden, og mente at det størst potensielle vekstmarkedet for sjømat måtte være lengst mulig vekk fra havet. Nå har butikken 25 ansatte og omsetter for over 60 millioner i året. Her er det også mulig å få ferdig tilberedt fiskemat til lunsj. Alt er laget fra grunnen av og stekt for hånd, så ingenting er overlatt til tilfeldighetene.
Fermate – Restaurant med live musikk
Bare femti meter lenger ned i gata ligger musikkrestauranten Fermate, en av de mest spesielle restaurantsatsningene i Hamar. En restaurant, Helge Ankers Musikkinstitutt og et internat midt i sentrum i byen, i det samme bygget. Sånt må det bli frukt ut av. Restauranten med 60 spiseplasser, er blitt så populær at her må man helst bestille plass på forhånd. Her er det musikken som er hovedattraksjonen, og det er studentene fra instituttet som står for underholdningen. Du må sjekke på nettsiden deres hva slags musikk som spilles den aktuelle kvelden, alt fra country til visesang, og der bestiller du også bord. Overskuddet fra restauranten går til instituttet og studentene. Restauranten har alle rettigheter og kan også tilby arrangement i forbindelse med bryllup, barnedåp, firmafester, julebord og andre tilstelninger.
Scandic Hotels
Det er to Scandic-hoteller i Hamar:
Scandic Hamar ligger i gåavstand fra det meste i Hamar sentrum, og er et av de største konferansehotellene i innlandet. Hotellet har 239 overnattingsrom og 17 møterom for små grupper og opptil 1.150 personer i Scandic Scene og Lillesal, når de er slått sammen. I tillegg er det plass til 1.000 mennesker i Hamarhallen. Her er det muligheter for å arrangere store konferanser, bankettmiddager, konserter og events.
Scandic Ringsaker ligger rett utenfor sentrum av Hamar, nær IKEA Ringsaker. Hotellet har 176 rom og 17 møterom i varierende størrelser, det største med plass til 600 mennesker i kinooppsett. Flott galleri og pauseområde som passer til mottakelse, messer og og mingleområde. Stor restaurant med ekte mat laget med kjærlighet av dyktige kokker.
Erik Drilen (studietur i regi av Scandic Hotels 1-2. september 2016)
Pilgrimstad er et lite tettsted, 30 km sør for Östersund i Jämtland, med færre enn 400 innbyggere. Ikke har de hotell heller, så da jeg var på vei dit sjekket jeg inn på Scandic Hotel Östersund Syd. Resepsjonisten lurte på hva jeg skulle i Pilgrimstad, for der finns ingenting.
Det er to ting Pilgrimstad er kjent for. Det ene er pilgrimskällan, pilegrimskilden, der pilegrimene skulle ha stoppet for å drikke på veien til Olav den helliges grav i Nidaros (Trondheim). Det ble også sagt at denne kilden hadde helbredende vann og at pilegrimene ble kvitt sine plager når de drakk av den. Pilgrimstad ligger på Pilgrimsleden fra Selånger ved Sundsvall til Trondheim.
Pilgrimskällan er også vannleverandør til det andre Pilgrimstad er kjent for, nemlig ølbryggeriet Jämtlands Bryggeri AB. Om det er det helbredende vannet som er årsaken til suksessen vites ikke, men håndverksbryggeriet er Sveriges mest prisbelønte bryggeri. Bryggeriet produserer årlig 700.000 liter øl, og har siden oppstarten i 1995 mottatt 132 medaljer på Stockholm Beer & Whisky Festival. Malten de bruker i sitt øl kommer fra Thomas Fawcett & Sons Ltd i Yorkshire, England, prisbelønt og med over 200 års erfaring. Pr i dag har de ti forskjellige ølsorter i sitt sortiment, i tillegg til sesongvarianter som påske-, sommer- og juleøl.
Jämtlands Bryggeri
For tiden brygges følgende øltyper ved bryggeriet:
President er bryggeriets første øltype, som har vært produsert helt siden starten. Det er en lys nordtysk pilstype, mellombitter i smak. Passer som sosial drikk, men kan også serveres til husmannskost, eller til salt eller røkt kjøtt. Serveres ved 6-8 grader. Alkoholstyrke 5,2%. Har vunnet 5 gullmedaljer og sølv på Stockholm Beer & Whisky Festival.
Bärnsten er en lys premium lager med utmerket bitterhet og fin balanse mellom malt og humle. Passer som sosial drikk, eller kan serveres til både kjøtt eller skalldyr. Serveres ved 8-10 grader. Alkoholstyrke 5,0% kjøpt på Systembolaget, eller 3,5% i svenske dagligvarebutikker. Vant gullmedalje som beste øl uansett kategori på Stockholm Beer & Whisky Festival i 2001, og har ellers vunnet sju sølv og én bronse i årene 2000-2006.
Pilgrim Ale (halvmørk ale) er en overgjæret fruktig øl med god bitterhet, fin aroma og maltkropp. Serveres ved 10-12 grader til vilt og storfekjøtt. Alkoholstyrke 4,5%. På Stockholm Beer & Whisky Festival har denne vunnet ni gullmedaljer som «Beste ale inntil 4,7%», samt to sølv og to bronse som «Beste svenske øl uansett kategori».
Postiljon er en sterk pale ale i klassisk stil. På de siste åtte årene på Stockholm Beer & Whisky Festival har Postiljon vunnet sju gullmedaljer i kategorien «Beste ale mellom 4,8-5,9%», samt en bronse og en sølv for «Beste øl uansett kategori». Alkoholstyrke 5,8%. Serveres kjølig til husmannskost eller vilt og storfekjøtt.
India Pale Ale (IPA) har eksistert siden 1700-tallet da britene trengte en øl med mye humle og høyt alkoholinnhold som skulle tåle den lange turen til India. I de siste årene har sterkere smaker blitt mer etterspurt og IPA har blitt et populært øl i USA. Jämtlands Bryggeri har med sin IPA kombinert den koloniale opprinnelsen til den amerikanske versjonen, bruker britisk kornmalt og amerikansk humle. Resultatet er en britisk IPA med amerikansk vestkystfinish, brygget i Jämtland. Dette er den suverent mest populære ølsorten fra Jämtlands Bryggeri. Alkoholstyrke 5,5%. Serveres ved 10-12 grader, og passer utmerket til både skalldyr og grillmat.
Hell er en lys pils og den store medaljøren i Jämtlands Bryggeri. Hell ble første gang laget i 1997 av Stockholmstavernaene Akkurat og Oliver Twist i samarbeid med Jämtlands Bryggeri. Året etter ble Hell valgt til «beste svenskbrygget», «beste pils» og «beste ferskøl» på Stockholm Beer & Whisky Festival. Siden den gang har ølet vunnet ikke mindre enn 19 gullmedaljer på Stockholm Beer & Whisky Festival i kategoriene «beste velhumlet pils» og «beste svenskproduserte øl uansett kategori». Alkoholstyrke 5,1%. Serveres ved 10-12 grader til storfekjøtt eller røkt fisk. Passer også til asiatisk mat.
Heaven er en mørk pils med fin kropp og bitterhet. I likhet med Hell er Heaven et resultat av samarbeidet mellom Stockholmstavernaene Akkurat og Oliver Twist. Siden 2000 har Heaven vunnet ni gull, tre sølv og fire bronse i kategoriene «mørk pils maks 5,9%» og «beste svenske øl uansett kategori» på Stockholm Beer & Whisky Festival. Alkoholstyrke 5,0%. Serveres ved 10-12 grader. Passer til både østers og velsmakende husmannskost.
Steamer. På slutten av 1800-tallet hadde dampbåtene sin storhetstid i Jämtland. På den andre siden av Jorden, i California, ble en ny type øl født, Steam Beer. Jämtlands Bryggeri har brygget sin egen Steam Beer til de gamle dampbåtenes ære. En pils som er fruktig både i smak og aroma. Alkoholstyrke 5,0% kjøpt på Systembolaget, 3,5% i svenske dagligvarebutikker. Passer bra til fisk eller lette kjøttretter.
Baltic Stout er en sterk og velsmakende øltype med en markert bitterhet. Inspirasjonen kommer fra de britiske øyer og de mørke, topp-fermenterte øltypene. Stout er assosiert med Irland, og er en litt fyldigere og tørrere type øl enn porter. Alkoholstyrke 7,0%. Serveres ved 10-12 grader, enten som sosial drikk, eller til lamme- eller storfekjøtt.
Fenix har en maltpreget, brent og sprø smak med god bitterhet. En gyllen ale med en glatt og fruktig smak. Alkoholstyrke 5,0% og passer utmerket til grillet kjøtt.
Golden Ale er en halvmørk ale med ren maltsmak, lett fruktighet og god bitterhet. Passer godt til husmannskost, men passer like bra som selskapsøl. Alkoholstyrke 4,9%.
Erik Drilen (omvisning på Jämtlands Bryggeri AB den 17. august 2016)
Det er fullt mulig å gjøre unna noen av Norges mest spektakulære bilstrekninger på et par dager. Aursjøveien, Norangsdalen, Geiranger, Ørneveien, Trollstigen og Atlanterhavsveien. De kan gjøres unna på én dag ifølge turistbrosjyrene for Møre og Romsdal, men det kommer selvsagt an på hvor man starter fra. Selv startet jeg på Fosenhalvøya, og kjørte først til Oppdal. Etter lunsj gikk turen gjennom Sunndalen til Sunndalsøra med en kort stopp på Leikvin kulturminnepark.
Leikvin kulturminnepark med Norges høyeste fossefall Vinnu i bakgrunnen
Aursjøveien
Jeg startet med den «verste» og mest spektakulære av de alle. Veien starter i Sunndalsøra og ender i Eikesdal. Smal grusvei, bratte fjellskrenter, hårnålssvinger, vendetunnel og manglende autovern på deler av strekningen. Det var kanskje slik Trollstigen var for femti år siden. Selv for en med høydeskrekk går det greit å kjøre opp Litldalen. Man konsentrerer seg om veien og kikker framover og opp. Kikke ned behøver man ikke før det kommer et stoppested og man kan gå ut av bilen. Det var verre for damen på tur med sønnen sin som kom i mot. Hun torde ikke legge seg ut mot kanten av stupet for at jeg kunne passere. I stedet la hun seg så tett mot fjellsiden hun kunne, slik at jeg kunne passere henne på venstre side av veien. Jeg kikket fram og opp, hun kikket ned den bratte skråningen og mot dalbunnen.
Aursjøhytta
På vidda mot Aursjøhytta og Aursjøen har du anledning til å puste ut. Det høyeste punktet på veien er 947 meter, men noen av fjelltoppene strekker seg helt opp mot 1.900 m.o.h. Deler av veien går langs grensen til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Underveis passerer du en stor jettegryte ved Hallarvasslia. Nær det høyeste punktet på veien, Brønnhøbrøstet, finner du Aurstaupet, som benyttes til basehopping.
Fra Brønnhøbrøstet begynner veien å sno seg nedover igjen. Har man høydeskrekk er det verre å unngå å se ned mot dalbunnen nå. Veiene langs fjellsiden går i sikksakk, og går man ut av bilen på en av møteplassene og kikker ned, vil man se at veien videre går rett under deg. Man kjører gjennom en tunnel som vender i mørket. Før tunnelen befinner stupet seg på høyre side av bilen, når man kommer ut igjen er stupet på venstre side. Vel nede i Eikesdalen er det fortsatt noen severdigheter å få med seg. Ikke minst Eikesdalsvatnet og Mardalsfossen. Fortsetter man mot Eidsvåg kan man også stoppe ved Boggestranda og få med seg helleristingene der, samt besøke Nesset Prestegard, der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp fra 1838 til 1853.
Mardalsfossen
Veien gjennom Litldalen og opp til Aursjøen ble bygget mellom 1947 og 1950 pga utbyggingen av Aura kraftverk. Strekningen fra Aursjøen til Eikesdal stod ferdig i 1962. I 1991 ble veien bomvei. Det koster i dag kr 100,- å kjøre den 62 km lange strekningen fra Litldalen til Eikesdal. Veien helt til Eidsvåg er 111 km. Veien er åpen kun om sommeren, fra 1. juni til første snøfall på høsten. Store bobiler og biler med campingvogn blir frarådet å kjøre veien. På Aursjøhytta er det servering på sommeren.
Aursjøveien overgår Trollstigen en høy gang, selv om det er Trollstigen som er verdenskjent. Men så vil man vel heller ikke ha all verdens turister til å kjøre Aursjøveien. Vær oppmerksom på at møtende trafikk kan komme overraskende. Ved nedbør og uvanlig stor rasfare kan veien bli stengt, noe den har blitt et par hundre ganger siden den ble åpnet.
Norangsdalen
Lyngstøylvatnet
Jeg tok denne turen på sparket midt i fellesferien. Er man avhengig av å overnatte på hotell, burde man kanskje planlegge litt og booke hotellrom på forhånd. Jeg kom til Åndalsnes på kvelden, og tenkte at jeg skulle finne meg et ledig rom et sted. Det gikk ikke. Nærmeste ledige hotellrom var i Fosnavåg eller Volda. Var forberedt på å sove i bilen, men tok opp kartet og fant at jeg ved å snu litt på den planlagte reiseruten, var det perfekt å kjøre ned til Volda og overnatte der. Jeg fikk booket det siste rommet på Volda Turisthotell. Det tok resten av kvelden å komme seg dit, men sånt må man regne med uten planlegging.
Dermed kunne jeg starte neste morgen med Norangsdalen. Men først ferge fra Sæbø til Lekneset. Norangsdalen er en av landets smaleste og vakreste dalfører, med bare 2-300 m fra fjellvegg til fjellvegg på det smaleste. Man bør stoppe ved det vakre Union Hotel på Øye, og ikke minst ved Lyngstøylvatnet. I 1908 gikk det et stort steinras fra fjellet Keipen som fylte dalbunnen og sperret elven. Vannet begynte å stige til vårsetra Vollen lå under vann. Grunnmurene av selene og en gammel kjerrevei ligger fremdeles på bunnen av Lyngstøylvatnet, og er et yndet sted for dykkere. Den største steinen fra raset kalles Gange-Rolv. Det er stopplass med info-tavle ved vannet.
Hellesylt
Der Norangsdalen slutter tar man av til venstre mot Hellesylt, og ferge til Geiranger. På sommeren kan det være lang fergekø, så det kan lønne seg å forhåndsbestille plass. Merk at fergebilletten er dyr på strekningen. Pr sommeren 2016 koster den kr 505,- for personbil med sjåfør. Derimot er det en times fergetur som er verdt å få med seg. Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.
Ørneveien med Ørnesvingen
Utsikt fra Ørnesvingen
Etter en pause i Geiranger, er turen kommet for å kjøre veien opp fra Geiranger mot Eidsdal, den som heter Ørneveien. Det er elleve hårnålssvinger opp den bratte lia. Glem ikke å stoppe ved Ørnesvingen, der du vil få en fantastisk utsikt over Geiranger og Geirangerfjorden, inkludert fossefallet De Syv Søstre. Ørneveien ble åpnet i 1955 og er Geirangers eneste helårsåpne veiforbindelse. Fra Eidsdal er det ferge til Linge.
Trollstigen
Trollstigen
Fra Linge er det kort vei til Valldal, der Trollstigveien begynner. På veien mot Trollstigen anbefaler jeg å stoppe ved Gudbrandsjuvet, et av de mest spektakulære fossefall jeg har besøkt. Vannet fra elva Valldøla kommer fra flere sprekker og kløfter i fjellet, før det samles, renner under brua og fortsetter nedover dalen. Gudbrandsjuvet er en av de største turistattraksjonene på den nasjonale turistvegen fra Geiranger til Trollstigen.
Gudbrandsjuvet
Trollstigen er den nest mest besøkte naturattraksjonen i landet vårt, nest etter Vøringsfossen i Hordaland, og den mest besøkte turistveien. Sikksakkveien med elleve hårnålssvinger har vært en turistmagnet siden den ble åpnet allerede i 1936 av Kong Haakon VII. De siste årene har det blitt gjort utbedringer for mangfoldige millioner, og i tillegg til at veien har blitt bedre og svingene har blitt bredere, har stedet fått både besøkssenter, gangstier og utsiktsplatåer med fantastisk utsikt.
Vel nede i Isterdalen fortsetter veien videre mot Åndalsnes og videre forbi Isfjorden til Åfarnes, hvor det går ferge til Sølsnes. Deretter mot Elnesvågen til Bud, hvor Atlanterhavsveien starter.
Atlanterhavsveien
Storseisundet bro
Atlanterhavsveien ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905-2005 i Norge i en avstemning i regi av byggeindustrien og NRK, og av The Guardian har veien blitt kalt verdens fineste bilreise. Den går langs Nordmørekysten fra Bud i Fræna til Kårvåg, og er i likhet med de andre veiene beskrevet i dette innlegget en Nasjonal turistvei. Veien, som er 36 km lang, ble åpnet i 1989 og er blitt ett av Norges mest populære turistmål.
Storseisundet bro
Det er flere severdigheter langs veien, som f.eks. Ergan kystfort og Bud korskirke i Bud, radarantenne fra andre verdenskrig på Kjeksa, gravrøyser fra eldre og yngre jernalder. I Hustad står det et minnesmerke over stedet der Kong Øystein Magnusson døde i 1123. På Håholmen har du muligheten til å reise tilbake i tiden, et verneverdig fiskevær, der fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn har møttes i flere hundre år. Den 260 m lange Storseisundet bro er den mest kjente og mest fotograferte av de åtte broene på strekningen.
Erik Drilen (kjørte vegstrekningene 20.-21. juli 2016)
Mange drømmer om å dra på cruise, våkne til en ny havn hver morgen uten å måtte tenke på å skifte hotellrom. Her har du muligheten til å ta det så mye med ro du vil, eller være så aktiv du vil. Du kan sitte ved bassengkanten, eller delta i de mange aktivitetene som cruiserederiene tilbyr, enten ombord eller på land. Cruiserederiene tilbyr flere utflukter i hver havn, alt fra transfer fra skipet til stranden, til sightseeingturer i flere kategorier.
En del mennesker tror at cruise er for pensjonister. De kan ikke ta mer feil. Kanskje var det slik en gang i tiden, men nå finner man både barnefamilier og unge par på cruise. Noen skip er tilrettelagt for familier med egne aktiviteter for barn, egne barnebasseng og barneklubber ombord. Selv maten er tilrettelagt alle aldersgrupper. For de litt større barna har enkelte skip vannsklier, zipline, klatrevegg og surfesimulator. De voksne kan slappe av med Broadway musicals, stand up-komikere eller andre show. Det finnes endog temacruise med kjente stjerner for musikkfans. Rick Springfield, for de som husker ham, hadde cruise i Karibien tre år på rad, med konserter ombord hver kveld, på stranden, og fans hadde mulighet til å møte ham. Eller Heavy Metal cruise som Monsters of Rock cruise eller 70,000 Tons of Metal cruise. Det finnes også egne cruise for homofile, så det er kun fantasien som setter begrensninger.
Er det dyrt å reise på cruise? I utgangspunktet kan det høres dyrt ut, men når man ser hva man får for det man betaler, og sammenligner med hva man bruker på restauranter på en vanlig ferie på land, så er prisene sammenlignbare. På cruise er gjerne alle måltider, samt tips og mange av aktivitetene ombord inkludert. Reiser man i lavsesong er det mulig å gjøre noen kupp.
De fleste nordmenn som reiser på cruise velger Middelhavet eller Karibien, men det finnes cruise for enhver smak hvor som helst i verden. De fleste som velger Karibien starter fra Ft Lauderdale eller Miami, men Norwegians nye direkteruter til Karibien har gitt oss nye muligheter. Selv valgte jeg å fly til San Juan, og kombinerte én uke på Puerto Rico og én uke på cruise med Celebrity Summit til sørlige Karibien. Her følger en beskrivelse av turen dag for dag:
Dag 1: San Juan, Puerto Rico
Ombordstigning. Puerto Rico har jeg skrevet om tidligere her.
Celebrity Summit
Dag 2: Til sjøs
Første dagen ombord er skipet til havs. Da har man muligheten til å utforske hva skipet har å by på. Man kan slappe av ved ett av bassengene ombord, få med seg informasjonsmøtet om destinasjonene som skal besøkes de neste dagene, bestille tid i skipets SPA-avdeling, handle i en skipets mange butikker, spille i casinoet, se på ett av kveldens show, eller slappe av i en av skipets mange barer. Det er flere aktiviteter om bord, som du enten kan delta i selv, eller bare se på. Mulighetene er mange.
Volleyballkamp mellom mannskapet og gjestene ombord.
En omvisning i skipets kjøkken med sjefskokken er en gylden mulighet til å få med seg hva som skjer bak kulissene. Halvparten av skipets mannskap jobber her, 120 kokker som jobber døgnet rundt for å tilberede måltidene ombord. 10.000 porsjoner med mat tilberedes hver dag til skipets gjester.
Solnedgang på havet i Karibien.
Visste du at det går med bl.a. 4.140 kg oksekjøtt, 935 kg svinekjøtt, 1.642 kg kylling, 891 kg kalkun, 2.643 kg fisk, 3.600 egg, 48.270 l melk, 8.767 kg grønnsaker og 7.405 kg frisk frukt på et gjennomsnittlig ukescruise på Celebrity Summit? Dette er bare en del av all maten som fortæres i løpet av en uke. I tillegg går det med 662 l iskrem, 9.225 flasker vin, 800 flasker champagne, 108 flasker whisky, 108 flasker rom, samt 9.000 l øl, for å nevne noe. Skipet har plass til 2.158 passasjerer.
Dag 3: Bridgetown, Barbados
Jeg meldte meg ikke på noen av skipets utflukter denne uken, men gikk sammen med noen av de andre passasjerene på skipet og forhandlet pris med taxisjåfører med maxitaxi som både guidet og kjørte oss rundt til de mest interessante stedene. På den måten gikk det raskere, vi rakk å se mer, vi slapp å gå i kø med hundrevis av andre cruiseturister, og ikke minst, det ble billigere.
Barbados er den østligste av alle de karibiske øyene. De aller fleste på øya bor på vestsiden, som også er best beskyttet mot vinder fra Atlanterhavet. De fineste strendene er også på vestsiden, for den som vil slappe av eller snorkle. Surfere vil nok foretrekke sydøstsiden, da bølgene der er betydelig større. Crane Beach er favoritten til de sistnevnte, og den mest kjente.
Harrison’s Cave er den mest populære severdigheten på Barbados. Det er en underjordisk dryppstensgrotte med små fosser og små innsjøer. Man kjører sporvogn gjennom grotten.
Ikke langt fra Harrison’s Cave ligger også Welchman Hall Gully, et lite tropisk naturreservat for alle naturelskere. Det er det første naturområde i sitt slag på Barbados, og ble kjøpt av Barbados National Trust i 1962. Her finner du ville planter og eksotiske fugler. Lekne grønne aper er også i sine naturlige omgivelser her. Verdens første grapefrukt skal også ha blitt oppdaget her i 1750.
Barbados er også et paradis for de historieinteresserte. Historiske Bridgetown står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i 1628. Selv om øya fikk sin uavhengighet i 1966, så har den beholdt sin britiske tradisjon. Engelsk er det offisielle språket og cricket er nasjonalsporten. Å drikke ettermiddagste er også fortsatt en tradisjon. Folket, som kalles Barbadians, bor i hovedsak i eller rundt Bridgetown, en by som er bemerkelsesverdig lik London, bare iblandet karibisk sjarm og personlighet. Parlamentsbygningene ble bygget i gotisk stil på 1870-tallet. Like ved er Heroes Square med statuen av Lord Nelson, som ble reist i 1813, hele 27 år før Londons mer berømte Lord Nelson-statue. Ikke langt unna befinner St Michael-katedralen seg, en anglikansk kirke bygget av murstein som kom med britiske skip på 1700-tallet. En ung George Washington skal visstnok ha deltatt i gudstjenester her i 1751. Vest for St Michael ligger den jødiske synagogen i Bridgetown, en av de eldste synagogene på den vestlige halvkule. På 1600-tallet flyktet trehundre jøder fra Brasil for å slippe forfølgelse. De endte opp på Barbados. Flere historiske områder av Barbados venter på å bli utforsket, bl.a. to av de tre eneste gjenværende jakobinske herskapshusene på den vestlige halvkule, St Nicholas Abbet og Drax Hall, som begge er åpen for publikum. Herskapshusene, som ble bygget i 1650-årene, inneholder gjenstander og kunstverk fra den tiden.
Barbados har velfortjent rykte på seg for å produsere rom av fineste kvalitet. Mount Gay Rum-destilleriet er det mest kjente, og bare få minutter med taxi fra skipet. Her kan du få omvisning og prøvesmaking.
Her vokste Rihanna opp.Og her inne ligger ett av Rihannas hjem når hun er hjemme på Barbados.
Den yngre generasjonen ønsker kanskje å se hjemmet der den kjente artisten Rihanna bodde før hun ble kjent. På samme tur er det også mulig å se et av leilighetskompleksene der hun bor nå når hun befinner seg på Barbados. Fra utsiden, vel å merke.
Når man ankommer Bridgetown, vil man legge merke til alle gullsmedene i byens hovedgate. Colombianske smaragder og diamanter er veldig populære. De reklamerer med tollfrie priser. Kjøpesenteret på havnen tilbyr også anstendige priser. På Barbados brukes Barbados dollars, men amerikanske dollars er akseptert stort sett overalt.
Dag 4: Castries, St Lucia
The Pitons.
Du reiser ikke til St Lucia for å ligge på stranden, i hvert fall ikke om du bare har én dag. For en økoturist er øya en drøm. Regnskogen dekker store deler av øya, i tillegg til at du også finner en vulkan, boblende svovelkilder, fossefall, bananplantasjer, små sjarmerende landsbyer, palmer og ikke å forglemme, flotte sandstrender.
Dagens utflukt går sørover på svingete veier langs kysten fra Castries, gjennom Cul de Sac, Roseau bananplantasjer, fiskelandsbyene Anse-La-Raye og Canaries til Soufrière og St Lucias mest kjente severdighet, de to rundt 600 m høye toppene som utgjør The Pitons. På denne turen får man se alt det ovennevnte. Her kan du også bade i de svovelholdige kildene i Sulphur Springs Park. The Pitons er for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.
Soufrière
Visste du at den 45 km lange veien fra Castries til Soufrière har 335 svinger? Det vil si en ny sving hver 134. meter i snitt.
Det er også mulig å ta turen langs kysten til The Pitons med katamaran. Av andre utflukter som kan arrangeres er dykking blant korallrevene utenfor kysten av St Lucia.
Også i Castries er det mulig å shoppe til tollfrie priser. På Pointe Seraphine ved havnen kan du kjøpe porselen, krystall, parfyme og lærvarer, men spesielt designersmykker og klokker kan du få til gode priser.
Dag 5: St John’s, Antigua
Utsikt over Nelson’s Dockyard fra Shirley Heights.
Skipet legger til omtrent midt i sentrum av St John’s, og det er derfor ikke vanskelig å ta seg rundt til fots. Bare noen skritt fra cruisehavna ligger Heritage Quay, som er et stort utendørs kjøpesenter med et femtitalls butikker som selger varer til tollfrie priser. Som på de andre karibiske øyene er det godt utvalg i smykker, smaragder, klokker, elektronikk, porselen, og engelsk sengetøy!
Ikke langt unna ligger Redcliffe Quay med restaurerte georgianske varehus malt i mange farger. Her er flere butikker som selger kjente designersmykker og klokker, samt designerperler som kun finnes på Antigua.
Alle St John’s severdigheter er innen gangavstand. Byen, som ble grunnlagt av britiske kolonister i 1660-årene, er en sjarmerende karibisk by med brosteinsbelagte fortau, trehus med tak av bølgeblikk og de særegne balkongene som man finner i Karibien. Fort James, med utsikt over havnen i St John’s, ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet for å beskytte byen mot inntrengere. Fortet er fortsatt i utmerket stand, og selv noen av de originale kanonene er fortsatt intakt. Det koloniale Court House, en av de eldste bygningene i byen, huser i dag Museum of Antigua and Barbuda. Her er gjenstander fra øyas første innbyggere, arawakindianerne, helt fram til vår tid, som balltreet til den legendariske cricketspilleren Sir Vivian Richards, utstilt. Byens mest kjente landemerke er St John-katedralen, bygget i barokk stil og med to kupler av stein. Den første katedralen ble bygget av tre på 1600-tallet, men ble etter hvert erstattet av et byggverk i stein i 1745. Kirken ble ødelagt av et jordskjelv i 1843. Den nåværende katedralen gjennomgår et større restaureringsprosjekt.
Øya Antigua er bare 280 km2 og en sightseeing rundt øya tar ikke hele dagen her. Den største severdigheten på øya er historiske Nelson’s Dockyard, eller English Harbour som det står på kartet. Et tidligere skipsverft som har blitt gjenåpnet. Her finner du butikker, restauranter og ikke minst Dockyard Museum. Ta også turen opp til Shirley Heights, et tidligere militært utkikkspunkt. Her får du den beste utsikten på hele Antigua. Om du tok raskeste vei tvers over øya til Nelson’s Dockyard, kan du ta Fig Tree Drive gjennom regnskogen og langs kysten tilbake til hovedstaden St John’s.
Dag 6: Philipsburg, St Maarten
St Maarten er verdens minste øy som er delt mellom to land, bare 95 km2. Den sørlige delen (Sint Maarten) er en selvstendig nasjon i kongeriket Nederland, mens den nordlige delen (Saint Martin) er fransk forvaltningsområde, og dermed en del av EU.
Cruiseskipene legger til på den nederlandske siden, en kilometers gange fra den nederlandske hovedstaden Philipsburg. Philipsburg, med sine snaut 1.500 innbyggere, er et handleparadis, kanskje det beste i hele Karibien, med et stort utvalg av eksklusive forretninger i brosteinsgater og smale smug.
Christopher Columbus gjorde krav på øya på vegne av Spania i 1493, men folk begynte ikke å bosette seg der før på 1600-tallet. I 1644 klarte en samlet fransk-hollandsk styrke å ta kontroll over øya. Concordia-traktaten ble undertegnet i 1648 og bekreftet grensen mellom Nederland og Frankrike. Dette regnes som verdens eldste aktive fredstraktat. Legenden sier at øya først ble delt under et fotrace mellom en franskmann og en nederlender. De to møttes på kysten, håndhilste, og dro i hver sin retning. Grensen ble trukket på det punktet der de møttes igjen. På Mount Concordia ble det reist et minnesmerke på stedet der avtalen ble signert. Grensen er åpen, men en telefonsamtale fra den nederlandske til den franske delen er fortsatt en internasjonal samtale.
Marigot er den sjarmerende hovedstaden på den franske siden. Det tar bare rundt 15 minutter med bil fra Philipsburg, men den rolige landsbyen virker som en helt annen verden sammenlignet med sin nederlandske søsterby. Gatene består av restaurerte fransk-koloniale bygninger med fargerike fasader og rustfargede tak som har beholdt mye av sin arkitektoniske autentisitet. Byen ble grunnlagt rundt 1769, har sitt navn fra de mange sumpene, eller marigots, som en gang dekket området. Byen vokste raskt i hele det 18. århundre takket være øyas blomstrende sukkerrørindustri. De restaurerte tradisjonelle kreolske husene har blitt forvandlet til luksuriøse butikker. Franske designerbutikker på rad og rekke i byens hovedgate, Rue de la République, mens markedet tilbyr et utvalg av råvarer, krydder og håndverk. Marigot har også mange utendørs kafeer som serverer klassiske franske retter.
Byens hovedattraksjon er det historiske St Martin Museum, som presenterer en reise gjennom 5.000 år av øyas historie, geografi, det maritime liv og historie, og koloniseringen. Det hele kulminerer med samling av historiske scener fra tidlig i det 20. århundre. Fra Fort St Louis har du utsikt over havnen og bukten av Marigot. Fortet ble bygget i 1750 av franskmennene som forsvar mot plyndringen av sukkerrør, rom og salt fra varehusene i Marigot, før varene skulle eksporteres. Selv om det er lite igjen av den opprinnelige festningen, er utsikten fra toppen fantastisk.
For å få en smakebit av den lille øyas gastronomiske høydepunkter, bør du også besøke byen Grand Case, som også ligger på den franske siden. Det er rundt 10 minutter med bil fra Marigot. Kjent som Gourmet Capital of the Caribbean, presenterer Grand Case en veritabel buffet av autentiske franske kafeer og brasserier.
Orient Bay er den franske riviera i Karibien, med 24 km hvit sandstrand.
For å oppleve den attraksjonen som flest turister forbinder med St Maarten, må vi ta turen tilbake til den nederlandske delen av øya, nemlig til den internasjonale flyplassen, Princess Juliana International Airport. På sandstranden i den ene enden av flyplassen, Maho Beach, samler tusenvis av turister seg hver dag for å se flyene lande like over hodene på de. Hold godt på hatten og andre løse gjenstander. Når de store jumbojetene kommer kan du merke lufttrykket fra de.
Og før du går ombord i cruiseskipet igjen, glem ikke å ta turen innom Guavaberry Emporium i Front Street for å prøvesmake øyas nasjonaldrikk, guavaberry likør.
Dag 7: Charlotte Amalie, St Thomas
Velkommen til Dansk Vestindien! Det nærmeste vi kommer norske øyer i Karibien, siden vi på den tiden danskene regjerte her, var Norge en del av det danske kongeriket. Her er gatenavnene skiltet på såvel dansk som engelsk. I dag er øyene St Thomas, St Croix og St John det som heter U.S. Virgin Islands, etter et oppkjøp i 1917.
Med sine 83 km2 er det aldri noen avstander å snakke om på St Thomas. Historie, hvite sandstrender, fjelltopper og shopping. Du rekker det meste på en dag. Som mange av de andre øyene i Karibien er shopping også i Charlotte Amalie taxfree, alt fra edelstener og smykker til krystall og porselen, fra parfyme til sengetøy, med priser opp til 60 prosent lavere enn på det amerikanske fastlandet. St Thomas blir kalt «verdens taxfreehovedstad».
Av de fem nasjonale historiske landemerkene i U.S. Virgin Islands, ligger tre på St. Thomas. St. Thomas synagoge, bare et par kvartaler fra Main Street, er den eldste synagogen i fortsatt bruk på amerikansk territorium og den nest eldste på den vestlige halvkule.
Ved vannkanten i sør ligger Fort Christian. Det robuste røde byggverket har vært i kontinuerlig bruk siden 1680, har fungert som festning, regjeringssenter, fengsel og kirke. Det huser nå Virgin Islands Museum, hvor gjenstander og gamle kart fra den rike historien til øygruppen kan beskues.
Frederick Lutheran Church er en annen struktur av religiøs betydning i Charlotte Amalie. Den ligger like nord for Emancipation Park på den andre siden av Main Street, og er den eldste kirken på St. Thomas og den nest eldste lutherske kirke på den vestlige halvkule.
Ett kvartal bak den lutherske kirken, ligger Government House, og som har fungert som regjeringsbygg siden midten av 1860-tallet. Besøkende som er interesserte i å lære mer om øyas politiske liv kan få omvisning i byggets to nederste etasjer.
Fortsett opp fjellsiden, opp de 99 trappetrinnene, 99 Steps, som starter ved Government House. Danskene bygde disse trinnene på midten av 1700-tallet av stein som en gang ble brukt som ballast på sine skip. På toppen av bakken er St. Thomas’ tredje nasjonale historiske landemerke: Blackbeard’s Castle, også kjent som Skytsborg Tower. Dette befestede steintårnet er 6 meter i diameter og nesten ti meter høyt. Bortsett fra gulvene, er tårnet uendret siden 1679. Hvorfor og når tårnet ble oppkalt etter den beryktede piraten Svartskjegg vet man ikke, ettersom det ikke finnes bevis for at han noensinne har satt sin fot på St. Thomas. Men pirater seilte i de karibiske farvann i begynnelsen av det 18. århundre, og legenden sier at han brukte dette tårnet som et utkikkspunkt. I dag er tårnet omgitt av blomstrende hager og har verdens største samling av piratstatuer i full skala. På toppen av Government Hill befinner også Caribbean World Amber Museum seg, som forteller den 300 millioner år lange historien om rav, i tillegg til at du kan se den glitrende Caribbean World Amber Waterfall, verdens største ravfoss. En annen severdighet på Government Hill er Seven Arches Museum, en utstilling som forteller historien om øyas danske forfedre.
Government Hill er ikke det eneste utsiktspunktet på øya. På Route 40, også kjent som Skyline Drive, finnes en rekke utsiktspunkter, som f.eks. Drake’s Seat, oppkalt etter Sir Francis Drake, som visstnok stasjonerte et utsiktspunkt her for å få øye på spanske skip som seilte tilbake til Europa lastet med gull og juveler fra den nye verden. I dag tjener Drakes Seat som en visningsplattform med en fantastisk utsikt over St Thomas’ nordlige kyst, samt Magens Bay Beach, og naboøyene, både U.S. og British Virgin Islands.
Den beste stranden på St Thomas er utvilsomt Magens Bay Beach. De beste områdene for snorkling inkluderer Honeymoon Cove, Sapphire Beach og Turtle Cove. Du kan enkelt komme deg til disse med båt fra cruiseskiphavnen eller fra havnen i Charlotte Amalie.
Visste du at U.S. Virgin Islands er det eneste distriktet i USA hvor det er venstrekjøring i trafikken, i likhet med alle de britiske øyene i Karibien? Nesten alle bilene har også rattet på venstre side, da de i hovedsak er importert fra USA. Ingen vet med sikkerhet hvorfor man kjører på venstre side i U.S. Virgin Islands, siden Danmark også alltid har hatt høyrekjøring. En historie som går igjen er at man før i tiden brukte esel som transportmiddel på øyene, og da passerte man hverandre på venstre side. Da bilene ble innført passerte de også eslene på venstre side, og etter hvert har det blitt sånn.
Fra Magic Ice. Fra 28 varmegrader ute, til 6-7 kuldegrader inne.
Om du trenger et avbrekk i shoppingen i Charlotte Amalie, besøk gjerne Magic Ice, isbar og isgallery. Inngangsbilletten inkluderer en shot med rom, mens du kan kikke på isskulpturer i 6-7 kuldegrader. Eieren av baren er faktisk norsk, og driver barene Magic Ice med det samme konseptet både i Oslo, Bergen og Svolvær her hjemme. Magic Ice er en av de mest populære stedene å besøke på St Thomas.
Dag 8: San Juan, Puerto Rico
Ankomst og ilandstigning igjen.
Fra Antigua.
Erik Drilen (Cruiset med Celebrity Summit ble gjennomført 9.-16. januar 2016)
Overskriften lyver litt, men om du slår opp det svenske tettstedet Gäddede på Wikipedia eller hvilket som helst leksikon, så kan du lese at Gäddede og det nordvestre hjørnet av Jämtland, Frostviken, snakkes det trøndersk, eller lidmål, som i Lierne på den norske siden. Dette gjør området til det eneste stedet i Sverige hvor det snakkes norsk i dagligtale. Dessverre, når du kommer til Gäddede, vil du stort sett bare høre svensk, bortsett fra noen nord-trøndere på svenskehandel. Jeg spurte på turistkontoret om hvorfor jeg bare hører svensk, når all litteratur sier at jeg burde ha hørt trønderdialekt. Damen på turistkontoret beklaget og sa at lidmålet er i ferd med å forsvinne fra Gäddede og Frostviken, men drar man litt lenger nord, spesielt til området rundt Stora Blåsjön, vil man fortsatt høre befolkningen snakke lidmål. Om enn så lenge.
Så hva gjør man i et lite svensk tettsted med bare 400 innbyggere, bare fire kilometer fra den norske grensen, annet enn å handle billig mat på ICA Gränsbua?
Gäddede turistbyrå
De skryter av å ha verdens største snøscooter (iflg Guinness Book of World Records) og verdens største scooterhopp. Videre har de et observatorium med planetarium og teleskop, et prosjekt delfinansiert av EUs regionale utviklingsfond. Frostvikens observatorium ble først bygd på fjellet Brännklumpen i 2009, men ble flyttet til sentrum av Gäddede i 2012. Det står nå på campingplassen, rett ved innsjøen Kvarnbergsvattnet. Observatoriet må i høyeste grad sies å være et internasjonalt prosjekt: Grunnen ble støpt av Sørli Bygg fra nabokommunen Lierne i Norge, kuppelen kommer fra Sirius Observatories, Queensland i Australia, og teleskopet er et Ritchey-Chrétien speilteleskop fra Meade Instruments i California.
Men det er naturen som først og fremst trekker folk til Gäddede. Området er en del av Vildmarksvägen i Jämtland og Lappland, som starter i Strömsund, nordover til Gäddede, Stora Blåsjön og Ankarvattnet, Stekenjokk til Vilhelmina og sørover til Strömsund igjen, en strekning på rundt 500 km. Dette området sies å være det stedet i verden hvor du lettest kan møte brunbjørn.
Hällingsåfallet
Den største attraksjonen er utvilsomt Hällingsåfallet som ligger 24 km sør for sentrum av Gäddede. Fossen er 43 m høy, og nedenfor er Sveriges dypeste og lengste canyon med sine 800 meter. Veien til fossen er godt skiltet. Man kan kjøre helt til enden av veien, og fossen ligger bare et par hundre meter unna, eller man kan velge å parkere der det står «Hällingsåfallet 1,7 km» på et skilt. Sistnevnte gir den største opplevelsen. Man følger da en 2,5 km lang sti langs elven og får med seg hele canyonen. Kjører man helt frem er stien til fossen handikapvennlig, og området er barnevennlig. Den lengre stien egner seg ikke for bevegelseshemmede, og man bør også passe godt på barna, da det er bratte klippevegger langs canyonen.
Samekåter i Ankarede
Velger du heller å kjøre 54 km nordover kommer du til Ankarede ved Stora Blåsjön. Ankarede er et gammelt samisk kirkested, den sydligste av sitt slag i Sverige. Stedet har gammel tradisjon for samling av samer og bofaste i området. Hver midtsommerhelg er det mye liv i samekåtene (gåetie, gamme) og hyttene.
I det samme området, ved Ankarvattnet, finnes også Korallgrottan, som først ble oppdaget i 1985. Hittil er over seks kilometer utforsket, noe som gjør grotten til Sveriges lengste. Du får ikke gå inn i grotten uten guide, som må forhåndsbestilles.
Korallgrottan, her kopi fra utstilling i Gäddede turistbyrå
Viken kapell ligger 26 km nord for Gäddede, ved Kvarnbergsvattnet, bare få kilometer fra norskegrensen og Tunnsjø, ble bygd i tømmer mellom 1793 og 1799. Altertavlen i kapellet er fra 1799. Kapellet er et fredet kulturmonument av riksantikvaren i Sverige.
Viken kapell
Noen kuriositeter om Gäddede og Frostviken:
Tunnsjøvegen går fra Kvelia til Tunnsjø i Lierne. Sju kilometer av vegen går i Sverige. Før 3. september 1967 var denne vegstrekningen den eneste i Sverige med høyrekjøring, da den kun hadde tilknytning til det norske veinettet. I dag kan man kjøre denne veien, velge en av to avkjørsler og kjøre langs Kvarnbergsvattnet helt til Gäddede.
7 km av Tunnsjøvegen går gjennom SverigeTunnsjø kapell
Navnet har stedet fått fordi fisken gjedde ikke finnes lenger nord enn Gäddede. Også det samiske navnet på stedet, Tjeedtege, kommer av ordet for gjedde (tjeedte).
Flyktingloppet (eller flyktningerennet) går hver vinter fra Nordli i Lierne til Gäddede, til minne om nordmennene som flyktet over til Sverige under 2. verdenskrig. Rennet er 44 km langt og flere av verdens fremste skiløpere deltar hvert år.
Gäddede er for øvrig det tettstedet i Sverige som ligger lengst vekk fra alle flyplasser. Vilhelminas flyplass ligger 207 km unna, mens Östersunds flyplass ligger 217 km unna. Trondheim lufthavn ligger for øvrig 261 km fra Gäddede.
Fra utstillingen i Gäddede turistbyrå
Gäddede turistbyrå har for øvrig et eget rom med utstilling av dyreliv og natur i området, i tillegg til at Frostvikens Fjällpark ligger rett utenfor.
Erik Drilen (Gäddede og Frostviken ble besøkt 10.-11. juli 2016)
