Når du har besøkt Berlin har du sikkert lagt merke til de mange currywurstbodene rundt omkring i byen. Faktisk er det så mange som totusen av de i Berlin. Pølsa har samme status i Berlin som croissants i Frankrike, og faktisk spiser berlinerne mer enn 70 millioner pølser i året, utendørs året rundt, minusgrader er ingen hindring. Så populær er den at den til og med har fått sitt eget museum, der du kan få historien servert på interaktivt vis, med lukt, smak og lyd.
Currywurst smaker heller ikke det samme overalt. Den kan på ingen måte sammenlignes med norsk pølse og ketchup. Enhver currywurstbod med respekt for seg selv har sin egen saus med sin egen hemmelige oppskrift. Hovedingrediensene er tomat, løk, salt, kajennepepper, sukker og eddik, samt hemmelige ingredienser som varierer fra bod til bod. Karri strøs oppå. Currywurst serveres gjerne med chips eller brød.
Currywurst er alment akseptert å være oppfunnet i Berlin i 1949 av Herta Heuwer. Hamburg har også forsøkt å kreve æren for den, og den tyske forfatteren Uwe Timm skrev i novellen «Die Entdeckung der Currywurst» at den fiktive personen Lena Brücker serverte currywurst så tidlig som i 1947. Men historisk er det Herta Heuwer som har fått æren av å være den første som serverte den, noe som Deutsches Currywurst Museum bekrefter. Hun tok med seg sin hemmelige sausoppskrift i graven da hun døde i 1999.
Deutsches Currywurst Museum ligger i Schützenstrasse 70, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie. Etter å ha lært historien om currywurst, kan man få prøvesmake tre typer currywurst. Curry3er Menü er inkludert i den dyreste inngangsbilletten til muséet.
Av Berlins totusen currywurstboder er legendariske Curry 36 (Mehringdamm 36 i Kreuzberg) utvilsomt den mest kjente, og sies å ha den beste currywurstmenyen. Alle drosjesjåfører i Berlin kjenner til denne. Etter min smak kunne de gjerne hatt en sterkere saus. Curry 36 har også en filial ved Bahnhof Zoo, men det er altså den i Mehringdamm som gjelder.
Konnopke’s Imbiss (Schönhauser Allee 44A) er den andre av de to mest kjente. Den ligger under jernbanelinjene i Prenzlauer Berg. Her har de servert gatemat i over 85 år, også kjent for å ha en av beste currywurstmenyene i Berlin. Waltraud Ziervogel, datteren til Konnopke, står fremdeles bak disken.
Den beste utsikten har Dom Curry (Mohrenstrasse 30), rett ved Hilton Berlin og Deutschen Dom ved Gendarmenmarkt. En av mine favoritter. Her serveres currywursten på porselen, og ikke papp som hos de fleste andre bodene. De tilbyr flere typer pølser, egen hjemmelaget saus og serveres med flere typer brød. Currywurst for gourmeter med dårlig tid. Smaker fortreffelig med en øl til. Også i gåavstand fra Checkpoint Charlie.
På Bier’s Kudamm 195, eller bare Kudamm 195, som naturlig nok ligger på Kurfürstendamm 195, har høy stjernefaktor. Her kan du få servert sekt eller champagne til currywurstpølsene. Her skal, etter sigende, Las Vegas-stjerner som Siegfried & Roy, og tennisstjernen Boris Becker, ha inntatt sine currywurstmåltider.
Fritz & Co (Wittenbergplatz) er minst like kjent for sitt utseende som for pølsene som serveres der. Et yndet fotomotiv. Den drives av et homofilt crew, og ligger nær KaDeWe og den «homofile» bydelen i Schöneberg.
Witty’s ligger på den andre siden av Wittenbergplatz, tvers over gaten overfor KaDeWe. Denne boden er kjent for kun å servere økologisk mat.
Men også vanlige Berlin-restauranter har etterhvert fått currywurst på menyene sine. Luksushotellet Adlon har currywurst på menyen, selvsagt med champagne. Men sjarmen med å spise currywurst er sammen med berlinerne utenfor en byens boder.
Det er mulig å få arrangert en currywursttur i Berlin.
I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.
Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.
Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.
På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.
Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.
Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.
Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.
Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.
Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.
Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.
Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.
Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.
Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.
Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.
Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
Trakai
Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.
Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)
Krematorier er kanskje ikke det du setter på timeplanen når du skal ut og reise, men for Golders Green Crematorium gjør man kanskje et unntak?
Golders Green Crematorium er det første krematoriet som ble åpnet i London, og er også ett av de eldste i hele Storbritannia. For å komme seg dit kan man reise med Londons undergrunnsbane, Northern Line, til stasjonen Golders Green. Derfra er det rundt femhundre meter å gå til krematoriet.
Men hvorfor besøke et krematorium? Det er ikke krematoriet i seg selv som trekker besøkende hit, men mer minnesmerkene og hvem som har blitt gravlagt her. Listen over kjente navn er lang, men noen av de som trekker folk er
Sigmund Freud, hans kone Martha, og deres datter Anna
Bram Stoker, forfatteren av boka Dracula
Anna Pavlova, ballettdanserinne
Keith Moon, trommeslager i gruppa The Who
Marc Bolan, rockestjerne og vokalist i gruppa T Rex
Enid Blyton, barnebokforfatter
Doris Lessing, forfatter og Nobel-prisvinner i litteratur 2007
Ed Devereaux, australsk skuespiller, kjent fra bl.a. tv-serien Skippy
Ray Ellington, kjent britisk sanger
Peter Sellers, skuespiller og komiker, kjent fra bl.a. Pink Panther-filmene
Listen omfatter også en rekke andre kjente navn, britiske kongelige, politikere, kulturpersonligheter, forfattere, idrettsfolk osv. Noen av urnene er innelåst, men tar man kontakt med kontoret ved inngangen, er de meget behjelpelige med å guide på stedet og finne urnene til de man spør etter.
En rekke kjente personer ble også kremert i Golders Green, men gravlagt andre steder. Blant disse kan nevnes Ian Dury (sanger), T. S. Elliot (poet), Gary Holton (i Storbritannia kjent som skuespiller, i Norge kjent fra rockegruppa Gary Holton & Casino Steel), Rudyard Kipling (forfatter og poet), Peter O’Toole (skuespiller og forfatter), Kong Prajadhipok av Thailand (thailandsk konge), H. G. Wells (forfatter) og Amy Winehouse (sanger).
Krematoriet er sekulært, og alle trosretninger er akseptert for å bli kremert og gravlagt her. Folk står fritt til å bestemme hva slags seremoni og hva slags musikk som skal fremføres ved bisettelsen. Krematoriet, Philipson Family mausoleum, Martin Smith mausoleum, murene med minnesmerker og portene, samt statuen ”Into the Silent Land” av Henry Pegram, er alle verneverdige, og parken står i National Register of Historic Parks and Gardens. Tvers over gaten overfor Golders Green Crematorium ligger den jødiske kirkegården Golders Green Jewish Cemetery.
Å besøke Golders Green Crematorium er gratis, i likhet med mange muséer i London, som bl.a. British Museum og Museum of London.
Erik Drilen (Golders Green Crematorium, London, besøkt 5. november 2015)
Selv etter å ha besøkt London tolv ganger, er det aldri noe problem å finne nye steder å besøke. Grunnlagt så tidlig som i år 43 f.Kr. av romerne, så er det selvsagt at byen har en rik historie. I folketall regnes London som den største byen i EU, med sine 8 millioner innbyggere (nesten 15 millioner med alle forstedene). Som hovedstaden i det tidligere britiske imperiet var byen hovedstad for store deler av kloden, men er fortsatt et av verdens viktigste sentre for politikk, økonomi og kultur. Til tross for byens store areal, er det sjelden noe problem å ta seg rundt i byen, takket være et veldig godt utbygd undergrunnsbanenett.
Visste du forresten at Londons undergrunnsbane er verdens eldste, grunnlagt i 1863?
Historiske London og severdigheter
Er man interessert i Londons historie og severdigheter er London Museum et utmerket sted å starte. Personlig synes jeg dette muséet er mer interessant enn det mye mer kjente British Museum. Utenfor London Museum står deler av den originale bymuren som romerne bygde da byen ble grunnlagt. Men muséet tar oss med lenger tilbake i tiden enn det. Man følger byens utvikling helt fra de første bosettingene helt fram til i dag. Selv The London Cauldron, som var symbolet på de olympiske leker i London i 2012 har fått plass i muséet. Det er gratis å besøke Museum of London.
Bare et steinkast unna London Museum står St Paul’s Cathedral, Londons eldste domkirke. Katedralen ligger på Ludgate Hill i City of London, og høyden har alltid vært regnet som et religiøst senter, helt fra angelsakserne bygde den første kirken her i år 604 e.Kr. Det sies at selv før den tid stod det en megalitt der, og også et romersk tempel viet til jaktgudinnen Diana. St Paul’s Cathedral er den femte katedralen på stedet, og ble fullført i 1708. Det koster pr dags dato GBP 18,- å komme inn på visning i St Paul’s Cathedral, men det er gratis å delta i gudstjeneste.
Kuppelen på St Paul’s Cathedral er dominerende på Londons skyline, men visste du at den egentlig ikke er en en kuppel, men en kjegle, dekket av en kuppel både på inn og utsiden?
The Tower of London og Tower Bridge er to av Londons største landemerker. Førstnevnte er den best bevarte festningen i Storbritannia. Det ble grunnlagt av Vilhelm Erobreren etter at normannerne invaderte England etter 1066. Rundt år 1300 fikk festningen den størrelsen den har i dag. Festningen har vært brukt som kongelig residens og fengsel, og to av Henrik VIIIs dronninger ble henrettet her. Storbritannias kronregalier oppbevares fremdeles her. Tower Bridge har siden åpningen i 1894 vært et av symbolene på London. Pr i dag koster inngangsbilletten til Tower of London GBP 24,50.
The Palace of Westminster og i særdeleshet klokketårnet Big Ben er også et av symbolene på London. Det britiske parlamentet holder til her. Westminster Hall, som er den eldste delen av palasset, ble bygget fra år 1097-1099.
Westminster Abbey, eller St Peterskirken i Westminster, har størrelse og prakt som en katedral, men har i dag status som kongelig kapell. Bygningene er et arkitektonisk mesterverk som ble bygget fra 1300 til 1600-tallet, men konger og dronninger har blitt kronet her siden 1066. Det er også siste hvilested for landets monarker.
Buckingham Palace har siden 1837 vært offisiell residens for den britiske monarken. Palasset ble bygget i 1703 av hertug John Sheffield av Buckingham og Normandie. I dag har palasset over 600 rom. Deler av Buckingham Palace er åpent for guidede omvisninger på sommeren når dronningen oppholder seg i Skottland. Det finnes et betydelig kunstgalleri i palasset. Vaktskiftet er veldig populært blant turister å få med seg.
Trafalgar Square er også et kjent landemerke i London. Den åpne plassen med den høye søylen og statuen av admiral Nelson ble anlagt til minne om slaget ved Trafalgar i 1805. Plassen har også spesiell betydning for nordmenn, da Oslo by hvert år gir et juletre i gave til Londons innbyggere for britenes hjelp og gjestfrihet under andre verdenskrig, og treet står hvert år på Trafalgar Square. Dette er en tradisjon som har vart siden 1947. Norway House ligger også ved Trafalgar Square.
British Museum er et av verdens største og mest berømte muséer. Det ble åpnet i 1759, og er oppbevaringssted for skatter fra hele verden. Her finnes egyptiske mumier, greske statuer, vikingevåpen og samuraisverd. Mange av skattene er omstridt og mange land ønsker å få noen av sine skatter tilbake. Dette gjelder bl.a. skulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen. På folkemunne kaller noen muséet for verdens største samling av tyvegods. Det er gratis inngang på British Museum.
Andre muséer som kan være av interesse for mange er Imperial War Museum, som har en betydelig samling av militære kjøretøy, våpen, krigsgjenstander og andre ting fra kriger Storbritannia har vært involvert i. Tate Gallery, som i London er delt i to, Tate Britain, med britisk kunst fra 1500-tallet fram til å dag, og Tate Modern med moderne kunst. The National Gallery har kunst fra 1200-tallet fram til moderne tid. I The Natural History Museum får du kjennskap til alt du ønsker å vite om naturhistorie. Dinosaurutstillingen er verdenskjent. Det er gratis inngang på sistnevnte.
London Zoo er verdens eldste vitenskapelige dyrepark, åpnet i 1828. Dyreparken ble åpnet for publikum i 1847. En som brukte veldig mye tid i parken var Charles Darwin.
Madame Tussaud’s er et vokskabinett med naturtro kopier av kjente statsledere, rockestjerner, filmstjerner og forbrytere, for å nevne noe. Etterhvert har Madame Tussaud’s også fått filialer flere steder rundt omkring i verden, som bl.a. New York, Las Vegas, Berlin, Amsterdam, Hong Kong og Shanghai.
The London Dungeon er en utstilling som bygger på de mer skremmende sidene av Londons historie, som pesten i London i 1665, den store bybrannen året etter, Jack the Ripper, torturkammer, Henry VIII, Tower of London og den franske revolusjonen.
London Eye ble bygget i 1999 i forbindelse med milleniumskiftet til år 2000. Planen var at den skulle rives etter årsskiftet, men ble en så stor turistattraksjon at den ble stående. Pariserhjulet er Europas største med en høyde på 135 meter, bredde på 122 meter og har 32 gondoler. Hjulet bruker 30 minutter på én runde, og på en klar solskinnsdag kan man se hele 40 kilometer.
Et annet utsiktspunkt som har blitt populært er The Shard, Europas høyeste skyskraper med sine 310 meter og 95 etasjer. Observasjonsdekket ble åpnet for publikum i 2013.
Kew Gardens kan du nå med Londons undergrunnbane. Kew Gardens er verdens største samling av levende planter, er på UNESCOs verdensarvliste, og regnes som en av Londons største attraksjoner.
Fotball
Svært mange nordmenn reiser til London for å se på fotball. I skrivende stund har London seks klubber i Premier League: Arsenal, Chelsea, Crystal Palace, Queens Park Rangers, Tottenham og West Ham United. I tillegg kan nevnes andre populære London-klubber som Brentford, Charlton Athletic, Fulham og Millwall. På noen av hjemmearenaene er det også mulig å få omvisning, der du bl.a. kan se klubbenes troféer. Den mest kjente fotballarenaen er Wembley Stadium, der bl.a. Englands landskamper spilles, i tillegg til Liga- og FA-cupfinalene. Også UEFA Champions League-finalen i 2011 ble spilt her.
Visste du at Wembley Stadium er Europas nest største fotballbane med en kapasitet på 90.000 tilskuere, og er verdens nest største når det gjelder antall sitteplasser?
Andre kjente idrettsarrangementer i London er de årlige Wimbledon Tennis Championships og London Marathon. Sistnevnte trekker 35.000 deltakere hvert år.
Konserter
Wembley Stadium brukes også til annet enn fotball. Her avholdes også flere store konserter gjennom året. Svært mange reiser også til London for å dra på konserter. Nesten alle store navn innen musikkverdenen er innom London på sine verdensturnéer. De to største konserthallene er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Andre kjente, men mer intime haller, er Brixton Academy og Hammersmith Apollo. De mest kjente konserthallene for klassisk musikk er Barbican Centre (London Symphony Orchestra), Cadogan Hall (London Philharmonic Orchestra), Royal Albert Hall (BBC Promenade Concerts) og Royal Festival Hall. De to store operahusene i London er Royal Opera House og Coliseum Theatre.
Visste du at Royal Albert Hall også jevnlig har kjente pop- og rocknavn på plakaten, og at selveste Åge Aleksandersen skal spille der 17. juni 2016?
West End
I Londons West End, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, finner du Londons viktigste og et av verdens mest kjente underholdningsdistrikt med bl.a. teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. Her finner du noen av verdens fremste musikal- og teateroppsettinger.
Visste du at Agatha Christies ”The Mousetrap” er den forestillingen som har gått lengst i verden? I 63 år har stykket stått på plakaten i London. Første forestilling var 25. november 1952 på Ambassador’s Theatre. 23. mars 1974 ble det flyttet vegg-i-vegg, til det større St. Martin’s Theatre. I 2012 ble forestilling nummer 25.000 holdt.
Shopping
London er verdens shoppingmekka. Finner du ikke det du leter etter noe annet sted, er du nesten garantert å finne det i London. Oxford Street regnes for å være verdens travleste handlegate. Med sine to kilometer sies det også at den er verdens lengste handlegate. Over 300 butikker fra Marble Arch til Tottenham Court Road. Men det finnes mange andre alternativer, også for de som er ute etter merkeklær. Skal man handle eksklusivt, kan man heller ta turen til Knightsbridge, hvor Londons mest kjente og Europas største varehus, Harrods, ligger.
Visste du at Harrods’ motto er ”Omnia Omnibus Ubique” (Alt for alle, overalt)? Det de ikke har, skaffer de. I kjøpesenteret, finner du også bl.a. et minnesmerke over Diana, Princess of Wales, og Dodi Fayed.
Designerklær får man også kjøpt i Sloane Street og Old Bond Street. New Bond Street har både designerbutikker, men også et godt utvalg av juvel- og smykkebutikker. Outlet- og merkebutikker finnes i Regent Street. Klarer du deg med utgående modeller og andresorteringer, til priser du ikke finner andre steder i London, kan et godt tips være Paul Smith Sale Shop i Avery Row nær New Bond Street.
Håndverker- og skredderbutikker finner du rundt Piccadilly, musikk i Soho (HMV på Oxford Street har musikk, filmer og spill i tre etasjer), og bokhandlere ved Covent Garden.
Har du lyst til å handle på markeder, er Portobello Road i bydelen Notting Hill et must på lørdager. På Camden Market finner du også mye rart. Eller hva med et besøk på East Street Market i Blackwood Street på en søndag?
Litteratur og film
Mange bøker har blitt skrevet om London, og et par av de mest kjente er Charles Dickens (f.eks. Oliver Twist) og ikke minst Sir Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes). Sherlock Holmes har også fått sitt eget museum, som selvfølgelig ligger på 221b Baker Street. Du kan være med på utflukter til fots i London som følger fotsporene til forfattere som Charles Dickens, Dylan Thomas, Virginia Woolf, George Orwell, Anthony Burgess, T.S. Elliot, og allerede nevnte oppdiktede personer som Sherlock Holmes.
Bøkene om Harry Potter handler ikke om London, men mange av scenene i filmene er filmet fra steder i London. Populære fotturer i London er å gå til noen av disse stedene. På Kings Cross jernbanestasjon finner man fortsatt Platform 9 ¾, og ellers finner man stedene som ble brukt både som Diagon Alley og Leaky Cauldron i sentrum av London. I reptilhuset i London Zoo ble det filmet en scene i filmen Harry Potter og de vises stein. Har du en hel dag til overs i London, kan du også ta turen til Warner Bros Studios utenfor London og The Making of Harry Potter.
En bydel av London der flere filmer har blitt innspilt, er Notting Hill. I tillegg til filmen med samme navn, med skuespillere som Hugh Grant og Julia Roberts i hovedrollen, har også scener fra filmer som Bridget Jones, Finding Neverland og Love Actually blitt spilt inn i dette området.
Andre filmer som er filmet i London er James Bond’sSkyfall, The Bourne Ultimatum, The Sweeney, The Da Vinci Code, V for Vendetta, Kick Ass, Johnny English Reborn, Mission Impossible 5 og Fantastic Four for å nevne noen.
Restauranter
Du behøver aldri å sulte i London. Du finner alle slags restauranter i byen. Upper Street i Islington har bl.a. flere barer og restauranter enn noen annen gate i hele Storbritannia. Chinatown har et bredt utvalgt av kinesiske restauranter, Edgware Road med sine libanesiske og arabiske spisesteder, og Brick Lane med sine bangladeshiske. Indiske, japanske, italienske, spanske, amerikanske… Burgere? Fish’n’chips? Du finner alt, fra enkle pubrestauranter til restauranter med Michelinstjerner. Og er du en av de som må ha norsk mat på alle dine reiser, så finnes det råd for det også.
Har du lyst til å prøve en uvanlig restaurant, kan du ta undergrunnsbanen opp til Camden Town, følge Camden High Street til Camden Market og den sørafrikanske restauranten Shaka Zulu, og spise struts, antilope eller krokodille. Det anbefales å bestille bord på forhånd, selv om restauranten er stor og har to etasjer.
Puber
Nærmeste pub ligger aldri langt unna. Mer enn 7.000 puber finnes i London. Noen er historiske, som f.eks. Ye Olde Cheshire Cheese hvor Samuel Johnson var stamgjest, og Pillars of Hercules som er nevnt i en av Charles Dickens bøker. Eller man kan delta på Jack the Ripper Pub Tour, en utflukt til fots gjennom 1880-tallets East End, og ta en halvliter eller to på flere av de samme pubene som Jack the Rippers ofre, og sannsynligvis han selv, frekventerte.
Erik Drilen (Besøk i London 9-11. nov. 2010, 8-10. nov. 2011, 4-8. nov. 2012, 3-7. nov. 2013 og 1-6. nov. 2015)
Det finnes mange småbyer i USA med navnet Norway. Kan bare nevne Norway, Iowa og Norway, Michigan. Det finnes til og med et Norway, Maine. En kan være fristet til å si at det finnes noen USA, Norway også. Flere steder rundt omkring i landet vårt finner vi gårder og hus med Route 66-skilt, og andre amerikanske pyntegjenstander både på utsiden og innsiden av folks hjem. Amerikansk musikk er veldig populært, og vi må leve med at vi har McDonald’s og Burger King rundt omkring i landet vårt. Men en skikkelig diner, slik som man nesten bare ser på amerikanske filmer fra 1950-tallet finnes det ikke så altfor mange av.
I Vuddudalen nær Åsen i Levanger kommune finnes det en. Mange har sett den amerikanske sheriffbilen langs E6. Men har man tid, er stedet verdt et stopp. Innenfor er det en helt annen verden som åpner seg. Ikke bare et norsk rødt fjøs som huser Kortmans Lysfabrikk med utsalg. Innenfor er det også en diner med 50-tallsinspirert innredning, jukebox som spiller vinylplater, og en meny som inneholder burgere med 99% kjøtt. Et øyeblikk kan man koble av og forestille seg et øyeblikk at man befinner seg i USAs midtvest.
Gud skapte Jorden, men nederlenderne skapte Nederland, sier man i Nederland. Hadde det ikke vært for dikene, sanddynene og flomportene, hadde førti prosent av Nederland ligget under vann. Totalt 17.500 km med diker holder vannet på utsiden. Store deler av Rotterdam ligger også under havflaten. Nieuwerkerk aan den IJssel like øst for Rotterdam er Nederlands laveste punkt, med sine 6,76 m under havet. Bydelen Prins Alexanderpolder i den nordlige delen av Rotterdam ligger også seks meter under havet. Allikevel er Rotterdam Europas største havneby, og den tiende største i hele verden.
”Hvorfor kommer du til Rotterdam?” spurte den første taxisjåføren jeg møtte i byen. ”Amsterdam er der ting foregår. Mye bedre.” Han hadde kanskje et poeng. Her finner man lite av den tradisjonelle gamle hollandske arkitekturen og kanalene. Byen ble totalt utbombet under andre verdenskrig, og alt har blitt bygget opp etter krigen. Med to unntak: Laurenskerk og Schielandshuis.
Derimot, er man interessert i moderne arkitektur er det mye å se. Et godt sted å starte er ved Blaak-T-banestasjonen med det ufo-lignende overbygget. Rett ved ligger Piet Bloms gule kubehus, der kun gulvene er vannrette. Kunne du tenke deg å bo der? På den andre siden av t-banestasjonen ligger Rotterdams nyeste severdighet, Markthal, eller markedshallen på godt norsk. Her kan du bruke flere timer på å se utvalget av ferske matvarer i mathallen, eller du kan spise i en av de mange restaurantene i hallen.
Går man videre forbi Schielandshuis og byens maritime museum kommer man til Erasmusbroen, som også er et lett gjenkjennelig og ruvende byggverk i Rotterdam. På den andre siden kan man bo på hotellet NHOW Rotterdam. Derfra har man utsikt til store deler av byen.
Å reise rundt i Nederland er enkelt. Man flyr inn til Schiphol, og derfra tar du toget videre. I Rotterdam er du på under en time. Rotterdam Centraal er forøvrig også et signalbygg i byen.
Men er det da ingen kanaler og gammel bebyggelse i Rotterdam? Jo, man kan ta t-banen eller en taxi litt vest for Rotterdam sentrum, til Delfshaven, som er verdt et besøk.
Ellers er ikke den lille byen Delft mer enn 15 km fra Rotterdam heller, bare noen minutters reise med toget. Delft er et Amsterdam i miniatyr, som ligger mellom Rotterdam og Haag. Her finnes tradisjonell bebyggelse og kanaler. Det er til og med mulig å ta kanalcruise her også. Verdt å få med seg i Delft er markedsplassen med rådhuset og Nieuwe Kerk (den nye kirken, fra 1400-tallet, hvor Vilhelm I av Oranien ble gravlagt, og hvor alle kongelige av Oranienslekten har blitt gravlagt i ettertiden). På markedsplassen har du også rikelig anledning til å se på den berømmelige keramikkunsten som går under navnet Delftse Blauwe Aardewerk, som har sitt opphav herfra. Eller kanskje du er bedre kjent med navnet Delfts blå?
Et steinkast fra markedsplassen finner du også Oude Kerk (den gamle kirken, fra 1200-tallet). Om du kikker på tårnet vil du se at det er skjevt. Det heller to meter vertikalt. Kirken er forøvrig også kjent for sin ni tonns tunge klokke fra 1570.
Ikke langt fra Oude Kerk ligger også Prinsenhof, det tidligere Sint Agathaklosteret, hvor Vilhelm I av Oranien bodde og ble drept i 1584. I dag er Prinsenhof museum. Like ved ligger også Gemeenlandshuis fra 1505. Der var hovedkontoret for Hoogheemraadschap, som hadde hovedansvaret for dikene, kanalene, vannkvernene og pumpene som drenerte marken og regulerte vannivået i Delft.
Et besøk i Delft rekker du også fint med halvdagstur fra Haag. Det er ikke mange minuttene med tog fra Haag til Delft.
Haag ligger bare en drøy halvtime med tog fra Schiphol lufthavn, og er derfor et meget godt alternativ til Amsterdam som storbydestinasjon. På sommeren er byen også et utmerket sted å reise til på badeferie. Bydelene Scheveningen og Kijkduin er faktisk de mest populære badedestinasjonene i hele Benelux. Førstnevnte ligger bare en kort trikketur fra sentrum av Haag.
Haag er Nederlands administrative sentrum, og mange internasjonale selskaper og ambassader holder til her, men Haag er allikevel ingen kjedelig by full av diplomater og forretningsfolk. Tvert i mot, det er en by med en veldig bredt utvalg av restauranter. Ikke like mange barer og utesteder som Amsterdam, men de som finnes er stort sett samlet i den indre bykjernen, rundt torgene Het Plein og Grote Markt.
De mest populære severdighetene i Haag er miniatyrbyen Madurodam, 1400-tallsfengselet Gevangenpoort, Omniversum (Europas første IMAX-kino) og galleriet Mauritshuis med malerier av flere store nederlandske kunstnere, som f.eks. Rembrandt. Shoppingområdet er i gågatene vest for sentralstasjonen.
Når man besøker Haag eller Rotterdam er det én severdighet man bør få med seg, spesielt om man er arkitekt, eller har interesser innen arkitektur. Ikke langt fra Hoek van Holland, ligger verdens største bevegelige flombarriere, Maeslantkering. Hver av de to portene er større enn Eiffeltårnet i Paris. Sammen med Hartelkering på den andre siden, utgjør de Europoortkeringen, som lukkes for å beskytte Rotterdam og rundtliggende områder ved stormflo. Informasjonssenteret Keringhuis ligger på nordsiden av bredden. Der får man gjennom en multimediautstilling se hvordan barrieren fungerer, samt historien om dikene som beskytter landet mot å bli oversvømmet.
Erik Drilen (Rotterdam, Delft og Maeslantkering besøkt 11-13. oktober 2015, Haag besøkt 4-6. september 2010)
Red Light District har gitt Amsterdam tilnavnet syndens by. Kanskje ikke med urette. Her finnes prostituerte jenter utstilt i røde vinduer, mer enn 700 coffee shops hvor cannabis selges lovlig over disk, og flere homobarer. Nederland er sannsynligvis verdens mest tolerante land. Men det behøver ikke forhindre deg fra å besøke Amsterdam. Byen er så mye mer.
Bare Red Light District har mye mer å by på. Ikke bare er bydelen sentrum for natteliv, men her finner du også små restauranter, alternative butikker, Chinatown med flere kinesiske restauranter, det lille ølbryggeriet Brouwerij De Prael med eget butikkutsalg har også sitt tilholdssted i Red Light District, og ikke å forglemme noen av byens historiske bygninger, som f.eks. De Oude Kerk (Den gamle kirke), som er Amsterdams eldste bygning fra 1200-tallet. På Nieuwmarkt har du muligheter til å finne antikviteter på markedet hver søndag. I Red Light District finner man også et par muséer, som Erotic Museum og prostitusjonsmuséet Red Light Secrets, kanskje kun for spesielt interesserte, men det er en del av byens historie.
Midt i Amsterdam ligger Damplassen, hvor du kan se på livet i byen, og severdige bygninger som Koninklijk Paleis og De Nieuwe Kerk (Den nye kirken, som også er gammel), samt det nasjonale monumentet. Madame Tussauds holder også til ved Damplassen. Bak Koninklijk Paleis finner du også det store kjøpesenteret Magna Plaza.
Fortsetter man å følge Raadhuisstraat, kommer man etterhvert til homomonumentet, en trekantet utstikker i kanalen Keisergracht. Ved siden av ligger kirken Westerkerk, og bare et kvartal unna, en av Amsterdams viktigste severdigheter, Anne Franks hus ved Prinsengracht. Nå har du også kommet til bydelen Jordaan, som er kjent for sin 1500-1600-talls arkitektur. Hvis du synes at noen av husene er skjeve, så stemmer det. Det er slik de ble bygget for 5-600 år siden. Om du ønsker et overblikk over Amsterdams fantastiske arkitektur, anbefales det å ta et kanalcruise, som starter ved Damrak, rett foran hovedjernbanestasjonen Amsterdam Centraal.
Museumsplassen, eller Museumplein som det heter på hollandsk, er et must. Her ligger Rijksmuseum, Van Gogh Museum og Stedelijk Museum. Rijksmuseum er omgitt av hager og flotte statuer, men i tillegg byr de på den største samlingen av nederlandske kunstnere. Rembrandts maleri ”Nattevakten” henger her. Van Gogh-muséet viser Van Goghs liv og bilder, mens Stedelijk er et av verdens flotteste muséer for moderne kunst. Og er man interessert i Rembrandts kunst, kan man også besøke Rembrandt Huis, Rembrandts husmuseum, som ligger på Jodenbreestraat, hvor Rembrandt bodde og jobbet i 20 år på 1600-tallet.
Merk at enkelte ”muséer” i Amsterdam ikke er muséer, men butikker. Noen av disse er Cheese Museum, Tulip Museum og Cow Museum. Disse selger varene sine.
Amsterdam er også øl. Det første stedet mange tenker på å besøke er Heineken Experience. Det er også interessant å få med seg historien til en av verdens mest solgte ølmerker, men siste del av omvisningen, den interaktive sekvensen med bl.a. BrewYou-ride, er den mest morsomme. Et godt tips å ta med seg på veien: Kjøp billetter på forhånd! Spesielt på en lørdag. Da jeg var der, var køen over hundre meter lang, og det tok halvannen time før jeg var innenfor. Andre ølsteder som kan anbefales er allerede nevnte Brouwerij De Prael i Red Light District, men også Oedipus Breweri og Brouwerij ’t IJ er å anbefale.
I Amsterdam er det bare å glemme å leie bil. Med byens 160 kanaler, og smale gater på hver side av disse er det sykkel som gjelder. Byen har 750.000 innbyggere, og det skal visstnok være over 400.000 sykler i byen. Så kikk til alle sider når du krysser gatene. Du kan også leie sykkel i Amsterdam. Og ikke bare kan du ta et guidet kanalcruise, men du kan også leie din egen kanalbåt. Eller du kan utforske byen til fots. Sentrum er ikke så veldig stort, og de fleste severdighetene ligger i gåavstand fra hverandre.
Amsterdam passer for alle, for par på en romantisk weekend, vennegjenger eller du kan ta med barn hit. Reisetiden er kort fra Norge, og det går direktefly fra mange norske byer. I tillegg er mentaliteten og kulturen svært lik den vi kjenner fra Norden. Byen kan du også besøke når som helst, men er kanskje vakrest spesielt under tulipanblomstringen på våren. På denne tiden må man også regne med at byen er full av turister, og hotellprisene noe høyere enn ellers i året. På sommeren er det alltid konserter eller festivaler.
Erik Drilen (Amsterdam ble besøkt 9-11. oktober 2015)
Det å måtte søke om visum for å reise til et land er en fordyrende kostnad i reisebudsjettet, og for mange også mye ekstraarbeid før man legger ut på en reise. Derfor er det mange som velger å ikke reise til land der man behøver visum. Russland er ett av disse landene.
Men visste du at du kan reise til St Petersburg uten visum? Om du reiser med St Peter Line fra Stockholm, Helsinki eller Tallinn kan du faktisk oppholde deg i inntil 72 timer i St Petersburg uten visum. Du kan enten dra på svipptur, eller du kan kjøpe en hotellpakke. Det eneste som kreves er at du kjøper billett på shuttlebussen City Bus Tour. Til gjengjeld får du da en sightseeing i byen. Resten av tiden kan du gå fritt, og bruke tiden som du selv ønsker. Å reise utenfor byen til f.eks. Peterhof er ikke noe problem.
St Petersburg er en fantastisk by med flott arkitektur, utallige muséer og kirker. Eremitasjen er et av verdens viktigste kunstmuséer med en eksklusiv samling av noen av de største kunstnerne i Europa, som Rembrandt, Rubens, Picasso, Michelangelo, van Gogh og Monet. De russiske kronjuvelene, sammen med Fabergés juvelkunst, befinner seg også her. Eremitasjen består av seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er det mest kjente. Muséet er forøvrig verdens tredje største, etter British Museum og Louvre.
Vinterpalasset
Nevskij Prospekt er hovedgaten gjennom St Petersburg. Den starter like ved Vinterpalasset og er fire kilometer lang, og opptil 60 meter bred. Her ligger noen av byens mest monumentale bygninger, som Stroganov-palasset, Beloselskij-Belozerskij-palasset og Russlands nasjonalbibliotek, hvor Lenin en gang studerte. Gaten er også byens fremste shopping- og forlystelsesgate. Her ligger eksklusive motebutikker, parfymerier, restauranter, barer og gallerier.
Peter-Paulus-festningen er også verdt et besøk. Den ligger på en øy på elven Neva, og ble brukt av tsarene som fengsel for politiske motstandere. På øya ligger også Peter-Paulus-kirken, hvor Peter den store og flere av hans etterkommere ble gravlagt. Peter den stores hytte, som ligger noen hundre meter øst for Peter-Paulus-festningen, er St Petersburgs eldste bygning.
Får du tid er Mariinskij-teateret, mest kjent som Kirov-balletten, også verdt et besøk. Teatersalen er en av verdens vakreste, og forestillingene likeså. Men billetter må bestilles lang tid i forveien.
Av interessante kirker er Isak-katedralen og Oppstandelseskirken (Saviour of the Spilled Blood) verdt å få med seg.
Ved Nevas elvebredd, rett ved Vinterpalasset, kan man også ta båt til det gamle sommerpalasset Petershof utenfor byen. Det er vel verdt turen. Petershof var Peter den stores sommerpalass, og ble bygget med inspirasjon fra solkongen Louis XIVs overdådige slott Versailles utenfor Paris. Peterhof er minst like imponerende som Vinterpalasset. 800 hektars parkanlegg med fontener og skulpturer av gull er et imponerende syn på en solfylt sommerdag.
Erik Drilen (St Petersburg ble besøkt med St Peter Line fra Helsinki 4-7. juli 2011)
Minsk er ikke en by du reiser til på sparket. Det trengs planlegging, og du må gjerne regne med å ha bruk for et reisebyrå i planleggingen din. Etter at den hviterussiske ambassaden la ned sin virksomhet i Stockholm, får nordmenn og svensker visumet sitt på den internasjonale flyplassen i Minsk. Du må allikevel søke om visum på forhånd, men før du kommer så langt må du ha booket flybilletter og hotell, og skaffet til veie invitasjonsbrev. Dette skaffer hotellet. Kopi av alt dette, samt kopi av passet ditt må sendes på mail til visumkontoret på den internasjonale flyplassen i Minsk, sammen med visumsøknaden. Som sagt, det er en jobbkrevende operasjon, og som sagt, skal du noen gang bruke et reisebyrå til å ordne reisen din, så kan det være like greit om du skal til Hviterussland.
Men ikke tro at jobben er ferdig enda. Uten visum i passet ditt må du også passe på å ikke reise via Russland, for da lander du på innenlandsflyplassen, og der finnes ingen visumkontor. Å reise via f.eks. Riga eller Gdansk er en bedre idé.
Når alt dette har blitt ordnet, og du endelig har landet på riktig flyplass, er det ikke bare å følge strømmen til passkrankene. Passasjerene som går dit er sannsynligvis ikke norske eller svenske, eller de har visum allerede. Nei, du må gå opp i andre etasje for å hente visumet ditt. Der er det sannsynligvis kø. Selv ventet jeg i én time før visumet var limt inn i passet mitt. Du må også huske å ha med riktig beløp i euro eller dollar for å betale for visumet.
Og så er det vel bare å gå til passkranken? Nei, vent litt. Har du forsikring? Ja, jeg har Europeiske, tenker du. Nei, det holder ikke. Du må kjøpe forsikring. Også det i andre etasje. Husk fortsatt å ha noen euro eller dollars klare. Det koster bare et par euro, men allikevel. Når det er ordnet, er det bare å gå til passkontrolløren. Det fine da, om det ikke har landet flere fly, så er det ingen passkø. Og er du heldig så får du kanskje et ”welcome to Belarus” også, det vil si om passkontrolløren snakker engelsk.
Transportbåndet har for lengst stoppet, og kofferten står ensom på gulvet. En kontrollør sjekker at kvitteringen på billetten din stemmer overens med den på kofferten. Så var det å komme seg til hotellet. Nå har du kommet til et land der omtrent ingen snakker annet enn hviterussisk eller russisk. Da kan det være greit at reisebyrået har bestilt transfer og at det står en sjåfør i ventehallen med et skilt med navnet ditt på. Han snakker til og med engelsk. Det fine er at jeg jobber i reisebyrå, så alt dette er ordnet allerede før jeg reiste hjemmefra. Så er det bare å sette seg i bilen, sjåføren kjenner en snarvei, en grusvei som etter et par minutter tar deg til motorveien. En u-sving på motorveien, så er jeg på vei til Minsk og hotellet.
Minsk anbefales for de mer erfarne reisende. Som nevnt, du finner ikke mange mennesker i byen som snakker annet enn hviterussisk eller russisk. Alle skilt er skrevet med kyrilliske tegn, og det inkluderer også undergrunnsstasjoner og restaurantmenyer. De eneste menneskene jeg traff i Minsk som snakket engelsk var de to damene i hotellresepsjonen, samt en ung hviterusser som jeg ble kjent med der borte. Han og jeg holder fremdeles kontakten, så man behøver ikke få inntrykket av at hviterussere er kalde, selv om du ikke får konversert med alle. Og ønsker du ikke ta sjansen på å bestille noe på en restaurant du ikke vet hva er, så finnes McDonald’s og T.G.I. Friday’s også i Minsk. Jeg tok sjansen på lokale restauranter. Med litt øving på kyrilliske bokstaver, så kunne man gjette seg til ord som carbonara og pepsi på menyen.
Å komme seg rundt i byen er heller ikke noe problem, hvis man er forutsigende og ordner problemene før de oppstår. Undergrunnsbanen er nesten gratis, men ukjent i Minsk og alle stasjonsnavn skrevet med kyrilliske bokstaver, så er det som regel noe en førstegangsbesøkende gir opp med en gang. Det gjør ingenting, du kommer deg hvor som helst i byen med taxi for mindre enn det en bussbillett koster i norske byer. Men drosjesjåførene snakker ikke engelsk, sier du? Ikke noe problem. Første drosjetur går til turistinformasjonen, der du kan plukke opp siste utgave av turistbrosjyren ”Minsk in your pocket” om du ikke printet den ut på nett før du dro hjemmefra. Da er det bare å peke på bildene i brosjyren, og taxisjåføren kjører deg rett dit. Og, ikke glem å ta med deg et visittkort fra hotellresepsjonen. Det er alltid greit for sjåføren å vite hvor du skal når du skal tilbake også. De offisielle gule taxiene er å foretrekke. Husk også å ta ut penger på forhånd, og bare bli vant til det med en gang: Hviterussiske rubler har mange nuller, og de bruker kun sedler. Det finnes mange minibanker rundt omkring i sentrum av Minsk som tar kredittkort.
Men er det noe å se i Minsk og Hviterussland? Ja, absolutt. Byen er ikke så grå og kjedelig som mange nordmenn tror. Det er rent og pent overalt, og med tilstedeværende politi overalt er byen trygg å bevege seg rundt til fots i.
Mange av severdighetene ligger langs paradegaten Nezavisimosti (kalt Praspiekt Niezaliežnasci på noen kart), eller Frihetsavenyen på norsk. Man kan godt starte med jernbanestasjonen ved Pryvokzalnaya Square, og fortsette opp til Frihetsplassen og Regjeringsbygget med Lenin-statuen foran, videre den Røde Armés hus, den Nasjonale Opera og Balletteateret, og Sts. Simon og Helenas kirke (også kjent som den røde kirken). Videre oppover kan man se KGBs hovedkvarter, Republikkpalasset og rådhuset. Deretter kommer House of Officers og statssirkuset. Fortsetter man rett fram kommer man til slutt til The Victory Monument, seiersmonumentet, en stor søyle. Tar man til høyre ved statssirkuset kommer man til Gorky Park, en park fra 1800-tallet, som også har observatorium, planetarium og en fornøyelsespark for hele familien. Tar man til venstre på kartet kan man i stedet følge elven Svislač et lite stykke til minnesmerket på en liten holme i elven som går under navnet ”Isle of Tears.” Dette er et minnesmerke over soldater fra Sovjetunionen som falt i Afghanistan i årene 1979-1989.
Et spektakulært syn på kveldstid, og som bør få med seg, er det opplyste nasjonale biblioteket, som også trolig er Europas største bibliotek. Selv om det også ligger på Frihetsavenyen, bør man enten reise kollektivt eller ta taxi dit, da det ligger langt utenfor sentrumskartet.
Erik Drilen (reisen til Minsk ble foretatt 3.-6. juli 2013)
De saroniske øyene ligger rett utenfor Athen, og er perfekt for en heldags utflukt om man er der i sommerhalvåret og synes heten og bylivet blir for trykkende. Man kommer seg enkelt til øyene med båt fra Piraeus havn. Faktisk kan man besøke alle tre på én dag med Olympic Cruises.
Hydra
Det tar et par timer ut til Hydra (også stavet Idra), så det er god tid til å slappe av på soldekket. Øya er helt bilfri, så den vakre bukta, den spesielle arkitekturen, de tradisjonelle steinhusene, kan man beundre uforstyrret mens man vandrer på de små trange steinbelagte gatene. Eller, man kan ri på esel. Gå langs den gamle strandpromenaden, eller ta et bad i det krystallklare vannet. Eller kanskje velger du å handle i de tradisjonelle håndverksbutikkene.
Poros
På vei til Poros serveres det lunsj for de som har bestilt dagstur. Poros er den minste av de tre øyene, atskilt fra Peloponnes bare av et smalt sund. Her kan du besøke Trinzia, et russisk verft, og få kjennskap til det greske samarbeidet med den russiske hæren på 17- og 1800-tallet. Eller du kan gå gjennom sitronskogen (Lemonodassos), se vakre vindmøller og fossefall blant sitron- og appelsintrær. Eller du kan følge trappene opp til Poros’ klokketårn og bare nyte utsikten over havnen, byen og over til Peloponnes.
Aegina
Ombord i båten er det igjen tid til å slappe av på soldekket. Om man ikke reiser sammen med en gruppe, og man f.eks. har arrangert vinsmaking. Når man kommer til Aegina (eller Egina) får du to valg. Du kan enten velge å bruke tiden på egenhånd i byen, vandre i gatene, bli kjørt rundt i hest og vogn, eller kanskje sitte i en av de sjarmerende kaffebarene i havnen. Er du heldig får du kanskje også se delfiner som hopper i havnebassenget. Alternativet er å melde seg på en panoramasightseeing hvor du får gresk historie på veien opp til Aphaia-tempelet, som er det best bevarte tempelet i Hellas, og ett av de tre templene som danner ”Sacred Triangle” i den greske antikken. Tempelet ligger på en topp og byr på den mest fantastiske utsikten over hele øya, den saroniske bukta, Piraeus og øya Salamina. På veien tilbake til båten stopper vi ved kirken Agios Nektarios (St Nectarios), kjent for sin bysantiske arkitektur. Kanskje blir det tid til å smake pistasjnøtter på turen også.
På ettermiddagen er det tid for å dra tilbake til Piraeus og Athen igjen. Om du tror at det blir rolig ombord den siste timen tilbake, så tar du feil. Da er det tid for et tradisjonelt gresk show med folkemusikk og dans oppe på dekk. Og de ser gjerne at du deltar, om du da heller ikke gjemmer deg bort nede i salongen.
Erik Drilen (besøkte Hydra, Poros og Aegina 26. april 2015)