• Peer, du lyver!
• Nei, jeg gjør ei!
• Nå, så bann på, det er sant!
• Hvorfor banne?
• Tvi, du tør ei! Alt ihop er tøv og tant!
• Det er sant – hvert evige ord!

Slik begynner skuespillet om den unge Peer Gynt, skrevet av Henrik Ibsen. Peer hadde stukket av fra høyonna, og moren, Åse, er sint. Peer kommer med en fortelling om at han hadde ridd på et reinsdyr over Besseggen og styrtet utfor og ned i vannet. Men Åse skjønner at han lyver.

Den upålitelige Peer gjorde lite for å hjelpe sin mor. Faren hadde vært rik, men hadde sløst bort rikdommen. Peer kunne også ha giftet seg til rikdom, med nabojenta Ingrid fra storgården, som var glad i ham, men Peer var en håpløs dagdrømmer, og Ingrid skulle gifte seg med en annen. Peer var skitten og kledde seg fattigslig. Drakk gjorde han også, og ingen ville danse med ham. Mennene hånet ham. Så røvet han med seg bruden Ingrid og stakk til fjells.

Jeg skal ikke gå gjennom handlingen her, hele historien ligger ute på nettet eller kan kjøpes i bokform, men jeg kan røpe at Peer blir lyst fredløs, stikker til fjells der han møter troll, Dovregubben og andre mytiske figurer i fjellheimen. Og han treffer Solveig, som må være verdens mest tålmodige kvinne. Peer reiser utenlands, men jeg vil i dette innlegget konsentrere meg om området i Norge, der han ifølge litteraturen vokste opp og levde sine unge år.

Handlingen er lagt til Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1800-tallet. Henrik Ibsens historie er faktisk basert på historien om en sagnomsust reinjeger som gikk under navnet Per Gynt, som kan ha levd på 1700-tallet. Denne virkelighetens Per Gynt fra Sødorp i Gudbrandsdalen var kjent for å overdrive sine historier, om hans evner til å tukte troll, og møter med huldrejenter.

Faktisk ble historiene om ham også fortalt til Peter Christen Asjørnsen, kjent fra Asbjørnsen og Moe. Asbjørnsen flettet disse sagnene inn i avsnittet «Reinsdyrjakt ved Rondane» fra boka «Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn», som Henrik Ibsen også brukte som inspirasjon til å skrive sin «Peer Gynt».

Peer Gynt Seterveg

På en reise gjennom Peer Gynts rike er det ganske naturlig å begynne med denne 45 km lange veien, som starter på Vinstra, ved Sødorp, og går over østfjellet til Rondablikk Høyfjellshotell og videre til Kvam. Spesielt om du har Asbjørnsens eller Ibsens Peer Gynt friskt i minne.

Det første stedet du passerer, etter ca 2,5 km, er gården Hågå. Lokalt kjent som stedet der Peder Olsen Hågå, som på folkemunne ble kalt Per Gynt, skal ha bodd. Om det er den samme Peer Gynt som Asbjørnsen og Ibsen skrev om, vet man ikke sikkert. Peder levde fra 1732 til 1785. På gården står det et skilt som sier «Per Gynt Gaarden». Gården med 18 gamle hus er fredet og i privat eie, og du kan dessverre ikke besøke den uten avtale med grunneier.

Noen hundre meter sør for Hågå gård ligger Hegstad gård, som vi kjenner igjen fra Ibsen, om bryllupet på Hegstad og det dramatiske bruderovet.

På veien oppover Sødorpbygda har du en storslagen utsikt over Gudbrandsdalen, før du fortsetter gjennom et skogbelte, passerer bommen og landskapet åpner seg over tregrensa mot Sulseter og fjellene i bakgrunnen. Flere av setrene underveis er fremdeles i drift. Sulseter Fjellstugu arrangerer mange turer i Rondane. Her er det også overnattingsmuligheter, samt kafeteria hvor du kan kjøpe tradisjonsrik mat som rømmegrøt.

Høyeste punkt på veien er Krøkla, 1109 m.o.h., med fantastisk utsikt over Rondane og Jotunheimen. Her er det også informasjonstavler over nasjonalparken og verneområdet. Hyttene rundt Avstjønna er av den gamle sorten, rundt 30 kvm, uten innlagt vann og strøm. På Mjølbøla like ved veien er også sjansen stor for å se snø. Er du heldig kan det også hende at du ser villrein. Normalt har de tilhold i Vulufjell lenger øst i Rondane, men flere små bukkeflokker kan spre seg over snaufjellet og ned til skogene.

På veien ned fra Krøkla passerer du brurbenken (fra fortellertradisjonen om Per Gynt), og videre til Fiskdalen med flere idylliske setergrender. Legg merke til vannhjulet ved Toksesetra. Frya er et vernet vassdrag, og Frydalen er vernet landskapsområde. Ved Kvamsnyseter kan man se den vakre Jøråfossen.

Setervegen slutter før du kommer til Rondablikk Høyfjellshotell, men herfra har du også god utsikt over Rondane og Furusjøen. Ved Rondablikk er det reist treskulpturer med motiver fra skuespillet om Peer Gynt. Om du ønsker å overnatte på høyfjellshotellet i høysesongen anbefales det å bestille rom på forhånd, men du kan selvsagt stoppe for et måltid eller en kopp kaffe.

Peer Gyntvegen

Om man skal fortsette med å kjøre Peer Gyntvegen etter Peer Gynt Seterveg, er det greiest å starte i nord, fra Espedalen (om du ønsker å kjøre hele veien) eller Gålå. Selvsagt fra Skei i sør om du kjører Peer Gyntvegen først og seterveien etterpå.

Veien regnes som en av landets vakreste fjellveier, 57 km fra Skei til Espedalen. Skei er et populært turiststed med mange overnattings- og aktivitetsmuligheter, som golf, tennis eller fot- og sykkelturer. Sykkel kan du leie på Skeikampen Resort. Fjellet Skeikampen, med sine 1123 h.o.h., ruver som et monument over bygda.

På veien nordover passeres fine fjellvann og seterområder. På Dørdalsknappen (1126 m.o.h.) er det rasteplass med praktfull utsikt mot Fagerhøi med Jotunheimen i vest og Rondane i nord. På Fagerhøi kan man overnatte og det finnes tur- og sykkelstier, i tillegg til muligheter for fiske. På veien mot Gålå passeres enda et utsiktspunkt, Listulhøgda (1053 m.o.h.).

Hver sommer kan du ved Gålåvatnet oppleve friluftsoppsettingen av Henrik Ibsens Peer Gynt, med musikk av Edvard Grieg. I år settes spelet opp fra 23. juli til 7. august.

På Gålå finnes også flere overnattingssteder, butikk og et variert tilbud av aktiviteter, som elgsafari, leie av kano eller kajakk osv. Solbrå Setermuseum, Gudbrandsdalsostens arnested fra 1863, er også her.

Også på Fefor er mulighetene for friluftsaktiviteter mange. Et populært mål for turgåere er Feforkampen (1160 m.o.h.). Fefor Høyfjellshotell har i tillegg til hotellet også utleiehytter.

På veien mot Espedalen passeres setrene Lomsetrin og Hattdalssetrin.

Espedalen har en unik flora og spennende kulturhistorie med minnesmerker fra gruvedriften som startet opp på 1600-tallet. Verksodden med Espedalen fjellkirke og «Helvete» med Nord-Europas største jettegryter er verdt et besøk. I juli og fram til midten av august er det også mulig med rideturer i fjellet. Overnattingssteder på slutten av Peer Gyntvegen er Dalseter Høyfjellshotell og Ruten Fjellstue.

Venabygdfjellet og Rondane

Denne strekningen på 75 km er en av de 18 nasjonale turistveiene vi har i Norge, og går gjennom vår eldste nasjonalpark, et godt bevart kulturlandskap som forteller historien om folket som har levd i de karrige områdene helt siden steinalderen. Veien er en naturopplevelse i seg selv og mer enn transportveiene som bandt setrene og gårdene sammen.

Turen starter like nord for Ringebu, med skiltet avkjørsel fra E6, opp til Venabygd og fortsetter helt til Folldal. Noe av det første du oppdager når du passerer Venabygd er den karakteristiske fjelltoppen Muen. Venabygd fjellkapell er også verdt et besøk for sin spesielle arkitektur, av mange omtalt som Norges vakreste fjellkirke.

Rondane nasjonalpark egner seg utmerket til fotturer i fjellet. Strømbu regnes som det beste utgangspunktet for fotturer, og spesielt strekningen inn til Bjørnhollia har du utsikt til noen av de høyeste toppene i nasjonalparken. Du kan overnatte på Bjørnhollia. Om du ønsker flerdagerstur kan du også gå videre til Rondvassbu og Dørålseter. En krevende dagstur går fra Strømbu til Høgronden. Til gjengjeld kan Høgronden by på praktfull utsikt til Rondslottet, Storronden og Atndalen. 

Nasjonalparken er forøvrig tilholdssted for en av de siste villreinbestandene i Europa.

Om du har tid kan du også ta en avstikker til Sollia og se den laftede tømmerkirka der. Sideveien mot øst fra Enden til Sollia er del av den nasjonale turistveien.

Gjør en stopp på Sohlbergsplassen for den beste utsikten fra veien mot fjelltoppene i Rondane, noen av de mer enn 2000 moh. Om du kjenner Harald Sohlbergs maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914, vil du se utsikten ut over Atnsjøen og Rondane med Rondslottet, den høyeste toppen med sine 2.178 m.o.h., fra samme vinkel som i maleriet.

Grimsdalen

Like sør for Folldal er det avkjørsel mot Grimsdalen. Den omtales som verdens vakreste seterdal, og markerer skillet mellom to nasjonalparker, Rondane på sørsiden av veien og Dovre nasjonalpark på nordsiden.

Du vil passere en rekke setre gjennom dalen, og én som spesielt regnes som en skjult skatt er Bergseng seter, et tun av sju restaurerte tømmerhus i tradisjonell standard, de eldste fra 1793, og med majestetisk utsikt over Rondane. Både sau, ku og hest beiter fritt her om sommeren. Du kan også overnatte her. Setra har tilhørt gården Bergseng på Dovre siden først på 1600-tallet.

Andre overnattingssteder i Grimsdalen er Tverrlisetra og DNTs Grimsdalshytta. Skal du campe må du holde deg til de fire tilrettelagte campingområdene i dalen. Grimsdalen er vernet landskapsområde og har svært sårbar natur, og det er derfor ikke tillatt å campe utenfor campingområdene.

Har du tid anbefales den 17 km blindveien til Haverdalsseter turisthytte innerst i Haverdalen. Den har tradisjonell seterdrift slik det foregikk for hundre år siden, og de har rømme og brunost fra eget mikroysteri. Også her er det mulig å overnatte. Thaibuffeten på lørdagene i sommersesongen skal være meget populær.

Kjører du hele Grimsdalsveien tar den deg til tettstedet Dovre.

Einunndalen

Med sine 55 km er Einunndalen Norges lengste seterdal. Du kan komme deg til Einunndalen ved enten å ta av ved Moskardet øst for Folldal, eller i Dalholen mellom Folldal og Hjerkinn. Her er vakker og frodig natur, turterreng, mange setre, og sauer og kyr på sommerbeite. Veien går langs elva Einunn, men det finnes flere avstikkere gjennom Dalen.

Toppturer er ikke noe problem i Einunndalen. Toppene er ikke bratte og høye, så du behøver ikke være topptrent. Veien ligger allerede på 900-1000 meters høyde, og de fleste toppene, dvs kollene og høene, ligger på 1100 til 1600 m.o.h. Det er allikevel god utsikt fra disse over til Dovrefjell. Men greit å beregne god tid.

• 

• 

Romsdalssetra er åpen for overnatting og servering av tradisjonell seterkost som rømmegrøt, spekemat, skjørost og rømme fra setra, samt rabarbrasaft.

Pilegrimsleden, Kongevegen, Hjerkinn og Kongsvoll

Gudbrandsdalsleden er den lengste og mest kjente pilegrimsleden i Norge. Den strekker seg 643 km fra Oslo, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. I middelalderen var veien hovedveien til Nidaros. Mange går fortsatt hele strekningen, men det er fullt mulig å ta kortere etapper eller legge ut på dagsturer.

I Gudbrandsdalen passerer du flere gamle kulturminner fra vikingtiden og middelalderen, som f.eks. Ringebu stavkirke fra 1220. Du kan også overnatte på historisk grunn, på gården Sygard-Grytting i Sør-Fron, som har vært herberge for landeveisfarende helt siden 1300-tallet. Her kan du overnatte på skinnfeller i det som er Norges eneste bevarte middelalderloft.

Pilegrimssenteret i Gudbrandsdalen på Dale-Gudbrands Gard på Hundorp, en storgård som var maktsentrum i Gudbrandsdalen under kristningen av Norge, tilbyr også overnatting, samt lokal tradisjonsmat.

Kongevegen over Dovrefjell ble omtalt allerede i kongesagaene, men var i vikingetiden og middelalderen kun stier eller rideveier. Kongevegen over Dovrefjell var den første offentlige kjøreveien over et høyfjellsområde i Norge, da den ble anlagt på begynnelsen av 1700-tallet, og det ble behov for mer effektiv samferdsel i forbindelse med postvesen, næringsvirksomhet og forsvar. Vegen strekker seg fra Dovre kirke, over Hjerkinn og Hjerkinnhø til Kongsvoll, og videre gjennom Drivdalen til Oppdal kirke.

Hjerkinn er en gammel skysstasjon på pilegrimsleden og kongevegen, og det høyeste punktet på Dovrefjell. Også et viktig stoppested på Dovrebanen, og det finnes flere overnattingsmuligheter. Populære aktiviteter er rideferie og moskussafari. Viewpoint Snøhetta, et utsiktspunkt mot Snøhettamassivet, ligger på Tverrfjellet like ved Hjerkinn. Eysteinkyrkja ligger ved Pilegrimsleden, og ble bygget i 1969 for pilegrimer og vandrere. Avkjørsel mot Folldal.

Når du krysser grensen over til Trøndelag kommer du snart tilKongsvoll og Kongsvold Fjeldstue, som også er en gammel skysstasjon på Pilegrimsleden og Kongevegen, rett ved Dovrefjell nasjonalpark. De eldste bygningene på stedet er fra 1720 og er fredet. Kong Fredrik IV av Danmark og Norge har overnattet her. Fjellstua tilbyr overnatting og servering. Her kan du også melde deg på moskussafari eller vandreturer.

• 

• 

Merk at det er bomstasjoner til Peer Gynt Seterveg, Peer Gyntvegen, Grimsdalen og Einunndalen, og at de alle er vinterstengte.

Erik Drilen (kjørte denne turen 22. juni 2021)