Det er fullt mulig å gjøre unna noen av Norges mest spektakulære bilstrekninger på et par dager. Aursjøveien, Norangsdalen, Geiranger, Ørneveien, Trollstigen og Atlanterhavsveien. De kan gjøres unna på én dag ifølge turistbrosjyrene for Møre og Romsdal, men det kommer selvsagt an på hvor man starter fra. Selv startet jeg på Fosenhalvøya, og kjørte først til Oppdal. Etter lunsj gikk turen gjennom Sunndalen til Sunndalsøra med en kort stopp på Leikvin kulturminnepark.
Leikvin kulturminnepark med Norges høyeste fossefall Vinnu i bakgrunnen
Aursjøveien
Jeg startet med den «verste» og mest spektakulære av de alle. Veien starter i Sunndalsøra og ender i Eikesdal. Smal grusvei, bratte fjellskrenter, hårnålssvinger, vendetunnel og manglende autovern på deler av strekningen. Det var kanskje slik Trollstigen var for femti år siden. Selv for en med høydeskrekk går det greit å kjøre opp Litldalen. Man konsentrerer seg om veien og kikker framover og opp. Kikke ned behøver man ikke før det kommer et stoppested og man kan gå ut av bilen. Det var verre for damen på tur med sønnen sin som kom i mot. Hun torde ikke legge seg ut mot kanten av stupet for at jeg kunne passere. I stedet la hun seg så tett mot fjellsiden hun kunne, slik at jeg kunne passere henne på venstre side av veien. Jeg kikket fram og opp, hun kikket ned den bratte skråningen og mot dalbunnen.
Aursjøhytta
På vidda mot Aursjøhytta og Aursjøen har du anledning til å puste ut. Det høyeste punktet på veien er 947 meter, men noen av fjelltoppene strekker seg helt opp mot 1.900 m.o.h. Deler av veien går langs grensen til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Underveis passerer du en stor jettegryte ved Hallarvasslia. Nær det høyeste punktet på veien, Brønnhøbrøstet, finner du Aurstaupet, som benyttes til basehopping.
Fra Brønnhøbrøstet begynner veien å sno seg nedover igjen. Har man høydeskrekk er det verre å unngå å se ned mot dalbunnen nå. Veiene langs fjellsiden går i sikksakk, og går man ut av bilen på en av møteplassene og kikker ned, vil man se at veien videre går rett under deg. Man kjører gjennom en tunnel som vender i mørket. Før tunnelen befinner stupet seg på høyre side av bilen, når man kommer ut igjen er stupet på venstre side. Vel nede i Eikesdalen er det fortsatt noen severdigheter å få med seg. Ikke minst Eikesdalsvatnet og Mardalsfossen. Fortsetter man mot Eidsvåg kan man også stoppe ved Boggestranda og få med seg helleristingene der, samt besøke Nesset Prestegard, der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp fra 1838 til 1853.
Mardalsfossen
Veien gjennom Litldalen og opp til Aursjøen ble bygget mellom 1947 og 1950 pga utbyggingen av Aura kraftverk. Strekningen fra Aursjøen til Eikesdal stod ferdig i 1962. I 1991 ble veien bomvei. Det koster i dag kr 100,- å kjøre den 62 km lange strekningen fra Litldalen til Eikesdal. Veien helt til Eidsvåg er 111 km. Veien er åpen kun om sommeren, fra 1. juni til første snøfall på høsten. Store bobiler og biler med campingvogn blir frarådet å kjøre veien. På Aursjøhytta er det servering på sommeren.
Aursjøveien overgår Trollstigen en høy gang, selv om det er Trollstigen som er verdenskjent. Men så vil man vel heller ikke ha all verdens turister til å kjøre Aursjøveien. Vær oppmerksom på at møtende trafikk kan komme overraskende. Ved nedbør og uvanlig stor rasfare kan veien bli stengt, noe den har blitt et par hundre ganger siden den ble åpnet.
Norangsdalen
Lyngstøylvatnet
Jeg tok denne turen på sparket midt i fellesferien. Er man avhengig av å overnatte på hotell, burde man kanskje planlegge litt og booke hotellrom på forhånd. Jeg kom til Åndalsnes på kvelden, og tenkte at jeg skulle finne meg et ledig rom et sted. Det gikk ikke. Nærmeste ledige hotellrom var i Fosnavåg eller Volda. Var forberedt på å sove i bilen, men tok opp kartet og fant at jeg ved å snu litt på den planlagte reiseruten, var det perfekt å kjøre ned til Volda og overnatte der. Jeg fikk booket det siste rommet på Volda Turisthotell. Det tok resten av kvelden å komme seg dit, men sånt må man regne med uten planlegging.
Dermed kunne jeg starte neste morgen med Norangsdalen. Men først ferge fra Sæbø til Lekneset. Norangsdalen er en av landets smaleste og vakreste dalfører, med bare 2-300 m fra fjellvegg til fjellvegg på det smaleste. Man bør stoppe ved det vakre Union Hotel på Øye, og ikke minst ved Lyngstøylvatnet. I 1908 gikk det et stort steinras fra fjellet Keipen som fylte dalbunnen og sperret elven. Vannet begynte å stige til vårsetra Vollen lå under vann. Grunnmurene av selene og en gammel kjerrevei ligger fremdeles på bunnen av Lyngstøylvatnet, og er et yndet sted for dykkere. Den største steinen fra raset kalles Gange-Rolv. Det er stopplass med info-tavle ved vannet.
Hellesylt
Der Norangsdalen slutter tar man av til venstre mot Hellesylt, og ferge til Geiranger. På sommeren kan det være lang fergekø, så det kan lønne seg å forhåndsbestille plass. Merk at fergebilletten er dyr på strekningen. Pr sommeren 2016 koster den kr 505,- for personbil med sjåfør. Derimot er det en times fergetur som er verdt å få med seg. Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.
Ørneveien med Ørnesvingen
Utsikt fra Ørnesvingen
Etter en pause i Geiranger, er turen kommet for å kjøre veien opp fra Geiranger mot Eidsdal, den som heter Ørneveien. Det er elleve hårnålssvinger opp den bratte lia. Glem ikke å stoppe ved Ørnesvingen, der du vil få en fantastisk utsikt over Geiranger og Geirangerfjorden, inkludert fossefallet De Syv Søstre. Ørneveien ble åpnet i 1955 og er Geirangers eneste helårsåpne veiforbindelse. Fra Eidsdal er det ferge til Linge.
Trollstigen
Trollstigen
Fra Linge er det kort vei til Valldal, der Trollstigveien begynner. På veien mot Trollstigen anbefaler jeg å stoppe ved Gudbrandsjuvet, et av de mest spektakulære fossefall jeg har besøkt. Vannet fra elva Valldøla kommer fra flere sprekker og kløfter i fjellet, før det samles, renner under brua og fortsetter nedover dalen. Gudbrandsjuvet er en av de største turistattraksjonene på den nasjonale turistvegen fra Geiranger til Trollstigen.
Gudbrandsjuvet
Trollstigen er den nest mest besøkte naturattraksjonen i landet vårt, nest etter Vøringsfossen i Hordaland, og den mest besøkte turistveien. Sikksakkveien med elleve hårnålssvinger har vært en turistmagnet siden den ble åpnet allerede i 1936 av Kong Haakon VII. De siste årene har det blitt gjort utbedringer for mangfoldige millioner, og i tillegg til at veien har blitt bedre og svingene har blitt bredere, har stedet fått både besøkssenter, gangstier og utsiktsplatåer med fantastisk utsikt.
Vel nede i Isterdalen fortsetter veien videre mot Åndalsnes og videre forbi Isfjorden til Åfarnes, hvor det går ferge til Sølsnes. Deretter mot Elnesvågen til Bud, hvor Atlanterhavsveien starter.
Atlanterhavsveien
Storseisundet bro
Atlanterhavsveien ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905-2005 i Norge i en avstemning i regi av byggeindustrien og NRK, og av The Guardian har veien blitt kalt verdens fineste bilreise. Den går langs Nordmørekysten fra Bud i Fræna til Kårvåg, og er i likhet med de andre veiene beskrevet i dette innlegget en Nasjonal turistvei. Veien, som er 36 km lang, ble åpnet i 1989 og er blitt ett av Norges mest populære turistmål.
Storseisundet bro
Det er flere severdigheter langs veien, som f.eks. Ergan kystfort og Bud korskirke i Bud, radarantenne fra andre verdenskrig på Kjeksa, gravrøyser fra eldre og yngre jernalder. I Hustad står det et minnesmerke over stedet der Kong Øystein Magnusson døde i 1123. På Håholmen har du muligheten til å reise tilbake i tiden, et verneverdig fiskevær, der fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn har møttes i flere hundre år. Den 260 m lange Storseisundet bro er den mest kjente og mest fotograferte av de åtte broene på strekningen.
Erik Drilen (kjørte vegstrekningene 20.-21. juli 2016)
Mange drømmer om å dra på cruise, våkne til en ny havn hver morgen uten å måtte tenke på å skifte hotellrom. Her har du muligheten til å ta det så mye med ro du vil, eller være så aktiv du vil. Du kan sitte ved bassengkanten, eller delta i de mange aktivitetene som cruiserederiene tilbyr, enten ombord eller på land. Cruiserederiene tilbyr flere utflukter i hver havn, alt fra transfer fra skipet til stranden, til sightseeingturer i flere kategorier.
En del mennesker tror at cruise er for pensjonister. De kan ikke ta mer feil. Kanskje var det slik en gang i tiden, men nå finner man både barnefamilier og unge par på cruise. Noen skip er tilrettelagt for familier med egne aktiviteter for barn, egne barnebasseng og barneklubber ombord. Selv maten er tilrettelagt alle aldersgrupper. For de litt større barna har enkelte skip vannsklier, zipline, klatrevegg og surfesimulator. De voksne kan slappe av med Broadway musicals, stand up-komikere eller andre show. Det finnes endog temacruise med kjente stjerner for musikkfans. Rick Springfield, for de som husker ham, hadde cruise i Karibien tre år på rad, med konserter ombord hver kveld, på stranden, og fans hadde mulighet til å møte ham. Eller Heavy Metal cruise som Monsters of Rock cruise eller 70,000 Tons of Metal cruise. Det finnes også egne cruise for homofile, så det er kun fantasien som setter begrensninger.
Er det dyrt å reise på cruise? I utgangspunktet kan det høres dyrt ut, men når man ser hva man får for det man betaler, og sammenligner med hva man bruker på restauranter på en vanlig ferie på land, så er prisene sammenlignbare. På cruise er gjerne alle måltider, samt tips og mange av aktivitetene ombord inkludert. Reiser man i lavsesong er det mulig å gjøre noen kupp.
De fleste nordmenn som reiser på cruise velger Middelhavet eller Karibien, men det finnes cruise for enhver smak hvor som helst i verden. De fleste som velger Karibien starter fra Ft Lauderdale eller Miami, men Norwegians nye direkteruter til Karibien har gitt oss nye muligheter. Selv valgte jeg å fly til San Juan, og kombinerte én uke på Puerto Rico og én uke på cruise med Celebrity Summit til sørlige Karibien. Her følger en beskrivelse av turen dag for dag:
Dag 1: San Juan, Puerto Rico
Ombordstigning. Puerto Rico har jeg skrevet om tidligere her.
Celebrity Summit
Dag 2: Til sjøs
Første dagen ombord er skipet til havs. Da har man muligheten til å utforske hva skipet har å by på. Man kan slappe av ved ett av bassengene ombord, få med seg informasjonsmøtet om destinasjonene som skal besøkes de neste dagene, bestille tid i skipets SPA-avdeling, handle i en skipets mange butikker, spille i casinoet, se på ett av kveldens show, eller slappe av i en av skipets mange barer. Det er flere aktiviteter om bord, som du enten kan delta i selv, eller bare se på. Mulighetene er mange.
Volleyballkamp mellom mannskapet og gjestene ombord.
En omvisning i skipets kjøkken med sjefskokken er en gylden mulighet til å få med seg hva som skjer bak kulissene. Halvparten av skipets mannskap jobber her, 120 kokker som jobber døgnet rundt for å tilberede måltidene ombord. 10.000 porsjoner med mat tilberedes hver dag til skipets gjester.
Solnedgang på havet i Karibien.
Visste du at det går med bl.a. 4.140 kg oksekjøtt, 935 kg svinekjøtt, 1.642 kg kylling, 891 kg kalkun, 2.643 kg fisk, 3.600 egg, 48.270 l melk, 8.767 kg grønnsaker og 7.405 kg frisk frukt på et gjennomsnittlig ukescruise på Celebrity Summit? Dette er bare en del av all maten som fortæres i løpet av en uke. I tillegg går det med 662 l iskrem, 9.225 flasker vin, 800 flasker champagne, 108 flasker whisky, 108 flasker rom, samt 9.000 l øl, for å nevne noe. Skipet har plass til 2.158 passasjerer.
Dag 3: Bridgetown, Barbados
Jeg meldte meg ikke på noen av skipets utflukter denne uken, men gikk sammen med noen av de andre passasjerene på skipet og forhandlet pris med taxisjåfører med maxitaxi som både guidet og kjørte oss rundt til de mest interessante stedene. På den måten gikk det raskere, vi rakk å se mer, vi slapp å gå i kø med hundrevis av andre cruiseturister, og ikke minst, det ble billigere.
Barbados er den østligste av alle de karibiske øyene. De aller fleste på øya bor på vestsiden, som også er best beskyttet mot vinder fra Atlanterhavet. De fineste strendene er også på vestsiden, for den som vil slappe av eller snorkle. Surfere vil nok foretrekke sydøstsiden, da bølgene der er betydelig større. Crane Beach er favoritten til de sistnevnte, og den mest kjente.
Harrison’s Cave er den mest populære severdigheten på Barbados. Det er en underjordisk dryppstensgrotte med små fosser og små innsjøer. Man kjører sporvogn gjennom grotten.
Ikke langt fra Harrison’s Cave ligger også Welchman Hall Gully, et lite tropisk naturreservat for alle naturelskere. Det er det første naturområde i sitt slag på Barbados, og ble kjøpt av Barbados National Trust i 1962. Her finner du ville planter og eksotiske fugler. Lekne grønne aper er også i sine naturlige omgivelser her. Verdens første grapefrukt skal også ha blitt oppdaget her i 1750.
Barbados er også et paradis for de historieinteresserte. Historiske Bridgetown står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i 1628. Selv om øya fikk sin uavhengighet i 1966, så har den beholdt sin britiske tradisjon. Engelsk er det offisielle språket og cricket er nasjonalsporten. Å drikke ettermiddagste er også fortsatt en tradisjon. Folket, som kalles Barbadians, bor i hovedsak i eller rundt Bridgetown, en by som er bemerkelsesverdig lik London, bare iblandet karibisk sjarm og personlighet. Parlamentsbygningene ble bygget i gotisk stil på 1870-tallet. Like ved er Heroes Square med statuen av Lord Nelson, som ble reist i 1813, hele 27 år før Londons mer berømte Lord Nelson-statue. Ikke langt unna befinner St Michael-katedralen seg, en anglikansk kirke bygget av murstein som kom med britiske skip på 1700-tallet. En ung George Washington skal visstnok ha deltatt i gudstjenester her i 1751. Vest for St Michael ligger den jødiske synagogen i Bridgetown, en av de eldste synagogene på den vestlige halvkule. På 1600-tallet flyktet trehundre jøder fra Brasil for å slippe forfølgelse. De endte opp på Barbados. Flere historiske områder av Barbados venter på å bli utforsket, bl.a. to av de tre eneste gjenværende jakobinske herskapshusene på den vestlige halvkule, St Nicholas Abbet og Drax Hall, som begge er åpen for publikum. Herskapshusene, som ble bygget i 1650-årene, inneholder gjenstander og kunstverk fra den tiden.
Barbados har velfortjent rykte på seg for å produsere rom av fineste kvalitet. Mount Gay Rum-destilleriet er det mest kjente, og bare få minutter med taxi fra skipet. Her kan du få omvisning og prøvesmaking.
Her vokste Rihanna opp.Og her inne ligger ett av Rihannas hjem når hun er hjemme på Barbados.
Den yngre generasjonen ønsker kanskje å se hjemmet der den kjente artisten Rihanna bodde før hun ble kjent. På samme tur er det også mulig å se et av leilighetskompleksene der hun bor nå når hun befinner seg på Barbados. Fra utsiden, vel å merke.
Når man ankommer Bridgetown, vil man legge merke til alle gullsmedene i byens hovedgate. Colombianske smaragder og diamanter er veldig populære. De reklamerer med tollfrie priser. Kjøpesenteret på havnen tilbyr også anstendige priser. På Barbados brukes Barbados dollars, men amerikanske dollars er akseptert stort sett overalt.
Dag 4: Castries, St Lucia
The Pitons.
Du reiser ikke til St Lucia for å ligge på stranden, i hvert fall ikke om du bare har én dag. For en økoturist er øya en drøm. Regnskogen dekker store deler av øya, i tillegg til at du også finner en vulkan, boblende svovelkilder, fossefall, bananplantasjer, små sjarmerende landsbyer, palmer og ikke å forglemme, flotte sandstrender.
Dagens utflukt går sørover på svingete veier langs kysten fra Castries, gjennom Cul de Sac, Roseau bananplantasjer, fiskelandsbyene Anse-La-Raye og Canaries til Soufrière og St Lucias mest kjente severdighet, de to rundt 600 m høye toppene som utgjør The Pitons. På denne turen får man se alt det ovennevnte. Her kan du også bade i de svovelholdige kildene i Sulphur Springs Park. The Pitons er for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.
Soufrière
Visste du at den 45 km lange veien fra Castries til Soufrière har 335 svinger? Det vil si en ny sving hver 134. meter i snitt.
Det er også mulig å ta turen langs kysten til The Pitons med katamaran. Av andre utflukter som kan arrangeres er dykking blant korallrevene utenfor kysten av St Lucia.
Også i Castries er det mulig å shoppe til tollfrie priser. På Pointe Seraphine ved havnen kan du kjøpe porselen, krystall, parfyme og lærvarer, men spesielt designersmykker og klokker kan du få til gode priser.
Dag 5: St John’s, Antigua
Utsikt over Nelson’s Dockyard fra Shirley Heights.
Skipet legger til omtrent midt i sentrum av St John’s, og det er derfor ikke vanskelig å ta seg rundt til fots. Bare noen skritt fra cruisehavna ligger Heritage Quay, som er et stort utendørs kjøpesenter med et femtitalls butikker som selger varer til tollfrie priser. Som på de andre karibiske øyene er det godt utvalg i smykker, smaragder, klokker, elektronikk, porselen, og engelsk sengetøy!
Ikke langt unna ligger Redcliffe Quay med restaurerte georgianske varehus malt i mange farger. Her er flere butikker som selger kjente designersmykker og klokker, samt designerperler som kun finnes på Antigua.
Alle St John’s severdigheter er innen gangavstand. Byen, som ble grunnlagt av britiske kolonister i 1660-årene, er en sjarmerende karibisk by med brosteinsbelagte fortau, trehus med tak av bølgeblikk og de særegne balkongene som man finner i Karibien. Fort James, med utsikt over havnen i St John’s, ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet for å beskytte byen mot inntrengere. Fortet er fortsatt i utmerket stand, og selv noen av de originale kanonene er fortsatt intakt. Det koloniale Court House, en av de eldste bygningene i byen, huser i dag Museum of Antigua and Barbuda. Her er gjenstander fra øyas første innbyggere, arawakindianerne, helt fram til vår tid, som balltreet til den legendariske cricketspilleren Sir Vivian Richards, utstilt. Byens mest kjente landemerke er St John-katedralen, bygget i barokk stil og med to kupler av stein. Den første katedralen ble bygget av tre på 1600-tallet, men ble etter hvert erstattet av et byggverk i stein i 1745. Kirken ble ødelagt av et jordskjelv i 1843. Den nåværende katedralen gjennomgår et større restaureringsprosjekt.
Øya Antigua er bare 280 km2 og en sightseeing rundt øya tar ikke hele dagen her. Den største severdigheten på øya er historiske Nelson’s Dockyard, eller English Harbour som det står på kartet. Et tidligere skipsverft som har blitt gjenåpnet. Her finner du butikker, restauranter og ikke minst Dockyard Museum. Ta også turen opp til Shirley Heights, et tidligere militært utkikkspunkt. Her får du den beste utsikten på hele Antigua. Om du tok raskeste vei tvers over øya til Nelson’s Dockyard, kan du ta Fig Tree Drive gjennom regnskogen og langs kysten tilbake til hovedstaden St John’s.
Dag 6: Philipsburg, St Maarten
St Maarten er verdens minste øy som er delt mellom to land, bare 95 km2. Den sørlige delen (Sint Maarten) er en selvstendig nasjon i kongeriket Nederland, mens den nordlige delen (Saint Martin) er fransk forvaltningsområde, og dermed en del av EU.
Cruiseskipene legger til på den nederlandske siden, en kilometers gange fra den nederlandske hovedstaden Philipsburg. Philipsburg, med sine snaut 1.500 innbyggere, er et handleparadis, kanskje det beste i hele Karibien, med et stort utvalg av eksklusive forretninger i brosteinsgater og smale smug.
Christopher Columbus gjorde krav på øya på vegne av Spania i 1493, men folk begynte ikke å bosette seg der før på 1600-tallet. I 1644 klarte en samlet fransk-hollandsk styrke å ta kontroll over øya. Concordia-traktaten ble undertegnet i 1648 og bekreftet grensen mellom Nederland og Frankrike. Dette regnes som verdens eldste aktive fredstraktat. Legenden sier at øya først ble delt under et fotrace mellom en franskmann og en nederlender. De to møttes på kysten, håndhilste, og dro i hver sin retning. Grensen ble trukket på det punktet der de møttes igjen. På Mount Concordia ble det reist et minnesmerke på stedet der avtalen ble signert. Grensen er åpen, men en telefonsamtale fra den nederlandske til den franske delen er fortsatt en internasjonal samtale.
Marigot er den sjarmerende hovedstaden på den franske siden. Det tar bare rundt 15 minutter med bil fra Philipsburg, men den rolige landsbyen virker som en helt annen verden sammenlignet med sin nederlandske søsterby. Gatene består av restaurerte fransk-koloniale bygninger med fargerike fasader og rustfargede tak som har beholdt mye av sin arkitektoniske autentisitet. Byen ble grunnlagt rundt 1769, har sitt navn fra de mange sumpene, eller marigots, som en gang dekket området. Byen vokste raskt i hele det 18. århundre takket være øyas blomstrende sukkerrørindustri. De restaurerte tradisjonelle kreolske husene har blitt forvandlet til luksuriøse butikker. Franske designerbutikker på rad og rekke i byens hovedgate, Rue de la République, mens markedet tilbyr et utvalg av råvarer, krydder og håndverk. Marigot har også mange utendørs kafeer som serverer klassiske franske retter.
Byens hovedattraksjon er det historiske St Martin Museum, som presenterer en reise gjennom 5.000 år av øyas historie, geografi, det maritime liv og historie, og koloniseringen. Det hele kulminerer med samling av historiske scener fra tidlig i det 20. århundre. Fra Fort St Louis har du utsikt over havnen og bukten av Marigot. Fortet ble bygget i 1750 av franskmennene som forsvar mot plyndringen av sukkerrør, rom og salt fra varehusene i Marigot, før varene skulle eksporteres. Selv om det er lite igjen av den opprinnelige festningen, er utsikten fra toppen fantastisk.
For å få en smakebit av den lille øyas gastronomiske høydepunkter, bør du også besøke byen Grand Case, som også ligger på den franske siden. Det er rundt 10 minutter med bil fra Marigot. Kjent som Gourmet Capital of the Caribbean, presenterer Grand Case en veritabel buffet av autentiske franske kafeer og brasserier.
Orient Bay er den franske riviera i Karibien, med 24 km hvit sandstrand.
For å oppleve den attraksjonen som flest turister forbinder med St Maarten, må vi ta turen tilbake til den nederlandske delen av øya, nemlig til den internasjonale flyplassen, Princess Juliana International Airport. På sandstranden i den ene enden av flyplassen, Maho Beach, samler tusenvis av turister seg hver dag for å se flyene lande like over hodene på de. Hold godt på hatten og andre løse gjenstander. Når de store jumbojetene kommer kan du merke lufttrykket fra de.
Og før du går ombord i cruiseskipet igjen, glem ikke å ta turen innom Guavaberry Emporium i Front Street for å prøvesmake øyas nasjonaldrikk, guavaberry likør.
Dag 7: Charlotte Amalie, St Thomas
Velkommen til Dansk Vestindien! Det nærmeste vi kommer norske øyer i Karibien, siden vi på den tiden danskene regjerte her, var Norge en del av det danske kongeriket. Her er gatenavnene skiltet på såvel dansk som engelsk. I dag er øyene St Thomas, St Croix og St John det som heter U.S. Virgin Islands, etter et oppkjøp i 1917.
Med sine 83 km2 er det aldri noen avstander å snakke om på St Thomas. Historie, hvite sandstrender, fjelltopper og shopping. Du rekker det meste på en dag. Som mange av de andre øyene i Karibien er shopping også i Charlotte Amalie taxfree, alt fra edelstener og smykker til krystall og porselen, fra parfyme til sengetøy, med priser opp til 60 prosent lavere enn på det amerikanske fastlandet. St Thomas blir kalt «verdens taxfreehovedstad».
Av de fem nasjonale historiske landemerkene i U.S. Virgin Islands, ligger tre på St. Thomas. St. Thomas synagoge, bare et par kvartaler fra Main Street, er den eldste synagogen i fortsatt bruk på amerikansk territorium og den nest eldste på den vestlige halvkule.
Ved vannkanten i sør ligger Fort Christian. Det robuste røde byggverket har vært i kontinuerlig bruk siden 1680, har fungert som festning, regjeringssenter, fengsel og kirke. Det huser nå Virgin Islands Museum, hvor gjenstander og gamle kart fra den rike historien til øygruppen kan beskues.
Frederick Lutheran Church er en annen struktur av religiøs betydning i Charlotte Amalie. Den ligger like nord for Emancipation Park på den andre siden av Main Street, og er den eldste kirken på St. Thomas og den nest eldste lutherske kirke på den vestlige halvkule.
Ett kvartal bak den lutherske kirken, ligger Government House, og som har fungert som regjeringsbygg siden midten av 1860-tallet. Besøkende som er interesserte i å lære mer om øyas politiske liv kan få omvisning i byggets to nederste etasjer.
Fortsett opp fjellsiden, opp de 99 trappetrinnene, 99 Steps, som starter ved Government House. Danskene bygde disse trinnene på midten av 1700-tallet av stein som en gang ble brukt som ballast på sine skip. På toppen av bakken er St. Thomas’ tredje nasjonale historiske landemerke: Blackbeard’s Castle, også kjent som Skytsborg Tower. Dette befestede steintårnet er 6 meter i diameter og nesten ti meter høyt. Bortsett fra gulvene, er tårnet uendret siden 1679. Hvorfor og når tårnet ble oppkalt etter den beryktede piraten Svartskjegg vet man ikke, ettersom det ikke finnes bevis for at han noensinne har satt sin fot på St. Thomas. Men pirater seilte i de karibiske farvann i begynnelsen av det 18. århundre, og legenden sier at han brukte dette tårnet som et utkikkspunkt. I dag er tårnet omgitt av blomstrende hager og har verdens største samling av piratstatuer i full skala. På toppen av Government Hill befinner også Caribbean World Amber Museum seg, som forteller den 300 millioner år lange historien om rav, i tillegg til at du kan se den glitrende Caribbean World Amber Waterfall, verdens største ravfoss. En annen severdighet på Government Hill er Seven Arches Museum, en utstilling som forteller historien om øyas danske forfedre.
Government Hill er ikke det eneste utsiktspunktet på øya. På Route 40, også kjent som Skyline Drive, finnes en rekke utsiktspunkter, som f.eks. Drake’s Seat, oppkalt etter Sir Francis Drake, som visstnok stasjonerte et utsiktspunkt her for å få øye på spanske skip som seilte tilbake til Europa lastet med gull og juveler fra den nye verden. I dag tjener Drakes Seat som en visningsplattform med en fantastisk utsikt over St Thomas’ nordlige kyst, samt Magens Bay Beach, og naboøyene, både U.S. og British Virgin Islands.
Den beste stranden på St Thomas er utvilsomt Magens Bay Beach. De beste områdene for snorkling inkluderer Honeymoon Cove, Sapphire Beach og Turtle Cove. Du kan enkelt komme deg til disse med båt fra cruiseskiphavnen eller fra havnen i Charlotte Amalie.
Visste du at U.S. Virgin Islands er det eneste distriktet i USA hvor det er venstrekjøring i trafikken, i likhet med alle de britiske øyene i Karibien? Nesten alle bilene har også rattet på venstre side, da de i hovedsak er importert fra USA. Ingen vet med sikkerhet hvorfor man kjører på venstre side i U.S. Virgin Islands, siden Danmark også alltid har hatt høyrekjøring. En historie som går igjen er at man før i tiden brukte esel som transportmiddel på øyene, og da passerte man hverandre på venstre side. Da bilene ble innført passerte de også eslene på venstre side, og etter hvert har det blitt sånn.
Fra Magic Ice. Fra 28 varmegrader ute, til 6-7 kuldegrader inne.
Om du trenger et avbrekk i shoppingen i Charlotte Amalie, besøk gjerne Magic Ice, isbar og isgallery. Inngangsbilletten inkluderer en shot med rom, mens du kan kikke på isskulpturer i 6-7 kuldegrader. Eieren av baren er faktisk norsk, og driver barene Magic Ice med det samme konseptet både i Oslo, Bergen og Svolvær her hjemme. Magic Ice er en av de mest populære stedene å besøke på St Thomas.
Dag 8: San Juan, Puerto Rico
Ankomst og ilandstigning igjen.
Fra Antigua.
Erik Drilen (Cruiset med Celebrity Summit ble gjennomført 9.-16. januar 2016)
Overskriften lyver litt, men om du slår opp det svenske tettstedet Gäddede på Wikipedia eller hvilket som helst leksikon, så kan du lese at Gäddede og det nordvestre hjørnet av Jämtland, Frostviken, snakkes det trøndersk, eller lidmål, som i Lierne på den norske siden. Dette gjør området til det eneste stedet i Sverige hvor det snakkes norsk i dagligtale. Dessverre, når du kommer til Gäddede, vil du stort sett bare høre svensk, bortsett fra noen nord-trøndere på svenskehandel. Jeg spurte på turistkontoret om hvorfor jeg bare hører svensk, når all litteratur sier at jeg burde ha hørt trønderdialekt. Damen på turistkontoret beklaget og sa at lidmålet er i ferd med å forsvinne fra Gäddede og Frostviken, men drar man litt lenger nord, spesielt til området rundt Stora Blåsjön, vil man fortsatt høre befolkningen snakke lidmål. Om enn så lenge.
Så hva gjør man i et lite svensk tettsted med bare 400 innbyggere, bare fire kilometer fra den norske grensen, annet enn å handle billig mat på ICA Gränsbua?
Gäddede turistbyrå
De skryter av å ha verdens største snøscooter (iflg Guinness Book of World Records) og verdens største scooterhopp. Videre har de et observatorium med planetarium og teleskop, et prosjekt delfinansiert av EUs regionale utviklingsfond. Frostvikens observatorium ble først bygd på fjellet Brännklumpen i 2009, men ble flyttet til sentrum av Gäddede i 2012. Det står nå på campingplassen, rett ved innsjøen Kvarnbergsvattnet. Observatoriet må i høyeste grad sies å være et internasjonalt prosjekt: Grunnen ble støpt av Sørli Bygg fra nabokommunen Lierne i Norge, kuppelen kommer fra Sirius Observatories, Queensland i Australia, og teleskopet er et Ritchey-Chrétien speilteleskop fra Meade Instruments i California.
Men det er naturen som først og fremst trekker folk til Gäddede. Området er en del av Vildmarksvägen i Jämtland og Lappland, som starter i Strömsund, nordover til Gäddede, Stora Blåsjön og Ankarvattnet, Stekenjokk til Vilhelmina og sørover til Strömsund igjen, en strekning på rundt 500 km. Dette området sies å være det stedet i verden hvor du lettest kan møte brunbjørn.
Hällingsåfallet
Den største attraksjonen er utvilsomt Hällingsåfallet som ligger 24 km sør for sentrum av Gäddede. Fossen er 43 m høy, og nedenfor er Sveriges dypeste og lengste canyon med sine 800 meter. Veien til fossen er godt skiltet. Man kan kjøre helt til enden av veien, og fossen ligger bare et par hundre meter unna, eller man kan velge å parkere der det står «Hällingsåfallet 1,7 km» på et skilt. Sistnevnte gir den største opplevelsen. Man følger da en 2,5 km lang sti langs elven og får med seg hele canyonen. Kjører man helt frem er stien til fossen handikapvennlig, og området er barnevennlig. Den lengre stien egner seg ikke for bevegelseshemmede, og man bør også passe godt på barna, da det er bratte klippevegger langs canyonen.
Samekåter i Ankarede
Velger du heller å kjøre 54 km nordover kommer du til Ankarede ved Stora Blåsjön. Ankarede er et gammelt samisk kirkested, den sydligste av sitt slag i Sverige. Stedet har gammel tradisjon for samling av samer og bofaste i området. Hver midtsommerhelg er det mye liv i samekåtene (gåetie, gamme) og hyttene.
I det samme området, ved Ankarvattnet, finnes også Korallgrottan, som først ble oppdaget i 1985. Hittil er over seks kilometer utforsket, noe som gjør grotten til Sveriges lengste. Du får ikke gå inn i grotten uten guide, som må forhåndsbestilles.
Korallgrottan, her kopi fra utstilling i Gäddede turistbyrå
Viken kapell ligger 26 km nord for Gäddede, ved Kvarnbergsvattnet, bare få kilometer fra norskegrensen og Tunnsjø, ble bygd i tømmer mellom 1793 og 1799. Altertavlen i kapellet er fra 1799. Kapellet er et fredet kulturmonument av riksantikvaren i Sverige.
Viken kapell
Noen kuriositeter om Gäddede og Frostviken:
Tunnsjøvegen går fra Kvelia til Tunnsjø i Lierne. Sju kilometer av vegen går i Sverige. Før 3. september 1967 var denne vegstrekningen den eneste i Sverige med høyrekjøring, da den kun hadde tilknytning til det norske veinettet. I dag kan man kjøre denne veien, velge en av to avkjørsler og kjøre langs Kvarnbergsvattnet helt til Gäddede.
7 km av Tunnsjøvegen går gjennom SverigeTunnsjø kapell
Navnet har stedet fått fordi fisken gjedde ikke finnes lenger nord enn Gäddede. Også det samiske navnet på stedet, Tjeedtege, kommer av ordet for gjedde (tjeedte).
Flyktingloppet (eller flyktningerennet) går hver vinter fra Nordli i Lierne til Gäddede, til minne om nordmennene som flyktet over til Sverige under 2. verdenskrig. Rennet er 44 km langt og flere av verdens fremste skiløpere deltar hvert år.
Gäddede er for øvrig det tettstedet i Sverige som ligger lengst vekk fra alle flyplasser. Vilhelminas flyplass ligger 207 km unna, mens Östersunds flyplass ligger 217 km unna. Trondheim lufthavn ligger for øvrig 261 km fra Gäddede.
Fra utstillingen i Gäddede turistbyrå
Gäddede turistbyrå har for øvrig et eget rom med utstilling av dyreliv og natur i området, i tillegg til at Frostvikens Fjällpark ligger rett utenfor.
Erik Drilen (Gäddede og Frostviken ble besøkt 10.-11. juli 2016)
I de fleste byene man reiser til går man gjerne rundt og kikker opp på historiske bygninger, kirker og monumenter. Hvis man gjør det i Wrocław må man passe på at man ikke snubler over byens små attraksjoner, nemlig gnomene, eller krasnale som de kalles i Polen. Du finner de overalt, på gatehjørner, i bakgatene, i vinduskarmene, i lyktestolper, på broer, nær sagt overalt. Du oppdager de kanskje ikke med en gang, men etter hvert er det umulig å ikke legge merke til de.
Bakgrunnen for deres popularitet skriver seg fra oransjebevegelsens protester mot det kommunistiske styret på 80-tallet, parallelt med solidaritetsbevegelsens protestaksjoner blant verftsarbeiderne i Gdańsk. I Wrocław dukket graffitibilder og plakater med små smilende dverger sammen med antikommunistiske slagord opp på veggene i byen. Den første lille statuen dukket opp på Świdnicka-gaten i 2001 for å markere oransjebevegelsens aksjoner. I august 2005 tok det av for fullt, da den lokale kunstneren Tomasz Moczek fikk i oppdrag å lage fem nye. Lokale bedrifter kastet seg etter hvert på trenden og ville ha sin egen gnom. Siden har de bare økt i antall, og etter sigende skal det nå være over 300 av de, og de blir stadig flere. De er blitt et veldig populært innslag i byen. Ungene elsker eventyrfigurene, men både ung og gammel lar det gå sport i å finne flest mulig av de. Uansett er det en genial måte å oppdage byen på. Hver gnom forteller sin historie.
Wrocławs hovedbanestasjon
Wrocław har mye mer enn gnomer å by på. Byens historie går mer enn tusen år tilbake i tid, og den har skiftet mellom å være polsk, tysk (byen heter Breslau på tysk), habsburgsk, østerriksk, prøyssisk og bøhmisk, noe også arkitekturen i byen gjenspeiler. Wrocław ble sterkt bombet under 2. verdenskrig, men ikke jevnet med jorden som Warszawa og Gdańsk, og etter hvert ble byen gjenoppbygget. I dag er Wrocław Polens fjerde største by med rundt 635.000 innbyggere.
Gamlebyen byr på de fleste severdighetene. Foruten gnomene, er den største severdigheten i byen markedsplassen med det gotiske rådhuset, en arkitektonisk perle, en av Europas vakreste. St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, universitetet (som er en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen er andre viktige bygninger i Wrocław.
Kjærlighetsbroen Most Tumski
Wrocław er bygget på flere øyer, og forbindes av 220 broer, noe som har gitt byen tilnavnet Polens Venezia. Den eldste bydelen, Ostrów Tumski, var opprinnelig også en øy. Her finnes blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotisk stil.
Hundreårshallen
I byen finner man også modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hala Stulecia (Centennial Hall eller Hundreårshallen) fra 1913, og som i 2006 kom med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sammen med byens zoologiske hage, samt Szczytnicki-parken, med Den japanske hagen, er området blitt byens mest populære sports- og rekreasjonssted.
Wrocław har også flere monumenter enn de allerede nevnte gnomene. Ett av monumentene overgår kanskje til og med de små vennene våre. Ta turen til gatekrysset Piłsudskiego og Świdnicka. Her vil du finne et monument kalt de anonyme fotgjengerne, til minne om menneskene som forsvant, eller gikk under jorda, da unntakstilstanden ble innført 13. desember 1981. Monumentet har kommet på en liste over verdens 25 mest kreative monumenter, og har etter hvert også blitt ett av verdens mest fotograferte.
For få år siden serverte nesten alle pubene i Kraków kun fire sorter fabrikkproduserte ølsorter. Håndverksbrygget øl, på engelsk kjent som craft beer, var en sjeldenhet. I dag har dette endret seg helt. I dag finner man mikrobryggerier over hele byen, og flere barer brygger sitt eget øl. Og det er over 200 utesteder i Kraków, som ellers er kjent for å være kirkebyen i Polen med sine 130 kirker.
Ved hjelp av min agent i Polen, samt polske ølkjennere, har jeg kommet frem til følgende puber/barer som er verdt et besøk. Jeg har personlig prøvd alle, og smakt noe av det de har å by på.
House of Beer ligger i hjertet av gamlebyen, og navnet sier alt: De tilbyr mer enn 200 ulike ølsorter på flaske og mer enn 20 sorter fatøl. Veggen bak baren er dekket av ølflasker fra gulv til tak. Her får du alt fra lokalt øl som Smok, til håndverksbryggede og importerte ølsorter. Vennlig atmosfære hvor både lokale og utlendinger møtes. Ingen forstyrrende tv’er. Merk at noen av ølsortene på flaske kan være dyre, så hør gjerne med bartenderen før flaska åpnes. Lokalt øl på fat er billig. Adresse: ul. Św. Tomasza 35.
House of BeerHouse of Beer
Bierhalle ligger bare et par minutters gange fra House of Beer. Bierhalle er både restaurant og bar. Er været fint, er det også muligheter for å sitte ute med utsikt over den lille markedsplassen Mały Rynek. Har eget mikrobryggeri bak baren. Har barer også i andre polske byer. Adresse: Mały Rynek 7.
BierhalleBierhalleBierhalle
Viva La Pinta er blitt en av Krakóws mest populære barer de siste årene. Den ligger få meter fra den store markedsplassen Rynek Główny i gamlebyen. Det unike med denne baren er at den er knyttet til kun ett håndverksbryggeri, Browar Pinta, som har fått flere priser, og regnes av mange som det beste håndverksbryggeriet i Polen. Viva La Pinta har fjorten av bryggeriets ølsorter på fat til enhver tid, og enda flere sorter på flaske. Her er det også mulig å bestille mat. Adresse: ul. Floriańska 13.
Viva La PintaViva La Pinta
Multi Qlti Tap Bar ligger også i en sidegate til den store markedsplassen. Kan være litt vanskelig å finne, og du må gå en trapp opp til 2. etasje. Rundt 20 ølsorter på fat, over hundre på flaske. Ikke eget bryggeri. Finn en plass ved vinduet, og du har utsikt over hele gata. Mange unge går hit, hipt og trendy sted. Adresse: ul. Szewska 21.
Multi Qlti Tap BarMulti Qlti Tap Bar
Browar Lubicz ligger nær hovedbanestasjonen i Kraków. Historisk bryggeri grunnlagt i 1840, stengt i 2001, men gjenåpnet i 2014 som eksklusiv bryggeripub. Her kan du bestille brett med smaksprøver av alle ølsortene som brygges her. Også restaurant. Adresse: ul. Lubicz 17 J.
Browar LubiczBrowar Lubicz
Et veldig interessant område som er i ferd med å overta mye av det spennende utelivet i Kraków er den historiske og jødiske bydelen Kazimierz, som ligger sør for gamlebyen. I dag er bydelen i ferd med å bli en av de største turistattraksjonene i Kraków, ikke bare på grunn av sin historie, men også på grunn av det stadig voksende kulturlivet. Flere puber i Kazimierz er også i høyeste grad verdt et besøk.
Stara Zajezdnia (Det gamle depotet) var opprinnelig et trikkedepot, men har nå fått nytt liv som Krakóws største bryggeri og ølhall. Ølhallen kan nok egne seg dårlig for venner å samles for en øl. Stedet passer bedre for store arrangementer. Derimot kan restauranten foran ølhallen være et egnet sted å møtes, gjerne for et tradisjonelt polsk måltid med øl til. Restaurert bygning i et område som står på UNESCOs verdensarvliste. Adresse: ul. Świętego Wawrzyńca 12.
Stara Zajezdnia
Den beste puben til slutt, også den ligger i Kazimierz, T.E.A. Time. Navnet, som står for Traditional English Ale, sier det meste om denne puben. Drives av to briter, og det er bitter, porter, English IPA og American wheat blant flere andre som tilbys her. Veggene er fylt med bilder og gjenstander fra Storbritannia, og kommer du i prat med en av eierne, så skal du ikke se bort fra at du blir invitert ned i kjelleren for en omvisning der ølet brygges. Adresse: ul. Dietla 1.
T.E.A. TimeT.E.A. TimeT.E.A. TimeT.E.A. Time
Det er mange andre puber i Kraków som er interessante. Før du reiser til Kraków kan det være greit å sjekke nettstedet BeerPubs.pl. De holder deg oppdatert over pubene som finnes i Kraków, men også informasjon om mer enn 750 sorter polsk øl, de beste ølfestivalene og bryggeriene, samt hva du måtte ønske å få med deg av nyheter.
Mange har fått med seg at flere av hurtigruteskipene er i ferd med å bli oppusset i disse dager. Og det har ikke manglet på respons fra hurtigruteentusiastene, og ikke bare positiv respons. Noen har sammenlignet endringene med Ikea, men etter å ha vært ombord i MS Nordkapp på visning, må jeg si meg positivt overrasket. Ut med inventaret fra 90-tallet, og inn med lysere farger, nordlys og en friskere stil med nordisk interiør.
MS NordkappMS NordkappHjemmekoselig ombord i MS NordkappMinisuite ombord i MS NordkappMinisuite ombord i MS Nordkapp
Pizza og ferdigmat blir tilsidesatt til fordel for et Coastal Kitchen-konsept der fersk mat blir hentet inn fra de lokale havnene underveis.
Ett av hurtigruteskipene blir pusset opp på Fosen Yard, Kvithyll i Rissa.
MS Kong Harald og MS Polarlys ble pusset opp tidligere i år, mens MS Nordnorge står for tur. Etter hvert vil resten av skipene få en etterlengtet oppgradering.
MS Lofoten til kai i TrondheimMS LofotenMS LofotenMiddag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.Middag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.Salong ombord i MS Lofoten
MS Lofoten fra 1964 er Hurtigrutens eldste skip som fremdeles går i rutetrafikk langs kysten vår. For et par år siden, fikk den også sin oppussing. I motsetning til sine yngre søsterskip bestod oppussingen i å gi skipet sitt originale utseende, mannskapet bruker uniformene fra 60-tallet og maten er som på den originale menyen. Dette er retrocruise de luxe og noe som i stor grad ser ut til imponere tyskere, franskmenn og briter, som i stor overvekt dominerer seilingene på sommeren, og skipet er fullbooket til ut i oktober.
Erik Drilen
(MS Nordkapp og MS Lofoten ble besøkt i Trondheim 23. juni 2016.)
Det skjer alltid noe i Puerto Rico, det være seg festivaler eller andre arrangementer. Puertoricanerne er smilende, hjelpsomme og lett å komme i kontakt med. Enkelte beskriver landet som ”det gladeste sted på jord.” Destinasjonen har de siste månedene blitt veldig aktuell for oss nordmenn, siden Norwegian begynte å fly direkte fra Oslo til San Juan i november.
Christopher Columbus
Øya Puerto Rico ble oppdaget i 1493 av Christoffer Columbus, på hans andre reise til den nye verden. Han kalte øya San Juan Bautista etter Johannes Døperen. I 1508 grunnla guvernør Juan Ponce de León hovedstaden Puerto Rico, som betyr den rike havnen eller den gode havnen. Allerede i 1520-årene ble navnene byttet om på grunn av en navneforvirring. Landet fikk navnet Puerto Rico, og byen fikk navnet San Juan. San Juan er forøvrig den nest eldste byen grunnlagt av europeerne i Den nye verden etter Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Puerto Rico, sammen med de andre øyene som tilhørte De spanske jomfruøyene, Culebra og Vieques, var spansk koloni helt til ble overlatt til USA gjennom Paris-traktaten i 1898. Selv om Puerto Rico i dag er en del av USAs samvelde, er de selvstyrt og har sin egen grunnlov. Puertoricanere kan ikke stemme ved amerikanske valg, men amerikanere trenger ikke pass eller visum for å reise dit. Kulturen og språket er fremdeles spansk, men engelsk er allment forstått i San Juan.
San Juan har to distinkte sider: Den livlige, moderne havnebyen og den historiske utposten grunnlagt av Juan Ponce de Leon. De fleste turistene bor på øya Isla Verde med sine resorts eller luksusområdet El Condado, men det er gamlebyen, kjent som Old San Juan, som er hovedattraksjonen. Ønsker du strandferie, bor du på en av de førstnevnte, er du interessert i historie og kultur, anbefales du å bo på Hotel El Convente i gamlebyen, som er en turistattraksjon i seg selv. Et nedlagt kloster med mye sjel. Ønsker du ikke å bo her, bør du allikevel ta turen hit for å spise og drikke, spesielt om du befinner deg på øya under San Sebastian-festivalen i januar. SanSe, som de lokale kaller festivalen, er den største festivalen i året i Puerto Rico, og en opplevelse. På El Convente bør du smake drinken El Machucazo, som du kun får på dette hotellet under festivalen. Bartenderen som oppfant den er nå i 70-årene, men jobber fortsatt på hotellet.
Det er folksomt i gatene under San Sebastian-festivalen
Old San Juan
Under det spanske imperiet, var San Juan handelssentrum og første stopp for spanske militærskip på vei til Amerika. På grunn av sin viktige plassering i Karibien, ble det bygd en rekke fort som skulle beskytte gull- og sølvtransporten fra den nye verden til Europa. Gamlebyen er fortsatt stort sett omringet av de massive murveggene som beskyttet byen på 1500- og 1600-tallet. De to viktigste fortene er Castillo San Felipe del Morro og Castillo San Cristóbal, samt El Palacio de Santa Catalina, også kjent som La Fortaleza, som er guvernørens residens. De er beskyttet av UNESCOs verdensarvliste. Calle Fortaleza er også kjent for å være gaten med de beste spisestedene i byen. I dette området avholdes også byens matfestival i midten av august. Tusenvis av turister samles da i gatene. Katedralen San Juan Bautista (påbegynt i 1520) inneholder Juan Ponce de Leóns grav. Ellers er gamlebyen fylt av muséer, gallerier, bokhandlere, kaféer, torg med monumenter, duer, mennesker og trafikkaos.
Bacardi Rum Factory
Selskapet Bacardi ble startet av Don Facundo Bacardi Masso i 1862 i Santiago, Cuba. På grunn av uavhengighetskrigen og politiske konflikter ble Don Facundos sønn Emilio Bacardi landsforvist, hans familie måtte flykte og selskapet på Cuba led nød. Etter krigen og den amerikanske okkupasjonen kom drinker som «Cuba Libre» og «Daiquiri» som begge ble laget av Bacardi rom. Emilio Bacardi ble i 1899 utnevnt til borgermester av Santiago, og han kunne igjen begynne å ekspandere, blant annet til Barcelona og New York City, men sistnevnte fabrikk ble tvunget til å legge ned under forbudstiden. I 1930-årene ble nye fabrikker åpnet i Mexico City og Puerto Rico under ledelse av Ron Bacardi. Den cubanske revolusjonen i 1959 ødela for ytterligere ekspansjoner. Fidel Castro overtok restene av Bacardi-fabrikken, og Bacardi-familien flyktet til Bahamas. I dag foregår størsteparten av romproduksjonen i Puerto Rico, mens selskapets hovedkvarter ligger i Hamilton, Bermuda.
Om du ønsker å besøke Bacardi-fabrikken, kan du ta ferge fra gamlebyen over sundet, og taxi derifra, eller taxi hele veien om du befinner deg på Isla Verde eller El Condado. Eventuelt melde deg på en guidet tur, men dette kan være noe dyrere. Det er greit å kjøre dit med egen leiebil også, men da må du huske på at du ikke kan prøvesmake rom. Du kan selvsagt kjøpe billett uten prøvesmaking også, men da er vel hensikten litt borte?
På fabrikken kan du også kjøpe en flaske Bacardi Reserva Limitada, og få navnet ditt inngravert på flaska med ekthetssertifikat. Samme flaske kan også kjøpes i tax free på flyplassen, men da uten navnet ditt. Eller hva med å tappe din egen flaske og ta med hjem? Da får du en flaske som ikke kan kjøpes noe annet sted.
Bacardi
Dagsturer med leiebil
For å komme deg rundt på øya trenger du leiebil. Det er mange steder å besøke og mye verdt å få med seg på Puerto Rico. For å ta turen til Arecibo Observatory og hulene ved Camuy trenger du en dag, likeså om du ønsker å ta turen til byen Ponce på sørsiden. For å besøke nasjonalparken El Yunque og kajakkpadling i Bio Bay ved Fajardo trenger du også en dag. Et godt tips ved leiebil er at du bør studere kartet før du legger i vei. Når du kommer opp i fjellene er ikke gps’en helt å stole på. Derimot i San Juan fungerer gps greit.
Areciba Observatory
Mange har sikkert sett observatoriet og det som er verdens største radioteleskop i James Bond-filmen Golden Eye fra 1995. Det ligger et stykke sør for byen Arecibo, i fjellene. Gps vil ikke fungere optimalt på denne turen, men om du leser kartet og følger veien, så går det greit å finne. Selv om skilting av severdigheter ikke er puertoricanernes sterkeste side, så er veien til observatoriet skiltet. Da jeg var der, var observatoriet stengt på grunn av renovering, men noe må man kunne ha til gode til neste tur.
Hit, men ikke lenger. Observatoriet var under renovering, og derfor stengt.
Cavernas del Rio Camuy
Dette er verdens tredje største hulesystem, bestående av flere hundre huler og undersjøiske elver. Hulene er en av Puerto Ricos mest populære severdigheter. Inngangen til parken ligger bare noen minutters kjøring fra Areciba Observatory, og kan fint kombineres på en dagstur. Vær oppmerksom på at det kan være vått og glatt på steingrunnen i hulene, samt at det inne i hulene kan være kjølig, så det anbefales sko med godt grep og gjerne en genser.
Ponce
Ponce er Puerto Ricos nest største by med sine 195.000 innbyggere. Byen er kjent under mange navn på Puerto Rico, som La Perla del Sur (Sydens perle), La Ciudad de los Leones (Løvenes by) og Ciudad Señorial (den majestetiske byen). Det er ikke uten grunn at den har fått disse navnene. Den er, uten tvil, den vakreste byen i Puerto Rico. Den største severdigheten er gamlebyen, som består av bygninger fra helt tilbake fra 1600-tallet. Byen, som ligger i sør på øya, ble grunnlagt i 1602 av Juan Ponce de Leóns barnebarn, Loíza Ponce de León. Spesielt verdt å få med seg er plassen Plaza de las Delicias med Parque de Bombas, en brannstasjon fra 1882, men fra 1990 museum og galleri. Casa Alcaldía (rådhuset), det eldste bygget fra kolonialtiden, er et annet bygg verdt å få med seg. Av severdigheter i utkanten av sentrum kan nevnes El Vigía Hill med slottet Castillo Serralles, og Tibes Indian Ceremonial Center rett nord for byen. Sistnevnte er en utgravd landsby og besøkssenter for Puerto Ricos urbefolkning, en av de viktigste i sitt slag i Antillene.
Parque de Bombas, Ponce
El Yunque
El Yunque National Forest i den østlige delen av Puerto Rico er den eneste tropiske regnskogen blant USAs nasjonalskoger. Med mer enn 113 km2 med skog og fjell er parken det største offentlige landarealet i Puerto Rico. Her er det naturen, den tropiske faunaen og dyrelivet som står i fokus. Det høyeste fjellet, El Toro, ruver 1.065 m.o.h. i parken. Det anbefales å være tidlig ute til parken, for det er omtrent umulig å finne parkeringsplass nær de største severdighetene utover dagen. Verdt å få med seg er La Coca Falls, Yocahu Tower (utsiktstårn med utsikt over regnskogen og helt til kysten), La Mina Falls og Mount Britton Tower. Parken har mange merkede stier. Vær oppmerksom på at selv om det er skyfri himmel og sol på kysten, kan det regne i El Yunque. Det er en årsak til at det heter regnskog. Så ta gjerne med en lett regnfrakk.
El Yunque National Forest
Bioluminescent Bay
Eller Bio Bay som det kalles for enkelhets skyld. Aller helst burde man tatt seg tid til å reise ut til øya Vieques for å oppleve dette fenomenet, men da må man sørge for overnatting på øya, da det ikke er noen mulighet for å komme seg tilbake til Puerto Rico samme kveld. For øvrig, den som har tid burde så absolutt besøke Vieques, da strendene der regnes som paradis og naturen ellers er noe av det vakreste Puerto Rico har å by på. Har man derimot ikke tid til Vieques, kan man besøke Bio Bay ved Las Croabas nær Fajardo. Husk at disse padleturene må bestilles på forhånd, da turene som oftest blir fullbooket.
Lokalbefolkningen slapper av med brettspill i skyggen av et tre i Fajardo.
Det finnes kun et fåtall steder i verden hvor du kan oppleve selvlysende plankton, eller morild som det heter på norsk, og Puerto Rico har tre av de. For å oppleve fenomenet må det være helt mørkt. Hvor kraftig planktonet lyser er avhengig av flere forhold, så ikke forvent at lyset er like kraftig som på reklamebildene. Kameraet er det like greit å legge igjen på hotellet (med mindre du har besøkt El Yunque samme dag). Man padler i kajakk fra stranden på Las Croabas i stummende mørke til du kommer til den åpne plassen der planktonet lever. Det er ikke lov å bade i Bio Bay, men man kan fint bruke noen timer før kajakkpadlingen på stranden og i vannet på Las Croabas.
Bio Bay, Fajardo (bilde postet med tillatelse fra PRTC/Rutrex Puerto Rico)
Toro Verde
Toro Verde er ikke for pyser. De reklamerer med at de har Amerikas lengste zipline, og du svever høyt over trærne i jungelen. De har mange aktiviteter for hele familien, men den lengste og høyeste er La Bestia, eller the Beast på engelsk, som er 1.446 meter lang, nesten halvannen kilometer. Toro Verde ligger i fjellene ca 75 km fra San Juan, og du bør være oppmerksom på at stedet ikke er lett å finne, og at gps’en virker dårlig i fjellene. Parken ligger nær Orocovis, men om du kommer nordfra kan det være greit å spørre om veien i Morovis. Kanskje er du like heldig som meg. Jeg stoppet på Burger King i Morovis, der ingen snakket annet enn spansk, men på et vis forstod jeg retningsbeskrivelsene. Etter å ha spist der, begynte jeg å kjøre mot Toro Verde. Da jeg kom til det første lyskrysset, stoppet en hvit SUV ved siden av meg. Det var en av de ansatte i Burger King, som ba meg følge ham. Jeg fulgte ham i rundt 25 minutter til inngangen til Toro Verde. Siden han måtte kjøre tilbake til jobb, hadde han brukt nesten en time av arbeidsdagen sin på å vise meg veien til Toro Verde. Da jeg fortalte dette til en italiener som jobbet i San Juan, og som var gift med en dame fra Morovis, var han ikke overrasket: Det er slik folket i fjellene er.
Mat og drikke
Mange på reise ønsker å smake lokale mattradisjoner på destinasjonene de besøker. Puerto Rico er ikke spesielt kjent for sine matretter, men maten består av en herlig blanding av spansk, afrikansk og karibisk kjøkken. Noen av de mest vanlige rettene er mofongo, sancocho, tostones og yuca frita.
Mofongo
Drikke derimot, er noe Puerto Rico er kjent for. Hvem har vel ikke smakt piña colada eller mojitos? Piña colada sies å ha blitt oppfunnet i Puerto Rico på 1950-tallet, men drinken fikk ikke sitt navn før på 1960-tallet i Beachcomber Bar på Caribe Hilton Hotel i Old San Juan. Barrachina Restaurant hevder at drinken ble oppfunnet der av Ramón Portas Mingot i 1963. Uansett hvem som oppfant drinken, så ble i hvert fall piña colada utnevnt som Puerto Ricos nasjonaldrink i 1978. National Piña Colada Day blir feiret på øya hvert år den 10. juli.
Piña Colada servert i ananas.
Selv om Bacardi-fabrikken ligger i San Juan, regner ikke puertoricanere flest Bacardi som en puertoricansk rom. Hvis du ber om en lokal rom, vil puertoricanerne sannsynligvis tilby deg Don Q eller Ron del Barrilito. De mest populære ølmerkene i Puerto Rico er Medalla og Magna, men mikro- og nanobryggeriene er også på frammarsj her, som i resten av den vestlige verden.
Shopping
Karibiens største kjøpesenter finner du på Plaza Las Americas i San Juan.
Hoteller
Jeg bodde på Best Western Plus Condado Inn & Suites (3 stjerner) og The Condado Plaza Hilton (4 stjerner). Førstnevnte ligger hundre meter fra strand, sistnevnte har egen liten strand. Jeg kan anbefale begge.
Før du reiser
Nordmenn må fylle ut søknadsskjema for ESTA gjennom den amerikanske ambassadens nettsider før de reiser til Puerto Rico. Ellers er det greit å vite at man i Puerto Rico forholder seg til de samme reglene som i USA når det gjelder tips.
Erik Drilen (Puerto Rico besøkt 3-17. januar 2016)
Våren 1973, da jeg gikk i tredje klasse på Kolstad skole i Trondheim, fikk klassen vår brev fra en skoleklasse fra Vestmannaeyjar, Island, fra skolebarn som hadde blitt evakuert fra vulkanutbruddet på øya Heimaey natten til 23. januar 1973. Elevene hadde skrevet brev om hvordan de hadde opplevd å bli vekket på natten ved at jorden rett ved byen hadde slått sprekker og spydde ut lava. De hadde lagt ved avisutklipp fra islandske aviser om hendelsen. Jeg husker at jeg svarte på brevet til en gutt som het Lárus. Vi holdt ikke kontakten, men jeg hadde siden hatt et spesielt forhold til Vestmannaeyjar, og alltid hatt et ønske om å dra dit. Det skulle ta 43 år før jeg endelig tok turen.
Huset der Lárus bodde merket med xX viser hvor vulkanen brøt ut, O viser hvor Lárus bodde med sin familie.Postkort fra 1973, som viser utbruddetPostkort fra 1973. Røyken og asken steg 9 km til værs-
«Min mor vækkede mig kl. 2 om natten da vulkanudbrutet begyndte. Jeg kiggete ud og så hvorledes ilden lyste op himmelen. Jeg blev ikke bange og begyndte at ta mine klær på. Så vækkede vi min mormor og morfar og seilte med en fiskekutter til fastlandet, ca 10 sömil, som tog omtrent 5 timer. Derfra körte vi med en bil til Reykjavík…» lød det i brevet fra den gang 10 år gamle Lárus. Brevet hadde jeg faktisk fremdeles, og fant det på loftet da jeg kom hjem igjen.
Altså, 43 år senere stod jeg på innenrikslufthavnen i Reykjavík, klar til å gå om bord i Eagle Airs British Aerospace Jetstream med 19 seter. Vi var allerede en halv time forsinket. Til slutt sa flykapteinen «They say the weather is quite good, so I think we should go.» 25 minutter senere, etter en humpete flytur, stod vi trygt på Vestmannaeyjaflugvöllur på Heimaey. Vind og sludd ønsket oss velkommen.
Øygruppen sør for det islandske «fastlandet» består av 14 små lavaøyer, men kun Heimaey er bebodd. Litt over 4.000 mennesker bor der. Vi fikk en sightseeing over hele øya, som inkluderte Herjólfsdalur, gården til Herjólfur Bárðarson, den første som slo seg ned på øya rundt år 900. I dag er dalen mest kjent for festivalen som avholdes første helgen i august måned hvert år.
Deretter kjørte vi rundt øya, så vulkanen, og ble fortalt historien om den dramatiske januarnatten i 1973. Guiden var selv en av de som måtte flykte. Etter en utmerket lunsj på restauranten Einsi Kaldi (og det hjemmebryggede ølet Eldfell, oppkalt etter vulkanen på Heimaey), gikk turen til Eldheimar, vulkanmuséet på øya. Muséet fokuserer først og fremst på vulkanutbruddet i 1973, og høydepunktet i utstillingen er huset med adressen Gerðisbraut 10, som ble begravet av aske og lava, og 40 år senere gravd ut. Andre etasje i muséet tar for seg dannelsen av øya Surtsey, som ble til av et vulkanutbrudd bare ti år tidligere.
Utenfor EldheimarEldheimarEldheimarEldheimar
Før vi fløy tilbake til Reykjavík igjen rakk vi også en tur opp til Stórhöfði, kjent som det mest vindfulle stedet på Island, og trolig også i hele Europa. Fantastisk utsikt også. Til slutt, på vei ut til flyplassen, rakk vi en tur innom Sæheimar Aquarium, hvor vi fikk hilse på akvariets maskot, den levende lundefuglen Tóti, som går fritt i muséet.
Lundefuglen Tóti på Sæheimar AquariumSæheimar Aquarium
Erik Drilen (Vestmannaeyjar ble besøkt 6. februar 2016)
Currywurst servert på porselen på Dom Curry ved Gendarmenmarkt
Når du har besøkt Berlin har du sikkert lagt merke til de mange currywurstbodene rundt omkring i byen. Faktisk er det så mange som totusen av de i Berlin. Pølsa har samme status i Berlin som croissants i Frankrike, og faktisk spiser berlinerne mer enn 70 millioner pølser i året, utendørs året rundt, minusgrader er ingen hindring. Så populær er den at den til og med har fått sitt eget museum, der du kan få historien servert på interaktivt vis, med lukt, smak og lyd.
Currywurst smaker heller ikke det samme overalt. Den kan på ingen måte sammenlignes med norsk pølse og ketchup. Enhver currywurstbod med respekt for seg selv har sin egen saus med sin egen hemmelige oppskrift. Hovedingrediensene er tomat, løk, salt, kajennepepper, sukker og eddik, samt hemmelige ingredienser som varierer fra bod til bod. Karri strøs oppå. Currywurst serveres gjerne med chips eller brød.
Currywurst er alment akseptert å være oppfunnet i Berlin i 1949 av Herta Heuwer. Hamburg har også forsøkt å kreve æren for den, og den tyske forfatteren Uwe Timm skrev i novellen «Die Entdeckung der Currywurst» at den fiktive personen Lena Brücker serverte currywurst så tidlig som i 1947. Men historisk er det Herta Heuwer som har fått æren av å være den første som serverte den, noe som Deutsches Currywurst Museum bekrefter. Hun tok med seg sin hemmelige sausoppskrift i graven da hun døde i 1999.
Deutsches Currywurst Museum, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie
Deutsches Currywurst Museum ligger i Schützenstrasse 70, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie. Etter å ha lært historien om currywurst, kan man få prøvesmake tre typer currywurst. Curry3er Menü er inkludert i den dyreste inngangsbilletten til muséet.
Curry 36 på Mehringdamm
Curry 36′ filial ved Bahnhof Zoo
Av Berlins totusen currywurstboder er legendariske Curry 36 (Mehringdamm 36 i Kreuzberg) utvilsomt den mest kjente, og sies å ha den beste currywurstmenyen. Alle drosjesjåfører i Berlin kjenner til denne. Etter min smak kunne de gjerne hatt en sterkere saus. Curry 36 har også en filial ved Bahnhof Zoo, men det er altså den i Mehringdamm som gjelder.
Konnopke’s Imbiss
Konnopke’s Imbiss (Schönhauser Allee 44A) er den andre av de to mest kjente. Den ligger under jernbanelinjene i Prenzlauer Berg. Her har de servert gatemat i over 85 år, også kjent for å ha en av beste currywurstmenyene i Berlin. Waltraud Ziervogel, datteren til Konnopke, står fremdeles bak disken.
Dom Curry har den beste utsikten
Den beste utsikten har Dom Curry (Mohrenstrasse 30), rett ved Hilton Berlin og Deutschen Dom ved Gendarmenmarkt. En av mine favoritter. Her serveres currywursten på porselen, og ikke papp som hos de fleste andre bodene. De tilbyr flere typer pølser, egen hjemmelaget saus og serveres med flere typer brød. Currywurst for gourmeter med dårlig tid. Smaker fortreffelig med en øl til. Også i gåavstand fra Checkpoint Charlie.
Bier’s Kudamm 195
På Bier’s Kudamm 195, eller bare Kudamm 195, som naturlig nok ligger på Kurfürstendamm 195, har høy stjernefaktor. Her kan du få servert sekt eller champagne til currywurstpølsene. Her skal, etter sigende, Las Vegas-stjerner som Siegfried & Roy, og tennisstjernen Boris Becker, ha inntatt sine currywurstmåltider.
Fritz & Co bør falle i smak hos de som liker graffitikunst
Fritz & Co (Wittenbergplatz) er minst like kjent for sitt utseende som for pølsene som serveres der. Et yndet fotomotiv. Den drives av et homofilt crew, og ligger nær KaDeWe og den «homofile» bydelen i Schöneberg.
Witty’s rett ved KaDeWe
Witty’s ligger på den andre siden av Wittenbergplatz, tvers over gaten overfor KaDeWe. Denne boden er kjent for kun å servere økologisk mat.
Curry at the Wall, nær Checkpoint Charlie, Trabi World og rester av den gamle muren i Berlin
Men også vanlige Berlin-restauranter har etterhvert fått currywurst på menyene sine. Luksushotellet Adlon har currywurst på menyen, selvsagt med champagne. Men sjarmen med å spise currywurst er sammen med berlinerne utenfor en byens boder.
Det er mulig å få arrangert en currywursttur i Berlin.
I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.
Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.
Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.
På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.
Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.
Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.
Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.
Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.
Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.
Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.
Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.
Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.
Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.
Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.
Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
Restaurant Neringa, Vilnius
Trakai
Trakai
Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.
Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)
