Det er vel få byer i verden hvor én enkelt arkitekt har satt sitt preg på byen som den katalanske arkitekten Antoni Gaudí (1852-1926) i Barcelona. Gaudís byggverk er Barcelonas kjennemerker, og like kjent som byens fotballag. Flere av disse er også på UNESCOs verdensarvliste. Byggverkene hans kjennetegnes ved at det sjelden forekommer rette linjer, hans eksperimentelle bruk av smijern, mur og mosaikk. Hans påvirkning var jugendstil/art nouveau, i Spania kjent som modernismo.
La Sagrada Família regnes som Gaudís mesterverk. Kirken ble påbegynt i 1883, men mer enn 130 år senere er den fremdeles ikke ferdig. Kirken ble vigslet som basilika av Pave Benedikt XVI i 2010, og er en av Barcelonas største severdigheter og et landemerke i Spania i sin helhet. Etter planen skal kirken stå ferdig i 2026.
Parc Güell er en park med arkitektoniske elementer på høyden El Carmel i den nordlige bydelen Gràcia. Her kan du i ro og mak studere Gaudís kunstverker, og samtidig ha full utsikt over store deler av Barcelona. I parken står også Casa Museu Gaudí, huset hvor Gaudí bodde fra 1906 til han døde. Huset er i dag museum over hans liv, og inneholder også møbler som han laget.
Casa Milà, også kjent som La Pedrera, ligger i gaten Passeig de Gràcia. Det ble bygd mellom 1906 og 1910 på oppdrag fra forretningsmannen Pere Milà som sammen med sin kone ønsket å bosette seg i det mest spektakulære huset i den mest kosmopolitiske gaten i Barcelona på den tiden. I dag står bygningen på UNESCOs verdensarvliste.
Bare et steinkast fra Casa Milà, i samme gate, ligger også Casa Batlló, et tidligere bygg som Gaudí renoverte i 1904. Lokalt er bygningen også kjent som Casa dels ossos, huset av bein. Fasaden ser da også ut som den er bygget av bein. Fasaden er laget av brukne keramikkfliser og mosaikk.
Andre byggverk av Gaudí er Güell Estate Pavilions (Avinguda de Pedralbes, 7), Torre Bellesguard (Carrer de Bellesguard, 16-20), Colegio de las Teresianas (Carrer de Ganduxer, 85), Casa Vicens (Carrer de les Carolines, 18), Schools of the Sagrada Familia (Plaça de la Sagrada Familia), Casa Calvet (Carrer de Casp, 48), Palau Güell (Carrer Nou de la Rambla, 3-5) og gatelysene på Plaça Reial.
Det anbefales å kjøpe billetter på forhånd når du skal besøke Gaudís verker, spesielt om du skal besøke La Sagrada Família, Parc Güell, Casa Milà eller Casa Batlló. Uten billett på forhånd må du regne med å bruke mye av dagen med å stå i kø. Om du ønsker å ta hele runden og besøke Gaudís byggverk kan du kjøpe en guidebok til noen få euro. De finnes i alle kioskene rundt omkring i Barcelona.
Men Barcelona er mer enn Gaudí. Severdighetene og opplevelsene står i kø og venter på deg.
Font Màgica de Montjuïc er en fontene du absolutt bør få med deg, spesielt på kveldstid i helgen, da du kan få med deg et spektakulært lysshow med musikk. Fontenen ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Den ligger mellom Plaça d’Espanya og Palau Nacional. Palau Nacional er i seg selv verdt å få med seg. Bare trappene fra Font Màgica opp til palasset er en severdighet i seg selv. I palasset finner man Museu Nacional d’Art de Catalunya, Nasjonalmuséet for katalansk kunst. Spesielt kjent er muséet for sin samling av romansk kunst fra 1000-1200-tallet, som regnes for å være verdens mest komplette. Ellers finner man ulike typer kunst som skulpturer, malerier, tegninger, fotografier, mynter og mye annet fra hele den katalanske regionen.
Til høyre for Palau Nacional (på vei opp, naturlig nok til venstre på vei ned fjellet), finner man El Poble Espanyol, som er en etterligning av en gammel spansk landsby, et stort friluftsmuseum som også ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Her finner man arkitektoniske stiler fra hele Spania. Her er det også mange restauranter og barer, og man får følelsen av å være i en liten landsby midt i millionbyen.
Fortsetter man videre opp på høyden bak Palau Nacional, Montjuïc, finner man olympiastadionet fra de olympiske sommerlekene i 1992 og Palau Sant Jordi – bassenget for stup og svømming. Følger man veien videre mot havet, kommer man til Miró-muséet, med surrealistiske kunstverk av den kjente kunstneren Joan Miró (1893-1983).
Går man videre kommer man til slutt til Castell de Montjuïc, festningen med utsikt over hele byen. Herfra kan man ta kabelbane og svevebane ned til byen igjen.
Nede i sentrum kommer man ikke unna bydelen El Barri Gotic, eller det gotiske kvarteret, som er sentrum av det historiske Barcelona, med bygninger helt tilbake fra romertiden. Her finner man også Barcelonas katedral, Picasso-muséet, El Born kultursenter, mange små butikker, restauranter og barer. Det meste av bydelen er stengt for biltrafikk.
Parc de la Ciutadella er også verdt et besøk. Dette er Barcelonas største park, og den huser bl.a. den zoologiske hagen, det zoologiske og det geologiske muséet, et parlament, en innsjø, og ikke minst den vakre fontenen som selveste Gaudí var med å konstruere. Ikke langt herfra, nede på havnen, finner du også Europas største akvarium.
Byen er perfekt for den som ønsker storbyferie og badeliv på én gang. En fem kilometer lang sandstrand midt i sentrum, og restauranter og strandbarer ligger som perler på en snor.
FC Barcelona er en av verdens største fotballklubber, og klubbens hjemmearena, Camp Nou, er kanskje etter Maracaña i Rio de Janeiro, verdens mest berømte fotballarena. Har du sjansen, bør du få med deg en fotballkamp her. Er du ikke så heldig kan du allikevel få en omvisning som inkluderer garderobene, muséet og troféene, samt besøke den store supportershopen der du kan kjøpe FC Barcelonas klubbdrakt og annet utstyr.
Er man først inne på shopping, kan man ikke unngå Plaça Catalunya og gatene som leder inn til den store plassen. Store kjøpesentere, som El Corte Inglés og Fnac, finner du her. I Passeig de Gràcia finner du de kjente klesvarebutikkene. La Rambla kommer man heller ikke utenom, men gaten er, etter min mening oppskrytt. Mange butikker, kafeteriaer, men også mange turister, gatekunstnere, gjøglere, og ikke minst lommetyver. Pass godt på vesker og lommebøker. La Rambla strekker seg 1,2 km fra Plaça Catalunya til Columbusstatuen ved havnen. For spaserturens skyld kan man gjerne gå gaten, da det er mye å se, men skal man shoppe finner man heller veien inn i sidegatene til El Barri Gotic, eller Avinguda Diagonal. Eller, kanskje et loppemarked frister mer? Hvem vet hvilke skatter man kan finne der? Ta metroen til stasjonen Glories, rett ved Torre Agbar som er synlig fra alle høyder rundt Barcelona, og derfra er det kort vei til Els Encants Vells. Her finnes alt fra juggel og brukte klær til antikviteter.
Etter en dag med sightseeing og shopping blir man selvfølgelig sulten. Barcelona er en av verdens beste byer å spise i. Tapas er selvfølgelig noe man spiser i Barcelona. Det sies at ingen steder i verden smaker tapas like godt som i Nord-Spania og Catalunya. Opprinnelig ble tapas servert som en skive loff som man kunne legge oppå sherryglasset for å hindre fruktfluene fra å falle ned i sherryen. Med litt salt skinke eller pølse på loffskiven ble kundene enda mer tørste og for bareierne ble det etterhvert en pådriver for økt salg. Tapas kan spises som en lett lunsj. Min personlige favoritt er tapas med iberiaskinke. Om du ønsker å lage den selv, kan du riste loff eller hvitt brød, smøre det inn med hvitløk, deretter gni det inn med tomat, og til slutt har du på salt og olivenolje. Serveres med et fat med iberiaskinke. Har du lyst på dessert kan du be om crema catalana, som sies å være forløperen til det franske crème brûlé. Franskmennene er ikke enige selvsagt, men godt er det allikevel.
Selvfølgelig spiser man ikke tapas på en dårlig restaurant eller en turistfelle. Anbefalte tapasrestauranter er Ciutat Comtal (Ciudad Condal, Rambla de Catalunya 18), Cerveceria Catalana (Carrer de Mallorca, 236), Cal Pep (Plaça de les Olles, 8), Tapas 24 (Carrer de la Diputació, 269) og Tapeo (Carrer de Montcada, 29).
Er dere flere og ikke klarer å bli enige om hvor dere bør spise, prøv det nyåpnede restauranthuset El Nacional (Passeig de Gracia 24 bis). Her finner du flere restauranter og barer under ett tak, og her får du både kjøtt, fisk, tapas, risretter eller hva du måtte ønske. Ikke å forglemme de fire barene som spesialiserer seg på øl, cava, vin og cocktails.
Nattelivet i Barcelona må man heller ikke glemme. Nattklubbene holder åpent til sola står opp, så man kan trygt si at byen lever døgnet rundt. Barcelona er en by man kommer tilbake til, gang på gang.
Erik Drilen (Barcelona ble besøkt 19.-25. august 2008, 18.-23. august 2014 og 12.-19. august 2015)
Det var ikke før etter den greske uavhengighetskrigen i 1821 at Piraeus gjenvant sitt gamle navn. Mellom eldre og nyere tid, fra så langt tilbake som 1318, var Piraeus kjent som «Porto Leone» etter den flotte marmorstatuen som i århundrer våket over havnen. Alle som skrev om Pireus og løven opp gjennom århundrene, nevnte dens imponerende tilstedeværelse, men lite er kjent om opprinnelsen til løven. Vi vet at den i hvert fall stod der i år 1018, da skandinaviske vikinger var der. Innskriften på løvens skuldre er skrevet med runer, uten at de har noen kjent betydning. I 1688, under den venetianske okkupasjonen av Athen, tok admiral Francesco Morozini statuen, samt andre greske nasjonale skatter, tilbake til Venezia, hvor den fortsatt står og vokter Arsenale. I 1992 startet Piraeus havneorganisasjon en aksjon for å bringe løven tilbake til sin rettmessige plass. Utvalget bestilte også en moderne versjon laget av den kjente greske skulptøren George Megoulas, med intensjon om at den en dag vil bli byttet ut med originalen. Inspirert av dette initiativet finansierte Restaurant To Liontári tou Peiraiá byggingen av en ny barnehage og et bibliotek i Malindi, Kenya, kalt «The Lion of Piraeus» til minne om denne legendariske løven. I dag står den nye løven i Piraeus stolt med utsikt over den store middelhavshavnen utenfor Athen igjen, som den gjorde i antikken og var et symbol på makt, beskyttelse og velstand. Restaurant To Liontári tou Peiraiá ligger rett ved siden av løven.
Med sine 3.400 år er Athen en av verdens eldste byer. Ved siden av Roma er det ingen byer som har så mye historie knyttet til seg. Uansett om du er interessert i klassisk historie eller ei, er det vanskelig å ikke la seg imponere når du vandrer gjennom det gamle Athen.
Byen kalles gjerne ”sivilisasjonens vugge,” siden vår kultur i stor grad bygger på kulturen i det gamle Hellas, og Athen var det store sentrum. Allerede for 2500 år siden hadde byen verdens første velutviklede demokrati, og ble samlingssted for flere store filosofer som Sokrates og Platon, som grunnla Akademiet, det første ”universitetet” i den vestlige verden. Sokrates og Platons tanker ble grunnleggende for europeisk tankegang. Spor etter antikk gresk kultur finnes overalt i Europa, i språk, i arkitektur og i kunst, så européerne har mye å takke Athen og det antikke Hellas for.
Den beste tiden å besøke Athen på er våren og høsten, men det går fint an å besøke byen på sommeren og vinteren også. Blir det for varmt på sommeren, er ikke sjøen langt unna.
Hvor lang tid trenger du på å se severdighetene i Athen? Du rekker over mye på én dag.
Det er bare ett sted å starte dagen hvis du tar sikte på å se det beste av Athen i 24 timer – ved å besøke Akropolis og Parthenon. Deretter utforske den arkeologiske friluftsparken, som ligger nedenfor. Flankert av 5 km med gangveier, kan du vandre blant gamle kulturminner inkludert Dionysosteateret, Herodus Atticusteateret og det gamle Agora.
Ta en pause fra sightseeingen i en av de mange kafeene i de omkringliggende nabolagene, f.eks. Thisio og Psirri. Sjekk ut salgsbodene i Monastiraki før ankomst til den romerske Agora. Neste stopp er det historiske nabolaget Plaka. Stopp ved en av de mange tavernaene for et raskt måltid eller gå til det nye Akropolis-museet for en rask matbit på kafeen, som tilbyr en fantastisk utsikt over Akropolis. Muséet er forøvrig rangert som nummer åtte i verden av Tripadvisor. Resten av dagen kan du f.eks. ta hop-on-hop-off-bussen og se resten av byen.
Av alle opplevelsene Athen kan tilby, så er det historie og kultur som appellerer mest hos turistene. De ønsker å oppleve Akropolis, den gamle Agora, museer, gamle teatre, det enorme olympiske Zeus’ tempel, samt det flotte panathenske stadion. Det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne så her er høydepunktene som bør inkluderes på en reiserute.
Akropolis
Arkeologiske utgravinger viser at Akropolis først ble bebodd så langt tilbake som til neolittisk tid, rundt 4500 f.Kr. Skiferhulen, som ligger innenfor grunnfjellet av Akropolis-høyden i Athen, inneholder spor datert helt tilbake til denne perioden. På Akropolis ligger flere kjente byggverk, men Parthenon er det folk flest forbinder med Akropolis. Parthenon ble oppført i det fjerde århundre f.Kr. Tempelet, som er den viktigste bygningen fra det klassiske Hellas, erviet til Athens skytsgudinne Athene, og er i dag det viktigste symbolet på det gamle Hellas og demokratiet i Athen. Den storslagne inngangsporten Propyleene ble tegnet av arkitekten Mnesikles, ble påbegynt 437 f.Kr. og avsluttet i 432 f. Kr. Erektheion ligger på nordsiden av Akropolis, og er kjent for sitt vakre men littuvanlige design. Tempelet ble som Parthenon bygget i det fjerde århundre f.Kr., og arkitekten kan også ha vært Mnesikles. Herod Atticus er et godt bevart friluftsteater som du passerer på din vei opp til Akropolis. Teatret ble bygget i år 161 e.Kr som et minnesmerke over konen til Herodes Atticus, en gresk retoriker fra en velstående familie. Dionysosteateret er det eldste av de greske teatrene. Det var her det antikke dramaoppsto. Teateret som ligger ved foten av Akropolis, hadde sine første oppsetninger så tidlig som på 600-tallet f.Kr.
Odeon of Herodes Atticus-teateret, som også ligger ved foten av Akropolis, ble bygget i 161 e.Kr. Opprinnelig var det et bratt skrånende amfi med en tre etasjers stein frontvegg og et tretak laget av dyrt sedertre fra Libanon. Akropolis står på UNESCOs verdensarvliste.
Antikkens Agora og romerske Agora
Etter en kopp kaffe, bør du ikke gå glipp av en tur til den gamle Agora og den romerske Agora ved foten av Akropolis i nord. Markedsplassen Agora i det gamle Athen var et samlingssted for det sosiale liv og her finner du mange museer og andre severdigheter. Begge tilbyr skatter av ruiner å gå seg vill i. Du vil finne sporadiske flekker av skygge blant de grønne omgivelsene på vei til det vakkert bevarte Hephaestus-tempelet i gamle Agora, hvor du også bør stoppe ved muséet som har en samling av leire-, bronse- og glassgjenstander, skulpturer, mynter og inskripsjoner fra 7. til det 5. århundre f.Kr.. Litt lenger nord mot Plaka, ligger den romerske Agora, som kan skilte med det imponerende vindtårnet, Athena Archegetis-porten og Fethiye-moskéen.
Er man i Athen bør man også bestige Philopapposhøyden, hvor man har en utrolig utsikt utover byen. Her finner du også Philopapposmonumentet, et gammelt gresk mausoleum og monument , bygget i romertiden. På turen ned de frodige grønne åssidene ligger kirken Agios Dimitrios Loumbardiaris (Bombardier), fra det 15. århundre, et vakkert bygg med en middelaldersk stemning. Derfra kan du vandre på brostein mot Thiseion, før du stopper på en av de mange fortauskaféene for en velfortjent pause.
Hadrians bue
Romernes innflytelse over Athen, fra 30 f.Kr. til 300 e.Kr., er tydelig i monumentene som fortsatt står i dag. I år 131 æret Athen keiser Hadrian ved å bygge en triumfbue, kjent som Hadrian’s Arch, eller Hadrians bue, som ligger på Vassilissis Olgas gate ved Zeus’ tempel. I den allerede nevnte romerske Agora ved foten av Akropolis i gamlebyen Plaka kan du se flere ruiner fra den romerske perioden.
Zeus’ tempel
Har du ikke fått nok av greske søyler? Da kan du ta turen til det olympiske Zeus’ tempel. Bare noen få minutters gange fra sentrum, nær National Garden og Hadrians bue, ligger det kolossale kalksteinstempelet. Bare 15 av de opprinnelige 104 søylene står fremdeles, samt én som ligger der den falt etter en storm i 1852. Hva byggeprosjekter angikk, var dette en av byens mest ambisiøse. Byggingen begynte i det 6. århundre f.Kr. av athenske tyranner, som ønsket å bygge det største tempelet i den gamle verden, men det ble ikke ferdig før regimet til den romerske keiser Hadrian i det 2. århundre e.Kr., 638 år etter at prosjektet ble påbegynt.
Det panathenske stadion
Bare en kort spasertur fra Zeus’ tempel, ligger også det historiske panathenske stadion. Åstedet for de første moderne olympiske leker i 1896, rekonstruert fra restene av et gammel gresk stadion med samme marmor som ble brukt til Parthenon fra Pentelisfjellet. Stadionet står i dag som det eneste store stadion i verden bygget av helt hvit marmor.
Når man først er i sentrum er det også en god idé å få med seg Parlamentet og den ukjente soldats grav ved Syntagma-plassen. Og få med deg vaktskiftet, som skjer hver time. Ta gjerne også en tur i parken bak, National Garden.
Dourgouti, eller Neos Kosmos (gresk for «Ny Verden») som det er nå kjent som, var et slumområde hvor tusenvis av anatoliske kristne, som hadde flyktet fra Lilleasia, slo seg ned i etter den gresk-tyrkiske krigen (1919-1922). Beundre de fine eksemplene på Bauhaus-arkitektur og smugene som gjemmer små restauranter med mange kulinariske godbiter fra Armenia til Midtøsten. Prøv en velsmakende kebab uten tzatziki og pommes frites. Det er helt trygt å vandre rundt i og ta del i det som er en helt annen verden enn de fasjonable boulevardene i det sentrale Athen. Et utendørs museum for moderne gresk historie.
Aristoteles’ Lykeion
Åpnet for publikum så sent som i juli 2013 er Aristoteles’ Lykeion, eller Aristoteles’ filosofiskole, et herlig arkeologiske område ved siden av det bysantinske muséet. Her kan du vandre i fotsporene til de gamle filosofene, blant monumentene, akkurat som Aristoteles. Det beste er at du kan spasere og sitte hvor du vil, selv på plenen i midten.
Athen er en av de enkleste hovedstedene å orientere seg i til fots i, spesielt siden de fleste av de viktigste arkeologiske stedene og must-see-attraksjonene ligger veldig sentralt. Men det er nok av steder å utforske om du ønsker å bevege deg «off-the-beaten path». Ulike selskaper tilbyr «alternative» gåturer, hvor sertifiserte guider viser deg andre sider av byen.
Street Art
Athen er kanskje ikke den første byen man tenker på når man nevner «street art», men det har vært en eksplosjon i de senere årene fra vanlig graffiti til fullskala urban kunst. Den økonomiske krisen utløste en bølge av kreativ energi som har fått Athen til å bli hva New York Times kaller «et moderne mekka for street art i Europa», med mer enn 2.000 graffiti- og gatekunstnere som har malt rundt i byen. Selv regjeringen har vært med på å støtte kreative prosjekter og faktisk vært med på igangkjøringen av flere verker. En slik tur vil vanligvis ta deg med på høydepunktene, og det er en fin måte å se noen av de mindre utforskede nabolag.
Har man tid, kan også Lycabetis-høyden som er godt synlig fra det meste av Athen, være et alternativ med sine 277 meter. Høyden er det høyeste punktet i byen. På toppen kan du nyte en fantastisk utsikt over Athen og omliggende områder.
I sentrum på kvelden kan du nyte en middag eller ta en cocktail med utsikt over Akropolis på en av byens mange takrestauranter. Grekere er et vennlig folk, og deres skikker og væremåte er fascinerende. Det greske kjøkken er et ypperlig besøk for smaksganene, og de greske rettene souvlaki – grillspyd med kjøtt og grønnsaker, moussaka – lammekjøtt, auberginer, bechamelsaus og olivenolje, samt «kebabretten» gyros anbefales. Alle er relativt kjente greske retter, men så er de jo også kjent for å smake godt.
Etterpå er det på tide for natteranglerne å finne ut hvorfor Athen har et rykte for å være en by som sammenlignes med selveste New York med sitt yrende natteliv. På sommeren, dra sørover til forstedene Glyfada, Vouliagmeni og Varkiza. På vinteren, ta turen til den svimlende rekken av barer og klubber i de sentrale strøkene Kerameikos, Psirri, Petralona og Kolonaki, eller Halandri og Kifissia i nord.
Shopping
Den kommersielle handlegaten heter Ermou, hvor du finner alle de kjente varemerkene, men også lokale merker – spesielt bra sted om du trenger nye sko. Når du kommer til Monastiraki Square, gå til de trange smugene ved siden av metrostasjonen for å finne et bredt spekter av suvenirbutikker, butikker som selger greske gourmetprodukter og boder som selger klær. På søndag, sørg for å ta turen til Avyssinias Square for Monastiraki loppemarked. Kanskje finner du noen fine antikviteter. Etter lunsj på en tradisjonell gresk taverna i bydelen Psirri, fortsett over til den elegante bydelen Kolonaki og Voukourestiou Street hvor du finner alle de ekslusive luksusmerkene. Du finner også mange designerbutikker i Kolonaki. Midt på Omonia-plassen finner du det ti etasjer høye Hondos Center, hvor du kan kjøpe kosmetikk, bøker og alt du ikke visste at du trengte.
Skal man gi tips?
Alltid et spørsmål som kommer opp når man kommer til nye steder. I Athen er ting litt enklere. En serviceavgift er inkludert i regningen på alle restauranter og kafeer, men om du er fornøyd med servicen er det vanlig å legge igjen noen euro på bordet. Ti prosent er ansett som svært sjenerøst, rundt fem prosent er det mest vanlige. Tips er forventet i de dyreste hotellene, og drosjesjåførene vil runde opp beløpet, så det er ingen grunn til å bekymre seg for dette.
Erik Drilen (besøket i Athen ble foretatt 24.-28. april 2015)
Azerbadjan, Georgia og Armenia ligger sør for Kaukasus, og ligger geografisk sett i Asia, men politisk regner alle tre landene seg som en del av Europa. I de tre landene finner man også spor av de eldste sivilisasjonene i verden.
Azerbadjan er et muslimsk land, men samtidig er det et sekulært samfunn, der religion ikke har stor innflytelse. Faktisk ble landet det første demokratiske og sekulære landet i hele den islamske verden, samtidig også det mest liberale. Mye av det skyldes nok at de lenge var en del av Sovjetunionen, der religion var forbudt. Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 er også landet blitt et av de rikeste, med høyest utdanning og lavest arbeidsledighet i Øst-Europa. Grunnen til dette ligger nok i at landet har mye olje og gass. Hovedstaden Baku kan minne om en lettversjon av Dubai, med sine signalbygg, og med motebutikker som Versace, Hugo Boss, Lacoste, Tommy Hilfiger og Christian Dior på rekke og rad. Til og med Ferrari-forhandlere finner du her. Men den politiske korrupsjonen i Azerbadjan er nok høy, dessverre.
Hotell i Baku: Atropat Hotel i gamlebyen. De selger seg som et femstjerners hotell, men frokosten trekker ned. Jeg ville gitt de 3+, høyst 4-. Men greit nok hotell i seg selv.
Dag 1: Sightseeing i Baku og på halvøya Absheron.
Om man reiser til Baku på sommeren er det viktig med tilstrekkelig drikke. Da jeg var der i begynnelsen av juli var det 38° C og så høy fuktighet at det begynte å dugge på brillene da jeg kom utendørs. Baku ligger ved Det kaspiske hav, som igjen ligger ca 28 meter under havets overflate. Det kaspiske hav er verdens største innsjø, og består av saltvann.
En vanlig sightseeingtur i Baku tar rundt tre timer. Gamlebyen er også et fort, stort sett preget av gammel bebyggelse, men også noen nyere bygg innenfor murene. Qiz Qalazi, det 29 meter høye jomfrutårnet, er verdt et besøk. Det går flere historier om hvorfor tårnet ble bygget. En av historiene går ut på at en mektig hersker ble forelsket i sin egen datter, men at hun ikke ville gifte seg med sin far. Derfor ba hun faren om å bygge et tårn som var så høyt at hun kunne se hvor stort område faren hersket over. En annen historie går ut på at hun nektet å gifte seg med en eldre mann faren hadde funnet til henne. Hun ville ikke gifte seg med denne mannen, og hun ba faren bygge et tårn til henne før hun bestemte seg. I begge historiene klatret hun opp til toppen av tårnet og kastet seg ut, for å slippe å bli gift. Fra toppen av tårnet, som ble bygget i det 12. århundre, har man god utsikt over gamlebyen og Baku-bukta.
Shirvanshahs palass er også verdt et besøk. Palasset er hovedsakelig fra 1400-tallet, og var sete for det nordøstre hjørnet av Azerbadjans dynasti i middelalderen. Både jomfrutårnet og Shirvanshahs palass er med på UNESCOs verdensarvliste.
I gamlebyen kan man også kjøpe knyttede silketepper. Er man sulten er restauranten Karvansaray verdt et besøk. Opprinnelig var den toetasjes restauranten et herberge fra 1100-1200-tallet for handelsmenn som reiste langs Silkeveien.
Når man er ferdig med sightseeingen i sentrum av Baku, kan man leie en sjåfør/guide med bil og kjøre ut til Absheron-halvøya. Azerbadjan kalles Land of the Fire, eller ildens land på norsk. Når man tar turen ut på Absheron-halvøya skjønner man hvorfor. Ateshgyakh Fire Worshippers’ Temple i Surakhani – et hinduistisk tempel fra 1700-tallet til ære for ilden. Gass fra undergrunnen gjorde at ilden alltid brant her. Dessverre gikk det tomt for gass, og ilden sloknet i 1969. Imidlertid har de azerbadjanske myndighetene de senere årene lagt opp gassrør til tempelet, slik at ilden igjen fremstår som i gamle dager, men nå altså på kunstig måte.
Utenfor sentrum av Baku ligger også Yanar Dag, det brennende fjellet, som kan være et spektakulært syn, spesielt etter mørkets frembrudd. Her står nemlig ilden rett opp fra sprekker i leirgrunnen. Det er gass som siver ut av grunnen og som har tatt fyr. Bare en håndfull ildfjell finnes rundt omkring i verden, og de fleste av de befinner seg i Azerbadjan. Ildfjellene ble også beskrevet av Marco Polo.
Dag 2: Gobustan – Shamakha – Sheki
På morgenen kjører vi først sørover en times tid, til Gobustan. Stedet er kjent for to ting: Det ene er såkalte Mud Volcanoes, gjørmevulkaner, ca 7 km sør for Gobustan, på veien til Alat. Gjørmevulkanene er et ganske spektakulært syn, der små vulkanformede topper reiser seg i landskapet, der det bobler i varm flytende gjørme som renner over kanten og størkner på sidene. Stedet regnes også som ett av verdens mest forurensede steder, da olje fra grunnen siger opp sammen med gjørmen. En sjelden gang hender det at gjørmevulkanene eksploderer, og flammer skyter flere hundre meter opp i luften og legger igjen tonnevis med gjørme i det omliggende området. Dette skjer gjennomsnittlig hvert tjuende år.
Det andre Gobustan er kjent for, er Gobustan Rock Art Cultural Landscape, mer enn 4.000 petroglyfer, helleristinger, som kan dateres helt tilbake til 8.000 år før vår tidsregning. Det finnes også inskripsjoner fra Alexander den stores tid (ca år 400 før vår tidsregning) og på romersk (ca 2.000 år siden) i området, som viser at selv romerne kom så langt som til det kaspiske hav. Det ligger også et petroglyfmuseum i naturparken. Gobustan National Park står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Turen etter Gobustan gikk nordover mot Shekhi. Første stopp var lunsj på restauranten Yurd nær den andre byen i Azerbadjan med navnet Gobustan (også skrevet Qobustan). Etter lunsj fortsatte turen til Shamakhi. Besøk og omvisning i Juma moskéen (fredagsmoskéen). Den første fredagsmoskéen ble bygget i år 743, men kriger, branner og jordskjelv har forårsaket at den har måttet gjenoppbygges flere ganger. Den siste restaureringen er fra 2009. Videre omvisning på mausoléet Yeddi Gumbez (Seven Domes) på en høyde utenfor byen, og som bl.a. er gravsted til Shirvan Shah, muslimske ledere fra Shirvandynastiet helt tilbake til 1400-tallet, hvor Shamakhi var hovedstad.
Videre på vei mot Sheki stopper vi nær Baskal for å smake på mineralvann fra kilden Bado, som sies å være helsebringende. Nær Vandam blir det omvisning i utgravingene av den 2.000 år gamle byen Gabala som tilhørte de kaukasiske albanerne, et folkeslag som ikke har forbindelser til albanerne i Europa. Dette er den eldste byen i dette området.
Neste stopp: Nij eller Nic. Kristen by i Azerbaijan, og den eneste byen til Udi-folket i hele verden. Rundt halvparten av verdens titusen udiere bor her. Den mest kjente severdigheten her er , den udi-apostoliske kirken, som også skal ha blitt besøkt av Thor Heyerdahl i hans ”Jakten på Odin.”
Vel fremme i Sheki besøker vi middelalderfortet og Sheki Khans sommerpalass, dekorert med freskomalerier og glass i alle farger. Palasset ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet, som sommerresidens for Hussein-khan Mushtad. De grunnleggende materialene for palasset var rå murstein, steiner fra elven og trær. Det mest fantastiske med bygget er at det ikke ble brukt en eneste spiker eller lim til byggingen. Alt ble satt på plass av en spesiell byggeteknikk som for all ettertid er tapt. Det er kun seks rom, fire korridorer og to balkonger i palasset. Alle dørene og vinduene ble på en unik måte satt sammen av trestykker og farget venetiansk glass, slik at lyset slipper inn i palasset og leker med alle regnbuens farger. Sheki Khans sommerpalass står også på UNESCOs verdensarvliste.
Hotell i Sheki: Sheki Saray, et firestjerners hotell. Rent og grei størrelse på rommene. Noe enkel frokost også her, men mulighet til å få omelett.
Middag på Celebi Xan Restaurant, som får fire stjerner på Tripadvisor.
Dag 3: Sheki – Lagodekhi grense – Sighnaghi – Tbilisi
I dag starter dagen tidlig med besøk i den sentrale basaren i Sheki. Her kan man kjøpe alt fra kjøtt, grønnsaker og frukt til klær og leker.
Deretter går kjøreturen til grensen i Georgia, ved byen Lagodekhi. Der blir jeg forlatt av min azerbadjanske guide, og etter passkontroll og kryssing av grensen til fots, blir jeg møtt av min georgiske guide og sjåfør.
Georgia grenser til Svartehavet i vest, Kaukasusfjellene og Russland i nord, Azerbadjan i øst, og Armenia og Tyrkia i sør. Landet har sitt eget språk og alfabet, som ikke er beslektet med noe språk andre steder i verden, men det er som regel ikke noe problem, da svært mange unge snakker engelsk, og skiltene overalt er skrevet både på georgisk og engelsk. Selv kaller folket seg kartveli, og landet for Sakartvelo. Navnet Georgia kommer fra greske geōrgós som betyr jordbrukere. Jordbruk og vingårder er da også en viktig næring for landet. Faktisk regnes landet som vinens vugge. Vinproduksjon har vært praktisert her i mer enn 4.000 år.
Første stopp i Georgia er den lille byen Sighnaghi. Stopp gjerne og ta en tur opp på bymuren. Den minner mye om en smalere utgave av den kinesiske mur. Sighnaghi er en piktoresk liten by med bare 3.000 mennesker, men er verdt en vandretur gjennom byen. Byen er mest kjent for sin vinproduksjon og tradisjonelle teppeveving. Bodbeklosteret (også kjent som St. Ninoklosteret) to kilometer utenfor byen er også verdt et besøk. Sighnaghi er også kjent som kjærlighetsbyen, da man her kan gifte seg 24 timer i døgnet. Etter sen lunsj i Sighnagi gikk turen videre til Tbilisi.
Hotell i Tbilisi: Holiday Inn Tbilisi. Godt firestjerners, moderne hotell. God beliggenhet med tanke på shopping, men du trenger taxi til gamlebyen.
Dag 4: Tbilisi sightseeing
Mange land og byer har en turbulent historie, men Georgia og Tbilisi har kanskje mer enn de fleste. Strategisk plassert på Silkeveien mellom Europa og Asia, har nesten alt av riker okkupert landet, romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere. I hovedsak består Tbilisi av kristne georgiere, men byen med én million innbyggere har over hundre etniske grupper, inkludert jøder, armenere, azerbadjanere og russere. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen opplevde georgierne en urolig tid, preget av borgerkrig, høy arbeidsledighet, mye kriminalitet og korrupsjon. Vendepunktet skjedde gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003, da reelt demokrati ble innført. Siden da har økonomien vokst raskt, og det ble startet et målrettet arbeid med å forbedre offentlige tjenester og få bukt med korrupsjonen. Det gjennomkorrupte politiet ble byttet ut med en helt ny politistyrke, som har vært veldig vellykket. Politiet er veldig synlig i Georgia, og særlig i Tbilisi. Georgia har blitt et veldig trygt land å reise i, og man kan faktisk stole på politiet.
De siste årene har det vokst frem mange nye moderne bygninger, og Tbilisi fremstår i dag som en moderne by. Allikevel er det gamlebyen og arkitekturen, som man ikke finner utenfor Georgia, som sjarmerer de besøkende. For få år siden var trebebyggelsen med sine spesielle balkonger nokså nedslitt, men mange har blitt pusset opp de siste årene. Gamlebyen er et sted der man kan vandre rundt uten mål.
Byen har mange kirker, og de viktigste er Sionikatedralen, samt Metekhikirken med statuen av kong Vakhtang Gorgosali til hest på klippe over elvebredden. Samebakatedralen er hovedsete for den georgiskortodokse kirken, og ble bygd så sent som i 2004. I byen finnes det også synagoge og moské som viser at byen er multietnisk.
Et av Tbilisis landemerker er Narikalafestningen, som ligger i fjellsiden over gamlebyen. Derfra har man utsikt over hele byen.
Tbilisi betyr ”varmt sted” som kommer av at det finnes mange varme kilder i byen og området. En rekke badehus finnes, men det peneste utenfra er nok Orbelianibadet, hvor man kan bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. I gamlebyen bør man også legge merke til Gabriadze dukketeateret, med sitt merkelige klokketårn. Den nye Fredsbroen over elva Mtkvari er også vanskelig å unngå å se.
Nær Frihetsplassen går hovedgaten Rustaveli med en del luksuriøse butikker, samt noen muséer som er verdt å få med seg, som Nasjonalmuséet, Nasjonalgalleriet og Muséet for finere kunst.
Restauranter er det mange av i Tbilisi, særlig i gamlebyen. Turistrestaurantene har menyer på engelsk. For enklere måltider finnes det et utall små butikker og boder som selger den tradisjonelle retten khachapuri, brød fylt med ost, og som kommer i mange varianter. De fleste georgierne foretrekker denne retten framfor pizza.
Dagen starter tidlig, med første stopp i byen Mtskheta, en av de eldste byene i Georgia, som selvfølgelig også står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger bare 20 km fra Tbilisi, og er ikke større enn at du kan vandre gjennom den til fots. Det har bodd mennesker her i mer enn tretusen år. Byen var hovedstad i det georgiske kongeriket fra det tredje århundret f. Kr. til det femte århundret e. Kr., og var hovedstad da kristendommen ble innført i Georgia i år 337. Byen er fremdeles hovedsete for den georgiskortodokse kirken. De viktigste severdighetene i Mtskheta er Jvariklosteret (fra 500-tallet) på en høyde overfor byen (5 km å kjøre) og Svetitskhovelikatedralen i sentrum av byen (grunnlagt i år 1010 e.Kr.) og som inneholder gravsted for de gamle georgiske kongene. Begge står på UNESCOs verdensarvliste.
Etter lunsj på Restaurant Ananuri med utsikt over Zhinvali vannreservoar, gikk turen innom Ananuriborgen, en av de mest billedskjønne borgene i hele Georgia. Borgkomplekset med kirkene og klokketårnet er fra 1600-tallet, og står på UNESCOs tentative liste, dvs den er ikke tatt opp på verdensarvlisten enda.
Ferden videre gikk nordover militærveien til Gudauri, en velkjent ski resort i Kaukasusfjellene. Her er utsikten formidabel. Anbefalt stoppested ved det russisk-georgiske vennskapsmonumentet ved Gudauri. Derfra har du fantastisk utsikt over Kaukasus og den dype dalen. Russerne bygde dette monumentet for å feire tohundreårsjubiléet for fred mellom Russland og Georgia 1783-1983. Få kilometer lenger nord på vei mot Stepandsminda er det høyeste punktet på veien, 2.395 m.o.h., som er markert med en støtte. Ellers er Georgias høyeste punkt, Mt Shkhara, 5.068 m.o.h.
Stepandsminda ligger kun ti minutters kjøring fra den russiske grensen, 1.740 m.o.h. Det gamle navnet på byen, Kazbeghi, brukes fremdeles ofte på byen. Byen ligger i en dal omgitt av høye fjell, hvorav Mt Kazbek er det høyeste med sine 5.034 m.o.h. En tur opp dit er nok for krevende for folk flest. De fleste som reiser til Stepandsminda ønsker derimot å gå de nærmere tre timene det tar å gå opp til Gergeti treenighetskirke, 2.170 m.o.h. Alternativ kan man leie en Jeep med sjåfør, og komme seg opp på en liten halvtime. Kjøreturen i seg selv er en opplevelse, på smale hullete grusveier i sikksakk oppetter fjellsiden, som får Trollstigen til å virke som en motorvei. Gergetikirken er en av få kirker i Georgia som ikke ble robbet for sine relikvier under Sovjettiden. Religiøse seremonier var forbudt i Sovjetunionen, men Gergeti var for utilgjengelige for de russiske soldatene, og kirken fikk derfor stå i fred. Kirken og klokketårnet er fra 1300-tallet.
Etter turen til Stepansminda kjørte vi igjen sørover til Gudauri, og tok inn på hotellet Gudauri Hut. Enkelt hotell, men ganske fin matsal. Utsikten er upåklagelig, mot fjellene som danner grensen mot Sør-Ossetia.
Dag 6: Gudauri – Gori – Uplistsikhe – Kutaisi
Første stopp på dagens rute er byen Gori. Byen er kjent som Josef Stalins fødeby, og den største severdigheten i Gori er naturlig nok Stalin-muséet. Muséet inneholder rundt 60.000 bilder og gjenstander, inkludert mange av Stalins personlige eiendeler. Huset hvor Stalin antas å ha blitt født er også en del av muséet, i tillegg til hans personlige togvogn, som han brukte til sine reiser bl.a. til Teheran, Jalta og Potsdam. Gori er vel også den eneste byen i verden som hadde en stor statue av Stalin foran rådhuset helt fram til år 2010. Det er nå planlagt at denne skal reises igjen, men foran muséet.
Uplistikhe er en huleby i en fjellskråning ca ti kilometer østenfor Gori, ved bredden av elva Mtkvari. Dette er en av de aller eldste bosetningene i hele Kaukasusregionen. Arkeologiske funn tyder på at hulebyen tilhørte Kura-Araxes-kulturen, med andre ord tidlig bronsealder, mer enn 3.500 år siden. Området skal ha hatt betydelig aktivitet helt frem til kristendommen overtok for hedenske kulter på 300-tallet. Området skal ha blitt forlatt da mongolene herjet på 1100-tallet, men folk flyttet tilbake og stedet var stoppested på Silkeveien helt fram til det 15. århundret.
På ettermiddagen fortsatte turen videre til Kutaisi og den historiske regionen Kolchis. Vi tok inn på Argo Palace Hotel, et enkelt familiedrevet hotell, men ok standard. Her spør de når du ønsker middag, og de lager den og setter den fram på bordet ditt i matsalen til det ønskede tidspunktet. Dårlig wifi på hotellet. Noen rom mangler wifi helt. Hotellet ligger i et boligområde, lite severdig, men en av byens største severdigheter, Bagrati-katedralen, ligger bare ti minutters gange unna.
Dag 7: Sightseeing i Kutaisi – reise tilbake til Tbilisi
Kutaisi var hovedstaden i det gamle kongedømmet Kolchis. Arkeologiske bevis indikerer at byen fungerte som hovedstad i Kolchis så tidlig som det andre årtusen f.Kr. Flere historikere mener at i Argonautica, et gresk episk dikt av Apollonius Rhodius om Jason og argonautene og deres reise til Kolchis, var Kutaisi deres endelige destinasjon og stedet der Jason stjal det gyldne skinn fra kong Aeëtes (Aietes). I dag er Kutaisi Georgias nest største by med sine 200.000 innbyggere.
Byggingen av Bagrati-katedralen, oppkalt etter Bagrat III – den første kongen av et forent Georgia, startet på slutten av 900-tallet, og ble ferdigstilt tidlig på 1000-tallet. Domkirken har spesiell betydning i historien om Georgia som et arkitektonisk og kulturminne. Prøv å få med deg katedralen under messe. Den har interessant atmosfære. Klokketårnet har en helt spesiell klokkeklang som ikke finnes andre steder. Katedralen står på UNESCOs liste over verdensarv i fare.
Gelatiklosteret ligger 11 km utenfor Kutaisi. Bygningene ble reist mellom det 12. og 17. århundre, og stedet var et viktig religiøst, kulturelt og pedagogisk sentrum av Georgia. Klosterkomplekset er inkludert i UNESCOs kulturelle verdensarvliste og arkitekturen er kjent for sin fantastisk mosaikk og fresker. Kong David IV (1073-1125), også kjent som Kong David gjenoppbyggeren, er begravet i inngangshallen til klosteret.
Det historiske sentrum av byen er verdt å se. Andre severdigheter i området, om man har tid, er Sataplia naturreservat (ca 6 km fra byen. Her finnes bl.a. fotavtrykk av dinosaurer, samt et hulekompleks med stalaktitter og stalagmitter) og Prometheus-hulen (40 km fra Kutaisi, nær Tskaltubo. Her er det stalaktitter, stalagmitter, ”gardiner,” forstenede fosser, underjordiske elver og innsjøer. En av de mest populære destinasjonene i området, og her kan du også ta en båttur på en av innsjøene). Kathski-pilaren, en ruvende kalksteinmonolitt i Kathski, 60 km fra Kutaisi, er et uvanlig syn. Den ruver 40 meter over dalen, og på toppen befinner det seg en kirke og en prestebolig.
Etter sightseeingen i Kutaisi gikk turen tilbake til Tbilisi, med en kort stopp med utsikt over byen Surami.
(Erik Drilen, reisen ble foretatt 29. juni – 6. juli 2015)
Når man reiser så mye som meg er det lett å glemme severdighetene som ligger i nærområdet. Fredsengelen i Vallersund er en av disse. Den har stått der siden 2009, men først i dag tok jeg meg tid til å dra dit, selv om den befinner seg bare en halvtimes kjøring fra der jeg bor, og i bygda som min far kommer fra.
Vallersund ligger i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag, ca 17 km fra kommunesenteret Botngård. Du kan enten parkere bilen ved Vallersund Oppvekstsenter eller Vallersund Gård og følge sti derfra. Fra sistnevnte er det ca 600 m opp til toppen av Nesavarden, 67 m.o.h. Fra toppen har du fantastisk utsikt over hele kysten av Fosen, deriblant også Tranøya hvor serien Farmen gikk på TV2 i 2010.
Hva er Fredsengelen? Og hvorfor står den i Vallersund?
The Unitehope Project ble startet i 2005 av den svenske kunstneren Lehna Edwall. Engelen er symbolet på en bevegelse hun startet. Dag Balavoine på Vallersund Gård kom i kontakt med Edwall i 2007, og allerede da snakket de om prosjektet. Hvor skulle engelen stå? Planen var at det skulle være et svensk-norsk prosjekt. Det ble først snakket om Fongenfjellet på grensen mellom Selbu, Tydal og Meråker i en vernet nasjonalpark, men utfordringene begynte å tårne seg opp allerede under rekognoseringen. Hvor skulle den stå? Hvordan kommer man seg opp på fjellet? Måtte de lage depoter, overnattingssteder, bespisningssteder? Hva med tanke på bevegelseshemmede og tillatelser fra det offentlige? Ville noen i det hele tatt se engelen? I tillegg fikk de høre at det var satt opp én i privat regi på svensk side av grensen. Edwall sa da at den ikke måtte stå der, men i samme geografiske område. Så i stedet ble det altså i Dag Balavoines egen hjembygd, rett ved Vallersund Gård.
Fredsengelen i Vallersund ble den trettende engelen i verden, og er den eneste i Norge. De første ble plassert i Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii. Det er i dag 22 fredsengler rundt omkring i verden. Unitehopeprosjektet er et ikke-religiøst og ikke-politisk prosjekt, men å spre kjærlighet, lys og håp til folket. Målet er å danne et nettverk av 49 engler.
Vallersund Gård
Vallersund Gård er et handels- og kommunikasjonssenter med tradisjoner fra 1600-tallet. Bygningene er i dag vernede. Her var det bl.a. skysstasjon, telegraf, gjestegiveri, skjenkestue, butikk, poståpneri og anløpssted for dampskipsruter. Stedet har siden 1981 vært organisert som en Camphill landsby. Vallersund er et av de siste bevarte handelssteder i Trøndelag.
Street art på brygga i Vallersund
Er man først i Vallersund kan man også få med seg maleriene på veggene av brygga bak Coop Vallersund, eller Samvirkelaget som det kalles på folkemunne. Det er den lokale kunstneren Asbjørn Rødberg som står bak kunstverkene. Motivene er hentet fra kystkulturen med klippfisktørking.
Oversatt til norsk betyr Beograd ”den hvite byen.” Den er kanskje ikke så hvit som navnet skulle tilsi, kanskje mer grå, men du vil la deg overraske når du besøker Serbias hovedstad. Bak fasaden er byen nemlig full av liv.
Beograd er en av Europas eldste byer. Arkeologiske utgravinger viser at det har bodd folk der i over sjutusen år. Byen har vært bebodd av keltiske stammer, erobret av romerne, vært en del av det osmanske riket, invadert av østerrikere, vært hovedstad for både serbisk fyrstedømme og kongedømme. Da den Røde Armé frigjorde Serbia fra tyskernes grep på slutten av 2. verdenskrig, ble byen hovedstad for den føderale jugoslaviske folkerepublikk, under Josip Broz Titos sterke hånd. I 1991 var det store demonstrasjoner i byen som etterhvert skulle ekspandere til krig og etterhvert delingen av Jugoslavia. Under Kosovo-krigen i 1999 ble Beograd bombet av NATO.
Det er fortsatt flere spor av krigen i Beograd, men byen har så absolutt vokst frem fra ruinene og åpnet seg for resten av Europa.
Bare noen kvartaler fra markedsplassen Trg Republike, finner du byens bohemområde, Skadarlija, og gaten Skadarska, med et yrende natteliv. Kaféene og de små restaurantene der ligger nesten like tett som brosteinene i gaten. Hit kommer både lokalbefolkningen og turistene for å spise, drikke og hygge seg. Gaten er som å komme til en liten landsby midt i storbyen, og maten som serveres er tradisjonelle serbiske retter. Lydnivået er høyt, og hver restaurant har sine egne husband som går mellom bordene mens de synger og spiller sigøynermusikk. Den som ønsker du å nyte maten i stillhet, bør finne seg et annet sted.
Forvent ikke lavere lydnivå om du finner veien til Restaurant Reka ved bredden av Donau noen kilometer unna. Her får du livemusikk, sang og dans mellom bordene, på stolene og bordene i tillegg. Men gøy er det utvilsomt.
Er man ute for å shoppe finner man de kjente merkevarebutikkene langs gågaten Knez Mihaila i gamlebyen. Er man ute etter spennende design og shopping er konseptbutikken Supermarket i Visnjiceva stedet. Der kan du også ta en pause fra shoppingen med lunsj og en øl i Restaurant Supermarket.
Godbiten når det gjelder restauranter har jeg spart til slutt. Denne kommer man ikke unna når man først har funnet veien til Beograd: Lorenzo & Kakalamba. Her er kitsjfaktoren høy, og restauranten står listet som must-see i mange guidebøker. Lysekroner fra taket, julenissen som sitter på toalettet, kyskhetsbelte, smurfer er noe av det som pryder restauranten. Her får man noe å snakke om hele kvelden. At maten smaker utmerket er heller ingen ulempe.
Beograd har også mye å by på for den som er interessert i historie og arkitektur, eller ”vanlige” severdigheter om man vil.
Festningen Kalemegdan ligger på en høyde der hvor elvene Sava og Donau møtes, og har vært et viktig forsvarsanlegg for byen siden 300 år før vår tidsregning. Du kan gå mange kilometer på stiene og i gangene innenfor murene, eller du kan finne deg en benk og heller nyte utsikten. Parken rundt Kalemegdan er et populært møtested for folk i alle aldre.
Et monument som er godt synlig over alle hustakene i Beograd er St. Sava-kirken. Imponerende fra utsiden. Inni er den en byggeplass, og ingen vet hvor lang tid det vil ta før kirken er ferdig. Når den endelig blir det vil den bli en av verdens største ortodokse kirker.
Nikola Tesla er kjent for å ha funnet opp vekselstrømgeneratoren, røntgenstråler og la grunnlaget for moderne radio og fjernsyn. I Nikola Tesla-muséet får du eksperimentere med elektromagnetisme og elektrisitet. Forvent lyn og torden!
For den som er opptatt av krigshistorie er det flere spor etter Kosovo-krigen. I krysset ved Kneza Milosa og Nemanjina står fremdeles ruinene av forsvarsdepartementet, hvor vinduene innenfor en radius av to kvartaler ble blåst ut. I Kneza Milosa ligger også ruinene av det jugoslaviske og serbiske innenriksdepartementet.
Titos gravsted ligger litt utenfor sentrum. Han er gravlagt i Blomstenes hus i bydelen Dedinje. Her ligger også muséet over hans tid som leder av Jugoslavia.
Litt utenfor sentrum har man også muligheten til å besøke the Royal Compound, det kongelige slott. Og er man heldig får man kanskje treffe HKH Kronprins Alexander av Serbia, om han er hjemme.
Blir det for varmt i storbyen Beograd, er det mulig å ta turen til byens åtte kilometer lange badestrand, Ada Ciganlija, som ligger rundt den kunstige Savasjøen, bare fem kilometer fra sentrum. På sommeren er det fullt av mennesker her, og mange barer og restauranter.
Ut av byen
Har man mange dager i Beograd frister det sikkert med å ta en dag utenfor byen også. En veldig fin og anbefalt tur er å kjøre til nasjonalparken Fruska Gora og besøke ett av de 17 monasteriene som ligger der. Monasteriet Krusedol er et utmerket valg, om det holder å se ett.
Man rekker fint å besøke Krusedol på vei til Serbias nest største by, Novi Sad. Men glem heller ikke å stoppe i billedskjønne Sremski Karlovci på veien. I Sremski Karlovci har du muligheten til å besøke Serbias eneste bimuseum (Museum of Beekeeping), samt flere muligheter til vinsmaking.
Novi Sad ligger 80 km nord for Beograd. På vei inn til byen bør man stoppe på festningen Petrovaradin, som ligger på en høyde ved elven Donau, med fantastisk utsikt over byen. Festningen er verdens nest største, og har aldri blitt inntatt av noen fiende. Og er man først der passer det fint å spise et måltid på restauranten Aqua Doria, som ligger nedenfor muren.
Selve sentrum av Novi Sad er lite, og man når det meste til fots. Av byens severdigheter kan nevnes byens rådhus, St. George’s serbiskortodokse kirke, Jomfru Maria’s navns kirke og byens synagoge. I byens gågate, eller i alle sidegatene, kan man gjøre unna shoppingen i et behagelig tempo, eller sette seg ned på en av de mange fortauskaféene og se på alle menneskene som går forbi.
Et annet forslag til utflukt ut av Beograd, er å besøke Kabinet Brewery, og prøve ølsmaking, utenfor Nemenikuce sør for Beograd. Derfra kan man fortsette til Oplenac og besøke St. George’s kirke, med mausoléet til den serbiske kongefamilien Karadjordevic. Man kan også prøve vinsmaking på Aleksandrovic Winery i samme område.
Aberdeens største attraksjon er gamlebyen, og en totimers vandring her er absolutt verdt besøket. Men husk paraply, været i Skottland er kjent for å skifte raskt. Det bør uansett ikke stoppe deg fra å besøke byen.
Turistkontoret i Aberdeen anbefaler at man starter fra sør, men jeg valgte heller å ta en taxi til Brig o’ Balgownie i nord, den severdigheten som ligger lengst unna det ”nye” sentrum av byen, og fulgte den motsatte ruten. Det kan nemlig være vanskelig å finne taxi i nord når du skal tilbake igjen, dessuten er det ikke langt å gå tilbake til hovedgaten Union Street når du er ferdig med å se gamlebyen. Men det kan jo hende at du heller ønsker å gå samme veien tilbake igjen.
Aberdeen var opprinnelig to byer og ble ikke slått sammen før i 1891. Begge byene har sin historie helt tilbake til middelalderen. Gamle kilder omtalte de to byene som ”the Cities of Aberdeen” i flertall. I dag omtales de som Old Aberdeen og New Aberdeen.
Old Heritage Trail starter i den sørlige delen av Old Aberdeen med St Margaret’s Chapel and Convent fra 1800-tallet, bygget for å hjelpe fattige og syke. Fortsett turen langs Spital til det historiske akademiske senteret, forbi imponerende Powis Gates, med sine minareter i tyrkisk stil, og kirkegården tilhørende det tidligere Snow Kirk, helt tilbake fra 1498. The Snow Kirk selv ikke ble brukt etter den protestantiske reformasjonen i 1560, men overlevde hundre år til. Kirkegården ble fortsatt brukt for katolske begravelser, og de gamle gravene er fortsatt bevart.
Like bortenfor ligger Kings College, nå en del av University of Aberdeen. Da høgskolen ble grunnlagt i 1495, ble det Skottlands tredje universitet. Skolen inneholder et kapell med et fantastisk kronetårn, som erstattet det opprinnelige tårnet i 1633, etter at det gamle hadde blåst ned under en kraftig storm. Foran bygningen finner du et vakkert marmor- og bronsemonument dedikert biskop Elphinstone, en av hovedpersonene i etableringen av instituttet.
Fortsetter du vandringen videre nordover, vil du se noen historiske byvillaer fra 1700- og 1800-tallet, inkludert Wrights ‘and Coopers’ Place. I enden av brosteinsbelagte High Street, ligger Old Aberdeen Mercat Cross, som stod i sentrum av Old Aberdeen, markerte markedsplassen, men som også var stedet hvor offentlige kunngjøringer ble gitt i det 18. århundre.
Fortsett langs Chanory til den eldste delen av Old Aberdeen, til St. Machar-katedralen, hvis historie går helt tilbake til det 12. århundre. Katedralen du ser i dag er et resultat av århundrer med byggearbeider. Du kan også ta turen inn for å se de praktfulle eksemplene på farget glass inkludert et minnesmerke fra første verdenskrig av Douglas Strachan, samt de som ble laget av Cottier på slutten av 1800-tallet.
Planlegg også tid til å se de omgjorte hyttene som tidligere var Mitchell Hospital, samt grøntarealene i Cruikshank Botanical Garden og Seaton Park, før du avslutter på en kultursti mot Brig o’ Balgownie. Denne brua, som ligger over et dypt basseng kjent som Black Neuk på River Don, ble udødeliggjort i Lord Byrons dikt Don Juan.
Fullstendig beskrivelse av ruten og historien bak hver bygning finner du her: old_aberdeen_trail.
Av severdigheter i New Aberdeen kan det være interessant å få med seg Provost Skene’s House (for tiden stengt pga byggeaktivitet ved siden av) og Marischal College. I sistnevnte ligger også turistinformasjonen. Er man sulten eller tørst etter en lang sightseeingtur, kan det være greit å stikke innom the Illicit Still, som ligger på Broad Street, få meter fra Union Street, byens hovedgate og shoppinggate. Puben er innredet i mørk gotisk stil, og er kjent for å tilby ”the Best Pint in Scotland.”
Ønsker man å besøke flere uvanlige barer, er Slains Castle stedet. Baren har overtatt en gammel gotisk kirke på Belmont Street, også det en sidegate til Union Street. Interiøret er basert på Bram Stoker’s Dracula. Absolutt en bar verdt å få med seg.
Muséer som er verdt å få med seg i samme område er Tolbooth Museum og Aberdeen Maritime Museum. Førstnevnte, som ligger i en av Aberdeens eldste bygninger, et gammelt fengsel fra 1600-tallet. Inngang her er gratis. Merk at det er trange og bratte steintrapper i museet, og er ikke handikapvennlig. Barn kan bli skremt.
Aberdeen Maritime Museum, derimot, er handikap- og barnevennlig. Det viser historien om skipsbygging, fiske og skipsfart på Nordsjøen, samt oljeindustrien. Museet har utsikt mot den travle havnen i Aberdeen.
En annen severdighet som kan være morsomt å få med seg er delfinene, som du kan se fra havna nede ved Aberdeen-stranda. Den beste tiden å se de er i sommermånedene.
Aberdeen rekker du fint over på en helg, og kan også godt kombineres med turer som f.eks. Whisky trail, hvor du kan besøke ett eller flere whiskydistellerier, eller Castle trail, hvor du kan se flere av Skottlands mange vakre slott. Dessuten, Edinburgh, Skottlands hovedstad, er bare et par timer unna med tog.
Hotellanbefaling: Skene House Hotel Suites & Conference Suites, hotellsuiter med 1-3 soverom, samt oppholdsrom og kjøkken.
Jødekvarteret i Budapests 7. distrikt har i mange år vært byens fattigkvarter, tomme, nedslitte bygninger. Da nazistene invaderte Budapest i 1944, ble bydelen murt inne, slik at de hadde kontroll på den jødiske befolkningen. Mer enn halvparten av Budapests jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer, og Distrikt VII ble etter andre verdenskrig stående forlatt. Det ble snakket om å jevne alle bygningene med jorda, for så å bygge nytt. Men hittil har det ikke skjedd.
I skyggen av Europas største synagoge, har det i de siste årene vokst frem en ny kultur, i noe som har utviklet seg til å bli byens hippeste område, med barer, kaféer og restauranter, en bohemsk og livlig atmosfære som kan sammenlignes med Berlins Kreuzberg. Det som spesielt har tiltrukket seg turistene, i tillegg til den unge lokalbefolkningen, er rom kocsma, ruinpubene.
Fasadene falmer, kulehull fra krigen har ikke blitt tettet, men inne i bygningene og i bakgårdene er det fullt liv. Ruinpubene er ikke puber slik vi kjenner de, men mer blanding av hippe barer, kaféer, musikklubber og kulturelle sentra. Minimal annonsering, anonyme skilt og innenfor like anonyme dører.
Oppskriften er enkel: Finn en gammel, forlatt bygning i sentrum av Pest, lei kjelleren og første etasje, la vær å renovere, invitér noen lokale kunstnere og designere, gjenskap stemningen fra 70-tallet, bygg en bar og servér øl og drinker, invitér et lokalt band, og man er i gang. Noen av barene kommer og går, skifter eierskap, men du vil alltid finne en ruinpub som trekker folk.
Et besøk i Szimpla Kert er et must. Det var her det hele startet i 2001 av fire studenter med en visjon: Å lage et kunstnerisk, morsomt vannhull i en forlatt bygning i et nabolag som trengte noe nytt. Baren fikk raskt oppmerksomhet fra lokalbefolkningen og har etterhvert opparbeidet seg en kultstatus. Når du går inn er det som å komme inn i en obskur ”hule” i to etasjer med mange rom og flere barer, og til slutt til et telt i en bakgård. Dekoren inkluderer gamle pc-monitorer som blinker, omkranset av julelys, sykler og discokuler som henger i taket, et badekar som er saget i to og spraymalt, en gammel Trabant som er omgjort til et picnicbord, lampeskjermer i alle former og størrelser og møbler som ikke matcher. Nå er det like vanlig å høre engelsk som ungarsk på Szimpla Kert, men stedet er allikevel verdt et besøk. I nabolaget finnes også et tredvetalls andre ruinpuber.
Budapest har forøvrig mye annet å by på. Inntil 1872 var det to byer på hver sin side av elva Donau: Buda, høydene på vestsiden, som hadde en viktig strategisk beliggenhet, noe som bekreftes ved at her ligger festningsverkene på rad og rekke. Borgdistriktet fra 1200-tallet trekker til seg mange turister. Her ligger Budaslottet, Matthiaskirken og Fiskerbastionen. Citadellet, som ble bygget av habsburgerne etter oppstanden i 1848-49, skulle med sine 60 kanoner skremme innbyggerne mot nye opprør. Frihetsmonumentet på toppen av Gellerthøyden, som også er lett å se fra den andre siden av elven, ble satt opp til minne for Budapests frigjøring. Herfra har du den beste utsikten over hele Budapest. Et godt tips er å spise på Citadella Panorama Restaurant ved solnedgangen.
Mens Budasiden byr på verneverdige historiske byggverk, er det den andre siden, Pest, som står for handel, industri og uteliv. Pest er gjerne benevnt som ”Øst-Europas Paris.” Her er de brede avenyene, kaféene og shoppinggatene. På denne siden finner du også Parlamentet, Ungarns største byggverk, inspirert av parlamentet i London. På Helteplassen, den monumentale plassen som ble anlagt i forbindelse med Budapests tusenårsjubileum i 1896, finner man statuer av berømte ungarske ledere og politikere, og en søyle kronet med erkeengelen Gabriel. På hver side av plassen er det to kunstpalasser. Stefanbasilikaen er viet St. Stefan, den første kristne kongen i Ungarn. Kirken er et kunstverk både utvendig og innvendig, og kuppelen er synlig fra hele byen.
Bare et steinkast fra Helteplassen finner man også Széchenyibadet, et av, om ikke verdens mest kjente badeanlegg. Anlegget er også Europas største termalbad , med den dypeste varme kilden av alle Budapests spa. Tre utendørs-, og flere innendørs bassenger med herlig, helsebringende vann. Spill et parti sjakk, benytt en av de mange badstuene, massasjedusjene, eller bestill forskjellige former for massasje. Anlegget, bygget i 1913 i nybarokk stil, er i seg selv verdt et besøk. Et annet kjent bad er Gellért Spa, som ligger nedenfor Gellerthøyden i Buda. Ellers har veldig mange av hotellene i Budapest spa.
Anbefalte restauranter: Kaltenberg Restaurant (med eget mikrobryggeri). Buddha-Bar Restaurant (alltid god mat fra Asia). Eller hva med lunsj på Strudel House Restaurant? På Vénhajó Restaurant spiser du ombord i en elvebåt på Pestsiden, men den cruiser ikke på elven. Du kan velge sightseeing på Donau med andre elvebåter. Om du ønsker en annerledes aften, spis som de gjorde i middelalderen på Sir Lancelot, med dinner and show, der kjøttrettene serveres på store fat, og du spiser med fingrene. Bestill bord på forhånd på Sir Lancelot, her blir det gjerne fullt.
Anbefalte hoteller: Buddha-Bar Hotel Budapest Klotild Palace (5*), en opplevelse som gjør turen verdt i seg selv. Shoppinggaten i Pest starter fra Buddha-Bar Hotel. Mercure Budapest Korona Hotel (4*), Kempinski Hotel Corvinus (5*), Estilo Fashion Hotel (4*), Zenit Budapest Palace (4*) ligger alle nær shoppinggate og markedsplassen. Hilton Budapest West End (5*) er et forretningshotell et stykke fra shoppinggaten og markedsplassen, men ligger rett ved jernbanestasjonen og kjøpesenteret West End City Center.
Shopping i Budapest: Shoppinggaten Váci utca, som starter fra utgangsdøren til Buddha-Bar Restaurant, og går helt opp til markedsplassen Vörösmarty ter, hvor også det berømte julemarkedet holder til i desember.
Drosjer i Budapest: Tidligere ble man advart mot å praie en taxi på gaten i Budapest, da svært mange av disse var pirattaxier. De så ut som vanlige taxier med taxiskilt og telefonnummer på sidene. Noen av de hadde også taksameter, men som gikk mye raskere enn de offisielle taxiene. De ungarske myndighetene har gjort en lovendring, som forbyr pirattaxier. Alle taxiene er nå gule, og er pålagt å ha taksameter. Merk allikevel at det kan være stor forskjell på prisen på kjøreturene. Jeg har mistanke om at enkelte drosjesjåfører har taksameter som går raskere enn andre. Man stusser når drosjeturen en dag koster 2.500 forint, men samme turen neste dag koster 5.000 forint. (HUF 1.000 = NOK 30,-) Det anbefales derfor å høre med drosjesjåføren på forhånd hvor mye turen kommer til å koste. Prøv også å ha små sedler tilgjengelig. Det er fort gjort å betale med en 20.000-seddel, og få igjen 17.500,- forint, hvorav 10.000-seddelen er fra Indonesia (når man er stresset kan sedlene se like ut, men 10.000 indonesiske rupi er ikke mer enn NOK 10,-).
Erik Drilen (Turer til Budapest foretatt 2.-5. juni 2013 og 12.-16. desember 2014)
Det blåses i ei fløyte bak oss, og en mann i grå uniform kommer opp bak oss. Han sier noe i en streng tone på russisk. Ingen av oss forstår. Så sier han på gebrokkent engelsk:
Why are you standing here?
Vi forsøker å forklare hva vi venter på, men han vil ikke høre.
Standing here is illegal!
Han tar tak i kameravesken min.
What is this?
A camera.
Why do you need this?
Han ber om å få se vesken til en av de andre. Han plukker opp en mobiltelefon. ”Is this a secret recording advice?” Han drar opp en leppestift: ”Is this a microphone?”
You will need to come with me!
Han ber oss stille opp på linje og leder oss til en gammel buss. Jeg har for lengst skjønt plottet, men spiller med.
Why are you smiling? Stop it right now!
Vi blir geleidet inn i bussen. Bussen, derimot, har startvansker. Den sovjetrussiske offiseren ber oss fire menn i gruppen om å gå ut og dytte. Bussen starter raskt, og vi blir bedt om å gå inn i den igjen. Vi er dermed dagens helter, og en flaske vodka dras frem og servering og sightseeing starter. På propagandavis. Og vi synger på russisk.
Etter en times tid blir vi sluppet fri, og vi får en ny sightseeingtur, i tunnellene under Tallinns gamleby. Etter en stund kommer vi ut midt i gamlebyen, og den vanlige sightseeingen starter.
Tallinn ble for første gang nevnt i historien i 1154, men festningen på Toompea hadde da allerede vært der i over hundre år. I 1219 ble byen okkupert av danskene, og ble kjent under navnet Reval. I århundrene etterpå ble Estland under tysk, svensk og russisk styre. I 1918 fikk estlenderne sin uavhengighet, og byen fikk navnet Tallinn. I en kort periode ble landet igjen okkupert av tyskerne, men fra 1920 og frem til annen verdenskrig var Estland selvstendige. I 1940 ble Estland annektert av Sovjetunionen, og var en del av unionen helt til landet erklærte seg selvstendige 20. august 1991.
Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen har estlenderne gjort en stor innsats med å fjerne spor etter sovjettiden, men noen bygninger har fått stå som minne fra okkupasjonen. Det viktigste er kanskje Hotel Viru. Her ble alle rom avlyttet av KGB. Hotellet er nå selvfølgelig fullstendig oppusset og alle spor av KGBs spionasjeutstyr er fjernet, med unntak av de hemmelige rommene i 23. etasje, som offisielt ikke eksisterte. Disse rommene huser nå KGB-museet.
Gamlebyen, Vanalinn, er Tallinns største severdighet. Det enkleste er å ta seg rundt til fots. I nedre bydel, All-Linn, fra Viruporten og Virugaten finner du butikkene, restaurantene og barene. Rådhusplassen er et godt utgangspunkt for å starte rundturen. I tillegg til Rådhuset med ”værhanen” Vana Toomas (Gamle Tomas), finner du der også Raeapteek, Rådhusapoteket, ett av Europas eldste apotek. Andre kjente severdigheter er Nikolaikirken, med den eldste kjente dekorative portalen i Tallinn, og Olavkirken, som er det høyeste gudshuset i Estland. Mellom 1549 og 1625 var det også verdens høyeste bygning med sine 123,7 meter.
Toompea (Domberget) er Tallinns mest fremtredende landemerke. Der finner man Estlands regjeringsbygninger og Stenbock-huset, som er statsministerens kontor. Toompea-slottet huser Estlands parlament. Ved siden av slottet ligger den ortodokse Alexander Nevsky-katedralen, og er vanskelig å unngå å få øye på med sine kupler. Siden 1997 har gamlebyen i Tallinn stått på UNESCOs verdensarvliste.
En morsom måte å oppleve gamlebyen på er å delta på en såkalt Ghost Tour på kveldstid. Da får man høre historier man ikke får høre på de vanlige sightseeingturene.
Bydelen Kalamaja er Tallinns bohemske bydel, og er verdt et besøk på grunn av sin trehusbebyggelse og sine kaféer, hvorav F-Hoone kanskje er best kjent. Kanskje finner du også noen skatter på loppemarkedet i Telliskivi, som er en av bydelens attraksjoner hver helg.
Lennusadam Seaplane Harbour & Museum er også verdt et besøk.
Mange reiser til Tallinn for SPA-weekend. Mange hoteller tilbyr dette.
Forslag på teambuilding kan være Lada-rally i Laitse Rally Park en halv times kjøring utenfor byen. Eller hva med å også prøve trickkjøring, hvor ikke alt med bilen virker som forventet? Et annet forslag på teambuilding er å lage skulpturer på Graniit Villa sammen med en av Estlands største kunstnere, Tauno Kangro, det også i Laitse. Tauno Kangro har også et galleri i Tallinn, hvor det er mulig å lage skulpturer. Eller hva med å lage sin egen middag på Restaurant Köök i Tallinn?
Hoteller: Palace Hotel, Hotel Telegraaf, Nordic Hotel Forum, Swissôtel Tallinn, Radisson Blu Sky Hotel, Hotel Viru og Hotel Estoria.
Erik Drilen (Tallinn besøkt 7-8. juli 2011, 5-6. juli 2012 og 23-26. november 2014)
Når du har reist i Øst-Europa med Air Baltic og kommer til Riga, er det et øyeblikk lett å glemme at du er i Latvia. Taxien inn til byen suser forbi Statoil-stasjoner, Rimi kjøpesentre, Narvesen-kiosker og til og med DNB Bank. Da jernbanestasjonen i Riga ble bygget av norske firmaer, klarte ikke oppdragsgiveren å betale for jobben, så hva var vel da mer naturlig enn at norske Linstow bygde et norsk kjøpesenter med 220 butikker fordelt på tre etasjer med navnet Origo på jernbanestasjonen? Klesbutikker finnes det også flere av i Riga, som Dressmann og Cubus, i tillegg til svenske Hennes & Mauritz. Danske Jysk og finske Stockmann finner vi også, men det er de norske kjedene som dominerer bybildet.
Så snart man er i det historiske sentrum er det ingen tvil lenger, dette er ikke Norge.
Gamlebyen
Riga ble grunnlagt i 1201, som handelssted for hanseaterne, og gamlebyen domineres derfor av bygninger fra middelalderen. Rigas festning, Rigas katedral og St Peters kirke er bygninger fra denne tiden. Den mest kjente bygningen, og den lettest gjenkjennelige, er Svarthodenes hus, et landemerke på Rådhusplassen. Opprinnelig var Riga omgitt av en bymur, men bare rester av denne står fortsatt. ”Svenskeporten” er en del av bymuren, som fremdeles kan beskues. Gatene i gamlebyen er dekket med brostein, og biler kan ikke kjøre der.
Art nouveau/jugendstil
Art nouveau, også kjent som jugendstil, dominerer området vest for gamlebyen, spesielt ambassadeområdet rundt gatene Alberta iela og Elizabetes iela. En av de mest profilerte art nouveau-arkitektene i Riga er russiske Mikhail Eisenstein, kjent for sine uvanlige skulpturer, bruk av farget murstein og keramikkflis, geometriske ornamenter og unike vindusformer. Men latviere har også satt sitt preg på bydelen, som Konstantīns Pēkšēns, som har tegnet 250 byggverk, deriblant Alberta iela 12, som i dag huser Riga Art Nouveau Museum. Sentrum av Riga regnes som den fineste samlingen av art nouveau-bygninger i Europa, og står på UNESCOs verdensarvliste.
Rigas trebebyggelse
Trebebyggelsen er ikke det Riga er mest kjent for, og mye av denne har forfalt. Etter at bygningene ble fredet av UNESCO har man startet et aktiv restaureringsarbeide for å gi trehusene sitt opprinnelige utseende og beskaffenhet tilbake. Foreløpig er kun noen få hus restaurert, først og fremst i områdene Grīziņkalns og Āgenskalna priedes, men her vil man se en utvilking i årene som kommer.
Jurmala
Jurmala ligger ved Østersjøen og er en av Latvias mest populære badebyer, bare en halvtime fra Riga. Man kan fint kombinere Riga med Jurmala, om det er for en dagstur, eller om man ønsker en eller flere netter der. Jurmala er mest kjent for den lange fine stranden og Spa-hotellene, men det er også mange hyggelige caféer og restauranter i den lille byen, spesielt i gågaten Jomas iela. Jurmala passer også fint for barnefamilier. Du kan ta toget fra Riga til Jurmala, men merk da at det ikke finnes noen stasjoner som heter Jurmala, da toget stopper på flere stasjoner i byen. Enklest er det å gå av på stasjonen Majori, rett ved gågata. Stranda er bare noen kvartaler unna.
Jurmalas unike trearkitektur er også verdt å få med seg, som f.eks. sommerhuset og den botaniske hagen av Kristap og August Morberg.
Hoteller i Riga: Radisson Blu Latvija Hotel, Radisson Blu Elizabete Hotel og Radisson Blu Ridzene Hotel har alle god beliggenhet i forhold til gamlebyen. Radisson Blu Daugava Hotel ligger på den andre siden av elven. Rigas største og sannsynligvis beste spa, Espa, er en del av Radisson Blu Latvija Hotel. Et annet anbefalt spahotell er Opera Hotel & Spa.
Hotell i Jurmala: Hotel Jurmala Spa. Siden bystyret i Jurmala ikke tillater at nybygg skal være høyere enn trærne, ruver Hotel Jurmala Spa godt med sine 11 etasjer og utsikt over hele byen. Hotellet har innendørs basseng og Jurmalas største spa.
Erik Drilen (Besøk i Riga foretatt 6-8. juli 2013, 5-7. juli og 27-31. oktober 2014. Besøk i Jurmala foretatt 29. juni – 1. juli 2014)