Det finnes en rekke utbryterrepublikker rundt omkring i verden, som f.eks. Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia, eller Transnistria i Moldova, som jeg har skrevet om her. Disse står gjerne hardt på sine krav, og er villige til å krige for sine grenser og rettigheter. De har til felles at de ikke er internasjonalt anerkjente. Andre steder finnes mikronasjoner som også mangler en slik anerkjennelse, som f.eks. Sealand på en plattform i Den engelske kanal mellom England og Nederland. De selger statustitler som lorder, baroner og baronesser, egne frimerker og mynter, statsborgerbevis og pass. Hva man skal kalle Republikken Užupis er jeg ikke sikker på, men de er i hvert fall langt mindre seriøse enn de andre nevnte, og det byr ikke på noen problemer å besøke republikken.

Užupis er en del av gamlebyen i Vilnius, Litauen. Navnet betyr «på den andre siden av elven», og ligger da selvfølgelig på den andre siden av elven Vilnia, som skiller Užupis fra resten av gamlebyen til Vilnius. På den tiden da den første broen over elven ble bygget, bodde det stort sett jøder der. Under Holocaust utvandret de fleste jødene, og under sovjettiden ble Bernardine gravlund, en av de eldste gravlundene i Litauen, ødelagt. Hjemløse og prostituerte flyttet inn i de husene som stod igjen, og inntil Litauen erklærte seg uavhengig i 1990, var Užupis ett av de farligste områdene i byen å bevege seg i. I dag er bydelen et populært tilholdssted for kunstnere og bohemer. Bydelen sammenlignes ofte med Montmartre i Paris eller Christiania i København, og det er mange kunstgallerier, kunstnerverksteder og kaféer der. Og ikke minst street art. For mange har Užupis blitt favorittstedet å besøke i Vilnius. Užupis står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

I 1997 erklærte Užupis seg som selvstendig republikk, med eget flagg, valuta, president, grunnlov, nasjonalsang og en hær som teller 12 mann. De feirer sin uavhengighetsdag den 1. april hvert år. Grunnloven, som står på en murvegg på flere språk, deriblant norsk, i Paupio-gaten, har mange fellestrekk med vår egen Kardemommelov. I grunnloven står det bl.a. at alle har rett til å være enestående, alle har rett til ikke å være viktige eller å forbli ukjent, alle har rett til å elske noen og ta vare på en katt, alle har rett til å ha en hund inntil en av dem dør, alle hunder har rett til å være hund, alle har rett til å være lykkelig eller ulykkelig, alle har rett til å tie, alle har rett til sin tro, men ingen har rett til å utøve vold.

Et av de viktigste monumentene i Užupis er statuen av en engel som blåser i trompet på torget. Den symboliserer den kunstneriske friheten, og Uzupis kalles «Englenes Republikk» på grunn av monumentet. Skulptøren Romas Vilčiauskas, som er mannen bak engelen, har også laget «Užupis’ havfrue».

Ett av initiativene som har kommet fra befolkningen i Užupis er Frank Zappa-minnesmerket i Vilnius. Hvorfor det ble bestemt å reise et minnesmerke for komponisten, gitaristen og sangeren Frank Zappa er det få eller ingen som vet sikkert. Zappa har aldri vært i Vilnius eller Litauen, og ikke var han spesielt populær i landet heller. Han hadde heller ingen aner derfra. Sannsynligvis var det fordi Frank Zappa var bannlyst i Sovjetunionen. Vilnius hadde få år tidligere fått sin frihet fra Sovjetunionen, og det var i en tid da Leninstatuer ble revet, og monumenter for fred ble reist. Frank Zappa ble et symbol for fred. Monumentet står for øvrig ikke i Užupis, men rett ved gaten K. Kalinausko.

Et annet monument som er verdt å merke seg i Vilnius er det såkalte påskeeggmonumentet (Margutis), laget av kunstneren Lijana Turskytė i 2003. Egget, som veier 300 kg, stod på stedet der Užupis’ engel står nå, men er nå flyttet til plassen der gatene Pylimo og Šv. Stepono møtes i Vilnius gamleby, for å symbolisere gjenreisingen og restaureringen av denne bydelen. Det sies også at dette egget skal stå der det en gang i fremtiden vil komme et nytt monument, for å vise at her skal det fødes et monument. Med andre ord er det ikke sikkert at egget vil stå der det gjør nå om noen år.

Erik Drilen (gikk gjennom Užupis og gamlebyen av Vilnius på studietur med West Express 8. desember 2017)