Oversatt til norsk betyr Beograd ”den hvite byen.” Den er kanskje ikke så hvit som navnet skulle tilsi, kanskje mer grå, men du vil la deg overraske når du besøker Serbias hovedstad. Bak fasaden er byen nemlig full av liv.
Beograd er en av Europas eldste byer. Arkeologiske utgravinger viser at det har bodd folk der i over sjutusen år. Byen har vært bebodd av keltiske stammer, erobret av romerne, vært en del av det osmanske riket, invadert av østerrikere, vært hovedstad for både serbisk fyrstedømme og kongedømme. Da den Røde Armé frigjorde Serbia fra tyskernes grep på slutten av 2. verdenskrig, ble byen hovedstad for den føderale jugoslaviske folkerepublikk, under Josip Broz Titos sterke hånd. I 1991 var det store demonstrasjoner i byen som etterhvert skulle ekspandere til krig og etterhvert delingen av Jugoslavia. Under Kosovo-krigen i 1999 ble Beograd bombet av NATO.
Det er fortsatt flere spor av krigen i Beograd, men byen har så absolutt vokst frem fra ruinene og åpnet seg for resten av Europa.
Bare noen kvartaler fra markedsplassen Trg Republike, finner du byens bohemområde, Skadarlija, og gaten Skadarska, med et yrende natteliv. Kaféene og de små restaurantene der ligger nesten like tett som brosteinene i gaten. Hit kommer både lokalbefolkningen og turistene for å spise, drikke og hygge seg. Gaten er som å komme til en liten landsby midt i storbyen, og maten som serveres er tradisjonelle serbiske retter. Lydnivået er høyt, og hver restaurant har sine egne husband som går mellom bordene mens de synger og spiller sigøynermusikk. Den som ønsker du å nyte maten i stillhet, bør finne seg et annet sted.
Forvent ikke lavere lydnivå om du finner veien til Restaurant Reka ved bredden av Donau noen kilometer unna. Her får du livemusikk, sang og dans mellom bordene, på stolene og bordene i tillegg. Men gøy er det utvilsomt.
Er man ute for å shoppe finner man de kjente merkevarebutikkene langs gågaten Knez Mihaila i gamlebyen. Er man ute etter spennende design og shopping er konseptbutikken Supermarket i Visnjiceva stedet. Der kan du også ta en pause fra shoppingen med lunsj og en øl i Restaurant Supermarket.
Godbiten når det gjelder restauranter har jeg spart til slutt. Denne kommer man ikke unna når man først har funnet veien til Beograd: Lorenzo & Kakalamba. Her er kitsjfaktoren høy, og restauranten står listet som must-see i mange guidebøker. Lysekroner fra taket, julenissen som sitter på toalettet, kyskhetsbelte, smurfer er noe av det som pryder restauranten. Her får man noe å snakke om hele kvelden. At maten smaker utmerket er heller ingen ulempe.
Beograd har også mye å by på for den som er interessert i historie og arkitektur, eller ”vanlige” severdigheter om man vil.
Festningen Kalemegdan ligger på en høyde der hvor elvene Sava og Donau møtes, og har vært et viktig forsvarsanlegg for byen siden 300 år før vår tidsregning. Du kan gå mange kilometer på stiene og i gangene innenfor murene, eller du kan finne deg en benk og heller nyte utsikten. Parken rundt Kalemegdan er et populært møtested for folk i alle aldre.
Et monument som er godt synlig over alle hustakene i Beograd er St. Sava-kirken. Imponerende fra utsiden. Inni er den en byggeplass, og ingen vet hvor lang tid det vil ta før kirken er ferdig. Når den endelig blir det vil den bli en av verdens største ortodokse kirker.
Nikola Tesla er kjent for å ha funnet opp vekselstrømgeneratoren, røntgenstråler og la grunnlaget for moderne radio og fjernsyn. I Nikola Tesla-muséet får du eksperimentere med elektromagnetisme og elektrisitet. Forvent lyn og torden!
For den som er opptatt av krigshistorie er det flere spor etter Kosovo-krigen. I krysset ved Kneza Milosa og Nemanjina står fremdeles ruinene av forsvarsdepartementet, hvor vinduene innenfor en radius av to kvartaler ble blåst ut. I Kneza Milosa ligger også ruinene av det jugoslaviske og serbiske innenriksdepartementet.
Titos gravsted ligger litt utenfor sentrum. Han er gravlagt i Blomstenes hus i bydelen Dedinje. Her ligger også muséet over hans tid som leder av Jugoslavia.
Litt utenfor sentrum har man også muligheten til å besøke the Royal Compound, det kongelige slott. Og er man heldig får man kanskje treffe HKH Kronprins Alexander av Serbia, om han er hjemme.
Blir det for varmt i storbyen Beograd, er det mulig å ta turen til byens åtte kilometer lange badestrand, Ada Ciganlija, som ligger rundt den kunstige Savasjøen, bare fem kilometer fra sentrum. På sommeren er det fullt av mennesker her, og mange barer og restauranter.
Ut av byen
Har man mange dager i Beograd frister det sikkert med å ta en dag utenfor byen også. En veldig fin og anbefalt tur er å kjøre til nasjonalparken Fruska Gora og besøke ett av de 17 monasteriene som ligger der. Monasteriet Krusedol er et utmerket valg, om det holder å se ett.
Man rekker fint å besøke Krusedol på vei til Serbias nest største by, Novi Sad. Men glem heller ikke å stoppe i billedskjønne Sremski Karlovci på veien. I Sremski Karlovci har du muligheten til å besøke Serbias eneste bimuseum (Museum of Beekeeping), samt flere muligheter til vinsmaking.
Novi Sad ligger 80 km nord for Beograd. På vei inn til byen bør man stoppe på festningen Petrovaradin, som ligger på en høyde ved elven Donau, med fantastisk utsikt over byen. Festningen er verdens nest største, og har aldri blitt inntatt av noen fiende. Og er man først der passer det fint å spise et måltid på restauranten Aqua Doria, som ligger nedenfor muren.
Selve sentrum av Novi Sad er lite, og man når det meste til fots. Av byens severdigheter kan nevnes byens rådhus, St. George’s serbiskortodokse kirke, Jomfru Maria’s navns kirke og byens synagoge. I byens gågate, eller i alle sidegatene, kan man gjøre unna shoppingen i et behagelig tempo, eller sette seg ned på en av de mange fortauskaféene og se på alle menneskene som går forbi.
Et annet forslag til utflukt ut av Beograd, er å besøke Kabinet Brewery, og prøve ølsmaking, utenfor Nemenikuce sør for Beograd. Derfra kan man fortsette til Oplenac og besøke St. George’s kirke, med mausoléet til den serbiske kongefamilien Karadjordevic. Man kan også prøve vinsmaking på Aleksandrovic Winery i samme område.
Erik Drilen (Beograd ble besøkt 10-13. juni 2015)
