Overskriften lyver litt, men om du slår opp det svenske tettstedet Gäddede på Wikipedia eller hvilket som helst leksikon, så kan du lese at Gäddede og det nordvestre hjørnet av Jämtland, Frostviken, snakkes det trøndersk, eller lidmål, som i Lierne på den norske siden. Dette gjør området til det eneste stedet i Sverige hvor det snakkes norsk i dagligtale. Dessverre, når du kommer til Gäddede, vil du stort sett bare høre svensk, bortsett fra noen nord-trøndere på svenskehandel. Jeg spurte på turistkontoret om hvorfor jeg bare hører svensk, når all litteratur sier at jeg burde ha hørt trønderdialekt. Damen på turistkontoret beklaget og sa at lidmålet er i ferd med å forsvinne fra Gäddede og Frostviken, men drar man litt lenger nord, spesielt til området rundt Stora Blåsjön, vil man fortsatt høre befolkningen snakke lidmål. Om enn så lenge.
Så hva gjør man i et lite svensk tettsted med bare 400 innbyggere, bare fire kilometer fra den norske grensen, annet enn å handle billig mat på ICA Gränsbua?
De skryter av å ha verdens største snøscooter (iflg Guinness Book of World Records) og verdens største scooterhopp. Videre har de et observatorium med planetarium og teleskop, et prosjekt delfinansiert av EUs regionale utviklingsfond. Frostvikens observatorium ble først bygd på fjellet Brännklumpen i 2009, men ble flyttet til sentrum av Gäddede i 2012. Det står nå på campingplassen, rett ved innsjøen Kvarnbergsvattnet. Observatoriet må i høyeste grad sies å være et internasjonalt prosjekt: Grunnen ble støpt av Sørli Bygg fra nabokommunen Lierne i Norge, kuppelen kommer fra Sirius Observatories, Queensland i Australia, og teleskopet er et Ritchey-Chrétien speilteleskop fra Meade Instruments i California.
Men det er naturen som først og fremst trekker folk til Gäddede. Området er en del av Vildmarksvägen i Jämtland og Lappland, som starter i Strömsund, nordover til Gäddede, Stora Blåsjön og Ankarvattnet, Stekenjokk til Vilhelmina og sørover til Strömsund igjen, en strekning på rundt 500 km. Dette området sies å være det stedet i verden hvor du lettest kan møte brunbjørn.
Den største attraksjonen er utvilsomt Hällingsåfallet som ligger 24 km sør for sentrum av Gäddede. Fossen er 43 m høy, og nedenfor er Sveriges dypeste og lengste canyon med sine 800 meter. Veien til fossen er godt skiltet. Man kan kjøre helt til enden av veien, og fossen ligger bare et par hundre meter unna, eller man kan velge å parkere der det står «Hällingsåfallet 1,7 km» på et skilt. Sistnevnte gir den største opplevelsen. Man følger da en 2,5 km lang sti langs elven og får med seg hele canyonen. Kjører man helt frem er stien til fossen handikapvennlig, og området er barnevennlig. Den lengre stien egner seg ikke for bevegelseshemmede, og man bør også passe godt på barna, da det er bratte klippevegger langs canyonen.
Velger du heller å kjøre 54 km nordover kommer du til Ankarede ved Stora Blåsjön. Ankarede er et gammelt samisk kirkested, den sydligste av sitt slag i Sverige. Stedet har gammel tradisjon for samling av samer og bofaste i området. Hver midtsommerhelg er det mye liv i samekåtene (gåetie, gamme) og hyttene.
I det samme området, ved Ankarvattnet, finnes også Korallgrottan, som først ble oppdaget i 1985. Hittil er over seks kilometer utforsket, noe som gjør grotten til Sveriges lengste. Du får ikke gå inn i grotten uten guide, som må forhåndsbestilles.
Viken kapell ligger 26 km nord for Gäddede, ved Kvarnbergsvattnet, bare få kilometer fra norskegrensen og Tunnsjø, ble bygd i tømmer mellom 1793 og 1799. Altertavlen i kapellet er fra 1799. Kapellet er et fredet kulturmonument av riksantikvaren i Sverige.
Noen kuriositeter om Gäddede og Frostviken:
Tunnsjøvegen går fra Kvelia til Tunnsjø i Lierne. Sju kilometer av vegen går i Sverige. Før 3. september 1967 var denne vegstrekningen den eneste i Sverige med høyrekjøring, da den kun hadde tilknytning til det norske veinettet. I dag kan man kjøre denne veien, velge en av to avkjørsler og kjøre langs Kvarnbergsvattnet helt til Gäddede.
Navnet har stedet fått fordi fisken gjedde ikke finnes lenger nord enn Gäddede. Også det samiske navnet på stedet, Tjeedtege, kommer av ordet for gjedde (tjeedte).
Flyktingloppet (eller flyktningerennet) går hver vinter fra Nordli i Lierne til Gäddede, til minne om nordmennene som flyktet over til Sverige under 2. verdenskrig. Rennet er 44 km langt og flere av verdens fremste skiløpere deltar hvert år.
Gäddede er for øvrig det tettstedet i Sverige som ligger lengst vekk fra alle flyplasser. Vilhelminas flyplass ligger 207 km unna, mens Östersunds flyplass ligger 217 km unna. Trondheim lufthavn ligger for øvrig 261 km fra Gäddede.
Gäddede turistbyrå har for øvrig et eget rom med utstilling av dyreliv og natur i området, i tillegg til at Frostvikens Fjällpark ligger rett utenfor.
Erik Drilen (Gäddede og Frostviken ble besøkt 10.-11. juli 2016)
I de fleste byene man reiser til går man gjerne rundt og kikker opp på historiske bygninger, kirker og monumenter. Hvis man gjør det i Wrocław må man passe på at man ikke snubler over byens små attraksjoner, nemlig gnomene, eller krasnale som de kalles i Polen. Du finner de overalt, på gatehjørner, i bakgatene, i vinduskarmene, i lyktestolper, på broer, nær sagt overalt. Du oppdager de kanskje ikke med en gang, men etter hvert er det umulig å ikke legge merke til de.
Bakgrunnen for deres popularitet skriver seg fra oransjebevegelsens protester mot det kommunistiske styret på 80-tallet, parallelt med solidaritetsbevegelsens protestaksjoner blant verftsarbeiderne i Gdańsk. I Wrocław dukket graffitibilder og plakater med små smilende dverger sammen med antikommunistiske slagord opp på veggene i byen. Den første lille statuen dukket opp på Świdnicka-gaten i 2001 for å markere oransjebevegelsens aksjoner. I august 2005 tok det av for fullt, da den lokale kunstneren Tomasz Moczek fikk i oppdrag å lage fem nye. Lokale bedrifter kastet seg etter hvert på trenden og ville ha sin egen gnom. Siden har de bare økt i antall, og etter sigende skal det nå være over 300 av de, og de blir stadig flere. De er blitt et veldig populært innslag i byen. Ungene elsker eventyrfigurene, men både ung og gammel lar det gå sport i å finne flest mulig av de. Uansett er det en genial måte å oppdage byen på. Hver gnom forteller sin historie.
Wrocław har mye mer enn gnomer å by på. Byens historie går mer enn tusen år tilbake i tid, og den har skiftet mellom å være polsk, tysk (byen heter Breslau på tysk), habsburgsk, østerriksk, prøyssisk og bøhmisk, noe også arkitekturen i byen gjenspeiler. Wrocław ble sterkt bombet under 2. verdenskrig, men ikke jevnet med jorden som Warszawa og Gdańsk, og etter hvert ble byen gjenoppbygget. I dag er Wrocław Polens fjerde største by med rundt 635.000 innbyggere.
Gamlebyen byr på de fleste severdighetene. Foruten gnomene, er den største severdigheten i byen markedsplassen med det gotiske rådhuset, en arkitektonisk perle, en av Europas vakreste. St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, universitetet (som er en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen er andre viktige bygninger i Wrocław.
Wrocław er bygget på flere øyer, og forbindes av 220 broer, noe som har gitt byen tilnavnet Polens Venezia. Den eldste bydelen, Ostrów Tumski, var opprinnelig også en øy. Her finnes blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotisk stil.
I byen finner man også modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hala Stulecia (Centennial Hall eller Hundreårshallen) fra 1913, og som i 2006 kom med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sammen med byens zoologiske hage, samt Szczytnicki-parken, med Den japanske hagen, er området blitt byens mest populære sports- og rekreasjonssted.
Wrocław har også flere monumenter enn de allerede nevnte gnomene. Ett av monumentene overgår kanskje til og med de små vennene våre. Ta turen til gatekrysset Piłsudskiego og Świdnicka. Her vil du finne et monument kalt de anonyme fotgjengerne, til minne om menneskene som forsvant, eller gikk under jorda, da unntakstilstanden ble innført 13. desember 1981. Monumentet har kommet på en liste over verdens 25 mest kreative monumenter, og har etter hvert også blitt ett av verdens mest fotograferte.
For få år siden serverte nesten alle pubene i Kraków kun fire sorter fabrikkproduserte ølsorter. Håndverksbrygget øl, på engelsk kjent som craft beer, var en sjeldenhet. I dag har dette endret seg helt. I dag finner man mikrobryggerier over hele byen, og flere barer brygger sitt eget øl. Og det er over 200 utesteder i Kraków, som ellers er kjent for å være kirkebyen i Polen med sine 130 kirker.
Ved hjelp av min agent i Polen, samt polske ølkjennere, har jeg kommet frem til følgende puber/barer som er verdt et besøk. Jeg har personlig prøvd alle, og smakt noe av det de har å by på.
House of Beer ligger i hjertet av gamlebyen, og navnet sier alt: De tilbyr mer enn 200 ulike ølsorter på flaske og mer enn 20 sorter fatøl. Veggen bak baren er dekket av ølflasker fra gulv til tak. Her får du alt fra lokalt øl som Smok, til håndverksbryggede og importerte ølsorter. Vennlig atmosfære hvor både lokale og utlendinger møtes. Ingen forstyrrende tv’er. Merk at noen av ølsortene på flaske kan være dyre, så hør gjerne med bartenderen før flaska åpnes. Lokalt øl på fat er billig. Adresse: ul. Św. Tomasza 35.
Bierhalle ligger bare et par minutters gange fra House of Beer. Bierhalle er både restaurant og bar. Er været fint, er det også muligheter for å sitte ute med utsikt over den lille markedsplassen Mały Rynek. Har eget mikrobryggeri bak baren. Har barer også i andre polske byer. Adresse: Mały Rynek 7.
Viva La Pinta er blitt en av Krakóws mest populære barer de siste årene. Den ligger få meter fra den store markedsplassen Rynek Główny i gamlebyen. Det unike med denne baren er at den er knyttet til kun ett håndverksbryggeri, Browar Pinta, som har fått flere priser, og regnes av mange som det beste håndverksbryggeriet i Polen. Viva La Pinta har fjorten av bryggeriets ølsorter på fat til enhver tid, og enda flere sorter på flaske. Her er det også mulig å bestille mat. Adresse: ul. Floriańska 13.
Multi Qlti Tap Bar ligger også i en sidegate til den store markedsplassen. Kan være litt vanskelig å finne, og du må gå en trapp opp til 2. etasje. Rundt 20 ølsorter på fat, over hundre på flaske. Ikke eget bryggeri. Finn en plass ved vinduet, og du har utsikt over hele gata. Mange unge går hit, hipt og trendy sted. Adresse: ul. Szewska 21.
Browar Lubicz ligger nær hovedbanestasjonen i Kraków. Historisk bryggeri grunnlagt i 1840, stengt i 2001, men gjenåpnet i 2014 som eksklusiv bryggeripub. Her kan du bestille brett med smaksprøver av alle ølsortene som brygges her. Også restaurant. Adresse: ul. Lubicz 17 J.
Et veldig interessant område som er i ferd med å overta mye av det spennende utelivet i Kraków er den historiske og jødiske bydelen Kazimierz, som ligger sør for gamlebyen. I dag er bydelen i ferd med å bli en av de største turistattraksjonene i Kraków, ikke bare på grunn av sin historie, men også på grunn av det stadig voksende kulturlivet. Flere puber i Kazimierz er også i høyeste grad verdt et besøk.
Stara Zajezdnia (Det gamle depotet) var opprinnelig et trikkedepot, men har nå fått nytt liv som Krakóws største bryggeri og ølhall. Ølhallen kan nok egne seg dårlig for venner å samles for en øl. Stedet passer bedre for store arrangementer. Derimot kan restauranten foran ølhallen være et egnet sted å møtes, gjerne for et tradisjonelt polsk måltid med øl til. Restaurert bygning i et område som står på UNESCOs verdensarvliste. Adresse: ul. Świętego Wawrzyńca 12.
Den beste puben til slutt, også den ligger i Kazimierz, T.E.A. Time. Navnet, som står for Traditional English Ale, sier det meste om denne puben. Drives av to briter, og det er bitter, porter, English IPA og American wheat blant flere andre som tilbys her. Veggene er fylt med bilder og gjenstander fra Storbritannia, og kommer du i prat med en av eierne, så skal du ikke se bort fra at du blir invitert ned i kjelleren for en omvisning der ølet brygges. Adresse: ul. Dietla 1.
Det er mange andre puber i Kraków som er interessante. Før du reiser til Kraków kan det være greit å sjekke nettstedet BeerPubs.pl. De holder deg oppdatert over pubene som finnes i Kraków, men også informasjon om mer enn 750 sorter polsk øl, de beste ølfestivalene og bryggeriene, samt hva du måtte ønske å få med deg av nyheter.
Mange har fått med seg at flere av hurtigruteskipene er i ferd med å bli oppusset i disse dager. Og det har ikke manglet på respons fra hurtigruteentusiastene, og ikke bare positiv respons. Noen har sammenlignet endringene med Ikea, men etter å ha vært ombord i MS Nordkapp på visning, må jeg si meg positivt overrasket. Ut med inventaret fra 90-tallet, og inn med lysere farger, nordlys og en friskere stil med nordisk interiør.
Pizza og ferdigmat blir tilsidesatt til fordel for et Coastal Kitchen-konsept der fersk mat blir hentet inn fra de lokale havnene underveis.
MS Kong Harald og MS Polarlys ble pusset opp tidligere i år, mens MS Nordnorge står for tur. Etter hvert vil resten av skipene få en etterlengtet oppgradering.
MS Lofoten fra 1964 er Hurtigrutens eldste skip som fremdeles går i rutetrafikk langs kysten vår. For et par år siden, fikk den også sin oppussing. I motsetning til sine yngre søsterskip bestod oppussingen i å gi skipet sitt originale utseende, mannskapet bruker uniformene fra 60-tallet og maten er som på den originale menyen. Dette er retrocruise de luxe og noe som i stor grad ser ut til imponere tyskere, franskmenn og briter, som i stor overvekt dominerer seilingene på sommeren, og skipet er fullbooket til ut i oktober.
Erik Drilen
(MS Nordkapp og MS Lofoten ble besøkt i Trondheim 23. juni 2016.)
Våren 1973, da jeg gikk i tredje klasse på Kolstad skole i Trondheim, fikk klassen vår brev fra en skoleklasse fra Vestmannaeyjar, Island, fra skolebarn som hadde blitt evakuert fra vulkanutbruddet på øya Heimaey natten til 23. januar 1973. Elevene hadde skrevet brev om hvordan de hadde opplevd å bli vekket på natten ved at jorden rett ved byen hadde slått sprekker og spydde ut lava. De hadde lagt ved avisutklipp fra islandske aviser om hendelsen. Jeg husker at jeg svarte på brevet til en gutt som het Lárus. Vi holdt ikke kontakten, men jeg hadde siden hatt et spesielt forhold til Vestmannaeyjar, og alltid hatt et ønske om å dra dit. Det skulle ta 43 år før jeg endelig tok turen.
«Min mor vækkede mig kl. 2 om natten da vulkanudbrutet begyndte. Jeg kiggete ud og så hvorledes ilden lyste op himmelen. Jeg blev ikke bange og begyndte at ta mine klær på. Så vækkede vi min mormor og morfar og seilte med en fiskekutter til fastlandet, ca 10 sömil, som tog omtrent 5 timer. Derfra körte vi med en bil til Reykjavík…» lød det i brevet fra den gang 10 år gamle Lárus. Brevet hadde jeg faktisk fremdeles, og fant det på loftet da jeg kom hjem igjen.
Altså, 43 år senere stod jeg på innenrikslufthavnen i Reykjavík, klar til å gå om bord i Eagle Airs British Aerospace Jetstream med 19 seter. Vi var allerede en halv time forsinket. Til slutt sa flykapteinen «They say the weather is quite good, so I think we should go.» 25 minutter senere, etter en humpete flytur, stod vi trygt på Vestmannaeyjaflugvöllur på Heimaey. Vind og sludd ønsket oss velkommen.
Øygruppen sør for det islandske «fastlandet» består av 14 små lavaøyer, men kun Heimaey er bebodd. Litt over 4.000 mennesker bor der. Vi fikk en sightseeing over hele øya, som inkluderte Herjólfsdalur, gården til Herjólfur Bárðarson, den første som slo seg ned på øya rundt år 900. I dag er dalen mest kjent for festivalen som avholdes første helgen i august måned hvert år.
Deretter kjørte vi rundt øya, så vulkanen, og ble fortalt historien om den dramatiske januarnatten i 1973. Guiden var selv en av de som måtte flykte. Etter en utmerket lunsj på restauranten Einsi Kaldi (og det hjemmebryggede ølet Eldfell, oppkalt etter vulkanen på Heimaey), gikk turen til Eldheimar, vulkanmuséet på øya. Muséet fokuserer først og fremst på vulkanutbruddet i 1973, og høydepunktet i utstillingen er huset med adressen Gerðisbraut 10, som ble begravet av aske og lava, og 40 år senere gravd ut. Andre etasje i muséet tar for seg dannelsen av øya Surtsey, som ble til av et vulkanutbrudd bare ti år tidligere.
Før vi fløy tilbake til Reykjavík igjen rakk vi også en tur opp til Stórhöfði, kjent som det mest vindfulle stedet på Island, og trolig også i hele Europa. Fantastisk utsikt også. Til slutt, på vei ut til flyplassen, rakk vi en tur innom Sæheimar Aquarium, hvor vi fikk hilse på akvariets maskot, den levende lundefuglen Tóti, som går fritt i muséet.
Erik Drilen (Vestmannaeyjar ble besøkt 6. februar 2016)
Når du har besøkt Berlin har du sikkert lagt merke til de mange currywurstbodene rundt omkring i byen. Faktisk er det så mange som totusen av de i Berlin. Pølsa har samme status i Berlin som croissants i Frankrike, og faktisk spiser berlinerne mer enn 70 millioner pølser i året, utendørs året rundt, minusgrader er ingen hindring. Så populær er den at den til og med har fått sitt eget museum, der du kan få historien servert på interaktivt vis, med lukt, smak og lyd.
Currywurst smaker heller ikke det samme overalt. Den kan på ingen måte sammenlignes med norsk pølse og ketchup. Enhver currywurstbod med respekt for seg selv har sin egen saus med sin egen hemmelige oppskrift. Hovedingrediensene er tomat, løk, salt, kajennepepper, sukker og eddik, samt hemmelige ingredienser som varierer fra bod til bod. Karri strøs oppå. Currywurst serveres gjerne med chips eller brød.
Currywurst er alment akseptert å være oppfunnet i Berlin i 1949 av Herta Heuwer. Hamburg har også forsøkt å kreve æren for den, og den tyske forfatteren Uwe Timm skrev i novellen «Die Entdeckung der Currywurst» at den fiktive personen Lena Brücker serverte currywurst så tidlig som i 1947. Men historisk er det Herta Heuwer som har fått æren av å være den første som serverte den, noe som Deutsches Currywurst Museum bekrefter. Hun tok med seg sin hemmelige sausoppskrift i graven da hun døde i 1999.
Deutsches Currywurst Museum ligger i Schützenstrasse 70, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie. Etter å ha lært historien om currywurst, kan man få prøvesmake tre typer currywurst. Curry3er Menü er inkludert i den dyreste inngangsbilletten til muséet.
Av Berlins totusen currywurstboder er legendariske Curry 36 (Mehringdamm 36 i Kreuzberg) utvilsomt den mest kjente, og sies å ha den beste currywurstmenyen. Alle drosjesjåfører i Berlin kjenner til denne. Etter min smak kunne de gjerne hatt en sterkere saus. Curry 36 har også en filial ved Bahnhof Zoo, men det er altså den i Mehringdamm som gjelder.
Konnopke’s Imbiss (Schönhauser Allee 44A) er den andre av de to mest kjente. Den ligger under jernbanelinjene i Prenzlauer Berg. Her har de servert gatemat i over 85 år, også kjent for å ha en av beste currywurstmenyene i Berlin. Waltraud Ziervogel, datteren til Konnopke, står fremdeles bak disken.
Den beste utsikten har Dom Curry (Mohrenstrasse 30), rett ved Hilton Berlin og Deutschen Dom ved Gendarmenmarkt. En av mine favoritter. Her serveres currywursten på porselen, og ikke papp som hos de fleste andre bodene. De tilbyr flere typer pølser, egen hjemmelaget saus og serveres med flere typer brød. Currywurst for gourmeter med dårlig tid. Smaker fortreffelig med en øl til. Også i gåavstand fra Checkpoint Charlie.
På Bier’s Kudamm 195, eller bare Kudamm 195, som naturlig nok ligger på Kurfürstendamm 195, har høy stjernefaktor. Her kan du få servert sekt eller champagne til currywurstpølsene. Her skal, etter sigende, Las Vegas-stjerner som Siegfried & Roy, og tennisstjernen Boris Becker, ha inntatt sine currywurstmåltider.
Fritz & Co (Wittenbergplatz) er minst like kjent for sitt utseende som for pølsene som serveres der. Et yndet fotomotiv. Den drives av et homofilt crew, og ligger nær KaDeWe og den «homofile» bydelen i Schöneberg.
Witty’s ligger på den andre siden av Wittenbergplatz, tvers over gaten overfor KaDeWe. Denne boden er kjent for kun å servere økologisk mat.
Men også vanlige Berlin-restauranter har etterhvert fått currywurst på menyene sine. Luksushotellet Adlon har currywurst på menyen, selvsagt med champagne. Men sjarmen med å spise currywurst er sammen med berlinerne utenfor en byens boder.
Det er mulig å få arrangert en currywursttur i Berlin.
I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.
Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.
Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.
På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.
Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.
Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.
Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.
Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.
Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.
Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.
Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.
Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.
Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.
Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.
Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
Trakai
Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.
Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)
Krematorier er kanskje ikke det du setter på timeplanen når du skal ut og reise, men for Golders Green Crematorium gjør man kanskje et unntak?
Golders Green Crematorium er det første krematoriet som ble åpnet i London, og er også ett av de eldste i hele Storbritannia. For å komme seg dit kan man reise med Londons undergrunnsbane, Northern Line, til stasjonen Golders Green. Derfra er det rundt femhundre meter å gå til krematoriet.
Men hvorfor besøke et krematorium? Det er ikke krematoriet i seg selv som trekker besøkende hit, men mer minnesmerkene og hvem som har blitt gravlagt her. Listen over kjente navn er lang, men noen av de som trekker folk er
Sigmund Freud, hans kone Martha, og deres datter Anna
Bram Stoker, forfatteren av boka Dracula
Anna Pavlova, ballettdanserinne
Keith Moon, trommeslager i gruppa The Who
Marc Bolan, rockestjerne og vokalist i gruppa T Rex
Enid Blyton, barnebokforfatter
Doris Lessing, forfatter og Nobel-prisvinner i litteratur 2007
Ed Devereaux, australsk skuespiller, kjent fra bl.a. tv-serien Skippy
Ray Ellington, kjent britisk sanger
Peter Sellers, skuespiller og komiker, kjent fra bl.a. Pink Panther-filmene
Listen omfatter også en rekke andre kjente navn, britiske kongelige, politikere, kulturpersonligheter, forfattere, idrettsfolk osv. Noen av urnene er innelåst, men tar man kontakt med kontoret ved inngangen, er de meget behjelpelige med å guide på stedet og finne urnene til de man spør etter.
En rekke kjente personer ble også kremert i Golders Green, men gravlagt andre steder. Blant disse kan nevnes Ian Dury (sanger), T. S. Elliot (poet), Gary Holton (i Storbritannia kjent som skuespiller, i Norge kjent fra rockegruppa Gary Holton & Casino Steel), Rudyard Kipling (forfatter og poet), Peter O’Toole (skuespiller og forfatter), Kong Prajadhipok av Thailand (thailandsk konge), H. G. Wells (forfatter) og Amy Winehouse (sanger).
Krematoriet er sekulært, og alle trosretninger er akseptert for å bli kremert og gravlagt her. Folk står fritt til å bestemme hva slags seremoni og hva slags musikk som skal fremføres ved bisettelsen. Krematoriet, Philipson Family mausoleum, Martin Smith mausoleum, murene med minnesmerker og portene, samt statuen ”Into the Silent Land” av Henry Pegram, er alle verneverdige, og parken står i National Register of Historic Parks and Gardens. Tvers over gaten overfor Golders Green Crematorium ligger den jødiske kirkegården Golders Green Jewish Cemetery.
Å besøke Golders Green Crematorium er gratis, i likhet med mange muséer i London, som bl.a. British Museum og Museum of London.
Erik Drilen (Golders Green Crematorium, London, besøkt 5. november 2015)
Selv etter å ha besøkt London tolv ganger, er det aldri noe problem å finne nye steder å besøke. Grunnlagt så tidlig som i år 43 f.Kr. av romerne, så er det selvsagt at byen har en rik historie. I folketall regnes London som den største byen i EU, med sine 8 millioner innbyggere (nesten 15 millioner med alle forstedene). Som hovedstaden i det tidligere britiske imperiet var byen hovedstad for store deler av kloden, men er fortsatt et av verdens viktigste sentre for politikk, økonomi og kultur. Til tross for byens store areal, er det sjelden noe problem å ta seg rundt i byen, takket være et veldig godt utbygd undergrunnsbanenett.
Visste du forresten at Londons undergrunnsbane er verdens eldste, grunnlagt i 1863?
Historiske London og severdigheter
Er man interessert i Londons historie og severdigheter er London Museum et utmerket sted å starte. Personlig synes jeg dette muséet er mer interessant enn det mye mer kjente British Museum. Utenfor London Museum står deler av den originale bymuren som romerne bygde da byen ble grunnlagt. Men muséet tar oss med lenger tilbake i tiden enn det. Man følger byens utvikling helt fra de første bosettingene helt fram til i dag. Selv The London Cauldron, som var symbolet på de olympiske leker i London i 2012 har fått plass i muséet. Det er gratis å besøke Museum of London.
Bare et steinkast unna London Museum står St Paul’s Cathedral, Londons eldste domkirke. Katedralen ligger på Ludgate Hill i City of London, og høyden har alltid vært regnet som et religiøst senter, helt fra angelsakserne bygde den første kirken her i år 604 e.Kr. Det sies at selv før den tid stod det en megalitt der, og også et romersk tempel viet til jaktgudinnen Diana. St Paul’s Cathedral er den femte katedralen på stedet, og ble fullført i 1708. Det koster pr dags dato GBP 18,- å komme inn på visning i St Paul’s Cathedral, men det er gratis å delta i gudstjeneste.
Kuppelen på St Paul’s Cathedral er dominerende på Londons skyline, men visste du at den egentlig ikke er en en kuppel, men en kjegle, dekket av en kuppel både på inn og utsiden?
The Tower of London og Tower Bridge er to av Londons største landemerker. Førstnevnte er den best bevarte festningen i Storbritannia. Det ble grunnlagt av Vilhelm Erobreren etter at normannerne invaderte England etter 1066. Rundt år 1300 fikk festningen den størrelsen den har i dag. Festningen har vært brukt som kongelig residens og fengsel, og to av Henrik VIIIs dronninger ble henrettet her. Storbritannias kronregalier oppbevares fremdeles her. Tower Bridge har siden åpningen i 1894 vært et av symbolene på London. Pr i dag koster inngangsbilletten til Tower of London GBP 24,50.
The Palace of Westminster og i særdeleshet klokketårnet Big Ben er også et av symbolene på London. Det britiske parlamentet holder til her. Westminster Hall, som er den eldste delen av palasset, ble bygget fra år 1097-1099.
Westminster Abbey, eller St Peterskirken i Westminster, har størrelse og prakt som en katedral, men har i dag status som kongelig kapell. Bygningene er et arkitektonisk mesterverk som ble bygget fra 1300 til 1600-tallet, men konger og dronninger har blitt kronet her siden 1066. Det er også siste hvilested for landets monarker.
Buckingham Palace har siden 1837 vært offisiell residens for den britiske monarken. Palasset ble bygget i 1703 av hertug John Sheffield av Buckingham og Normandie. I dag har palasset over 600 rom. Deler av Buckingham Palace er åpent for guidede omvisninger på sommeren når dronningen oppholder seg i Skottland. Det finnes et betydelig kunstgalleri i palasset. Vaktskiftet er veldig populært blant turister å få med seg.
Trafalgar Square er også et kjent landemerke i London. Den åpne plassen med den høye søylen og statuen av admiral Nelson ble anlagt til minne om slaget ved Trafalgar i 1805. Plassen har også spesiell betydning for nordmenn, da Oslo by hvert år gir et juletre i gave til Londons innbyggere for britenes hjelp og gjestfrihet under andre verdenskrig, og treet står hvert år på Trafalgar Square. Dette er en tradisjon som har vart siden 1947. Norway House ligger også ved Trafalgar Square.
British Museum er et av verdens største og mest berømte muséer. Det ble åpnet i 1759, og er oppbevaringssted for skatter fra hele verden. Her finnes egyptiske mumier, greske statuer, vikingevåpen og samuraisverd. Mange av skattene er omstridt og mange land ønsker å få noen av sine skatter tilbake. Dette gjelder bl.a. skulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen. På folkemunne kaller noen muséet for verdens største samling av tyvegods. Det er gratis inngang på British Museum.
Andre muséer som kan være av interesse for mange er Imperial War Museum, som har en betydelig samling av militære kjøretøy, våpen, krigsgjenstander og andre ting fra kriger Storbritannia har vært involvert i. Tate Gallery, som i London er delt i to, Tate Britain, med britisk kunst fra 1500-tallet fram til å dag, og Tate Modern med moderne kunst. The National Gallery har kunst fra 1200-tallet fram til moderne tid. I The Natural History Museum får du kjennskap til alt du ønsker å vite om naturhistorie. Dinosaurutstillingen er verdenskjent. Det er gratis inngang på sistnevnte.
London Zoo er verdens eldste vitenskapelige dyrepark, åpnet i 1828. Dyreparken ble åpnet for publikum i 1847. En som brukte veldig mye tid i parken var Charles Darwin.
Madame Tussaud’s er et vokskabinett med naturtro kopier av kjente statsledere, rockestjerner, filmstjerner og forbrytere, for å nevne noe. Etterhvert har Madame Tussaud’s også fått filialer flere steder rundt omkring i verden, som bl.a. New York, Las Vegas, Berlin, Amsterdam, Hong Kong og Shanghai.
The London Dungeon er en utstilling som bygger på de mer skremmende sidene av Londons historie, som pesten i London i 1665, den store bybrannen året etter, Jack the Ripper, torturkammer, Henry VIII, Tower of London og den franske revolusjonen.
London Eye ble bygget i 1999 i forbindelse med milleniumskiftet til år 2000. Planen var at den skulle rives etter årsskiftet, men ble en så stor turistattraksjon at den ble stående. Pariserhjulet er Europas største med en høyde på 135 meter, bredde på 122 meter og har 32 gondoler. Hjulet bruker 30 minutter på én runde, og på en klar solskinnsdag kan man se hele 40 kilometer.
Et annet utsiktspunkt som har blitt populært er The Shard, Europas høyeste skyskraper med sine 310 meter og 95 etasjer. Observasjonsdekket ble åpnet for publikum i 2013.
Kew Gardens kan du nå med Londons undergrunnbane. Kew Gardens er verdens største samling av levende planter, er på UNESCOs verdensarvliste, og regnes som en av Londons største attraksjoner.
Fotball
Svært mange nordmenn reiser til London for å se på fotball. I skrivende stund har London seks klubber i Premier League: Arsenal, Chelsea, Crystal Palace, Queens Park Rangers, Tottenham og West Ham United. I tillegg kan nevnes andre populære London-klubber som Brentford, Charlton Athletic, Fulham og Millwall. På noen av hjemmearenaene er det også mulig å få omvisning, der du bl.a. kan se klubbenes troféer. Den mest kjente fotballarenaen er Wembley Stadium, der bl.a. Englands landskamper spilles, i tillegg til Liga- og FA-cupfinalene. Også UEFA Champions League-finalen i 2011 ble spilt her.
Visste du at Wembley Stadium er Europas nest største fotballbane med en kapasitet på 90.000 tilskuere, og er verdens nest største når det gjelder antall sitteplasser?
Andre kjente idrettsarrangementer i London er de årlige Wimbledon Tennis Championships og London Marathon. Sistnevnte trekker 35.000 deltakere hvert år.
Konserter
Wembley Stadium brukes også til annet enn fotball. Her avholdes også flere store konserter gjennom året. Svært mange reiser også til London for å dra på konserter. Nesten alle store navn innen musikkverdenen er innom London på sine verdensturnéer. De to største konserthallene er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Andre kjente, men mer intime haller, er Brixton Academy og Hammersmith Apollo. De mest kjente konserthallene for klassisk musikk er Barbican Centre (London Symphony Orchestra), Cadogan Hall (London Philharmonic Orchestra), Royal Albert Hall (BBC Promenade Concerts) og Royal Festival Hall. De to store operahusene i London er Royal Opera House og Coliseum Theatre.
Visste du at Royal Albert Hall også jevnlig har kjente pop- og rocknavn på plakaten, og at selveste Åge Aleksandersen skal spille der 17. juni 2016?
West End
I Londons West End, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, finner du Londons viktigste og et av verdens mest kjente underholdningsdistrikt med bl.a. teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. Her finner du noen av verdens fremste musikal- og teateroppsettinger.
Visste du at Agatha Christies ”The Mousetrap” er den forestillingen som har gått lengst i verden? I 63 år har stykket stått på plakaten i London. Første forestilling var 25. november 1952 på Ambassador’s Theatre. 23. mars 1974 ble det flyttet vegg-i-vegg, til det større St. Martin’s Theatre. I 2012 ble forestilling nummer 25.000 holdt.
Shopping
London er verdens shoppingmekka. Finner du ikke det du leter etter noe annet sted, er du nesten garantert å finne det i London. Oxford Street regnes for å være verdens travleste handlegate. Med sine to kilometer sies det også at den er verdens lengste handlegate. Over 300 butikker fra Marble Arch til Tottenham Court Road. Men det finnes mange andre alternativer, også for de som er ute etter merkeklær. Skal man handle eksklusivt, kan man heller ta turen til Knightsbridge, hvor Londons mest kjente og Europas største varehus, Harrods, ligger.
Visste du at Harrods’ motto er ”Omnia Omnibus Ubique” (Alt for alle, overalt)? Det de ikke har, skaffer de. I kjøpesenteret, finner du også bl.a. et minnesmerke over Diana, Princess of Wales, og Dodi Fayed.
Designerklær får man også kjøpt i Sloane Street og Old Bond Street. New Bond Street har både designerbutikker, men også et godt utvalg av juvel- og smykkebutikker. Outlet- og merkebutikker finnes i Regent Street. Klarer du deg med utgående modeller og andresorteringer, til priser du ikke finner andre steder i London, kan et godt tips være Paul Smith Sale Shop i Avery Row nær New Bond Street.
Håndverker- og skredderbutikker finner du rundt Piccadilly, musikk i Soho (HMV på Oxford Street har musikk, filmer og spill i tre etasjer), og bokhandlere ved Covent Garden.
Har du lyst til å handle på markeder, er Portobello Road i bydelen Notting Hill et must på lørdager. På Camden Market finner du også mye rart. Eller hva med et besøk på East Street Market i Blackwood Street på en søndag?
Litteratur og film
Mange bøker har blitt skrevet om London, og et par av de mest kjente er Charles Dickens (f.eks. Oliver Twist) og ikke minst Sir Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes). Sherlock Holmes har også fått sitt eget museum, som selvfølgelig ligger på 221b Baker Street. Du kan være med på utflukter til fots i London som følger fotsporene til forfattere som Charles Dickens, Dylan Thomas, Virginia Woolf, George Orwell, Anthony Burgess, T.S. Elliot, og allerede nevnte oppdiktede personer som Sherlock Holmes.
Bøkene om Harry Potter handler ikke om London, men mange av scenene i filmene er filmet fra steder i London. Populære fotturer i London er å gå til noen av disse stedene. På Kings Cross jernbanestasjon finner man fortsatt Platform 9 ¾, og ellers finner man stedene som ble brukt både som Diagon Alley og Leaky Cauldron i sentrum av London. I reptilhuset i London Zoo ble det filmet en scene i filmen Harry Potter og de vises stein. Har du en hel dag til overs i London, kan du også ta turen til Warner Bros Studios utenfor London og The Making of Harry Potter.
En bydel av London der flere filmer har blitt innspilt, er Notting Hill. I tillegg til filmen med samme navn, med skuespillere som Hugh Grant og Julia Roberts i hovedrollen, har også scener fra filmer som Bridget Jones, Finding Neverland og Love Actually blitt spilt inn i dette området.
Andre filmer som er filmet i London er James Bond’sSkyfall, The Bourne Ultimatum, The Sweeney, The Da Vinci Code, V for Vendetta, Kick Ass, Johnny English Reborn, Mission Impossible 5 og Fantastic Four for å nevne noen.
Restauranter
Du behøver aldri å sulte i London. Du finner alle slags restauranter i byen. Upper Street i Islington har bl.a. flere barer og restauranter enn noen annen gate i hele Storbritannia. Chinatown har et bredt utvalgt av kinesiske restauranter, Edgware Road med sine libanesiske og arabiske spisesteder, og Brick Lane med sine bangladeshiske. Indiske, japanske, italienske, spanske, amerikanske… Burgere? Fish’n’chips? Du finner alt, fra enkle pubrestauranter til restauranter med Michelinstjerner. Og er du en av de som må ha norsk mat på alle dine reiser, så finnes det råd for det også.
Har du lyst til å prøve en uvanlig restaurant, kan du ta undergrunnsbanen opp til Camden Town, følge Camden High Street til Camden Market og den sørafrikanske restauranten Shaka Zulu, og spise struts, antilope eller krokodille. Det anbefales å bestille bord på forhånd, selv om restauranten er stor og har to etasjer.
Puber
Nærmeste pub ligger aldri langt unna. Mer enn 7.000 puber finnes i London. Noen er historiske, som f.eks. Ye Olde Cheshire Cheese hvor Samuel Johnson var stamgjest, og Pillars of Hercules som er nevnt i en av Charles Dickens bøker. Eller man kan delta på Jack the Ripper Pub Tour, en utflukt til fots gjennom 1880-tallets East End, og ta en halvliter eller to på flere av de samme pubene som Jack the Rippers ofre, og sannsynligvis han selv, frekventerte.
Erik Drilen (Besøk i London 9-11. nov. 2010, 8-10. nov. 2011, 4-8. nov. 2012, 3-7. nov. 2013 og 1-6. nov. 2015)
Det finnes mange småbyer i USA med navnet Norway. Kan bare nevne Norway, Iowa og Norway, Michigan. Det finnes til og med et Norway, Maine. En kan være fristet til å si at det finnes noen USA, Norway også. Flere steder rundt omkring i landet vårt finner vi gårder og hus med Route 66-skilt, og andre amerikanske pyntegjenstander både på utsiden og innsiden av folks hjem. Amerikansk musikk er veldig populært, og vi må leve med at vi har McDonald’s og Burger King rundt omkring i landet vårt. Men en skikkelig diner, slik som man nesten bare ser på amerikanske filmer fra 1950-tallet finnes det ikke så altfor mange av.
I Vuddudalen nær Åsen i Levanger kommune finnes det en. Mange har sett den amerikanske sheriffbilen langs E6. Men har man tid, er stedet verdt et stopp. Innenfor er det en helt annen verden som åpner seg. Ikke bare et norsk rødt fjøs som huser Kortmans Lysfabrikk med utsalg. Innenfor er det også en diner med 50-tallsinspirert innredning, jukebox som spiller vinylplater, og en meny som inneholder burgere med 99% kjøtt. Et øyeblikk kan man koble av og forestille seg et øyeblikk at man befinner seg i USAs midtvest.