Kategoriarkiv: Europa

Jämtlands Bryggeri i Pilgrimstad

14066296_10153743167301723_7580636088422719542_o
Pilgrimstad station

Pilgrimstad er et lite tettsted, 30 km sør for Östersund i Jämtland, med færre enn 400 innbyggere. Ikke har de hotell heller, så da jeg var på vei dit sjekket jeg inn på Scandic Hotel Östersund Syd. Resepsjonisten lurte på hva jeg skulle i Pilgrimstad, for der finns ingenting.

Det er to ting Pilgrimstad er kjent for. Det ene er pilgrimskällan, pilegrimskilden, der pilegrimene skulle ha stoppet for å drikke på veien til Olav den helliges grav i Nidaros (Trondheim). Det ble også sagt at denne kilden hadde helbredende vann og at pilegrimene ble kvitt sine plager når de drakk av den. Pilgrimstad ligger på Pilgrimsleden fra Selånger ved Sundsvall til Trondheim.

14055000_10153743166356723_210289745491363288_n 13975383_10153743166636723_7725205872722361424_o 14047161_10153743166911723_7283985822002983068_o

13987540_10153743167286723_1425277572418132942_o

Pilgrimskällan er også vannleverandør til det andre Pilgrimstad er kjent for, nemlig ølbryggeriet Jämtlands Bryggeri AB. Om det er det helbredende vannet som er årsaken til suksessen vites ikke, men håndverksbryggeriet er Sveriges mest prisbelønte bryggeri. Bryggeriet produserer årlig 700.000 liter øl, og har siden oppstarten i 1995 mottatt 132 medaljer på Stockholm Beer & Whisky Festival.  Malten de bruker i sitt øl kommer fra Thomas Fawcett & Sons Ltd i Yorkshire, England, prisbelønt og med over 200 års erfaring. Pr i dag har de ti forskjellige ølsorter i sitt sortiment, i tillegg til sesongvarianter som påske-, sommer- og juleøl.

13975286_10153743152861723_3207994773791807074_o
Jämtlands Bryggeri

14034910_10153743151976723_8610670030754526090_n 14040108_10153743152061723_917008428256108423_n 14079529_10153743151986723_3708806752682233480_n

14067642_10153743152046723_56940071687709918_n 14067849_10153743152041723_3767953496359423813_o 14045631_10153743152791723_3881727790847668336_n

For tiden brygges følgende øltyper ved bryggeriet:

President er bryggeriets første øltype, som har vært produsert helt siden starten. Det er en lys nordtysk pilstype, mellombitter i smak. Passer som sosial drikk, men kan også serveres til husmannskost, eller til salt eller røkt kjøtt. Serveres ved 6-8 grader. Alkoholstyrke 5,2%. Har vunnet 5 gullmedaljer og sølv på Stockholm Beer & Whisky Festival.

Bärnsten er en lys premium lager med utmerket bitterhet og fin balanse mellom malt og humle. Passer som sosial drikk, eller kan serveres til både kjøtt eller skalldyr. Serveres ved 8-10 grader. Alkoholstyrke 5,0% kjøpt på Systembolaget, eller 3,5% i svenske dagligvarebutikker. Vant gullmedalje som beste øl uansett kategori på Stockholm Beer & Whisky Festival i 2001, og har ellers vunnet sju sølv og én bronse i årene 2000-2006.

Pilgrim Ale (halvmørk ale) er en overgjæret fruktig øl med god bitterhet, fin aroma og maltkropp. Serveres ved 10-12 grader til vilt og storfekjøtt. Alkoholstyrke 4,5%. På Stockholm Beer & Whisky Festival har denne vunnet ni gullmedaljer som «Beste ale inntil 4,7%», samt to sølv og to bronse som «Beste svenske øl uansett kategori».

Postiljon er en sterk pale ale i klassisk stil. På de siste åtte årene på Stockholm Beer & Whisky Festival har Postiljon vunnet sju gullmedaljer i kategorien «Beste ale mellom 4,8-5,9%», samt en bronse og en sølv for «Beste øl uansett kategori». Alkoholstyrke 5,8%. Serveres kjølig til husmannskost eller vilt og storfekjøtt.

India Pale Ale (IPA) har eksistert siden 1700-tallet da britene trengte en øl med mye humle og høyt alkoholinnhold som skulle tåle den lange turen til India. I de siste årene har sterkere smaker blitt mer etterspurt og IPA har blitt et populært øl i USA. Jämtlands Bryggeri har med sin IPA kombinert den koloniale opprinnelsen til den amerikanske versjonen, bruker britisk kornmalt og amerikansk humle. Resultatet er en britisk IPA med amerikansk vestkystfinish, brygget i Jämtland. Dette er den suverent mest populære ølsorten fra Jämtlands Bryggeri. Alkoholstyrke 5,5%. Serveres ved 10-12 grader, og passer utmerket til både skalldyr og grillmat.

Hell er en lys pils og den store medaljøren i Jämtlands Bryggeri. Hell ble første gang laget i 1997 av Stockholmstavernaene Akkurat og Oliver Twist i samarbeid med Jämtlands Bryggeri. Året etter ble Hell valgt til «beste svenskbrygget», «beste pils» og «beste ferskøl» på Stockholm Beer & Whisky Festival. Siden den gang har ølet vunnet ikke mindre enn 19 gullmedaljer på Stockholm Beer & Whisky Festival i kategoriene «beste velhumlet pils» og «beste svenskproduserte øl uansett kategori». Alkoholstyrke 5,1%. Serveres ved 10-12 grader til storfekjøtt eller røkt fisk. Passer også til asiatisk mat.

Heaven er en mørk pils med fin kropp og bitterhet. I likhet med Hell er Heaven et resultat av samarbeidet mellom Stockholmstavernaene Akkurat og Oliver Twist. Siden 2000 har Heaven vunnet ni gull, tre sølv og fire bronse i kategoriene «mørk pils maks 5,9%» og «beste svenske øl uansett kategori» på Stockholm Beer & Whisky Festival. Alkoholstyrke 5,0%. Serveres ved 10-12 grader. Passer til både østers og velsmakende husmannskost.

Steamer. På slutten av 1800-tallet hadde dampbåtene sin storhetstid i Jämtland. På den andre siden av Jorden, i California, ble en ny type øl født, Steam Beer. Jämtlands Bryggeri har brygget sin egen Steam Beer til de gamle dampbåtenes ære. En pils som er fruktig både i smak og aroma. Alkoholstyrke 5,0% kjøpt på Systembolaget, 3,5% i svenske dagligvarebutikker. Passer bra til fisk eller lette kjøttretter.

Baltic Stout er en sterk og velsmakende øltype med en markert bitterhet. Inspirasjonen kommer fra de britiske øyer og de mørke, topp-fermenterte øltypene. Stout er assosiert med Irland, og er en litt fyldigere og tørrere type øl enn porter. Alkoholstyrke 7,0%. Serveres ved 10-12 grader, enten som sosial drikk, eller til lamme- eller storfekjøtt.

Fenix har en maltpreget, brent og sprø smak med god bitterhet. En gyllen ale med en glatt og fruktig smak. Alkoholstyrke 5,0% og passer utmerket til grillet kjøtt.

Golden Ale er en halvmørk ale med ren maltsmak, lett fruktighet og god bitterhet. Passer godt til husmannskost, men passer like bra som selskapsøl. Alkoholstyrke 4,9%.

14086441_10153752664366723_7088044360966383969_o 14054365_10153752664356723_8793045124727877912_o 13913841_10153752664361723_6384668254742489465_o

13958212_10153743152806723_2465190323419565938_o

Erik Drilen (omvisning på Jämtlands Bryggeri AB den 17. august 2016)

Norges råeste biltur?

13725026_10153681859881723_3029913976984809726_o
Eikesdalsvatnet

Det er fullt mulig å gjøre unna noen av Norges mest spektakulære bilstrekninger på et par dager. Aursjøveien, Norangsdalen, Geiranger, Ørneveien, Trollstigen og Atlanterhavsveien. De kan gjøres unna på én dag ifølge turistbrosjyrene for Møre og Romsdal, men det kommer selvsagt an på hvor man starter fra. Selv startet jeg på Fosenhalvøya, og kjørte først til Oppdal. Etter lunsj gikk turen gjennom Sunndalen til Sunndalsøra med en kort stopp på Leikvin kulturminnepark.

13708188_10153681831346723_5533588743008786083_o
Leikvin kulturminnepark med Norges høyeste fossefall Vinnu i bakgrunnen

13719525_10153681830396723_1345545886017073048_o 13767229_10153681831271723_5928062047475385623_o 13737696_10153681841316723_4969764251304754027_o

Aursjøveien

Jeg startet med den «verste» og mest spektakulære av de alle. Veien starter i Sunndalsøra og ender i Eikesdal. Smal grusvei, bratte fjellskrenter, hårnålssvinger, vendetunnel og manglende autovern på deler av strekningen. Det var kanskje slik Trollstigen var for femti år siden. Selv for en med høydeskrekk går det greit å kjøre opp Litldalen. Man konsentrerer seg om veien og kikker framover og opp. Kikke ned behøver man ikke før det kommer et stoppested og man kan gå ut av bilen. Det var verre for damen på tur med sønnen sin som kom i mot. Hun torde ikke legge seg ut mot kanten av stupet for at jeg kunne passere. I stedet la hun seg så tett mot fjellsiden hun kunne, slik at jeg kunne passere henne på venstre side av veien. Jeg kikket fram og opp, hun kikket ned den bratte skråningen og mot dalbunnen.

13731943_10153681843726723_919563344332447737_o
Aursjøhytta

13717365_10153681841416723_8262021082140157091_o 13708244_10153681854486723_4641053829930590670_o 13701267_10153681845016723_3754650287572345145_o

13692779_10153681846071723_61693570647591227_o 13698269_10153681845861723_4092919973200571570_o 13700960_10153681853601723_672347924050297960_o

13765936_10153681853556723_7657406210725607132_o 13735550_10153681845506723_5740671268700794999_o 13701118_10153681842281723_1155218647725522356_o

13691017_10153681843166723_6486294438504319334_o

På vidda mot Aursjøhytta og Aursjøen har du anledning til å puste ut. Det høyeste punktet på veien er 947 meter, men noen av fjelltoppene strekker seg helt opp mot 1.900 m.o.h. Deler av veien går langs grensen til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Underveis passerer du en stor jettegryte ved Hallarvasslia. Nær det høyeste punktet på veien, Brønnhøbrøstet, finner du Aurstaupet, som benyttes til basehopping.

Fra Brønnhøbrøstet begynner veien å sno seg nedover igjen. Har man høydeskrekk er det verre å unngå å se ned mot dalbunnen nå. Veiene langs fjellsiden går i sikksakk, og går man ut av bilen på en av møteplassene og kikker ned, vil man se at veien videre går rett under deg. Man kjører gjennom en tunnel som vender i mørket. Før tunnelen befinner stupet seg på høyre side av bilen, når man kommer ut igjen er stupet på venstre side. Vel nede i Eikesdalen er det fortsatt noen severdigheter å få med seg. Ikke minst Eikesdalsvatnet og Mardalsfossen. Fortsetter man mot Eidsvåg kan man også stoppe ved Boggestranda og få med seg helleristingene der, samt besøke Nesset Prestegard, der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp fra 1838 til 1853.

13731739_10153681859591723_5454231034583539676_n
Mardalsfossen

13738280_10153681854391723_3602564813219915243_o 13680035_10153681860741723_635591640311519046_o 13701163_10153681861861723_7003942411517438705_o

13698259_10153681861656723_2917192386968827831_o

Veien gjennom Litldalen og opp til Aursjøen ble bygget mellom 1947 og 1950 pga utbyggingen av Aura kraftverk. Strekningen fra Aursjøen til Eikesdal stod ferdig i 1962. I 1991 ble veien bomvei. Det koster i dag kr 100,- å kjøre den 62 km lange strekningen fra Litldalen til Eikesdal. Veien helt til Eidsvåg er 111 km. Veien er åpen kun om sommeren, fra 1. juni til første snøfall på høsten. Store bobiler og biler med campingvogn blir frarådet å kjøre veien. På Aursjøhytta er det servering på sommeren.

Aursjøveien overgår Trollstigen en høy gang, selv om det er Trollstigen som er verdenskjent. Men så vil man vel heller ikke ha all verdens turister til å kjøre Aursjøveien. Vær oppmerksom på at møtende trafikk kan komme overraskende. Ved nedbør og uvanlig stor rasfare kan veien bli stengt, noe den har blitt et par hundre ganger siden den ble åpnet.

Norangsdalen

13692871_10153681866841723_722342679527074072_o
Lyngstøylvatnet

13692905_10153681866361723_2461336679049501406_o 13719630_10153681866581723_1677367470396600782_o 13767279_10153681867321723_7887027541742928271_o

13724082_10153681866936723_1204742776922929704_o 13738247_10153681866121723_2418085399639419842_o

Jeg tok denne turen på sparket midt i fellesferien. Er man avhengig av å overnatte på hotell, burde man kanskje planlegge litt og booke hotellrom på forhånd. Jeg kom til Åndalsnes på kvelden, og tenkte at jeg skulle finne meg et ledig rom et sted. Det gikk ikke. Nærmeste ledige hotellrom var i Fosnavåg eller Volda. Var forberedt på å sove i bilen, men tok opp kartet og fant at jeg ved å snu litt på den planlagte reiseruten, var det perfekt å kjøre ned til Volda og overnatte der. Jeg fikk booket det siste rommet på Volda Turisthotell. Det tok resten av kvelden å komme seg dit, men sånt må man regne med uten planlegging.

Dermed kunne jeg starte neste morgen med Norangsdalen. Men først ferge fra Sæbø til Lekneset. Norangsdalen er en av landets smaleste og vakreste dalfører, med bare 2-300 m fra fjellvegg til fjellvegg på det smaleste. Man bør stoppe ved det vakre Union Hotel på Øye, og ikke minst ved Lyngstøylvatnet. I 1908 gikk det et stort steinras fra fjellet Keipen som fylte dalbunnen og sperret elven. Vannet begynte å stige til vårsetra Vollen lå under vann. Grunnmurene av selene og en gammel kjerrevei ligger fremdeles på bunnen av Lyngstøylvatnet, og er et yndet sted for dykkere. Den største steinen fra raset kalles Gange-Rolv. Det er stopplass med info-tavle ved vannet.

13680329_10153681867431723_3366244937767553873_o
Hellesylt

Der Norangsdalen slutter tar man av til venstre mot Hellesylt, og ferge til Geiranger. På sommeren kan det være lang fergekø, så det kan lønne seg å forhåndsbestille plass. Merk at fergebilletten er dyr på strekningen. Pr sommeren 2016 koster den kr 505,- for personbil med sjåfør. Derimot er det en times fergetur som er verdt å få med seg. Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.

13735679_10153681881301723_3132728381493374732_o 13735611_10153681880956723_5233160389003322011_o 13724084_10153681873001723_3325281510815411788_o

Ørneveien med Ørnesvingen

13710612_10153681881626723_8113433646462871124_o
Utsikt fra Ørnesvingen

Etter en pause i Geiranger, er turen kommet for å kjøre veien opp fra Geiranger mot Eidsdal, den som heter Ørneveien. Det er elleve hårnålssvinger opp den bratte lia. Glem ikke å stoppe ved Ørnesvingen, der du vil få en fantastisk utsikt over Geiranger og Geirangerfjorden, inkludert fossefallet De Syv Søstre. Ørneveien ble åpnet i 1955 og er Geirangers eneste helårsåpne veiforbindelse. Fra Eidsdal er det ferge til Linge.

13738168_10153681881846723_5583054530323271175_o 13734998_10153681881686723_8033147375144256119_o

Trollstigen

13731771_10153681886346723_5515852128587740081_o
Trollstigen

Fra Linge er det kort vei til Valldal, der Trollstigveien begynner. På veien mot Trollstigen anbefaler jeg å stoppe ved Gudbrandsjuvet, et av de mest spektakulære fossefall jeg har besøkt. Vannet fra elva Valldøla kommer fra flere sprekker og kløfter i fjellet, før det samles, renner under brua og fortsetter nedover dalen. Gudbrandsjuvet er en av de største turistattraksjonene på den nasjonale turistvegen fra Geiranger til Trollstigen.

13709881_10153681883496723_2610966642434735835_n
Gudbrandsjuvet

13708354_10153681885131723_2757449822508687207_o

Trollstigen er den nest mest besøkte naturattraksjonen i landet vårt, nest etter Vøringsfossen i Hordaland, og den mest besøkte turistveien. Sikksakkveien med elleve hårnålssvinger har vært en turistmagnet siden den ble åpnet allerede i 1936 av Kong Haakon VII. De siste årene har det blitt gjort utbedringer for mangfoldige millioner, og i tillegg til at veien har blitt bedre og svingene har blitt bredere, har stedet fått både besøkssenter, gangstier og utsiktsplatåer med fantastisk utsikt.

13719703_10153681885571723_2829081042082667033_o 13735619_10153681886431723_421804478387807298_o 13738202_10153681886006723_8527003444183264980_o

Vel nede i Isterdalen fortsetter veien videre mot Åndalsnes og videre forbi Isfjorden til Åfarnes, hvor det går ferge til Sølsnes. Deretter mot Elnesvågen til Bud, hvor Atlanterhavsveien starter.

Atlanterhavsveien

13735152_10153681887101723_3226074466180043117_o
Storseisundet bro

Atlanterhavsveien ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905-2005 i Norge i en avstemning i regi av byggeindustrien og NRK, og av The Guardian har veien blitt kalt verdens fineste bilreise. Den går langs Nordmørekysten fra Bud i Fræna til Kårvåg, og er i likhet med de andre veiene beskrevet i dette innlegget en Nasjonal turistvei. Veien, som er 36 km lang, ble åpnet i 1989 og er blitt ett av Norges mest populære turistmål.

13708397_10153681892771723_5883484565761770685_o
Storseisundet bro

Det er flere severdigheter langs veien, som f.eks. Ergan kystfort og Bud korskirke i Bud, radarantenne fra andre verdenskrig på Kjeksa, gravrøyser fra eldre og yngre jernalder. I Hustad står det et minnesmerke over stedet der Kong Øystein Magnusson døde i 1123. På Håholmen har du muligheten til å reise tilbake i tiden, et verneverdig fiskevær, der fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn har møttes i flere hundre år. Den 260 m lange Storseisundet bro er den mest kjente og mest fotograferte av de åtte broene på strekningen.

Erik Drilen (kjørte vegstrekningene 20.-21. juli 2016)

I Gäddede snakker de trøndersk

13612245_10153658221396723_3774711061964986130_n
Hällingsåfallet

Overskriften lyver litt, men om du slår opp det svenske tettstedet Gäddede på Wikipedia eller hvilket som helst leksikon, så kan du lese at Gäddede og det nordvestre hjørnet av Jämtland, Frostviken, snakkes det trøndersk, eller lidmål, som i Lierne på den norske siden. Dette gjør området til det eneste stedet i Sverige hvor det snakkes norsk i dagligtale. Dessverre, når du kommer til Gäddede, vil du stort sett bare høre svensk, bortsett fra noen nord-trøndere på svenskehandel. Jeg spurte på turistkontoret om hvorfor jeg bare hører svensk, når all litteratur sier at jeg burde ha hørt trønderdialekt. Damen på turistkontoret beklaget og sa at lidmålet er i ferd med å forsvinne fra Gäddede og Frostviken, men drar man litt lenger nord, spesielt til området rundt Stora Blåsjön, vil man fortsatt høre befolkningen snakke lidmål. Om enn så lenge.

Så hva gjør man i et lite svensk tettsted med bare 400 innbyggere, bare fire kilometer fra den norske grensen, annet enn å handle billig mat på ICA Gränsbua?

13603304_10153658187526723_769367037807024810_o
Gäddede turistbyrå

13641258_10153658187576723_9039225653309593764_o 13662231_10153658213926723_1453762739144578707_o 13603755_10153658213456723_5977306783085616285_o

13528395_10153658208156723_8242296157104200039_o 13613362_10153658208181723_6237634185205005417_o 13613274_10153658217186723_3368939027610892696_o

De skryter av å ha verdens største snøscooter (iflg Guinness Book of World Records) og verdens største scooterhopp. Videre har de et observatorium med planetarium og teleskop, et prosjekt delfinansiert av EUs regionale utviklingsfond. Frostvikens observatorium ble først bygd på fjellet Brännklumpen i 2009, men ble flyttet til sentrum av Gäddede i 2012. Det står nå på campingplassen, rett ved innsjøen Kvarnbergsvattnet. Observatoriet må i høyeste grad sies å være et internasjonalt prosjekt: Grunnen ble støpt av Sørli Bygg fra nabokommunen Lierne i Norge, kuppelen kommer fra Sirius Observatories, Queensland i Australia, og teleskopet er et Ritchey-Chrétien speilteleskop fra Meade Instruments i California.

Men det er naturen som først og fremst trekker folk til Gäddede. Området er en del av Vildmarksvägen i Jämtland og Lappland, som starter i Strömsund, nordover til Gäddede, Stora Blåsjön og Ankarvattnet, Stekenjokk til Vilhelmina og sørover til Strömsund igjen, en strekning på rundt 500 km. Dette området sies å være det stedet i verden hvor du lettest kan møte brunbjørn.

13640895_10153658219571723_2610017259133140057_o
Hällingsåfallet

13603602_10153658227416723_1600420657238597696_o 13641192_10153658225826723_1719388964448818684_o

Den største attraksjonen er utvilsomt Hällingsåfallet som ligger 24 km sør for sentrum av Gäddede. Fossen er 43 m høy, og nedenfor er Sveriges dypeste og lengste canyon med sine 800 meter. Veien til fossen er godt skiltet. Man kan kjøre helt til enden av veien, og fossen ligger bare et par hundre meter unna, eller man kan velge å parkere der det står «Hällingsåfallet 1,7 km» på et skilt. Sistnevnte gir den største opplevelsen. Man følger da en 2,5 km lang sti langs elven og får med seg hele canyonen. Kjører man helt frem er stien til fossen handikapvennlig, og området er barnevennlig. Den lengre stien egner seg ikke for bevegelseshemmede, og man bør også passe godt på barna, da det er bratte klippevegger langs canyonen.

13668822_10153658159026723_6548780143882908702_o
Samekåter i Ankarede

13668765_10153658160391723_7081291232173686770_o 13653295_10153658159326723_8761081388600932983_o 13653113_10153658160576723_4322808622442294228_o

Velger du heller å kjøre 54 km nordover kommer du til Ankarede ved Stora Blåsjön. Ankarede er et gammelt samisk kirkested, den sydligste av sitt slag i Sverige. Stedet har gammel tradisjon for samling av samer og bofaste i området. Hver midtsommerhelg er det mye liv i samekåtene (gåetie, gamme) og hyttene.

I det samme området, ved Ankarvattnet, finnes også Korallgrottan, som først ble oppdaget i 1985. Hittil er over seks kilometer utforsket, noe som gjør grotten til Sveriges lengste. Du får ikke gå inn i grotten uten guide, som må forhåndsbestilles.

13661960_10153658207741723_7398231808692157951_o
Korallgrottan, her kopi fra utstilling i Gäddede turistbyrå

Viken kapell ligger 26 km nord for Gäddede, ved Kvarnbergsvattnet, bare få kilometer fra norskegrensen og Tunnsjø, ble bygd i tømmer mellom 1793 og 1799. Altertavlen i kapellet er fra 1799. Kapellet er et fredet kulturmonument av riksantikvaren i Sverige.

13613154_10153658158241723_7004285251664219092_o
Viken kapell

13641006_10153658158081723_6569177222684369610_o 13668929_10153658157966723_8702178876555642437_o

Noen kuriositeter om Gäddede og Frostviken:

  • Tunnsjøvegen går fra Kvelia til Tunnsjø i Lierne. Sju kilometer av vegen går i Sverige. Før 3. september 1967 var denne vegstrekningen den eneste i Sverige med høyrekjøring, da den kun hadde tilknytning til det norske veinettet. I dag kan man kjøre denne veien, velge en av to avkjørsler og kjøre langs Kvarnbergsvattnet helt til Gäddede.
13662008_10153658156576723_1227291455690367614_o
7 km av Tunnsjøvegen går gjennom Sverige
13652958_10153658156856723_3570086783525202295_o
Tunnsjø kapell
  • Navnet har stedet fått fordi fisken gjedde ikke finnes lenger nord enn Gäddede. Også det samiske navnet på stedet, Tjeedtege, kommer av ordet for gjedde (tjeedte).
  • Flyktingloppet (eller flyktningerennet) går hver vinter fra Nordli i Lierne til Gäddede, til minne om nordmennene som flyktet over til Sverige under 2. verdenskrig. Rennet er 44 km langt og flere av verdens fremste skiløpere deltar hvert år.
  • Gäddede er for øvrig det tettstedet i Sverige som ligger lengst vekk fra alle flyplasser. Vilhelminas flyplass ligger 207 km unna, mens Östersunds flyplass ligger 217 km unna. Trondheim lufthavn ligger for øvrig 261 km fra Gäddede.
13613494_10153658188651723_198546271848914236_o
Fra utstillingen i Gäddede turistbyrå

13613232_10153658188831723_7141628525823439377_o 13652970_10153658189301723_2152930952717799866_o

Gäddede turistbyrå har for øvrig et eget rom med utstilling av dyreliv og natur i området, i tillegg til at Frostvikens Fjällpark ligger rett utenfor.

Erik Drilen (Gäddede og Frostviken ble besøkt 10.-11. juli 2016)

Gnomene i Wrocław

13071787_10153500424541723_9134628778150549655_o

I de fleste byene man reiser til går man gjerne rundt og kikker opp på historiske bygninger, kirker og monumenter. Hvis man gjør det i Wrocław må man passe på at man ikke snubler over byens små attraksjoner, nemlig gnomene, eller krasnale som de kalles i Polen. Du finner de overalt, på gatehjørner, i bakgatene, i vinduskarmene, i lyktestolper, på broer, nær sagt overalt. Du oppdager de kanskje ikke med en gang, men etter hvert er det umulig å ikke legge merke til de.

13092172_10153500425106723_1931873798862437044_n 13055913_10153500425301723_5114293805801508248_o 12970814_10153500424461723_1571246653695731012_o

Bakgrunnen for deres popularitet skriver seg fra oransjebevegelsens protester mot det kommunistiske styret på 80-tallet, parallelt med solidaritetsbevegelsens protestaksjoner blant verftsarbeiderne i Gdańsk. I Wrocław dukket graffitibilder og plakater med små smilende dverger sammen med antikommunistiske slagord opp på veggene i byen. Den første lille statuen dukket opp på Świdnicka-gaten i 2001 for å markere oransjebevegelsens aksjoner. I august 2005 tok det av for fullt, da den lokale kunstneren Tomasz Moczek fikk i oppdrag å lage fem nye. Lokale bedrifter kastet seg etter hvert på trenden og ville ha sin egen gnom. Siden har de bare økt i antall, og etter sigende skal det nå være over 300 av de, og de blir stadig flere. De er blitt et veldig populært innslag i byen. Ungene elsker eventyrfigurene, men både ung og gammel lar det gå sport i å finne flest mulig av de. Uansett er det en genial måte å oppdage byen på. Hver gnom forteller sin historie.

13072897_10153500424456723_7166949173325864306_o
Wrocławs hovedbanestasjon

Wrocław har mye mer enn gnomer å by på. Byens historie går mer enn tusen år tilbake i tid, og den har skiftet mellom å være polsk, tysk (byen heter Breslau på tysk), habsburgsk, østerriksk, prøyssisk og bøhmisk, noe også arkitekturen i byen gjenspeiler. Wrocław ble sterkt bombet under 2. verdenskrig, men ikke jevnet med jorden som Warszawa og Gdańsk, og etter hvert ble byen gjenoppbygget. I dag er Wrocław Polens fjerde største by med rundt 635.000 innbyggere.

Gamlebyen byr på de fleste severdighetene. Foruten gnomene, er den største severdigheten i byen markedsplassen med det gotiske rådhuset, en arkitektonisk perle, en av Europas vakreste. St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, universitetet (som er en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen er andre viktige bygninger i Wrocław.

13086719_10153500424756723_7572244972893058771_o 13086719_10153500424551723_212931782959931361_o 13072661_10153500425356723_4070945646024790609_o

13063460_10153500424546723_1372246808200305327_o 13055295_10153500425156723_2144896584417710509_n 13040948_10153500425226723_7854685533514462039_o

12232695_10153500424861723_1090943600683923139_o 13063195_10153500425516723_5522864337643753672_o 13072661_10153500425536723_6597240164924849588_o

13047777_10153500426071723_1310557844063246197_o
Kjærlighetsbroen Most Tumski

Wrocław er bygget på flere øyer, og forbindes av 220 broer, noe som har gitt byen tilnavnet Polens Venezia. Den eldste bydelen, Ostrów Tumski, var opprinnelig også en øy. Her finnes blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotisk stil.

943757_10153500426166723_5904918621654729618_n 13092030_10153500426351723_1648845604893993571_n 13063460_10153500424546723_1372246808200305327_o

13086665_10153500426131723_7489230614056234405_o 13029462_10153500426276723_3807096420923672447_o 13071836_10153500425901723_4649056438407878505_o

13071977_10153500426416723_2056895483916496417_o
Hundreårshallen

I byen finner man også modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hala Stulecia (Centennial Hall eller Hundreårshallen) fra 1913, og som i 2006 kom med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sammen med byens zoologiske hage, samt Szczytnicki-parken, med Den japanske hagen, er området blitt byens mest populære sports- og rekreasjonssted.

13029637_10153500426561723_3924014613479711214_o 13064594_10153500426761723_2206794038808237457_o

Wrocław har også flere monumenter enn de allerede nevnte gnomene. Ett av monumentene overgår kanskje til og med de små vennene våre. Ta turen til gatekrysset Piłsudskiego og Świdnicka. Her vil du finne et monument kalt de anonyme fotgjengerne, til minne om menneskene som forsvant, eller gikk under jorda, da unntakstilstanden ble innført 13. desember 1981. Monumentet har kommet på en liste over verdens 25 mest kreative monumenter, og har etter hvert også blitt ett av verdens mest fotograferte.

13048204_10153500427521723_3505871116447944367_o 13055232_10153500427551723_3760534764269376802_o 13047760_10153500427936723_6638323259507318330_o

Erik Drilen (Wrocław ble besøkt 22. april 2016)

Puber og mikrobryggerier i Kraków

13055111_10153501839211723_4362585931868888522_o
House of Beer

For få år siden serverte nesten alle pubene i Kraków kun fire sorter fabrikkproduserte ølsorter. Håndverksbrygget øl, på engelsk kjent som craft beer, var en sjeldenhet. I dag har dette endret seg helt. I dag finner man mikrobryggerier over hele byen, og flere barer brygger sitt eget øl. Og det er over 200 utesteder i Kraków, som ellers er kjent for å være kirkebyen i Polen med sine 130 kirker.

Ved hjelp av min agent i Polen, samt polske ølkjennere, har jeg kommet frem til følgende puber/barer som er verdt et besøk. Jeg har personlig prøvd alle, og smakt noe av det de har å by på.

House of Beer ligger i hjertet av gamlebyen, og navnet sier alt: De tilbyr mer enn 200 ulike ølsorter på flaske og mer enn 20 sorter fatøl. Veggen bak baren er dekket av ølflasker fra gulv til tak. Her får du alt fra lokalt øl som Smok, til håndverksbryggede og importerte ølsorter. Vennlig atmosfære hvor både lokale og utlendinger møtes. Ingen forstyrrende tv’er. Merk at noen av ølsortene på flaske kan være dyre, så hør gjerne med bartenderen før flaska åpnes. Lokalt øl på fat er billig. Adresse:  ul. Św. Tomasza 35.

13029602_10153501839206723_2517510929215421787_o
House of Beer
13041432_10153501839376723_2532623025282830593_o
House of Beer

Bierhalle ligger bare et par minutters gange fra House of Beer. Bierhalle er både restaurant og bar. Er været fint, er det også muligheter for å sitte ute med utsikt over den lille markedsplassen Mały Rynek. Har eget mikrobryggeri bak baren. Har barer også i andre polske byer. Adresse: Mały Rynek 7.

13029568_10153501832121723_5039335303135278459_o
Bierhalle
13086694_10153501834161723_3771474931026971329_o
Bierhalle
13029661_10153501834146723_6471431074377621382_o
Bierhalle

Viva La Pinta er blitt en av Krakóws mest populære barer de siste årene. Den ligger få meter fra den store markedsplassen Rynek Główny i gamlebyen. Det unike med denne baren er at den er knyttet til kun ett håndverksbryggeri, Browar Pinta, som har fått flere priser, og regnes av mange som det beste håndverksbryggeriet i Polen. Viva La Pinta har fjorten av bryggeriets ølsorter på fat til enhver tid, og enda flere sorter på flaske. Her er det også mulig å bestille mat. Adresse:  ul. Floriańska 13.

13071964_10153501842401723_3313286866564737700_o
Viva La Pinta
13051628_10153501842391723_2066055543102922544_n
Viva La Pinta

Multi Qlti Tap Bar ligger også i en sidegate til den store markedsplassen. Kan være litt vanskelig å finne, og du må gå en trapp opp til 2. etasje. Rundt 20 ølsorter på fat, over hundre på flaske. Ikke eget bryggeri. Finn en plass ved vinduet, og du har utsikt over hele gata. Mange unge går hit, hipt og trendy sted. Adresse: ul. Szewska 21.

13040879_10153501837516723_1609106077502904996_o
Multi Qlti Tap Bar
13029486_10153501837531723_7617026760830708014_o
Multi Qlti Tap Bar

Browar Lubicz ligger nær hovedbanestasjonen i Kraków. Historisk bryggeri grunnlagt i 1840, stengt i 2001, men gjenåpnet i 2014 som eksklusiv bryggeripub. Her kan du bestille brett med smaksprøver av alle ølsortene som brygges her. Også restaurant. Adresse: ul. Lubicz 17 J.

13054967_10153501842506723_8443981503968738238_o
Browar Lubicz
13047781_10153501829561723_3624649098964757291_o
Browar Lubicz

Et veldig interessant område som er i ferd med å overta mye av det spennende utelivet i Kraków er den historiske og jødiske bydelen Kazimierz, som ligger sør for gamlebyen. I dag er bydelen i ferd med å bli en av de største turistattraksjonene i Kraków, ikke bare på grunn av sin historie, men også på grunn av det stadig voksende kulturlivet. Flere puber i Kazimierz er også i høyeste grad verdt et besøk.

Stara Zajezdnia (Det gamle depotet) var opprinnelig et trikkedepot, men har nå fått nytt liv som Krakóws største bryggeri og ølhall. Ølhallen kan nok egne seg dårlig for venner å samles for en øl. Stedet passer bedre for store arrangementer. Derimot kan restauranten foran ølhallen være et egnet sted å møtes, gjerne for et tradisjonelt polsk måltid med øl til. Restaurert bygning i et område som står på UNESCOs verdensarvliste. Adresse: ul. Świętego Wawrzyńca 12.

12970786_10153501834486723_1011267361487198679_o
Stara Zajezdnia

Den beste puben til slutt, også den ligger i Kazimierz, T.E.A. Time. Navnet, som står for Traditional English Ale, sier det meste om denne puben. Drives av to briter, og det er bitter, porter, English IPA og American wheat blant flere andre som tilbys her. Veggene er fylt med bilder og gjenstander fra Storbritannia, og kommer du i prat med en av eierne, så skal du ikke se bort fra at du blir invitert ned i kjelleren for en omvisning der ølet brygges. Adresse: ul. Dietla 1.

13071912_10153501835991723_240125297825951308_o
T.E.A. Time
13055323_10153501835631723_7207878225549964965_n
T.E.A. Time
13041354_10153501836001723_2106041490723910038_o
T.E.A. Time
13002328_10153501835751723_3388541874380310440_o
T.E.A. Time

Det er mange andre puber i Kraków som er interessante. Før du reiser til Kraków kan det være greit å sjekke nettstedet BeerPubs.pl. De holder deg oppdatert over pubene som finnes i Kraków, men også informasjon om mer enn 750 sorter polsk øl, de beste ølfestivalene og bryggeriene, samt hva du måtte ønske å få med deg av nyheter.

Erik Drilen (Kraków besøkt 21. – 24. april 2016)

Hurtigruten: MS Nordkapp og MS Lofoten

13522744_10153620614991723_357235751319965636_o
MS Nordkapp til kai i Trondheim

Mange har fått med seg at flere av hurtigruteskipene er i ferd med å bli oppusset i disse dager. Og det har ikke manglet på respons fra hurtigruteentusiastene, og ikke bare positiv respons. Noen har sammenlignet endringene med Ikea, men etter å ha vært ombord i MS Nordkapp på visning, må jeg si meg positivt overrasket. Ut med inventaret fra 90-tallet, og inn med lysere farger, nordlys og en friskere stil med nordisk interiør.

13502926_10153620613321723_2883123416724626555_o
MS Nordkapp
13522741_10153620614686723_4104966157061512120_o
MS Nordkapp
13522709_10153620614841723_7525443514728588364_o
Hjemmekoselig ombord i MS Nordkapp
13497904_10153620613796723_4608541883957916931_o
Minisuite ombord i MS Nordkapp
13483226_10153620613876723_1248811764458835652_o
Minisuite ombord i MS Nordkapp

Pizza og ferdigmat blir tilsidesatt til fordel for et Coastal Kitchen-konsept der fersk mat blir hentet inn fra de lokale havnene underveis.

13217583_10153556489316723_183713910032526943_o
Ett av hurtigruteskipene blir pusset opp på Fosen Yard, Kvithyll i Rissa.

MS Kong Harald og MS Polarlys ble pusset opp tidligere i år, mens MS Nordnorge står for tur. Etter hvert vil resten av skipene få en etterlengtet oppgradering.

13490731_10153620615196723_1721944661464624218_o
MS Lofoten til kai i Trondheim
13498109_10153620615486723_8943180175859796428_o
MS Lofoten
13528205_10153620616491723_8429958363747511698_o
MS Lofoten
13497814_10153620615596723_204944094475286298_o
Middag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.
13502696_10153620615791723_3445305177636426030_o
Middag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.
13475131_10153620615841723_5582584350833716942_o
Salong ombord i MS Lofoten

MS Lofoten fra 1964 er Hurtigrutens eldste skip som fremdeles går i rutetrafikk langs kysten vår. For et par år siden, fikk den også sin oppussing. I motsetning til sine yngre søsterskip bestod oppussingen i å gi skipet sitt originale utseende, mannskapet bruker uniformene fra 60-tallet og maten er som på den originale menyen. Dette er retrocruise de luxe og noe som i stor grad ser ut til imponere tyskere, franskmenn og briter, som i stor overvekt dominerer seilingene på sommeren, og skipet er fullbooket til ut i oktober.

Erik Drilen

(MS Nordkapp og MS Lofoten ble besøkt i Trondheim 23. juni 2016.)

Vestmannaeyjar – Nordens Pompeii

12640240_10153335268101723_1115851479549216400_o
Heimaey, Vestmannaeyjar

Våren 1973, da jeg gikk i tredje klasse på Kolstad skole i Trondheim, fikk klassen vår brev fra en skoleklasse fra Vestmannaeyjar, Island, fra skolebarn som hadde blitt evakuert fra vulkanutbruddet på øya Heimaey natten til 23. januar 1973. Elevene hadde skrevet brev om hvordan de hadde opplevd å bli vekket på natten ved at jorden rett ved byen hadde slått sprekker og spydde ut lava. De hadde lagt ved avisutklipp fra islandske aviser om hendelsen. Jeg husker at jeg svarte på brevet til en gutt som het Lárus. Vi holdt ikke kontakten, men jeg hadde siden hatt et spesielt forhold til Vestmannaeyjar, og alltid hatt et ønske om å dra dit. Det skulle ta 43 år før jeg endelig tok turen.

Larus3
Huset der Lárus bodde merket med x
Larus4
X viser hvor vulkanen brøt ut, O viser hvor Lárus bodde med sin familie.
Larus5
Postkort fra 1973, som viser utbruddet
Larus6
Postkort fra 1973. Røyken og asken steg 9 km til værs-

Larus1 Larus2

«Min mor vækkede mig kl. 2 om natten da vulkanudbrutet begyndte. Jeg kiggete ud og så hvorledes ilden lyste op himmelen. Jeg blev ikke bange og begyndte at ta mine klær på. Så vækkede vi min mormor og morfar og seilte med en fiskekutter til fastlandet, ca 10 sömil, som tog omtrent 5 timer. Derfra körte vi med en bil til Reykjavík…» lød det i brevet fra den gang 10 år gamle Lárus. Brevet hadde jeg faktisk fremdeles, og fant det på loftet da jeg kom hjem igjen.

Altså, 43 år senere stod jeg på innenrikslufthavnen i Reykjavík, klar til å gå om bord i Eagle Airs British Aerospace Jetstream med 19 seter. Vi var allerede en halv time forsinket. Til slutt sa flykapteinen «They say the weather is quite good, so I think we should go.» 25 minutter senere, etter en humpete flytur, stod vi trygt på Vestmannaeyjaflugvöllur på Heimaey. Vind og sludd ønsket oss velkommen.

Øygruppen sør for det islandske «fastlandet» består av 14 små lavaøyer, men kun Heimaey er bebodd. Litt over 4.000 mennesker bor der. Vi fikk en sightseeing over hele øya, som inkluderte Herjólfsdalur, gården til Herjólfur Bárðarson, den første som slo seg ned på øya rundt år 900. I dag er dalen mest kjent for festivalen som avholdes første helgen i august måned hvert år.

12698629_10153335267801723_9213508047326229194_o
Herjólfsdalur
12698253_10153335268081723_2258316357666912564_o
På vulkanen Eldfell
12525369_10153335267991723_7722113686106267239_o
På vulkanen Eldfell
12657340_10153335267956723_6950741400939087982_o
På vulkanen Eldfell

Deretter kjørte vi rundt øya, så vulkanen, og ble fortalt historien om den dramatiske januarnatten i 1973. Guiden var selv en av de som måtte flykte. Etter en utmerket lunsj på restauranten Einsi Kaldi (og det hjemmebryggede ølet Eldfell, oppkalt etter vulkanen på Heimaey), gikk turen til Eldheimar, vulkanmuséet på øya. Muséet fokuserer først og fremst på vulkanutbruddet i 1973, og høydepunktet i utstillingen er huset med adressen Gerðisbraut 10, som ble begravet av aske og lava, og 40 år senere gravd ut. Andre etasje i muséet tar for seg dannelsen av øya Surtsey, som ble til av et vulkanutbrudd bare ti år tidligere.

12697166_10153335272686723_590121954617244941_o
Utenfor Eldheimar
12694484_10153335268186723_5282944964017870046_o
Eldheimar
12640310_10153335268111723_207316097506726476_o
Eldheimar
11057468_10153335272346723_4688498396473864968_o
Eldheimar

Før vi fløy tilbake til Reykjavík igjen rakk vi også en tur opp til Stórhöfði, kjent som det mest vindfulle stedet på Island, og trolig også i hele Europa. Fantastisk utsikt også. Til slutt, på vei ut til flyplassen, rakk vi en tur innom Sæheimar Aquarium, hvor vi fikk hilse på akvariets maskot, den levende lundefuglen Tóti, som går fritt i muséet.

12710819_10153335272876723_7346526251111996069_o
Lundefuglen Tóti på Sæheimar Aquarium
12633628_10153335272761723_8905565385006953287_o
Sæheimar Aquarium

Erik Drilen (Vestmannaeyjar ble besøkt 6. februar 2016)

Berlin: Currywurst – pølse med eget museum

12108772_10153405444286723_8210778744805403814_n
Currywurst servert på porselen på Dom Curry ved Gendarmenmarkt

Når du har besøkt Berlin har du sikkert lagt merke til de mange currywurstbodene rundt omkring i byen. Faktisk er det så mange som totusen av de i Berlin. Pølsa har samme status i Berlin som croissants i Frankrike, og faktisk spiser berlinerne mer enn 70 millioner pølser i året, utendørs året rundt, minusgrader er ingen hindring. Så populær er den at den til og med har fått sitt eget museum, der du kan få historien servert på interaktivt vis, med lukt, smak og lyd.

Currywurst smaker heller ikke det samme overalt. Den kan på ingen måte sammenlignes med norsk pølse og ketchup. Enhver currywurstbod med respekt for seg selv har sin egen saus med sin egen hemmelige oppskrift. Hovedingrediensene er tomat, løk, salt, kajennepepper, sukker og eddik, samt hemmelige ingredienser som varierer fra bod til bod. Karri strøs oppå. Currywurst serveres gjerne med chips eller brød.

Currywurst er alment akseptert å være oppfunnet i Berlin i 1949 av Herta Heuwer. Hamburg har også forsøkt å kreve æren for den, og den tyske forfatteren Uwe Timm skrev i novellen «Die Entdeckung der Currywurst» at den fiktive personen Lena Brücker serverte currywurst så tidlig som i 1947. Men historisk er det Herta Heuwer som har fått æren av å være den første som serverte den, noe som Deutsches Currywurst Museum bekrefter. Hun tok med seg sin hemmelige sausoppskrift i graven da hun døde i 1999.

12829171_10153405443431723_511502468544889956_o
Deutsches Currywurst Museum, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie

12819435_10153405443676723_2951141911190854449_o 12828427_10153405443541723_839641951983558221_o 12819298_10153405443551723_8029933847536570041_o

10321080_10153405443991723_8930556805946143484_o 1933617_10153405444121723_5699535246880308999_o 12828320_10153405444126723_4342402807566833137_o

Deutsches Currywurst Museum ligger i Schützenstrasse 70, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie. Etter å ha lært historien om currywurst, kan man få prøvesmake tre typer currywurst. Curry3er Menü er inkludert i den dyreste inngangsbilletten til muséet.

12819464_10153405448266723_8209697649908806963_o
Curry 36 på Mehringdamm

12823490_10153405448401723_2714956514692016036_o 12829110_10153405448391723_7470663787926250779_o 980818_10153405448276723_2013122299178938343_o

1655245_10153405438811723_6098122809587303237_o
Curry 36′ filial ved Bahnhof Zoo

Av Berlins totusen currywurstboder er legendariske Curry 36 (Mehringdamm 36 i Kreuzberg) utvilsomt den mest kjente, og sies å ha den beste currywurstmenyen. Alle drosjesjåfører i Berlin kjenner til denne. Etter min smak kunne de gjerne hatt en sterkere saus. Curry 36 har også en filial ved Bahnhof Zoo, men det er altså den i Mehringdamm som gjelder.

10553668_10153405448061723_8562846473619064690_o
Konnopke’s Imbiss

12829017_10153405447786723_3791076542800006955_o 885120_10153405447956723_4285808073584682727_o 980076_10153405447961723_2713353598555651654_o

47583_10153405447971723_1919379283818918328_n 1522722_10153405448126723_6255875104311574260_o 12821532_10153405448101723_6423814374517227965_n

Konnopke’s Imbiss (Schönhauser Allee 44A) er den andre av de to mest kjente. Den ligger under jernbanelinjene i Prenzlauer Berg. Her har de servert gatemat i over 85 år, også kjent for å ha en av beste currywurstmenyene i Berlin. Waltraud Ziervogel, datteren til Konnopke, står fremdeles bak disken.

12829266_10153405444371723_5373362616982866089_o
Dom Curry har den beste utsikten

12108772_10153405444286723_8210778744805403814_n 5911_10153405444356723_2596738592482209526_n

Den beste utsikten har Dom Curry (Mohrenstrasse 30), rett ved Hilton Berlin og Deutschen Dom ved Gendarmenmarkt. En av mine favoritter. Her serveres currywursten på porselen, og ikke papp som hos de fleste andre bodene. De tilbyr flere typer pølser, egen hjemmelaget saus og serveres med flere typer brød. Currywurst for gourmeter med dårlig tid. Smaker fortreffelig med en øl til. Også i gåavstand fra Checkpoint Charlie.

12832409_10153405438816723_7997423347919714931_n
Bier’s Kudamm 195

Bier’s Kudamm 195, eller bare Kudamm 195, som naturlig nok ligger på Kurfürstendamm 195, har høy stjernefaktor. Her kan du få servert sekt eller champagne til currywurstpølsene. Her skal, etter sigende, Las Vegas-stjerner som Siegfried & Roy, og tennisstjernen Boris Becker, ha inntatt sine currywurstmåltider.

12819407_10153405432211723_1786690447306856599_o
Fritz & Co bør falle i smak hos de som liker graffitikunst

10550110_10153405427661723_8877335874530295805_o 1421162_10153405452226723_5804856075867135471_o 12109924_10153405451996723_1446758229968576144_o

Fritz & Co (Wittenbergplatz) er minst like kjent for sitt utseende som for pølsene som serveres der. Et yndet fotomotiv. Den drives av et homofilt crew, og ligger nær KaDeWe og den «homofile» bydelen i Schöneberg.

10339232_10153405452001723_5231064882553503117_o
Witty’s rett ved KaDeWe

1621988_10153405438796723_4347530764962983076_n

Witty’s ligger på den andre siden av Wittenbergplatz, tvers over gaten overfor KaDeWe. Denne boden er kjent for kun å servere økologisk mat.

10342826_10153405443421723_3094175211589801461_n
Curry at the Wall, nær Checkpoint Charlie, Trabi World og rester av den gamle muren i Berlin

Men også vanlige Berlin-restauranter har etterhvert fått currywurst på menyene sine. Luksushotellet Adlon har currywurst på menyen, selvsagt med champagne. Men sjarmen med å spise currywurst er sammen med berlinerne utenfor en byens boder.

Det er mulig å få arrangert en currywursttur i Berlin.

Erik Drilen (Berlin besøkt 10-13. mars 2016)

Vilnius – barokkens juvel

12039480_10153169736571723_3436380191117274860_n

I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.

Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.

282378_10151200579171723_875137043_n 12063784_10153169735006723_538493600193041830_n 267684_10151200579101723_1826530708_n

Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.

12049535_10153169735356723_8752431614115641302_n 563530_10151015707311723_2068277031_n

På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.

12191047_10153169735811723_488273533993604278_n

12011204_10153169735921723_8128205139379505267_n 12063857_10153169736261723_4534265097306363815_n 12143329_10153169735611723_6820603217874056696_n

12118590_10153169735591723_8405264284190303711_n 12191462_10153169736171723_7826567837797581259_n

Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.

12063874_10153169735571723_1878953588844510293_n 553632_10151200581586723_39627667_n

Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.

12196149_10153169735461723_6711987726954054102_n 317796_10151200581711723_604304702_n

Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.

Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.

Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.

Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt  St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.

12065644_10153169736586723_869399993529270906_n

12193614_10153169736486723_4152687474682293946_n 427819_10151200578311723_2011756573_n 270463_10151200578496723_357181461_n

10421954_10153169725316723_2869853952260933293_n 12065622_10153169725326723_6823716062527001187_n 11219106_10153169725451723_1955831294471270442_n

10406692_10153169725601723_261685928040529344_n 11224777_10153169725711723_9055091466785357238_n 12191022_10153171692116723_5166059452282421038_n

12193744_10153169725706723_9036094215487571726_n 12193591_10153169725306723_319572377082721535_n 12191462_10153169736281723_5877269472277043123_n

Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.

315486_10151015708841723_906715318_n

  • Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.

Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.

12189908_10153169735361723_8797244636612426506_n

Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.

557642_10151015708471723_392356745_n 399214_10151015708661723_460723935_n

  • Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
12193464_10153171795996723_5352568523805092640_n
Restaurant Neringa, Vilnius

Trakai

11219583_10153169749181723_681289062031676363_n
Trakai

12191033_10153169754696723_2682369547886972114_n 12189161_10153169755121723_3979969729926459643_n 12122762_10153169755401723_4431171720141796394_n

12191412_10153169755471723_2263931969791624230_n 12190102_10153169749176723_3408648310773125187_n 12191420_10153169748661723_6623296157033627353_n

12195831_10153169748926723_7752525107201784879_n 12063417_10153169748666723_5448554040953014383_n 11219591_10153169749156723_2386045498419125980_n

Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.

Kaunas

12190075_10153171676621723_3732579215164246242_n

11012053_10153171675396723_2978001833919734778_n 12193541_10153171675691723_5452059628908438645_n 12189735_10153171675981723_2811716943095345895_n

Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.

12195956_10153171676211723_8115234235139882800_n 12193566_10153171675971723_3172677140217002045_n 12096013_10153171676421723_4708828282965551186_n

12063355_10153171676366723_8122103928616418351_n 11990590_10153171676426723_5357766644469716549_n 12193714_10153171691606723_6239364202528073009_n

12196159_10153171691611723_1896126301639802967_n 12190946_10153171686346723_5862676771702591356_n 7046_10153171682941723_5837307358957949130_n

11220104_10153171686196723_590454590289541900_n 12118789_10153171691601723_7911661700555321181_n 12195977_10153171691861723_8387638528547102903_n

12196125_10153171691756723_4573950328210638509_n 12063416_10153171692016723_3782801190572316417_n 12063786_10153171691866723_642604378469275213_n

Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)

London – Golders Green Crematorium

12189724_10153181994291723_6689371627367158366_n
”Into the Silent Land” av Henry Pegram

Krematorier er kanskje ikke det du setter på timeplanen når du skal ut og reise, men for Golders Green Crematorium gjør man kanskje et unntak?

Golders Green Crematorium er det første krematoriet som ble åpnet i London, og er også ett av de eldste i hele Storbritannia. For å komme seg dit kan man reise med Londons undergrunnsbane, Northern Line, til stasjonen Golders Green. Derfra er det rundt femhundre meter å gå til krematoriet.

Men hvorfor besøke et krematorium? Det er ikke krematoriet i seg selv som trekker besøkende hit, men mer minnesmerkene og hvem som har blitt gravlagt her. Listen over kjente navn er lang, men noen av de som trekker folk er

  • Sigmund Freud, hans kone Martha, og deres datter Anna
  • Bram Stoker, forfatteren av boka Dracula
  • Anna Pavlova, ballettdanserinne
  • Keith Moon, trommeslager i gruppa The Who
  • Marc Bolan, rockestjerne og vokalist i gruppa T Rex
  • Enid Blyton, barnebokforfatter
  • Doris Lessing, forfatter og Nobel-prisvinner i litteratur 2007
  • Ed Devereaux, australsk skuespiller, kjent fra bl.a. tv-serien Skippy
  • Ray Ellington, kjent britisk sanger
  • Peter Sellers, skuespiller og komiker, kjent fra bl.a. Pink Panther-filmene

12193560_10153181994561723_8394078179659149086_n 11219335_10153181994551723_2720894276326763292_n 11205971_10153181994766723_8623477614491113990_n

12208421_10153181994166723_614192583724856081_n 12193530_10153181994176723_8011026438079154394_n 12191617_10153181994281723_5043423541178781580_n

12187870_10153181994171723_8781121906052162151_n 12189013_10153181994736723_482361784701941192_n

Listen omfatter også en rekke andre kjente navn, britiske kongelige, politikere, kulturpersonligheter, forfattere,  idrettsfolk osv. Noen av urnene er innelåst, men tar man kontakt med kontoret ved inngangen, er de meget behjelpelige med å guide på stedet og finne urnene til de man spør etter.

En rekke kjente personer ble også kremert i Golders Green, men gravlagt andre steder. Blant disse kan nevnes Ian Dury (sanger), T. S. Elliot (poet), Gary Holton (i Storbritannia kjent som skuespiller, i Norge kjent fra rockegruppa Gary Holton & Casino Steel), Rudyard Kipling (forfatter og poet), Peter O’Toole (skuespiller og forfatter), Kong Prajadhipok av Thailand (thailandsk konge), H. G. Wells (forfatter) og Amy Winehouse (sanger).

12065923_10153181994421723_421835818606055935_n

Krematoriet er sekulært, og alle trosretninger er akseptert for å bli kremert og gravlagt her. Folk står fritt til å bestemme hva slags seremoni og hva slags musikk som skal fremføres ved bisettelsen. Krematoriet, Philipson Family mausoleum, Martin Smith mausoleum, murene med minnesmerker og portene, samt statuen ”Into the Silent Land” av Henry Pegram, er alle verneverdige, og parken står i National Register of Historic Parks and Gardens. Tvers over gaten overfor Golders Green Crematorium ligger den jødiske kirkegården Golders Green Jewish Cemetery.

Å besøke Golders Green Crematorium er gratis, i likhet med mange muséer i London, som bl.a. British Museum og Museum of London.

Erik Drilen (Golders Green Crematorium, London, besøkt 5. november 2015)