Det er vel få byer i verden hvor én enkelt arkitekt har satt sitt preg på byen som den katalanske arkitekten Antoni Gaudí (1852-1926) i Barcelona. Gaudís byggverk er Barcelonas kjennemerker, og like kjent som byens fotballag. Flere av disse er også på UNESCOs verdensarvliste. Byggverkene hans kjennetegnes ved at det sjelden forekommer rette linjer, hans eksperimentelle bruk av smijern, mur og mosaikk. Hans påvirkning var jugendstil/art nouveau, i Spania kjent som modernismo.
La Sagrada Família regnes som Gaudís mesterverk. Kirken ble påbegynt i 1883, men mer enn 130 år senere er den fremdeles ikke ferdig. Kirken ble vigslet som basilika av Pave Benedikt XVI i 2010, og er en av Barcelonas største severdigheter og et landemerke i Spania i sin helhet. Etter planen skal kirken stå ferdig i 2026.
Parc Güell er en park med arkitektoniske elementer på høyden El Carmel i den nordlige bydelen Gràcia. Her kan du i ro og mak studere Gaudís kunstverker, og samtidig ha full utsikt over store deler av Barcelona. I parken står også Casa Museu Gaudí, huset hvor Gaudí bodde fra 1906 til han døde. Huset er i dag museum over hans liv, og inneholder også møbler som han laget.
Casa Milà, også kjent som La Pedrera, ligger i gaten Passeig de Gràcia. Det ble bygd mellom 1906 og 1910 på oppdrag fra forretningsmannen Pere Milà som sammen med sin kone ønsket å bosette seg i det mest spektakulære huset i den mest kosmopolitiske gaten i Barcelona på den tiden. I dag står bygningen på UNESCOs verdensarvliste.
Bare et steinkast fra Casa Milà, i samme gate, ligger også Casa Batlló, et tidligere bygg som Gaudí renoverte i 1904. Lokalt er bygningen også kjent som Casa dels ossos, huset av bein. Fasaden ser da også ut som den er bygget av bein. Fasaden er laget av brukne keramikkfliser og mosaikk.
Andre byggverk av Gaudí er Güell Estate Pavilions (Avinguda de Pedralbes, 7), Torre Bellesguard (Carrer de Bellesguard, 16-20), Colegio de las Teresianas (Carrer de Ganduxer, 85), Casa Vicens (Carrer de les Carolines, 18), Schools of the Sagrada Familia (Plaça de la Sagrada Familia), Casa Calvet (Carrer de Casp, 48), Palau Güell (Carrer Nou de la Rambla, 3-5) og gatelysene på Plaça Reial.
Det anbefales å kjøpe billetter på forhånd når du skal besøke Gaudís verker, spesielt om du skal besøke La Sagrada Família, Parc Güell, Casa Milà eller Casa Batlló. Uten billett på forhånd må du regne med å bruke mye av dagen med å stå i kø. Om du ønsker å ta hele runden og besøke Gaudís byggverk kan du kjøpe en guidebok til noen få euro. De finnes i alle kioskene rundt omkring i Barcelona.
Men Barcelona er mer enn Gaudí. Severdighetene og opplevelsene står i kø og venter på deg.
Font Màgica de Montjuïc er en fontene du absolutt bør få med deg, spesielt på kveldstid i helgen, da du kan få med deg et spektakulært lysshow med musikk. Fontenen ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Den ligger mellom Plaça d’Espanya og Palau Nacional. Palau Nacional er i seg selv verdt å få med seg. Bare trappene fra Font Màgica opp til palasset er en severdighet i seg selv. I palasset finner man Museu Nacional d’Art de Catalunya, Nasjonalmuséet for katalansk kunst. Spesielt kjent er muséet for sin samling av romansk kunst fra 1000-1200-tallet, som regnes for å være verdens mest komplette. Ellers finner man ulike typer kunst som skulpturer, malerier, tegninger, fotografier, mynter og mye annet fra hele den katalanske regionen.
Til høyre for Palau Nacional (på vei opp, naturlig nok til venstre på vei ned fjellet), finner man El Poble Espanyol, som er en etterligning av en gammel spansk landsby, et stort friluftsmuseum som også ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Her finner man arkitektoniske stiler fra hele Spania. Her er det også mange restauranter og barer, og man får følelsen av å være i en liten landsby midt i millionbyen.
Fortsetter man videre opp på høyden bak Palau Nacional, Montjuïc, finner man olympiastadionet fra de olympiske sommerlekene i 1992 og Palau Sant Jordi – bassenget for stup og svømming. Følger man veien videre mot havet, kommer man til Miró-muséet, med surrealistiske kunstverk av den kjente kunstneren Joan Miró (1893-1983).
Går man videre kommer man til slutt til Castell de Montjuïc, festningen med utsikt over hele byen. Herfra kan man ta kabelbane og svevebane ned til byen igjen.
Nede i sentrum kommer man ikke unna bydelen El Barri Gotic, eller det gotiske kvarteret, som er sentrum av det historiske Barcelona, med bygninger helt tilbake fra romertiden. Her finner man også Barcelonas katedral, Picasso-muséet, El Born kultursenter, mange små butikker, restauranter og barer. Det meste av bydelen er stengt for biltrafikk.
Parc de la Ciutadella er også verdt et besøk. Dette er Barcelonas største park, og den huser bl.a. den zoologiske hagen, det zoologiske og det geologiske muséet, et parlament, en innsjø, og ikke minst den vakre fontenen som selveste Gaudí var med å konstruere. Ikke langt herfra, nede på havnen, finner du også Europas største akvarium.
Byen er perfekt for den som ønsker storbyferie og badeliv på én gang. En fem kilometer lang sandstrand midt i sentrum, og restauranter og strandbarer ligger som perler på en snor.
FC Barcelona er en av verdens største fotballklubber, og klubbens hjemmearena, Camp Nou, er kanskje etter Maracaña i Rio de Janeiro, verdens mest berømte fotballarena. Har du sjansen, bør du få med deg en fotballkamp her. Er du ikke så heldig kan du allikevel få en omvisning som inkluderer garderobene, muséet og troféene, samt besøke den store supportershopen der du kan kjøpe FC Barcelonas klubbdrakt og annet utstyr.
Er man først inne på shopping, kan man ikke unngå Plaça Catalunya og gatene som leder inn til den store plassen. Store kjøpesentere, som El Corte Inglés og Fnac, finner du her. I Passeig de Gràcia finner du de kjente klesvarebutikkene. La Rambla kommer man heller ikke utenom, men gaten er, etter min mening oppskrytt. Mange butikker, kafeteriaer, men også mange turister, gatekunstnere, gjøglere, og ikke minst lommetyver. Pass godt på vesker og lommebøker. La Rambla strekker seg 1,2 km fra Plaça Catalunya til Columbusstatuen ved havnen. For spaserturens skyld kan man gjerne gå gaten, da det er mye å se, men skal man shoppe finner man heller veien inn i sidegatene til El Barri Gotic, eller Avinguda Diagonal. Eller, kanskje et loppemarked frister mer? Hvem vet hvilke skatter man kan finne der? Ta metroen til stasjonen Glories, rett ved Torre Agbar som er synlig fra alle høyder rundt Barcelona, og derfra er det kort vei til Els Encants Vells. Her finnes alt fra juggel og brukte klær til antikviteter.
Etter en dag med sightseeing og shopping blir man selvfølgelig sulten. Barcelona er en av verdens beste byer å spise i. Tapas er selvfølgelig noe man spiser i Barcelona. Det sies at ingen steder i verden smaker tapas like godt som i Nord-Spania og Catalunya. Opprinnelig ble tapas servert som en skive loff som man kunne legge oppå sherryglasset for å hindre fruktfluene fra å falle ned i sherryen. Med litt salt skinke eller pølse på loffskiven ble kundene enda mer tørste og for bareierne ble det etterhvert en pådriver for økt salg. Tapas kan spises som en lett lunsj. Min personlige favoritt er tapas med iberiaskinke. Om du ønsker å lage den selv, kan du riste loff eller hvitt brød, smøre det inn med hvitløk, deretter gni det inn med tomat, og til slutt har du på salt og olivenolje. Serveres med et fat med iberiaskinke. Har du lyst på dessert kan du be om crema catalana, som sies å være forløperen til det franske crème brûlé. Franskmennene er ikke enige selvsagt, men godt er det allikevel.
Selvfølgelig spiser man ikke tapas på en dårlig restaurant eller en turistfelle. Anbefalte tapasrestauranter er Ciutat Comtal (Ciudad Condal, Rambla de Catalunya 18), Cerveceria Catalana (Carrer de Mallorca, 236), Cal Pep (Plaça de les Olles, 8), Tapas 24 (Carrer de la Diputació, 269) og Tapeo (Carrer de Montcada, 29).
Er dere flere og ikke klarer å bli enige om hvor dere bør spise, prøv det nyåpnede restauranthuset El Nacional (Passeig de Gracia 24 bis). Her finner du flere restauranter og barer under ett tak, og her får du både kjøtt, fisk, tapas, risretter eller hva du måtte ønske. Ikke å forglemme de fire barene som spesialiserer seg på øl, cava, vin og cocktails.
Nattelivet i Barcelona må man heller ikke glemme. Nattklubbene holder åpent til sola står opp, så man kan trygt si at byen lever døgnet rundt. Barcelona er en by man kommer tilbake til, gang på gang.
Erik Drilen (Barcelona ble besøkt 19.-25. august 2008, 18.-23. august 2014 og 12.-19. august 2015)
Azerbadjan, Georgia og Armenia ligger sør for Kaukasus, og ligger geografisk sett i Asia, men politisk regner alle tre landene seg som en del av Europa. I de tre landene finner man også spor av de eldste sivilisasjonene i verden.
Azerbadjan er et muslimsk land, men samtidig er det et sekulært samfunn, der religion ikke har stor innflytelse. Faktisk ble landet det første demokratiske og sekulære landet i hele den islamske verden, samtidig også det mest liberale. Mye av det skyldes nok at de lenge var en del av Sovjetunionen, der religion var forbudt. Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 er også landet blitt et av de rikeste, med høyest utdanning og lavest arbeidsledighet i Øst-Europa. Grunnen til dette ligger nok i at landet har mye olje og gass. Hovedstaden Baku kan minne om en lettversjon av Dubai, med sine signalbygg, og med motebutikker som Versace, Hugo Boss, Lacoste, Tommy Hilfiger og Christian Dior på rekke og rad. Til og med Ferrari-forhandlere finner du her. Men den politiske korrupsjonen i Azerbadjan er nok høy, dessverre.
Hotell i Baku: Atropat Hotel i gamlebyen. De selger seg som et femstjerners hotell, men frokosten trekker ned. Jeg ville gitt de 3+, høyst 4-. Men greit nok hotell i seg selv.
Dag 1: Sightseeing i Baku og på halvøya Absheron.
Om man reiser til Baku på sommeren er det viktig med tilstrekkelig drikke. Da jeg var der i begynnelsen av juli var det 38° C og så høy fuktighet at det begynte å dugge på brillene da jeg kom utendørs. Baku ligger ved Det kaspiske hav, som igjen ligger ca 28 meter under havets overflate. Det kaspiske hav er verdens største innsjø, og består av saltvann.
En vanlig sightseeingtur i Baku tar rundt tre timer. Gamlebyen er også et fort, stort sett preget av gammel bebyggelse, men også noen nyere bygg innenfor murene. Qiz Qalazi, det 29 meter høye jomfrutårnet, er verdt et besøk. Det går flere historier om hvorfor tårnet ble bygget. En av historiene går ut på at en mektig hersker ble forelsket i sin egen datter, men at hun ikke ville gifte seg med sin far. Derfor ba hun faren om å bygge et tårn som var så høyt at hun kunne se hvor stort område faren hersket over. En annen historie går ut på at hun nektet å gifte seg med en eldre mann faren hadde funnet til henne. Hun ville ikke gifte seg med denne mannen, og hun ba faren bygge et tårn til henne før hun bestemte seg. I begge historiene klatret hun opp til toppen av tårnet og kastet seg ut, for å slippe å bli gift. Fra toppen av tårnet, som ble bygget i det 12. århundre, har man god utsikt over gamlebyen og Baku-bukta.
Shirvanshahs palass er også verdt et besøk. Palasset er hovedsakelig fra 1400-tallet, og var sete for det nordøstre hjørnet av Azerbadjans dynasti i middelalderen. Både jomfrutårnet og Shirvanshahs palass er med på UNESCOs verdensarvliste.
I gamlebyen kan man også kjøpe knyttede silketepper. Er man sulten er restauranten Karvansaray verdt et besøk. Opprinnelig var den toetasjes restauranten et herberge fra 1100-1200-tallet for handelsmenn som reiste langs Silkeveien.
Når man er ferdig med sightseeingen i sentrum av Baku, kan man leie en sjåfør/guide med bil og kjøre ut til Absheron-halvøya. Azerbadjan kalles Land of the Fire, eller ildens land på norsk. Når man tar turen ut på Absheron-halvøya skjønner man hvorfor. Ateshgyakh Fire Worshippers’ Temple i Surakhani – et hinduistisk tempel fra 1700-tallet til ære for ilden. Gass fra undergrunnen gjorde at ilden alltid brant her. Dessverre gikk det tomt for gass, og ilden sloknet i 1969. Imidlertid har de azerbadjanske myndighetene de senere årene lagt opp gassrør til tempelet, slik at ilden igjen fremstår som i gamle dager, men nå altså på kunstig måte.
Utenfor sentrum av Baku ligger også Yanar Dag, det brennende fjellet, som kan være et spektakulært syn, spesielt etter mørkets frembrudd. Her står nemlig ilden rett opp fra sprekker i leirgrunnen. Det er gass som siver ut av grunnen og som har tatt fyr. Bare en håndfull ildfjell finnes rundt omkring i verden, og de fleste av de befinner seg i Azerbadjan. Ildfjellene ble også beskrevet av Marco Polo.
Dag 2: Gobustan – Shamakha – Sheki
På morgenen kjører vi først sørover en times tid, til Gobustan. Stedet er kjent for to ting: Det ene er såkalte Mud Volcanoes, gjørmevulkaner, ca 7 km sør for Gobustan, på veien til Alat. Gjørmevulkanene er et ganske spektakulært syn, der små vulkanformede topper reiser seg i landskapet, der det bobler i varm flytende gjørme som renner over kanten og størkner på sidene. Stedet regnes også som ett av verdens mest forurensede steder, da olje fra grunnen siger opp sammen med gjørmen. En sjelden gang hender det at gjørmevulkanene eksploderer, og flammer skyter flere hundre meter opp i luften og legger igjen tonnevis med gjørme i det omliggende området. Dette skjer gjennomsnittlig hvert tjuende år.
Det andre Gobustan er kjent for, er Gobustan Rock Art Cultural Landscape, mer enn 4.000 petroglyfer, helleristinger, som kan dateres helt tilbake til 8.000 år før vår tidsregning. Det finnes også inskripsjoner fra Alexander den stores tid (ca år 400 før vår tidsregning) og på romersk (ca 2.000 år siden) i området, som viser at selv romerne kom så langt som til det kaspiske hav. Det ligger også et petroglyfmuseum i naturparken. Gobustan National Park står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Turen etter Gobustan gikk nordover mot Shekhi. Første stopp var lunsj på restauranten Yurd nær den andre byen i Azerbadjan med navnet Gobustan (også skrevet Qobustan). Etter lunsj fortsatte turen til Shamakhi. Besøk og omvisning i Juma moskéen (fredagsmoskéen). Den første fredagsmoskéen ble bygget i år 743, men kriger, branner og jordskjelv har forårsaket at den har måttet gjenoppbygges flere ganger. Den siste restaureringen er fra 2009. Videre omvisning på mausoléet Yeddi Gumbez (Seven Domes) på en høyde utenfor byen, og som bl.a. er gravsted til Shirvan Shah, muslimske ledere fra Shirvandynastiet helt tilbake til 1400-tallet, hvor Shamakhi var hovedstad.
Videre på vei mot Sheki stopper vi nær Baskal for å smake på mineralvann fra kilden Bado, som sies å være helsebringende. Nær Vandam blir det omvisning i utgravingene av den 2.000 år gamle byen Gabala som tilhørte de kaukasiske albanerne, et folkeslag som ikke har forbindelser til albanerne i Europa. Dette er den eldste byen i dette området.
Neste stopp: Nij eller Nic. Kristen by i Azerbaijan, og den eneste byen til Udi-folket i hele verden. Rundt halvparten av verdens titusen udiere bor her. Den mest kjente severdigheten her er , den udi-apostoliske kirken, som også skal ha blitt besøkt av Thor Heyerdahl i hans ”Jakten på Odin.”
Vel fremme i Sheki besøker vi middelalderfortet og Sheki Khans sommerpalass, dekorert med freskomalerier og glass i alle farger. Palasset ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet, som sommerresidens for Hussein-khan Mushtad. De grunnleggende materialene for palasset var rå murstein, steiner fra elven og trær. Det mest fantastiske med bygget er at det ikke ble brukt en eneste spiker eller lim til byggingen. Alt ble satt på plass av en spesiell byggeteknikk som for all ettertid er tapt. Det er kun seks rom, fire korridorer og to balkonger i palasset. Alle dørene og vinduene ble på en unik måte satt sammen av trestykker og farget venetiansk glass, slik at lyset slipper inn i palasset og leker med alle regnbuens farger. Sheki Khans sommerpalass står også på UNESCOs verdensarvliste.
Hotell i Sheki: Sheki Saray, et firestjerners hotell. Rent og grei størrelse på rommene. Noe enkel frokost også her, men mulighet til å få omelett.
Middag på Celebi Xan Restaurant, som får fire stjerner på Tripadvisor.
Dag 3: Sheki – Lagodekhi grense – Sighnaghi – Tbilisi
I dag starter dagen tidlig med besøk i den sentrale basaren i Sheki. Her kan man kjøpe alt fra kjøtt, grønnsaker og frukt til klær og leker.
Deretter går kjøreturen til grensen i Georgia, ved byen Lagodekhi. Der blir jeg forlatt av min azerbadjanske guide, og etter passkontroll og kryssing av grensen til fots, blir jeg møtt av min georgiske guide og sjåfør.
Georgia grenser til Svartehavet i vest, Kaukasusfjellene og Russland i nord, Azerbadjan i øst, og Armenia og Tyrkia i sør. Landet har sitt eget språk og alfabet, som ikke er beslektet med noe språk andre steder i verden, men det er som regel ikke noe problem, da svært mange unge snakker engelsk, og skiltene overalt er skrevet både på georgisk og engelsk. Selv kaller folket seg kartveli, og landet for Sakartvelo. Navnet Georgia kommer fra greske geōrgós som betyr jordbrukere. Jordbruk og vingårder er da også en viktig næring for landet. Faktisk regnes landet som vinens vugge. Vinproduksjon har vært praktisert her i mer enn 4.000 år.
Første stopp i Georgia er den lille byen Sighnaghi. Stopp gjerne og ta en tur opp på bymuren. Den minner mye om en smalere utgave av den kinesiske mur. Sighnaghi er en piktoresk liten by med bare 3.000 mennesker, men er verdt en vandretur gjennom byen. Byen er mest kjent for sin vinproduksjon og tradisjonelle teppeveving. Bodbeklosteret (også kjent som St. Ninoklosteret) to kilometer utenfor byen er også verdt et besøk. Sighnaghi er også kjent som kjærlighetsbyen, da man her kan gifte seg 24 timer i døgnet. Etter sen lunsj i Sighnagi gikk turen videre til Tbilisi.
Hotell i Tbilisi: Holiday Inn Tbilisi. Godt firestjerners, moderne hotell. God beliggenhet med tanke på shopping, men du trenger taxi til gamlebyen.
Dag 4: Tbilisi sightseeing
Mange land og byer har en turbulent historie, men Georgia og Tbilisi har kanskje mer enn de fleste. Strategisk plassert på Silkeveien mellom Europa og Asia, har nesten alt av riker okkupert landet, romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere. I hovedsak består Tbilisi av kristne georgiere, men byen med én million innbyggere har over hundre etniske grupper, inkludert jøder, armenere, azerbadjanere og russere. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen opplevde georgierne en urolig tid, preget av borgerkrig, høy arbeidsledighet, mye kriminalitet og korrupsjon. Vendepunktet skjedde gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003, da reelt demokrati ble innført. Siden da har økonomien vokst raskt, og det ble startet et målrettet arbeid med å forbedre offentlige tjenester og få bukt med korrupsjonen. Det gjennomkorrupte politiet ble byttet ut med en helt ny politistyrke, som har vært veldig vellykket. Politiet er veldig synlig i Georgia, og særlig i Tbilisi. Georgia har blitt et veldig trygt land å reise i, og man kan faktisk stole på politiet.
De siste årene har det vokst frem mange nye moderne bygninger, og Tbilisi fremstår i dag som en moderne by. Allikevel er det gamlebyen og arkitekturen, som man ikke finner utenfor Georgia, som sjarmerer de besøkende. For få år siden var trebebyggelsen med sine spesielle balkonger nokså nedslitt, men mange har blitt pusset opp de siste årene. Gamlebyen er et sted der man kan vandre rundt uten mål.
Byen har mange kirker, og de viktigste er Sionikatedralen, samt Metekhikirken med statuen av kong Vakhtang Gorgosali til hest på klippe over elvebredden. Samebakatedralen er hovedsete for den georgiskortodokse kirken, og ble bygd så sent som i 2004. I byen finnes det også synagoge og moské som viser at byen er multietnisk.
Et av Tbilisis landemerker er Narikalafestningen, som ligger i fjellsiden over gamlebyen. Derfra har man utsikt over hele byen.
Tbilisi betyr ”varmt sted” som kommer av at det finnes mange varme kilder i byen og området. En rekke badehus finnes, men det peneste utenfra er nok Orbelianibadet, hvor man kan bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. I gamlebyen bør man også legge merke til Gabriadze dukketeateret, med sitt merkelige klokketårn. Den nye Fredsbroen over elva Mtkvari er også vanskelig å unngå å se.
Nær Frihetsplassen går hovedgaten Rustaveli med en del luksuriøse butikker, samt noen muséer som er verdt å få med seg, som Nasjonalmuséet, Nasjonalgalleriet og Muséet for finere kunst.
Restauranter er det mange av i Tbilisi, særlig i gamlebyen. Turistrestaurantene har menyer på engelsk. For enklere måltider finnes det et utall små butikker og boder som selger den tradisjonelle retten khachapuri, brød fylt med ost, og som kommer i mange varianter. De fleste georgierne foretrekker denne retten framfor pizza.
Dagen starter tidlig, med første stopp i byen Mtskheta, en av de eldste byene i Georgia, som selvfølgelig også står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger bare 20 km fra Tbilisi, og er ikke større enn at du kan vandre gjennom den til fots. Det har bodd mennesker her i mer enn tretusen år. Byen var hovedstad i det georgiske kongeriket fra det tredje århundret f. Kr. til det femte århundret e. Kr., og var hovedstad da kristendommen ble innført i Georgia i år 337. Byen er fremdeles hovedsete for den georgiskortodokse kirken. De viktigste severdighetene i Mtskheta er Jvariklosteret (fra 500-tallet) på en høyde overfor byen (5 km å kjøre) og Svetitskhovelikatedralen i sentrum av byen (grunnlagt i år 1010 e.Kr.) og som inneholder gravsted for de gamle georgiske kongene. Begge står på UNESCOs verdensarvliste.
Etter lunsj på Restaurant Ananuri med utsikt over Zhinvali vannreservoar, gikk turen innom Ananuriborgen, en av de mest billedskjønne borgene i hele Georgia. Borgkomplekset med kirkene og klokketårnet er fra 1600-tallet, og står på UNESCOs tentative liste, dvs den er ikke tatt opp på verdensarvlisten enda.
Ferden videre gikk nordover militærveien til Gudauri, en velkjent ski resort i Kaukasusfjellene. Her er utsikten formidabel. Anbefalt stoppested ved det russisk-georgiske vennskapsmonumentet ved Gudauri. Derfra har du fantastisk utsikt over Kaukasus og den dype dalen. Russerne bygde dette monumentet for å feire tohundreårsjubiléet for fred mellom Russland og Georgia 1783-1983. Få kilometer lenger nord på vei mot Stepandsminda er det høyeste punktet på veien, 2.395 m.o.h., som er markert med en støtte. Ellers er Georgias høyeste punkt, Mt Shkhara, 5.068 m.o.h.
Stepandsminda ligger kun ti minutters kjøring fra den russiske grensen, 1.740 m.o.h. Det gamle navnet på byen, Kazbeghi, brukes fremdeles ofte på byen. Byen ligger i en dal omgitt av høye fjell, hvorav Mt Kazbek er det høyeste med sine 5.034 m.o.h. En tur opp dit er nok for krevende for folk flest. De fleste som reiser til Stepandsminda ønsker derimot å gå de nærmere tre timene det tar å gå opp til Gergeti treenighetskirke, 2.170 m.o.h. Alternativ kan man leie en Jeep med sjåfør, og komme seg opp på en liten halvtime. Kjøreturen i seg selv er en opplevelse, på smale hullete grusveier i sikksakk oppetter fjellsiden, som får Trollstigen til å virke som en motorvei. Gergetikirken er en av få kirker i Georgia som ikke ble robbet for sine relikvier under Sovjettiden. Religiøse seremonier var forbudt i Sovjetunionen, men Gergeti var for utilgjengelige for de russiske soldatene, og kirken fikk derfor stå i fred. Kirken og klokketårnet er fra 1300-tallet.
Etter turen til Stepansminda kjørte vi igjen sørover til Gudauri, og tok inn på hotellet Gudauri Hut. Enkelt hotell, men ganske fin matsal. Utsikten er upåklagelig, mot fjellene som danner grensen mot Sør-Ossetia.
Dag 6: Gudauri – Gori – Uplistsikhe – Kutaisi
Første stopp på dagens rute er byen Gori. Byen er kjent som Josef Stalins fødeby, og den største severdigheten i Gori er naturlig nok Stalin-muséet. Muséet inneholder rundt 60.000 bilder og gjenstander, inkludert mange av Stalins personlige eiendeler. Huset hvor Stalin antas å ha blitt født er også en del av muséet, i tillegg til hans personlige togvogn, som han brukte til sine reiser bl.a. til Teheran, Jalta og Potsdam. Gori er vel også den eneste byen i verden som hadde en stor statue av Stalin foran rådhuset helt fram til år 2010. Det er nå planlagt at denne skal reises igjen, men foran muséet.
Uplistikhe er en huleby i en fjellskråning ca ti kilometer østenfor Gori, ved bredden av elva Mtkvari. Dette er en av de aller eldste bosetningene i hele Kaukasusregionen. Arkeologiske funn tyder på at hulebyen tilhørte Kura-Araxes-kulturen, med andre ord tidlig bronsealder, mer enn 3.500 år siden. Området skal ha hatt betydelig aktivitet helt frem til kristendommen overtok for hedenske kulter på 300-tallet. Området skal ha blitt forlatt da mongolene herjet på 1100-tallet, men folk flyttet tilbake og stedet var stoppested på Silkeveien helt fram til det 15. århundret.
På ettermiddagen fortsatte turen videre til Kutaisi og den historiske regionen Kolchis. Vi tok inn på Argo Palace Hotel, et enkelt familiedrevet hotell, men ok standard. Her spør de når du ønsker middag, og de lager den og setter den fram på bordet ditt i matsalen til det ønskede tidspunktet. Dårlig wifi på hotellet. Noen rom mangler wifi helt. Hotellet ligger i et boligområde, lite severdig, men en av byens største severdigheter, Bagrati-katedralen, ligger bare ti minutters gange unna.
Dag 7: Sightseeing i Kutaisi – reise tilbake til Tbilisi
Kutaisi var hovedstaden i det gamle kongedømmet Kolchis. Arkeologiske bevis indikerer at byen fungerte som hovedstad i Kolchis så tidlig som det andre årtusen f.Kr. Flere historikere mener at i Argonautica, et gresk episk dikt av Apollonius Rhodius om Jason og argonautene og deres reise til Kolchis, var Kutaisi deres endelige destinasjon og stedet der Jason stjal det gyldne skinn fra kong Aeëtes (Aietes). I dag er Kutaisi Georgias nest største by med sine 200.000 innbyggere.
Byggingen av Bagrati-katedralen, oppkalt etter Bagrat III – den første kongen av et forent Georgia, startet på slutten av 900-tallet, og ble ferdigstilt tidlig på 1000-tallet. Domkirken har spesiell betydning i historien om Georgia som et arkitektonisk og kulturminne. Prøv å få med deg katedralen under messe. Den har interessant atmosfære. Klokketårnet har en helt spesiell klokkeklang som ikke finnes andre steder. Katedralen står på UNESCOs liste over verdensarv i fare.
Gelatiklosteret ligger 11 km utenfor Kutaisi. Bygningene ble reist mellom det 12. og 17. århundre, og stedet var et viktig religiøst, kulturelt og pedagogisk sentrum av Georgia. Klosterkomplekset er inkludert i UNESCOs kulturelle verdensarvliste og arkitekturen er kjent for sin fantastisk mosaikk og fresker. Kong David IV (1073-1125), også kjent som Kong David gjenoppbyggeren, er begravet i inngangshallen til klosteret.
Det historiske sentrum av byen er verdt å se. Andre severdigheter i området, om man har tid, er Sataplia naturreservat (ca 6 km fra byen. Her finnes bl.a. fotavtrykk av dinosaurer, samt et hulekompleks med stalaktitter og stalagmitter) og Prometheus-hulen (40 km fra Kutaisi, nær Tskaltubo. Her er det stalaktitter, stalagmitter, ”gardiner,” forstenede fosser, underjordiske elver og innsjøer. En av de mest populære destinasjonene i området, og her kan du også ta en båttur på en av innsjøene). Kathski-pilaren, en ruvende kalksteinmonolitt i Kathski, 60 km fra Kutaisi, er et uvanlig syn. Den ruver 40 meter over dalen, og på toppen befinner det seg en kirke og en prestebolig.
Etter sightseeingen i Kutaisi gikk turen tilbake til Tbilisi, med en kort stopp med utsikt over byen Surami.
(Erik Drilen, reisen ble foretatt 29. juni – 6. juli 2015)
Det blåses i ei fløyte bak oss, og en mann i grå uniform kommer opp bak oss. Han sier noe i en streng tone på russisk. Ingen av oss forstår. Så sier han på gebrokkent engelsk:
Why are you standing here?
Vi forsøker å forklare hva vi venter på, men han vil ikke høre.
Standing here is illegal!
Han tar tak i kameravesken min.
What is this?
A camera.
Why do you need this?
Han ber om å få se vesken til en av de andre. Han plukker opp en mobiltelefon. ”Is this a secret recording advice?” Han drar opp en leppestift: ”Is this a microphone?”
You will need to come with me!
Han ber oss stille opp på linje og leder oss til en gammel buss. Jeg har for lengst skjønt plottet, men spiller med.
Why are you smiling? Stop it right now!
Vi blir geleidet inn i bussen. Bussen, derimot, har startvansker. Den sovjetrussiske offiseren ber oss fire menn i gruppen om å gå ut og dytte. Bussen starter raskt, og vi blir bedt om å gå inn i den igjen. Vi er dermed dagens helter, og en flaske vodka dras frem og servering og sightseeing starter. På propagandavis. Og vi synger på russisk.
Etter en times tid blir vi sluppet fri, og vi får en ny sightseeingtur, i tunnellene under Tallinns gamleby. Etter en stund kommer vi ut midt i gamlebyen, og den vanlige sightseeingen starter.
Tallinn ble for første gang nevnt i historien i 1154, men festningen på Toompea hadde da allerede vært der i over hundre år. I 1219 ble byen okkupert av danskene, og ble kjent under navnet Reval. I århundrene etterpå ble Estland under tysk, svensk og russisk styre. I 1918 fikk estlenderne sin uavhengighet, og byen fikk navnet Tallinn. I en kort periode ble landet igjen okkupert av tyskerne, men fra 1920 og frem til annen verdenskrig var Estland selvstendige. I 1940 ble Estland annektert av Sovjetunionen, og var en del av unionen helt til landet erklærte seg selvstendige 20. august 1991.
Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen har estlenderne gjort en stor innsats med å fjerne spor etter sovjettiden, men noen bygninger har fått stå som minne fra okkupasjonen. Det viktigste er kanskje Hotel Viru. Her ble alle rom avlyttet av KGB. Hotellet er nå selvfølgelig fullstendig oppusset og alle spor av KGBs spionasjeutstyr er fjernet, med unntak av de hemmelige rommene i 23. etasje, som offisielt ikke eksisterte. Disse rommene huser nå KGB-museet.
Gamlebyen, Vanalinn, er Tallinns største severdighet. Det enkleste er å ta seg rundt til fots. I nedre bydel, All-Linn, fra Viruporten og Virugaten finner du butikkene, restaurantene og barene. Rådhusplassen er et godt utgangspunkt for å starte rundturen. I tillegg til Rådhuset med ”værhanen” Vana Toomas (Gamle Tomas), finner du der også Raeapteek, Rådhusapoteket, ett av Europas eldste apotek. Andre kjente severdigheter er Nikolaikirken, med den eldste kjente dekorative portalen i Tallinn, og Olavkirken, som er det høyeste gudshuset i Estland. Mellom 1549 og 1625 var det også verdens høyeste bygning med sine 123,7 meter.
Toompea (Domberget) er Tallinns mest fremtredende landemerke. Der finner man Estlands regjeringsbygninger og Stenbock-huset, som er statsministerens kontor. Toompea-slottet huser Estlands parlament. Ved siden av slottet ligger den ortodokse Alexander Nevsky-katedralen, og er vanskelig å unngå å få øye på med sine kupler. Siden 1997 har gamlebyen i Tallinn stått på UNESCOs verdensarvliste.
En morsom måte å oppleve gamlebyen på er å delta på en såkalt Ghost Tour på kveldstid. Da får man høre historier man ikke får høre på de vanlige sightseeingturene.
Bydelen Kalamaja er Tallinns bohemske bydel, og er verdt et besøk på grunn av sin trehusbebyggelse og sine kaféer, hvorav F-Hoone kanskje er best kjent. Kanskje finner du også noen skatter på loppemarkedet i Telliskivi, som er en av bydelens attraksjoner hver helg.
Lennusadam Seaplane Harbour & Museum er også verdt et besøk.
Mange reiser til Tallinn for SPA-weekend. Mange hoteller tilbyr dette.
Forslag på teambuilding kan være Lada-rally i Laitse Rally Park en halv times kjøring utenfor byen. Eller hva med å også prøve trickkjøring, hvor ikke alt med bilen virker som forventet? Et annet forslag på teambuilding er å lage skulpturer på Graniit Villa sammen med en av Estlands største kunstnere, Tauno Kangro, det også i Laitse. Tauno Kangro har også et galleri i Tallinn, hvor det er mulig å lage skulpturer. Eller hva med å lage sin egen middag på Restaurant Köök i Tallinn?
Hoteller: Palace Hotel, Hotel Telegraaf, Nordic Hotel Forum, Swissôtel Tallinn, Radisson Blu Sky Hotel, Hotel Viru og Hotel Estoria.
Erik Drilen (Tallinn besøkt 7-8. juli 2011, 5-6. juli 2012 og 23-26. november 2014)