Trondheim er Norges første hovedstad, og sannsynligvis den byen i Norge med mest historie. Her kan du få storbyens kulturliv sammen med sjarmen fra en småby. Snaue 200.000 mennesker bor i Trondheim, som gjør den til Norges tredje største by.

Offisielt ble Trondheim, under navnet Nidaros, grunnlagt i 997 av Olav Tryggvason, men arkeologer tror at byen kan være enda eldre ifølge utgravinger som fortsatt pågår. Faktisk kan det hende at folk drev med handel her så tidlig som år 400 etter vår tidsregning.

Et besøk i Trondheim starter gjerne med Nidarosdomen, vårt lands nasjonale helligdom, trøndernes store stolthet, verdens nordligste gotiske katedral, et viktig pilgrimsmål og en av landets mest besøkte severdigheter. Påbegynt rundt år 1070, bygget på stedet der Olav den Helliges grav etter sigende skal befinne seg. Her har alle norske konger siden 1814 og frem til Haakon VII blitt kronet. I 1908 ble det bestemt at norske konger ikke lenger skulle krones, men både Olav V og Harald V ble begge signet i Nidarosdomen. Kirken er fremdeles i dag i bruk til gudstjenester, og det er populært å bli gift her. Du kan få omvisninger i domkirken, og det er også mulig å klatre de 172 trappetrinnene opp til tårnet. I krypten under Nidarosdomen finnes Norges største samling av middelalderske gravsteiner, deriblant trolig hertug Skules gravstein. Billetter fås kjøpt i velkomstsenteret rett ved siden av kirken. Flere ganger i året avholdes konserter i Nidarosdomen, alt fra religiøse til klassisk og rock.

Rett ved siden av domkirken ligger Erkebispegården, som også er en av de viktigste severdighetene i Trondheim, og bør tilgodeses med et besøk. Komplekset er sannsynligvis Norges eldste profane steinbygning, påbegynt rundt 1161 av erkebiskop Øystein Erlendsson. Dette var erkebiskopens bolig og Norges administrative sentrum fram til reformasjonen i 1537. Plassen som Erkebispegården ligger heter Kongsgården, da den fra 1556 ble lensherrens residens. Tidlig på 1600-tallet ble det også foretatt ombygginger for å forvandle gården til et renessanseslott. I dagens museum kan du se gjenstandene som arkeologene har gravd ut her de siste 20-30 årene. Forsvarsmuseet Rustkammeret (tidligere kjent som Rustkammeret og Nordenfjeldske hjemmefrontmuseum), som viser det norske forsvarets utvikling fra vikingtiden fram til i dag, ligger også på dette stedet. Mange våpen er utstilt her. Riksregaliene, den norske kongekronen og kronjuvelene, har også fått sitt hjem her.

 

På Marinen nedenfor Erkebispegården, ved Nidelva og Elgeseter bru, finner man St Olavs kilde. Det sies at kilden sprang fram der Olav den Hellige ble midlertidig gravlagt ved Nidarosdomen etter at han falt i slaget på Stiklestad. Da han ble gravd opp igjen sprang kilden fram. Dagens fontene ligger på Hadrians plass og henter vann i rør fra den opprinnelige kilden.

Flere store branner har gjennom århundrene herjet Trondheim. Spesielt den store brannen i 1681, kalt Hornemansbrannen, som la store deler av sentrum i aske, har preget byens utvikling senere. Da sentrum av byen skulle gjenoppbygges, var det den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon som fikk oppgaven. Hans byplan bestod i at det skulle anlegges et stort torg midt i byen, og hovedgatene skulle være brede og rette. Munkegata er en del av Cicignons byplan. Når du står i tårnet på Nidarosdomen, og ser nedover gata ligger Torget midt mellom deg og Ravnkloa, og Munkholmen rett foran deg ute i fjorden.

Etter branner på 1700- og 1800-tallet ble det innført en lov som bestemte at alle hus i sentrum av byen skulle bygges i mur. Før loven ble innført rakk mange å bygge nye trehus. De fleste trehusene i sentrum av Trondheim er derfor i dag fra midten av 1800-tallet, og blant byens historiske severdigheter.

Ikke mange hundre meterne fra Nidarosdomen krysser Gamle Bybro, også kjent som Lykkens Portal, Nidelva. Den ble anlagt i 1681 som en del av Cicignons byplan. Fram til 1816 var det en bevoktet byport her. Bybroa er i likhet med utsikten fra den, bryggerekka på begge sider av Nidelva, noen av de mest fotograferte severdighetene i Trondheim. I dag er Gamle Bybro stengt for biltrafikk.

På østsiden av Nidelva ligger et av de eldste og vakreste områdene med trebebyggelse i Trondheim, kjent som Bakklandet. Dette var den eldste forstaden til Trondheim, og ble bygd på 1600-tallet. Bydelen har vært utsatt for flere branner opp gjennom århundrene, men den var ikke del av Cicignons byplan, og gatenettet på Bakklandet er trolig slik sentrum av Trondheim så ut før Cicignon endret gatebildet på vestsiden av elva fullstendig.

En av severdighetene i Trondheim som har fått mest internasjonal oppmerksomhet, er den 130 m lange sykkelheisen Trampe som går fra Gamle Bybro og opp Brubakken. Den ble først åpnet i 1993, og var da verdens eneste sykkelheis. Årlig frakter den opp mot 30.000 syklister opp den bratte bakken. Det er gratis å bruke den.

Fortsetter du opp bakken kommer du snart til Kristiansten festning. Den ble bygd fra 1682 til 1684 etter ordre fra kong Christian V, og konstruert av Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron, som en del av byplanen etter brannen i 1681. Festningen står på en strategisk viktig høyde ovenfor bydelene Bakklandet og Møllenberg. Den eneste gangen festningen har vært i kamp var under den store nordiske krigen i årene 1700-1721, da en armé på over titusen svensker under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt skulle innta Trondheim og Trøndelag. Det gikk ikke helt bra for svenskene, noe du kan lese mer om i mitt innlegg om Åre.

I dag er Kristiansten festning museumsområde, og populært sted for turgåere. Fra festningen har du også utsikt over hele sentrum av byen. Du kan også spise på Restaurant Kommandanten, som holder til i den restaurerte kommandantboligen fra 1777.

Nedenfor festningen, og nord for Bakklandet ligger bydelen Møllenberg, som også er kjent for sin trebebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Tidligere var dette arbeiderklassens bydel, men i dag er mange av de gamle tregårdene bygd om til studentboliger. Ved Nidelven ligger det gamle industriområdet, et område som heter Nedre Elvehavn i dag. Der ligger kjøpesenteret Solsiden, som også er kjent for sine mange restauranter i tillegg til rundt 60 butikker. Det samme bygget huset tidligere Trondhjems Mekaniske Værksted.

Går man over Verftsbrua, eller Blomsterbrua som lokalbefolkningen kaller den, pga alle blomstene som henger på rekkverket av den, og tar til venstre over Brattørbrua i retning Radisson Blu Royal Garden Hotel, kommer man til Trondhjems Sjøfartsmuseum. Bygget i seg selv er et av Trondheims eldste murbygg fra 1784 og er kjent som det gamle «Slaveriet», eller også Brattørvakta.

Bygget er i dag fredet og eies av Trondheim Havn. Historien går enda lenger tilbake i tid. Opprinnelig stod en bygning med navnet Blokkhuset på tomta, men den ble totalskadd under den store bybrannen i 1681. En vaktbod ble reist her i 1725, og i forbindelse med den var det også et slaveri. Dagens bygg har også en lang historie bak seg. Bl.a. har militæret hatt tilhold her, i tillegg til tollvesenet. På slutten av 1800-tallet var det også en periode isolat for difterisyke, før det ble transportsentral. Siden 1967 har Sjøfartsmuseet hatt tilhold i bygget, og det huser museets samlinger og utstillinger.

Plassen foran Sjøfartsmuseet heter Krigsseilerplassen, og her står bl.a. Krigsseilermonumentet.

Seildampskipet Hansteen, Norges første forskningsfartøy fra 1866, eies også av Sjøfartsmuseet, men ligger for tiden på Fosenkaia noen hundre meter fra museet, like ved Trondheim S, byens hovedjernbanestasjon. SDS Hansteen har både dampmaskin og seil, og var på sin tid overgangen fra gammel til ny tid. Skipet har også vært passasjerskip mellom Trondheim og Steinkjer, samt til Sandnessjøen og Træna i Nordland. Til og med husbåt for hjemløse i Oslo har det vært.

På den andre siden av kanalen, langs Fjordgata ligger fortsettelsen av bryggerekka, som jeg nevnte tidligere i forbindelse med Gamle Bybro. De berømte Bryggene i Trondheim står fra Gamle Bybro på begge sidene ved utløpet av Nidelva, langs Nedre Bakklandet på den ene siden, og langs Kjøpmannsgata på den andre siden, og fortsetter, som sagt, langs Fjordgata og kanalen mot Fosenkaia, helt til Sandgata. De eldste bevarte bryggene er fra 1700-tallet, men det har vært brygger her i mange århundrer før den tid. På kong Sverres tid (født 1151, konge av Norge fra 1184 til hans død i 1202) var bryggene også brukt som forsvarsverk.

 

Der Fjordgata slutter og svinger opp mot Munkegata, ligger Ravnkloa, byens fisketorg. Fiskehandel har foregått her i århundrer. På 1800-tallet var det også annen torghandel. Dagens fiskehall ble åpnet i 2000, og i tillegg til fiskehandel over disk, kan du også besøke sommerkaféen, populært sted å spise reker på en varm sommerkveld.

På en fin og varm sommerdag bør du så absolutt også vurdere å besøke Munkholmen. Du tar rutebåten fra Ravnkloa, og etter få minutter er du på holmen. Her kan du kombinere mer historie med bading på en av byens mest populære badeplasser. Ta gjerne med hele familien. Pakk piknikkurven eller spis på restauranten. På vikingtiden var Nidarholm, som den het tidligere, rettersted. Hodene til Kark og Håkon Jarl Sigurdsson ble satt på påler her ute, til skrekk og advarsel, etter at de falt i kamp mot Olav Tryggvason og hans menn. Senere ble det bygd kloster her, som varte fram til reformasjonen. Etter den tid ble det bygget festning. Munkholmen også vært brukt som statsfengsel, og den mest kjente fangen som satt her var Peder Schumacher Griffenfeld, som selveste Victor Hugo har skrevet en roman om, Han d’Islande (1823), eller Fangen på Munkholmen som boka heter på norsk. Under andre verdenskrig hadde tyskerne luftvernstillinger på holmen.

Om noen nå kanskje fikk lyst til å lese Victor Hugos bok, så har de den kanskje på Trondheim Folkebibliotek. Og hvis ikke, er det ikke så dumt å stikke en tur innom biblioteket allikevel. Biblioteket er nemlig bygd på historisk grunn. Tidligere var det både rådhus og fengsel her, men enda lenger tilbake i tid lå den eldste Olavskirken her. I dag kan du se utgravingene fra denne. I bakgården av biblioteket graves det for øvrig flittig fortsatt. Man regner med at dette er stedet hvor den eldste bebyggelsen i Trondheim lå. Arkeologer graver i dag frem Klemenskirken, Nidaros’ første kirke, hvor Olav den Helliges lik først ble oppbevart før han ble flyttet til Olavskirken og deretter til slutt gravlagt i Nidarosdomen. I følge Snorres kongesagaer skal også kong Magnus den gode blitt gravlagt her. Under utgravingene har man også funnet spor som tyder på at byen kan være mye eldre enn 997, året da Olav Tryggvason ifølge sagaen skal ha grunnlagt byen.

Muséer finnes det mange av i Trondheim. Ett av de ligger rett over gaten for biblioteket, i det gamle bygget til Norges Bank, Vitensenteret, som er et populærvitenskapelig opplevelsessenter. Dette er spesielt rettet mot barn og ungdom, hvor de ikke bare kan lære om naturvitenskapelige fenomener og teknologi, men også få prøve de ut i praksis. Morsomt også for foreldrene.

Mindre enn hundre meter unna Vitensenteret, eller tjue meter vestenfor biblioteket, i Sparebank 1’s lokaler i Søndre gate, finner man i kjelleren en myntutstilling, men også noe for historieinteresserte. Her finnes nok en kirkeruin. Først trodde man at dette var Gregoriuskirken, oppkalt etter pave Gregor 1 (død i 604), men nyere teorier går ut på at det kan være snakk om Olavskirken. Det er gratis å komme inn hit i bankens åpningstider.

En annen kirke i Trondheim verdt å ta en titt innom er Vår Frue kirke. Foruten Nidarosdomen er dette den eneste kirken i Trondheim som har overlevd fra middelalderen, og er den tredje største middelalderkirken i Norge. Kirken ble påbegynt sent på 1100-tallet, og ble da kalt den yngre Mariakirken, etter at den eldre Mariakirken fra 1060 ble revet noen år før. Ifølge Snorres kongesagaer skal birkebeinere ha søkt tilflukt i kirken, da baglerne angrep Nidaros i 1206. Disse skal ha blitt massakrert og kirken delvis ødelagt. Navnet Vår Frue kirke fikk den på 1400-tallet. Kirkens skip ble forlenget på slutten av 1600-tallet og tårnet ble bygd på 1700-tallet. Deler av kirkens interiør kan dateres fra 1600-tallet. Kollektbøssen, som blir holdt av en engel, samler inn penger til de fattige gjennom Kirkens Bymisjon.

På Torget like ved Vår Frue kirke står den 14 m høye statuen av byens grunnlegger Olav Tryggvason. Den som ser nøye etter, kan se hodet av trellen Kark ved kongens føtter. Statuen er del av verdens største solur, der statuen kaster skygge på et ur som i rundkjøringen som forteller hvor mye klokken er. For tiden renoveres hele Torget, så det kan bli en stund før soluret er tilbake på plass. Ellers er Torget kjent for bondens marked, samt årlige marked og festivaler som Martna’n, Trøndersk mat- og bryggerifestival (som jeg har skrevet om her), Olavsfestdagene og julemarked (som jeg har skrevet om her). Olavsfestdagene avholdes også i Erkebispegården, og de nærliggende områdene.

 

Stiftsgården i Munkegata er Nordens største trepalé, en av de største trebygningene i Norden, og fungerer som byens offisielle kongeresidens. Paléet ble bygd 1774-78 som privatbolig for geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller. Bygningen ble overtatt av Staten i 1800, og har siden vært sentrum for flere kongelige begivenheter, som fire kongekroninger og to kongevelsignelser, samt ett prinsessebryllup. Når kongehuset ikke benytter seg av Stiftsgården, er selskapsværelsene åpent for publikum. Stiftsgårdsparken er også åpen, og inneholder bl.a. en statue av kong Olav V.

Verdt å merke seg er også Hornemansgården, det store, gule huset på Torget. Det er også ett av de store trepaléene, bygget på 1700-tallet. Av andre trebebyggelser i sentrum av byen må også nevnes Brattørgata og Brattørveita.

Den jødiske synagogen i Trondheim var lenge verdens nordligste synagoge, helt til Fairbanks, Alaska, fikk sin synagoge i 2005. Den ligger allikevel ikke mange kilometer lenger nord enn Trondheim. Fortsatt er den Europas nordligste. Bygget som huser synagogen, og det jødiske museet, var opprinnelig Trondheims første jernbanestasjon, bygd i 1864. Den ortodokse synagogen ble innviet i 1925. Et interessant museum for dem som vil få med seg jødenes historie i Trondheim, samt holocaust, jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Om det er noen som har lagt merke til snublesteinene rundt omkring i Trondheim, så kan du også få forklart disse her.

 

Norsk Døvemuseum ligger også i Trondheim. Det ikoniske røde bygget i Bispegata var Trondheims første nygotiske bygning, og huset norsk døveskole fra 1855 til 1992. Nå er det et nasjonalt museum for hørselshemmedes kultur og historie. Her er det også tegnspråkkafé hver lørdag. De døves menighet holder til i andre etasje av bygget, sammen med Trondheim kommunes rådgivingstjeneste for døve og døvblinde. Døveskolen holder nå til på Heimdal, sør for Trondheim.

På NTNU Vitenskapsmuseum kan du se den mest komplette utstillingen over det historiske Trondheim. Her har de rekonstruert deler av middelalderbyen Nidaros, og du kan gå noen meter gjennom byen slik de tror den så ut. Her kan du også se kulisteinen, en runestein fra begynnelsen av 1000-tallet, der navnet Norge er brukt for første gang på norsk jord. Steinen står på UNESCOs Memory of the World-liste. Museet er for øvrig ett av sju norske universitetsmuseer, og har både natur- og kulturhistoriske utstillinger i tre store bygninger.

Ringve botaniske hage på Lade tilhører også NTNU Vitenskapsmuseum, og er Trondheims vakreste hage på 130 dekar. Det er gratis å besøke hagen.

Når man først er på Ringve er det også et must å besøke Ringve Museum, som er Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Mer enn 2000 historiske musikkinstrumenter kan man se og høre her. Ringve Gård, hvor museet har tilhold, har også en mer enn firehundre år historie. Det var bl.a. barndomshjemmet til Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720), en av Danmark-Norges store krigshelter.

Rockheim på Brattørkaia er Norges nasjonale rockemuseum. I sjette etasje kan du følge norsk rocks historie fra 1950-tallet fram til i dag. I femte etasje er det kafeteria med god utsikt over hele sentrum av Trondheim. I fjerde etasje er det skiftende utstillinger, og pr i dag er det en egen utstilling om det amerikanske rockebandet Kiss, en utstilling som skal vare til februar. På bakkenivå er det skiftende utstillinger, butikk hvor du kan kjøpe vinylplater og bøker om musikk, i tillegg til et lokale der det fra tid til annen avholdes konserter.

Like ved Nidarosdomen, i Bispegata, ligger Trondheim Kunstmuseum, som har omfattende kunstutstillinger med egen samling av både norske og internasjonale verker året rundt, i tillegg til skiftende samtidsutstillinger. Kunstmuseet har også en avdeling ved Nedre Elvehavn, TKM Gråmølna.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ligger også bare noen meter fra kunstmuseet. Her er det kunsthåndverk og design som står på utstilling.

For den kulturelt interesse har Trondheim naturligvis også sitt eget teater, Trøndelag Teater. Den originale bygningen er fra 1816, men fra 1997 innlemmet i det nye teaterhuset, innviet av dronning Sonja, med hele fem scener, hvorav den største, Hovedscenen, har plass til 524 mennesker. Peer Gynt, West Side Story, Jesus Christ Superstar, Bør Børson jr og Les Miserables er noen av stykkene som har blitt fremført her.

På Skansen finner du restene av Trondheims gamle bymur. Etter at Trondheim i 1816 mistet sin status som festningsby, ble det meste av bymurene revet, men i Skansen park kan du fortsatt se Kongens bastion og deler av bymuren. En annen severdighet på Skansen er Skansen jernbanebru. Hvis du lurer på hva den har til felles med Golden Gate Bridge i San Francisco kan du lese mer om den her.

Ikke langt fra Skansen vil du også finne Justismuseet, det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Dette museet het tidligere Norsk rettsmuseum, og viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet fram til i dag. Bygget i seg selv er interessant, da det er fra 1833, og ble brukt som slaveri og senere som fengsel for fanger som var dømt til straffarbeid. Fra 1895 var det kriminalasyl for farlige, kriminelle sinnsyke helt fram til 1963. I dag finner du replika av et lensmannskontor, utstilling av hjemmebrentsanlegg, beslaglagte våpen, falske pengesedler, politiuniformer gjennom tidene og mye annet. Til og med en egen avdeling som omhandler andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge.

En av Trondheims viktigste trebebyggelser finnes i Ila, eller Ilsvikøra, som ligger rett vest for Skansen. Den eldste trebebyggelsen her med de lave husene er fra 1700-tallet, mens de nyere bygårdene er fra 1800-tallet. Ilevollen Park, også kjent som Ilaparken, er et populært rekreasjonsområde.

Ila har også en rekke kunstverk i form av street art. Dette kan du også finne en del av på Bakklandet, og ikke minst i bydelen på Lademoen som er kjent som Svartla’mon, rett sør for E.C. Dahls bryggeri.

Trondheim er den nordligste byen i verden som har rutegående trikk. Du kan i dag ta trikken, Gråkallbanen, fra sentrum av byen, opp Byåsen og helt til Lian Restaurant i Bymarka. Tidligere gikk trikken også til Lade, Singsaker og Elgeseter, men disse traséene er nå nedlagt. Gjør du en stopp på Munkvoll stasjon kan du også besøke Sporveismuseet i Trondheim. Her har de en utstilling med gamle sporvogner, i tillegg til en samling av historiske fotografier. Noen av de historiske sporvognene kan chartres av grupper.

På Byåsen finner du også Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, der historiske bygninger, de fleste fra Trondheim, men mange også fra resten av Trøndelag, har fått nytt liv i et levende museum. På fjelltoppen i muséet ligger ruinene av kong Sverres borg, Sion, en ringborg bygd i årene 1182-83. Kong Sverre var leder for birkebeinerne, konge av Norge i 25 år, og la grunnlaget for Sverreætten, som regjerte i Norge helt fram til unionen med Danmark. Ættens våpenskjold, en gulløve på rød bunn, danner også grunnlaget for Norges riksvåpen i dag. På folkemuséet finnes også en bondegård med levende husdyr. Et populært sted for barn. Det holdes også store konserter på Sverresborg.

• Visste du forresten at det finnes hele ti ølbryggerier i Trondheim? E.C. Dahls er nok det som er mest kjent for de fleste. Trondhjem Mikrobryggeri, Austmann og To Tårn er andre som er godt kjent. E.C. Dahls har jeg skrevet om her. Jeg vil komme tilbake til de andre ved en senere anledning.
• Liker du derimot søte saker, vil du kanskje vurdere å besøke Nidar Sjokoladefabrikks utsalg på Strindheim. Der har de også sjokolademuseum.

Trondheim er også en by som dominerer i idrett. Mange medaljegrossister i vinter-OL og -VM kommer fra byen. Konkurranser i skihopping, kombinert, langrenn og skiskyting arrangeres hver vinter på Granåsen Skisenter.

Er du interessert i fotball, har Trondheim to fotballklubber i Eliteserien, Rosenborg og Ranheim. Førstnevnte spiller sine hjemmekamper på Lerkendal Stadion, mens sistnevnte spiller sine hjemmekamper på Extra Arena på Ranheim. Rosenborg er tidenes mestvinnende når det kommer til å vinne titler, pokaler, heder og ære i Norge, og har det høyeste gjennomsnittlige tilskuertallet i Norge uansett lagidrett. På damesiden spiller Trondheims-Ørn sine hjemmekamper i Toppserien på Ørn Arena på Lade.

Trondheims store stolthet i håndball er Byåsen som spiller i Eliteserien for damer. Hjemmekampene spilles i Trondheim Spektrum. Også på herresiden har Trondheim et eliteserielag i håndball, Kolstad, som spiller på Kolstad Arena, ca 13 km sør for Trondheim sentrum. I ishockey har byen kun et lag på nest øverste nivå, Nidaros Hockey, som spiller sine kamper i Leangen Ishall.

Om du liker å trene selv har du også mange muligheter. Pirbadet, som ligger på Brattørkaia er Norges største innendørs badeanlegg. Det er et samlokalisert bade- og treningsanlegg, og besøkes av en halv million mennesker hvert år.

Veien fra sentrum av Trondheim og ut i marka er ikke lang. En kort tur med buss eller trikk, og du er i Bymarka. Det finnes flere fjelltopper rundt byen som byr på fantastisk utsikt over hele byen, til kysten eller helt til Sverige. Storheia, som med sine 565 m er Trondheims høyeste topp, eller Gråkallen med de markante kuplene, som kanskje har en enda bedre utsikt til tross for at den er 13 m lavere. Trondhjems Turistforening byr hvert år, fra mai til oktober, på et turtilbud til sju topper i Trondheimsområdet, der du kan registrere kodeord fra disse toppene og være med i trekning om premier. Om du ikke vinner en premie, så vinner du i hvert fall bedre helse og kommer i bedre form. Og så kan du jo kjøpe Topp 7-merket som bevis på at du har deltatt. Hvilke topper som er med varierer fra år til år.

Selv i Bymarka kan må få med seg litt historie. Den som leter klarer kanskje å finne hytta Dreiers minne. Hytta er delvis bygd inn i fjellet på vestsiden av Geitfjellet i Bymarka. Den kan være vanskelig å finne, da du ikke ser den før du er tett på. Man tror hytta skal ha blitt bygget rundt år 1900, men ingen vet av hvem. Navnet har den fått etter Henrik Dreier, en friluftsentusiast som satte den i stand og vedlikeholdt hytta i årene like før andre verdenskrig. Under krigen ble stedet brukt som skjulested fra tyskerne. Alle kan besøke Dreiers minne, så lenge de forlater den i samme stand de fant den.

Ønsker man å se Trondheim fra oven, er også det 120 m høye Tyholttårnet et godt utsiktspunkt. I restauranten behøver man faktisk ikke bevege seg, da den roterende restauranten 70 m over bakken gjør jobben for deg. På én time har du sett hele byen.

Erik Drilen

I ferden rundt omkring i Trøndelag har jeg kommet til Hemne og Halsa. Det vil si, sistnevnte er ikke en del av Trøndelag enda. Fra 1. januar 2020 vil nordmørskommunen, sammen med deler av Snillfjord, bli slått sammen med Hemne til én kommune og bli del av det nye Trøndelag. Heim kommune skal bli navnet på den nye kommunen.

Heim er for øvrig et navn godt kjent i Hemne, da det også var navnet på en kommune som fra 1911 til 1963 lå på begge sidene av ytre Hemnfjorden, i dag et område delt mellom Hemne og Snillfjord. Bygda Heim ligger på vestsiden av Hemnfjorden.

Det første man merker seg når man kommer kjørende fra Orkdal kommune fra Våvatnet og langs Snillfjorden mot Hemnes kommunesenter Kyrksæterøra, er den vakre naturen, de høye og bratte fjellsidene. Til slutt kommer man til Hemnfjorden og Kyrksæterøra.

Kyrksæterøra er ei vakker lita bygd med drøye 2500 innbyggere. Verdt å få med seg her er tettstedets idylliske hvite sentrum, med Øragata, som sikkert vil få selv sørlendinger til å heve brynene. Den første bebyggelsen her kom på 1600-tallet, men først utover 1800-tallet fikk man en sammenhengende bebyggelse som gjorde at man kunne kalle det en gate. Rundt 1850 ble Wesselverftet etablert på tettstedet, og Øragata fikk etablerte virksomheter som håndverkere, smeder og bakeri. Ser man på bilder fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, vil man kjenne igjen gata slik den fremstår i dag. Foran flere av de historiske bygningene i Øragata vil man finne skilt med opplysninger og historien til de bygningene man står foran.

Følger man hele Øragata og videre Brekka opp på høyden, kommer man til Hemne kirke. Fra gammelt av antas det at det stod et gammelt gudehov på dette stedet. Etter Olav den Helliges fall på Stiklestad i år 1030 ble landet kristnet, de fleste gudehovene ble revet og det ble bygd kirker på de samme stedene. Man vet ikke med sikkerhet når den første kirka ble reist på Kyrksæterøra, men man antar tidlig middelalder, det vil si en gang mellom årene 1030 og 1200. Den eldste kirka ble beskrevet som en langkirke, som etterhvert ble ombygd til ei korskirke. Den brant ned etter et lynnedslag i 1815. Dagens åttekantede kirke ble bygd og innviet i 1817. Rester av murene etter den gamle kirken er bevart under kirkegulvet. Du har god utsikt over bygda herfra.

Besøker man Kyrksæterøra i Hemnehallens åpningstider, kan man der også se premiesamlingen til de gamle skilegendene og ekteparet Ove og Berit Aunli.

Følger man vestsiden av Hemnfjorden (11 km fra sentrum av Kyrksæterøra), kommer man til slutt til Oddan Gård, eller Oddan Alpakka, som er en åpen gård med bl.a. alpakka, i tillegg til høner, kaniner og villsau. Førstnevnte, alpakkaene, er nok de som trekker til seg flest nysgjerrige, siden det er dyr som man ikke ser for ofte her i landet. Populært for barn. Gården har også en trollskog hvor barna kan leke og balansere. Gårdsbutikk som selger honning, i tillegg til produkter fra alpakka og villsau, har de også.

Kjører man til Gjengstø, ca 30 km nord for sentrum av Kyrksæterøra, har man utsikt over til Magerøya, en liten øy med en interessant historie. Magerøyskjåen er et gammelt, ærverdig handelssted siden 1700-tallet. Det finnes mange fornminner og kulturminner på øya, blant annet gravrøyser fra vikingtiden, i tillegg til et sjøbruksmuseum. For å komme seg ut dit må man ha tilgang til båt, men det burde la seg gjøre om man ordner en avtale med noen av de lokale som er der, eller med gjestgiveriet på øya, som er åpent i sommerhalvåret.

Ikke langt fra Gjengstø og Magerøya ligger også Hellandsjøen. En vakkert beliggende småbåthavn og Stokkebrygga Kafé, der du kan kjøpe vafler, is, eller bestille et enkelt måltid. Også pub med plass til 35 personer inne og 60 personer ute, populært både blant de fastboende og hyttefolket i området. Her serveres øl og vin.

Fortsetter man vestover kommer man til Aure kommune, men den får jeg komme tilbake til en annen gang. I stedet kjører jeg tilbake gjennom Kyrksæterøra og videre til Vinjeøra.

Vinjeøra ligger idyllisk til i bunnen av Vinjefjorden. Kun 300 mennesker bor her, men selv om det er et lite sted er det verdt å stoppe her. Det første du oppdager når du kommer nordfra er Hemne kommunes andre åttekantede kirke, Vinje kirke. Kirken ble oppført i 1820, men det har stått kirker her også tidligere. Det viktige å få med seg her er et romansk krusifiks, trolig fra 1100-tallet, og altertavla fra 1712 i nederlandsk barokkstil. Også prekestolen er fra kirka som stod på stedet før denne. Ved gravlunden er det gravplass og æresminnesmerke for 165 russiske krigsfanger som ble gravlagt der under andre verdenskrig.

Nede i sentrum av bygda finner du blant annet Bua, bygdas museum. Bua var opprinnelig landhandel, åpnet i 1872. Da Vinje Bruk kom i gang i 1875 ble det utvidet med bakeri. Dessverre ble bakeriet og landhandelen totalskadd av en stor brann i januar 1895, men ny bygning ble reist samme året, den som fortsatt står der i dag. Butikkdriften holdt på til slutten av 1970-tallet, da landhandelen ble nedlagt. Vinje Fortidsminneforening har omvisninger i muséet, og da har man muligheten til å se hvordan en landhandel så ut før i tiden, i tillegg til å få demonstrert gammel bakekunst.

Nå er det kanskje på tide med et bedre måltid. Fortsetter man et lite stykke fra sentrum av Vinjeøra kommer man snart til Grønset Gård, rett ved E39, der Gammelfjøset fra 1890 har fått nytt liv med støtte fra Kulturminnefondet. Her har det nå blitt spiseri, og til og med tre rom der man kan overnatte. Menyen er rustikk, og byr på tradisjonelle gamle norske retter. Og noen arabiske innslag, da kokken er fra Syria. Grønset er en gammel storgård i distriktet, og man regner med at den eldste delen av våningshuset er fra 1600-tallet.

På veien videre krysser du snart både fylkesgrensa til Møre og Romsdal, og kommunegrensa til Halsa kommune. Men, som nevnt, denne grensa kommer til å forsvinne 1. januar 2020.

Ved Valsøyfjorden finnes flere severdigheter og attraksjoner. På selve Valsøya, som er forbundet med bru på begge sider, finnes klatreparken Høyt & Lavt, med klatreløyper av varierende lengde og vanskelighetsgrad i trærne, zipline og såkalt Quick-Jump. En aktivitetspark som passer for barn og voksne i alle aldre og ferdighetsnivå.

Svinger man inn mot Valsøyfjorden kommer man snart til Engan, der Geitbåtmuséet ligger. De har rundt 40 trebåter, der den eldste er fra 1700-tallet. Dessverre er Geitbåtmuséet for tiden stengt på grunn av omfattende restaureringsarbeid, men Husasnotra, som er en avdeling av muséet og et lærested for tradisjonelt håndverk der de bygger hus og geitbåter, er åpent i vanlig arbeidstid mandag til fredag om de ikke er ute på andre oppdrag.

Otnes er en liten bygd verdt å gjøre et stopp i, om ikke annet, i det minste for en kaffepause på Otnesbrygga. På Otnes ved innløpet til Valsøyfjorden ble det bygd havneanløp for dampbåter i 1860-årene, samtidig som både kirke ble bygd og handelsvirksomhet kom i gang. Da Otnes handel ble nedlagt i 1991, ble den restaurert og ombygd slik den framstod i gamle dager. På sommeren er det åpen restaurant og pub her. Du kan også sitte ute og nyte kaffe og kaker på brygga med utsikt over småbåthavnen. På Otnes vil du også finne Elstadsamlinga i det gamle skolehuset, med en samling av Anne Karin Elstads forfatterskap, både bøker, manus, film og historier. Elstad selv gikk sine første skoleår på denne skolen.

Jeg har tidligere skrevet om steinhvelvbruer i Åre kommun i Jämtland, Sverige. De finnes i Norge også. Et godt eksempel på det er Steinkvelvsbrua over Klettelva i Halsa. Den ble påbegynt rundt 1910, og stod ferdig i 1912. Slike bruer var vanlig i Norge før i tiden, helt til betongbruer overtok rundt andre verdenskrig. Selv om det ikke var vanlig å bygge steinhvelvbruer i Norge før på 1700-tallet, var byggemetoden kjent her i landet fra gammelt av, da det var samme metode som hadde blitt brukt i norske steinkirker helt siden middelalderen. Steinkvelvsbrua i Halsa er vernet. Ved dette stedet er det også avkjørsel til Halsa Motorsportsenter, der du har mulighet til å kjøre gokart.

I september 2002 fikk Halsa hele verdens øyne rettet mot seg. Spekkhoggeren Keiko, kjent fra Free Willy-filmene, kom til kommunen. Keiko hadde levd 19 år i fangenskap før han endelig skulle slippes fri igjen på Island i 1998, der han hadde blitt fanget i 1979. Han trivdes ikke særlig godt med andre spekkhoggere, og hadde et nærmere forhold til mennesker, og fant til slutt veien til Skålvikfjorden i Halsa. Teamet som hadde tatt hånd om spekkhoggeren alle de foregående årene ble hentet inn for å ta seg av ham. Da vinteren nærmet seg, ble det bestemt at Keiko måtte flyttes, da det var fare for at Skålvikbukta ville fryse til. Valget falt på Taknesbukta, også det i Halsa, noen kilometer unna. Der var Keiko helt til han døde av lungebetennelse 12. desember 2003. Den seks tonn tunge hvalen ble trukket på land og gravlagt på stranden bare et par dager etterpå. Barn og voksne fra hele verden har lagt steiner på graven siden, og rett ved gravstedet står det et skilt med historien om Keiko.

I Halsa finnes også et par andre steder som kan være verdt å stikke innom. Begge ligger i kommunesenteret Liabø. Et av de er Villa Viungen, det lille røde huset ved parken i Liabø, der det blant annet holdes utstillinger, språkkafé og ikke minst tirsdagskafé der folk kan møtes. Det andre er Kuriumet på Negarden, en gård som driver med gårdsturisme og overnatting, i tillegg til kjøtt- og melkeproduksjon. Selve kuriumet er et stort lokale med store vinduer rett inn til kyrne i fjøset. Eldste del av Nordmørslåna er fra 1700-tallet. Stabburet fra 1890 brukes til overnattingsgjester. Med jevne mellomrom arrangeres det åpen gård med aktiviteter for hele familien. Det planlegges gårdsmuseum, kafé og butikk på gården.

Fergeleiet på Halsa markerer slutten på Halsa kommune. På den andre siden ligger Kanestraum og veien videre mot Kristiansund.

Erik Drilen (besøkte Hemne og Halsa 15. juli 2018)