Gud skapte Jorden, men nederlenderne skapte Nederland, sier man i Nederland. Hadde det ikke vært for dikene, sanddynene og flomportene, hadde førti prosent av Nederland ligget under vann. Totalt 17.500 km med diker holder vannet på utsiden. Store deler av Rotterdam ligger også under havflaten. Nieuwerkerk aan den IJssel like øst for Rotterdam er Nederlands laveste punkt, med sine 6,76 m under havet. Bydelen Prins Alexanderpolder i den nordlige delen av Rotterdam ligger også seks meter under havet. Allikevel er Rotterdam Europas største havneby, og den tiende største i hele verden.
”Hvorfor kommer du til Rotterdam?” spurte den første taxisjåføren jeg møtte i byen. ”Amsterdam er der ting foregår. Mye bedre.” Han hadde kanskje et poeng. Her finner man lite av den tradisjonelle gamle hollandske arkitekturen og kanalene. Byen ble totalt utbombet under andre verdenskrig, og alt har blitt bygget opp etter krigen. Med to unntak: Laurenskerk og Schielandshuis.
Derimot, er man interessert i moderne arkitektur er det mye å se. Et godt sted å starte er ved Blaak-T-banestasjonen med det ufo-lignende overbygget. Rett ved ligger Piet Bloms gule kubehus, der kun gulvene er vannrette. Kunne du tenke deg å bo der? På den andre siden av t-banestasjonen ligger Rotterdams nyeste severdighet, Markthal, eller markedshallen på godt norsk. Her kan du bruke flere timer på å se utvalget av ferske matvarer i mathallen, eller du kan spise i en av de mange restaurantene i hallen.
Går man videre forbi Schielandshuis og byens maritime museum kommer man til Erasmusbroen, som også er et lett gjenkjennelig og ruvende byggverk i Rotterdam. På den andre siden kan man bo på hotellet NHOW Rotterdam. Derfra har man utsikt til store deler av byen.
Å reise rundt i Nederland er enkelt. Man flyr inn til Schiphol, og derfra tar du toget videre. I Rotterdam er du på under en time. Rotterdam Centraal er forøvrig også et signalbygg i byen.
Men er det da ingen kanaler og gammel bebyggelse i Rotterdam? Jo, man kan ta t-banen eller en taxi litt vest for Rotterdam sentrum, til Delfshaven, som er verdt et besøk.
Ellers er ikke den lille byen Delft mer enn 15 km fra Rotterdam heller, bare noen minutters reise med toget. Delft er et Amsterdam i miniatyr, som ligger mellom Rotterdam og Haag. Her finnes tradisjonell bebyggelse og kanaler. Det er til og med mulig å ta kanalcruise her også. Verdt å få med seg i Delft er markedsplassen med rådhuset og Nieuwe Kerk (den nye kirken, fra 1400-tallet, hvor Vilhelm I av Oranien ble gravlagt, og hvor alle kongelige av Oranienslekten har blitt gravlagt i ettertiden). På markedsplassen har du også rikelig anledning til å se på den berømmelige keramikkunsten som går under navnet Delftse Blauwe Aardewerk, som har sitt opphav herfra. Eller kanskje du er bedre kjent med navnet Delfts blå?
Et steinkast fra markedsplassen finner du også Oude Kerk (den gamle kirken, fra 1200-tallet). Om du kikker på tårnet vil du se at det er skjevt. Det heller to meter vertikalt. Kirken er forøvrig også kjent for sin ni tonns tunge klokke fra 1570.
Ikke langt fra Oude Kerk ligger også Prinsenhof, det tidligere Sint Agathaklosteret, hvor Vilhelm I av Oranien bodde og ble drept i 1584. I dag er Prinsenhof museum. Like ved ligger også Gemeenlandshuis fra 1505. Der var hovedkontoret for Hoogheemraadschap, som hadde hovedansvaret for dikene, kanalene, vannkvernene og pumpene som drenerte marken og regulerte vannivået i Delft.
Et besøk i Delft rekker du også fint med halvdagstur fra Haag. Det er ikke mange minuttene med tog fra Haag til Delft.
Haag ligger bare en drøy halvtime med tog fra Schiphol lufthavn, og er derfor et meget godt alternativ til Amsterdam som storbydestinasjon. På sommeren er byen også et utmerket sted å reise til på badeferie. Bydelene Scheveningen og Kijkduin er faktisk de mest populære badedestinasjonene i hele Benelux. Førstnevnte ligger bare en kort trikketur fra sentrum av Haag.
Haag er Nederlands administrative sentrum, og mange internasjonale selskaper og ambassader holder til her, men Haag er allikevel ingen kjedelig by full av diplomater og forretningsfolk. Tvert i mot, det er en by med en veldig bredt utvalg av restauranter. Ikke like mange barer og utesteder som Amsterdam, men de som finnes er stort sett samlet i den indre bykjernen, rundt torgene Het Plein og Grote Markt.
De mest populære severdighetene i Haag er miniatyrbyen Madurodam, 1400-tallsfengselet Gevangenpoort, Omniversum (Europas første IMAX-kino) og galleriet Mauritshuis med malerier av flere store nederlandske kunstnere, som f.eks. Rembrandt. Shoppingområdet er i gågatene vest for sentralstasjonen.
Når man besøker Haag eller Rotterdam er det én severdighet man bør få med seg, spesielt om man er arkitekt, eller har interesser innen arkitektur. Ikke langt fra Hoek van Holland, ligger verdens største bevegelige flombarriere, Maeslantkering. Hver av de to portene er større enn Eiffeltårnet i Paris. Sammen med Hartelkering på den andre siden, utgjør de Europoortkeringen, som lukkes for å beskytte Rotterdam og rundtliggende områder ved stormflo. Informasjonssenteret Keringhuis ligger på nordsiden av bredden. Der får man gjennom en multimediautstilling se hvordan barrieren fungerer, samt historien om dikene som beskytter landet mot å bli oversvømmet.
Erik Drilen (Rotterdam, Delft og Maeslantkering besøkt 11-13. oktober 2015, Haag besøkt 4-6. september 2010)
Red Light District har gitt Amsterdam tilnavnet syndens by. Kanskje ikke med urette. Her finnes prostituerte jenter utstilt i røde vinduer, mer enn 700 coffee shops hvor cannabis selges lovlig over disk, og flere homobarer. Nederland er sannsynligvis verdens mest tolerante land. Men det behøver ikke forhindre deg fra å besøke Amsterdam. Byen er så mye mer.
Bare Red Light District har mye mer å by på. Ikke bare er bydelen sentrum for natteliv, men her finner du også små restauranter, alternative butikker, Chinatown med flere kinesiske restauranter, det lille ølbryggeriet Brouwerij De Prael med eget butikkutsalg har også sitt tilholdssted i Red Light District, og ikke å forglemme noen av byens historiske bygninger, som f.eks. De Oude Kerk (Den gamle kirke), som er Amsterdams eldste bygning fra 1200-tallet. På Nieuwmarkt har du muligheter til å finne antikviteter på markedet hver søndag. I Red Light District finner man også et par muséer, som Erotic Museum og prostitusjonsmuséet Red Light Secrets, kanskje kun for spesielt interesserte, men det er en del av byens historie.
Midt i Amsterdam ligger Damplassen, hvor du kan se på livet i byen, og severdige bygninger som Koninklijk Paleis og De Nieuwe Kerk (Den nye kirken, som også er gammel), samt det nasjonale monumentet. Madame Tussauds holder også til ved Damplassen. Bak Koninklijk Paleis finner du også det store kjøpesenteret Magna Plaza.
Fortsetter man å følge Raadhuisstraat, kommer man etterhvert til homomonumentet, en trekantet utstikker i kanalen Keisergracht. Ved siden av ligger kirken Westerkerk, og bare et kvartal unna, en av Amsterdams viktigste severdigheter, Anne Franks hus ved Prinsengracht. Nå har du også kommet til bydelen Jordaan, som er kjent for sin 1500-1600-talls arkitektur. Hvis du synes at noen av husene er skjeve, så stemmer det. Det er slik de ble bygget for 5-600 år siden. Om du ønsker et overblikk over Amsterdams fantastiske arkitektur, anbefales det å ta et kanalcruise, som starter ved Damrak, rett foran hovedjernbanestasjonen Amsterdam Centraal.
Museumsplassen, eller Museumplein som det heter på hollandsk, er et must. Her ligger Rijksmuseum, Van Gogh Museum og Stedelijk Museum. Rijksmuseum er omgitt av hager og flotte statuer, men i tillegg byr de på den største samlingen av nederlandske kunstnere. Rembrandts maleri ”Nattevakten” henger her. Van Gogh-muséet viser Van Goghs liv og bilder, mens Stedelijk er et av verdens flotteste muséer for moderne kunst. Og er man interessert i Rembrandts kunst, kan man også besøke Rembrandt Huis, Rembrandts husmuseum, som ligger på Jodenbreestraat, hvor Rembrandt bodde og jobbet i 20 år på 1600-tallet.
Merk at enkelte ”muséer” i Amsterdam ikke er muséer, men butikker. Noen av disse er Cheese Museum, Tulip Museum og Cow Museum. Disse selger varene sine.
Amsterdam er også øl. Det første stedet mange tenker på å besøke er Heineken Experience. Det er også interessant å få med seg historien til en av verdens mest solgte ølmerker, men siste del av omvisningen, den interaktive sekvensen med bl.a. BrewYou-ride, er den mest morsomme. Et godt tips å ta med seg på veien: Kjøp billetter på forhånd! Spesielt på en lørdag. Da jeg var der, var køen over hundre meter lang, og det tok halvannen time før jeg var innenfor. Andre ølsteder som kan anbefales er allerede nevnte Brouwerij De Prael i Red Light District, men også Oedipus Breweri og Brouwerij ’t IJ er å anbefale.
I Amsterdam er det bare å glemme å leie bil. Med byens 160 kanaler, og smale gater på hver side av disse er det sykkel som gjelder. Byen har 750.000 innbyggere, og det skal visstnok være over 400.000 sykler i byen. Så kikk til alle sider når du krysser gatene. Du kan også leie sykkel i Amsterdam. Og ikke bare kan du ta et guidet kanalcruise, men du kan også leie din egen kanalbåt. Eller du kan utforske byen til fots. Sentrum er ikke så veldig stort, og de fleste severdighetene ligger i gåavstand fra hverandre.
Amsterdam passer for alle, for par på en romantisk weekend, vennegjenger eller du kan ta med barn hit. Reisetiden er kort fra Norge, og det går direktefly fra mange norske byer. I tillegg er mentaliteten og kulturen svært lik den vi kjenner fra Norden. Byen kan du også besøke når som helst, men er kanskje vakrest spesielt under tulipanblomstringen på våren. På denne tiden må man også regne med at byen er full av turister, og hotellprisene noe høyere enn ellers i året. På sommeren er det alltid konserter eller festivaler.
Erik Drilen (Amsterdam ble besøkt 9-11. oktober 2015)
Det å måtte søke om visum for å reise til et land er en fordyrende kostnad i reisebudsjettet, og for mange også mye ekstraarbeid før man legger ut på en reise. Derfor er det mange som velger å ikke reise til land der man behøver visum. Russland er ett av disse landene.
Men visste du at du kan reise til St Petersburg uten visum? Om du reiser med St Peter Line fra Stockholm, Helsinki eller Tallinn kan du faktisk oppholde deg i inntil 72 timer i St Petersburg uten visum. Du kan enten dra på svipptur, eller du kan kjøpe en hotellpakke. Det eneste som kreves er at du kjøper billett på shuttlebussen City Bus Tour. Til gjengjeld får du da en sightseeing i byen. Resten av tiden kan du gå fritt, og bruke tiden som du selv ønsker. Å reise utenfor byen til f.eks. Peterhof er ikke noe problem.
St Petersburg er en fantastisk by med flott arkitektur, utallige muséer og kirker. Eremitasjen er et av verdens viktigste kunstmuséer med en eksklusiv samling av noen av de største kunstnerne i Europa, som Rembrandt, Rubens, Picasso, Michelangelo, van Gogh og Monet. De russiske kronjuvelene, sammen med Fabergés juvelkunst, befinner seg også her. Eremitasjen består av seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er det mest kjente. Muséet er forøvrig verdens tredje største, etter British Museum og Louvre.
Vinterpalasset
Nevskij Prospekt er hovedgaten gjennom St Petersburg. Den starter like ved Vinterpalasset og er fire kilometer lang, og opptil 60 meter bred. Her ligger noen av byens mest monumentale bygninger, som Stroganov-palasset, Beloselskij-Belozerskij-palasset og Russlands nasjonalbibliotek, hvor Lenin en gang studerte. Gaten er også byens fremste shopping- og forlystelsesgate. Her ligger eksklusive motebutikker, parfymerier, restauranter, barer og gallerier.
Peter-Paulus-festningen er også verdt et besøk. Den ligger på en øy på elven Neva, og ble brukt av tsarene som fengsel for politiske motstandere. På øya ligger også Peter-Paulus-kirken, hvor Peter den store og flere av hans etterkommere ble gravlagt. Peter den stores hytte, som ligger noen hundre meter øst for Peter-Paulus-festningen, er St Petersburgs eldste bygning.
Får du tid er Mariinskij-teateret, mest kjent som Kirov-balletten, også verdt et besøk. Teatersalen er en av verdens vakreste, og forestillingene likeså. Men billetter må bestilles lang tid i forveien.
Av interessante kirker er Isak-katedralen og Oppstandelseskirken (Saviour of the Spilled Blood) verdt å få med seg.
Ved Nevas elvebredd, rett ved Vinterpalasset, kan man også ta båt til det gamle sommerpalasset Petershof utenfor byen. Det er vel verdt turen. Petershof var Peter den stores sommerpalass, og ble bygget med inspirasjon fra solkongen Louis XIVs overdådige slott Versailles utenfor Paris. Peterhof er minst like imponerende som Vinterpalasset. 800 hektars parkanlegg med fontener og skulpturer av gull er et imponerende syn på en solfylt sommerdag.
Erik Drilen (St Petersburg ble besøkt med St Peter Line fra Helsinki 4-7. juli 2011)
Minsk er ikke en by du reiser til på sparket. Det trengs planlegging, og du må gjerne regne med å ha bruk for et reisebyrå i planleggingen din. Etter at den hviterussiske ambassaden la ned sin virksomhet i Stockholm, får nordmenn og svensker visumet sitt på den internasjonale flyplassen i Minsk. Du må allikevel søke om visum på forhånd, men før du kommer så langt må du ha booket flybilletter og hotell, og skaffet til veie invitasjonsbrev. Dette skaffer hotellet. Kopi av alt dette, samt kopi av passet ditt må sendes på mail til visumkontoret på den internasjonale flyplassen i Minsk, sammen med visumsøknaden. Som sagt, det er en jobbkrevende operasjon, og som sagt, skal du noen gang bruke et reisebyrå til å ordne reisen din, så kan det være like greit om du skal til Hviterussland.
Men ikke tro at jobben er ferdig enda. Uten visum i passet ditt må du også passe på å ikke reise via Russland, for da lander du på innenlandsflyplassen, og der finnes ingen visumkontor. Å reise via f.eks. Riga eller Gdansk er en bedre idé.
Når alt dette har blitt ordnet, og du endelig har landet på riktig flyplass, er det ikke bare å følge strømmen til passkrankene. Passasjerene som går dit er sannsynligvis ikke norske eller svenske, eller de har visum allerede. Nei, du må gå opp i andre etasje for å hente visumet ditt. Der er det sannsynligvis kø. Selv ventet jeg i én time før visumet var limt inn i passet mitt. Du må også huske å ha med riktig beløp i euro eller dollar for å betale for visumet.
Og så er det vel bare å gå til passkranken? Nei, vent litt. Har du forsikring? Ja, jeg har Europeiske, tenker du. Nei, det holder ikke. Du må kjøpe forsikring. Også det i andre etasje. Husk fortsatt å ha noen euro eller dollars klare. Det koster bare et par euro, men allikevel. Når det er ordnet, er det bare å gå til passkontrolløren. Det fine da, om det ikke har landet flere fly, så er det ingen passkø. Og er du heldig så får du kanskje et ”welcome to Belarus” også, det vil si om passkontrolløren snakker engelsk.
Transportbåndet har for lengst stoppet, og kofferten står ensom på gulvet. En kontrollør sjekker at kvitteringen på billetten din stemmer overens med den på kofferten. Så var det å komme seg til hotellet. Nå har du kommet til et land der omtrent ingen snakker annet enn hviterussisk eller russisk. Da kan det være greit at reisebyrået har bestilt transfer og at det står en sjåfør i ventehallen med et skilt med navnet ditt på. Han snakker til og med engelsk. Det fine er at jeg jobber i reisebyrå, så alt dette er ordnet allerede før jeg reiste hjemmefra. Så er det bare å sette seg i bilen, sjåføren kjenner en snarvei, en grusvei som etter et par minutter tar deg til motorveien. En u-sving på motorveien, så er jeg på vei til Minsk og hotellet.
Minsk anbefales for de mer erfarne reisende. Som nevnt, du finner ikke mange mennesker i byen som snakker annet enn hviterussisk eller russisk. Alle skilt er skrevet med kyrilliske tegn, og det inkluderer også undergrunnsstasjoner og restaurantmenyer. De eneste menneskene jeg traff i Minsk som snakket engelsk var de to damene i hotellresepsjonen, samt en ung hviterusser som jeg ble kjent med der borte. Han og jeg holder fremdeles kontakten, så man behøver ikke få inntrykket av at hviterussere er kalde, selv om du ikke får konversert med alle. Og ønsker du ikke ta sjansen på å bestille noe på en restaurant du ikke vet hva er, så finnes McDonald’s og T.G.I. Friday’s også i Minsk. Jeg tok sjansen på lokale restauranter. Med litt øving på kyrilliske bokstaver, så kunne man gjette seg til ord som carbonara og pepsi på menyen.
Å komme seg rundt i byen er heller ikke noe problem, hvis man er forutsigende og ordner problemene før de oppstår. Undergrunnsbanen er nesten gratis, men ukjent i Minsk og alle stasjonsnavn skrevet med kyrilliske bokstaver, så er det som regel noe en førstegangsbesøkende gir opp med en gang. Det gjør ingenting, du kommer deg hvor som helst i byen med taxi for mindre enn det en bussbillett koster i norske byer. Men drosjesjåførene snakker ikke engelsk, sier du? Ikke noe problem. Første drosjetur går til turistinformasjonen, der du kan plukke opp siste utgave av turistbrosjyren ”Minsk in your pocket” om du ikke printet den ut på nett før du dro hjemmefra. Da er det bare å peke på bildene i brosjyren, og taxisjåføren kjører deg rett dit. Og, ikke glem å ta med deg et visittkort fra hotellresepsjonen. Det er alltid greit for sjåføren å vite hvor du skal når du skal tilbake også. De offisielle gule taxiene er å foretrekke. Husk også å ta ut penger på forhånd, og bare bli vant til det med en gang: Hviterussiske rubler har mange nuller, og de bruker kun sedler. Det finnes mange minibanker rundt omkring i sentrum av Minsk som tar kredittkort.
Men er det noe å se i Minsk og Hviterussland? Ja, absolutt. Byen er ikke så grå og kjedelig som mange nordmenn tror. Det er rent og pent overalt, og med tilstedeværende politi overalt er byen trygg å bevege seg rundt til fots i.
Mange av severdighetene ligger langs paradegaten Nezavisimosti (kalt Praspiekt Niezaliežnasci på noen kart), eller Frihetsavenyen på norsk. Man kan godt starte med jernbanestasjonen ved Pryvokzalnaya Square, og fortsette opp til Frihetsplassen og Regjeringsbygget med Lenin-statuen foran, videre den Røde Armés hus, den Nasjonale Opera og Balletteateret, og Sts. Simon og Helenas kirke (også kjent som den røde kirken). Videre oppover kan man se KGBs hovedkvarter, Republikkpalasset og rådhuset. Deretter kommer House of Officers og statssirkuset. Fortsetter man rett fram kommer man til slutt til The Victory Monument, seiersmonumentet, en stor søyle. Tar man til høyre ved statssirkuset kommer man til Gorky Park, en park fra 1800-tallet, som også har observatorium, planetarium og en fornøyelsespark for hele familien. Tar man til venstre på kartet kan man i stedet følge elven Svislač et lite stykke til minnesmerket på en liten holme i elven som går under navnet ”Isle of Tears.” Dette er et minnesmerke over soldater fra Sovjetunionen som falt i Afghanistan i årene 1979-1989.
Et spektakulært syn på kveldstid, og som bør få med seg, er det opplyste nasjonale biblioteket, som også trolig er Europas største bibliotek. Selv om det også ligger på Frihetsavenyen, bør man enten reise kollektivt eller ta taxi dit, da det ligger langt utenfor sentrumskartet.
Erik Drilen (reisen til Minsk ble foretatt 3.-6. juli 2013)
De saroniske øyene ligger rett utenfor Athen, og er perfekt for en heldags utflukt om man er der i sommerhalvåret og synes heten og bylivet blir for trykkende. Man kommer seg enkelt til øyene med båt fra Piraeus havn. Faktisk kan man besøke alle tre på én dag med Olympic Cruises.
Hydra
Det tar et par timer ut til Hydra (også stavet Idra), så det er god tid til å slappe av på soldekket. Øya er helt bilfri, så den vakre bukta, den spesielle arkitekturen, de tradisjonelle steinhusene, kan man beundre uforstyrret mens man vandrer på de små trange steinbelagte gatene. Eller, man kan ri på esel. Gå langs den gamle strandpromenaden, eller ta et bad i det krystallklare vannet. Eller kanskje velger du å handle i de tradisjonelle håndverksbutikkene.
Poros
På vei til Poros serveres det lunsj for de som har bestilt dagstur. Poros er den minste av de tre øyene, atskilt fra Peloponnes bare av et smalt sund. Her kan du besøke Trinzia, et russisk verft, og få kjennskap til det greske samarbeidet med den russiske hæren på 17- og 1800-tallet. Eller du kan gå gjennom sitronskogen (Lemonodassos), se vakre vindmøller og fossefall blant sitron- og appelsintrær. Eller du kan følge trappene opp til Poros’ klokketårn og bare nyte utsikten over havnen, byen og over til Peloponnes.
Aegina
Ombord i båten er det igjen tid til å slappe av på soldekket. Om man ikke reiser sammen med en gruppe, og man f.eks. har arrangert vinsmaking. Når man kommer til Aegina (eller Egina) får du to valg. Du kan enten velge å bruke tiden på egenhånd i byen, vandre i gatene, bli kjørt rundt i hest og vogn, eller kanskje sitte i en av de sjarmerende kaffebarene i havnen. Er du heldig får du kanskje også se delfiner som hopper i havnebassenget. Alternativet er å melde seg på en panoramasightseeing hvor du får gresk historie på veien opp til Aphaia-tempelet, som er det best bevarte tempelet i Hellas, og ett av de tre templene som danner ”Sacred Triangle” i den greske antikken. Tempelet ligger på en topp og byr på den mest fantastiske utsikten over hele øya, den saroniske bukta, Piraeus og øya Salamina. På veien tilbake til båten stopper vi ved kirken Agios Nektarios (St Nectarios), kjent for sin bysantiske arkitektur. Kanskje blir det tid til å smake pistasjnøtter på turen også.
På ettermiddagen er det tid for å dra tilbake til Piraeus og Athen igjen. Om du tror at det blir rolig ombord den siste timen tilbake, så tar du feil. Da er det tid for et tradisjonelt gresk show med folkemusikk og dans oppe på dekk. Og de ser gjerne at du deltar, om du da heller ikke gjemmer deg bort nede i salongen.
Erik Drilen (besøkte Hydra, Poros og Aegina 26. april 2015)
Det er vel få byer i verden hvor én enkelt arkitekt har satt sitt preg på byen som den katalanske arkitekten Antoni Gaudí (1852-1926) i Barcelona. Gaudís byggverk er Barcelonas kjennemerker, og like kjent som byens fotballag. Flere av disse er også på UNESCOs verdensarvliste. Byggverkene hans kjennetegnes ved at det sjelden forekommer rette linjer, hans eksperimentelle bruk av smijern, mur og mosaikk. Hans påvirkning var jugendstil/art nouveau, i Spania kjent som modernismo.
La Sagrada Família regnes som Gaudís mesterverk. Kirken ble påbegynt i 1883, men mer enn 130 år senere er den fremdeles ikke ferdig. Kirken ble vigslet som basilika av Pave Benedikt XVI i 2010, og er en av Barcelonas største severdigheter og et landemerke i Spania i sin helhet. Etter planen skal kirken stå ferdig i 2026.
Parc Güell er en park med arkitektoniske elementer på høyden El Carmel i den nordlige bydelen Gràcia. Her kan du i ro og mak studere Gaudís kunstverker, og samtidig ha full utsikt over store deler av Barcelona. I parken står også Casa Museu Gaudí, huset hvor Gaudí bodde fra 1906 til han døde. Huset er i dag museum over hans liv, og inneholder også møbler som han laget.
Casa Milà, også kjent som La Pedrera, ligger i gaten Passeig de Gràcia. Det ble bygd mellom 1906 og 1910 på oppdrag fra forretningsmannen Pere Milà som sammen med sin kone ønsket å bosette seg i det mest spektakulære huset i den mest kosmopolitiske gaten i Barcelona på den tiden. I dag står bygningen på UNESCOs verdensarvliste.
Bare et steinkast fra Casa Milà, i samme gate, ligger også Casa Batlló, et tidligere bygg som Gaudí renoverte i 1904. Lokalt er bygningen også kjent som Casa dels ossos, huset av bein. Fasaden ser da også ut som den er bygget av bein. Fasaden er laget av brukne keramikkfliser og mosaikk.
Andre byggverk av Gaudí er Güell Estate Pavilions (Avinguda de Pedralbes, 7), Torre Bellesguard (Carrer de Bellesguard, 16-20), Colegio de las Teresianas (Carrer de Ganduxer, 85), Casa Vicens (Carrer de les Carolines, 18), Schools of the Sagrada Familia (Plaça de la Sagrada Familia), Casa Calvet (Carrer de Casp, 48), Palau Güell (Carrer Nou de la Rambla, 3-5) og gatelysene på Plaça Reial.
Det anbefales å kjøpe billetter på forhånd når du skal besøke Gaudís verker, spesielt om du skal besøke La Sagrada Família, Parc Güell, Casa Milà eller Casa Batlló. Uten billett på forhånd må du regne med å bruke mye av dagen med å stå i kø. Om du ønsker å ta hele runden og besøke Gaudís byggverk kan du kjøpe en guidebok til noen få euro. De finnes i alle kioskene rundt omkring i Barcelona.
Men Barcelona er mer enn Gaudí. Severdighetene og opplevelsene står i kø og venter på deg.
Font Màgica de Montjuïc er en fontene du absolutt bør få med deg, spesielt på kveldstid i helgen, da du kan få med deg et spektakulært lysshow med musikk. Fontenen ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Den ligger mellom Plaça d’Espanya og Palau Nacional. Palau Nacional er i seg selv verdt å få med seg. Bare trappene fra Font Màgica opp til palasset er en severdighet i seg selv. I palasset finner man Museu Nacional d’Art de Catalunya, Nasjonalmuséet for katalansk kunst. Spesielt kjent er muséet for sin samling av romansk kunst fra 1000-1200-tallet, som regnes for å være verdens mest komplette. Ellers finner man ulike typer kunst som skulpturer, malerier, tegninger, fotografier, mynter og mye annet fra hele den katalanske regionen.
Til høyre for Palau Nacional (på vei opp, naturlig nok til venstre på vei ned fjellet), finner man El Poble Espanyol, som er en etterligning av en gammel spansk landsby, et stort friluftsmuseum som også ble bygget til verdensutstillingen i 1929. Her finner man arkitektoniske stiler fra hele Spania. Her er det også mange restauranter og barer, og man får følelsen av å være i en liten landsby midt i millionbyen.
Fortsetter man videre opp på høyden bak Palau Nacional, Montjuïc, finner man olympiastadionet fra de olympiske sommerlekene i 1992 og Palau Sant Jordi – bassenget for stup og svømming. Følger man veien videre mot havet, kommer man til Miró-muséet, med surrealistiske kunstverk av den kjente kunstneren Joan Miró (1893-1983).
Går man videre kommer man til slutt til Castell de Montjuïc, festningen med utsikt over hele byen. Herfra kan man ta kabelbane og svevebane ned til byen igjen.
Nede i sentrum kommer man ikke unna bydelen El Barri Gotic, eller det gotiske kvarteret, som er sentrum av det historiske Barcelona, med bygninger helt tilbake fra romertiden. Her finner man også Barcelonas katedral, Picasso-muséet, El Born kultursenter, mange små butikker, restauranter og barer. Det meste av bydelen er stengt for biltrafikk.
Parc de la Ciutadella er også verdt et besøk. Dette er Barcelonas største park, og den huser bl.a. den zoologiske hagen, det zoologiske og det geologiske muséet, et parlament, en innsjø, og ikke minst den vakre fontenen som selveste Gaudí var med å konstruere. Ikke langt herfra, nede på havnen, finner du også Europas største akvarium.
Byen er perfekt for den som ønsker storbyferie og badeliv på én gang. En fem kilometer lang sandstrand midt i sentrum, og restauranter og strandbarer ligger som perler på en snor.
FC Barcelona er en av verdens største fotballklubber, og klubbens hjemmearena, Camp Nou, er kanskje etter Maracaña i Rio de Janeiro, verdens mest berømte fotballarena. Har du sjansen, bør du få med deg en fotballkamp her. Er du ikke så heldig kan du allikevel få en omvisning som inkluderer garderobene, muséet og troféene, samt besøke den store supportershopen der du kan kjøpe FC Barcelonas klubbdrakt og annet utstyr.
Er man først inne på shopping, kan man ikke unngå Plaça Catalunya og gatene som leder inn til den store plassen. Store kjøpesentere, som El Corte Inglés og Fnac, finner du her. I Passeig de Gràcia finner du de kjente klesvarebutikkene. La Rambla kommer man heller ikke utenom, men gaten er, etter min mening oppskrytt. Mange butikker, kafeteriaer, men også mange turister, gatekunstnere, gjøglere, og ikke minst lommetyver. Pass godt på vesker og lommebøker. La Rambla strekker seg 1,2 km fra Plaça Catalunya til Columbusstatuen ved havnen. For spaserturens skyld kan man gjerne gå gaten, da det er mye å se, men skal man shoppe finner man heller veien inn i sidegatene til El Barri Gotic, eller Avinguda Diagonal. Eller, kanskje et loppemarked frister mer? Hvem vet hvilke skatter man kan finne der? Ta metroen til stasjonen Glories, rett ved Torre Agbar som er synlig fra alle høyder rundt Barcelona, og derfra er det kort vei til Els Encants Vells. Her finnes alt fra juggel og brukte klær til antikviteter.
Etter en dag med sightseeing og shopping blir man selvfølgelig sulten. Barcelona er en av verdens beste byer å spise i. Tapas er selvfølgelig noe man spiser i Barcelona. Det sies at ingen steder i verden smaker tapas like godt som i Nord-Spania og Catalunya. Opprinnelig ble tapas servert som en skive loff som man kunne legge oppå sherryglasset for å hindre fruktfluene fra å falle ned i sherryen. Med litt salt skinke eller pølse på loffskiven ble kundene enda mer tørste og for bareierne ble det etterhvert en pådriver for økt salg. Tapas kan spises som en lett lunsj. Min personlige favoritt er tapas med iberiaskinke. Om du ønsker å lage den selv, kan du riste loff eller hvitt brød, smøre det inn med hvitløk, deretter gni det inn med tomat, og til slutt har du på salt og olivenolje. Serveres med et fat med iberiaskinke. Har du lyst på dessert kan du be om crema catalana, som sies å være forløperen til det franske crème brûlé. Franskmennene er ikke enige selvsagt, men godt er det allikevel.
Selvfølgelig spiser man ikke tapas på en dårlig restaurant eller en turistfelle. Anbefalte tapasrestauranter er Ciutat Comtal (Ciudad Condal, Rambla de Catalunya 18), Cerveceria Catalana (Carrer de Mallorca, 236), Cal Pep (Plaça de les Olles, 8), Tapas 24 (Carrer de la Diputació, 269) og Tapeo (Carrer de Montcada, 29).
Er dere flere og ikke klarer å bli enige om hvor dere bør spise, prøv det nyåpnede restauranthuset El Nacional (Passeig de Gracia 24 bis). Her finner du flere restauranter og barer under ett tak, og her får du både kjøtt, fisk, tapas, risretter eller hva du måtte ønske. Ikke å forglemme de fire barene som spesialiserer seg på øl, cava, vin og cocktails.
Nattelivet i Barcelona må man heller ikke glemme. Nattklubbene holder åpent til sola står opp, så man kan trygt si at byen lever døgnet rundt. Barcelona er en by man kommer tilbake til, gang på gang.
Erik Drilen (Barcelona ble besøkt 19.-25. august 2008, 18.-23. august 2014 og 12.-19. august 2015)
Det var ikke før etter den greske uavhengighetskrigen i 1821 at Piraeus gjenvant sitt gamle navn. Mellom eldre og nyere tid, fra så langt tilbake som 1318, var Piraeus kjent som «Porto Leone» etter den flotte marmorstatuen som i århundrer våket over havnen. Alle som skrev om Pireus og løven opp gjennom århundrene, nevnte dens imponerende tilstedeværelse, men lite er kjent om opprinnelsen til løven. Vi vet at den i hvert fall stod der i år 1018, da skandinaviske vikinger var der. Innskriften på løvens skuldre er skrevet med runer, uten at de har noen kjent betydning. I 1688, under den venetianske okkupasjonen av Athen, tok admiral Francesco Morozini statuen, samt andre greske nasjonale skatter, tilbake til Venezia, hvor den fortsatt står og vokter Arsenale. I 1992 startet Piraeus havneorganisasjon en aksjon for å bringe løven tilbake til sin rettmessige plass. Utvalget bestilte også en moderne versjon laget av den kjente greske skulptøren George Megoulas, med intensjon om at den en dag vil bli byttet ut med originalen. Inspirert av dette initiativet finansierte Restaurant To Liontári tou Peiraiá byggingen av en ny barnehage og et bibliotek i Malindi, Kenya, kalt «The Lion of Piraeus» til minne om denne legendariske løven. I dag står den nye løven i Piraeus stolt med utsikt over den store middelhavshavnen utenfor Athen igjen, som den gjorde i antikken og var et symbol på makt, beskyttelse og velstand. Restaurant To Liontári tou Peiraiá ligger rett ved siden av løven.
Med sine 3.400 år er Athen en av verdens eldste byer. Ved siden av Roma er det ingen byer som har så mye historie knyttet til seg. Uansett om du er interessert i klassisk historie eller ei, er det vanskelig å ikke la seg imponere når du vandrer gjennom det gamle Athen.
Byen kalles gjerne ”sivilisasjonens vugge,” siden vår kultur i stor grad bygger på kulturen i det gamle Hellas, og Athen var det store sentrum. Allerede for 2500 år siden hadde byen verdens første velutviklede demokrati, og ble samlingssted for flere store filosofer som Sokrates og Platon, som grunnla Akademiet, det første ”universitetet” i den vestlige verden. Sokrates og Platons tanker ble grunnleggende for europeisk tankegang. Spor etter antikk gresk kultur finnes overalt i Europa, i språk, i arkitektur og i kunst, så européerne har mye å takke Athen og det antikke Hellas for.
Den beste tiden å besøke Athen på er våren og høsten, men det går fint an å besøke byen på sommeren og vinteren også. Blir det for varmt på sommeren, er ikke sjøen langt unna.
Hvor lang tid trenger du på å se severdighetene i Athen? Du rekker over mye på én dag.
Det er bare ett sted å starte dagen hvis du tar sikte på å se det beste av Athen i 24 timer – ved å besøke Akropolis og Parthenon. Deretter utforske den arkeologiske friluftsparken, som ligger nedenfor. Flankert av 5 km med gangveier, kan du vandre blant gamle kulturminner inkludert Dionysosteateret, Herodus Atticusteateret og det gamle Agora.
Ta en pause fra sightseeingen i en av de mange kafeene i de omkringliggende nabolagene, f.eks. Thisio og Psirri. Sjekk ut salgsbodene i Monastiraki før ankomst til den romerske Agora. Neste stopp er det historiske nabolaget Plaka. Stopp ved en av de mange tavernaene for et raskt måltid eller gå til det nye Akropolis-museet for en rask matbit på kafeen, som tilbyr en fantastisk utsikt over Akropolis. Muséet er forøvrig rangert som nummer åtte i verden av Tripadvisor. Resten av dagen kan du f.eks. ta hop-on-hop-off-bussen og se resten av byen.
Av alle opplevelsene Athen kan tilby, så er det historie og kultur som appellerer mest hos turistene. De ønsker å oppleve Akropolis, den gamle Agora, museer, gamle teatre, det enorme olympiske Zeus’ tempel, samt det flotte panathenske stadion. Det kan være vanskelig å vite hvor du skal begynne så her er høydepunktene som bør inkluderes på en reiserute.
Akropolis
Arkeologiske utgravinger viser at Akropolis først ble bebodd så langt tilbake som til neolittisk tid, rundt 4500 f.Kr. Skiferhulen, som ligger innenfor grunnfjellet av Akropolis-høyden i Athen, inneholder spor datert helt tilbake til denne perioden. På Akropolis ligger flere kjente byggverk, men Parthenon er det folk flest forbinder med Akropolis. Parthenon ble oppført i det fjerde århundre f.Kr. Tempelet, som er den viktigste bygningen fra det klassiske Hellas, erviet til Athens skytsgudinne Athene, og er i dag det viktigste symbolet på det gamle Hellas og demokratiet i Athen. Den storslagne inngangsporten Propyleene ble tegnet av arkitekten Mnesikles, ble påbegynt 437 f.Kr. og avsluttet i 432 f. Kr. Erektheion ligger på nordsiden av Akropolis, og er kjent for sitt vakre men littuvanlige design. Tempelet ble som Parthenon bygget i det fjerde århundre f.Kr., og arkitekten kan også ha vært Mnesikles. Herod Atticus er et godt bevart friluftsteater som du passerer på din vei opp til Akropolis. Teatret ble bygget i år 161 e.Kr som et minnesmerke over konen til Herodes Atticus, en gresk retoriker fra en velstående familie. Dionysosteateret er det eldste av de greske teatrene. Det var her det antikke dramaoppsto. Teateret som ligger ved foten av Akropolis, hadde sine første oppsetninger så tidlig som på 600-tallet f.Kr.
Odeon of Herodes Atticus-teateret, som også ligger ved foten av Akropolis, ble bygget i 161 e.Kr. Opprinnelig var det et bratt skrånende amfi med en tre etasjers stein frontvegg og et tretak laget av dyrt sedertre fra Libanon. Akropolis står på UNESCOs verdensarvliste.
Antikkens Agora og romerske Agora
Etter en kopp kaffe, bør du ikke gå glipp av en tur til den gamle Agora og den romerske Agora ved foten av Akropolis i nord. Markedsplassen Agora i det gamle Athen var et samlingssted for det sosiale liv og her finner du mange museer og andre severdigheter. Begge tilbyr skatter av ruiner å gå seg vill i. Du vil finne sporadiske flekker av skygge blant de grønne omgivelsene på vei til det vakkert bevarte Hephaestus-tempelet i gamle Agora, hvor du også bør stoppe ved muséet som har en samling av leire-, bronse- og glassgjenstander, skulpturer, mynter og inskripsjoner fra 7. til det 5. århundre f.Kr.. Litt lenger nord mot Plaka, ligger den romerske Agora, som kan skilte med det imponerende vindtårnet, Athena Archegetis-porten og Fethiye-moskéen.
Er man i Athen bør man også bestige Philopapposhøyden, hvor man har en utrolig utsikt utover byen. Her finner du også Philopapposmonumentet, et gammelt gresk mausoleum og monument , bygget i romertiden. På turen ned de frodige grønne åssidene ligger kirken Agios Dimitrios Loumbardiaris (Bombardier), fra det 15. århundre, et vakkert bygg med en middelaldersk stemning. Derfra kan du vandre på brostein mot Thiseion, før du stopper på en av de mange fortauskaféene for en velfortjent pause.
Hadrians bue
Romernes innflytelse over Athen, fra 30 f.Kr. til 300 e.Kr., er tydelig i monumentene som fortsatt står i dag. I år 131 æret Athen keiser Hadrian ved å bygge en triumfbue, kjent som Hadrian’s Arch, eller Hadrians bue, som ligger på Vassilissis Olgas gate ved Zeus’ tempel. I den allerede nevnte romerske Agora ved foten av Akropolis i gamlebyen Plaka kan du se flere ruiner fra den romerske perioden.
Zeus’ tempel
Har du ikke fått nok av greske søyler? Da kan du ta turen til det olympiske Zeus’ tempel. Bare noen få minutters gange fra sentrum, nær National Garden og Hadrians bue, ligger det kolossale kalksteinstempelet. Bare 15 av de opprinnelige 104 søylene står fremdeles, samt én som ligger der den falt etter en storm i 1852. Hva byggeprosjekter angikk, var dette en av byens mest ambisiøse. Byggingen begynte i det 6. århundre f.Kr. av athenske tyranner, som ønsket å bygge det største tempelet i den gamle verden, men det ble ikke ferdig før regimet til den romerske keiser Hadrian i det 2. århundre e.Kr., 638 år etter at prosjektet ble påbegynt.
Det panathenske stadion
Bare en kort spasertur fra Zeus’ tempel, ligger også det historiske panathenske stadion. Åstedet for de første moderne olympiske leker i 1896, rekonstruert fra restene av et gammel gresk stadion med samme marmor som ble brukt til Parthenon fra Pentelisfjellet. Stadionet står i dag som det eneste store stadion i verden bygget av helt hvit marmor.
Når man først er i sentrum er det også en god idé å få med seg Parlamentet og den ukjente soldats grav ved Syntagma-plassen. Og få med deg vaktskiftet, som skjer hver time. Ta gjerne også en tur i parken bak, National Garden.
Dourgouti, eller Neos Kosmos (gresk for «Ny Verden») som det er nå kjent som, var et slumområde hvor tusenvis av anatoliske kristne, som hadde flyktet fra Lilleasia, slo seg ned i etter den gresk-tyrkiske krigen (1919-1922). Beundre de fine eksemplene på Bauhaus-arkitektur og smugene som gjemmer små restauranter med mange kulinariske godbiter fra Armenia til Midtøsten. Prøv en velsmakende kebab uten tzatziki og pommes frites. Det er helt trygt å vandre rundt i og ta del i det som er en helt annen verden enn de fasjonable boulevardene i det sentrale Athen. Et utendørs museum for moderne gresk historie.
Aristoteles’ Lykeion
Åpnet for publikum så sent som i juli 2013 er Aristoteles’ Lykeion, eller Aristoteles’ filosofiskole, et herlig arkeologiske område ved siden av det bysantinske muséet. Her kan du vandre i fotsporene til de gamle filosofene, blant monumentene, akkurat som Aristoteles. Det beste er at du kan spasere og sitte hvor du vil, selv på plenen i midten.
Athen er en av de enkleste hovedstedene å orientere seg i til fots i, spesielt siden de fleste av de viktigste arkeologiske stedene og must-see-attraksjonene ligger veldig sentralt. Men det er nok av steder å utforske om du ønsker å bevege deg «off-the-beaten path». Ulike selskaper tilbyr «alternative» gåturer, hvor sertifiserte guider viser deg andre sider av byen.
Street Art
Athen er kanskje ikke den første byen man tenker på når man nevner «street art», men det har vært en eksplosjon i de senere årene fra vanlig graffiti til fullskala urban kunst. Den økonomiske krisen utløste en bølge av kreativ energi som har fått Athen til å bli hva New York Times kaller «et moderne mekka for street art i Europa», med mer enn 2.000 graffiti- og gatekunstnere som har malt rundt i byen. Selv regjeringen har vært med på å støtte kreative prosjekter og faktisk vært med på igangkjøringen av flere verker. En slik tur vil vanligvis ta deg med på høydepunktene, og det er en fin måte å se noen av de mindre utforskede nabolag.
Har man tid, kan også Lycabetis-høyden som er godt synlig fra det meste av Athen, være et alternativ med sine 277 meter. Høyden er det høyeste punktet i byen. På toppen kan du nyte en fantastisk utsikt over Athen og omliggende områder.
I sentrum på kvelden kan du nyte en middag eller ta en cocktail med utsikt over Akropolis på en av byens mange takrestauranter. Grekere er et vennlig folk, og deres skikker og væremåte er fascinerende. Det greske kjøkken er et ypperlig besøk for smaksganene, og de greske rettene souvlaki – grillspyd med kjøtt og grønnsaker, moussaka – lammekjøtt, auberginer, bechamelsaus og olivenolje, samt «kebabretten» gyros anbefales. Alle er relativt kjente greske retter, men så er de jo også kjent for å smake godt.
Etterpå er det på tide for natteranglerne å finne ut hvorfor Athen har et rykte for å være en by som sammenlignes med selveste New York med sitt yrende natteliv. På sommeren, dra sørover til forstedene Glyfada, Vouliagmeni og Varkiza. På vinteren, ta turen til den svimlende rekken av barer og klubber i de sentrale strøkene Kerameikos, Psirri, Petralona og Kolonaki, eller Halandri og Kifissia i nord.
Shopping
Den kommersielle handlegaten heter Ermou, hvor du finner alle de kjente varemerkene, men også lokale merker – spesielt bra sted om du trenger nye sko. Når du kommer til Monastiraki Square, gå til de trange smugene ved siden av metrostasjonen for å finne et bredt spekter av suvenirbutikker, butikker som selger greske gourmetprodukter og boder som selger klær. På søndag, sørg for å ta turen til Avyssinias Square for Monastiraki loppemarked. Kanskje finner du noen fine antikviteter. Etter lunsj på en tradisjonell gresk taverna i bydelen Psirri, fortsett over til den elegante bydelen Kolonaki og Voukourestiou Street hvor du finner alle de ekslusive luksusmerkene. Du finner også mange designerbutikker i Kolonaki. Midt på Omonia-plassen finner du det ti etasjer høye Hondos Center, hvor du kan kjøpe kosmetikk, bøker og alt du ikke visste at du trengte.
Skal man gi tips?
Alltid et spørsmål som kommer opp når man kommer til nye steder. I Athen er ting litt enklere. En serviceavgift er inkludert i regningen på alle restauranter og kafeer, men om du er fornøyd med servicen er det vanlig å legge igjen noen euro på bordet. Ti prosent er ansett som svært sjenerøst, rundt fem prosent er det mest vanlige. Tips er forventet i de dyreste hotellene, og drosjesjåførene vil runde opp beløpet, så det er ingen grunn til å bekymre seg for dette.
Erik Drilen (besøket i Athen ble foretatt 24.-28. april 2015)
Azerbadjan, Georgia og Armenia ligger sør for Kaukasus, og ligger geografisk sett i Asia, men politisk regner alle tre landene seg som en del av Europa. I de tre landene finner man også spor av de eldste sivilisasjonene i verden.
Azerbadjan er et muslimsk land, men samtidig er det et sekulært samfunn, der religion ikke har stor innflytelse. Faktisk ble landet det første demokratiske og sekulære landet i hele den islamske verden, samtidig også det mest liberale. Mye av det skyldes nok at de lenge var en del av Sovjetunionen, der religion var forbudt. Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 er også landet blitt et av de rikeste, med høyest utdanning og lavest arbeidsledighet i Øst-Europa. Grunnen til dette ligger nok i at landet har mye olje og gass. Hovedstaden Baku kan minne om en lettversjon av Dubai, med sine signalbygg, og med motebutikker som Versace, Hugo Boss, Lacoste, Tommy Hilfiger og Christian Dior på rekke og rad. Til og med Ferrari-forhandlere finner du her. Men den politiske korrupsjonen i Azerbadjan er nok høy, dessverre.
Hotell i Baku: Atropat Hotel i gamlebyen. De selger seg som et femstjerners hotell, men frokosten trekker ned. Jeg ville gitt de 3+, høyst 4-. Men greit nok hotell i seg selv.
Dag 1: Sightseeing i Baku og på halvøya Absheron.
Om man reiser til Baku på sommeren er det viktig med tilstrekkelig drikke. Da jeg var der i begynnelsen av juli var det 38° C og så høy fuktighet at det begynte å dugge på brillene da jeg kom utendørs. Baku ligger ved Det kaspiske hav, som igjen ligger ca 28 meter under havets overflate. Det kaspiske hav er verdens største innsjø, og består av saltvann.
En vanlig sightseeingtur i Baku tar rundt tre timer. Gamlebyen er også et fort, stort sett preget av gammel bebyggelse, men også noen nyere bygg innenfor murene. Qiz Qalazi, det 29 meter høye jomfrutårnet, er verdt et besøk. Det går flere historier om hvorfor tårnet ble bygget. En av historiene går ut på at en mektig hersker ble forelsket i sin egen datter, men at hun ikke ville gifte seg med sin far. Derfor ba hun faren om å bygge et tårn som var så høyt at hun kunne se hvor stort område faren hersket over. En annen historie går ut på at hun nektet å gifte seg med en eldre mann faren hadde funnet til henne. Hun ville ikke gifte seg med denne mannen, og hun ba faren bygge et tårn til henne før hun bestemte seg. I begge historiene klatret hun opp til toppen av tårnet og kastet seg ut, for å slippe å bli gift. Fra toppen av tårnet, som ble bygget i det 12. århundre, har man god utsikt over gamlebyen og Baku-bukta.
Shirvanshahs palass er også verdt et besøk. Palasset er hovedsakelig fra 1400-tallet, og var sete for det nordøstre hjørnet av Azerbadjans dynasti i middelalderen. Både jomfrutårnet og Shirvanshahs palass er med på UNESCOs verdensarvliste.
I gamlebyen kan man også kjøpe knyttede silketepper. Er man sulten er restauranten Karvansaray verdt et besøk. Opprinnelig var den toetasjes restauranten et herberge fra 1100-1200-tallet for handelsmenn som reiste langs Silkeveien.
Når man er ferdig med sightseeingen i sentrum av Baku, kan man leie en sjåfør/guide med bil og kjøre ut til Absheron-halvøya. Azerbadjan kalles Land of the Fire, eller ildens land på norsk. Når man tar turen ut på Absheron-halvøya skjønner man hvorfor. Ateshgyakh Fire Worshippers’ Temple i Surakhani – et hinduistisk tempel fra 1700-tallet til ære for ilden. Gass fra undergrunnen gjorde at ilden alltid brant her. Dessverre gikk det tomt for gass, og ilden sloknet i 1969. Imidlertid har de azerbadjanske myndighetene de senere årene lagt opp gassrør til tempelet, slik at ilden igjen fremstår som i gamle dager, men nå altså på kunstig måte.
Utenfor sentrum av Baku ligger også Yanar Dag, det brennende fjellet, som kan være et spektakulært syn, spesielt etter mørkets frembrudd. Her står nemlig ilden rett opp fra sprekker i leirgrunnen. Det er gass som siver ut av grunnen og som har tatt fyr. Bare en håndfull ildfjell finnes rundt omkring i verden, og de fleste av de befinner seg i Azerbadjan. Ildfjellene ble også beskrevet av Marco Polo.
Dag 2: Gobustan – Shamakha – Sheki
På morgenen kjører vi først sørover en times tid, til Gobustan. Stedet er kjent for to ting: Det ene er såkalte Mud Volcanoes, gjørmevulkaner, ca 7 km sør for Gobustan, på veien til Alat. Gjørmevulkanene er et ganske spektakulært syn, der små vulkanformede topper reiser seg i landskapet, der det bobler i varm flytende gjørme som renner over kanten og størkner på sidene. Stedet regnes også som ett av verdens mest forurensede steder, da olje fra grunnen siger opp sammen med gjørmen. En sjelden gang hender det at gjørmevulkanene eksploderer, og flammer skyter flere hundre meter opp i luften og legger igjen tonnevis med gjørme i det omliggende området. Dette skjer gjennomsnittlig hvert tjuende år.
Det andre Gobustan er kjent for, er Gobustan Rock Art Cultural Landscape, mer enn 4.000 petroglyfer, helleristinger, som kan dateres helt tilbake til 8.000 år før vår tidsregning. Det finnes også inskripsjoner fra Alexander den stores tid (ca år 400 før vår tidsregning) og på romersk (ca 2.000 år siden) i området, som viser at selv romerne kom så langt som til det kaspiske hav. Det ligger også et petroglyfmuseum i naturparken. Gobustan National Park står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Turen etter Gobustan gikk nordover mot Shekhi. Første stopp var lunsj på restauranten Yurd nær den andre byen i Azerbadjan med navnet Gobustan (også skrevet Qobustan). Etter lunsj fortsatte turen til Shamakhi. Besøk og omvisning i Juma moskéen (fredagsmoskéen). Den første fredagsmoskéen ble bygget i år 743, men kriger, branner og jordskjelv har forårsaket at den har måttet gjenoppbygges flere ganger. Den siste restaureringen er fra 2009. Videre omvisning på mausoléet Yeddi Gumbez (Seven Domes) på en høyde utenfor byen, og som bl.a. er gravsted til Shirvan Shah, muslimske ledere fra Shirvandynastiet helt tilbake til 1400-tallet, hvor Shamakhi var hovedstad.
Videre på vei mot Sheki stopper vi nær Baskal for å smake på mineralvann fra kilden Bado, som sies å være helsebringende. Nær Vandam blir det omvisning i utgravingene av den 2.000 år gamle byen Gabala som tilhørte de kaukasiske albanerne, et folkeslag som ikke har forbindelser til albanerne i Europa. Dette er den eldste byen i dette området.
Neste stopp: Nij eller Nic. Kristen by i Azerbaijan, og den eneste byen til Udi-folket i hele verden. Rundt halvparten av verdens titusen udiere bor her. Den mest kjente severdigheten her er , den udi-apostoliske kirken, som også skal ha blitt besøkt av Thor Heyerdahl i hans ”Jakten på Odin.”
Vel fremme i Sheki besøker vi middelalderfortet og Sheki Khans sommerpalass, dekorert med freskomalerier og glass i alle farger. Palasset ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet, som sommerresidens for Hussein-khan Mushtad. De grunnleggende materialene for palasset var rå murstein, steiner fra elven og trær. Det mest fantastiske med bygget er at det ikke ble brukt en eneste spiker eller lim til byggingen. Alt ble satt på plass av en spesiell byggeteknikk som for all ettertid er tapt. Det er kun seks rom, fire korridorer og to balkonger i palasset. Alle dørene og vinduene ble på en unik måte satt sammen av trestykker og farget venetiansk glass, slik at lyset slipper inn i palasset og leker med alle regnbuens farger. Sheki Khans sommerpalass står også på UNESCOs verdensarvliste.
Hotell i Sheki: Sheki Saray, et firestjerners hotell. Rent og grei størrelse på rommene. Noe enkel frokost også her, men mulighet til å få omelett.
Middag på Celebi Xan Restaurant, som får fire stjerner på Tripadvisor.
Dag 3: Sheki – Lagodekhi grense – Sighnaghi – Tbilisi
I dag starter dagen tidlig med besøk i den sentrale basaren i Sheki. Her kan man kjøpe alt fra kjøtt, grønnsaker og frukt til klær og leker.
Deretter går kjøreturen til grensen i Georgia, ved byen Lagodekhi. Der blir jeg forlatt av min azerbadjanske guide, og etter passkontroll og kryssing av grensen til fots, blir jeg møtt av min georgiske guide og sjåfør.
Georgia grenser til Svartehavet i vest, Kaukasusfjellene og Russland i nord, Azerbadjan i øst, og Armenia og Tyrkia i sør. Landet har sitt eget språk og alfabet, som ikke er beslektet med noe språk andre steder i verden, men det er som regel ikke noe problem, da svært mange unge snakker engelsk, og skiltene overalt er skrevet både på georgisk og engelsk. Selv kaller folket seg kartveli, og landet for Sakartvelo. Navnet Georgia kommer fra greske geōrgós som betyr jordbrukere. Jordbruk og vingårder er da også en viktig næring for landet. Faktisk regnes landet som vinens vugge. Vinproduksjon har vært praktisert her i mer enn 4.000 år.
Første stopp i Georgia er den lille byen Sighnaghi. Stopp gjerne og ta en tur opp på bymuren. Den minner mye om en smalere utgave av den kinesiske mur. Sighnaghi er en piktoresk liten by med bare 3.000 mennesker, men er verdt en vandretur gjennom byen. Byen er mest kjent for sin vinproduksjon og tradisjonelle teppeveving. Bodbeklosteret (også kjent som St. Ninoklosteret) to kilometer utenfor byen er også verdt et besøk. Sighnaghi er også kjent som kjærlighetsbyen, da man her kan gifte seg 24 timer i døgnet. Etter sen lunsj i Sighnagi gikk turen videre til Tbilisi.
Hotell i Tbilisi: Holiday Inn Tbilisi. Godt firestjerners, moderne hotell. God beliggenhet med tanke på shopping, men du trenger taxi til gamlebyen.
Dag 4: Tbilisi sightseeing
Mange land og byer har en turbulent historie, men Georgia og Tbilisi har kanskje mer enn de fleste. Strategisk plassert på Silkeveien mellom Europa og Asia, har nesten alt av riker okkupert landet, romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere. I hovedsak består Tbilisi av kristne georgiere, men byen med én million innbyggere har over hundre etniske grupper, inkludert jøder, armenere, azerbadjanere og russere. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen opplevde georgierne en urolig tid, preget av borgerkrig, høy arbeidsledighet, mye kriminalitet og korrupsjon. Vendepunktet skjedde gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003, da reelt demokrati ble innført. Siden da har økonomien vokst raskt, og det ble startet et målrettet arbeid med å forbedre offentlige tjenester og få bukt med korrupsjonen. Det gjennomkorrupte politiet ble byttet ut med en helt ny politistyrke, som har vært veldig vellykket. Politiet er veldig synlig i Georgia, og særlig i Tbilisi. Georgia har blitt et veldig trygt land å reise i, og man kan faktisk stole på politiet.
De siste årene har det vokst frem mange nye moderne bygninger, og Tbilisi fremstår i dag som en moderne by. Allikevel er det gamlebyen og arkitekturen, som man ikke finner utenfor Georgia, som sjarmerer de besøkende. For få år siden var trebebyggelsen med sine spesielle balkonger nokså nedslitt, men mange har blitt pusset opp de siste årene. Gamlebyen er et sted der man kan vandre rundt uten mål.
Byen har mange kirker, og de viktigste er Sionikatedralen, samt Metekhikirken med statuen av kong Vakhtang Gorgosali til hest på klippe over elvebredden. Samebakatedralen er hovedsete for den georgiskortodokse kirken, og ble bygd så sent som i 2004. I byen finnes det også synagoge og moské som viser at byen er multietnisk.
Et av Tbilisis landemerker er Narikalafestningen, som ligger i fjellsiden over gamlebyen. Derfra har man utsikt over hele byen.
Tbilisi betyr ”varmt sted” som kommer av at det finnes mange varme kilder i byen og området. En rekke badehus finnes, men det peneste utenfra er nok Orbelianibadet, hvor man kan bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. I gamlebyen bør man også legge merke til Gabriadze dukketeateret, med sitt merkelige klokketårn. Den nye Fredsbroen over elva Mtkvari er også vanskelig å unngå å se.
Nær Frihetsplassen går hovedgaten Rustaveli med en del luksuriøse butikker, samt noen muséer som er verdt å få med seg, som Nasjonalmuséet, Nasjonalgalleriet og Muséet for finere kunst.
Restauranter er det mange av i Tbilisi, særlig i gamlebyen. Turistrestaurantene har menyer på engelsk. For enklere måltider finnes det et utall små butikker og boder som selger den tradisjonelle retten khachapuri, brød fylt med ost, og som kommer i mange varianter. De fleste georgierne foretrekker denne retten framfor pizza.
Dagen starter tidlig, med første stopp i byen Mtskheta, en av de eldste byene i Georgia, som selvfølgelig også står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger bare 20 km fra Tbilisi, og er ikke større enn at du kan vandre gjennom den til fots. Det har bodd mennesker her i mer enn tretusen år. Byen var hovedstad i det georgiske kongeriket fra det tredje århundret f. Kr. til det femte århundret e. Kr., og var hovedstad da kristendommen ble innført i Georgia i år 337. Byen er fremdeles hovedsete for den georgiskortodokse kirken. De viktigste severdighetene i Mtskheta er Jvariklosteret (fra 500-tallet) på en høyde overfor byen (5 km å kjøre) og Svetitskhovelikatedralen i sentrum av byen (grunnlagt i år 1010 e.Kr.) og som inneholder gravsted for de gamle georgiske kongene. Begge står på UNESCOs verdensarvliste.
Etter lunsj på Restaurant Ananuri med utsikt over Zhinvali vannreservoar, gikk turen innom Ananuriborgen, en av de mest billedskjønne borgene i hele Georgia. Borgkomplekset med kirkene og klokketårnet er fra 1600-tallet, og står på UNESCOs tentative liste, dvs den er ikke tatt opp på verdensarvlisten enda.
Ferden videre gikk nordover militærveien til Gudauri, en velkjent ski resort i Kaukasusfjellene. Her er utsikten formidabel. Anbefalt stoppested ved det russisk-georgiske vennskapsmonumentet ved Gudauri. Derfra har du fantastisk utsikt over Kaukasus og den dype dalen. Russerne bygde dette monumentet for å feire tohundreårsjubiléet for fred mellom Russland og Georgia 1783-1983. Få kilometer lenger nord på vei mot Stepandsminda er det høyeste punktet på veien, 2.395 m.o.h., som er markert med en støtte. Ellers er Georgias høyeste punkt, Mt Shkhara, 5.068 m.o.h.
Stepandsminda ligger kun ti minutters kjøring fra den russiske grensen, 1.740 m.o.h. Det gamle navnet på byen, Kazbeghi, brukes fremdeles ofte på byen. Byen ligger i en dal omgitt av høye fjell, hvorav Mt Kazbek er det høyeste med sine 5.034 m.o.h. En tur opp dit er nok for krevende for folk flest. De fleste som reiser til Stepandsminda ønsker derimot å gå de nærmere tre timene det tar å gå opp til Gergeti treenighetskirke, 2.170 m.o.h. Alternativ kan man leie en Jeep med sjåfør, og komme seg opp på en liten halvtime. Kjøreturen i seg selv er en opplevelse, på smale hullete grusveier i sikksakk oppetter fjellsiden, som får Trollstigen til å virke som en motorvei. Gergetikirken er en av få kirker i Georgia som ikke ble robbet for sine relikvier under Sovjettiden. Religiøse seremonier var forbudt i Sovjetunionen, men Gergeti var for utilgjengelige for de russiske soldatene, og kirken fikk derfor stå i fred. Kirken og klokketårnet er fra 1300-tallet.
Etter turen til Stepansminda kjørte vi igjen sørover til Gudauri, og tok inn på hotellet Gudauri Hut. Enkelt hotell, men ganske fin matsal. Utsikten er upåklagelig, mot fjellene som danner grensen mot Sør-Ossetia.
Dag 6: Gudauri – Gori – Uplistsikhe – Kutaisi
Første stopp på dagens rute er byen Gori. Byen er kjent som Josef Stalins fødeby, og den største severdigheten i Gori er naturlig nok Stalin-muséet. Muséet inneholder rundt 60.000 bilder og gjenstander, inkludert mange av Stalins personlige eiendeler. Huset hvor Stalin antas å ha blitt født er også en del av muséet, i tillegg til hans personlige togvogn, som han brukte til sine reiser bl.a. til Teheran, Jalta og Potsdam. Gori er vel også den eneste byen i verden som hadde en stor statue av Stalin foran rådhuset helt fram til år 2010. Det er nå planlagt at denne skal reises igjen, men foran muséet.
Uplistikhe er en huleby i en fjellskråning ca ti kilometer østenfor Gori, ved bredden av elva Mtkvari. Dette er en av de aller eldste bosetningene i hele Kaukasusregionen. Arkeologiske funn tyder på at hulebyen tilhørte Kura-Araxes-kulturen, med andre ord tidlig bronsealder, mer enn 3.500 år siden. Området skal ha hatt betydelig aktivitet helt frem til kristendommen overtok for hedenske kulter på 300-tallet. Området skal ha blitt forlatt da mongolene herjet på 1100-tallet, men folk flyttet tilbake og stedet var stoppested på Silkeveien helt fram til det 15. århundret.
På ettermiddagen fortsatte turen videre til Kutaisi og den historiske regionen Kolchis. Vi tok inn på Argo Palace Hotel, et enkelt familiedrevet hotell, men ok standard. Her spør de når du ønsker middag, og de lager den og setter den fram på bordet ditt i matsalen til det ønskede tidspunktet. Dårlig wifi på hotellet. Noen rom mangler wifi helt. Hotellet ligger i et boligområde, lite severdig, men en av byens største severdigheter, Bagrati-katedralen, ligger bare ti minutters gange unna.
Dag 7: Sightseeing i Kutaisi – reise tilbake til Tbilisi
Kutaisi var hovedstaden i det gamle kongedømmet Kolchis. Arkeologiske bevis indikerer at byen fungerte som hovedstad i Kolchis så tidlig som det andre årtusen f.Kr. Flere historikere mener at i Argonautica, et gresk episk dikt av Apollonius Rhodius om Jason og argonautene og deres reise til Kolchis, var Kutaisi deres endelige destinasjon og stedet der Jason stjal det gyldne skinn fra kong Aeëtes (Aietes). I dag er Kutaisi Georgias nest største by med sine 200.000 innbyggere.
Byggingen av Bagrati-katedralen, oppkalt etter Bagrat III – den første kongen av et forent Georgia, startet på slutten av 900-tallet, og ble ferdigstilt tidlig på 1000-tallet. Domkirken har spesiell betydning i historien om Georgia som et arkitektonisk og kulturminne. Prøv å få med deg katedralen under messe. Den har interessant atmosfære. Klokketårnet har en helt spesiell klokkeklang som ikke finnes andre steder. Katedralen står på UNESCOs liste over verdensarv i fare.
Gelatiklosteret ligger 11 km utenfor Kutaisi. Bygningene ble reist mellom det 12. og 17. århundre, og stedet var et viktig religiøst, kulturelt og pedagogisk sentrum av Georgia. Klosterkomplekset er inkludert i UNESCOs kulturelle verdensarvliste og arkitekturen er kjent for sin fantastisk mosaikk og fresker. Kong David IV (1073-1125), også kjent som Kong David gjenoppbyggeren, er begravet i inngangshallen til klosteret.
Det historiske sentrum av byen er verdt å se. Andre severdigheter i området, om man har tid, er Sataplia naturreservat (ca 6 km fra byen. Her finnes bl.a. fotavtrykk av dinosaurer, samt et hulekompleks med stalaktitter og stalagmitter) og Prometheus-hulen (40 km fra Kutaisi, nær Tskaltubo. Her er det stalaktitter, stalagmitter, ”gardiner,” forstenede fosser, underjordiske elver og innsjøer. En av de mest populære destinasjonene i området, og her kan du også ta en båttur på en av innsjøene). Kathski-pilaren, en ruvende kalksteinmonolitt i Kathski, 60 km fra Kutaisi, er et uvanlig syn. Den ruver 40 meter over dalen, og på toppen befinner det seg en kirke og en prestebolig.
Etter sightseeingen i Kutaisi gikk turen tilbake til Tbilisi, med en kort stopp med utsikt over byen Surami.
(Erik Drilen, reisen ble foretatt 29. juni – 6. juli 2015)
Når man reiser så mye som meg er det lett å glemme severdighetene som ligger i nærområdet. Fredsengelen i Vallersund er en av disse. Den har stått der siden 2009, men først i dag tok jeg meg tid til å dra dit, selv om den befinner seg bare en halvtimes kjøring fra der jeg bor, og i bygda som min far kommer fra.
Vallersund ligger i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag, ca 17 km fra kommunesenteret Botngård. Du kan enten parkere bilen ved Vallersund Oppvekstsenter eller Vallersund Gård og følge sti derfra. Fra sistnevnte er det ca 600 m opp til toppen av Nesavarden, 67 m.o.h. Fra toppen har du fantastisk utsikt over hele kysten av Fosen, deriblant også Tranøya hvor serien Farmen gikk på TV2 i 2010.
Hva er Fredsengelen? Og hvorfor står den i Vallersund?
The Unitehope Project ble startet i 2005 av den svenske kunstneren Lehna Edwall. Engelen er symbolet på en bevegelse hun startet. Dag Balavoine på Vallersund Gård kom i kontakt med Edwall i 2007, og allerede da snakket de om prosjektet. Hvor skulle engelen stå? Planen var at det skulle være et svensk-norsk prosjekt. Det ble først snakket om Fongenfjellet på grensen mellom Selbu, Tydal og Meråker i en vernet nasjonalpark, men utfordringene begynte å tårne seg opp allerede under rekognoseringen. Hvor skulle den stå? Hvordan kommer man seg opp på fjellet? Måtte de lage depoter, overnattingssteder, bespisningssteder? Hva med tanke på bevegelseshemmede og tillatelser fra det offentlige? Ville noen i det hele tatt se engelen? I tillegg fikk de høre at det var satt opp én i privat regi på svensk side av grensen. Edwall sa da at den ikke måtte stå der, men i samme geografiske område. Så i stedet ble det altså i Dag Balavoines egen hjembygd, rett ved Vallersund Gård.
Fredsengelen i Vallersund ble den trettende engelen i verden, og er den eneste i Norge. De første ble plassert i Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii. Det er i dag 22 fredsengler rundt omkring i verden. Unitehopeprosjektet er et ikke-religiøst og ikke-politisk prosjekt, men å spre kjærlighet, lys og håp til folket. Målet er å danne et nettverk av 49 engler.
Vallersund Gård
Vallersund Gård er et handels- og kommunikasjonssenter med tradisjoner fra 1600-tallet. Bygningene er i dag vernede. Her var det bl.a. skysstasjon, telegraf, gjestegiveri, skjenkestue, butikk, poståpneri og anløpssted for dampskipsruter. Stedet har siden 1981 vært organisert som en Camphill landsby. Vallersund er et av de siste bevarte handelssteder i Trøndelag.
Street art på brygga i Vallersund
Er man først i Vallersund kan man også få med seg maleriene på veggene av brygga bak Coop Vallersund, eller Samvirkelaget som det kalles på folkemunne. Det er den lokale kunstneren Asbjørn Rødberg som står bak kunstverkene. Motivene er hentet fra kystkulturen med klippfisktørking.