Du synes at du kjenner igjen bildet over, sier du? Da er sjansen veldig stor for at du har sett Ringenes Herre og Hobbit-filmene. Bare i New Zealand kan du faktisk sette dine bein i J.R.R. Tolkiens fantasiverden fra 1937. Peter Jackson fikk æren av å regissere filmatiseringen av bøkene i 1998, og han fant ikke noe bedre egnet sted enn sitt eget kjære New Zealand. Filmene ble filmet flere steder over hele New Zealand, og Hobbiton ble til på en sauefarm like sørvest for den lille byen Matamata, et par timers kjøring sør for Auckland. Da Ringenes Herre-filmene var ferdig innspilte måtte kulissene rives, pga rettigheter. Sauebonden selv, Ian Alexander, fikk mange forespørsler fra folk som ønsket å besøke stedet, så det ble til at han begynte med visningturer til de tomme hullene som var igjen.

 

Så skulle Hobbiten filmatiseres, og da ble Hobbiton bygd opp igjen i 2009. Denne gangen ba sauebonden om at Hobbiton måtte få stå. I dag er Hobbiton en av New Zealands største severdigheter målt i antall besøkende. Bare det første året etter at det åpnet hadde seks prosent av New Zealands befolkning besøkt Hobbiton. Mange var skeptiske og trodde at dette var en gedigen turistfelle. De fleste ble positivt overrasket, og måtte innrømme at det er en magisk verden de hadde satt sine bein i, selv folk som ikke er Tolkien-nerder eller som ikke har sett filmene.

Det går daglig turer fra Auckland til Hobbiton, og det er mange operatører som kjører turen. Selv kjørte jeg med Kiwi Fun Tours. Bussturen nedover tok et par timer, inkludert en frokoststopp underveis. Guidet omvisning tar to timer, og deretter har du tid til å kjøpe en tallerken suppe eller gryterett i vertshuset Green Dragon. Et krus med øl eller cider er inkludert i billetten, eller ingefærøl om du foretrekker alkoholfritt. Du får også tid til å handle suvenirer i gavebutikken. Det er også mulig å få omvisning på kveldstid, for deretter å være med på bankett, langbord og middag som er en hobbit verdig, men da må du overnatte i nærheten. Disse turene arrangeres to ganger i uka.

Om du ønsker å besøke andre Ringenes Herre-relaterte steder på New Zealand, tar Hairy Feet Tours deg med til Mangaotaki Valley Farm, nær Piopio, ikke så langt fra Matamata, til stedet der Bilbo Baggins fikk overlevert det magiske sverdet, Sting, av Gandalf. I Whatawhata nær Hamilton kan du bo som en hobbit, i Underhill Valley Earth Hut. Det er mulig å melde seg på flerdagers bussturer i New Zealand, som inkluderer Hobbiton og andre opptakssteder fra filmene, i tillegg til like magiske severdigheter som grottene i Waikato, Waitomo og Ruakuri, samt Rotoruas Redwood-skog.

Flyturen min med Air New Zealand fra Auckland til London varte 24,5 timer. Da passet det bra å se alle Ringenes Herre og Hobbiten-filmene på nytt.

Erik Drilen (besøkte Matamata og Hobbiton 25. juli 2017)

Craft beer, eller håndverksøl som vi kaller det i Norge, har virkelig slått igjennom i vår del av verden. Mikrobryggerier, for den som ikke vet hva det er, er små lokale bryggerier som brygger øl basert på klassiske bryggeritradisjoner, som en motreaksjon mot fabrikkøl, og da spesielt pilsner. Revolusjonen med mikrobryggerier startet i USA, men har etter hvert nådd alle verdenshjørner, også New Zealand. Mac’s Brewbar i Nelson, Christchurch, startet allerede i 1981 med å servere egetprodusert øl, men det er først de siste årene at det virkelig har tatt av. I dag er det mer enn 250 mikrobryggerier rundt omkring i New Zealand, i et land med bare rundt 4,5 millioner innbyggere, og et land som er mer kjent for sine viner som har vunnet flere internasjonale priser.

Øl er dog ikke noe nytt for newzealanderne. Kaptein James Cook brygget sitt første øl i Dusky Sound allerede så tidlig som 1773. De eldste bryggeriene og pubene ble etablert allerede på 1800-tallet. Det første kommersielle bryggeriet ble startet av Joel Samuel Pollack i 1835, i Kororareka (nå Russell). Det mest kjente newzealandske ølmerket i dag er sannsynligvis Speight’s fra byen Dunedin, eid av det japanske Lion. I tillegg DB Breweries, eid av Heineken. Disse to tapper også det meste av utenlandsk øl som selges i New Zealand, som Heineken, Corona, Carlsberg, Budweiser, Guinness blant mange andre. Til sammen står disse to for bortimot 90% av det kommersielle ølsalget i New Zealand. Jeg, derimot, har gjort et forsøk på å finne de beste mikrobarene i Auckland, New Zealands største by.

 

Shakespeare Hotel & Brewery. Hvorfor ikke starte der hele craft beer-fenomenet i Auckland startet i 1986? Noen sier at stedet har tapt seg siden han som opprinnelig drev stedet døde, og hans kompanjong solgte det. Allikevel var det fullt hus da jeg besøkte puben en helt vanlig torsdags ettermiddag midt på det newzealanderne kaller vinter (juli), og dermed lavsesong for turister. I over hundre år har det vært pub her, typisk engelsk inventar, åtte sorter øl på tappekran, hvorav tre brygges på stedet, og enda flere på flaske i kjøla. Som i de fleste puber i New Zealand kan du her bestille førsteklasses mat. Hotellet har kun ti rom, og du sjekker inn i baren. (Adresse: 61 Albert Street, på hjørnet av Wyndham Street, og bare et kvartal fra hovedgata i Auckland, Queens Street).

Galbraith’s Ale House er regnet som et ikon blant pubene i Auckland. Typisk engelsk pub med god mat og hele 13 selvproduserte ølsorter på tappekran, både pilsner, pale ale, bitter, porter og stout i flere varianter. I tillegg har de mer enn 60 forskjellige typer håndverksøl fra hele New Zealand, både på tappekran og i flasker. Om noen i reisefølget ikke er så glad i øl, kan de også tilby et stort utvalg viner. (Adresse: Mount Eden Road 2, et stykke fra sentrum, ca 3 km fra Britomart, så en del vil nok foretrekke å ta taxi hit)

  

Brothers Beer ble etablert i 2012 av to venner som fikk en forretningsidé over et par halvlitere (selvsagt). De startet bryggingen i en lagerbygning fra sekstitallet. Suksessen uteble ikke, og allerede i 2016 måtte de utvide, og nok en bryggeripub, Brothers Brewery, ble åpnet nær Mount Eden. I sistnevnte åpnet de også en Southern barbecue restaurant, Juke Joint. 18 ølsorter serverer de i dag fra tappekran, deriblant åtte egenproduserte, bl.a. pilsner, amber, pale ale, IPA og tropical. En rekke flere kan du kjøpe på flaske. På Brothers elsker alle det de jobber med, så her er det fritt fram for å diskutere øl. Da jeg besøkte pubene, var det til og med en svenske som jobbet der. (Adresse: Brothers Beer, Shed 3, City Works Depot, 90 Wellesley St West, fem minutters gange fra Sky Tower; Brothers Brewery, 5 Akiraho St, Mount Eden, 50 meter fra Mount Eden jernbanestasjon)

Vultures’ Lane ligger i en sidegate til shoppinggaten Queens Street. De brygger ikke pr i dag øl selv, men har et stort utvalg håndverksøl fra hele New Zealand. Ifølge bartenderen jeg snakket med, planlegger de eget øl til neste år. De har 22 tappekraner med ølsorter som byttes ofte, i tillegg til 75 sorter på flaske. De har også mange gode, om enn noen uvanlige, matretter på menyen. Det sies at denne puben er manges favorittpub fordi de ikke prøver å være best. Alle slags mennesker stikker innom denne lille puben, og det er lett å komme i kontakt med lokalbefolkningen. (Adresse: 10 Vulcan Lane)

Corner Bar er bare rett rundt hjørnet fra Vultures’ Lane. En liten bar på hjørnet av Hotel De Brett. Her er det ikke plass til så veldig mange, og de har kun fire tappekraner med håndverksøl. Hvilke ølsorter de tilbyr varierer. Trivelig sted, som virker å være et sted der de lokale møtes etter jobb. Noen enkle matretter tilbys. (Adresse: På hjørnet av High Street og Shortland Street)

16 Tun i bydelen Wynyard Quarter er en av de nyeste barene som tilbyr håndverksøl. Veldig stort utvalg av øl, og de serverer kun øl fra newzealandske håndverksbryggerier, for å hjelpe små lokale bryggerier. Maten er fenomenal, kanskje den beste som tilbys av alle barene i Auckland. Til tross for at stedet ser noe fancy ut (mørkt tre og polert kobber), er både mat og øl forholdsvis billig. (Adresse: 10-26 Jellicoe St, Wynyard Quarter, kort vei over gangbrua fra det maritime muséet på Princes Wharf)

Dr Rudi’s Rooftop Brewing Co. ligger rett ved siden av det maritime muséet på Princes Wharf, og har sannsynligvis den fineste utsikten av alle barene i Auckland, med alle småbåtene og yachtene i havnen rett utenfor. Utsikten alene er verdt et besøk her. Om du ikke ønsker å nyte utsikten med en av de fire ølsortene (to typer pils, IPA og American pale ale) som brygges bak baren, eller en av de andre ølsortene som tilbys fra en av de 14 tappekranene eller et tyvetalls sorter på flaske, kan du også spille bowling her. De serverer også god mat, fra frokost tidlig på morgenen til middag på kvelden. (Adresse: 204 Quay Street, Viaduct, 2. etasje)

 

Danny Doolans ligger i etasjen under Dr Rudi’s. Dette er en irsk pub, som i hovedsak serverer industriøl, men har et par sorter håndverksøl også. Jeg nevner ikke Danny Doolans spesielt for ølet, men liker du Murphy’s Irish Stout eller Irish Red, så vil du nok finne deg godt til rette her også. Jeg nevner baren fordi de har en stor meny og mye god mat. (Adresse: 204 Quay Street, 1. etasje)

The Brewers Co-Operative har et spennende utvalg av håndverksøl, hele 20 sorter fra tappekran, og et stort utvalg av øl på flaske. Dessuten er de kjent for sin fish’n’chips. Her er det godt med plass, om dere er flere, men de kan også tilby mer intime lokaler i andre etasje, Brewers Loft. Veggene er dekket av avisutklipp fra 1950-tallet, selv om de åpnet dørene i 2015 og er derfor en av de nyere barene i Auckland. (Adresse: 128 Victoria Street West, bare fem kvartaler fra Princes Wharf eller Queens Street, og mindre enn 200 m fra Brothers Beer).

Mac’s Brewbar er vanskelig å gå glipp av når du er rett ved Britomart kjøpesenter, og bare et par kvartaler fra Queens Wharf. De holder til i den gamle hovedkvarterbygningen til Northern Steamship Company. Her er det høyt under taket (legg merke til stålampene som henger opp ned fra taket), og god plass om dere er mange. Innredningen er hjemmekoselig, med komfortable møbler, gamle bøker i bokhyllene, og veldig god mat. Og ølet selvsagt. De har åtte selvbryggede ølsorter på tappekran, samt en cider. I tillegg kan de tilby noen flere Mac’s øl og cider, samt noen av de mest kjente ølmerkene, på flaske. Mac’s Brewbars har åtte barer rundt omkring i New Zealand. Den aller første ble startet allerede i 1981 i Nelson, Christchurch. Ingen hadde søkt om bryggerilisens i New Zealand på over 50 år, så det sier seg selv at det var vanskelig å starte opp til tross for at de fikk lisens. Bare det å skaffe flasker og korker var vanskelig. Men det har blitt flere barer, og de eksisterer fremdeles, så da vet man at det gikk godt til slutt. (Adresse: 122 Quay Street).

Brew On Quay ligger i en historisk bygning på Quay Street. Her kan du regne med at det er fullt på kveldene. God mat og øl fra lokale håndverksbryggerier, 11 fra tappekran, og over hundre på flaske. Høy stemning, mange mennesker på kveldene. Serverer allikevel god mat. Om det ikke regner, har de også en rooftop bar, kun stjernene som tak. Alle slags mennesker går hit. Veldig populær i forbindelse med konserter, da Spark Arena ligger bare fem minutters gange unna. (Adresse: 102 Quay Street, like ved Britomart)

Erik Drilen (besøkte Auckland 13-15. og 22-26. juli 2017)

Som den største byen med sine halvannen millioner innbyggere, og byen med flest internasjonale flyruter, er det mange som tror at Auckland er hovedstaden i New Zealand. Det er den ikke. Hovedstaden i New Zealand er Wellington. På mange måter sammenlignes også New Zealand med Norge. Det bor nesten like mange mennesker i New Zealand som i Norge, og naturen blir ofte sammenlignet med Norge, og da spesielt The Fjordland på South Island. Denne gang hadde jeg ikke tid til å se mye av New Zealand. Det får jeg ha til gode til en annen gang. Denne gangen blir det Auckland, altså ikke hovedstaden, jeg konsentrerer meg om å presentere.

Auckland er en moderne by. Siden landet ikke ble oppdaget av hvite før i 1642, og ikke ble befolket i særlig grad før etter 1840, må New Zealand regnes som et veldig ungt land i vår målestokk. Siden også maoriene heller ikke hadde vært der i så mange hundre år før de hvite kom, så sier det seg selv at man ikke finner tusen år gamle ruiner på øyene. Det betyr allikevel ikke at det ikke finnes severdigheter i New Zealand.

Auckland kan på flere måter sammenlignes med Los Angeles i USA. Byen i dag var en gang flere byer og landsbyer, som etter hvert har vokst sammen, og dekker derfor et stort område. Man vil da derfor være avhengig av kollektive transportmidler for å komme seg rundt, selv om det kommersielle sentrum av Auckland er forholdsvis lite, og lett kan oppleves til fots. Men skal man få med seg de viktigste severdighetene, er de gule hop-on-hop-off-bussene et utmerket alternativ. Et endagspass koster 45 newzealandske dollar (NZD), som er snaue 270 norske kroner. Ønsker man å få med seg alt anbefales et todagerspass til NZD 75,-. Med passet får du rabatt på alle severdigheter på ruten der det kreves inngangsbilett, så om du utnytter det fullt ut kan du fort spare inn igjen kostnaden på sightseeingturen. Du kan også kjøpe billett for sightseeing uten å hoppe av underveis, en såkalt timesbillett til NZD 30,-. Da blir du med på én runde for å bli kjent med byen fra bussvinduet.

Philips Corner/Princes Wharf er stedet den såkalte Red Loop starter fra. Det ligger rett ved det maritime muséet, som er verdt et besøk, og småbåthavnen, hvor du kan beskue dyre yachter. Gå over gangbroen til Wynyard Quarter, der du vil finne fiskemarkedet og en rekke barer og restauranter. Bare hundre meter fra Princes Wharf finner du Queens Wharf, der du kan ta båt til de omkringliggende øyene utenfor Auckland, som f.eks. Rangitoto Island, vulkanøy kjent for sine lavahuler og verdens største pohutukawaskog, eller Waiheke Island, kjent for sine vingårder og strender. Ved Queens Wharf starter også Queen Street, som er byens hovedshoppinggate.

Bastion Point er første stopp på rundturen. Herfra har du utsikt over Waitemata Harbour og byens skyline. Du kan utforske bunkere fra andre verdenskrig, eller du kan nyte Michael Joseph Savage Memorial Gardens. Du kan også følge en sti herfra ned til en av Aucklands fineste og mest kjente strender, Mission Bay. Her finnes også flere muligheter for shopping og spisesteder.

Kelly Tarlton’s er neste stopp. Kelly Tarlton’s Sea Life Aquarium er kanskje mest fornøyelig om du reiser med barn. Her kan du se levende pingviner, gå gjennom glasstunneler med hai og stingray (pilskate) som svømmer over deg, eller se gullfisker, sjøhester og andre sjødyr i akvariet. Du trenger gjerne et par timer her.

Tredje stopp er Parnell Rose Gardens. Her finnes mer enn 5000 varianter av nye og gamle roser. Om du ønsker å se disse blomstre bør du besøke New Zealand i perioden oktober til april. Den årlige Parnell Festival of Roses avholdes i november.

Holy Trinity Cathedral er fjerde stopp på ruten. Katedralen er den viktigste anglikanske kirken på New Zealand, i tillegg til også å være sted for musikk og andre kulturelle tilstelninger. Den er kjent for sin stillehavsgotiske arkitektur og de unike glassmaleriene. Sir Edmund Hillary, den første som besteg Mt Everest, ble begravet her.

Femte stopp på Red Loop er Auckland Museum. Auckland War Memorial Museum er et must når du besøker Auckland. I tre store etasjer får du innblikk i New Zealands historie, fra hvordan landet oppstod til krigens mange tap og lidelser. Her finnes mange maori- og stillehavsskatter, og det er også kulturelle maoriopptredener flere ganger om dagen. Den vakre Winter Gardens ligger også rett ved muséet, et stort drivhus med tropiske planter fra hele verden. Auckland Museum og Winter Gardens er de eneste stoppestedene der du kan gå over til den andre sightseeingruten, Blue Loop.

 

Velger du å ta turen på Blue Loop er første stoppested etter vinterhagen, Eden Garden, beskrevet som Aucklands beste bortgjemte hemmelighet. Et lite kosmos av hagekunst. Også denne hagen anbefales å besøkes på sommeren på den sørlige halvkule, dvs fra oktober til april.

På turen videre kommer du til Mt Eden, et av Aucklands mest kjente landemerker. Det er den høyeste vulkanen i byen, og herfra har du en av de beste utsiktene over byen og omlandet.

På veien videre kjører bussen forbi Eden Park (stopper ikke), som er New Zealands største stadion med plass til nesten 60.000 tilskuere. Neste stopp er St Lukes Westfield Shopping Centre, en av Aucklands største shoppingsentre.

Auckland Zoo er det femte stoppestedet på Blue Loop. Dyrehagen er den største i New Zealand med 138 forskjellige dyrearter og mer enn 875 dyr. Her kan du se New Zealands nasjonalfugl, kiwi, så vel som elefanter, løver, tigre, aper, giraffer og mye mer.

MOTAT (Museum of Transport and Technology) er New Zealands største og det ledende museum for transport og teknologi. Her blir du tatt med på en interaktiv reise gjennom New Zealands teknologiske utvikling. Med dette stoppet har du fullført Blue Loop, og tilbake på Auckland Museum kan du igjen gå over til den andre bussen og fortsette på Red Loop.

På sjette stopp på Red Loop er du tilbake i bydelen Parnell, denne gangen Parnell Village. Dette er Auckland og New Zealands eldste bydel. Deler av bydelen er jevnet med jorden til fordel (eller ulempe) for nyere bebyggelse, men de lokale innbyggerne har kjempet for å beholde denne gamle bydelen. Det har blitt en perle av gamle hus og krokete brosteinsgater. Her finner du kunstgallerier, kaféer, restauranter og sjarmerende små butikker.

Når du kommer til Civic Theatre er du tilbake på Queen Street, og resten av severdighetene ligger i gåavstand. Dette er byens kulturelle sentrum. Foruten Civic Theatre, ligger også Aotea Centre rett bak, med ASB Theatre og Herald Theatre. I dette området av byen ligger også Central City Library og Auckland Art Gallery med New Zealands største kunstsamling. Byens rådhus ligger også like ved, og University of Auckland ligger heller ikke mer enn et par kvartaler unna.

Om du valgte å gå av bussen ved Civic Theatre, trenger du ikke vente på bussen videre til neste stopp, da SkyCity og Sky Tower ligger kun fire kvartaler unna. Sky Tower er det høyeste byggverket i hele New Zealand, rager 328 m over bakken og er synlig overalt i Auckland. Du kan ta glassheis opp til de tre spektakulære utsiktsplattformene, med utsikt over hele byen og hele 80 km i alle retninger på en klarværsdag. Om du søker spenning, kan du forsøke SkyWalk, der du kan gå på kanten 192 m over bakken, eller om du tør, SkyJump, basehopping fra tårnet. SkyCity underholdningssenter huser et casino, to hoteller og mer enn 25 restauranter, barer og kaféer.

Etter SkyCity og Sky Tower er du tilbake ved utgangspunktet ved Philips Corner og Princes Wharf.

Erik Drilen (besøkte Auckland 13-15. og 22-26. juli 2017)

Fakaalofa lahi atu er gjerne det første du lærer deg å si når du ankommer Niue, en liten øy i det sørlige Stillehavet. Det er det lokalbefolkningen sier når de hilser.

Det er bare en måte å komme seg til Niue, og det er med fly fra Auckland, New Zealand. To ganger i uken. Bare 12.000 turister kommer hit hvert år, og dermed ett av verdens minst besøkte land. Keith, en av øyas guider og turoperatører, sier at de håper å kunne ta i mot 15.000. Mer enn det klarer ikke landets infrastruktur å ta i mot. Det bor nemlig ikke mer enn 1.600 mennesker på øya. Og det merker man med en gang man lander. Flyplassen er liten, de har kun én bil som trekker flytrappa bort til flyet, og den samme bilen som drar vognene med bagasje. Og om den ikke er tilgjengelig er det rå muskelkraft som gjelder. To menn som drar bagasjetralla er et ganske imponerende syn. Bli heller ikke overrasket om politimennene som nettopp har stemplet passene til de rundt 200 ankomne passasjerene, bretter opp ermene og hjelper til med å losse koffertene av tralla.

Etter å ha gått gjennom tollen leveres bagasjen til en bil som frakter bagasjen til hotellet. Selv setter jeg meg inn i en minibuss, som frakter meg til Scenic Matavai Resort, den eneste resorten på hele øya. Det finnes dog noen hoteller og moteller, de fleste på vestkysten nær hovedstaden Alofi. Etter å ha sjekket inn på resorten, står kofferten allerede utenfor døra til rommet.

Med sine 1.600 innbyggere regnes Niue også som et av verdens minste uavhengige land. Allikevel har de et tett forhold til landet de i 1974 fikk sin frihet fra. Det er New Zealand som beskytter landet militært og utenrikspolitisk, og pengeenheten som brukes er New Zealand dollars. Men de har sin egen grunnlov, regjering og førsteminister. Og eget flagg. Og ikke minst språk, niueansk, som er et polynesisk språk beslektet med tongansk og samoansk. Men alle snakker engelsk, så det byr ikke på problemer å være norsk turist på Niue.

Niue kalles ofte The Rock, der den stikker opp av havet som toppen av en undersjøisk vulkan, beliggende nordøst for New Zealand, mellom Tonga, Samoa og Cook Islands. Øya er allikevel ikke av de aller minste i det sørlige Stillehavet. For eksempel er Niue fire ganger så stor som Rarotonga. Ringveien rundt øya er 64 kilometer, og det tar rundt halvannen time å kjøre rundt. Du vil være avhengig av bil, da det ikke finnes rutegående busser. Det er noen få taxier, men det er ikke alltid at de er i trafikk. Leiebiler derimot er det mange av. Men husk at det er venstrekjøring på Niue. Glem heller ikke at du må ordne niueansk førerkort i løpet av oppholdet ditt. Dette er dog bare en formalitet. Du tar et bilde på politistasjonen, betaler 22,50 newzealandske dollar, og får utstedt et førerkort som er gyldig i ett år. Om ikke annet er det et morsomt minne fra Niue. Førerkortet er også gyldig i New Zealand, men i følge et par av folkene jeg pratet med på øya, så skal visstnok newzealandske politifolk ikke være særlig fornøyde med å se det om du blir stoppet.

Hvilke severdigheter bør man få med seg på Niue?

Alofi er landets hovedstad, og rundt halvparten av befolkningen bor der. Det er ikke store byen. En av de lokale jeg snakket med sa at jeg ikke måtte blunke, for da kunne jeg gå glipp av byen. De fleste av severdighetene på øya ligger i naturen. Her finner du få monumenter, men noen få er det. Hvis man starter i Alofi er det verdt å få med seg Taoga Niue Museum, som tar for seg landets historie fra de første polyneserne kom dit for over tusen år siden fra naboøyene Tonga, Samoa og Cook Islands. Nesten hele samlingen ble ødelagt i en syklon i 2004, men ved hjelp av befolkningen har de klart å få tilbake store deler av de utstilte gjenstandene, i tillegg har de lokale bidratt med egne eiendeler som muséet har fått lånt. Høsten 2018 skal etter planen et nytt museum stå ferdig, og den niueanske regjeringen har kontaktet flere muséer rundt omkring i verden i et håp om å få hjem noen gjenstander. Turistkontoret, Niue Tourism, har også noen gjenstander utstilt.

Bare hundre meter fra muséet kan du også få muligheten til å lære om niueansk kultur og hvordan folket overlevde av det som vokste på øya før i tiden, gjennom en såkalt nature walk med Misa. En veldig interessant og spesiell opplevelse, der du også får smake papaya og kokosnøtt, samt drikke kokosmelk rett fra kokosnøttene. Det finnes ingen bedre forteller enn Misa.

Den første hvite som oppdaget Niue var James Cook. Han gjorde også et forsøk på å komme seg i land i 1744 ved det som i dag er kjent som Cook’s Landing, eller Opaahi. Han ble derimot drevet vekk av polyneserne på øya, og satte aldri sin fot på Savage Island som han døpte øya.

Niues eneste båthavn ligger også i Alofi, Sir Robert’s Wharf, eller bare The Wharf. Store skip kan ikke legge til her, så godstransport til Niue er en omstendig prosess. De fleste fisketurene starter også herfra.

Rett ved turistkontoret ligger butikken Niue Vanilla. De arrangerer turer til deres vaniljeplantasje midt på øya, der du lærer om hvordan vanilje plantes, hvordan trærne vokser og hvordan blomstene bestøves. Niue Vanilla dyrker kun organisk vanilje, og du kan også kjøpe vanilje i butikken i Alofi. Der kan du også lære hva du bør se etter når du kjøper vanilje. Det er ikke nødvendigvis lurt å kjøpe premium vanilje, for klasse C har samme kvalitet. Vaniljestengene for sistnevnte er bare kortere, mens prisen er halvparten av premium. Du lærer også at det å kjøpe vaniljesukker er bare tull, når du bare kan bruke vanlig sukker og legge vaniljestenger i den. Organisk vanilje fra Niue Vanilla eksporteres også til Europa og Norge.

I Alofi finnes også en mynthandler, som selger Niue-sølvmynter. Disse myntene er veldig ettertraktet blant samlere.

Når man forlater Alofi og kjører nordover på vestsiden av øya, tar det bare noen minutter før man kommer til Peniamina’s Grave Memorial. Etter at James Cook ga opp landgangen på Niue, skulle det ta over hundre år før europeerne forsøkte å komme i kontakt med øyas befolkning igjen. London Missionary Society kom til øya i 1846 og innførte kristendommen. Nukai Peniamina hadde blitt ført til Samoa for å lære å skrive og lese, samt trenes opp til å bli kristen misjonær. Returen til Niue var ikke særlig populær, og først i femte forsøk ga en av høvdingene på Mutalau i nord ham lov til å komme tilbake. Peniamina ble gitt 61 fryktinngytende krigere og bosatte seg i et fort helt nord på Mutalau. Ingen torde angripe Peniamina på grunn av krigerne. Peniamina hadde senere et utenomekteskapelig forhold til en kvinne, noe som var helt i tråd med niueanske tradisjoner, men ikke like akseptert blant misjonærene. Peniamina ble til slutt bannlyst og sendt ut på havet i kano, klarte å komme seg til Samoa hvor han døde i 1874. Han ble begravet ved Makefu på Niue, hvor i dag Peniamina’s Grave Memorial befinner seg.

Like nord for Makefu vil du også finne Avaiki og Palaha Caves. Førstnevnte sies å være stedet der den første kanoen kom i land med polynesere for over tusen år siden. Dette er også manges favorittsted, da den er en stor dryppsteinshule med et basseng hvor kun mennesker med høy rang kunne bade før i tiden. Merk at du kun kan komme deg dit på lavvann. Sistnevnte er også en stor hule kjent for sine kalksteinformasjoner, samt stalagmitter og stalaktitter. Et vakkert skue.

Nå kommer naturseverdighetene på rekke og rad nordover. Det er ikke mange minuttene før du kommer til Limu Pools, et av de vakreste badestedene på hele Niue. Flere bassenger mellom klippene og korallrevene, der du kan bade eller snorkle i krystallklart vann. Ingen strender, men det går trapper ned til vannet, eller du kan hoppe fra steinene. Det sies at sikten i vannet på Niue er hele 70 meter, noe som gjør øya ideell til snorkling og dykking.

 

Bare en kilometer nord for Limu Pools, ved Hikutavake, finner du Matapa Chasm og Talava Arches. Førstnevnte er lett å komme seg til, og du vil finne nok et vakkert og avskjermet badested, hvor kun kongelige fikk lov til å bade i historiske tider. Matapa Chasm egner seg også utmerket til snorkling. Talava Arches krever litt mer av deg. Det er litt lenger å gå, rundt 20 minutter, og enkelte steder bør man holde seg i tauet som henger i hulene. Vel framme vil du oppdage et av de mest kjente landemerkene på øya, nemlig de bueformede klippene, som også har vært illustrert på niueanske frimerker.

Neste stoppested på vei øya rundt, er Mutalau, nevnt lenger opp i innlegget, i forbindelse med Peniamina. Det var her Peniaminas fort, Tauei Fupio, lå. Ikke mye som minner om et fort etter vår europeiske standard. Her oppe i nord ligger også et vakkert piknikområde, Uluvehi. Vakker havsutsikt, og selv her er det muligheter til å utforske huler.

Østsiden av Niue er røffere og mer utilgjengelig enn vestsiden. Derfor er det færre steder hvor man kan komme til her, men det vil ikke si at de områdene hvor man kan komme til er mindre spektakulære. Like ved landsbyen Liku finner man Tautu, som sies skal være det beste stedet på øya å få med seg soloppgangen. Mitt program var for tett til at jeg fikk sjansen til å få med meg det.

Ulupaka Cave og Vaikona Chasm er to steder på østkysten som regnes som verdt å besøke, men merk at disse to går under kategorien vanskelig å komme seg til, og det er ulovlig å begi seg på tur til disse uten guide. Ta kontakt med Niue Tourism for guidede turer.

På veien sørover kjører man også langs Huvalu Forest Conservation Area. Dette er et beskyttet område. Det er også tropisk regnskog, og den største skogen på hele Niue. Om du ønsker å begi deg inn i skogen, hold deg til merkede stier, såkalte bush roads. Kommer du bare hundre meter inn i skogen, vil du ikke lenger kunne se noen vei eller stier. Det finnes ikke giftige dyr eller innsekter på Niue, så du behøver ikke bekymre deg for dette, men skogen er stor og trærne står tett.

Neste stoppested er noe du ikke forventer å se på et sted som Niue: Hikulagi Sculpture Park. Om du bor på Scenic Matavai Resort vil du garantert legge merke til maleriene til kunstneren Mark Cross. Kjører du rundt hele Niue, vil du også garantert få med deg hans Hikulagi Sculpture Park rundt to kilometer sør for landsbyen Liku. Påbegynt i 1996, men stadig i utvikling. Kanskje ikke like eksentrisk eller visjonært som den gang, men det likner ikke på noe annet av kunst på Niue. Stedet er omgitt av regnskog, og skulpturene består av menneskers søppel, alt fra sko, ølbokser, til dvd-spiller og vaskemaskin. For øvrig kan jeg nevne at mitt ødelagte kamera fra turen har fått sitt siste hvilested her. For øvrig finnes en butikk i Alofi som selger prints av Mark Cross’ malerier, om du skulle få lyst til å ta med en del av Niue hjem.

Togo Chasm på sørøstkysten vil nok også imponere deg. En skog av forstenede koraller. Og den som går hele veien ned vil finne en vakker oase av en sandstrand og kokospalmer, dog ingen bademuligheter. Og husk, hvis du klatrer ned stigen, må du huske at du skal opp igjen også.

En lokal innbygger fortalte meg at det er 155 trappetrinn ned til Anapala Chasm ved landsbyen Hakupu på sørkysten, men 310 opp. Det kanskje føles slik når man skal opp igjen, men turen er verdt det. Det eneste ordet som slipper ut når du er nede er «Wow!» Og husk badetøy. Absolutt en av mine favoritter når det kommer til grottene på Niue. Få også med deg utsikten på kysten.

Landsbyen Vaiea er kjent for to ting. Det ene er innbyggerne, som nesten alle er klimaflyktninger fra Tuvalu, Stillehavsatoller som er i ferd med å forsvinne i havet. Det andre er en noni farm. Nonibærene, som egentlig er en frukt, er veldig rik på antioksidanter. Det må den være, ut fra smaken på juicen å bedømme. Jeg vet at smaken er forskjellig fra person til person, men jeg anbefaler at du ikke kjøper en stor flaske første gangen. En av de lokale sa at juicen smaker som ekstremt dårlig vin. Det er ingen overdrivelse. Men nonifarmen skal visstnok være god business. Hva gjør man ikke for helsa.

Niue er en av verdens største koralløyer. Det finnes flere steder på øya der du kan komme deg ned til korallstrendene, og du kan vandre på såkalte sea tracks. Flere ligger også nær både Alofi og Scenic Matavai Resort. Men husk å anskaffe deg såkalte reef shoes. Du vil ikke gå på korallene barfot. Også ellers på Niue anbefales det gode sko, både på stiene og i hulene. Vær obs på at det kan være glatt, spesielt etter at det har regnet. Du ønsker ikke å bli skadet på Niue, for det ene sykehuset på øya har begrenset med behandlingsmuligheter, og fly til New Zealand går bare to ganger i uka.

Niue Tourism, turistkontoret, kan hjelpe deg med alle spørsmål du måtte ha rundt oppholdet ditt, samt foreta bookinger for arrangerte turer. I tillegg selger de lokale suvenirer.

Turer man bør få med seg er nature walk med Misa, som jeg nevnte lenger oppe på siden, men det er andre turer som er et must når man først har kommet til Niue:

Fisketurer: Dette er veldig populære turer, selv om det er flere som tar med turister på fiske. Ta kontakt tidlig med turistkontoret, for disse turene blir gjerne fullbooket. Jeg anbefaler spesielt å være med Paul Pasisi eller B.J. Rex. Havfiske etter store fisk som wahoo, barracuda eller sverdfisk. Min wahoo på 13,9 kilo stod på tavla som ukas fangst på turistkontoret enda samme dag som jeg startet hjemreisen. Du vil garantert se flyvefisk på turen, og sjansen er også stor for å møte på delfiner. Er du heldig får du også se hval i høysesongen, som tilsvarer vår sommer.

Snorkling eller dykking: Å snorkle eller dykke er et must på Sydhavsøyene. Om du ikke er erfaren dykker, så krever det ikke mye å snorkle. Livet blant korallrevene er fantastisk. Husk at Niue er en av verdens største koralløyer. Buccaneer Adventures Niue Dive, som ligger rett ved siden av Scenic Matavai Resort, arrangerer turer, også for nybegynnere.

Jakt på uga (uttales oonga), eller kokosnøttkrabbe, er en opplevelse man også bør få med seg. Om du er en landkrabbe, så kan ugaen også med rette kalles det, for du finner den ikke i vannet, men de klatrer i trær og berg. Som navnet tilsier, lever den av kokosnøtter. Den minner mest om en pansret edderkopp med krabbeklør. Med Bev Mokalei, eller bare Bev, får du en fornøyelig aften. Turen starter etter mørkets frembrudd, og det er viktig å holde lommelykta riktig, for å se hvor du går, men også for ikke å skremme vekk ugaene. På denne turen lærer du om gamle polynesiske tradisjoner, i tillegg til hvordan du lager ugafeller, og selvsagt hvordan ugaene håndteres. Selvsagt får du med deg en uga eller to som du kan ta med deg til hotellet, slik at de kan tilberede den til deg, enten til lunsj eller middag neste dag. Et godt tips fra Bev, du sprayer ikke insektsspray i pannen, for du må regne med å bli svett, og svetten fra pannen renner ned i øynene. Insekter er for øvrig ikke noe stort problem på den niueanske vinteren, som tilsvarer vår sommer.

Har du lyst til å prøve å padle med outriggerkano, såkalt vaka tour, er heller ikke det noe problem. Bev tar deg gjerne med på tur. Dette kan du også booke fra turistkontoret.

Hver tirsdag og fredag klokken 06.00 på morgenen er det marked i Alofi, rett ved siden av turistkontoret. Her kan du kjøpe hjemmelagde suvenirer, lokal frukt, grønnsaker, eller til og med uga om du har valgt å ikke delta på jakt. Kjøp deg en kopp kaffe eller milo (en varm sjokoladedrikk). Bli ikke overrasket om damen som solgte deg koppen, også lager en til seg selv og setter seg ned for å prate med deg. Kanskje insisterer hun på at du smaker på det nybakte kokosbrødet hennes også. Kom tidlig, etter hvert som varene selges ut blir det færre mennesker og mindre aktivitet på markedet.

Restauranter

Forvent ikke Burger King eller McDonald’s på Niue. De finnes ikke. Ikke andre kjederestauranter heller, for den saks skyld. Om du bor på Scenic Matavai Resort, må man regne med at noen av måltidene blir inntatt her. Blant annet har de temaaftener og levende musikk og show hver eneste kveld, som f.eks. flammedansere eller lokale barn som opptrer med tradisjonelle danser. Husk å forhåndsbestille bord. Det blir fullt.

En annen restaurant du må regne med blir full, er den japanske restauranten Kaiika. Her kan du få sushi, sashimi og tempura. Så sent som i fjor ble restauranten kåret til en av verdens ti beste japanske restauranter utenfor Japan.

Prøv også Falala Fa Café & Bar. Navnet betyr «fire vakre damer», og drives selvsagt av fire vakre damer. Også her bør du komme tidlig om du skal få bord.

Kaféen Wash Away Café er en lokal kafé i Avatele, som kun er åpen på søndager. Den sies å være verdens eneste gjenværende honesty café. Du skriver selv opp hva du bestiller, og forteller etter at du har spist hva du har bestilt og betaler. Her ligger også en av Niues få sandstrender, der du kan bade. Etterpå sitter du i kaféen og ser utover havet. Det er vanlig å se delfiner herfra, og ikke bli overrasket om du også ser hval.

Av andre restauranter som er verdt et besøk, kan jeg nevne The Crazy Uga, som har fantastisk utsikt fra terassen, Vaiolama Café & Bar, hvor du ikke bare kan innta god mat og drikke, men også spille minigolf på kaféens 18-hulls minigolfbane. Får du lyst på indisk mat, velger du Gill’s Indian Restaurant.

Vanlig er det å sjekke ut fra hotellet kl 10.00 på avreisedagen. Du tar da med deg bagasjen og kjører til flyplassen for innsjekk. Deretter kan du kjøre tilbake til Alofi for en siste shoppingrunde eller lunsj.

Leiebilen leverer du på flyplassen ved avreise. Du setter den i fra deg på parkeringsplassen, ulåst og med nøkkelen i tenningen. Hvor ellers i verden kan du gjøre det? Bli heller ikke overrasket om damen i sikkerhetssjekken på flyplassen er den samme som utstedte førerkortet til deg på politistasjonen.

Morsom fakta er det også at når du flyr fra Auckland til Niue, så krysser du datolinjen. Reiser du fra Auckland på lørdag, ankommer du Niue på fredag. Men du mister det ekstra døgnet når du flyr tilbake igjen.

Fakaaue Lahi!

Erik Drilen (besøkte Niue 14-21. juli 2017 i regi av South Pacific Tourism Organisation og Niue Tourism)