Alsen er en liten bygd med rundt 140 innbyggere, som ligger midt mellom Åre og Östersund, ca 5 mil fra begge, i Sverige. Om du aldri har hørt om bygda før, er nok ikke det så rart, for sannsynligheten er stor for at du kjører E14 mellom de to byene. Riktignok kjører du nesten langsmed Alsensjön på veien mellom Åre og Östersund, men Alsen ligger på nordsiden av innsjøen.

For å komme til Alsen kan du ta av ved Mörsil eller Mattmar om du kommer fra Norge eller Åre, eller ved Kingsta eller Ytterån mot Nälden om du kommer fra Östersund.

Om du stopper for å spørre etter veien, må du spørre etter Ærs’n, for det er sånn Alsen uttales på jemtlandsk. På samme måte som vi flere steder i Trøndelag sier hærs’n for halsen. Men så var jo også Alsen og Jämtland en del av Norge fra 1178 til 1645.

I seg selv er ikke Alsen et sted der folk stopper. Ikke for det, de har en vakker kirke, Alsen kirke, og en flott utsikt over Alsensjön. De har Wårdens Wärdshus også, et vertshus der du foruten å overnatte, også kan kjøpe lunsj eller middag.

Allikevel er det Glösa älgriket, et kilometer langt friluftsmuseum, som trekker besøkende, foruten at også St. Olavsleden går gjennom både Glösa älgriket og Alsen.

I friluftsmuseet i Glösa er det først og fremst de 6000 år gamle helleristingene som de besøkende kommer for å se. Stort sett av elg, da elgen var dyret som ga mat, skinn til klær, samt bein og horn til redskap.

Også i friluftsmuseet ligger Älgklanens leirplass, som gir et innblikk i fangstfolkets hverdag, med kopier av funn fra steinalderen som er gjort i området, inklusive klær og kano laget av elgskinn. Koia er kopi laget etter funn av en 6500 år gammel koie i nærheten.

I et område på 5 km i Glösa er det funnet mer enn 90 fangstgroper, noen fra 5000 år tilbake i tid, men fangstgroper ble brukt i jakt helt frem til midten av 1800-tallet. Rett øst for parkeringsplassen til friluftsmuseet finnes fire fangstgroper fra vikingtiden. Fangstgropene ble gravd så dype at elg som falt ned i dem ikke kom seg opp igjen ved egen hjelp. Mellom fangstgropene ble det laget hinder, slik at elgene måtte følge stiene rett mot gropene. Gropene ble tildekket med kvister og løv, slik at de ikke var synlige for viltet.

Ved Rysshögen mellom Glösa og bygda Alsen er det også en stor jernaldergravhaug. I denne graven ble det gjort uvurderlige funn som har gitt mye kunnskap om bygdas jernalder. Gjenstander og andre gravhauger er funnet flere steder i soknet.

Erik Drilen (besøkte Alsen 24. juni 2024)

Jämtlands hovedstad Östersund markedsføres i Sverige som fjellbyen og vinterbyen, og er kjent for sin nærhet til fjell og natur. For oss nordmenn og spesielt trønderne kan dette kanskje høres litt merkelig ut, da vi er vant til å ha naturen rett utenfor stuedøra. Og selv om byen er kjent som et vintersportssted, er den en interessant by å besøke også på sommeren. For øvrig ligger byen drøye 300 m over havet, så noen fjellby er den ikke i ordets rette forstand, i hvert fall ikke for oss nordmenn.

Med sine 65.000 innbyggere ville Östersund vært Trøndelags nest største by etter Trondheim. Men altså, selv om Jämtland en gang i tiden var norsk, og jamska, det jemtlandske språket, har mange likheter med trønderdialekten, ligger altså Östersund i Sverige, i Nord-Sverige til og med, ifølge svenskene.

Jämtlands dåpsattest

Byen ble grunnlagt i 1786 av kong Gustav III, og ligger ved Sveriges femte største innsjø, Storsjön. Allikevel har det bodd mennesker i området lenge før det. Frösösteinen, den nordligste runestein som er funnet i Sverige er et bevis på det.

Runene på steinen ble risset rundt år 1050, og ble funnet i 1969 på den østligste spissen av Frösön, øya i Storsjön. Funnstedet var bare 100 m fra der den står i dag, like ved Hornsbergkyrkan, med utsikt fra Frösön rett over til Östersund by.

Teksten på steinen lyder slik: austmąþ[(r)] kuþfastaʀ sun ‘ lit ra(i)[(s)]… …(-)[(n)] (þ)(i)ną auk| |kirua bru þisa| |auk h[ąn] [li](t) kristną eą(t)aląnt (ą)sbiurn kirþi bru (t)riun rai(s)t auk (t)sain runąʀ þisaʀ.  På et moderne språk blir oversettelsen «Östman, Gudfasts sønn lot reise denne stein og gjøre denne bru, og han lot kristne Jämtland. Åsbjörn gjorde brua. Tryn og Sten risset disse runene».

Språket tyder på at den ikke ble risset av en innleid person, men av en lokal jemtlandsk person, da teksten ikke er på tradisjonell runesvensk, men en som var godt kjent med det gamle jemtlandske språket, eller fornjämtska som det heter på svensk.

Steinen er også den første som dokumenterer Jämtland ved navn, jemtenes land. At steinen er fra 1050, kan konkluderes med at Jämtland ble kristnet på denne tiden. Steinen er altså ingen gravstein, men en stein som dokumenterer at Jämtland er kristnet, og at en bru, mellom stedet der dagens Östersund ligger og øya Frösön, ble bygget.

Gamle Östersund

I 1786 fantes det kun én stor gård der Östersund ligger i dag, så byen har utviklet seg mye på de nesten 240 årene fram til i dag. Det finnes ingen gamleby sånn sett, men turistkontoret, Destination Östersund, har laget en byvandring som går gjennom den eldste delen av byen, som du kan gå på egenhånd ved hjelp av å laste ned ruten på Google Maps gjennom en link på deres hjemmeside.

Östersund har faktisk en ganske bemerkelsesverdig og flott bykjerne og arkitektur, bl.a. flere bygninger i art nouveau, eller jugendstil. Det arrangeres også byvandring med guide om du heller foretrekker det. Du kan til og med vandre i kvinnelige pionerers fotspor ved hjelp av et kvinnekart som kan kjøpes på turistkontoret.

Byvandringen starter med Östersunds Rådhus, tegnet av arkitekt Frans Bertil Wallberg, og stod ferdig i 1912. Ved byens 200-årsjubileum i 1986 ble det installert et klokkespill i tårnet, som spilles tre ganger om dagen.

Neste stopp er Östersunds bymuseum i Ahlbergshallen, byens gamle bibliotek, også tegnet av arkitekt Wallberg, og ferdigstilt i 1912.

Rett over gaten ligger den gamle skolen på Rådhusgatan 44. Östersunds første undervisningsbygning, sammen med de to uthusene på tomten, stod ferdig allerede i 1849. Under spanskesyken i 1918 fungerte bygningen også som provisorisk sykehus. Teksten «Sapienta Duce» over den ene inngangen, er latinsk for «Med visdom som ledestjerne».

Den gamle kirken er neste stopp på den historiske byvandringen. Påbegynt i 1834 og ferdigstilt i 1839. Det var byens 500 innbyggere på den tiden som stod for grunnarbeidet, da de var pliktige på denne tiden å jobbe med kirkebygget. Selv om kirken ble tatt i bruk i 1839, ble den ikke innviet før 1846.

På Stortorget ligger Sparbankshuset, hvor Swedbank holder til i dag. Da bygget stod ferdig i 1915, var det Jämtlands aller første bank, Jämtlands Läns Sparbank, grunnlagt i 1847, som flyttet inn.

Også på Stortorget ligger den gamle markedshallen, Saluhallen, tegnet av arkitekt Knut G. Gyllencreutz, og åpnet i 1903. Markedshallen ble stengt i 1967. Det var også et konditori her, og det fortelles at da Cirkus Scott besøkte Östersund i 1961, ble til og med deres elefant bydd inn på boller i konditoriet. I dag holder gastropuben The Bishops Arms til her. Et utmerket eksempel på Östersunds jugendarkitektur.

Storgatan er det beste eksempelet på Östersunds 1880-talls bebyggelse, og spesielt Buntmakaren ved hjørnet mot Stortorget, som ble oppført så tidlig som på 1840-tallet er verdt å nevne.

I bakgården i Storgatan 23, eller lettest tilgjengelig fra Bibliotekgatan rett ved siden av Destination Östersund, turistinformasjonen, ligger Smithens gård. På 1880-tallet flyttet nordmannen Diderik Cappelen-Smith til Östersund. I loftboden i den nevnte bakgården lå kolonial- og vinbutikken hans. Da nordmannen døde i 1887, overtok enka hans, Wendela, og holdt virksomheten i gang til hun var over 90 år gammel.

I det samme bygget drev også Maria Helin et av byens fineste konditorier. Maria var kanskje mest kjent for å starte et messeområde på Frösön, og for å ha vært med på å forsøke å fange Östersunds egen Nessie (Loch Ness-monster), kjent som Storsjöodjuret.

Turistkontoret på Storgatan 27 er også verdt å nevne. Da det stod ferdig i 1883 var det et bolighus i to etasjer, og Östersundspostens redaktør Agathon Burman eide det fram til 1930. Den første tiden var det også en papirhandel her. Nå er det altså Destination Östersund, turistkontoret som holder til her.

På Hamngatan 12 Interiör & Design kan du i det som er et gammelt våningshus fra slutten av 1800-tallet, sitte i unike omgivelser og nyte en lunsj eller hjemmelaget kaffe. Om du føler deg ekstra komfortabel på stolen du sitter i, kan du kjøpe den med deg hjem.

Byvandringens siste stopp er Best Western Hotel Gamla Teatern. Da det ble innviet i 1884 var det kjent som Sveriges største trehus. Det var et felles forsamlingshus for Godtemplarlosjen, men det har også vært teater, frikirke, møteplass for arbeiderbevegelsen og sted der den årlige julebasaren har blitt avholdt. Nå er det altså et av Östersunds hoteller.

Kunst og street art

For den kunstinteresserte er det også mye å se i Östersund, både i kunstgallerier og i uterommet. Er du interessert i street art bør du holde øynene åpne når du går langs Prästgatan og Törnstensgränd med sidegater. I Prästgatan finnes det også ti el-skap som har blitt malt.

Jamtli

I det kulturhistoriske friluftsmuseet Jamtli foregår det alltid noe. Den andre adventshelgen i desember hvert år avholdes julemarkedet her, som jeg har skrevet om før. I sommermånedene våkner Historieland til liv, når skuespillere inntar husene og de gamle gårdene helt tilbake fra 1785 til 1975 i museet, kledd i tidsriktige drakter og skildrer livet slik det var i Östersund før i tiden. Og du kan også ta del i flere av syslene.

Inne i hovedbygningen er det utstillinger som forteller om steinalderen, samenes liv og vikingene i Jämtland, inkludert de 1000 år gamle Överhogdalveggteppene, Europas eldste vevde billedtepper. Disse teppene er kronjuvelen i museet, med sine menneske- og hestefigurer.

Ellers er det utstillinger med malerier, tegninger, fotografier og håndverkskunst. Selvsagt er det også en museumsbutikk som selger suvenirer og bøker. Her kan du også finne bøker på jamska, om du skulle være interessert.

Jamtli vandrerhjem ligger også her.

Frösön

Kjører man over broen til Frösön, eller Frösöya som det heter på jemtlandsk, vil du finne flere severdigheter. Øya er oppkalt etter den norrøne guden Frøy, altså Frøys øy.

Frösön var sentrum for handel og kommunikasjon i Jämtland i tusen år og fram til jernbanen kom til Östersund i 1879. Det er da kanskje ikke så rart at Frösösteinen ble funnet her, og at det tidlig ble bygget bru til fastlandet.

En av Sveriges mest populære vielseskirker er Frösö kirke. Kirken ble bygd helt tilbake på 1100-tallet på en hedensk offerplass. Rett ved kirken ligger også et pilgrimssenter for St. Olavsleden, Nordens svar på Camino de Santiago, verdens nordligste pilgrimsled som går fra Selånger utenfor Sundsvall til Nidarosdomen i Trondheim.

Komponisten Wilhelm Peterson-Berger, ble også veldig betatt av Frösön, og bygde sitt hjem Sommarhagen her, ikke så langt fra kirken. I dag er boligen museum, og har en kafé. Utenfor Frösö kirke står det et gravmonument til minne om komponisten. Sommarhagen er verdt et besøk for sin naturskjønnhet.

Som Trondheim har Byneset og Bynesveien, har også Östersund kommune sin Bynäset og Bynäsvägen, og da på Frösön. På Bynäset var det fra slutten av 800-tallet et årlig allting for folket i Jämtland, kalt Jamtamot. I dag er Bynäset et populært utfartssted med flere turstier.

På Frösöns høyeste punkt, 468 m.o.h., ligger Frösötårnet. Herfra kan man se helt til Norge på en klar dag, sies det. Også her finnes det turstier og grillmuligheter.

Foodie scene

Trøndelag regnes som Norges matregion, og i 2022 ble de også kåret til European Region of Gastronomy. Rett over grensen er de ikke stort dårligere. Östersund og Region Jämtland ble i 2010 tildelt utmerkelsen UNESCO Creative City of Gastronomy, og i 2024 er de fortsatt den eneste regionen i Sverige innen gastronominettverket. Det sier litt om områdene på begge sidene av grensen.

Både Trøndelag og Jämtland har gode jordbruksland, som skyldes næringsrike bergarter, og bønder som dyrker fram de lekreste råvarene. Og ikke minst kokker i verdensklasse som vet å foredle det regionene har å by på.

Östersund har mange restauranter og varierte og menyer. Destination Östersund anbefaler Saluhallen og Jazzköket for den som elsker kreative retter. Førstnevnte for lunsj og bistroretter, sistnevnte om du ønsker en helaften by by’n. Nästgårds Bua er stedet for den som ønsker store retter med jemtlandsk og nordisk fokus. Lokalt reinkjøtt får du hos Gaaltije. Slaktar’n, som foruten å servere lokalt kjøtt, har også egen vinbar, 19 glas, for vinelskeren.

Restaurantene Tre Rum, Brunkullans Brasserie, Teaterträdgårn og Winston Sail har alle store og varierte menyer. Klassisk husmannskost får du på Heat. Foretrekker du amerikansk grillmat er Texas Longhorn stedet.

Spennende og internasjonale restauranter er det også flere av, som f.eks. Astrid, som har fokus på Asian Fusion og vin. Klang og Tacobaren er konseptkroer med småretter. Indisk mat, sushibarer og asiatiske alternativ er det også flere av.

Foretrekker du en enklere stil og lyse ølsorter er den tsjekkiske kroa Bistro Žižkov midt i blinken. Er du av de som reiser til Middelhavet hver sommer, kan Grekiska kanskje være et alternativ. Italiensk pizza og klassiske italienske retter får du på Gusto, men også Basta er populær blant østersunderne. Et stort utvalg av håndverksøl og pizza med jemtlandske råvarer finner du på Artut. Artut er for øvrig det jemtlandske ordet for artig eller trivelig. Tiki Grill & Drinks byr på teglsteinsgrill, spennende polynesiske retter og amerikanske burgere.

Burgere og pubmenyer finner du på Sir Winston, Captain Cook og O’Learys. Burgere tilberedt helt fra grunnen finner du også hos Tages på Frösön. Dalwhinnies har hele 650 whiskysorter i sortimentet, og eieren har vært i finalen i Årets Bartender i Sverige hele 27 ganger.

Foretrekker du økologisk eller vegetarmat går du til Ekocaféet, som fokuserer på helse, rawfood og vegetarisk mat.

Klassiske Wedemarks konditori sies å ha oppfunnet den svenske smörgåstårtan en gang på 1950-tallet. Smørbrødkake eller smørbrødterte kan vi vel kalle den på norsk. Det er en kakelignende smørbrødrett laget av smurte brødskiver, gjerne mørkt og lyst brød om hverandre, deretter blir den dekket med fyll og serveres som en kake.

Om du ønsker å se byen og Storsjön fra sjøsiden, kan du seile med M/S Thomée med servering om bord eller til Verkö Slott og dets restaurant. Kanskje møter du Storsjöodjuret på turen?

Tidligere innlegg om Östersund:

Julemarkedet i Östersund (2023)

Marsimartnan og Gregoriemarknaden (2019)

Erik Drilen (besøkte Östersund 24. juni 2024)