I likhet med Nessebar, som jeg skrev om i mitt forrige innlegg, regnes Sozopol som en av Bulgarias eldste byer, bosatt av thrakere for 3000 år siden. Grekerne grunnla offisielt byen i år 610 før vår tidsregning, og ga den først navnet Antheia, men ble omdøpt til Apollonia etter guden Apollo ikke lenge etterpå. Det var mange byer i den greske verden som het Apollonia på den tiden, og byen ble da helst omtalt som Apollonia Pontica (Apollonia ved Svartehavet) eller Apollonia Magna (Store Apollonia). I skriftlige kilder fra det første århundret før vår tidsregning begynte navnet Sozopolis å dukke opp.

Som Nessebar var Sozopol et viktig handelsknutepunkt ved Svartehavet, og med drøye 30 km mellom de to sjøveien, må de ha blitt regnet som handelsrivaler. Samtidig må de ha vært allierte mot utenforstående, for de kjempet mot de samme fiendene, og de som styrte Nessebar styrte også Sozopol, det være seg grekere, romere, bysantinere, osmanere eller bulgarere.

Historien var identisk for de to byene, og med det ligner de også på alle måter, de samme sjarmerende og trange brosteinsgatene med de tradisjonelle trehusene, med blomster og vinranker langs fasadene. Også her ligger gamlebyen på en odde, og man er aldri langt fra havet på noen av sidene. Nybebyggelsen ligger på «fastlandet».

Når man ankommer Sozopol, vil jeg anbefale at man tar en båttur med piratskipet Poseidon rundt odden som gamlebyen ligger på. Noen vil nok sikkert kalle det en turistfelle, men man får sett halvøya fra sjøsiden, og man seiler også langs øya St. Ivan, som til tross for sine bare 660 dekar er Bulgarias største øy.

Øya var hellig for thrakerne, og den er i dag et arkeologisk reservat under statlig beskyttelse. I middelalderen stod det også et kloster her, som ble revet av de tyrkiske osmanerne i 1629, da pirater brukte det som tilholdssted. I dag pågår arkeologiske utgravinger på øya, og i 2010 ble det som skulle ha vært relikviene etter Johannes døperen funnet her. I dag kan disse betraktes i kirken St. Kyrillos og Methodius i Sozopol.

St. Ivan er også del av et naturreservat med mer enn 70 fuglearter som oppholder seg der og på den mindre øya St. Peter ved siden av. Blant annet finnes Bulgarias største koloni av europeisk fiskemåke her.

Den nye bydelen, som kalles Harmanite, ligger som allerede nevnt, på fastlandet. De fleste hotellene ligger her, samt også den fineste og bredeste av de mange strendene i Sozopol. Den har også flest fasiliteter. Men avstandene er små, så du bor aldri langt fra gamlebyen.

Sozopol har også en rekke severdigheter å by på. I likhet med Nessebar har den en festningsmur, et arkeologisk museum og en rekke kirker som er verdt å få med seg.

Det er over 20 ortodokse kirker og fem klostre bare i gamlebyen av Sozopol. Den første du kommer til når du går fra havnen og inn i byen er det lille St. Nicholas kapellet. Går du videre noen meter kommer du til St. Kyrillos og Methodius-kirken som virkelig er verdt et besøk. Ikke fra antikken, men bygd i 1889. Til gjengjeld har den ikoner i friske farger i taket, malt av bulgarske Ivan Dimitrov. Hellige relikvier av Johannes døperen, funnet på øya St. Ivan, befinner seg også i denne kirken. Rett ved siden av ligger også ruinene av en middelalderkirke.

The Old Metropolitan, bygd på 900-tallet, er det største og mest representative tempelet i middelalderens Sozopol. Utgravningene avdekket mange arkitektoniske detaljer i marmor, fragmenter av veggmalerier og mosaikker, som vitner om den viktige rollen og rikdommen til det kristne komplekset. Det ble også avdekket en nekropolis, hvorav mer enn 500 graver er studert.

Under basilikaens nivå er det registrert rester av bolighus og vannforsyningsanlegg, datert til 500-2000 f.Kr. Foran den sentrale inngangen til kirken er et antetempel, fra den hellenistiske perioden, bevart. Tallrike gjenstander av thrakisk opprinnelse, svart og rød figurkeramikk fra det 600-0 f.Kr er også funnet her. Disse gjenstandene finner du nå i det arkeologiske museet.

Sozopol arkeologiske museum har mange gjenstander fra 600-tallet f.Kr. til 1600-tallet e.Kr. Her er alt fra gammel keramikk, vaser, terrakotta statuer, middelalderske amforaer og kristen kunst. Og ikke minst

Vampyren fra Sozopol

Under arkeologiske utgravninger i 2012 ble det funnet rester av et 700 år gammelt skjelett med en stor jernklump i hjertet. Det antas at dette er restene av den lokale adelsmannen Krivich (eller Krivitsa), herskeren over festningen Sozopol, og som skal ha vært en veldig grusom person. Da han døde sørget lokalbefolkningen for at han ikke ville komme tilbake for å hjemsøke byen, ved å plassere en jernklump i hjertet hans. Det er mer enn hundre middelaldersbegravelser som ligner Krivitsafunnet over hele Bulgaria. Kroppene ble stukket med enten jern eller trestang gjennom brystet for å sikre at de døde ikke skulle reise seg fra graven igjen, som en vampyr.

Ellers er mulighetene for å handle bulgarsk kunst og håndverk mange i gamlebyen av Sozopol. Og bulgarsk vin. Selvsagt er det lov å prøvesmake.

Sannsynligvis vil du også bli sulten av å vandre gatelangs i gamlebyen. Da kan jeg anbefale restauranten Vyatŭrna Melnitsa, som betyr vindmølle. Foruten god mat har du også førsteklasses utsikt ut til øyene St. Ivan og St. Peter.

Også ikke så langt fra Sozopol har du muligheten til å få med deg en attraksjon utenom det vanlige, nemlig slottet Ravadinovo.

Slottet i Ravadinovo eller det såkalte «In Love with the Wind» ligger fem km fra Sozopol. Dette er barndomsdrømmen til arkitekten Georgi Tumbalov., og er en av de mest uvanlige turistattraksjonene i regionen.

Byggingen av slottet, som med sine dekorasjoner mest minner om legendariske riddertider, startet i 1996 og pågår fortsatt. Tett eføy vokser oppetter steinveggene i slottet, og er omgitt av en park med fontener, mystiske og utsøkte statuer, broer, buer og en innsjø med hvite og svarte svaner. På området finner du også attraksjoner som vingård, kunstgalleri, kapell, spill- og underholdningshall, samt en dyrehage.

I 2016 ble en kopi av den romerske Di Trevi-fontenen, som ligger i Roma, installert i slottets park. Du kan også se en vakker bue, som er kopi av Hadrians bue i Istanbul. Det er bare å la seg imponere. Slottet i Ravadinovo har også blitt et populært sted for bryllup, kultur- og turistbegivenheter.

Erik Drilen (besøkte Sozopol med Tui den 15. juni 2024)

Gamlebyen i Nessebar (Nesebăr) regnes som en av de eldste byene i Europa. Thrakerne bosatte seg der allerede for mer enn 3000 år siden, og byen som da var kjent som Mesembria og Menebria, var et viktig handelsknutepunkt ved Svartehavskysten. På begynnelsen av 500-tallet før vår tidsregning kom grekerne, som ga byen dagens navn, og de fleste ruinene i gamlebyen i dag er fra den greske antikkens tid, en agora (markedsplass) og et apollotempel, i tillegg til de thrakiske festningsverkene på nordsiden av byen. På denne tiden ble det også preget mynter i bronse, sølv og gull her. I år 71 før vår tidsregning kom romerne og regjerte.

I de neste århundrene utviklet Nessebar seg til å bli en av de viktigste festningene i Det bysantiske, eller østromerske, riket, og var stadig i strid med bulgarerne. Bulgarerne under ledelse av hærføreren Krum erobret byen i år 812, ble gitt tilbake til bysantinerne i 864 av fyrsten Boris I, men allerede hans sønn tsar Simeon I gjenerobret byen. Krigene mellom bulgarerne og bysantinerne fortsatt fram til midten av 1300-tallet, da korsfarere ledet av grev Amadeus VI av Savoie erobret byen. I hele denne perioden ble det bygget en rekke kirker i Nessebar, og de viktigste av disse vil jeg komme tilbake til om et øyeblikk.

Fra midten av 1400-tallet var det de muslimske tyrkerne og Det osmanske riket sin tur å gjøre beslag på byen og regionen. Dette ble begynnelsen på en økonomisk nedgang i Nessebar. Den arkitektoniske kulturarven unngikk heldigvis ødeleggelser. Tidlig på 1800-tallet ble flere av innbyggerne med i den greskpatriotiske bevegelsen Filiki Eteria for å kjempe mot de tyrkiske undertrykkerne. I den greske selvstendighetskrigen i 1821 deltok flere av byens unge menn i kampen under Alexandros Ypsilantis.

På denne tiden begynte innbyggerne i byen å bygge de typiske husene som kjennetegner regionen, der første etasje er av mur, mens den større andre etasje er av tre. Årsaken til at andre etasje ble bygget større var et skattespørsmål, da man ble beskattet av grunnflaten på bakkenivå, og ikke av den totale grunnflaten. En annen viktig årsak til at man hadde tykke murvegger på bakkenivå var at murene, som kunne være en meter tykke, holdt på varmen på vinteren, mens de holdt temperaturene nede på sommeren.

Mer enn 100 av husene er i dag renoverte, og de mest interessante er husene rundt kirken for erkeenglene Gabriel og Mikael, spesielt Nakov og Vardalievs hus, sistnevnte er også det eneste treetasjes huset i gamlebyen.

Fra 1878 ble Nessebar en del av den frigjorte osmanske regionen Øst-Rumelia, som omfattet nesten hele den sørlige delen av Bulgaria. Fra og med 1885 ble Øst-Rumelia innlemmet i Bulgaria, og har vært bulgarsk siden. På slutten av 1800-tallet bodde det stort sett greske fiskere og vinprodusenter i byen.

Nessebar var opprinnelig en øy, men etter hvert ble det bygget en 300 m lang landtunge fra fastlandet ut til øya. Først på 1900-tallet fikk gamlebyen bestå og bebyggelsen bevart, mens den ble utvidet med en ny bydel på fastlandet.

Gamlebyen, som siden 1983 har stått på UNESCOs verdensarvliste, og som i dag tiltrekker seg besøkende fra hele verden med sin bemerkelsesverdige antikke, kystnære ro og variasjon av kulturelle begivenheter, består i dag hovedsakelig av restauranter, barer og små butikker, samt noen få hoteller og en del boliger. Den nye bydelen er der de fleste innbyggerne bor i moderne boligblokker og handler i moderne butikker, mens turistene bor på store all inclusive-hoteller.

Den nye bydelen strekker seg helt til Slanchev Bryag, eller Sunny Beach som turistene kjenner det som, der man finner den 8 km gyldne sandstranden, større butikker, flere restauranter, hundrevis av hoteller, og ikke minst det travleste utelivet i regionen. Sunny Beach regnes som den største strandresorten i Bulgaria.

Severdigheter i Nessebar:

Det første som møter deg på veien til Nessebars gamleby er den ikoniske vindmøllen på den smale landstripen som forbinder gamlebyen med fastlandet. Kun tre av byens vindmøller bygd på 1800-tallet er bevart. Den første du sannsynligvis kommer til er altså den på veien inn mot gamlebyen. Dette er også den som er best bevart og et symbol på byens rike kulturarv. Du kan besøke vindmøllen mot inngangspenger (er inkludert i kombinert billett til alle byens museer), se museet, samt få med deg utsikten fra øverste etasje mot gamlebyen. Den andre vindmøllen vil jeg komme tilbake til lenger ned, mens den tredje ligger i nybyen.

De første som begynte å bygge festningsmurer rundt Nessebar var thrakerne på 800-tallet før vår tidsregning. Målet var å bygge en ugjennomtrengelig festning med murvegger og tårn. Den befestede muren og porten kan fremdeles sees i dag.

Etter Romerrikets fall, var det de bysantiske herskerne som på midten av 500-tallet e.Kr. som aktivt satte sitt preg på festningsmurene. Veggene var i en stil som kalles «opus mixtum», en blanding av murstein og stein, og denne stilen ble videreført i middelalderen. Fiendtlige angrep ødela deler av murene, men ble alltid raskt gjenoppbygd.

Etter det osmanske styret i 1453 mistet festningsmurene etter hvert sin strategiske betydning og ble liggende i ruiner. Den best bevarte delen av muren i dag er området ved byporten.

Rett innenfor festningsmurene finner du byens arkeologiske museum. Da museet ble opprettet for nesten seksti år siden var utstillingene i Johannes døperens kirke (St. John the Baptist church). I 1994 flyttet det inn i dagens bygg. Der finner du kulturminner som er gravd frem fra hele byens historie. Diplomet som bekrefter oppføringen av gamle Nessebar på listen over verdens kulturarv henger også her.

Kirkene i Nessebar

Det sies at det er rundt førti historiske kirker i Nessebar, helt eller delvis bevart. Få, om noen, andre byer har så mange kirker sammenlignet med innbyggertallet.

Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig når St Stefans kirke opprinnelig ble bygget, da den har blitt påbygd og utvidet mange ganger opp gjennom historien, men man antar at de eldste delene av den er fra 1000-tallet. Det indre av kirken er rikt utsmykket med 258 veggmalerier av tre kunstnere, som viser scener fra Jomfru Marias liv, bibelske mirakler og dommedag. Kirken, som også er kjent som det nye bispedømmet, er i dag museum.

Rett ved St Stefans kirke, ligger også kirken for St Johannes Aliturgetos og et gresk amfiteater fra antikken.

St Johannes Aliturgetos kirke ble bygget på 1300-tallet. Navnet Aliturgetos er gresk og betyr «ikke innviet». Ifølge legenden skal en bygningsarbeider falt og blitt drept under byggingen av kirken, og de hellige tekstene sier da at kirken ikke kan benyttes til tilbedelse. Allikevel skal det ha foregått prekener her. Kirken ble skadet av et jordskjelv i 1913. Det som gjør den interessant er arkitekturen og fasadene, blandingen av hvite steinblokker og røde murstein i ulike geometriske mønstre. Det er fire søyler som holdt kuppelen oppe. Verdt å merke seg er at kirken har to innganger, fra nord og sør, noe som er sjeldent i kirkebygg.

Det gamle amfiteateret i Nessebar er et annet verdifullt arkitektonisk monument i byen. Det ligger nær den vakre havnen og Plakamoto-stranden. Tidligere var det gamle amfiteateret et senter for lokalbefolkningen, hvor viktige spørsmål ble diskutert og løst. Ulike forestillinger har blitt fremført på scenen siden antikken. I dag er det kjente bulgarske og utenlandske musikk- og teaterstjerner som opptrer opp på scenen.

Kristus Pantokrator kirke (Kristus den allmektige) kan dateres tilbake til 1200 og 1300-tallet. Dette er en av de mest bemerkelsesverdige og best bevarte middelalderkirkene i Nessebar, typisk for den pittoreske stilen i den religiøse arkitekturen. Kun spor av de originale veggmaleriene er lagret på innerveggene. Under gulvet er det en middelaldergrav. I skrivende stund er kirken stengt og under renovering.

Kirken for Johannes døperen (St. John the Baptist church) ble bygget på 900-tallet. Kirken er pusset opp og malt med fresker. Inne i den er det et portrett av en donator fra 1300-tallet på sørveggen, og fragmenter av St. Marina (fra 1600-tallet) er bevart på den sørøstlige søylen. Under arkeologiske utgravinger i 2012-13 ble det funnet rester av en bysantisk basilika fra 600-tallet under kirken.

Kirken for den hellige frelser (St. Spas church) ble bygget i 1609 med midler fra de rike borgerne i Nessebar. Veggmaleriene er laget av en anonym maler på begynnelsen av 1600-tallet, og viser scener fra livet til Kristus og den hellige jomfru. Gravsteinen til en bysantinsk prinsesse Mataissa Cantacuzina ble lenge oppbevart i kirken, men er nå flyttet til det arkeologiske museet.

Varme bad

Såkalte termer (romerske bad) i Nessebar ble bygget på 600-tallet under herskeren til den bysantinske keiseren Justinian I den store (527-565). Omtrent 2/3 av arealet er gravd ut – fem varme lokaler – to av dem med halvsirklede bassenger, sentralhall og en korridor. Den andre delen av bygget ligger nå under gatene og husene i nærheten.

Som de fleste av byggene på denne tiden ble veggene bygget i «opus mixtum», altså stein og murstein. Det mest imponerende rommet er den sentrale hallen, hvor fire massive marmorsøyler støttet opp den korsformede kuppelen. Gulvet var dekket med marmor. Utgravinger har også vist at det ble bygget et underjordisk vannsystem for hele byen, inkludert til badet. Kalkovner i sentralhallen varmet opp badet.

Kirken for erkeenglene Gabriel og Mikael er fra 1200-tallet.

Kirken for St. Paraskeva (1200-1300-tallet), fungerer i dag som museum, og inneholder veggmalerier som ble reddet fra tapte Nessebarkirker, som fra den tapte St. George-kirken, som ble revet i 1958. De fleste av veggmaleriene ble fraktet til det nasjonale arkeologiske instituttet i Sofia, men de gjenværende maleriene befinner seg her. Veggmalerier fra St. Clement-kirken befinner seg også her.

Hagia Sofia, også kjent som det gamle bispedømmet, ligger på stedet som skal være det gamle sentrum av bosettingen i Nessebar. Dette har vært en av de største av kirkene i byen med sine 25,5 m lengde. Basilikaen ble bygget på slutten av 500-tallet og begynnelsen av 600-tallet. Konstruksjonen var delt over to perioder, den andre var på begynnelsen av 900-tallet. Basilikaen var en viktig del av bispeboligen.

Ruinene av den lille Demetrius-kirken, sannsynligvis bygget på 1000-tallet, ligger nord for den gamle metropolen. Det kan ha vært en familiekirke i miniatyr, med en korsformet kuppel, tre apsiser og et firkantet fundament. Basene til de tre søylene, som støtter kuppelen, er bevart. Kirken ble oppdaget under arkeologiske utgravninger i 1968.

St. Theodores kirke (St. Todor’s church) ble bygget på 1200-tallet, og fasadene mot nord og vest har overlevd fra denne tiden. De andre veggene har blitt gjenoppført senere. Den er Nessebars minste kirke med sine 8,70 m lengde og 4,15 m bredde. Kirken har ingen vinduer men er dekorert med såkalte blindbuer bygget av stein og murstein.

Basilika for den hellige moder av gud Eleusa lå nordsiden av øya og ble bygget på 600-tallet. Denne kirken var i bruk frem til 1300-tallet, da den var en del av et klosterkompleks, ifølge skriftlige kilder.

Ved siden av denne kirken ligger en av byens tre bevarte vindmøller. Det var to typer vindmøller i Nessebar. Noen ble bygget av stein og hadde en sylindrisk form, og dekket av et konisk tretak. Denne var bygget slik. Andre hadde en sylindrisk etasje i stein, med en rektangulær andre etasje i tre og toskrånende tak, som den jeg omtalte tidligere i dette innlegget.

Det etnografiske museet i Nessebar er en utstilling, arrangert i et tradisjonelt hus fra den såkalte nasjonale frigjøringsperioden på slutten av 1700- og på 1800-tallet. Bygget som huser museet ble bygget av en velstående kjøpmann i 1840. Her presenteres bl.a. tradisjonelt håndverk, interiør, samt bilder og planer som viser byens bemerkelsesverdige arkitektur.

Det er mange kafeer og restauranter i Nessebar, og prisene på mat og drikke burde ikke skremme noen. Torget rundt Mitropolia-ruinene er et godt utgangspunkt for å finne et sted å spise. Spesielt langs gatene Rusalka og Tsar Ivan Asen II kan anbefales. Her står fersk fisk og skalldyr på menyen, men også tradisjonelle bulgarske retter og internasjonale favoritter, sammen med en flott utsikt over Svartehavet.

Severdighetene florerer over hele halvøya, sammen med alle de små butikkene med alt fra suvenirer til bulgarsk håndverkskunst og antikviteter. Det er umulig å gå seg vill til tross for smale, kronglete brosteinsgater. Svartehavet er alltid bare noen få kvartaler unna. Hele gamlebyen i seg selv er et levende museum.

Erik Drilen (besøkte Nessebar 11.-18. juni 2024)