Å ta en helg i Beijing vil nok for de fleste høres slitsomt ut, med tanke på alle timene i fly for å komme seg dit. Men det er de som gjør det. Første gang jeg stod på den kinesiske mur, hørte jeg trønderdialekt bak meg. Jeg snudde meg, og der stod et ungt par fra Stjørdal, som hadde tatt en femdagerstur til den kinesiske hovedstaden. De fleste som reiser til Beijing bruker det som et stopp på veien til større eventyr, om det er en rundreise i Kina, med lyntog til Tibet, eller som meg, kombinerte fire dager i Beijing med noen dager i Nord-Korea (som jeg har skrevet om tidligere her).
Man rekker å se mye av Beijing på et par dager, til tross for størrelsen på byen og med tanke på hvor mange millioner mennesker som bor der. Det har vært mye snakk om smog og forurensing i byen, men da jeg var der for tre år siden, var jeg heldig, hadde fint, klart vær hele tiden, dog noe varmt, nærmere 40 grader, og det er aldri behagelig i en storby. Da jeg var der for første gang, i februar 2003, lå temperaturen så vidt over null, så temperaturene kan variere en del etter årstidene.
Som sagt, man rekker å se mye på et par dager, men i en by der alle skilt er på kinesisk og få snakker engelsk, er det en fordel å melde seg på en arrangert sightseeingtur, eller som jeg gjorde, bestilte privat guide og sjåfør.
Første stopp på sightseeingen i den kinesiske hovedstaden var Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) og Den forbudte by. Her må man regne med å bruke litt tid. Førstnevnte er verdens største torg, for oss nordmenn kanskje mest kjent for studentdemonstrasjonen som endte i en massakre i 1989. Mausoleet med Mao Zedongs balsamerte legeme ble også plassert her, i sørenden av plassen. Den forbudte by var keiserpalasset under Ming- og Qing-periodene i Kina. Området er på hele 720.000 kvadratmeter, og har hele 800 bygninger med til sammen med enn 8.000 rom. Navnet har palasset fått fordi vanlige mennesker ikke hadde tilgang til stedet.
To ganger i året ble keiseren båret i bærestol fra Den forbudte by til Himmelens tempel for å be for gode avlinger i det kommende året. Tempelet var en av de største helligdommene under de siste dynastiene. Bygget er imponerende, spesielt med tanke på at det er oppført i tre uten at det ble brukt en eneste spiker, på samme måte som stavkirkene i Norge. Det har stått der siden år 1420, og er regnet som en av Kinas vakreste bygninger. I Tiantan-parken rundt tempelet samles kinesere til morgengymnastikk og andre aktiviteter, som badminton, drageflyging, dans og spill. Tempelet står på UNESCOs verdensarvliste.
Under sightseeingen blir det også avlagt et besøk i perlefabrikken. Her får du se hvordan perler blir til, hvordan de plukkes, og hvordan de blir til smykker. Og ikke minst, for alle damene, lære forskjellen mellom ekte og uekte perler. I utsalget selges smykker og kunst av ekte perler. Prisene er høye, men kvaliteten på varene får mange til å drømme om en lottogevinst, helst i går.
Ikke langt unna perlefabrikken ligger også jadefabrikken, som for meg er minst like, om ikke mer, imponerende. Det er utrolig hvilke kunstverk kineserne kan lage av jade. Hadde man bare hatt den lottogevinsten og en ekstra koffert.
Kunstverk av jade.
Da jeg var i Beijing i 2003 besøkte jeg det berømte silkemarkedet, som var ulovlig, da de solgte varer som ikke var ekte, eller annensorteringer. Man kunne gjøre mange gode kjøp her, men utendørsmarkedet har i ettertiden blitt lagt ned, og erstattet med et varehus som stort sett selger klær på lovlig vis, men ikke silke. Siden det lå i gangavstand til hotellet mitt, gikk jeg for å sjekke det ut på egenhånd. Om du reiser til Beijing, kan jeg advare med en gang. Det er ikke verdt det. Det er en gedigen turistfelle. T-skjorter, mange t-skjorter. Og utenfor står det mange turistbusser.
Turistfelle. Om dere ikke har et spesielt ønske om å kjøpe t-skjorter, er det greit å holde seg unna.
Skal dere kjøpe silke, ta heller turen til silkefabrikken og utsalget deres (Silk Mall). Der får dere kjøpt ekte silke til gode priser. Jeg kjøpte silkekjole til mitt barnebarn der, samt gaver til resten av familien.
Neste stopp på programmet ble Sommerpalasset, som var keiserens sommerresidens. Her er flere hus, paviljonger, kanaler og brosteinsbelagte gater, og ikke minst den 728 meter lange Changlang-korridoren. Og ikke å forglemme selve palasset på toppen med utsikt over Kunmingsjøen. Her er det også mulig med en liten båttur på sjøen. Sommerpalasset står på UNESCOs verdensarvliste.
Dag 2 starter med en tur til Juyongguan (Juyong-passet) og den berømte kinesiske mur. Å bestige Den kinesiske muren er målet for de fleste som reiser til Beijing. Mange steder er muren i dårlig forfatning, men i Juyongguan er den restaurert. Noen reiseselskaper velger å kjøre til Badaling, Simatai eller Mutianyu, andre steder nord for Beijing hvor muren også er restaurert. Muren ble påbegynt på 1200-tallet for å holde mongolene og tyrkerne unna. Flere hundretusen bønder bygde den, og mange titusener døde på grunn av den. Ikke før på 1600-tallet ble den ferdig. Muren er 8.852 km lang, og 3-4 m bred med kraftige brystvern. Det er en enorm opplevelse å kunne stå på muren og forestille seg hvor lang den er, men at den kan ses fra månen er bare en myte. Muren står også på UNESCOs verdensarvliste.
På veien tilbake til Beijing igjen blir det stopp ved Mingdynastiets graver (Ming’s Tombs). Dette er en av de viktigste attraksjonene i Beijing. Hele tretten keisere fra Mingdynastiet ble begravet her.
Tilbake til Beijing blir det en spasertur i det olympiske området, severdigheter som ikke var her første gangen jeg besøkte Beijing: Det nasjonale stadionet Fugleredet (the Birds’ Nest) og Vannkuben (the Water Cube, svømmehallen), som ble bygd til de olympiske leker i 2008.
Spaserturen ender i et te-hus, Dr. Tea. Å drikke te i Kina er et must. Her er det anledning til å smake kinesisk te, vite hva te er godt for og hvordan man skal drikke te. Selvfølgelig ender det med at man kjøper noen pakker med te (ikke Lipton eller Twinings). Noen mener at te er dyrt der, og det har de nok rett i, men te i blokker er kompakte og pakkene varer lenge. Tekanner og servise i porselen solgte de også, men de var nok i dyreste laget.
Siste kvelden i Beijing er det også obligatorisk å spise pekingand på en skikkelig pekingandrestaurant. Og man spiser selvsagt med spisepinner.
Erik Drilen (besøkte Beijing 26-27. mai og 31. mai – 3. juni 2014)
I 1644 ble det funnet kobbermalm i Rørostraktene. Røros Kobberverk ble satt i gang og innen et par år ble bergstaden Røros grunnlagt. På grunn av gruvedriften ble Røros et travelt handelssted. Bergverkssamfunnet var avhengig av tilførsel av matvarer og forsyninger. Fra alle kanter kom folk for å selge korn, fisk, kjøtt, melkeprodukter, tobakk, skinn, brennevin, redskaper, hester og alle andre nødvendigheter for gruvedrift og husholdning. Varene ble fraktet med hest og slede på vinterstid, allerede tohundre år før den første offisielle Rørosmartnan.
Mange av de lokale kler seg som for over hundre år siden.
I kongelig resolusjon av 1853 het det: «Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag i Februar Maaned og varer til den paafølgende Fredag». Senere ble den utvidet til lørdag. Årets martna er den 164. i rekken. På disse fem februardagene forvandles Røros til en livlig markedsplass med et folkeliv og stemning som du ikke finner noe annet sted, i hvert fall ikke i Norden. Å komme til Bergstaden med sine historiske bygninger er som en tidsreise flere hundre år tilbake i tid. Etter at byen ble gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679, har byen unngått ødeleggelser av brann, og husene står derfor slik de gjorde for over trehundre år siden. Det historiske sentrum av Røros har derfor fått en fullt fortjent plass på UNESCOs verdensarvliste.
Rørosmartnan er først og fremst et handelsmarked, men også en vinterfest med kulturelle innslag, som konserter, dans, revyer og historieformidling. For barna er det tivoli og kjøring med hest og slede. Det er også mulig å kjøre rein med slede. Røros er et av de ledende distriktene i Norge på lokal mat. Her får du både prøvesmakt og kjøpt lokale spesialiteter som bl.a. spekepølse av rein, elg og moskus, i tillegg til tynnkake, ost og mye annet. Handelsmennene kommer fra, foruten Røros og omegn, også fra Østerdalen, Hedmark, Gauldal, Selbu og Tydal, og til og med fra Jämtland og Härjedalen i Sverige.
Røros er kjent for å være ett av de kaldeste stedene i Norge. Er det kaldt, kan du få varmet deg med varm kaffe eller gløgg, og du kan spise hjemmelagde kjøttkaker eller vafler. I disse historiske omgivelsene velger også mange å kle seg slik man gjorde for over hundre år siden. Er det fest skal det være gjennomført.
Det er rundt 250 utstillere og nærmere 80.000 mennesker som besøker martnan hvert år. Du kommer deg enklest til Røros med tog fra Trondheim eller Oslo/Hamar. I forbindelse med martnan setter også flere turoperatører opp busser. I tillegg kan man fly til Røros fra Oslo. Ønsker man å overnatte på Røros under martnan må man bestille i god tid på forhånd.
Erik Drilen (besøkte Rørosmartnan 24. februar 2017)
Julepynt, glühwein og julestemning – i Tyskland er det en like naturlig kombinasjon som nissen og julaften her hjemme. Alt fra kunsthåndverk til julebakst, spekemat og glühwein er noe av det som tilbys. Og for all del, glem ikke brente mandler. Musikk og underholdning for alle, og karuseller for barna. Kanskje er du heldig og får treffe selveste julenissen også. Tyske skikker og tradisjoner i stemningsfull historisk atmosfære. Fra slutten av november og fram til julaften. Noen holder det gående til mellomjula også. Mer enn 150 julemarkeder kan Tyskland by på rundt omkring i landet, og flere av byene ligger bare en kort flytur unna for mange av oss nordmenn, som Hamburg, Berlin, Frankfurt og München. Med tog kan du komme deg raskt til andre byer og nye spennende julemarkeder.
Hannover
Det nye rådhuset i Hannover
Hannover har hele fem julemarkeder. Det mest tradisjonsrike og største ligger ved Marktkirche og det gamle rådhuset, der 170 boder inviterer deg til middelaldersk julestemning med glassblåsere, pottemakere og lysestøpere. Eventyrfortellere og marionettdukker underholder både store og små. Ikke langt unna, på Ballhofplatz, finner du det finske julemarkedet, der du kan få servert finske spesialiteter som røkt laks og glögi (gløgg). Ved Oskar Winter-fontenen på Holzmarkt kan du få servert glühwein i en 400 kvm stor skog med 50 lysende grantrær. Enda to julemarkeder kan du finne foran Hannovers hovedbanestasjon og i shoppinggaten Lister Meile. Generelt er Hannover en utmerket by for shopping, da det finnes flere shoppinggater og store kjøpesentere. Har du ikke fått nok julestemning etter en vandring rundt i Hannover, er det også mulig å ta turen ut til vinterdyrehagen Erlebnis-Zoo, der du kan prøve skøyteferdighetene dine. Eller hva med prøve Eisstockschiessen, eller bayersk curling som noen kaller det? Av andre severdigheter verdt å få med seg i Hannover er det nye rådhuset.
Anbefalt hotell: Concorde Hotel am Leineschloss, som er lett å finne fra jernbanestasjonen, da det bare er å følge den røde linjen på fortauet hele veien. Og så ligger hotellet rett ved Marktkirche, og julemarkedet er rett utenfor døren.
Autostadt Wolfsburg
Wolfsburg er ikke det første stedet man drar for å besøke julemarkeder, men bare en halvtime med tog fra Hannover, er det allikevel et sted å vurdere. Rett ved jernbanestasjonen ligger designer outlets Wolfsburg med 70 merkevarebutikker og bare noen kvartaler unna, i sentrum også City-Galerie Wolfsburg med over 100 butikker fordelt på 16.000 kvm, perfekt for juleshopping. Og er man interessert i biler er det bare å gå broen over Mittellandkanal til Autostadt Wolfsburg, Volkswagens velkomstsenter med egne paviljonger for hver av bilmerkene i VW-konsernet, i tillegg til utstillinger og bilmuseum. I sistnevnte kan du se, foruten VWs boble, også bl.a. Audi, Porsche, Lamborghini og Bentley helt fra bilens barndom frem til i dag. I ukene før jul kan også ungene leke og gå på skøyter i Winter Wonderland, i parken mellom paviljongene. Det er også fullt mulig å få omvisning i VW-fabrikken som ligger rett ved.
Goslar
Gamlebyen i Goslar står på UNESCOs verdensarvliste, og julemarkedet i byen glir rett inn i kulissene og gjør dette til det perfekte middelalderjulemarkedet. Ikke minst må man besøke den lille skogen midt på Marktplatz med belyste grantrær, myk sagflis på bakken, gjør dette til det mest romantiske møtestedet over en kopp glühwein. Rundt 80 boder selger deg alt fra julepynt, håndverk, kaker, dekorerte pepperkaker, godterier, pølser, grillspyd og glühwein og andre varme drikker. For de minste kan markedet by på en karusell og husdyr som geiter, små hester og lama.
Goslar ligger ikke langt fra Blocksberg, så hekser må man forvente å møte på
Når man først er i Goslar bør man også få med seg malmgruvene i Rammelsberg, som også står på UNESCOs verdensarvliste. Under adventstiden er det levende lys som lyser opp i gruvegangene, og i gruvemuséet finnes et eget julemarked. Og bli ikke overrasket om du møter på hekser, fjellet Blocksberg er ikke langt unna. Det kan være en fordel å kjøpe billetter på forhånd til gruvene i Rammelsberg, da det er begrenset hvor mange gjester de kan ta imot.
Wolfenbüttel
Fra Herzog August bibliotek i Wolfenbüttel
Helt siden 1585 har det blitt avholdt julemarked i Wolfenbüttel, som dermed gjør det til et av de eldste og mest tradisjonsrike julemarkedene i Tyskland. Foruten å kjøpe godsaker og kunsthåndverker fra bodene, bys det på eventyrfortellinger og opplesninger for barn i alle aldre. Også i den historiske kommissen er det et innendørs adventsmarked. Verdt å merke seg er at juletreet på markedsplassen i Wolfenbüttel kommer fra Norge. Siden 1962 har Norge sendt et juletre til byen som et symbol på fred og vennskap.
Andre ting som er verdt å få med seg i Wolfenbüttel er slottet og Herzog August bibliotek. Biblioteket ble grunnlagt i 1572, og har flere tusen av de eldste bøkene som finnes på trykk. Byen er også sete for den evangelisk-lutherske kirken i Braunschweig. Og, om du ikke allerede visste det, Wolfenbüttel er også hjemstedet for Jägermeister.
Braunschweig
Marsipan kan man selvsagt få kjøpt på julemarkedet i Braunschweig
Den middelalderske Burgplatz med St Blasii-katedralen og borgen blir de siste ukene før jul forvandlet til en eventyrlig julelandsby med nesten 150 boder. Julemarkedet her har eksistert i over 500 år, er et av de mest populære i Tyskland, og blir hvert år besøkt av flere hundretusener mennesker. En guidet tur rundt i «gamlebyen» anbefales også. Få med deg historien om Hertug Henrik og løven. Og om du har behov for å sjekke om klokken er riktig, ta turen innom Braunschweigisches Landesmuseum for å ta en titt på atomuret. Mitt armbåndsur var ett minutt og 59 sekunder for snar, mens mobiluret var 21 sekunder for sent.
Håndverker i arbeid på julemarkedet i Braunschweig
Hotellanbefaling i Braunschweig: Best Western Hotel StadtPalais. Ligger kort vei fra julemarkedet og shoppingsenteret Schlossarkaden.
Om du ønsker å ta med deg glühwein-koppen hjem fra julemarkedene, er det aldri noe problem. Du betaler pant for den når du kjøper glühwein. Leverer du den tilbake får du refundert panten, eller du kan ta med koppen hjem. De er fine souvenirer.
Erik Drilen (besøkte Hannover og omkringliggende byer på studietur med German National Tourist Office 8-11. desember 2016)
Få steder i verden er så spekket med historie som Midt-Østen. Det var i Midt-Østen folk begynte å samle seg i byer. Det var her de største religionene oppstod, og i dag lever kristne, jøder og muslimer side om side. Helt konfliktfritt har det ikke vært, og når jeg fortalte at jeg skulle reise til Israel, fikk jeg noen bekymrede kommentarer. At jeg også skulle til Vestbredden, lot jeg i de fleste tilfellene være å nevne. Sannheten er at jeg følte meg helt trygg både i Israel og på Vestbredden, selv om jeg og mitt reisefølge reiste kollektivt både med buss og tog, og trasket til fots både i Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Haifa. Som en amerikaner sa det: «Jeg føler meg tryggere i Tel Aviv enn i mange amerikanske byer». Om det er noe man bør være forsiktig med, er det først og fremst trafikken, som til tider kan være litt aggressiv og preges av høy fart, i alle fall sammenlignet med det vi er vant med hjemmefra.
Tel Aviv – Den hvite byen
Tel Aviv er Israels mest moderne metropol som ligger rett ved Middelhavskysten. Det er også hit de fleste flyr til når de skal besøke Israel. De fleste turistene som kommer til Tel Aviv, kommer for å slikke sol på den berømte gylne sandstranden. På den nesten én mil lange strandpromenaden, Tayelet, jogger eller spaserer man, betrakter livet og blir selv betraktet. Man kommer også til Tel Aviv for å oppleve restaurantene, kaféene og nattelivet, som ofte har blitt sammenlignet med New York. Kvelden starter gjerne på en gatekafé på Dizengoff Street, og derfra og ut fortsetter livet på barene og nattklubbene helt til markedene åpner neste morgen.
Tel Aviv er i motsetning til de fleste andre byene i Israel en veldig ung by. Den ble grunnlagt av en gruppe jøder som brøt ut fra den arabiskdominerte nabobyen Jaffa for bare litt over hundre år siden, og først etter første verdenskrig begynte byen å vokse. Gamle historiske bygninger finnes det derfor ingen av. Derimot kan man vandre blant mer enn 4000 stilfulle bauhausbygninger fra 1930-tallet, særlig i området Neve Tzedek i sørlige Tel Aviv, og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at mange av de kunne hatt godt av en oppussing. De som er oppusset kan vise en arkitektur som minner om Miamis South Beach. Det er også disse hvite bygningene som har gitt Tel Aviv kallenavnet den hvite byen.
Tel Aviv er en trendy by, som kan sammenlignes med europeiske byer, som f.eks. Barcelona. Her er alt lagt til rette for shopping i store kjøpesentre og små boutiquer. Kaféer og restauranter i verdensklasse, om du ønsker å starte dagen med en shakshuka, forsøke å finne den beste hummus med tahini, eller om du foretrekker de beste internasjonale restaurantene.
Tel Aviv er også kjent som Midt-Østens mest liberale by. Tel Aviv Pride samlet i 2016 rundt 200.000 mennesker, og er med det et av de største pridearrangementene i hele verden. Liberale palestinere som av forskjellige politiske og personlige årsaker ikke kan leve i Palestina flytter gjerne også til Tel Aviv. Enkelte ultraortodokse israelere kaller byen et moderne Sodoma og Gomorra pga det de kaller innbyggernes hedenske livsstil. Tel Aviv omtales som Israels minst religiøse by.
Å bo på hotell i Tel Aviv er dyrt. Mange anbefaler og foretrekker private leiligheter, som holder en like høy standard til en rimeligere penge.
Old Jaffa
Jaffa er nabobyen til Tel Aviv, og de to byene går i ett. Om Tel Aviv er en ung by, er ikke Jaffa det. Jaffa er en av verdens eldste byer, og mennesker har bodd der i minst 4000 år. Havnen i Jaffa er også kjent som en av verdens eldste havner og et viktig trafikknutepunkt i Midt-Østen. I følge Bibelen var det her profeten Jona gikk ombord i en båt, ble kastet overbord av mannskapet i en storm, ble slukt av en hval og kastet opp på land igjen på Guds ordre. Ifølge gresk mytologi var det også her Perseus reddet Andromeda fra et sjøuhyre.
Old Jaffa Port
For å få best utbytte av gamlebyen i Jaffa, anbefales det å være med på en såkalt gratis byvandring med guide, som starter fra det gamle klokketårnet på Yefet Street hver onsdag morgen. Men gratis er et vidt begrep tydeligvis. Det står i alle brosjyrer og på nett at byvandringen er gratis, men baserer seg på frivillig tips fra deltakerne. Frivillig er også et vidt begrep, da operatøren langt på vei sier at tips bør være fra 50 shekel (ca kr 100,-) og oppover. I og for seg er ikke hundre kroner dyrt for et par timers guiding, men å si at byvandringen er gratis er å overdrive.
Den 4000 år gamle havnebyen er renovert, og den gamle havnen er blitt en moderne marina. Du kan vandre rundt i byens gater og grønne parker og nyte den pittoreske arabiske og tyrkiske arkitekturen, utgravninger, brosteinsbelagte gater og gallerier, eller du kan prøve en av Jaffas mange kaféer og fiskerestauranter, f. eks. på trepromenaden ved Old Jaffa Port og nyte en fantastisk solnedgang. Jaffa bør oppleves både dag og natt. Loppemarkedet i Old Jaffa er også verdt et besøk.
Utsikt fra Old Jaffa mot Tel Aviv
Jerusalem
Jerusalem er fødested og religiøst sentrum til verdens tre største religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Det er til tider ikke uproblematisk. Israel ønsker Jerusalem som hovedstad, men det samme gjør Palestina. Grensen går i Øst-Jerusalem. Den øvrige verden anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad til Israel, og derfor har også de fleste ambassadene tilhold i Tel Aviv. Med sine drøye 800.000 innbyggere er Jerusalem Israels største by, selv om Tel Aviv med sine nabobyer totalt sett har flere innbyggere.
Israel er et lite land, bare litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og avstandene er korte. Bussen fra Tel Aviv til Jerusalem går ofte, tar bare en time og er billig.
For en som er interessert i bibel- og religionshistorie, vil én dag være alt for lite i Jerusalem. Byen er full av historiske bygninger og severdigheter, men de viktigste er det allikevel fullt mulig å få med seg på en dag.
Det at Jerusalem er en hellig by, preger bybildet. Religiøse og tradisjonelle klesplagg er svært vanlig. Sabbaten overholdes langt strengere her enn i andre israelske byer, og det finnes lite natteliv.
I Jerusalem finnes tallrike synagoger, minnesmerker fra det gamle Israel, fra Jesu liv (spesielt hans lidelseshistorie), kirker og moskéer. For å komme inn i gamlebyen må man gjennom én av byens åtte porter. Gamlebyen er delt inn i fire deler, en kristen, en armensk, en muslimsk og en jødisk del. Bydelene har ikke fysiske skiller, men man ser fort forskjellen, da de er veldig forskjellige.
Jerusalem Light Festival 2016Jerusalem Light Festival 2016
For å komme til Klagemuren må man gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Her må du kunne legitimere deg med pass, og du må sende både veske, kamera, belte osv gjennom en skanner, som på en flyplass.
På Tempelhøyden finner man Klippedomen, selve symbolet på Jerusalem, og som er en av verdens mest fotograferte bygninger. Det til tross er det kun muslimer som kan gå inn i moskéen.
Via Dolorosa, der Jesus bar korset på veien til sin egen korsfestelse. Langs ruten finnes skilt som beskriver bygningene underveis og hvem Jesus møtte underveis. Forbi små gaterestauranter og gjennom suvenirbutikker, forbi små kryddermarked, i de trange gatene, kommer man til slutt til Gravkirken (på engelsk kjent som Church of the Holy Sepulchre eller Church of the Resurrection), som ble bygget på stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet og gravlagt, og som er det viktigste og helligste stedet for kristne. Jerusalems gamleby står selvsagt på UNESCOs verdens- og kulturarvlister.
Palestina/Vestbredden: Betlehem og Hebron
Kunst av den britiske graffitiartisten Banksy i Betlehem
Mange er skeptiske til å ta turen over til palestinske områder, da de ofte er nevnt på nyheter i forbindelse med uroligheter. Man reiser av den grunn ikke til Gaza i sør. Områder i nærheten av israelsk bosetning, check points eller flyktningeleirer kan være urolig. Ellers på Vestbredden regnes det som trygt å ferdes, men man bør følge med på nyheter, samt velge en operatør som kjenner områdene godt. Jeg og reisefølget mitt valgte Green Olive Tours, som på forhånd hadde blitt oss anbefalt, for å ta turen til Betlehem og Hebron.
Husk alltid å ha med deg passet om du skal reise til Vestbredden, da du flere ganger kan bli stoppet av israelske sikkerhetsmyndigheter eller du krysser militære sjekkpunkter.
Å besøke Vestbredden er allikevel verdt turen. Situasjonen mellom Israel og Palestina er kompleks, og det er umulig å danne seg et riktig bilde av situasjonen de to landene seg i mellom ved å se på nyheter eller å lese seg til det på nettet. De to sidene har helt forskjellige syn på den politiske situasjonen, og eneste måte å kunne forstå hva som foregår der nede er å besøke området selv. Om du har funnet løsningen på problemet etter besøket, det er et helt annet spørsmål. Hadde ting vært så enkelt, hadde ikke situasjonen vært så spent i dag.
I Bethlehem får du muligheten til å besøke Fødselskirken, stedet der Jesus påstås å ha blitt født. Om det ikke pågår kirkelig seremoni, vil det også være mulig å gå ned til krypten under selve kirkerommet. Kirken er 1700 år gammel, og basilikaen over er 1500 år, hvilket er den eldste basilika i Israel og Palestina. Kirken benyttes i dag av tre trosretninger, armensk apostolsk, gresk ortodoks og romersk katolsk. Betlehem er en by med rundt 30.000 innbyggere, og ligger ca 10 km sør for Jerusalem. Byen er i hovedsak muslimsk, men det største palestinske kristne samfunnet finner du også her.
På veien ut fra Betlehem mot Hebron vil man få se israelske bosettinger, muren som Israel har satt opp for å skille palestinerne fra israelerne, samt en palestinsk flyktningeleir, alle som gir sterke inntrykk. På muren finnes street art av den britiske graffitiartisten Banksy, som forteller oss hvilken håpløs idioti krig er.
Hebron ligger 30 km sør for Jerusalem, og her bor rundt 160.000 palestinere og i underkant av ett tusen israelske bosettere. Gatene nær de israelske bosetningene er patruljert av israelske militære. Hebron er kjent for sine druer, kalkstein, keramikkhåndverk og glassblåsefabrikker. Trange gater og gamle basarer kjennetegner også Hebron, men basarene er ikke lenger så godt besøkt pga den politiske situasjonen i området.
Byen er en av de eldste byene i Palestina, og det har vært bosettinger her i mer enn 4000 år. Hebron sies å være grunnlagt av patriarken Abraham rundt år 1720 f.Kr. Ibrahimmoskéen ble ifølge tradisjonen bygget over den bibelske Abrahams grav, patriarkhulen (Ma’arat HaMachpela), og er et hellig sted for både muslimer, kristne og jøder. Jøder får derimot ikke lov til å besøke moskéen. Ved siden av ligger den jødiske synagogen, hvor verken muslimer eller palestinske kristne har adgang, mens kristne fra andre deler av verden får besøke den.
Haifa
Haifa er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i landet totalt sett. Fra høyden i byen ser man over til Beirut i Libanon. I mellom går det en grense som man ikke får lov å krysse. Byen ligger i skråningen på Karmelberget, og det har vært bosetninger der i over 3000 år. Byen er gått foran som et godt eksempel på at mennesker kan leve sammen i fred og toleranse på tross av forskjellige religioner. Bosetningene i og rundt byen består av både jøder, muslimer og kristne. Bahá’is verdenssenter ligger i Haifa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke i byen.
Bahá’i Gardens and World Center
Foruten Bahá’i Gardens and World Center, som er Haifas største severdighet, byr byen også på andre severdigheter som den tyske kolonien (German Colony), en bydel i sentrum som ble bygget av en tysk tempelorden fra 1868. Mange av de historiske bygningene gjennomgår nå en oppussing, og paradegaten gjennom Haifa, Ben-Gurion Boulevard, har nå mange restauranter og coffee shops.
Wadi Nisnas er den største arabisk bydelen i Haifa, med flere gågater, markeder og utendørskunst.
Elijah-hulen vil nok fremstå som en skuffelse for folk flest. Her skal visstnok Elijah, som var en profet både hos jødene, de kristne, muslimene og i bahá’i-religionen, ha bodd i denne hulen under kong Ahabs tid. De som har tatt turen opp har visstnok mer glede av å gå ned til Stella Maris-klosteret, en kirke, kloster og hospits grunnlagt av den franske Carmelite-ordenen, en orden i den romersk-katolske kirke.
Fra Tel Aviv til Haifa reiser du enklest med tog, og reisetiden er rundt halvannen time.
Sikkerhet i Israel og Palestina
Pass blir ikke lenger stemplet ved innreise til Israel. Ved ankomst får man i stedet et «Border Control Entry Permit», et lite stykke papir med påtrykt turistvisum. Dette papiret er viktig å ta vare på sammen med passet, da det er bevis på lovlig innreise. Passet bør man alltid ha på seg når man reiser i Israel, da man kan bli stoppet for spørsmål av israelske sikkerhetspersonell hvor som helst. Også ved innreise kan man risikere utspørring av immigrasjonsmyndigheter. Det oppfordres til å forholde seg rolig og besvare spørsmålene sannferdig. Forsøk på å motsette seg sikkerhetskontroll eller nekte å svare på spørsmål vil kunne medføre at man blir nektet innreise. Har du stempel i passet fra land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser med, kan du risikere en grundigere utspørring. Dette gjelder spesielt land som Libanon, Syria og Iran. Da kan det være greit å ha med seg dokumentasjon på hva du gjorde der. Ved hjemreise vær oppmerksom på at sikkerhetssjekk på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv tar tid, og du bør være på flyplassen minst tre timer før avreise.
Selv om det er trygt å reise til Tel Aviv, og generelt tryggere enn mange storbyer andre steder i verden, bør man ta de vanlige forholdsreglene når man er ute og reiser. Vær varsom ved eventuelle bombetrusler, og si fra til politiet om du oppdager mistenkelige pakker eller uvanlig oppførsel blant mennesker rundt deg. Politiet i Israel er generelt vennlig og hjelpsomt, og de fleste snakker godt engelsk. Ellers bør man ta de vanlige forhåndsregler for lommetyverier og tyveri generelt, spesielt på markedene og der det ferdes mye folk. Kriminaliteten i Tel Aviv er forøvrig lavere enn i de fleste andre byer på samme størrelse.
Når du bader i Middelhavet, benytt bevoktede strender med flagg og livredningspersonell, og følg beskjeder på skiltene. Det kan være kraftige undervannsstrømmer. På sommeren kan det være varmt, og det er viktig å bruke solkrem med høy faktor. Sørg også for å få i deg nok væske.
Erik Drilen (Israel og Vestbredden ble besøkt 29. mai – 5. juni 2016)
Det er fullt mulig å gjøre unna noen av Norges mest spektakulære bilstrekninger på et par dager. Aursjøveien, Norangsdalen, Geiranger, Ørneveien, Trollstigen og Atlanterhavsveien. De kan gjøres unna på én dag ifølge turistbrosjyrene for Møre og Romsdal, men det kommer selvsagt an på hvor man starter fra. Selv startet jeg på Fosenhalvøya, og kjørte først til Oppdal. Etter lunsj gikk turen gjennom Sunndalen til Sunndalsøra med en kort stopp på Leikvin kulturminnepark.
Leikvin kulturminnepark med Norges høyeste fossefall Vinnu i bakgrunnen
Aursjøveien
Jeg startet med den «verste» og mest spektakulære av de alle. Veien starter i Sunndalsøra og ender i Eikesdal. Smal grusvei, bratte fjellskrenter, hårnålssvinger, vendetunnel og manglende autovern på deler av strekningen. Det var kanskje slik Trollstigen var for femti år siden. Selv for en med høydeskrekk går det greit å kjøre opp Litldalen. Man konsentrerer seg om veien og kikker framover og opp. Kikke ned behøver man ikke før det kommer et stoppested og man kan gå ut av bilen. Det var verre for damen på tur med sønnen sin som kom i mot. Hun torde ikke legge seg ut mot kanten av stupet for at jeg kunne passere. I stedet la hun seg så tett mot fjellsiden hun kunne, slik at jeg kunne passere henne på venstre side av veien. Jeg kikket fram og opp, hun kikket ned den bratte skråningen og mot dalbunnen.
Aursjøhytta
På vidda mot Aursjøhytta og Aursjøen har du anledning til å puste ut. Det høyeste punktet på veien er 947 meter, men noen av fjelltoppene strekker seg helt opp mot 1.900 m.o.h. Deler av veien går langs grensen til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Underveis passerer du en stor jettegryte ved Hallarvasslia. Nær det høyeste punktet på veien, Brønnhøbrøstet, finner du Aurstaupet, som benyttes til basehopping.
Fra Brønnhøbrøstet begynner veien å sno seg nedover igjen. Har man høydeskrekk er det verre å unngå å se ned mot dalbunnen nå. Veiene langs fjellsiden går i sikksakk, og går man ut av bilen på en av møteplassene og kikker ned, vil man se at veien videre går rett under deg. Man kjører gjennom en tunnel som vender i mørket. Før tunnelen befinner stupet seg på høyre side av bilen, når man kommer ut igjen er stupet på venstre side. Vel nede i Eikesdalen er det fortsatt noen severdigheter å få med seg. Ikke minst Eikesdalsvatnet og Mardalsfossen. Fortsetter man mot Eidsvåg kan man også stoppe ved Boggestranda og få med seg helleristingene der, samt besøke Nesset Prestegard, der Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp fra 1838 til 1853.
Mardalsfossen
Veien gjennom Litldalen og opp til Aursjøen ble bygget mellom 1947 og 1950 pga utbyggingen av Aura kraftverk. Strekningen fra Aursjøen til Eikesdal stod ferdig i 1962. I 1991 ble veien bomvei. Det koster i dag kr 100,- å kjøre den 62 km lange strekningen fra Litldalen til Eikesdal. Veien helt til Eidsvåg er 111 km. Veien er åpen kun om sommeren, fra 1. juni til første snøfall på høsten. Store bobiler og biler med campingvogn blir frarådet å kjøre veien. På Aursjøhytta er det servering på sommeren.
Aursjøveien overgår Trollstigen en høy gang, selv om det er Trollstigen som er verdenskjent. Men så vil man vel heller ikke ha all verdens turister til å kjøre Aursjøveien. Vær oppmerksom på at møtende trafikk kan komme overraskende. Ved nedbør og uvanlig stor rasfare kan veien bli stengt, noe den har blitt et par hundre ganger siden den ble åpnet.
Norangsdalen
Lyngstøylvatnet
Jeg tok denne turen på sparket midt i fellesferien. Er man avhengig av å overnatte på hotell, burde man kanskje planlegge litt og booke hotellrom på forhånd. Jeg kom til Åndalsnes på kvelden, og tenkte at jeg skulle finne meg et ledig rom et sted. Det gikk ikke. Nærmeste ledige hotellrom var i Fosnavåg eller Volda. Var forberedt på å sove i bilen, men tok opp kartet og fant at jeg ved å snu litt på den planlagte reiseruten, var det perfekt å kjøre ned til Volda og overnatte der. Jeg fikk booket det siste rommet på Volda Turisthotell. Det tok resten av kvelden å komme seg dit, men sånt må man regne med uten planlegging.
Dermed kunne jeg starte neste morgen med Norangsdalen. Men først ferge fra Sæbø til Lekneset. Norangsdalen er en av landets smaleste og vakreste dalfører, med bare 2-300 m fra fjellvegg til fjellvegg på det smaleste. Man bør stoppe ved det vakre Union Hotel på Øye, og ikke minst ved Lyngstøylvatnet. I 1908 gikk det et stort steinras fra fjellet Keipen som fylte dalbunnen og sperret elven. Vannet begynte å stige til vårsetra Vollen lå under vann. Grunnmurene av selene og en gammel kjerrevei ligger fremdeles på bunnen av Lyngstøylvatnet, og er et yndet sted for dykkere. Den største steinen fra raset kalles Gange-Rolv. Det er stopplass med info-tavle ved vannet.
Hellesylt
Der Norangsdalen slutter tar man av til venstre mot Hellesylt, og ferge til Geiranger. På sommeren kan det være lang fergekø, så det kan lønne seg å forhåndsbestille plass. Merk at fergebilletten er dyr på strekningen. Pr sommeren 2016 koster den kr 505,- for personbil med sjåfør. Derimot er det en times fergetur som er verdt å få med seg. Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste.
Ørneveien med Ørnesvingen
Utsikt fra Ørnesvingen
Etter en pause i Geiranger, er turen kommet for å kjøre veien opp fra Geiranger mot Eidsdal, den som heter Ørneveien. Det er elleve hårnålssvinger opp den bratte lia. Glem ikke å stoppe ved Ørnesvingen, der du vil få en fantastisk utsikt over Geiranger og Geirangerfjorden, inkludert fossefallet De Syv Søstre. Ørneveien ble åpnet i 1955 og er Geirangers eneste helårsåpne veiforbindelse. Fra Eidsdal er det ferge til Linge.
Trollstigen
Trollstigen
Fra Linge er det kort vei til Valldal, der Trollstigveien begynner. På veien mot Trollstigen anbefaler jeg å stoppe ved Gudbrandsjuvet, et av de mest spektakulære fossefall jeg har besøkt. Vannet fra elva Valldøla kommer fra flere sprekker og kløfter i fjellet, før det samles, renner under brua og fortsetter nedover dalen. Gudbrandsjuvet er en av de største turistattraksjonene på den nasjonale turistvegen fra Geiranger til Trollstigen.
Gudbrandsjuvet
Trollstigen er den nest mest besøkte naturattraksjonen i landet vårt, nest etter Vøringsfossen i Hordaland, og den mest besøkte turistveien. Sikksakkveien med elleve hårnålssvinger har vært en turistmagnet siden den ble åpnet allerede i 1936 av Kong Haakon VII. De siste årene har det blitt gjort utbedringer for mangfoldige millioner, og i tillegg til at veien har blitt bedre og svingene har blitt bredere, har stedet fått både besøkssenter, gangstier og utsiktsplatåer med fantastisk utsikt.
Vel nede i Isterdalen fortsetter veien videre mot Åndalsnes og videre forbi Isfjorden til Åfarnes, hvor det går ferge til Sølsnes. Deretter mot Elnesvågen til Bud, hvor Atlanterhavsveien starter.
Atlanterhavsveien
Storseisundet bro
Atlanterhavsveien ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905-2005 i Norge i en avstemning i regi av byggeindustrien og NRK, og av The Guardian har veien blitt kalt verdens fineste bilreise. Den går langs Nordmørekysten fra Bud i Fræna til Kårvåg, og er i likhet med de andre veiene beskrevet i dette innlegget en Nasjonal turistvei. Veien, som er 36 km lang, ble åpnet i 1989 og er blitt ett av Norges mest populære turistmål.
Storseisundet bro
Det er flere severdigheter langs veien, som f.eks. Ergan kystfort og Bud korskirke i Bud, radarantenne fra andre verdenskrig på Kjeksa, gravrøyser fra eldre og yngre jernalder. I Hustad står det et minnesmerke over stedet der Kong Øystein Magnusson døde i 1123. På Håholmen har du muligheten til å reise tilbake i tiden, et verneverdig fiskevær, der fiskere, sjøfolk, kremmere og farmenn har møttes i flere hundre år. Den 260 m lange Storseisundet bro er den mest kjente og mest fotograferte av de åtte broene på strekningen.
Erik Drilen (kjørte vegstrekningene 20.-21. juli 2016)
Mange drømmer om å dra på cruise, våkne til en ny havn hver morgen uten å måtte tenke på å skifte hotellrom. Her har du muligheten til å ta det så mye med ro du vil, eller være så aktiv du vil. Du kan sitte ved bassengkanten, eller delta i de mange aktivitetene som cruiserederiene tilbyr, enten ombord eller på land. Cruiserederiene tilbyr flere utflukter i hver havn, alt fra transfer fra skipet til stranden, til sightseeingturer i flere kategorier.
En del mennesker tror at cruise er for pensjonister. De kan ikke ta mer feil. Kanskje var det slik en gang i tiden, men nå finner man både barnefamilier og unge par på cruise. Noen skip er tilrettelagt for familier med egne aktiviteter for barn, egne barnebasseng og barneklubber ombord. Selv maten er tilrettelagt alle aldersgrupper. For de litt større barna har enkelte skip vannsklier, zipline, klatrevegg og surfesimulator. De voksne kan slappe av med Broadway musicals, stand up-komikere eller andre show. Det finnes endog temacruise med kjente stjerner for musikkfans. Rick Springfield, for de som husker ham, hadde cruise i Karibien tre år på rad, med konserter ombord hver kveld, på stranden, og fans hadde mulighet til å møte ham. Eller Heavy Metal cruise som Monsters of Rock cruise eller 70,000 Tons of Metal cruise. Det finnes også egne cruise for homofile, så det er kun fantasien som setter begrensninger.
Er det dyrt å reise på cruise? I utgangspunktet kan det høres dyrt ut, men når man ser hva man får for det man betaler, og sammenligner med hva man bruker på restauranter på en vanlig ferie på land, så er prisene sammenlignbare. På cruise er gjerne alle måltider, samt tips og mange av aktivitetene ombord inkludert. Reiser man i lavsesong er det mulig å gjøre noen kupp.
De fleste nordmenn som reiser på cruise velger Middelhavet eller Karibien, men det finnes cruise for enhver smak hvor som helst i verden. De fleste som velger Karibien starter fra Ft Lauderdale eller Miami, men Norwegians nye direkteruter til Karibien har gitt oss nye muligheter. Selv valgte jeg å fly til San Juan, og kombinerte én uke på Puerto Rico og én uke på cruise med Celebrity Summit til sørlige Karibien. Her følger en beskrivelse av turen dag for dag:
Dag 1: San Juan, Puerto Rico
Ombordstigning. Puerto Rico har jeg skrevet om tidligere her.
Celebrity Summit
Dag 2: Til sjøs
Første dagen ombord er skipet til havs. Da har man muligheten til å utforske hva skipet har å by på. Man kan slappe av ved ett av bassengene ombord, få med seg informasjonsmøtet om destinasjonene som skal besøkes de neste dagene, bestille tid i skipets SPA-avdeling, handle i en skipets mange butikker, spille i casinoet, se på ett av kveldens show, eller slappe av i en av skipets mange barer. Det er flere aktiviteter om bord, som du enten kan delta i selv, eller bare se på. Mulighetene er mange.
Volleyballkamp mellom mannskapet og gjestene ombord.
En omvisning i skipets kjøkken med sjefskokken er en gylden mulighet til å få med seg hva som skjer bak kulissene. Halvparten av skipets mannskap jobber her, 120 kokker som jobber døgnet rundt for å tilberede måltidene ombord. 10.000 porsjoner med mat tilberedes hver dag til skipets gjester.
Solnedgang på havet i Karibien.
Visste du at det går med bl.a. 4.140 kg oksekjøtt, 935 kg svinekjøtt, 1.642 kg kylling, 891 kg kalkun, 2.643 kg fisk, 3.600 egg, 48.270 l melk, 8.767 kg grønnsaker og 7.405 kg frisk frukt på et gjennomsnittlig ukescruise på Celebrity Summit? Dette er bare en del av all maten som fortæres i løpet av en uke. I tillegg går det med 662 l iskrem, 9.225 flasker vin, 800 flasker champagne, 108 flasker whisky, 108 flasker rom, samt 9.000 l øl, for å nevne noe. Skipet har plass til 2.158 passasjerer.
Dag 3: Bridgetown, Barbados
Jeg meldte meg ikke på noen av skipets utflukter denne uken, men gikk sammen med noen av de andre passasjerene på skipet og forhandlet pris med taxisjåfører med maxitaxi som både guidet og kjørte oss rundt til de mest interessante stedene. På den måten gikk det raskere, vi rakk å se mer, vi slapp å gå i kø med hundrevis av andre cruiseturister, og ikke minst, det ble billigere.
Barbados er den østligste av alle de karibiske øyene. De aller fleste på øya bor på vestsiden, som også er best beskyttet mot vinder fra Atlanterhavet. De fineste strendene er også på vestsiden, for den som vil slappe av eller snorkle. Surfere vil nok foretrekke sydøstsiden, da bølgene der er betydelig større. Crane Beach er favoritten til de sistnevnte, og den mest kjente.
Harrison’s Cave er den mest populære severdigheten på Barbados. Det er en underjordisk dryppstensgrotte med små fosser og små innsjøer. Man kjører sporvogn gjennom grotten.
Ikke langt fra Harrison’s Cave ligger også Welchman Hall Gully, et lite tropisk naturreservat for alle naturelskere. Det er det første naturområde i sitt slag på Barbados, og ble kjøpt av Barbados National Trust i 1962. Her finner du ville planter og eksotiske fugler. Lekne grønne aper er også i sine naturlige omgivelser her. Verdens første grapefrukt skal også ha blitt oppdaget her i 1750.
Barbados er også et paradis for de historieinteresserte. Historiske Bridgetown står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i 1628. Selv om øya fikk sin uavhengighet i 1966, så har den beholdt sin britiske tradisjon. Engelsk er det offisielle språket og cricket er nasjonalsporten. Å drikke ettermiddagste er også fortsatt en tradisjon. Folket, som kalles Barbadians, bor i hovedsak i eller rundt Bridgetown, en by som er bemerkelsesverdig lik London, bare iblandet karibisk sjarm og personlighet. Parlamentsbygningene ble bygget i gotisk stil på 1870-tallet. Like ved er Heroes Square med statuen av Lord Nelson, som ble reist i 1813, hele 27 år før Londons mer berømte Lord Nelson-statue. Ikke langt unna befinner St Michael-katedralen seg, en anglikansk kirke bygget av murstein som kom med britiske skip på 1700-tallet. En ung George Washington skal visstnok ha deltatt i gudstjenester her i 1751. Vest for St Michael ligger den jødiske synagogen i Bridgetown, en av de eldste synagogene på den vestlige halvkule. På 1600-tallet flyktet trehundre jøder fra Brasil for å slippe forfølgelse. De endte opp på Barbados. Flere historiske områder av Barbados venter på å bli utforsket, bl.a. to av de tre eneste gjenværende jakobinske herskapshusene på den vestlige halvkule, St Nicholas Abbet og Drax Hall, som begge er åpen for publikum. Herskapshusene, som ble bygget i 1650-årene, inneholder gjenstander og kunstverk fra den tiden.
Barbados har velfortjent rykte på seg for å produsere rom av fineste kvalitet. Mount Gay Rum-destilleriet er det mest kjente, og bare få minutter med taxi fra skipet. Her kan du få omvisning og prøvesmaking.
Her vokste Rihanna opp.Og her inne ligger ett av Rihannas hjem når hun er hjemme på Barbados.
Den yngre generasjonen ønsker kanskje å se hjemmet der den kjente artisten Rihanna bodde før hun ble kjent. På samme tur er det også mulig å se et av leilighetskompleksene der hun bor nå når hun befinner seg på Barbados. Fra utsiden, vel å merke.
Når man ankommer Bridgetown, vil man legge merke til alle gullsmedene i byens hovedgate. Colombianske smaragder og diamanter er veldig populære. De reklamerer med tollfrie priser. Kjøpesenteret på havnen tilbyr også anstendige priser. På Barbados brukes Barbados dollars, men amerikanske dollars er akseptert stort sett overalt.
Dag 4: Castries, St Lucia
The Pitons.
Du reiser ikke til St Lucia for å ligge på stranden, i hvert fall ikke om du bare har én dag. For en økoturist er øya en drøm. Regnskogen dekker store deler av øya, i tillegg til at du også finner en vulkan, boblende svovelkilder, fossefall, bananplantasjer, små sjarmerende landsbyer, palmer og ikke å forglemme, flotte sandstrender.
Dagens utflukt går sørover på svingete veier langs kysten fra Castries, gjennom Cul de Sac, Roseau bananplantasjer, fiskelandsbyene Anse-La-Raye og Canaries til Soufrière og St Lucias mest kjente severdighet, de to rundt 600 m høye toppene som utgjør The Pitons. På denne turen får man se alt det ovennevnte. Her kan du også bade i de svovelholdige kildene i Sulphur Springs Park. The Pitons er for øvrig på UNESCOs verdensarvliste.
Soufrière
Visste du at den 45 km lange veien fra Castries til Soufrière har 335 svinger? Det vil si en ny sving hver 134. meter i snitt.
Det er også mulig å ta turen langs kysten til The Pitons med katamaran. Av andre utflukter som kan arrangeres er dykking blant korallrevene utenfor kysten av St Lucia.
Også i Castries er det mulig å shoppe til tollfrie priser. På Pointe Seraphine ved havnen kan du kjøpe porselen, krystall, parfyme og lærvarer, men spesielt designersmykker og klokker kan du få til gode priser.
Dag 5: St John’s, Antigua
Utsikt over Nelson’s Dockyard fra Shirley Heights.
Skipet legger til omtrent midt i sentrum av St John’s, og det er derfor ikke vanskelig å ta seg rundt til fots. Bare noen skritt fra cruisehavna ligger Heritage Quay, som er et stort utendørs kjøpesenter med et femtitalls butikker som selger varer til tollfrie priser. Som på de andre karibiske øyene er det godt utvalg i smykker, smaragder, klokker, elektronikk, porselen, og engelsk sengetøy!
Ikke langt unna ligger Redcliffe Quay med restaurerte georgianske varehus malt i mange farger. Her er flere butikker som selger kjente designersmykker og klokker, samt designerperler som kun finnes på Antigua.
Alle St John’s severdigheter er innen gangavstand. Byen, som ble grunnlagt av britiske kolonister i 1660-årene, er en sjarmerende karibisk by med brosteinsbelagte fortau, trehus med tak av bølgeblikk og de særegne balkongene som man finner i Karibien. Fort James, med utsikt over havnen i St John’s, ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet for å beskytte byen mot inntrengere. Fortet er fortsatt i utmerket stand, og selv noen av de originale kanonene er fortsatt intakt. Det koloniale Court House, en av de eldste bygningene i byen, huser i dag Museum of Antigua and Barbuda. Her er gjenstander fra øyas første innbyggere, arawakindianerne, helt fram til vår tid, som balltreet til den legendariske cricketspilleren Sir Vivian Richards, utstilt. Byens mest kjente landemerke er St John-katedralen, bygget i barokk stil og med to kupler av stein. Den første katedralen ble bygget av tre på 1600-tallet, men ble etter hvert erstattet av et byggverk i stein i 1745. Kirken ble ødelagt av et jordskjelv i 1843. Den nåværende katedralen gjennomgår et større restaureringsprosjekt.
Øya Antigua er bare 280 km2 og en sightseeing rundt øya tar ikke hele dagen her. Den største severdigheten på øya er historiske Nelson’s Dockyard, eller English Harbour som det står på kartet. Et tidligere skipsverft som har blitt gjenåpnet. Her finner du butikker, restauranter og ikke minst Dockyard Museum. Ta også turen opp til Shirley Heights, et tidligere militært utkikkspunkt. Her får du den beste utsikten på hele Antigua. Om du tok raskeste vei tvers over øya til Nelson’s Dockyard, kan du ta Fig Tree Drive gjennom regnskogen og langs kysten tilbake til hovedstaden St John’s.
Dag 6: Philipsburg, St Maarten
St Maarten er verdens minste øy som er delt mellom to land, bare 95 km2. Den sørlige delen (Sint Maarten) er en selvstendig nasjon i kongeriket Nederland, mens den nordlige delen (Saint Martin) er fransk forvaltningsområde, og dermed en del av EU.
Cruiseskipene legger til på den nederlandske siden, en kilometers gange fra den nederlandske hovedstaden Philipsburg. Philipsburg, med sine snaut 1.500 innbyggere, er et handleparadis, kanskje det beste i hele Karibien, med et stort utvalg av eksklusive forretninger i brosteinsgater og smale smug.
Christopher Columbus gjorde krav på øya på vegne av Spania i 1493, men folk begynte ikke å bosette seg der før på 1600-tallet. I 1644 klarte en samlet fransk-hollandsk styrke å ta kontroll over øya. Concordia-traktaten ble undertegnet i 1648 og bekreftet grensen mellom Nederland og Frankrike. Dette regnes som verdens eldste aktive fredstraktat. Legenden sier at øya først ble delt under et fotrace mellom en franskmann og en nederlender. De to møttes på kysten, håndhilste, og dro i hver sin retning. Grensen ble trukket på det punktet der de møttes igjen. På Mount Concordia ble det reist et minnesmerke på stedet der avtalen ble signert. Grensen er åpen, men en telefonsamtale fra den nederlandske til den franske delen er fortsatt en internasjonal samtale.
Marigot er den sjarmerende hovedstaden på den franske siden. Det tar bare rundt 15 minutter med bil fra Philipsburg, men den rolige landsbyen virker som en helt annen verden sammenlignet med sin nederlandske søsterby. Gatene består av restaurerte fransk-koloniale bygninger med fargerike fasader og rustfargede tak som har beholdt mye av sin arkitektoniske autentisitet. Byen ble grunnlagt rundt 1769, har sitt navn fra de mange sumpene, eller marigots, som en gang dekket området. Byen vokste raskt i hele det 18. århundre takket være øyas blomstrende sukkerrørindustri. De restaurerte tradisjonelle kreolske husene har blitt forvandlet til luksuriøse butikker. Franske designerbutikker på rad og rekke i byens hovedgate, Rue de la République, mens markedet tilbyr et utvalg av råvarer, krydder og håndverk. Marigot har også mange utendørs kafeer som serverer klassiske franske retter.
Byens hovedattraksjon er det historiske St Martin Museum, som presenterer en reise gjennom 5.000 år av øyas historie, geografi, det maritime liv og historie, og koloniseringen. Det hele kulminerer med samling av historiske scener fra tidlig i det 20. århundre. Fra Fort St Louis har du utsikt over havnen og bukten av Marigot. Fortet ble bygget i 1750 av franskmennene som forsvar mot plyndringen av sukkerrør, rom og salt fra varehusene i Marigot, før varene skulle eksporteres. Selv om det er lite igjen av den opprinnelige festningen, er utsikten fra toppen fantastisk.
For å få en smakebit av den lille øyas gastronomiske høydepunkter, bør du også besøke byen Grand Case, som også ligger på den franske siden. Det er rundt 10 minutter med bil fra Marigot. Kjent som Gourmet Capital of the Caribbean, presenterer Grand Case en veritabel buffet av autentiske franske kafeer og brasserier.
Orient Bay er den franske riviera i Karibien, med 24 km hvit sandstrand.
For å oppleve den attraksjonen som flest turister forbinder med St Maarten, må vi ta turen tilbake til den nederlandske delen av øya, nemlig til den internasjonale flyplassen, Princess Juliana International Airport. På sandstranden i den ene enden av flyplassen, Maho Beach, samler tusenvis av turister seg hver dag for å se flyene lande like over hodene på de. Hold godt på hatten og andre løse gjenstander. Når de store jumbojetene kommer kan du merke lufttrykket fra de.
Og før du går ombord i cruiseskipet igjen, glem ikke å ta turen innom Guavaberry Emporium i Front Street for å prøvesmake øyas nasjonaldrikk, guavaberry likør.
Dag 7: Charlotte Amalie, St Thomas
Velkommen til Dansk Vestindien! Det nærmeste vi kommer norske øyer i Karibien, siden vi på den tiden danskene regjerte her, var Norge en del av det danske kongeriket. Her er gatenavnene skiltet på såvel dansk som engelsk. I dag er øyene St Thomas, St Croix og St John det som heter U.S. Virgin Islands, etter et oppkjøp i 1917.
Med sine 83 km2 er det aldri noen avstander å snakke om på St Thomas. Historie, hvite sandstrender, fjelltopper og shopping. Du rekker det meste på en dag. Som mange av de andre øyene i Karibien er shopping også i Charlotte Amalie taxfree, alt fra edelstener og smykker til krystall og porselen, fra parfyme til sengetøy, med priser opp til 60 prosent lavere enn på det amerikanske fastlandet. St Thomas blir kalt «verdens taxfreehovedstad».
Av de fem nasjonale historiske landemerkene i U.S. Virgin Islands, ligger tre på St. Thomas. St. Thomas synagoge, bare et par kvartaler fra Main Street, er den eldste synagogen i fortsatt bruk på amerikansk territorium og den nest eldste på den vestlige halvkule.
Ved vannkanten i sør ligger Fort Christian. Det robuste røde byggverket har vært i kontinuerlig bruk siden 1680, har fungert som festning, regjeringssenter, fengsel og kirke. Det huser nå Virgin Islands Museum, hvor gjenstander og gamle kart fra den rike historien til øygruppen kan beskues.
Frederick Lutheran Church er en annen struktur av religiøs betydning i Charlotte Amalie. Den ligger like nord for Emancipation Park på den andre siden av Main Street, og er den eldste kirken på St. Thomas og den nest eldste lutherske kirke på den vestlige halvkule.
Ett kvartal bak den lutherske kirken, ligger Government House, og som har fungert som regjeringsbygg siden midten av 1860-tallet. Besøkende som er interesserte i å lære mer om øyas politiske liv kan få omvisning i byggets to nederste etasjer.
Fortsett opp fjellsiden, opp de 99 trappetrinnene, 99 Steps, som starter ved Government House. Danskene bygde disse trinnene på midten av 1700-tallet av stein som en gang ble brukt som ballast på sine skip. På toppen av bakken er St. Thomas’ tredje nasjonale historiske landemerke: Blackbeard’s Castle, også kjent som Skytsborg Tower. Dette befestede steintårnet er 6 meter i diameter og nesten ti meter høyt. Bortsett fra gulvene, er tårnet uendret siden 1679. Hvorfor og når tårnet ble oppkalt etter den beryktede piraten Svartskjegg vet man ikke, ettersom det ikke finnes bevis for at han noensinne har satt sin fot på St. Thomas. Men pirater seilte i de karibiske farvann i begynnelsen av det 18. århundre, og legenden sier at han brukte dette tårnet som et utkikkspunkt. I dag er tårnet omgitt av blomstrende hager og har verdens største samling av piratstatuer i full skala. På toppen av Government Hill befinner også Caribbean World Amber Museum seg, som forteller den 300 millioner år lange historien om rav, i tillegg til at du kan se den glitrende Caribbean World Amber Waterfall, verdens største ravfoss. En annen severdighet på Government Hill er Seven Arches Museum, en utstilling som forteller historien om øyas danske forfedre.
Government Hill er ikke det eneste utsiktspunktet på øya. På Route 40, også kjent som Skyline Drive, finnes en rekke utsiktspunkter, som f.eks. Drake’s Seat, oppkalt etter Sir Francis Drake, som visstnok stasjonerte et utsiktspunkt her for å få øye på spanske skip som seilte tilbake til Europa lastet med gull og juveler fra den nye verden. I dag tjener Drakes Seat som en visningsplattform med en fantastisk utsikt over St Thomas’ nordlige kyst, samt Magens Bay Beach, og naboøyene, både U.S. og British Virgin Islands.
Den beste stranden på St Thomas er utvilsomt Magens Bay Beach. De beste områdene for snorkling inkluderer Honeymoon Cove, Sapphire Beach og Turtle Cove. Du kan enkelt komme deg til disse med båt fra cruiseskiphavnen eller fra havnen i Charlotte Amalie.
Visste du at U.S. Virgin Islands er det eneste distriktet i USA hvor det er venstrekjøring i trafikken, i likhet med alle de britiske øyene i Karibien? Nesten alle bilene har også rattet på venstre side, da de i hovedsak er importert fra USA. Ingen vet med sikkerhet hvorfor man kjører på venstre side i U.S. Virgin Islands, siden Danmark også alltid har hatt høyrekjøring. En historie som går igjen er at man før i tiden brukte esel som transportmiddel på øyene, og da passerte man hverandre på venstre side. Da bilene ble innført passerte de også eslene på venstre side, og etter hvert har det blitt sånn.
Fra Magic Ice. Fra 28 varmegrader ute, til 6-7 kuldegrader inne.
Om du trenger et avbrekk i shoppingen i Charlotte Amalie, besøk gjerne Magic Ice, isbar og isgallery. Inngangsbilletten inkluderer en shot med rom, mens du kan kikke på isskulpturer i 6-7 kuldegrader. Eieren av baren er faktisk norsk, og driver barene Magic Ice med det samme konseptet både i Oslo, Bergen og Svolvær her hjemme. Magic Ice er en av de mest populære stedene å besøke på St Thomas.
Dag 8: San Juan, Puerto Rico
Ankomst og ilandstigning igjen.
Fra Antigua.
Erik Drilen (Cruiset med Celebrity Summit ble gjennomført 9.-16. januar 2016)
I de fleste byene man reiser til går man gjerne rundt og kikker opp på historiske bygninger, kirker og monumenter. Hvis man gjør det i Wrocław må man passe på at man ikke snubler over byens små attraksjoner, nemlig gnomene, eller krasnale som de kalles i Polen. Du finner de overalt, på gatehjørner, i bakgatene, i vinduskarmene, i lyktestolper, på broer, nær sagt overalt. Du oppdager de kanskje ikke med en gang, men etter hvert er det umulig å ikke legge merke til de.
Bakgrunnen for deres popularitet skriver seg fra oransjebevegelsens protester mot det kommunistiske styret på 80-tallet, parallelt med solidaritetsbevegelsens protestaksjoner blant verftsarbeiderne i Gdańsk. I Wrocław dukket graffitibilder og plakater med små smilende dverger sammen med antikommunistiske slagord opp på veggene i byen. Den første lille statuen dukket opp på Świdnicka-gaten i 2001 for å markere oransjebevegelsens aksjoner. I august 2005 tok det av for fullt, da den lokale kunstneren Tomasz Moczek fikk i oppdrag å lage fem nye. Lokale bedrifter kastet seg etter hvert på trenden og ville ha sin egen gnom. Siden har de bare økt i antall, og etter sigende skal det nå være over 300 av de, og de blir stadig flere. De er blitt et veldig populært innslag i byen. Ungene elsker eventyrfigurene, men både ung og gammel lar det gå sport i å finne flest mulig av de. Uansett er det en genial måte å oppdage byen på. Hver gnom forteller sin historie.
Wrocławs hovedbanestasjon
Wrocław har mye mer enn gnomer å by på. Byens historie går mer enn tusen år tilbake i tid, og den har skiftet mellom å være polsk, tysk (byen heter Breslau på tysk), habsburgsk, østerriksk, prøyssisk og bøhmisk, noe også arkitekturen i byen gjenspeiler. Wrocław ble sterkt bombet under 2. verdenskrig, men ikke jevnet med jorden som Warszawa og Gdańsk, og etter hvert ble byen gjenoppbygget. I dag er Wrocław Polens fjerde største by med rundt 635.000 innbyggere.
Gamlebyen byr på de fleste severdighetene. Foruten gnomene, er den største severdigheten i byen markedsplassen med det gotiske rådhuset, en arkitektonisk perle, en av Europas vakreste. St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, universitetet (som er en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen er andre viktige bygninger i Wrocław.
Kjærlighetsbroen Most Tumski
Wrocław er bygget på flere øyer, og forbindes av 220 broer, noe som har gitt byen tilnavnet Polens Venezia. Den eldste bydelen, Ostrów Tumski, var opprinnelig også en øy. Her finnes blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotisk stil.
Hundreårshallen
I byen finner man også modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hala Stulecia (Centennial Hall eller Hundreårshallen) fra 1913, og som i 2006 kom med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sammen med byens zoologiske hage, samt Szczytnicki-parken, med Den japanske hagen, er området blitt byens mest populære sports- og rekreasjonssted.
Wrocław har også flere monumenter enn de allerede nevnte gnomene. Ett av monumentene overgår kanskje til og med de små vennene våre. Ta turen til gatekrysset Piłsudskiego og Świdnicka. Her vil du finne et monument kalt de anonyme fotgjengerne, til minne om menneskene som forsvant, eller gikk under jorda, da unntakstilstanden ble innført 13. desember 1981. Monumentet har kommet på en liste over verdens 25 mest kreative monumenter, og har etter hvert også blitt ett av verdens mest fotograferte.
Det skjer alltid noe i Puerto Rico, det være seg festivaler eller andre arrangementer. Puertoricanerne er smilende, hjelpsomme og lett å komme i kontakt med. Enkelte beskriver landet som ”det gladeste sted på jord.” Destinasjonen har de siste månedene blitt veldig aktuell for oss nordmenn, siden Norwegian begynte å fly direkte fra Oslo til San Juan i november.
Christopher Columbus
Øya Puerto Rico ble oppdaget i 1493 av Christoffer Columbus, på hans andre reise til den nye verden. Han kalte øya San Juan Bautista etter Johannes Døperen. I 1508 grunnla guvernør Juan Ponce de León hovedstaden Puerto Rico, som betyr den rike havnen eller den gode havnen. Allerede i 1520-årene ble navnene byttet om på grunn av en navneforvirring. Landet fikk navnet Puerto Rico, og byen fikk navnet San Juan. San Juan er forøvrig den nest eldste byen grunnlagt av europeerne i Den nye verden etter Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Puerto Rico, sammen med de andre øyene som tilhørte De spanske jomfruøyene, Culebra og Vieques, var spansk koloni helt til ble overlatt til USA gjennom Paris-traktaten i 1898. Selv om Puerto Rico i dag er en del av USAs samvelde, er de selvstyrt og har sin egen grunnlov. Puertoricanere kan ikke stemme ved amerikanske valg, men amerikanere trenger ikke pass eller visum for å reise dit. Kulturen og språket er fremdeles spansk, men engelsk er allment forstått i San Juan.
San Juan har to distinkte sider: Den livlige, moderne havnebyen og den historiske utposten grunnlagt av Juan Ponce de Leon. De fleste turistene bor på øya Isla Verde med sine resorts eller luksusområdet El Condado, men det er gamlebyen, kjent som Old San Juan, som er hovedattraksjonen. Ønsker du strandferie, bor du på en av de førstnevnte, er du interessert i historie og kultur, anbefales du å bo på Hotel El Convente i gamlebyen, som er en turistattraksjon i seg selv. Et nedlagt kloster med mye sjel. Ønsker du ikke å bo her, bør du allikevel ta turen hit for å spise og drikke, spesielt om du befinner deg på øya under San Sebastian-festivalen i januar. SanSe, som de lokale kaller festivalen, er den største festivalen i året i Puerto Rico, og en opplevelse. På El Convente bør du smake drinken El Machucazo, som du kun får på dette hotellet under festivalen. Bartenderen som oppfant den er nå i 70-årene, men jobber fortsatt på hotellet.
Det er folksomt i gatene under San Sebastian-festivalen
Old San Juan
Under det spanske imperiet, var San Juan handelssentrum og første stopp for spanske militærskip på vei til Amerika. På grunn av sin viktige plassering i Karibien, ble det bygd en rekke fort som skulle beskytte gull- og sølvtransporten fra den nye verden til Europa. Gamlebyen er fortsatt stort sett omringet av de massive murveggene som beskyttet byen på 1500- og 1600-tallet. De to viktigste fortene er Castillo San Felipe del Morro og Castillo San Cristóbal, samt El Palacio de Santa Catalina, også kjent som La Fortaleza, som er guvernørens residens. De er beskyttet av UNESCOs verdensarvliste. Calle Fortaleza er også kjent for å være gaten med de beste spisestedene i byen. I dette området avholdes også byens matfestival i midten av august. Tusenvis av turister samles da i gatene. Katedralen San Juan Bautista (påbegynt i 1520) inneholder Juan Ponce de Leóns grav. Ellers er gamlebyen fylt av muséer, gallerier, bokhandlere, kaféer, torg med monumenter, duer, mennesker og trafikkaos.
Bacardi Rum Factory
Selskapet Bacardi ble startet av Don Facundo Bacardi Masso i 1862 i Santiago, Cuba. På grunn av uavhengighetskrigen og politiske konflikter ble Don Facundos sønn Emilio Bacardi landsforvist, hans familie måtte flykte og selskapet på Cuba led nød. Etter krigen og den amerikanske okkupasjonen kom drinker som «Cuba Libre» og «Daiquiri» som begge ble laget av Bacardi rom. Emilio Bacardi ble i 1899 utnevnt til borgermester av Santiago, og han kunne igjen begynne å ekspandere, blant annet til Barcelona og New York City, men sistnevnte fabrikk ble tvunget til å legge ned under forbudstiden. I 1930-årene ble nye fabrikker åpnet i Mexico City og Puerto Rico under ledelse av Ron Bacardi. Den cubanske revolusjonen i 1959 ødela for ytterligere ekspansjoner. Fidel Castro overtok restene av Bacardi-fabrikken, og Bacardi-familien flyktet til Bahamas. I dag foregår størsteparten av romproduksjonen i Puerto Rico, mens selskapets hovedkvarter ligger i Hamilton, Bermuda.
Om du ønsker å besøke Bacardi-fabrikken, kan du ta ferge fra gamlebyen over sundet, og taxi derifra, eller taxi hele veien om du befinner deg på Isla Verde eller El Condado. Eventuelt melde deg på en guidet tur, men dette kan være noe dyrere. Det er greit å kjøre dit med egen leiebil også, men da må du huske på at du ikke kan prøvesmake rom. Du kan selvsagt kjøpe billett uten prøvesmaking også, men da er vel hensikten litt borte?
På fabrikken kan du også kjøpe en flaske Bacardi Reserva Limitada, og få navnet ditt inngravert på flaska med ekthetssertifikat. Samme flaske kan også kjøpes i tax free på flyplassen, men da uten navnet ditt. Eller hva med å tappe din egen flaske og ta med hjem? Da får du en flaske som ikke kan kjøpes noe annet sted.
Bacardi
Dagsturer med leiebil
For å komme deg rundt på øya trenger du leiebil. Det er mange steder å besøke og mye verdt å få med seg på Puerto Rico. For å ta turen til Arecibo Observatory og hulene ved Camuy trenger du en dag, likeså om du ønsker å ta turen til byen Ponce på sørsiden. For å besøke nasjonalparken El Yunque og kajakkpadling i Bio Bay ved Fajardo trenger du også en dag. Et godt tips ved leiebil er at du bør studere kartet før du legger i vei. Når du kommer opp i fjellene er ikke gps’en helt å stole på. Derimot i San Juan fungerer gps greit.
Areciba Observatory
Mange har sikkert sett observatoriet og det som er verdens største radioteleskop i James Bond-filmen Golden Eye fra 1995. Det ligger et stykke sør for byen Arecibo, i fjellene. Gps vil ikke fungere optimalt på denne turen, men om du leser kartet og følger veien, så går det greit å finne. Selv om skilting av severdigheter ikke er puertoricanernes sterkeste side, så er veien til observatoriet skiltet. Da jeg var der, var observatoriet stengt på grunn av renovering, men noe må man kunne ha til gode til neste tur.
Hit, men ikke lenger. Observatoriet var under renovering, og derfor stengt.
Cavernas del Rio Camuy
Dette er verdens tredje største hulesystem, bestående av flere hundre huler og undersjøiske elver. Hulene er en av Puerto Ricos mest populære severdigheter. Inngangen til parken ligger bare noen minutters kjøring fra Areciba Observatory, og kan fint kombineres på en dagstur. Vær oppmerksom på at det kan være vått og glatt på steingrunnen i hulene, samt at det inne i hulene kan være kjølig, så det anbefales sko med godt grep og gjerne en genser.
Ponce
Ponce er Puerto Ricos nest største by med sine 195.000 innbyggere. Byen er kjent under mange navn på Puerto Rico, som La Perla del Sur (Sydens perle), La Ciudad de los Leones (Løvenes by) og Ciudad Señorial (den majestetiske byen). Det er ikke uten grunn at den har fått disse navnene. Den er, uten tvil, den vakreste byen i Puerto Rico. Den største severdigheten er gamlebyen, som består av bygninger fra helt tilbake fra 1600-tallet. Byen, som ligger i sør på øya, ble grunnlagt i 1602 av Juan Ponce de Leóns barnebarn, Loíza Ponce de León. Spesielt verdt å få med seg er plassen Plaza de las Delicias med Parque de Bombas, en brannstasjon fra 1882, men fra 1990 museum og galleri. Casa Alcaldía (rådhuset), det eldste bygget fra kolonialtiden, er et annet bygg verdt å få med seg. Av severdigheter i utkanten av sentrum kan nevnes El Vigía Hill med slottet Castillo Serralles, og Tibes Indian Ceremonial Center rett nord for byen. Sistnevnte er en utgravd landsby og besøkssenter for Puerto Ricos urbefolkning, en av de viktigste i sitt slag i Antillene.
Parque de Bombas, Ponce
El Yunque
El Yunque National Forest i den østlige delen av Puerto Rico er den eneste tropiske regnskogen blant USAs nasjonalskoger. Med mer enn 113 km2 med skog og fjell er parken det største offentlige landarealet i Puerto Rico. Her er det naturen, den tropiske faunaen og dyrelivet som står i fokus. Det høyeste fjellet, El Toro, ruver 1.065 m.o.h. i parken. Det anbefales å være tidlig ute til parken, for det er omtrent umulig å finne parkeringsplass nær de største severdighetene utover dagen. Verdt å få med seg er La Coca Falls, Yocahu Tower (utsiktstårn med utsikt over regnskogen og helt til kysten), La Mina Falls og Mount Britton Tower. Parken har mange merkede stier. Vær oppmerksom på at selv om det er skyfri himmel og sol på kysten, kan det regne i El Yunque. Det er en årsak til at det heter regnskog. Så ta gjerne med en lett regnfrakk.
El Yunque National Forest
Bioluminescent Bay
Eller Bio Bay som det kalles for enkelhets skyld. Aller helst burde man tatt seg tid til å reise ut til øya Vieques for å oppleve dette fenomenet, men da må man sørge for overnatting på øya, da det ikke er noen mulighet for å komme seg tilbake til Puerto Rico samme kveld. For øvrig, den som har tid burde så absolutt besøke Vieques, da strendene der regnes som paradis og naturen ellers er noe av det vakreste Puerto Rico har å by på. Har man derimot ikke tid til Vieques, kan man besøke Bio Bay ved Las Croabas nær Fajardo. Husk at disse padleturene må bestilles på forhånd, da turene som oftest blir fullbooket.
Lokalbefolkningen slapper av med brettspill i skyggen av et tre i Fajardo.
Det finnes kun et fåtall steder i verden hvor du kan oppleve selvlysende plankton, eller morild som det heter på norsk, og Puerto Rico har tre av de. For å oppleve fenomenet må det være helt mørkt. Hvor kraftig planktonet lyser er avhengig av flere forhold, så ikke forvent at lyset er like kraftig som på reklamebildene. Kameraet er det like greit å legge igjen på hotellet (med mindre du har besøkt El Yunque samme dag). Man padler i kajakk fra stranden på Las Croabas i stummende mørke til du kommer til den åpne plassen der planktonet lever. Det er ikke lov å bade i Bio Bay, men man kan fint bruke noen timer før kajakkpadlingen på stranden og i vannet på Las Croabas.
Bio Bay, Fajardo (bilde postet med tillatelse fra PRTC/Rutrex Puerto Rico)
Toro Verde
Toro Verde er ikke for pyser. De reklamerer med at de har Amerikas lengste zipline, og du svever høyt over trærne i jungelen. De har mange aktiviteter for hele familien, men den lengste og høyeste er La Bestia, eller the Beast på engelsk, som er 1.446 meter lang, nesten halvannen kilometer. Toro Verde ligger i fjellene ca 75 km fra San Juan, og du bør være oppmerksom på at stedet ikke er lett å finne, og at gps’en virker dårlig i fjellene. Parken ligger nær Orocovis, men om du kommer nordfra kan det være greit å spørre om veien i Morovis. Kanskje er du like heldig som meg. Jeg stoppet på Burger King i Morovis, der ingen snakket annet enn spansk, men på et vis forstod jeg retningsbeskrivelsene. Etter å ha spist der, begynte jeg å kjøre mot Toro Verde. Da jeg kom til det første lyskrysset, stoppet en hvit SUV ved siden av meg. Det var en av de ansatte i Burger King, som ba meg følge ham. Jeg fulgte ham i rundt 25 minutter til inngangen til Toro Verde. Siden han måtte kjøre tilbake til jobb, hadde han brukt nesten en time av arbeidsdagen sin på å vise meg veien til Toro Verde. Da jeg fortalte dette til en italiener som jobbet i San Juan, og som var gift med en dame fra Morovis, var han ikke overrasket: Det er slik folket i fjellene er.
Mat og drikke
Mange på reise ønsker å smake lokale mattradisjoner på destinasjonene de besøker. Puerto Rico er ikke spesielt kjent for sine matretter, men maten består av en herlig blanding av spansk, afrikansk og karibisk kjøkken. Noen av de mest vanlige rettene er mofongo, sancocho, tostones og yuca frita.
Mofongo
Drikke derimot, er noe Puerto Rico er kjent for. Hvem har vel ikke smakt piña colada eller mojitos? Piña colada sies å ha blitt oppfunnet i Puerto Rico på 1950-tallet, men drinken fikk ikke sitt navn før på 1960-tallet i Beachcomber Bar på Caribe Hilton Hotel i Old San Juan. Barrachina Restaurant hevder at drinken ble oppfunnet der av Ramón Portas Mingot i 1963. Uansett hvem som oppfant drinken, så ble i hvert fall piña colada utnevnt som Puerto Ricos nasjonaldrink i 1978. National Piña Colada Day blir feiret på øya hvert år den 10. juli.
Piña Colada servert i ananas.
Selv om Bacardi-fabrikken ligger i San Juan, regner ikke puertoricanere flest Bacardi som en puertoricansk rom. Hvis du ber om en lokal rom, vil puertoricanerne sannsynligvis tilby deg Don Q eller Ron del Barrilito. De mest populære ølmerkene i Puerto Rico er Medalla og Magna, men mikro- og nanobryggeriene er også på frammarsj her, som i resten av den vestlige verden.
Shopping
Karibiens største kjøpesenter finner du på Plaza Las Americas i San Juan.
Hoteller
Jeg bodde på Best Western Plus Condado Inn & Suites (3 stjerner) og The Condado Plaza Hilton (4 stjerner). Førstnevnte ligger hundre meter fra strand, sistnevnte har egen liten strand. Jeg kan anbefale begge.
Før du reiser
Nordmenn må fylle ut søknadsskjema for ESTA gjennom den amerikanske ambassadens nettsider før de reiser til Puerto Rico. Ellers er det greit å vite at man i Puerto Rico forholder seg til de samme reglene som i USA når det gjelder tips.
Erik Drilen (Puerto Rico besøkt 3-17. januar 2016)
I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.
Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.
Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.
På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.
Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.
Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.
Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.
Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.
Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.
Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.
Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.
Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.
Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.
Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.
Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
Restaurant Neringa, Vilnius
Trakai
Trakai
Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.
Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)
Selv etter å ha besøkt London tolv ganger, er det aldri noe problem å finne nye steder å besøke. Grunnlagt så tidlig som i år 43 f.Kr. av romerne, så er det selvsagt at byen har en rik historie. I folketall regnes London som den største byen i EU, med sine 8 millioner innbyggere (nesten 15 millioner med alle forstedene). Som hovedstaden i det tidligere britiske imperiet var byen hovedstad for store deler av kloden, men er fortsatt et av verdens viktigste sentre for politikk, økonomi og kultur. Til tross for byens store areal, er det sjelden noe problem å ta seg rundt i byen, takket være et veldig godt utbygd undergrunnsbanenett.
Visste du forresten at Londons undergrunnsbane er verdens eldste, grunnlagt i 1863?
Historiske London og severdigheter
Er man interessert i Londons historie og severdigheter er London Museum et utmerket sted å starte. Personlig synes jeg dette muséet er mer interessant enn det mye mer kjente British Museum. Utenfor London Museum står deler av den originale bymuren som romerne bygde da byen ble grunnlagt. Men muséet tar oss med lenger tilbake i tiden enn det. Man følger byens utvikling helt fra de første bosettingene helt fram til i dag. Selv The London Cauldron, som var symbolet på de olympiske leker i London i 2012 har fått plass i muséet. Det er gratis å besøke Museum of London.
Bare et steinkast unna London Museum står St Paul’s Cathedral, Londons eldste domkirke. Katedralen ligger på Ludgate Hill i City of London, og høyden har alltid vært regnet som et religiøst senter, helt fra angelsakserne bygde den første kirken her i år 604 e.Kr. Det sies at selv før den tid stod det en megalitt der, og også et romersk tempel viet til jaktgudinnen Diana. St Paul’s Cathedral er den femte katedralen på stedet, og ble fullført i 1708. Det koster pr dags dato GBP 18,- å komme inn på visning i St Paul’s Cathedral, men det er gratis å delta i gudstjeneste.
Kuppelen på St Paul’s Cathedral er dominerende på Londons skyline, men visste du at den egentlig ikke er en en kuppel, men en kjegle, dekket av en kuppel både på inn og utsiden?
The Tower of London og Tower Bridge er to av Londons største landemerker. Førstnevnte er den best bevarte festningen i Storbritannia. Det ble grunnlagt av Vilhelm Erobreren etter at normannerne invaderte England etter 1066. Rundt år 1300 fikk festningen den størrelsen den har i dag. Festningen har vært brukt som kongelig residens og fengsel, og to av Henrik VIIIs dronninger ble henrettet her. Storbritannias kronregalier oppbevares fremdeles her. Tower Bridge har siden åpningen i 1894 vært et av symbolene på London. Pr i dag koster inngangsbilletten til Tower of London GBP 24,50.
The Palace of Westminster og i særdeleshet klokketårnet Big Ben er også et av symbolene på London. Det britiske parlamentet holder til her. Westminster Hall, som er den eldste delen av palasset, ble bygget fra år 1097-1099.
Westminster Abbey, eller St Peterskirken i Westminster, har størrelse og prakt som en katedral, men har i dag status som kongelig kapell. Bygningene er et arkitektonisk mesterverk som ble bygget fra 1300 til 1600-tallet, men konger og dronninger har blitt kronet her siden 1066. Det er også siste hvilested for landets monarker.
Buckingham Palace har siden 1837 vært offisiell residens for den britiske monarken. Palasset ble bygget i 1703 av hertug John Sheffield av Buckingham og Normandie. I dag har palasset over 600 rom. Deler av Buckingham Palace er åpent for guidede omvisninger på sommeren når dronningen oppholder seg i Skottland. Det finnes et betydelig kunstgalleri i palasset. Vaktskiftet er veldig populært blant turister å få med seg.
Trafalgar Square er også et kjent landemerke i London. Den åpne plassen med den høye søylen og statuen av admiral Nelson ble anlagt til minne om slaget ved Trafalgar i 1805. Plassen har også spesiell betydning for nordmenn, da Oslo by hvert år gir et juletre i gave til Londons innbyggere for britenes hjelp og gjestfrihet under andre verdenskrig, og treet står hvert år på Trafalgar Square. Dette er en tradisjon som har vart siden 1947. Norway House ligger også ved Trafalgar Square.
British Museum er et av verdens største og mest berømte muséer. Det ble åpnet i 1759, og er oppbevaringssted for skatter fra hele verden. Her finnes egyptiske mumier, greske statuer, vikingevåpen og samuraisverd. Mange av skattene er omstridt og mange land ønsker å få noen av sine skatter tilbake. Dette gjelder bl.a. skulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen. På folkemunne kaller noen muséet for verdens største samling av tyvegods. Det er gratis inngang på British Museum.
Andre muséer som kan være av interesse for mange er Imperial War Museum, som har en betydelig samling av militære kjøretøy, våpen, krigsgjenstander og andre ting fra kriger Storbritannia har vært involvert i. Tate Gallery, som i London er delt i to, Tate Britain, med britisk kunst fra 1500-tallet fram til å dag, og Tate Modern med moderne kunst. The National Gallery har kunst fra 1200-tallet fram til moderne tid. I The Natural History Museum får du kjennskap til alt du ønsker å vite om naturhistorie. Dinosaurutstillingen er verdenskjent. Det er gratis inngang på sistnevnte.
London Zoo er verdens eldste vitenskapelige dyrepark, åpnet i 1828. Dyreparken ble åpnet for publikum i 1847. En som brukte veldig mye tid i parken var Charles Darwin.
Madame Tussaud’s er et vokskabinett med naturtro kopier av kjente statsledere, rockestjerner, filmstjerner og forbrytere, for å nevne noe. Etterhvert har Madame Tussaud’s også fått filialer flere steder rundt omkring i verden, som bl.a. New York, Las Vegas, Berlin, Amsterdam, Hong Kong og Shanghai.
The London Dungeon er en utstilling som bygger på de mer skremmende sidene av Londons historie, som pesten i London i 1665, den store bybrannen året etter, Jack the Ripper, torturkammer, Henry VIII, Tower of London og den franske revolusjonen.
London Eye ble bygget i 1999 i forbindelse med milleniumskiftet til år 2000. Planen var at den skulle rives etter årsskiftet, men ble en så stor turistattraksjon at den ble stående. Pariserhjulet er Europas største med en høyde på 135 meter, bredde på 122 meter og har 32 gondoler. Hjulet bruker 30 minutter på én runde, og på en klar solskinnsdag kan man se hele 40 kilometer.
Et annet utsiktspunkt som har blitt populært er The Shard, Europas høyeste skyskraper med sine 310 meter og 95 etasjer. Observasjonsdekket ble åpnet for publikum i 2013.
Kew Gardens kan du nå med Londons undergrunnbane. Kew Gardens er verdens største samling av levende planter, er på UNESCOs verdensarvliste, og regnes som en av Londons største attraksjoner.
Fotball
Svært mange nordmenn reiser til London for å se på fotball. I skrivende stund har London seks klubber i Premier League: Arsenal, Chelsea, Crystal Palace, Queens Park Rangers, Tottenham og West Ham United. I tillegg kan nevnes andre populære London-klubber som Brentford, Charlton Athletic, Fulham og Millwall. På noen av hjemmearenaene er det også mulig å få omvisning, der du bl.a. kan se klubbenes troféer. Den mest kjente fotballarenaen er Wembley Stadium, der bl.a. Englands landskamper spilles, i tillegg til Liga- og FA-cupfinalene. Også UEFA Champions League-finalen i 2011 ble spilt her.
Visste du at Wembley Stadium er Europas nest største fotballbane med en kapasitet på 90.000 tilskuere, og er verdens nest største når det gjelder antall sitteplasser?
Andre kjente idrettsarrangementer i London er de årlige Wimbledon Tennis Championships og London Marathon. Sistnevnte trekker 35.000 deltakere hvert år.
Konserter
Wembley Stadium brukes også til annet enn fotball. Her avholdes også flere store konserter gjennom året. Svært mange reiser også til London for å dra på konserter. Nesten alle store navn innen musikkverdenen er innom London på sine verdensturnéer. De to største konserthallene er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Andre kjente, men mer intime haller, er Brixton Academy og Hammersmith Apollo. De mest kjente konserthallene for klassisk musikk er Barbican Centre (London Symphony Orchestra), Cadogan Hall (London Philharmonic Orchestra), Royal Albert Hall (BBC Promenade Concerts) og Royal Festival Hall. De to store operahusene i London er Royal Opera House og Coliseum Theatre.
Visste du at Royal Albert Hall også jevnlig har kjente pop- og rocknavn på plakaten, og at selveste Åge Aleksandersen skal spille der 17. juni 2016?
West End
I Londons West End, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, finner du Londons viktigste og et av verdens mest kjente underholdningsdistrikt med bl.a. teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. Her finner du noen av verdens fremste musikal- og teateroppsettinger.
Visste du at Agatha Christies ”The Mousetrap” er den forestillingen som har gått lengst i verden? I 63 år har stykket stått på plakaten i London. Første forestilling var 25. november 1952 på Ambassador’s Theatre. 23. mars 1974 ble det flyttet vegg-i-vegg, til det større St. Martin’s Theatre. I 2012 ble forestilling nummer 25.000 holdt.
Shopping
Utstillingsvinduene i Oxford Street er en severdighet i seg selv
London er verdens shoppingmekka. Finner du ikke det du leter etter noe annet sted, er du nesten garantert å finne det i London. Oxford Street regnes for å være verdens travleste handlegate. Med sine to kilometer sies det også at den er verdens lengste handlegate. Over 300 butikker fra Marble Arch til Tottenham Court Road. Men det finnes mange andre alternativer, også for de som er ute etter merkeklær. Skal man handle eksklusivt, kan man heller ta turen til Knightsbridge, hvor Londons mest kjente og Europas største varehus, Harrods, ligger.
Visste du at Harrods’ motto er ”Omnia Omnibus Ubique” (Alt for alle, overalt)? Det de ikke har, skaffer de. I kjøpesenteret, finner du også bl.a. et minnesmerke over Diana, Princess of Wales, og Dodi Fayed.
Designerklær får man også kjøpt i Sloane Street og Old Bond Street. New Bond Street har både designerbutikker, men også et godt utvalg av juvel- og smykkebutikker. Outlet- og merkebutikker finnes i Regent Street. Klarer du deg med utgående modeller og andresorteringer, til priser du ikke finner andre steder i London, kan et godt tips være Paul Smith Sale Shop i Avery Row nær New Bond Street.
Eros på Piccadilly Cirkus
Håndverker- og skredderbutikker finner du rundt Piccadilly, musikk i Soho (HMV på Oxford Street har musikk, filmer og spill i tre etasjer), og bokhandlere ved Covent Garden.
Har du lyst til å handle på markeder, er Portobello Road i bydelen Notting Hill et must på lørdager. På Camden Market finner du også mye rart. Eller hva med et besøk på East Street Market i Blackwood Street på en søndag?
Litteratur og film
Mange bøker har blitt skrevet om London, og et par av de mest kjente er Charles Dickens (f.eks. Oliver Twist) og ikke minst Sir Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes). Sherlock Holmes har også fått sitt eget museum, som selvfølgelig ligger på 221b Baker Street. Du kan være med på utflukter til fots i London som følger fotsporene til forfattere som Charles Dickens, Dylan Thomas, Virginia Woolf, George Orwell, Anthony Burgess, T.S. Elliot, og allerede nevnte oppdiktede personer som Sherlock Holmes.
Bøkene om Harry Potter handler ikke om London, men mange av scenene i filmene er filmet fra steder i London. Populære fotturer i London er å gå til noen av disse stedene. På Kings Cross jernbanestasjon finner man fortsatt Platform 9 ¾, og ellers finner man stedene som ble brukt både som Diagon Alley og Leaky Cauldron i sentrum av London. I reptilhuset i London Zoo ble det filmet en scene i filmen Harry Potter og de vises stein. Har du en hel dag til overs i London, kan du også ta turen til Warner Bros Studios utenfor London og The Making of Harry Potter.
En bydel av London der flere filmer har blitt innspilt, er Notting Hill. I tillegg til filmen med samme navn, med skuespillere som Hugh Grant og Julia Roberts i hovedrollen, har også scener fra filmer som Bridget Jones, Finding Neverland og Love Actually blitt spilt inn i dette området.
Andre filmer som er filmet i London er James Bond’sSkyfall, The Bourne Ultimatum, The Sweeney, The Da Vinci Code, V for Vendetta, Kick Ass, Johnny English Reborn, Mission Impossible 5 og Fantastic Four for å nevne noen.
Restauranter
Du behøver aldri å sulte i London. Du finner alle slags restauranter i byen. Upper Street i Islington har bl.a. flere barer og restauranter enn noen annen gate i hele Storbritannia. Chinatown har et bredt utvalgt av kinesiske restauranter, Edgware Road med sine libanesiske og arabiske spisesteder, og Brick Lane med sine bangladeshiske. Indiske, japanske, italienske, spanske, amerikanske… Burgere? Fish’n’chips? Du finner alt, fra enkle pubrestauranter til restauranter med Michelinstjerner. Og er du en av de som må ha norsk mat på alle dine reiser, så finnes det råd for det også.
Restauranten Shaka Zulu i Camden Town
Har du lyst til å prøve en uvanlig restaurant, kan du ta undergrunnsbanen opp til Camden Town, følge Camden High Street til Camden Market og den sørafrikanske restauranten Shaka Zulu, og spise struts, antilope eller krokodille. Det anbefales å bestille bord på forhånd, selv om restauranten er stor og har to etasjer.
Puber
Nærmeste pub ligger aldri langt unna. Mer enn 7.000 puber finnes i London. Noen er historiske, som f.eks. Ye Olde Cheshire Cheese hvor Samuel Johnson var stamgjest, og Pillars of Hercules som er nevnt i en av Charles Dickens bøker. Eller man kan delta på Jack the Ripper Pub Tour, en utflukt til fots gjennom 1880-tallets East End, og ta en halvliter eller to på flere av de samme pubene som Jack the Rippers ofre, og sannsynligvis han selv, frekventerte.
Erik Drilen (Besøk i London 9-11. nov. 2010, 8-10. nov. 2011, 4-8. nov. 2012, 3-7. nov. 2013 og 1-6. nov. 2015)
