Mecklenburg-Vorpommern er ikke den mest kjente av de 16 føderale delstatene i Tyskland, men hansabyene Rostock og Wismar er det nok en del som har hørt navnet på. Det er ikke mange nordmenn som reiser dit, til tross for at byene ligger bare 2,5 timers kjøring fra Hamburg og tre timer fra Berlin. Derimot, svensker er det ikke uvanlig å treffe på. Wismar var jo også svensk fra 1632 til 1803. Dessuten går det ferge fra Trelleborg i Sør-Sverige til både Rostock og Sassnitz (Rügen).
Rostock
Hansabyen Rostock fyller 800 år i år. I middelalderen var byen en av de viktigste i Hansaforbundet, et handelssamarbeid som omfattet Østersjøen og store deler av Nord-Europa, inkludert Bergen i Norge. Forbundet skulle beskytte handelen mot piratvirksomhet som var vanlig på hansatiden. Havnen i Rostock var under Øst-Tyskland (DDR) landets viktigste havn, i dag er den det samlede Tysklands tredje største Østersjøhavn, og har bl.a. fergetrafikk til Gedser i Danmark og Trelleborg i Sverige. Den tidligere fiskelandsbyen Warnemünde, som har vokst seg sammen med Rostock, er i dag kun en bydel av Rostock, men er blitt landets største havn for cruiseanløp. I tillegg til at Warnemünde er kjent som en badeby med en tre kilometer sandstrand, har den også et stort skipsverft og maskinindustri, samt kjemisk produksjon og fiskeforedling. Store deler av Rostock ble ødelagt av bombing under andre verdenskrig, men er gjenoppbygd slik byen var før krigen.
Det en besøkende bør få med seg i Rostock er gamlebyen med Steintor, byporten, rådhuset og Petrikirken. Rostock er også kjent for å ha det første universitetet i Nord-Europa, grunnlagt i 1419. Warnemünde regnes for å være Tysklands surfehovedstad.
Julemarkedet i Rostock er også et av Nord-Tysklands viktigste julemarkeder, som er verdt å få med seg.
Hotellanbefalinger i Rostock: Steigenberger Hotel Sonne og Radisson Blu Hotel Rostock.
Restaurantanbefaling i Rostock: Restaurant «Zur Kogge».
Bad Doberan
15 km vest for Rostock ligger den lille byen Bad Doberan, tidligere feriested for hertuger som bodde i Schwerin. Byen ble nevnt i skriftlige kilder så tidlig som i år 1177, da som Slavica Doberan. Det var et slavisk folkeslag som da bodde der. Byen er kjent for sitt cistercienserkloster og kirke fra det 13. århundre som er nominert til UNESCOs verdensarvliste. Ingen andre cistercienserkloster i Europa sies å ha så mye av det originale interiøret intakt som nettopp dette. Verdt å merke seg er kirkens høyalter, som inneholder verdenshistoriens eldste fløyalter fra rundt år 1300. Klosterkirken er også gravkirke for hertugene av Schwerin, samt danske dronning Margarete Sambiria (død 1282) og svenske kong Albrekt (konge av Sverige fra 1364 til 1389), som også var hertug av Mecklenburg-Schwerin fra år 1384 til sin død i 1412 under navnet Albert III.
Mecklenburgische Bäderbahn Molli, eller Mollibahn, er en smalsporet dampdrevet jernbane som går mellom Bad Doberan og Kühlungsborn West. Det er en strekning på 15,4 km og tar førti minutter. Toglinjen ble åpnet i 1886 av storhertug Friedrich Franz III av Mecklenburg. Det eldste av damplokomotivene som fremdeles trafikkerer linjen er fra 1932.
Heiligendamm
Heiligendamm er den eldste spa-resorten i det kontinentale Europa, grunnlagt i 1793 av storhertug Friedrich Franz I av Mecklenburg. Beliggende ved Østersjøen med fine sandstrender og fornemme boliger som minner om tiden fra da den baltiske kysten var stedet der det europeiske aristokratiet boltret seg. Én av disse eiendommene er i dag det vi kjenner som Grand Hotel Heiligendamm, et luksus spahotell som kanskje er mest kjent som stedet der G8-møtet ble avholdt i 2007. Mange verdensledere har med andre ord bodd på hotellet. Hotellet består av seks bygninger, bygd i perioden 1783 til 1870, og ble tidligere drevet av hotellkjeden Kempinski. Heiligendamm er også stopp på toglinjen «Molli» fra Bad Doberan til Kühlungsborn.
Kühlungsborn
Kühlungsborn er en strandresort 25 km nordvest for Rostock, og endestasjon på jernbanelinjen Molli fra Bad Doberan. Dette er en ung liten by med snaue 8000 mennesker, grunnlagt i 1938. Etter andre verdenskrig slo mange flyktninger seg ned i Kühlungsborn, noen midlertidig, andre permanent. Siden midten av 1990-tallet har byen blitt en populær feriedestinasjon i Tyskland. Av severdigheter i byen er strandpromenaden og den 240 meter lange piren som stikker ut i sjøen. Et av de siste øst-tyske grensevakttårnene står fremdeles i Kühlungsborn. En tidlig gotisk kirke, Johanniskirche, fra det 13. århundre, og med et sengotisk triumfkors fra det 15. århundre, finnes også i byen. Arkitekturen i Kühlungsborn er også verdt å få med seg.
Wismar
Hansabyen Wismar ble under trettiårskrigen (1618-1648), inntatt av Sverige i 1632. Ved fredskonferansen i Münster ble byen innlemmet i det svenske kongeriket. På begynnelsen av 1800-tallet fikk Sverige store økonomiske problemer og de pantsatte Wismar for en og en kvart million riksdaler til hertugen av Mecklenburg-Schwerin. I den inngåtte avtalen kunne Sverige innløse panten etter 100 år, dvs i 1903. Svenskene benyttet seg ikke av denne opsjonen og Wismar ble igjen en del av hertugdømmet Mecklenburg og det tyske keiserriket.
Ved første øyekast er det lite i Wismar som minner om Sverige, men når man ser nærmere etter dukker historiske bygninger opp, som f.eks. det gamle svenske kommandanthuset, som ligger på Marktplatz, markedsplassen i gamlebyen. På samme plass finner man også restauranten Alter Schwede (Den gamle svenske), som egentlig er et sengotisk bygg fra 1380. Schwedenstein (Sverigesteinen) er en stein som ble satt opp i 1903 til minne om at Wismar ble gjenforent med Mecklenburg. Den nesten to meter høye og 20 tonn tunge granittblokken har inskripsjoner samt våpenskjoldene til Wismar, Mecklenburg og Sverige.
Et morsomt bevis på den svenske tilhørigheten er svenskehodene på den gamle havnen i byen. Det er to hoder som opprinnelig var fortøyningspåler ved innseilingen til havnen. Det ene har svenske farger. Det ene originale hodet befinner seg nå på det historiske muséet i byen, mens de to hodene som nå står på havnen er identiske kopier. Hvert år i august avholdes også en Sverige-festival, Schwedenfest, i Wismar, med rundt 100.000 besøkende, mange av de svenske turister. Her er det både svenske og tyske musikere og folkedansere som opptrer, i tillegg til annen underholdning for hele familen, og selvsagt, et stort øltelt. På turistkontoret kan du hente brosjyre med informasjon om svenske bygninger og spor i Wismar. De har den til og med på svensk.
Byen har også andre severdigheter, som de flotte fasadegavlene på mange av bygningene i gamlebyen, fra 1300-tallet og utover. Brønnpaviljongen i det ene hjørnet av markedsplassen, Wasserkunste, i nederlandsk renessansestil, en ferskvannsbrønn som forsynte mer enn 200 husstander med vann siden 1602.
Tre store middelalderkirker innenfor kort gåavstand vitner om byens rikdom og makt. To av kirkene, St Georgenkirche og St Marienkirche fikk begge hard medfart av bombingen under andre verdenskrig. Førstnevnte er under restaurering, men det er bare ytterveggene som står, uten interiør innvendig. Sistnevnte er det bare tårnet igjen som står, men det ruver fremdeles høyt i bybildet. Dette restaureres også, og du kan gå til topps i det 83 meter høye tårnet og se hele byen ovenfra. Den tredje kirken, St Nikolai Kirche, slapp billig fra bombetoktene og kirkens spesielle fasadedekor er fortsatt intakt. Denne kirken er Tysklands fjerde høyeste, hele 37 meter fra gulvet til takhvelvet, bare seks meter lavere enn Kölnerdomen.
Den legendariske vampyrfilmen «Nosferatu» (1922) ble filmet i Wismar. De historiske bygningene i sentrum av Wismar står på UNESCOs verdensarvliste. Også byene Stralsund i det nordøstre hjørnet av Vorpommern, samt polske Szczecin (som på den tiden tilhørte Pommern) var svenske i den samme tidsperioden.
Restaurantforslag i Wismar: fiskerestauranten «Seeperle».
Schwerin
Med bare drøyt hundretusen innbyggere er Schwerin den minste delstatshovedstaden i Tyskland. Ikke desto mindre er byen verdt et besøk. Det er den eldste byen i Mecklenburg-Vorpommern, og ble nevnt for første gang i skriftlige kilder så tidlig som i år 1018, da under navnet Wendenburg. Bystatus fikk byen først i 1160 av Heinrich der Löwe (Henrik Løve) som på den tiden var hertug av Sachsen og Bayern.
Schwerin er mest kjent for sitt mer enn tusen år gamle eventyrslott, Schloss Schwerin, som ligger på en liten øy på innsjøen med samme navn som byen. De første berettelsene om et slott på dette stedet er fra så tidlig som år 973 etter vår tidsregning. Ikke før 1167 ble det tatt i bruk som adelig slott, men til gjengjeld var det i bruk helt til storhertugen måtte abdisere pga den tyske revolusjonen i 1918. Det har vært mange omfattende ombygginger på slottet gjennom århundrene, de viktigste på 1500- og midten av 1800-tallet. Siden revolusjonen har slottet både vært museum, skole for barnehagelærere i det gamle Øst-Tyskland, og museum igjen, men er siden 1990 møtested for delstatsregjeringen i Mecklenburg-Vorpommern. Det er fortsatt fullt mulig med omvisninger på slottet. Schloss Schwerin er nominert til UNESCOs verdensarvliste.
Gamlebyen i Schwerin er i stor grad intakt helt fra middelalderen, takket være få ødeleggelser under andre verdenskrig. Av viktige bygninger i byen er den gotiske Schwerinkatedralen (bygd 1260-1416) og Schelfkirche St Nikolai (opprinnelig bygd i 1238, men totalombygd i barokk stil etter en storm i 1713). Av andre severdigheter er verdt å få med seg Mecklenburg byteater og Schwerins statlige museum, sammen med parken Alter Garten. Å vandre i den gamle bydelen Schelfstadt med de trange gatene og de mange historiske bygningene er også en nytelse. Hver sommer avholdes slottsfestspill i Schwerin.
Spis gjerne lunsj på Weinhaus Wöhler, et gammelt vinhus, og nå restaurant, fra midten av 1700-tallet. De har også hotellrom. Café Prag er et annet møtested i byen. Her samles gjerne journalister og politikere for en kopp kaffe. Kakene de serverer skal være noen av de beste i byen.
Erik Drilen (var på visningstur i regi av Tourismusverband Mecklenburg-Vorpommern ifm ITB reiselivsmesse i Berlin 9-11. mars 2018)