Guinness er vel det første de fleste tenker hvis man nevner irsk øl. Det mørke ølet, eller stout (overgjæret sterkøl) som er den mer korrekte betegnelsen, finner man da også i butikkene verden over. Guinness er basert på det mørke ølet som ble utviklet i London på begynnelsen av 1700-tallet, og har blitt brygget ved Arthur Guinness’ St. James’ Gate Brewery i Dublin siden 1759, og er verdens største bryggeri for stout. Det som kjennetegner ølet og smaken er basert på nybrent bygg som forblir ugjæret. En del av ølet ble lagret for å gi den en laktosesmak. En nitrogenblanding som blir lagt til i tappeprosessen gir ølet det tykke kremaktige skummet. Du kan besøke Guinness Storehouse i Dublin, der den over 250 års historien om ølet blir fortalt gjennom sju etasjer. I sjuende etasje kan du kose deg med en Guinness stout, inkludert i inngangsprisen, i Gravity Bar med 360° utsikt over hele byen. Om du forventer å se hvordan Guinness blir produsert vil du bli skuffet. Guinness Storehouse er nemlig ikke der ølet lages. Det er bare et multimedia museum, med gavebutikk og restauranter. Men det er fort gjort å bruke hele formiddagen her.
Irland er mye mer enn Guinness, og det har blitt servert øl der i flere århundrer, lenge før Guinness og stout ble oppfunnet. Ikke så veldig langt fra Guinness Storehouse ligger Brazen Head, som er regnet som Irlands eldste pub, som har stått like ved Dublins gamle bymur, og nesten like lenge som den, nemlig helt siden år 1198. Den har fått med seg det meste av byens historie, siden byens eneste bru som krysset elven Liffey, lå rett ved puben, der hvor Father Matthew Bridge ligger nå. På tiden da folk reiste mye med hest og vogn, var Brazen Head også et vertshus. Det var her Robert Emmet, irsk nasjonalist og opprører i United Irishmen, planla opprøret mot det britiske herredømmet i 1798. Han bodde i et rom på Brazen Head med overblikk mot hoveddøren, slik at han kunne se når eventuelle fiender kom. Opprøret derimot slo feil, og Emmet ble dømt til døden ved hengning. Det ironiske ved historien er at også bøddelen som hengte Emmet, pleide å drikke på Brazen Head. Det sies at Emmets spøkelse går igjen i puben.
Brazen Head var nær ved å bli ødelagt to ganger, under påskeopprøret i 1916, og igjen under borgerkrigen i 1922. Inne i puben finnes mange bilder fra denne turbulente tiden i irsk historie. Mange kjente stjerner har opptrådt her, som blant annet The Dubliners og Tom Jones, og andre stjerner som har besøkt puben er Van Morrison, Hothouse Flowers, Mary Black og Garth Brooks, som også kan ses på bilder på «Wall of Fame» i pubens Old Bar. Den irske forfatteren James Joyce nevner Brazen Head i boka Ulysses. I dag er puben besøkt av så vel lokale som turister. Det er flere barer, samt kjøkken i bygningen, så her kan du både spise og drikke godt. Og de har live musikk hver kveld. Jeg anbefaler pubens eget øl, The Brazen Red. Skål! Eller som det heter på irsk: «Sláinte!»
Temple Bar er ingen bar, noe som de aller fleste turistene synes å tro. Det har heller aldri stått noe tempel her. Bar betyr rett og slett en sandbanke ved elven Liffeys bredd, og Temple var Sir William Temple (1555-1627) som bodde her. Det er derfor snakk om en bydel i Dublin, med mange gater som stammer fra middelalderen. Det er lett å se hvor Temple Bar begynner og slutter. Det er den delen som er brosteinsbelagt. Tilfeldighetene gjorde at denne bydelen i dag har den største tettheten av nattklubber, restauranter og barer i hele Dublin, og at én av de har tatt navnet The Temple Bar. Det er også den puben som oftest blir fotografert i Dublin. Selv om ølet og drinkene i bydelen er dyrere enn bare noen kvartaler unna, er Temple Bar et område verdt å besøke. Her er det liv med levende tradisjonell irsk musikk hver eneste kveld. De har også et godt utvalg av lokalt håndverksøl, i tillegg til Guinness, selvsagt.
En annen tradisjonell irsk pub der du vil finne levende musikk og allsang sju dager i uka, er The Auld Dubliner. Auld er såkalt Hiberno-English, eller irsk-engelsk, for Old. Hibernia er det latinske ordet for Irland. Her er det høy stemning og lett å komme i kontakt med både irer og turister. Det skal sies at de lokale har døpt puben til The Auld Foreigner, så ikke forvent å treffe for mange lokale mennesker med mindre det er et godt irsk band som spiller her. Husk at du er midt i Temple Bar, dit alle turistene går. Rolig på dagen, livlig på kvelden. De har et godt utvalg av øl, både kjente internasjonale merker og lokalt håndverksøl, og maten er ekte irsk, om man skulle ønske å få servert nasjonalretten Irish lamb stew, coddle eller annen pubmat. The Auld Dubliner er også kjent for å servere irsk frokost hele dagen, sånn i tilfelle du ikke skulle rekke hotellfrokosten etter en sen natt ute på byen. (Adresse: 24-25 Temple Bar, Dublin 2)
En by grunnlagt av norske vikinger må selvsagt ha en bar kalt The Norseman. Og naturlig nok er det den eldste puben i Temple Bar, etablert i 1696. Bygningen er enda eldre. Det skal ha vært et vannhull her helt siden 1500-tallet. Levende musikk hver kveld også, og puben trekker mange mennesker fra hele verden. Bar og mange sitteplasser nede, samt et finere lounge eller middagslokale i andre etasje, som også passer bra for grupper. Det viktorianske interiøret er mer enn 120 år gammelt. I denne puben har de jevnlig smaking av lokalt håndverksøl. Eller hva med whiskeysmaking? The Norseman har også fem ensuite hotellrom som de leier ut til gjester. (Adresse: 28 East Essex St, Temple Bar, Dublin 2)
En av de mest populære originale viktorianske pubene i Dublin er The Palace Bar. I følge britiske The Independent den eneste puben verdt å besøke i Temple Bar. Etablert i 1823, og med det samme viktorianske interiøret i dag som den gang. Under andre verdenskrig og årene etterpå var denne puben der hvor journalistene til de tre avisene i Dublin, inkludert redaktøren i Irish Times, pleide å gå for å finne idéer til nye historier, samt møte sine kilder i pubens «snugs», eller bakrom. Selv i dag er dette et populært sted blant irske journalister. Få puber i Dublin har vel også en lengre skryteliste over irske forfattere som hadde denne puben som sin stampub enn nettopp The Palace Bar. Kjent for å være et av de flinkeste stedene til å servere Guinness, samt en populær pub om du liker whiskey. I kjelleren har de sitt eget whiskeydestilleri der de lager sin egen single malt. I tillegg har de et stort utvalg av andre sorter irsk whiskey. Alltid populær når det er matchday, det være seg fotball, rugby eller gæliske idretter. (Adresse: 21 Fleet St, Temple Bar, Dublin 2)
Om du håper på å se Bono eller The Edge fra U2, er Tea Room på The Clarence Hotel stedet. Bono eier nemlig hotellet. Hvordan han endte opp med å kjøpe hotellet er en morsom historie som alle guider liker å fortelle når de går forbi hotellet. U2 hadde nettopp vunnet en rockekonkurranse på nordsiden av elven Liffey. Bandet ønsket å feire dette, men problemet var at ingen av medlemmene var gamle nok til å komme inn på byens utesteder, ikke før de kom til Clarence Hotel i Temple Bar. Gleden ble derimot kortvarig, da barbetjeningen fant ut av medlemmene ikke var gamle nok til å drikke. Bandet ble geleidet ut av vakter, og det var da Bono skal ha ytret «Remember my face. One day I will be famous, and then I will buy this hotel». Som sagt så gjort, i 1992 kjøpte han hotellet sammen med The Edge. Sangen «Beautiful Day» ble filmet for BBCs Top of the Pops på taket av Clarence Hotel i september 2000. Ifølge bartenderen jeg snakket med er ikke Bono så ofte å se på hotellet lenger, som oftest har han vært der for å se sønnen hans spille der. Kanskje et tips om du skulle være så heldig å være i Dublin en gang Bonos sønn, Eli Hewson, spiller med sitt band Inhaler på Clarence Hotel. (Adresse: 6-8 Wellington Quay, Temple Bar, Dublin 2)
The Foggy Due må være det nærmeste du kommer Hard Rock Café uten å være det. Hard Rock Café ligger for øvrig bare noen kvartaler unna. Puben ligger akkurat i utkanten av området Temple Bar, og med det synker også ølprisene med en euro eller to. En historisk pub (etablert i 1901) med moderne atmosfære, der du kan sette deg med en pint øl for å slappe av på ettermiddagen, og beundre troféene på veggene, blant annet gitarer signert av kjente stjerner, som f.eks. David Bowie og Keith Richards. Har tradisjonell live musikk på søndagene som trekker et stort publikum, ellers er det varierende musikkstiler som spilles de andre kveldene. Har godt utvalg av lokalt håndverksøl. (Adresse: 1 Fowner St Upper, Dublin 2)
The Porterhouse er pilaren blant irske mikrobryggerier. Det hele startet i byen Bray, en liten time med tog sør for Dublin, i 1989. Denne puben spesialiserte seg på importerte europeiske ølsorter, men etterhvert skjedde endringer, og de begynte å brygge eget øl. De har nå to puber sentralt i Dublin, den ene på Parliament St i Temple Bar (siden 1996), den andre i Nassau St rett ved Trinity College og turistkontoret. Førstnevnte over fire etasjer, den andre er muligens Dublins lengste bar. På samme adresse på Nassau St eier de også The Dingle Whiskey Bar. The Porterhouse har enda en bar i bydelen Glasnevin i Dublin, The Whitworth. De har også åpnet en pub i Covent Garden, London, i tillegg til at de også sender øl oversjøisk til USA, til deres franchise pub i New York City, historiske Fraunces Tavern. På deres hjemmeside skryter de av at deres stout er verdens beste, og at den brygges i Dublin. I alle fall har de mottatt mange priser for den. Deres Porterhouse Red kan også anbefales. I pubene serverer de også øl på flaske fra hele verden. (Adresse: 16-18 Parliament St, Dublin 2, og 45-47 Nassau St, Dublin 2)
The Long Hall Pub er en nytelse å besøke, for sitt viktorianske interiør, som omtrent er uforandret siden 1881, men også for sitt utvalg av håndverksøl. At denne puben i stor grad blir besøkt av lokale mennesker, og ikke så mange turister, er heller ingen ulempe. På dette stedet har det vært vertshus og pub siden 1766, men det er den store totalrenoveringen i 1881 som har formet dagens pub. Her er det treutskjæringer i den fineste mahogni, messing og utstrakt bruk av speil og utsmykket glass. Som de fleste puber som har eksistert en stund, har også denne en historie å fortelle. I 1864 ble puben et møtested for fenianere, irske nasjonalister, og IRB, det irske republikanske brorskapet, som hadde som mål å fjerne det britiske styret i Irland. Det er kjent at blant annet fenianeropprøret i 1867 ble planlagt her, noe som gjorde at puben ble stengt av britene i en tid, til den fikk nye eiere. I dag går ting mye fredeligere for seg. Den irske rockelegenden Phil Lynott spilte inn video til sangen «Old Town» her i 1982, og blant klientellet som har besøkt puben i nyere tid kan nevnes navn som Bruce Springsteen, U2, Sean Penn og Rihanna. (Adresse: 51 South Great George’s St, Dublin 2)
Den beste toast med ost og skinke får du på J. Grogan’s. I hvert fall om man skal tro på avisa The Independent, irske The Daily Edge og en rekke andre nettsteder, inkludert Visit Dublins hjemmeside. I hvert fall har de trivelig servitører som serverer godt øl, og du blir møtt av den varme og vennlige atmosfæren som du forventer av en lokal irsk pub. Om du har ambisjoner om å bli kunstner eller forfatter er dette stedet å gå. Her har byens kunstnere og forfattere møttes siden puben ble etablert i 1899. Kunsten på veggene er original, og faktisk til salgs. Her er det ingen tv, ingen musikk, ikke noe tull. Kun mennesker, unge som eldre, og om du heller foretrekker en kopp te framfor en øl, er ikke det noe problem heller. Om du kommer igjen, bli ikke overrasket over om bartenderen husker navnet ditt. På en varm soldag kan man sitte utendørs og følge med på folket og trafikken som passerer i de smale gatene. Ligger sentralt i Dublin, nær både Trinity College og shoppinggaten Grafton St. (Adresse: 15 South William St, Dublin 2)
Er du fan av øl og komedieshow er The International Bar stedet å gå. Denne puben er stedet hvor International Comedy Club har tilholdssted, og i mer enn 25 år har komikere inntatt denne puben hver kveld. Det har vært pub i dette bygget i mer enn 200 år, men dagens viktorianske interiør fikk den da O’Donohoe-familien kjøpte den i 1886. Vakkert interiør, mahogni med treutskjæringer. Puben har også live musikk i kjelleren hver kveld, alt fra blues og jazz til country og latinsk musikk. På onsdager har de til og med en singer/songwriteraften, der alle som har en musikerspire i seg kan fremføre sine sanger. Hver søndag ettermiddag er det tradisjonell irsk musikk i hovedbaren. Den kjente irske forfatteren James Joyce hadde også en forkjærlighet for denne puben, og nevnte den som Ruggy O’Donohoe’s i boka Ulysses. På denne tiden var det vanlig i Dublin å nevne puber ved eierens navn. (Adresse: 23 Wicklow St, Dublin 2)
The Stag’s Head har i generasjoner vært en av favorittpubene til lokalbefolkningen i Dublin. Nok en tradisjonell pub med inventar i viktoriansk stil, mahogni og valnøtt, speil og vinduer med glassmosaikk. Ja, til og med et utstoppet hjortehode har de fått plass til over baren. Det har vært vertshus på stedet siden 1780, men inventaret fra dagens pub er fra 1894. De senere årene har denne puben tiltrukket seg mange turister og unge studenter fra Trinity College, men det bør ikke stoppe deg fra å besøke denne puben allikevel. Stemningen er den samme som den alltid har vært. Guiden på Whiskey Trail (som du kan lese om i mitt forrige innlegg) kunne fortelle at det kun er én mann i Dublin som kan servere Guinness slik det skal serveres, og han jobber på The Stag’s Head. Denne guiden sa at hun alltid sjekker om «the old man» er på jobb før hun går inn i The Stag’s Head for å kjøpe seg en Guinness. Puben har et stort utvalg av internasjonalt øl og håndverksøl, i tillegg til 70 forskjellige sorter irsk whiskey. De har live musikk i kjelleren hver fredag og lørdag kveld. The Stag’s Head ble kåret til Irlands beste pub av National Hospitality Ireland og beste tradisjonelle pub av Sky Bar Awards i 2016. (Adresse: 1 Dame Court, Dublin 2)
Etter sigende var det kun én pub i Dublin poeten William Butler Yeats ville drikke, og det var på Toners Pub. En tradisjonell pub, som er kjent for sine «snugs», små private rom eller avlukker, med en egen dør eller luke til baren. Tradisjonelt var disse for folk som ikke ønsket å bli sett, som for eksempel politikere, eller andre fornemme gjester, med sine elskere. Det går litt mer lovlydig for seg i dag. Siden de åpnet en oppvarmet «beer garden» i 2010 har puben vært et populært møtested både blant lokale og turister. En av de eldre pubene i Dublin, åpnet i 1818. Å komme inn i Toners er som å gå inn i et museum, et museum der du kan drikke. (Adresse: 139 Baggot St Lower, Dublin 2)
O’Donoghue’s Pub er utvilsomt en av de mest omtalte pubene i Dublin. Spør en ire om hvem som er den største inspirasjonen til både tradisjonell og moderne irsk musikk, og navnet The Dubliners vil alltid komme opp. Det var nettopp her, i O’Donoghue’s Pub, at gruppa The Dubliners oppstod. Christy Moore og The Dubliners har spilt her utallige ganger og gitt både lokale gjester og turister mang en kveld å minnes. Her er det tradisjonell irsk musikk på sitt beste hver kveld, og utover kvelden må man regne med at det blir fullt, selv midt i uka. Selv Bruce Springsteen har vært innom dørene på O’Donoghue’s. På veggene kan du se bilder og tegninger av artister som har spilt her. Puben har eksistert siden 1789. (Adresse: 15 Merrion Row, Dublin)
Erik Drilen (besøkte Dublin 12. – 15. juni 2018)