Porto er den nest største byen i Portugal, men ligger langt etter hovedstaden Lisboa som turistdestinasjon. En del av skylden må nok pålegges manglende internasjonale direkteruter, men det ser nå ut til å endre seg. Inntil videre må vi nordmenn ta til takke med flybytte, som f.eks. TAP via Lisboa eller KLM via Amsterdam, men forhåpentligvis endrer dette seg snart. Byen har mye å by på. Er du interessert i vin er det definitivt en destinasjon du bør vurdere.

Porto ligger på kysten av det nordlige Portugal, ved utløpet av elven Douro. Gamlebyen, som ligger ved elven, står på UNESCOs verdensarvliste, og er en sjarmerende og fargerik bydel med bratte, smale gater og trange smug. Noen ganger så bratte at det er bygget trapper.

Noe som kjennetegner Porto framfor alle andre byer i verden er bruken av azulejos, keramikkfliser, til å dekorere hus og bygninger med. Ikke at det er en portugisisk oppfinnelse, eller at man ikke finner de andre steder, men det er ingen andre steder de er så utbredt. I Porto finner man de overalt, både på offentlige bygninger og vanlige boliger. Selv på kirker. Noen har mønster, mens andre er satt sammen til store bilder som forteller en historie. Det beste eksempelet på dette er jernbanestasjonen São Bento, som bare på grunn av de mer enn 20.000 flisene har blitt en av de største turistattraksjonene i Porto.

Også Capela dos Almas i den nye bydelen, samt Carmo- og Carmelitaskirkene, som er to kirker i ett bygg, er verdt å legge merke til på grunn av veggene med de blåmalte flisene. Historien bak de to sistnevnte kirkene er også ganske morsom. Carmelitaskirken var opprinnelig del av et kloster, og ble fysisk delt slik at nonnene fra Carmelitas og munkene fra Carmo ikke kunne snike seg over til hverandre for å finne på ugudelig ting. Like i nærheten finnes også en annen kirke, Clérigos, som er bygd i barokk stil både utvendig og innvendig, og i seg selv en vakker kirke. Men den er mest kjent for sitt 76 meter høye kirketårn, Torre dos Clérigos. Man kan klatre opp den lange og trange trappen til en liten utsiktsplattform, der man har god utsikt over hele byen.

Når du først befinner deg i denne delen av gamlebyen, bør du også få med deg bokhandelen Lello, sannsynligvis verdens vakreste bokhandel. Turistene strømmer dit i tusentalls hver dag. Den er blitt så populær at de faktisk har begynt å ta inngangspenger. Dog skal det sies at du får inngangspengene tilbake om du kjøper noe der inne. Bygningen er et to-etasjers kunstverk i neogotisk stil, med takmalerier, treskjæringer og en vindeltrapp.

Når det kommer til utsikt over Porto, er det spesielt to utsiktspunkter i byen som er veldig populære, i tillegg til nevnte Torre dos Clérigos. Det ene er Miradouro da Serra do Pilar på sørsiden av elven, rett ved broen Ponte Luís I. Dette er også et utmerket sted å få med seg solnedgangen i Porto. Mange kjærlighetspar tar turen hit på kveldstid, noe alle hengelåsene på rekkverket er et synlig bevis på. Et nonnekloster, Mosteiro da Serra do Pilar, ligger også her.

Det andre utsiktspunktet verdt et besøk er hotellet The Yeatman, også på sørsiden av elven, i bydelen Vila Nova de Gaia. Eller egentlig byen Vila Nova de Gaia, siden byen på sørsiden egentlig ikke er en del av Porto, men en egen by som har vokst sammen med Porto. Et vakkert femstjerners hotell, hvor mange stikker innom for en kopp kaffe eller et glass portvin, og for å nyte utsikten fra balkongen. Velger du å bo på dette hotellet, får du også den samme utsikten fra hotellbassenget. Vingården Taylor’s Port, som du også kan besøke, ligger for øvrig like ved siden av The Yeatman.

Som tidligere nevnt, ligger byen Porto ved utløpet av elven Douro. Douro er et navn som burde være kjent for alle vinelskere, og spesielt de som er glad i portvin. De fleste turselskapene som arrangerer reiser til Porto inkluderer en tur til Dourodalen. Om man ikke melder seg på en arrangert tur hjemmefra, kan man også velge å melde seg på én eller fleredagers elvecruise med båt fra Porto oppover elven. En noe raskere reisemåte er toget, Linha do Douro, som regnes som en av verdens vakreste togreiser, innviet allerede i 1887, langs med Douroelven. Man kan selvsagt også kombinere med tog en vei, og båt tilbake.

På turen kan man legge inn vingårdsbesøk, med lunsj, eller om man ønsker det, også overnatting. En av disse vingårdene er Quinta da Pacheca. Her kan man også prøvesmake, samt kjøpe med seg, portvin. Denne vingården har et hotell utenom det vanlige. I tillegg til fine rom i hovedbygget, får du her også muligheten til å bo i vintønner, et veldig morsomt og spennende påfunn. I Dourodalen har du også muligheten til å låne sykler, og sykle fra vingård til vingård.

Portvin er en sterkvin som lages i Douro-regionen. Det som skiller den fra de fleste andre viner er at den blir forsterket av druebrennevin for å avbryte gjæringsprosessen. Dette gjør at den får en høyere alkoholstyrke uten av druesukkeret forgjæres. Dette gjør også vinen søtere. Portvin lagres også i lengre tid på fat, noen i flere år. Det finnes flere typer portvin. White har gylden farge og finnes i søte og tørre utgaver. De tørre brukes gjerne som aperitif. Tawny har vært lagret lengst på fat, og er noe brunere enn de andre. Vintage har også vært lagret på fat, men kortere enn tawny. Til gjengjeld har den vært lagret lenge på flaske, og er noe mørkere enn tawny.

Vinho Verde, eller grønn vin, lages også i det samme området. Druene er grønne, små og vokser under tak for å hindre direkte sollys. Du kan få Vinho Verde som hvit, rød og rosévin. I og med at druene vokser i et svalere klima enn andre druer, blir de også fattigere på sukker og rikere på syre, noe som gjør vinen noe syrligere enn andre viner.

 

En annen vingård og overnattingssted i samme område er Quinta do Vallado, som også er verdt et besøk.

Har du muligheten til det, spis gjerne lunsj på restauranten DOC – Chef Rui Paula, som ikke ligger langt fra de to nevnte vingårdene. Rui Paula er en av Portugals mest kjente kokker, blant annet fra den portugisiske utgaven av MasterChef, og driver også restauranten DOP i Porto, en restaurant med Michelinstjerne. Han driver også restauranten Casa de Chá da Boa Nova på kysten rett utenfor Porto, i Leça da Palmeira. Sistnevnte restaurant er alle arkitekters favoritt, og vi var så heldige å få møte Rui Paula der, da vi var på besøk.

Utenfor Porto finnes det mange vandrestier. Mange av disse krysser hverandre. Et par av de mest kjente er Rota do Vinho, vinruten, og Rota do Românico, den romerske ruten. I den førstnevnte går du gjennom vindistriktene, mens i den romerske ruten følger du i romernes fotspor langs militærveiene de bygde for totusen år siden mellom Portugal, Spania og Frankrike. Byen Amarante, øst for Porto, ligger på ett av stedene der disse to stiene møtes. Selv om byen sannsynligvis er oppkalt etter den romerske hærføreren Amarantus, er den ikke først og fremst kjent for romersk historie. Det er benediktermunken St. Gonçalo, eller São Gonçalo på portugisisk, som etter sin pilgrimsreise til Italia og Jerusalem på 1200-tallet, som har gjort byen kjent. Byens to største severdigheter er São Gonçalo-kirken, samt den pittoreske São Gonçalo-broen. For øvrig er byen kjent for sitt kjøkken, kjøtt- og bacalãoretter, gjerne servert med et glass vinho verde, grønn vin, til. Amarante ligger i Minho-distriktet, som er kjent for druene som brukes i den portugisiske grønne vinen. Søtsaker og bakverk er også noe byen er kjent for. Legg spesielt merke til de søte falloslignende kakene, kalt «bolos de São Gonçalo», i byens bakerier.

De mest kjente og populære vandrestiene i hele Portugal, er utvilsomt Caminhos de Santiago, pilgrimsveiene til Santiago de Compostela i Spania, som jeg tidligere har skrevet om her. Dette er en rute som tusener går eller sykler hvert år. Den lille byen Ponte de Lima ligger på en av disse, og er en liten perle i seg selv. Byens navn kommer fra dens mest kjente severdighet, den romerske broen, ponte, og elven Lima, som renner gjennom byen. Broen er fra det første århundre, og er en del av den romerske militærveien Via XIX, åpnet av keiser Augustus, som forbandt byene Braga i det nordlige Portugal og Astorga i Spania. Bystatus fikk byen i 1125 og regnes som Portugals eldste by. Annenhver mandag holdes en av Portugals største jordbruksmarkeder i byen. Ponte de Lima er kjent for sine festivaler, og spesielt en i begynnelsen av juni som har pågått siden middelalderen, Festa do Corpo de Deus, med Vaca das Cordas, en light-versjon av det mer berømte okseløpet i Pamplona, Spania. Få også med deg gatebildene laget av blomster under festivalen. Byen er også kjent for sin røde Vinho Verde-vin.

Nasjonalparken Peneda-Gerês, eller bare Gerês som den som regel omtales som, får sjelden mye oppmerksomhet blant norske reisende til Porto, men dermed ikke sagt at den ikke er verdt et besøk. Nasjonalparken ligger helt nord i Portugal, på grensen til Spania, og noen steder langs veien gjennom parken er det bare elven som skiller de to landene. Utrolig nok er dette også Portugals eneste nasjonalpark. Her finnes vakker natur, høye fjell som strekker seg over 1500 m, fossefall, demninger og innsjøer. Og ikke minst mye historie. Perfekt til fjellvandring. Besøk landsbyen Soajo med sine unike kornmagasiner i granitt, espigeiros, og spis lunsj i den tradisjonelle restauranten Saber ao Borralho. I landsbyen Lindoso kan man se flere kornmagasiner, i tillegg til en borg fra 1200-tallet. Landsbyen Gerês er også kjent som sparesort. Byen i seg selv kan dateres helt tilbake til romertiden, men først på 1700-tallet ble det første spaanlegget bygd. Bo på Hotel Águas do Gerês, som også har spa, der du kan slappe av etter en lang dag i fjellene.

Portugal Green Walks arrangerer fotturer i hele det nordlige Portugal, inkludert Caminhos de Santiago og i nasjonalparken Peneda-Gerês. I tillegg til turer med jeep, fjellklatring og canyoning, eller juving som det heter på godt norsk.

Hotell i Porto: Vi bodde på HF Ipanema Park. Et flott femstjerners hotell, men ligger ganske langt fra gamlebyen. Bydelene Ouro og Arrábida med botanisk hage, Palacete Burmester og planetariet ligger derimot ikke langt unna. For øvrig er taxi billig i Porto. Ønsker man å bo mer sentralt er Hotel Carrís Porto Ribeira et bedre alternativ, nær elvepromenaden Cais da Ribeira med mange restauranter og barer, samt det historiske sentrum.

Restauranter: Jeg vil anbefale fiskerestauranten Fish Fixe, på Cais da Ribeira, rett ved broen Ponte Luís I, med god utsikt både til broen og sørsiden av byen over elven. Om dere befinner dere i bydelen Matosinhos ute på kysten, er Restaurante Mauritânia verdt et besøk.

Erik Drilen (besøkte Porto og Nord-Portugal med Portugals Turistkontor i Stockholm og Visit Porto & The North 29. mai – 2. juni 2018)