Det er sagt at det finnes over sju tusen puber i London. Å besøke alle pubene kan dermed trygt sies å være en håpløs oppgave. Allikevel, når man først er i London, er det er must å besøke et par puber. Man kan selvsagt besøke nærmeste pub på hjørnet, men om man planlegger litt kan man få en helt annen pubopplevelse. Er man mikrobryggerientusiast kan man besøke såkalte craft beer pubs, puber som brygger sitt eget øl, eller man kan søke etter de tradisjonelle gamle pubene som Storbritannia er så kjent for. Flere av de begynner å nærme seg en alder av et halvt årtusen, noen av de har gjerne en historie så interessant at de er verdt en Londontur alene, og det er disse jeg skal ta for meg denne gangen.
Pubens historie går helt tilbake til romernes tid, da de først introduserte tabernae, eller tavernaer, til England. Et sted der de kunne kjøpe mat, vin og øl. Fra da av åpnet såkalte «ale houses» over hele det britiske øyriket. Ale er brygg av maltet bygg, som likner på øl, men uten humle. Under industrirevolusjonen var England så forurenset at det ikke var trygt å drikke vannet. Derfor ble ale en nødvendig drikk.
I dag må man gjerne lete litt for å finne de riktig gamle pubene, eller public houses, som er det fulle navnet. De ligger som oftest i de eldste delene av London, og gjerne bortgjemt i en trang sidegate. Hvilken pub i London som er eldst er vanskelig å si, da svært mange av de ble gjenreist etter den store brannen i 1666. Andre har blitt revet, og nye bygninger reist, og mange har ikke alltid vært puber.
The Lamb & Flag er ikke av de eldste pubene i London, men utvilsomt den eldste og mest kjente i Covent Garden. Puben ble først omtalt i 1772, og het da The Coopers Arms. Navnet The Lamb & Flag fikk den i 1833. Tidlig på 1800-tallet var puben mest kjent for å arrangere premieslagsmål på bare nevene, og puben fikk navnet The Bucket of Blood på folkemunne. I det trange smuget rett ved baren ble poeten John Dryden forsøkt drept i 1679. Rommet i annen etasje har blitt oppkalt etter Dryden. Charles Dickens skal jevnlig ha vært innom denne puben. (Adresse: 33 Rose Street. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Leicester Square og Covent Garden).
The Salisbury finner du bare et par kvartaler fra The Lamb & Flag. Heller ikke denne hører til de riktig gamle pubene i London. Stedet var opprinnelig en restaurant, The Salisbury Stores, og ble bygd i 1892. Dette er et fantastisk eksempel på en viktoriansk pub, og her bør man merke seg alle de ekstravagante detaljene og speilene. (Adresse: 90 St Martin’s Ln. Nærmeste undergrunnsstasjon er Leicester Square).
The White Hart påstår at de har den eldste lisensen på å drive pub i London, helt siden år 1216. Det må dog tas med en klype salt. Uansett, dagens bygg på stedet er bare ca 100 år gammelt. Siden 1400-tallet har alle serveringssteder på dette stedet hatt navnet «The Whyte Hart Public House». På 1500- og 1600-tallet var Drury Lane et fasjonabelt strøk i London, og markien av Argyll, Oliver Cromwell, Nell Gwynne, Lavinia Fenton og hertuginnen av Bolton bodde her. På 1700-tallet, derimot, var strøket kjent som et av de verste slumområdene i London, og det var først og fremst fyll, slagsmål og prostitusjon stedet var kjent for. Fast klientell i puben på denne tiden var Jack Sheppard og Richard «Dick» Turpin. Sistnevnte skal ha tatt sin siste drink her før han ble hengt i 1739. Det skal være dokumentert. (Adresse: 191 Drury Lane. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Holborn og Tottenham Court Road).
Museum Tavern ligger rett over gaten for British Museum. Opprinnelig stod det en pub fra tidlig 1700-tall ved navn The Dog and Duck på stedet, men skiftet navn til Museum Tavern da British Museum ble bygget i 1760. Puben ble utvidet i 1855, og det meste man ser i dag er fra den tiden. Sir Arthur Conan Doyle, J. B. Priestley og Karl Marx var faste gjester her. (Adresse: 49 Great Russell St, Bloomsbury. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Holborn og Tottenham Court Road).
Red Lion ligger bare ett kvartal fra statsministerboligen i 10 Downing Street, og like langt fra Big Ben og parlamentet. Det sies at alle av betydning har tatt en drink her, fra Charles Dickens til Sir Winston Churchill og alle Storbritannias statsministre. Om du ønsker å få et glimt av noen fra den britiske regjeringen er dette stedet. Det har vært pub på stedet siden 1434, men den nåværende puben er fra 1733, og ombygd i 1896. (Adresse: 48 Parliament St. Nærmeste undergrunnsstasjon er Westminster).
Cittie of Yorke eies av Sam Smith’s Old Brewery, har godt øl, men noe begrenset utvalg. The Cittie of Yorke har eksistert siden 1430, men dagens bygning er «bare» fra rundt 1640-tallet, og ble totalrenovert i 1920. Allikevel har puben et klassisk historisk utseende. Består av en stor hall og en lang bar. Her er det høyt under taket. Gjestene kan sitte i viktorianske båser, adskilt med trevegger fra de andre gjestene. Puben er Grade-II listet, og anbefalt av CAMRA (The Campaign for Real Ale). I kjelleren er det en egen bar, og det finnes også en egen beer garden på baksiden. (Adresse: 22 High Holborn. Nærmeste undergrunnsstasjon er Chancery Lane).
Ye Olde Mitre er kanskje den puben som er vanskeligst å finne. Bortgjemt i et trangt smug mellom Hatton Garden og Ely Place. Visstnok skal det ha bodd en mann rundt hjørnet i seks år uten å finne puben. Det må sies at jeg med kart ikke hadde problemer. Når du først finner den, er stedet en åpenbaring og kanskje en av de vakreste pubene du kan tenke deg. Virkelig verdt et besøk. Tradisjonell pub, her finnes ikke TV, og ifølge historien skal selveste Dronning Elizabeth I vært fast gjest her, og til og med danset rundt et kirsebærtre som fremdeles står på plassen. Stedet har en historie helt tilbake til år 1290, da det tilhørte biskopen av Ely i Cambridgeshire. Det har vært pub her siden midten av 1500-tallet, men dagens bygg er fra 1772. Merk at Ye Olde Mitre er stengt på lørdager og søndager. (Adresse: 1 Ely Place, inngang også fra Hatton Garden. Nærmeste undergrunnsstasjon er Chancery Lane).
The Seven Stars er et av få steder som unnslapp den store brannen i London i 1666, og puben har dermed en historie som strekker seg mer enn fire århundrer. Bygd i 1602, men usikkert om stedet har vært pub hele tiden siden. Det ligger bak Royal Courts of Justice og en del av klientellet omfatter naturlig nok jurister og jusstudenter. Det er en liten, tradisjonell pub, trangt innenfor, men trivelig og godt utvalg av britisk ale. På grunn av den trange plassen anbefales det at man unngår lunsjtiden og rett etter arbeidstiden. (Adresse: 53-54 Carey St. Nærmeste undergrunnsstasjon er Chancery Lane).
Ye Olde Cheshire Cheese er sannsynligvis Londons mest kjente pub. Nok en flott gammel pub i et trangt smug, mange trapper og flere barer, og man sitter på gamle trebenker, akkurat slik som da Charles Dickens (ja, han var her også), Samuel Johnson, Arthur Conan Doyle, Oscar Wilde, Voltaire og Mark Twain pleide å drikke her. P. G. Wodehouse nevnte til og med Cheshire Cheese i samme åndedrag som Westminster Abbey og Houses of Parliament. Puben ble gjenreist i 1667, året etter den store brannen i London. Tidligere stod det en pub ved navn Horn her, fra 1585. Kjelleren i puben skal ha vært del av et kloster fra helt tilbake til 1200-tallet. Ved inngangen er det et skilt med liste over alle 15 konger og dronninger som puben har overlevd. Forresten, om du befinner deg i kjellerbaren, vil du ikke ha mobilsignaler. Du kan bli tvunget til å prate med sidemannen din. (Adresse: 145 Fleet St. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Chancery Lane, Blackfriars og Temple).
Ye Olde Cock Tavern ligger bare litt over hundre meter fra Ye Olde Cheshire Cheese, og er datert tilbake til 1549, men lå da på andre siden av gaten. Puben ble stengt i 1665 under det som i England kalles «The Great Plague», den store pesten, men åpnet igjen i 1668, og har vært «ale house» siden. Kjente personer som har vært gjester her kan nevnes Charles Dickens (igjen), Lord Alfred Tennyson, Samuel Pepys (som også nevner puben i et av sine verker) og Samuel Johnson. Pubens nærhet til Londons første trykkeri gjorde at veldig mange journalister og forfattere besøkte Ye Olde Cock Tavern. I nyere tid kan nevnes kjente personligheter som Ivana Trump, Pete Doherty og Robert Powell. En brann på 1990-tallet ødela en del av pubens originale utsmykning, men er restaurert ved hjelp av bilder. Puben ligger rett ved Temple Church som ble gjort kjent gjennom Dan Browns bok «Da Vinci-koden». (Adresse: 22 Fleet St. Nærmeste undergrunnsstasjoner er Temple og Chancery Lane).
The George Inn er den eneste puben i London som eies av National Trust og er et nasjonalt landemerke. Altså, en pub som så absolutt må med på en historisk pubrunde. Denne ligger på sørsiden av Themsen. Her har det vært vertshus helt tilbake til middelalderen. Det nåværende bygget kan dateres tilbake 1676, og ble reist etter en brann som herjet bydelen Southwark. Store deler av området ble revet på midten av 1800-tallet pga utbygging av jernbanenettet, men The George ble heldigvis spart, i motsetning til The Tabard, et annet historisk vertshus i området. Galleriseksjonen, som tidligere huset reisende, er nå restaurant. Det tidligere venterommet for kusker og passasjerer med hest og vogn-ekspressen, er nå The Old Bar. The Coffee Room, som Charles Dickens pleide å besøke (igjen, er det noen steder han ikke har vært?), er nå The Middle Bar. På veggen i The Middle Bar henger Dickens’ livsforsikringspolise. Dickens nevner også The George i boka «Little Dorrit». En annen kjent personlighet som er verdt å nevne, og som besøkte The George, er William Shakespeare. (Adresse: 77 Borough High St. Nærmeste undergrunnsstasjon er London Bridge).
The Spaniards Inn lå på landet, og ligger fremdeles forholdsvis øde til. Her må man ta undergrunnsbanen til Hampstead, og følge veien halvannen kilometer ut av sentrum, forbi park og skog. Det tar 15-20 minutter å gå (eller man kan ta taxi), men det er verdt det. Puben er min personlige favoritt. Bygget i 1585. På den andre siden av veien ligger en gammel tollbod, som bystyret ønsket å rive i 1966, for å gjøre veien bredere. Motstanden mot dette var stor i Hampstead, og heldigvis vant lokalbefolkningen. Derfor må bilene fortsatt stoppe for å slippe møtende trafikk forbi puben. På vinteren blir du møtt av varme fra peisen når du kommer inn. Veldig hyggelig stemning, og et sted med mer historie enn noen annen pub i London. Ifølge infoskriv jeg fikk i puben, står det at far til den berømte landeveisrøveren Dick Turpin drev The Spaniard en periode på 1700-tallet. Dick Turpin selv, skal visstnok ha brukt vertshuset som gjemmested. Dick Turpins to pistoler skal også ha hengt over baren, til de, ironisk nok, ble stjålet. The Spaniard er brukt som inspirasjon i mange bøker, og mange forfattere har besøkt stedet, som f.eks. Charles Dickens (Selvfølgelig! Han skrev også om stedet i sin bok «Pickwick Papers») og Bram Stoker (som skrev om vertshuset i boka «Dracula»). John Keats skal ha sittet i pubens store hage en varm sommerdag og skrevet «An Ode to a Nightingale». Andre forfattere som har vært her og hentet inspirasjon er Lord Byron, William Blake, Robert Louis Stevenson og Mary Shelley. For ikke å glemme malere som John Constable, William Hogarth og Joshua Reynolds. (Adresse: Spaniards Road, Hampstead Heath. Nærmeste undergrunnsstasjon er Hampstead).
Erik Drilen (besøkte London 3-7. mars 2017)