Azerbadjan, Georgia og Armenia  ligger sør for Kaukasus, og ligger geografisk sett i Asia, men politisk regner alle tre landene seg som en del av Europa. I de tre landene finner man også spor av de eldste sivilisasjonene i verden.

Azerbadjan er et muslimsk land, men samtidig er det et sekulært samfunn, der religion ikke har stor innflytelse. Faktisk ble landet det første demokratiske og sekulære landet i hele den islamske verden, samtidig også det mest liberale. Mye av det skyldes nok at de lenge var en del av Sovjetunionen, der religion var forbudt. Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 er også landet blitt et av de rikeste, med høyest utdanning og lavest arbeidsledighet i Øst-Europa. Grunnen til dette ligger nok i at landet har mye olje og gass. Hovedstaden Baku kan minne om en lettversjon av Dubai, med sine signalbygg, og med motebutikker som Versace, Hugo Boss, Lacoste, Tommy Hilfiger og Christian Dior på rekke og rad. Til og med Ferrari-forhandlere finner du her. Men den politiske korrupsjonen i Azerbadjan er nok høy, dessverre.

Hotell i Baku: Atropat Hotel i gamlebyen. De selger seg som et femstjerners hotell, men frokosten trekker ned. Jeg ville gitt de 3+, høyst 4-. Men greit nok hotell i seg selv.

Dag 1: Sightseeing i Baku og på halvøya Absheron.

Om man reiser til Baku på sommeren er det viktig med tilstrekkelig drikke. Da jeg var der i begynnelsen av juli var det 38° C og så høy fuktighet at det begynte å dugge på brillene da jeg kom utendørs. Baku ligger ved Det kaspiske hav, som igjen ligger ca 28 meter under havets overflate. Det kaspiske hav er verdens største innsjø, og består av saltvann.

En vanlig sightseeingtur i Baku tar rundt tre timer. Gamlebyen er også et fort, stort sett preget av gammel bebyggelse, men også noen nyere bygg innenfor murene. Qiz Qalazi, det 29 meter høye jomfrutårnet, er verdt et besøk. Det går flere historier om hvorfor tårnet ble bygget. En av historiene går ut på at en mektig hersker ble forelsket i sin egen datter, men at hun ikke ville gifte seg med sin far. Derfor ba hun faren om å bygge et tårn som var så høyt at hun kunne se hvor stort område faren hersket over. En annen historie går ut på at hun nektet å gifte seg med en eldre mann faren hadde funnet til henne. Hun ville ikke gifte seg med denne mannen, og hun ba faren bygge et tårn til henne før hun bestemte seg. I begge historiene klatret hun opp til toppen av tårnet og kastet seg ut, for å slippe å bli gift. Fra toppen av tårnet, som ble bygget i det 12. århundre, har man god utsikt over gamlebyen og Baku-bukta.

Shirvanshahs palass er også verdt et besøk. Palasset er hovedsakelig fra 1400-tallet, og var sete for det nordøstre hjørnet av Azerbadjans dynasti i middelalderen. Både jomfrutårnet og Shirvanshahs palass er med på UNESCOs verdensarvliste.

I gamlebyen kan man også kjøpe knyttede silketepper. Er man sulten er restauranten Karvansaray verdt et besøk. Opprinnelig var den toetasjes restauranten et herberge fra 1100-1200-tallet for handelsmenn som reiste langs Silkeveien.

Når man er ferdig med sightseeingen i sentrum av Baku, kan man leie en sjåfør/guide med bil og kjøre ut til Absheron-halvøya.  Azerbadjan kalles Land of the Fire, eller ildens land på norsk. Når man tar turen ut på Absheron-halvøya skjønner man hvorfor. Ateshgyakh Fire Worshippers’ Temple i Surakhani – et hinduistisk tempel fra 1700-tallet til ære for ilden. Gass fra undergrunnen gjorde at ilden alltid brant her. Dessverre gikk det tomt for gass, og ilden sloknet i 1969. Imidlertid har de azerbadjanske myndighetene de senere årene lagt opp gassrør til tempelet, slik at ilden igjen fremstår som i gamle dager, men nå altså på kunstig måte.

Utenfor sentrum av Baku ligger også Yanar Dag, det brennende fjellet, som kan være et spektakulært syn, spesielt etter mørkets frembrudd. Her står nemlig ilden rett opp fra sprekker i leirgrunnen. Det er gass som siver ut av grunnen og som har tatt fyr. Bare en håndfull ildfjell finnes rundt omkring i verden, og de fleste av de befinner seg i Azerbadjan. Ildfjellene ble også beskrevet av Marco Polo.

Dag 2: Gobustan – Shamakha – Sheki

 

På morgenen kjører vi først sørover en times tid, til Gobustan. Stedet er kjent for to ting: Det ene er såkalte Mud Volcanoes, gjørmevulkaner, ca 7 km sør for Gobustan, på veien til Alat. Gjørmevulkanene er et ganske spektakulært syn, der små vulkanformede topper reiser seg i landskapet, der det bobler i varm flytende gjørme som renner over kanten og størkner på sidene. Stedet regnes også som ett av verdens mest forurensede steder, da olje fra grunnen siger opp sammen med gjørmen. En sjelden gang hender det at gjørmevulkanene eksploderer, og flammer skyter flere hundre meter opp i luften og legger igjen tonnevis med gjørme i det omliggende området. Dette skjer gjennomsnittlig hvert tjuende år.

Det andre Gobustan er kjent for, er Gobustan Rock Art Cultural Landscape, mer enn 4.000 petroglyfer, helleristinger, som kan dateres helt tilbake til 8.000 år før vår tidsregning. Det finnes også inskripsjoner fra Alexander den stores tid (ca år 400 før vår tidsregning) og på romersk (ca 2.000 år siden) i området, som viser at selv romerne kom så langt som til det kaspiske hav. Det ligger også et petroglyfmuseum i naturparken. Gobustan National Park står oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Turen etter Gobustan gikk nordover mot Shekhi. Første stopp var lunsj på restauranten Yurd nær den andre byen i Azerbadjan med navnet Gobustan (også skrevet Qobustan). Etter lunsj fortsatte turen til Shamakhi. Besøk og omvisning i Juma moskéen (fredagsmoskéen). Den første fredagsmoskéen ble bygget i år 743, men kriger, branner og jordskjelv har forårsaket at den har måttet gjenoppbygges flere ganger. Den siste restaureringen er fra 2009. Videre omvisning på mausoléet Yeddi Gumbez (Seven Domes) på en høyde utenfor byen, og som bl.a. er gravsted til Shirvan Shah, muslimske ledere fra Shirvandynastiet helt tilbake til 1400-tallet, hvor Shamakhi var hovedstad.

Videre på vei mot Sheki stopper vi nær Baskal for å smake på mineralvann fra kilden Bado, som sies å være helsebringende. Nær Vandam blir det omvisning i utgravingene av den 2.000 år gamle byen Gabala  som tilhørte de kaukasiske albanerne, et folkeslag som ikke har forbindelser til albanerne i Europa. Dette er den eldste byen i dette området.

Neste stopp: Nij eller Nic. Kristen by i Azerbaijan, og den eneste byen til Udi-folket i hele verden.  Rundt halvparten av verdens titusen udiere bor her. Den mest kjente severdigheten her er , den udi-apostoliske kirken, som også skal ha blitt besøkt av Thor Heyerdahl i hans ”Jakten på Odin.”

Vel fremme i Sheki besøker vi middelalderfortet og Sheki Khans sommerpalass, dekorert med freskomalerier og glass i alle farger. Palasset ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet, som sommerresidens for Hussein-khan Mushtad. De grunnleggende materialene for palasset var rå murstein, steiner fra elven og trær. Det mest fantastiske med bygget er at det ikke ble brukt en eneste spiker eller lim til byggingen. Alt ble satt på plass av en spesiell byggeteknikk som for all ettertid er tapt. Det er kun seks rom, fire korridorer og to balkonger i palasset. Alle dørene og vinduene ble på en unik måte satt sammen av trestykker og farget venetiansk glass, slik at lyset slipper inn i palasset og leker med alle regnbuens farger. Sheki Khans sommerpalass står også på UNESCOs verdensarvliste.

Hotell i Sheki: Sheki Saray, et firestjerners hotell. Rent og grei størrelse på rommene. Noe enkel frokost også her, men mulighet til å få omelett.

Middag på Celebi Xan Restaurant, som får fire stjerner på Tripadvisor.

Dag 3: Sheki – Lagodekhi grense – Sighnaghi – Tbilisi

I dag starter dagen tidlig med besøk i den sentrale basaren i Sheki. Her kan man kjøpe alt fra kjøtt, grønnsaker og frukt til klær og leker.

Deretter går kjøreturen til grensen i Georgia, ved byen Lagodekhi. Der blir jeg forlatt av min azerbadjanske guide, og etter passkontroll og kryssing av grensen til fots, blir jeg møtt av min georgiske guide og sjåfør.

Georgia grenser til Svartehavet i vest, Kaukasusfjellene og Russland i nord, Azerbadjan i øst, og Armenia og Tyrkia i sør. Landet har sitt eget språk og alfabet, som ikke er beslektet med noe språk andre steder i verden, men det er som regel ikke noe problem, da svært mange unge snakker engelsk, og skiltene overalt er skrevet både på georgisk og engelsk. Selv kaller folket seg kartveli, og landet for Sakartvelo. Navnet Georgia kommer fra greske geōrgós som betyr jordbrukere. Jordbruk og vingårder er da også en viktig næring for landet. Faktisk regnes landet som vinens vugge. Vinproduksjon har vært praktisert her i mer enn 4.000 år.

Første stopp i Georgia er den lille byen Sighnaghi. Stopp gjerne og ta en tur opp på bymuren. Den minner mye om en smalere utgave av den kinesiske mur. Sighnaghi er en piktoresk liten by med bare 3.000 mennesker, men er verdt en vandretur gjennom byen. Byen er mest kjent for sin vinproduksjon og tradisjonelle teppeveving. Bodbeklosteret (også kjent som St. Ninoklosteret) to kilometer utenfor byen er også verdt et besøk. Sighnaghi er også kjent som kjærlighetsbyen, da man her kan gifte seg 24 timer i døgnet. Etter sen lunsj i Sighnagi gikk turen videre til Tbilisi.

Hotell i Tbilisi: Holiday Inn Tbilisi. Godt firestjerners, moderne hotell. God beliggenhet med tanke på shopping, men du trenger taxi til gamlebyen.

Dag 4: Tbilisi sightseeing

Mange land og byer har en turbulent historie, men Georgia og Tbilisi har kanskje mer enn de fleste. Strategisk plassert på Silkeveien mellom Europa og Asia, har nesten alt av riker okkupert landet, romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere. I hovedsak består Tbilisi av kristne georgiere, men byen med én million innbyggere har over hundre etniske grupper, inkludert jøder, armenere, azerbadjanere og russere. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen opplevde georgierne en urolig tid, preget av borgerkrig, høy arbeidsledighet, mye kriminalitet og korrupsjon. Vendepunktet skjedde gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003, da reelt demokrati ble innført. Siden da har økonomien vokst raskt, og det ble startet et målrettet arbeid med å forbedre offentlige tjenester og få bukt med korrupsjonen. Det gjennomkorrupte politiet ble byttet ut med en helt ny politistyrke, som har vært veldig vellykket. Politiet er veldig synlig i Georgia, og særlig i Tbilisi. Georgia har blitt et veldig trygt land å reise i, og man kan faktisk stole på politiet.

De siste årene har det vokst frem mange nye moderne bygninger, og Tbilisi fremstår i dag som en moderne by. Allikevel er det gamlebyen og arkitekturen, som man ikke finner utenfor Georgia, som sjarmerer de besøkende. For få år siden var trebebyggelsen med sine spesielle balkonger nokså nedslitt, men mange har blitt pusset opp de siste årene. Gamlebyen er et sted der man kan vandre rundt uten mål.

Byen har mange kirker, og de viktigste er Sionikatedralen, samt Metekhikirken med statuen av kong Vakhtang Gorgosali til hest på klippe over elvebredden. Samebakatedralen er hovedsete for den georgiskortodokse kirken, og ble bygd så sent som i 2004. I byen finnes det også synagoge og moské som viser at byen er multietnisk.

Et av Tbilisis landemerker er Narikalafestningen, som ligger i fjellsiden over gamlebyen. Derfra har man utsikt over hele byen.

Tbilisi betyr ”varmt sted” som kommer av at det finnes mange varme kilder i byen og området. En rekke badehus finnes, men det peneste utenfra er nok Orbelianibadet, hvor man kan bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. I gamlebyen bør man også legge merke til Gabriadze dukketeateret, med sitt merkelige klokketårn. Den nye Fredsbroen over elva Mtkvari er også vanskelig å unngå å se.

Nær Frihetsplassen går hovedgaten Rustaveli med en del luksuriøse butikker, samt noen muséer som er verdt å få med seg, som Nasjonalmuséet, Nasjonalgalleriet og Muséet for finere kunst.

Restauranter er det mange av i Tbilisi, særlig i gamlebyen. Turistrestaurantene har menyer på engelsk. For enklere måltider finnes det et utall små butikker og boder som selger den tradisjonelle retten khachapuri, brød fylt med ost, og som kommer i mange varianter. De fleste georgierne foretrekker denne retten framfor pizza.

 

Dag 5: Tbilisi – Mtskheta – Ananuri – Gudauri – Stepandsminda

Dagen starter tidlig, med første stopp i byen Mtskheta, en av de eldste byene i Georgia, som selvfølgelig også står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger bare 20 km fra Tbilisi, og er ikke større enn at du kan vandre gjennom den til fots. Det har bodd mennesker her i mer enn tretusen år. Byen var hovedstad i det georgiske kongeriket fra det tredje århundret f. Kr. til det femte århundret e. Kr., og var hovedstad da kristendommen ble innført i Georgia i år 337. Byen er fremdeles hovedsete for den georgiskortodokse kirken. De viktigste severdighetene i Mtskheta er Jvariklosteret (fra 500-tallet) på en høyde overfor byen (5 km å kjøre) og Svetitskhovelikatedralen i sentrum av byen (grunnlagt i år 1010 e.Kr.) og som inneholder gravsted for de gamle georgiske kongene.  Begge står på UNESCOs verdensarvliste.

Etter lunsj på Restaurant Ananuri med utsikt over Zhinvali vannreservoar, gikk turen innom Ananuriborgen, en av de mest billedskjønne borgene i hele Georgia. Borgkomplekset med kirkene og klokketårnet er fra 1600-tallet, og står på UNESCOs tentative liste, dvs den er ikke tatt opp på verdensarvlisten enda.

Ferden videre gikk nordover militærveien til Gudauri, en velkjent ski resort i Kaukasusfjellene. Her er utsikten formidabel. Anbefalt stoppested ved det russisk-georgiske vennskapsmonumentet ved Gudauri. Derfra har du fantastisk utsikt over Kaukasus og den dype dalen. Russerne bygde dette monumentet for å feire tohundreårsjubiléet for fred mellom Russland og Georgia 1783-1983. Få kilometer lenger nord på vei mot Stepandsminda er det høyeste punktet på veien, 2.395 m.o.h., som er markert med en støtte. Ellers er Georgias høyeste punkt, Mt Shkhara, 5.068 m.o.h.

Stepandsminda ligger kun ti minutters kjøring fra den russiske grensen, 1.740 m.o.h. Det gamle navnet på byen, Kazbeghi, brukes fremdeles ofte på byen. Byen ligger i en dal omgitt av høye fjell, hvorav Mt Kazbek er det høyeste med sine 5.034 m.o.h. En tur opp dit er nok for krevende for folk flest. De fleste som reiser til Stepandsminda ønsker derimot å gå de nærmere tre timene det tar å gå opp til Gergeti treenighetskirke, 2.170 m.o.h. Alternativ kan man leie en Jeep med sjåfør, og komme seg opp på en liten halvtime. Kjøreturen i seg selv er en opplevelse, på smale hullete grusveier i sikksakk oppetter fjellsiden, som får Trollstigen til å virke som en motorvei. Gergetikirken er en av få kirker i Georgia som ikke ble robbet for sine relikvier under Sovjettiden. Religiøse seremonier var forbudt i Sovjetunionen, men Gergeti  var for utilgjengelige for de russiske soldatene, og kirken fikk derfor stå i fred. Kirken og klokketårnet er fra 1300-tallet.

Etter turen til Stepansminda kjørte vi igjen sørover til Gudauri, og tok inn på hotellet Gudauri Hut. Enkelt hotell, men ganske fin matsal. Utsikten er upåklagelig, mot fjellene som danner grensen mot Sør-Ossetia.

Dag 6: Gudauri – Gori – Uplistsikhe – Kutaisi

Første stopp på dagens rute er byen Gori. Byen er kjent som Josef Stalins fødeby, og den største severdigheten i Gori er naturlig nok Stalin-muséet. Muséet inneholder rundt 60.000 bilder og gjenstander, inkludert mange av Stalins personlige eiendeler. Huset hvor Stalin antas å ha blitt født er også en del av muséet, i tillegg til hans personlige togvogn, som han brukte til sine reiser bl.a. til Teheran, Jalta og Potsdam. Gori er vel også den eneste byen i verden som hadde en stor statue av Stalin foran rådhuset helt fram til år 2010. Det er nå planlagt at denne skal reises igjen, men foran muséet.

Uplistikhe er en huleby i en fjellskråning ca ti kilometer østenfor Gori, ved bredden av elva Mtkvari. Dette er en av de aller eldste bosetningene i hele Kaukasusregionen. Arkeologiske funn tyder på at hulebyen tilhørte Kura-Araxes-kulturen, med andre ord tidlig bronsealder, mer enn 3.500 år siden. Området skal ha hatt betydelig aktivitet helt frem til kristendommen overtok for hedenske kulter på 300-tallet. Området skal ha blitt forlatt da mongolene herjet på 1100-tallet, men folk flyttet tilbake og stedet var stoppested på Silkeveien helt fram til det 15. århundret.

På ettermiddagen fortsatte turen videre til Kutaisi og den historiske regionen Kolchis. Vi tok inn på Argo Palace Hotel, et enkelt familiedrevet hotell, men ok standard. Her spør de når du ønsker middag, og de lager den og setter den fram på bordet ditt i matsalen til det ønskede tidspunktet. Dårlig wifi på hotellet. Noen rom mangler wifi helt. Hotellet ligger i et boligområde, lite severdig, men en av byens største severdigheter, Bagrati-katedralen, ligger bare ti minutters gange unna.

Dag 7: Sightseeing i Kutaisi – reise tilbake til Tbilisi

 

Kutaisi var hovedstaden i det gamle kongedømmet Kolchis. Arkeologiske bevis indikerer at byen fungerte som hovedstad i Kolchis så tidlig som det andre årtusen f.Kr. Flere historikere mener at i Argonautica, et gresk episk dikt av Apollonius Rhodius om Jason og argonautene og deres reise til Kolchis, var Kutaisi deres endelige destinasjon og stedet der Jason stjal det gyldne skinn fra kong Aeëtes (Aietes). I dag er Kutaisi Georgias nest største by med sine 200.000 innbyggere.

Byggingen av Bagrati-katedralen, oppkalt etter Bagrat III – den første kongen av et forent Georgia, startet på slutten av 900-tallet, og ble ferdigstilt  tidlig på 1000-tallet. Domkirken har spesiell betydning i historien om Georgia som et arkitektonisk og kulturminne. Prøv å få med deg katedralen under messe. Den har interessant atmosfære. Klokketårnet har en helt spesiell klokkeklang som ikke finnes andre steder. Katedralen står på UNESCOs liste over verdensarv i fare.

Gelatiklosteret ligger 11 km utenfor Kutaisi.  Bygningene ble reist mellom det 12. og 17. århundre, og stedet var et viktig religiøst, kulturelt og pedagogisk sentrum av Georgia. Klosterkomplekset er inkludert i UNESCOs kulturelle verdensarvliste og arkitekturen er kjent for sin fantastisk mosaikk og fresker. Kong David IV (1073-1125), også kjent som Kong David gjenoppbyggeren, er begravet i inngangshallen til klosteret.

Det historiske sentrum av byen er verdt å se. Andre severdigheter i området, om man har tid, er Sataplia naturreservat (ca 6 km fra byen. Her finnes bl.a. fotavtrykk av dinosaurer, samt et hulekompleks med stalaktitter og stalagmitter) og Prometheus-hulen (40 km fra Kutaisi, nær Tskaltubo. Her er det stalaktitter, stalagmitter, ”gardiner,” forstenede fosser, underjordiske elver og innsjøer. En av de mest populære destinasjonene i området, og her kan du også ta en båttur på en av innsjøene). Kathski-pilaren, en ruvende kalksteinmonolitt i Kathski, 60 km fra Kutaisi, er et uvanlig syn. Den ruver 40 meter over dalen, og på toppen befinner det seg en kirke og en prestebolig.

Etter sightseeingen i Kutaisi gikk turen tilbake til Tbilisi, med en kort stopp med utsikt over byen Surami.

(Erik Drilen, reisen ble foretatt 29. juni – 6. juli 2015)