I følge juleevangeliet ble Jesus født i Betlehem i Judea. Det var det vi lærte i søndagsskolen, og det er til Betlehem i Judea (i dag Palestina) mennesker valfarter i dag for å se stedet Jesus ble født. Nå har det seg slik at flere arkeologer, og også noen teologer, tviler på at Bibelen har rett.
Det er flere grunner til det:
Arkeologer har funnet spor etter sivilisasjoner i Betlehem fra jernalderen, dvs fra 1200 til 550 f. Kr., men ingenting som tyder på at det lå noen by der på den tiden Jesus ble født. Hvis det var noen by der, hvorfor er den da aldri beskrevet andre steder, f.eks. i romerske skrifter?
Josef og Jomfru Maria var fra Nasaret i Galilea. Hvorfor skulle de reise til Betlehem i Judea for å innskrives i manntall? Det står i Lukasevangeliet at Josef var fra Betlehem, kong Davids by. Men hva om det ikke var noen by der? Og hvis keiser Augustus hadde befalt at hele verdens befolkning skulle innskrives i manntall, hvorfor står ikke dette omtalt noe annet sted? Dette vil vært en stor hendelse, og burde i det minste vært nedtegnet i romerske skrifter fra samme tid.
Det er mer enn 140 km fra Nasaret til Betlehem i Judea. Reisen til fots ville tatt en uke, og Maria var gravid i niende måned. Hun og barnet ville ikke ha klart reisen, ridende på et esel i sin tilstand. Hvis Maria var gravid i niende måned, ville hun sannsynligvis ikke lagt ut på en slik lang reise. Mest sannsynlig hadde Josef reist alene og sammen med en gruppe mennesker som beskyttelse mot landeveisrøvere.
Hvor store er sjansene for at Josef og Maria kunne ha møtt hverandre hvis Josef var fra Betlehem i Judea og Maria fra Sepphoris. Minimale med tanke på avstanden. Betlehem i Galilea og Sepphoris derimot, er nabobyer.
Jesus omtales alltid som Jesus fra Nasaret, og aldri som Jesus fra Betlehem. Nesten alt fra hans liv, iflg Det nye testamentet, foregår i Galilea og ved Genesaretsjøen, med unntak av slutten av hans liv.
Både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea. Markusevangeliet, derimot, sier at Jesus var fra Nasaret. Johannesevangeliet skriver også at folk ikke trodde at Jesus var Messias, fordi han var fra Galilea, og ikke Judea.
Fødselskirken i Betlehem i Judea, som etter sigende skal være bygget på stedet der Jesus ble født, ble bygget først rundt år 330 e.Kr. Den ble ødelagt av samaritaner og bygget på nytt rundt år 530 e.Kr.
Nå har det seg slik at Det nye testamentet ble skrevet lenge etter Jesu’ død, og det meste er basert på muntlige overleveringer. Dessuten er den oversatt og omskrevet mange ganger. Derfor er det sannsynlig at mange detaljer har endret seg underveis, i tillegg til at overleveringene ganske sikkert ble påvirket av datidens politikk. De originale skriftene finnes heller ikke lenger.
Det finnes også et Betlehem i Galilea, eller Beit Lehem HaGlilit som det heter på hebraisk. Man vet at Betlehem i Galilea eksisterte på Jesu tid, da byen er nevnt i Det gamle testamentet, Josva kap. 19,15. Det ligger bare ti kilometer fra Nasaret. I dag er det ikke mye igjen av denne byen, annet enn husene til de nesten 800 menneskene som bor der. Men arkeologene har funnet restene etter en bymur fra tiden da Jesus ble født der. På samme sted finnes også restene av et kloster og det som har vært den største bysantinske kirken i Israel. Mange har spurt seg hvorfor en så stor kristen kirke befant seg i hjertet av et jødisk område. Israelske arkeologer støtter seg til teorien om at de tidligste kristne holdt Betlehem i Galilea som Jesu’ fødested. Som bevis på at kirken og klosteret utvilsomt var kristne er funnene av bronsekors, oljelamper med kors, døpefont og ikke minst beinrester etter svin.
Et tysk tempelridderhus, etter tyske tempelriddere som slo seg ned i Betlehem i Galilea på slutten av 1800-tallet. Disse må ikke forveksles med middelalderens tempelriddere.Oljepresse. Oliven ble knust og presset til olje i denne.Del av oljepresse.Midt blant moderne bebyggelse i Betlehem i Galilea finnes rester av byggverk, søyler og kolonner fra gammel tid. Nå er dette jevnet med jorden.Oljepresse.Arkeologisk område. Rester av murer, søyler og kolonner, jevnet med jorden.Nyere bebyggelse i Betlehem i Galilea.
Til tross for teoriene og de arkeologiske funnene, er det få som tror at Bibelen vil bli endret. Konservative kristne tror på det som står i Bibelen, til tross for motsetningene. Både Matteus- og Lukasevangeliene sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea, og det stemmer også overens med Mikas spådom i Det gamle testamentet om at Messias skulle komme fra Betlehem i Judea.
Noen liberale kristne mener at mangelen på arkeologiske funn i Betlehem i Judea, og faktiske funn i Betlehem i Galilea, tyder på at Jesus sannsynligvis ble født i Galilea. De sier det var mangel på skriftlige kilder da evangeliene i Det nye testamentet ble skrevet, hvilket gjorde at man støttet seg på hebraiske skrifter (Det gamle testamentet) for referanser. Når Mika i kapittel 5 skrev at Messias skulle bli født i Betlehem i Judea, så antok Matteus og Lukas at han ble født der, også for å få en sammenheng i historien.
Tar man turen til Betlehem i Galilea i dag, vil man ikke finne mye som tilsier at her var det en by for totusen år siden. Nye hus står der det en gang var rester etter et gammelt. En dame jeg snakket med på stedet, sa at alt er fjernet og det meste finnes på museum i Haifa. Men ingen får bygge nytt i Betlehem før arkeologer har vært på stedet, så det er godt mulig at flere funn vil dukke opp i fremtiden. Deler av bysantinsk mosaikkgulv som ble gravd ut fra Betlehem i Galilea er utstilt ved inngangen til passkontrollen på Ben-Gurion lufthavn i Tel Aviv.
Betlehem i Galilea ligger ca 30 km fra Haifa, og eneste måte å komme seg dit er med taxi.
Erik Drilen (besøk i Betlehem i Galilea ble foretatt 2. juni 2016)
Få steder i verden er så spekket med historie som Midt-Østen. Det var i Midt-Østen folk begynte å samle seg i byer. Det var her de største religionene oppstod, og i dag lever kristne, jøder og muslimer side om side. Helt konfliktfritt har det ikke vært, og når jeg fortalte at jeg skulle reise til Israel, fikk jeg noen bekymrede kommentarer. At jeg også skulle til Vestbredden, lot jeg i de fleste tilfellene være å nevne. Sannheten er at jeg følte meg helt trygg både i Israel og på Vestbredden, selv om jeg og mitt reisefølge reiste kollektivt både med buss og tog, og trasket til fots både i Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Haifa. Som en amerikaner sa det: «Jeg føler meg tryggere i Tel Aviv enn i mange amerikanske byer». Om det er noe man bør være forsiktig med, er det først og fremst trafikken, som til tider kan være litt aggressiv og preges av høy fart, i alle fall sammenlignet med det vi er vant med hjemmefra.
Tel Aviv – Den hvite byen
Tel Aviv er Israels mest moderne metropol som ligger rett ved Middelhavskysten. Det er også hit de fleste flyr til når de skal besøke Israel. De fleste turistene som kommer til Tel Aviv, kommer for å slikke sol på den berømte gylne sandstranden. På den nesten én mil lange strandpromenaden, Tayelet, jogger eller spaserer man, betrakter livet og blir selv betraktet. Man kommer også til Tel Aviv for å oppleve restaurantene, kaféene og nattelivet, som ofte har blitt sammenlignet med New York. Kvelden starter gjerne på en gatekafé på Dizengoff Street, og derfra og ut fortsetter livet på barene og nattklubbene helt til markedene åpner neste morgen.
Tel Aviv er i motsetning til de fleste andre byene i Israel en veldig ung by. Den ble grunnlagt av en gruppe jøder som brøt ut fra den arabiskdominerte nabobyen Jaffa for bare litt over hundre år siden, og først etter første verdenskrig begynte byen å vokse. Gamle historiske bygninger finnes det derfor ingen av. Derimot kan man vandre blant mer enn 4000 stilfulle bauhausbygninger fra 1930-tallet, særlig i området Neve Tzedek i sørlige Tel Aviv, og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at mange av de kunne hatt godt av en oppussing. De som er oppusset kan vise en arkitektur som minner om Miamis South Beach. Det er også disse hvite bygningene som har gitt Tel Aviv kallenavnet den hvite byen.
Tel Aviv er en trendy by, som kan sammenlignes med europeiske byer, som f.eks. Barcelona. Her er alt lagt til rette for shopping i store kjøpesentre og små boutiquer. Kaféer og restauranter i verdensklasse, om du ønsker å starte dagen med en shakshuka, forsøke å finne den beste hummus med tahini, eller om du foretrekker de beste internasjonale restaurantene.
Tel Aviv er også kjent som Midt-Østens mest liberale by. Tel Aviv Pride samlet i 2016 rundt 200.000 mennesker, og er med det et av de største pridearrangementene i hele verden. Liberale palestinere som av forskjellige politiske og personlige årsaker ikke kan leve i Palestina flytter gjerne også til Tel Aviv. Enkelte ultraortodokse israelere kaller byen et moderne Sodoma og Gomorra pga det de kaller innbyggernes hedenske livsstil. Tel Aviv omtales som Israels minst religiøse by.
Å bo på hotell i Tel Aviv er dyrt. Mange anbefaler og foretrekker private leiligheter, som holder en like høy standard til en rimeligere penge.
Old Jaffa
Jaffa er nabobyen til Tel Aviv, og de to byene går i ett. Om Tel Aviv er en ung by, er ikke Jaffa det. Jaffa er en av verdens eldste byer, og mennesker har bodd der i minst 4000 år. Havnen i Jaffa er også kjent som en av verdens eldste havner og et viktig trafikknutepunkt i Midt-Østen. I følge Bibelen var det her profeten Jona gikk ombord i en båt, ble kastet overbord av mannskapet i en storm, ble slukt av en hval og kastet opp på land igjen på Guds ordre. Ifølge gresk mytologi var det også her Perseus reddet Andromeda fra et sjøuhyre.
Old Jaffa Port
For å få best utbytte av gamlebyen i Jaffa, anbefales det å være med på en såkalt gratis byvandring med guide, som starter fra det gamle klokketårnet på Yefet Street hver onsdag morgen. Men gratis er et vidt begrep tydeligvis. Det står i alle brosjyrer og på nett at byvandringen er gratis, men baserer seg på frivillig tips fra deltakerne. Frivillig er også et vidt begrep, da operatøren langt på vei sier at tips bør være fra 50 shekel (ca kr 100,-) og oppover. I og for seg er ikke hundre kroner dyrt for et par timers guiding, men å si at byvandringen er gratis er å overdrive.
Den 4000 år gamle havnebyen er renovert, og den gamle havnen er blitt en moderne marina. Du kan vandre rundt i byens gater og grønne parker og nyte den pittoreske arabiske og tyrkiske arkitekturen, utgravninger, brosteinsbelagte gater og gallerier, eller du kan prøve en av Jaffas mange kaféer og fiskerestauranter, f. eks. på trepromenaden ved Old Jaffa Port og nyte en fantastisk solnedgang. Jaffa bør oppleves både dag og natt. Loppemarkedet i Old Jaffa er også verdt et besøk.
Utsikt fra Old Jaffa mot Tel Aviv
Jerusalem
Jerusalem er fødested og religiøst sentrum til verdens tre største religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Det er til tider ikke uproblematisk. Israel ønsker Jerusalem som hovedstad, men det samme gjør Palestina. Grensen går i Øst-Jerusalem. Den øvrige verden anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad til Israel, og derfor har også de fleste ambassadene tilhold i Tel Aviv. Med sine drøye 800.000 innbyggere er Jerusalem Israels største by, selv om Tel Aviv med sine nabobyer totalt sett har flere innbyggere.
Israel er et lite land, bare litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og avstandene er korte. Bussen fra Tel Aviv til Jerusalem går ofte, tar bare en time og er billig.
For en som er interessert i bibel- og religionshistorie, vil én dag være alt for lite i Jerusalem. Byen er full av historiske bygninger og severdigheter, men de viktigste er det allikevel fullt mulig å få med seg på en dag.
Det at Jerusalem er en hellig by, preger bybildet. Religiøse og tradisjonelle klesplagg er svært vanlig. Sabbaten overholdes langt strengere her enn i andre israelske byer, og det finnes lite natteliv.
I Jerusalem finnes tallrike synagoger, minnesmerker fra det gamle Israel, fra Jesu liv (spesielt hans lidelseshistorie), kirker og moskéer. For å komme inn i gamlebyen må man gjennom én av byens åtte porter. Gamlebyen er delt inn i fire deler, en kristen, en armensk, en muslimsk og en jødisk del. Bydelene har ikke fysiske skiller, men man ser fort forskjellen, da de er veldig forskjellige.
Jerusalem Light Festival 2016Jerusalem Light Festival 2016
For å komme til Klagemuren må man gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Her må du kunne legitimere deg med pass, og du må sende både veske, kamera, belte osv gjennom en skanner, som på en flyplass.
På Tempelhøyden finner man Klippedomen, selve symbolet på Jerusalem, og som er en av verdens mest fotograferte bygninger. Det til tross er det kun muslimer som kan gå inn i moskéen.
Via Dolorosa, der Jesus bar korset på veien til sin egen korsfestelse. Langs ruten finnes skilt som beskriver bygningene underveis og hvem Jesus møtte underveis. Forbi små gaterestauranter og gjennom suvenirbutikker, forbi små kryddermarked, i de trange gatene, kommer man til slutt til Gravkirken (på engelsk kjent som Church of the Holy Sepulchre eller Church of the Resurrection), som ble bygget på stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet og gravlagt, og som er det viktigste og helligste stedet for kristne. Jerusalems gamleby står selvsagt på UNESCOs verdens- og kulturarvlister.
Palestina/Vestbredden: Betlehem og Hebron
Kunst av den britiske graffitiartisten Banksy i Betlehem
Mange er skeptiske til å ta turen over til palestinske områder, da de ofte er nevnt på nyheter i forbindelse med uroligheter. Man reiser av den grunn ikke til Gaza i sør. Områder i nærheten av israelsk bosetning, check points eller flyktningeleirer kan være urolig. Ellers på Vestbredden regnes det som trygt å ferdes, men man bør følge med på nyheter, samt velge en operatør som kjenner områdene godt. Jeg og reisefølget mitt valgte Green Olive Tours, som på forhånd hadde blitt oss anbefalt, for å ta turen til Betlehem og Hebron.
Husk alltid å ha med deg passet om du skal reise til Vestbredden, da du flere ganger kan bli stoppet av israelske sikkerhetsmyndigheter eller du krysser militære sjekkpunkter.
Å besøke Vestbredden er allikevel verdt turen. Situasjonen mellom Israel og Palestina er kompleks, og det er umulig å danne seg et riktig bilde av situasjonen de to landene seg i mellom ved å se på nyheter eller å lese seg til det på nettet. De to sidene har helt forskjellige syn på den politiske situasjonen, og eneste måte å kunne forstå hva som foregår der nede er å besøke området selv. Om du har funnet løsningen på problemet etter besøket, det er et helt annet spørsmål. Hadde ting vært så enkelt, hadde ikke situasjonen vært så spent i dag.
I Bethlehem får du muligheten til å besøke Fødselskirken, stedet der Jesus påstås å ha blitt født. Om det ikke pågår kirkelig seremoni, vil det også være mulig å gå ned til krypten under selve kirkerommet. Kirken er 1700 år gammel, og basilikaen over er 1500 år, hvilket er den eldste basilika i Israel og Palestina. Kirken benyttes i dag av tre trosretninger, armensk apostolsk, gresk ortodoks og romersk katolsk. Betlehem er en by med rundt 30.000 innbyggere, og ligger ca 10 km sør for Jerusalem. Byen er i hovedsak muslimsk, men det største palestinske kristne samfunnet finner du også her.
På veien ut fra Betlehem mot Hebron vil man få se israelske bosettinger, muren som Israel har satt opp for å skille palestinerne fra israelerne, samt en palestinsk flyktningeleir, alle som gir sterke inntrykk. På muren finnes street art av den britiske graffitiartisten Banksy, som forteller oss hvilken håpløs idioti krig er.
Hebron ligger 30 km sør for Jerusalem, og her bor rundt 160.000 palestinere og i underkant av ett tusen israelske bosettere. Gatene nær de israelske bosetningene er patruljert av israelske militære. Hebron er kjent for sine druer, kalkstein, keramikkhåndverk og glassblåsefabrikker. Trange gater og gamle basarer kjennetegner også Hebron, men basarene er ikke lenger så godt besøkt pga den politiske situasjonen i området.
Byen er en av de eldste byene i Palestina, og det har vært bosettinger her i mer enn 4000 år. Hebron sies å være grunnlagt av patriarken Abraham rundt år 1720 f.Kr. Ibrahimmoskéen ble ifølge tradisjonen bygget over den bibelske Abrahams grav, patriarkhulen (Ma’arat HaMachpela), og er et hellig sted for både muslimer, kristne og jøder. Jøder får derimot ikke lov til å besøke moskéen. Ved siden av ligger den jødiske synagogen, hvor verken muslimer eller palestinske kristne har adgang, mens kristne fra andre deler av verden får besøke den.
Haifa
Haifa er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i landet totalt sett. Fra høyden i byen ser man over til Beirut i Libanon. I mellom går det en grense som man ikke får lov å krysse. Byen ligger i skråningen på Karmelberget, og det har vært bosetninger der i over 3000 år. Byen er gått foran som et godt eksempel på at mennesker kan leve sammen i fred og toleranse på tross av forskjellige religioner. Bosetningene i og rundt byen består av både jøder, muslimer og kristne. Bahá’is verdenssenter ligger i Haifa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke i byen.
Bahá’i Gardens and World Center
Foruten Bahá’i Gardens and World Center, som er Haifas største severdighet, byr byen også på andre severdigheter som den tyske kolonien (German Colony), en bydel i sentrum som ble bygget av en tysk tempelorden fra 1868. Mange av de historiske bygningene gjennomgår nå en oppussing, og paradegaten gjennom Haifa, Ben-Gurion Boulevard, har nå mange restauranter og coffee shops.
Wadi Nisnas er den største arabisk bydelen i Haifa, med flere gågater, markeder og utendørskunst.
Elijah-hulen vil nok fremstå som en skuffelse for folk flest. Her skal visstnok Elijah, som var en profet både hos jødene, de kristne, muslimene og i bahá’i-religionen, ha bodd i denne hulen under kong Ahabs tid. De som har tatt turen opp har visstnok mer glede av å gå ned til Stella Maris-klosteret, en kirke, kloster og hospits grunnlagt av den franske Carmelite-ordenen, en orden i den romersk-katolske kirke.
Fra Tel Aviv til Haifa reiser du enklest med tog, og reisetiden er rundt halvannen time.
Sikkerhet i Israel og Palestina
Pass blir ikke lenger stemplet ved innreise til Israel. Ved ankomst får man i stedet et «Border Control Entry Permit», et lite stykke papir med påtrykt turistvisum. Dette papiret er viktig å ta vare på sammen med passet, da det er bevis på lovlig innreise. Passet bør man alltid ha på seg når man reiser i Israel, da man kan bli stoppet for spørsmål av israelske sikkerhetspersonell hvor som helst. Også ved innreise kan man risikere utspørring av immigrasjonsmyndigheter. Det oppfordres til å forholde seg rolig og besvare spørsmålene sannferdig. Forsøk på å motsette seg sikkerhetskontroll eller nekte å svare på spørsmål vil kunne medføre at man blir nektet innreise. Har du stempel i passet fra land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser med, kan du risikere en grundigere utspørring. Dette gjelder spesielt land som Libanon, Syria og Iran. Da kan det være greit å ha med seg dokumentasjon på hva du gjorde der. Ved hjemreise vær oppmerksom på at sikkerhetssjekk på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv tar tid, og du bør være på flyplassen minst tre timer før avreise.
Selv om det er trygt å reise til Tel Aviv, og generelt tryggere enn mange storbyer andre steder i verden, bør man ta de vanlige forholdsreglene når man er ute og reiser. Vær varsom ved eventuelle bombetrusler, og si fra til politiet om du oppdager mistenkelige pakker eller uvanlig oppførsel blant mennesker rundt deg. Politiet i Israel er generelt vennlig og hjelpsomt, og de fleste snakker godt engelsk. Ellers bør man ta de vanlige forhåndsregler for lommetyverier og tyveri generelt, spesielt på markedene og der det ferdes mye folk. Kriminaliteten i Tel Aviv er forøvrig lavere enn i de fleste andre byer på samme størrelse.
Når du bader i Middelhavet, benytt bevoktede strender med flagg og livredningspersonell, og følg beskjeder på skiltene. Det kan være kraftige undervannsstrømmer. På sommeren kan det være varmt, og det er viktig å bruke solkrem med høy faktor. Sørg også for å få i deg nok væske.
Erik Drilen (Israel og Vestbredden ble besøkt 29. mai – 5. juni 2016)
Hvorfor Jordan? Det finnes da mange andre steder du kan reise til, var en av reaksjonene jeg fikk da jeg fortalte da jeg hadde booket en ukestur til Aqaba. Gled deg, sa en annen, som har vært der flere ganger. Du må få med deg Petra og Wadi Rum.
Og ja, det var nettopp derfor at jeg tok turen. Jeg har drømt om å se oldtidsbyen Petra siden jeg så filmen ”Indiana Jones and the Last Crusade” for første gang for snart 25 år siden.
Aqaba
De som har levd en stund vil huske Eilat i Israel fra charterkatalogene før i tiden. På grunn av stadige uroligheter i Israel forsvant Eilat fra katalogene. For få år siden dukket nabobyen Aqaba i nabolandet Jordan opp i katalogene i stedet. Det er kun en snaut to kilometer grensesone som skiller byene. Det bor rundt 100.000 mennesker i Aqaba. De fleste er sunnimuslimer, men innbyggerne i Jordan har generelt høy utdannelse, og religion utøves ikke i samme grad som i en del andre muslimske land. I motsetning til mange andre muslimske byer, vil du også finne flere barer og spritbutikker i Aqaba.
Som i Eilat, og Sharm el-Sheik, Egypt, som også ligger ved Aqabagulfen i Rødehavet, er det i hovedsak bade- og dykkerturistene som reiser til Aqaba. Men også tusenvis av turister som har oldtidsbyen Petra som hovedmål. Aqaba er Jordans eneste kystby, og landets kystlinje er kun 26 km. Strendene finner du i hovedsak i Aqaba og i Tala Bay, noen kilometer lenger syd. Mulighetene for vannsport er mange. Noen av de fineste snorklestedene i Rødehavet finnes også her. Du kan dra på utflukt med Jordan Dive Center. Eller hva med et nattdykk med en erfaren instruktør i Aqaba Marine Park?
Severdigheter i Aqaba
Det er andre ting å finne på i Aqaba. Byen ligger i et tollfritt område, og shopping er en fornøyelse i byens mange merkebutikker. For mange er også pruting en sport, og for de er souken stedet. I motsetning til markeder mange andre steder i verden, har man ikke følelsen av kjøpepress i souken i Aqaba. Du er velkommen til å gå inn i butikkene, kikke på varene, og kjøper du ikke noe ønskes du velkommen tilbake. Sko, klær, krydder, sølv og gull er varer som lønner seg å kjøpe i Aqaba.
Av severdigheter kan nevnes fortet i Aqaba, bygget på 1500-tallet av mamelukkene og som fungerte som karavanestasjon for de mange pilegrimene på vei til Mekka. I fortet ligger også et arkeologisk museum som forteller Aqabas lange historie. Ved fortet vil det være vanskelig å unngå å se det som nevnes som en av verdens største flaggstenger og med ett av verdens største flagg. Godt synlig fra Israel og Egypt på den andre siden av bukten, selvfølgelig. Midt i byens hotellområder ligger også mange arkeologiske utgravingssteder, fra den gamle muslimske byen Ayla, bl.a. bymuren, porter, moskéer og andre bygninger. Informasjonstavler forteller om byen.
Petra
Uten å ha sett noen statistikk, tør jeg påstå at minst 90% av alle førstegangsreisende til Jordan drar på utflukt til Petra. Dette er den suverent største severdigheten i Jordan. De fleste melder seg på en dagsutflukt med turoperatøren de reiser med, eller avtaler pris med en taxisjåfør. Ønsker man å se alt trenger man minst to dager. Så stort er det. Man lar seg beundre av den smale kløften el-Siq som går fra landsbyen og inn til Petra, og plutselig står man der, foran tempelet Al-Khaznah fra ”Indiana Jones and the Last Crusade”. Der og da er det vanskelig å finne ord. Det er dette man har drømt om å få se så lenge.
Byen ble utformet slik vi kjenner den nå av nabateerne rundt år 300 f.Kr., men skal være enda eldre. Den var glemt av omverdenen og slettet fra alle kart i over 600 år, helt til den sveitsiske eventyreren Johann Burckhardt hørte rykter om en skjult by, og fikk en beduin til å vise ham den i 1812. Klippebyen er nå en av verdens syv nye underverker, i tillegg til at den står på UNESCOs verdensarvliste.
Dødehavet
En annen gammel drøm ble også oppfylt på denne ukesturen: Å kunne flyte i Dødehavet. Jeg utnyttet ikke muligheten til å ligge i vannet og lese en bok eller en avis. Noe som forøvrig ikke er like enkelt som det kan virke på bilder, etter det jeg ble fortalt. Men saltinnholdet i vannet er ca 30%, noe som gjør det umulig å synke i vannet. Dødehavet er også verdens laveste beliggende innsjø. Når du står på stranden er du 418 meter under havets overflate.
Wadi Rum
Nok en severdighet som er gjort kjent gjennom en film: Wadi Rum, som svært mange kjenner fra klassikeren med Peter O’Toole i hovedrollen, ”Lawrence of Arabia” (1962). Wadi Rum-ørkenen ligger i tusen meters høyde, og regnes som et av de vakreste områdene i hele Midtøsten. Kun beduiner lever her, og du har anledning til å være med på ørkensafari både i jeep og ridende på kamel, drikke te og spise middag med beduiner. Å få med seg solnedgangen i Wadi Rum er et must.
Eilat
Hvis man fremdeles har tid til overs, så er det fullt mulig å krysse grensen til Israel, men man må være klar over at man vil få israelske stempel i passet, og at det kan by på problemer hvis man etterpå skal reise til andre muslimske land. Jeg fikk høre at å krysse grensen kan være en tidkrevende prosess. Jeg opplevde det ikke slik. Siden jeg bodde i Aqaba, tok jeg ikke med meg annet enn et kamera. Det kan være greit å veksle noen amerikanske dollars før du krysser grensen, for jordanske dinarer er ikke gyldige som betalingsmiddel i Israel. Du trenger dollars til taxi fra grensestasjonen inn til byen, og igjen til utreisegebyr når du skal tilbake til Jordan. I skrivende stund koster utreisegebyret JOD 10,- når du forlater Jordan, og USD 33,- pr person når du forlater Israel. Grensekryssingen til Israel er sagt å kan ta rundt en time, etter å ha fått utreisestempel på jordansk side må du gå 300 meter på åpent område før israelsk grensepost. Du må vise passet flere ganger, og gå gjennom sikkerhetskontroll, før du er i gjennom. Med kun kameraet mitt som bagasje gikk det på godt under halve tiden. Håndvesker må regnes med å bli grundig sjekket. Og husk at grensen er åpen kun mellom kl 08.00 og 20.00, og beregn god tid når dere skal tilbake. Og ikke glem å stille klokken en time tilbake når dere er i Israel.
Den største forskjellen mellom Aqaba og Eilat er at Eilat er mye mer vestlig orientert. De har store kjøpesentre etter vestlig standard, men også vestlige priser, så ikke regn med gode røverkjøp i Eilat. Når man reiser med drosje fra grensestasjonen og inn til Eilat, så ikke be ham kjøre til sentrum, for Eilat har ikke noe sentrum. Derfor vær heller mer konkret og be ham kjøre til strandpromenaden hvis dere ønsker shopping, eller kanskje til Dolpin Reef eller Underwater Observatory Marine Park. Sistnevnte er Eilats største severdighet, hvor du ikke ser på dyrelivet i havet i et akvarium, men selv går ned i en vanntank og ser på dyrelivet utenfor.
Sikkerhet
Er det trygt å reise til Jordan? Landet ligger inneklemt mellom Israel, Syria, Irak og Saudi-Arabia. Fakta er at Jordan er det mest stabile og tryggeste landet i regionen. De har en konge som forsvarer folkets rettigheter. De har underskrevet en avtale med alle naboland i regionen at de er nøytrale i alle konflikter mellom Israel og de arabiske landene i regionen, så vel som i konflikter mellom de arabiske landene innbyrdes. Hundre prosent sikker kan man allikevel aldri være, med tanke på den arabiske våren i 2011, og ikke minst med tanke på det som nå skjer i Syria. Noen protester mot økte bensin- og matvarepriser har det vært, og landet har en forhistorie med turistdestinasjoner som terrormål. Om enn så lenge regnes Jordan som trygt.
Visum til Jordan får man på flyplassen ved ankomst. I skrivende stund er visumgebyret USD 15,-. Charteroperatører har som regel visumgebyret inkludert i deltakeravgiften.
Erik Drilen (Reisen ble foretatt med Apollo 2. – 9. februar 2013)
