I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.

Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.

 

Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.

På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.

Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.

Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.

Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.

Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.

Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.

Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt  St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.

  

Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.

• Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.

Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.

Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.

• Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.

Trakai

Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.

Kaunas

Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.

Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)