I de fleste byene man reiser til går man gjerne rundt og kikker opp på historiske bygninger, kirker og monumenter. Hvis man gjør det i Wrocław må man passe på at man ikke snubler over byens små attraksjoner, nemlig gnomene, eller krasnale som de kalles i Polen. Du finner de overalt, på gatehjørner, i bakgatene, i vinduskarmene, i lyktestolper, på broer, nær sagt overalt. Du oppdager de kanskje ikke med en gang, men etter hvert er det umulig å ikke legge merke til de.
Bakgrunnen for deres popularitet skriver seg fra oransjebevegelsens protester mot det kommunistiske styret på 80-tallet, parallelt med solidaritetsbevegelsens protestaksjoner blant verftsarbeiderne i Gdańsk. I Wrocław dukket graffitibilder og plakater med små smilende dverger sammen med antikommunistiske slagord opp på veggene i byen. Den første lille statuen dukket opp på Świdnicka-gaten i 2001 for å markere oransjebevegelsens aksjoner. I august 2005 tok det av for fullt, da den lokale kunstneren Tomasz Moczek fikk i oppdrag å lage fem nye. Lokale bedrifter kastet seg etter hvert på trenden og ville ha sin egen gnom. Siden har de bare økt i antall, og etter sigende skal det nå være over 300 av de, og de blir stadig flere. De er blitt et veldig populært innslag i byen. Ungene elsker eventyrfigurene, men både ung og gammel lar det gå sport i å finne flest mulig av de. Uansett er det en genial måte å oppdage byen på. Hver gnom forteller sin historie.
Wrocławs hovedbanestasjon
Wrocław har mye mer enn gnomer å by på. Byens historie går mer enn tusen år tilbake i tid, og den har skiftet mellom å være polsk, tysk (byen heter Breslau på tysk), habsburgsk, østerriksk, prøyssisk og bøhmisk, noe også arkitekturen i byen gjenspeiler. Wrocław ble sterkt bombet under 2. verdenskrig, men ikke jevnet med jorden som Warszawa og Gdańsk, og etter hvert ble byen gjenoppbygget. I dag er Wrocław Polens fjerde største by med rundt 635.000 innbyggere.
Gamlebyen byr på de fleste severdighetene. Foruten gnomene, er den største severdigheten i byen markedsplassen med det gotiske rådhuset, en arkitektonisk perle, en av Europas vakreste. St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, universitetet (som er en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen er andre viktige bygninger i Wrocław.
Kjærlighetsbroen Most Tumski
Wrocław er bygget på flere øyer, og forbindes av 220 broer, noe som har gitt byen tilnavnet Polens Venezia. Den eldste bydelen, Ostrów Tumski, var opprinnelig også en øy. Her finnes blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotisk stil.
Hundreårshallen
I byen finner man også modernistiske bygninger. Den mest kjente er Hala Stulecia (Centennial Hall eller Hundreårshallen) fra 1913, og som i 2006 kom med på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Sammen med byens zoologiske hage, samt Szczytnicki-parken, med Den japanske hagen, er området blitt byens mest populære sports- og rekreasjonssted.
Wrocław har også flere monumenter enn de allerede nevnte gnomene. Ett av monumentene overgår kanskje til og med de små vennene våre. Ta turen til gatekrysset Piłsudskiego og Świdnicka. Her vil du finne et monument kalt de anonyme fotgjengerne, til minne om menneskene som forsvant, eller gikk under jorda, da unntakstilstanden ble innført 13. desember 1981. Monumentet har kommet på en liste over verdens 25 mest kreative monumenter, og har etter hvert også blitt ett av verdens mest fotograferte.
For få år siden serverte nesten alle pubene i Kraków kun fire sorter fabrikkproduserte ølsorter. Håndverksbrygget øl, på engelsk kjent som craft beer, var en sjeldenhet. I dag har dette endret seg helt. I dag finner man mikrobryggerier over hele byen, og flere barer brygger sitt eget øl. Og det er over 200 utesteder i Kraków, som ellers er kjent for å være kirkebyen i Polen med sine 130 kirker.
Ved hjelp av min agent i Polen, samt polske ølkjennere, har jeg kommet frem til følgende puber/barer som er verdt et besøk. Jeg har personlig prøvd alle, og smakt noe av det de har å by på.
House of Beer ligger i hjertet av gamlebyen, og navnet sier alt: De tilbyr mer enn 200 ulike ølsorter på flaske og mer enn 20 sorter fatøl. Veggen bak baren er dekket av ølflasker fra gulv til tak. Her får du alt fra lokalt øl som Smok, til håndverksbryggede og importerte ølsorter. Vennlig atmosfære hvor både lokale og utlendinger møtes. Ingen forstyrrende tv’er. Merk at noen av ølsortene på flaske kan være dyre, så hør gjerne med bartenderen før flaska åpnes. Lokalt øl på fat er billig. Adresse: ul. Św. Tomasza 35.
House of BeerHouse of Beer
Bierhalle ligger bare et par minutters gange fra House of Beer. Bierhalle er både restaurant og bar. Er været fint, er det også muligheter for å sitte ute med utsikt over den lille markedsplassen Mały Rynek. Har eget mikrobryggeri bak baren. Har barer også i andre polske byer. Adresse: Mały Rynek 7.
BierhalleBierhalleBierhalle
Viva La Pinta er blitt en av Krakóws mest populære barer de siste årene. Den ligger få meter fra den store markedsplassen Rynek Główny i gamlebyen. Det unike med denne baren er at den er knyttet til kun ett håndverksbryggeri, Browar Pinta, som har fått flere priser, og regnes av mange som det beste håndverksbryggeriet i Polen. Viva La Pinta har fjorten av bryggeriets ølsorter på fat til enhver tid, og enda flere sorter på flaske. Her er det også mulig å bestille mat. Adresse: ul. Floriańska 13.
Viva La PintaViva La Pinta
Multi Qlti Tap Bar ligger også i en sidegate til den store markedsplassen. Kan være litt vanskelig å finne, og du må gå en trapp opp til 2. etasje. Rundt 20 ølsorter på fat, over hundre på flaske. Ikke eget bryggeri. Finn en plass ved vinduet, og du har utsikt over hele gata. Mange unge går hit, hipt og trendy sted. Adresse: ul. Szewska 21.
Multi Qlti Tap BarMulti Qlti Tap Bar
Browar Lubicz ligger nær hovedbanestasjonen i Kraków. Historisk bryggeri grunnlagt i 1840, stengt i 2001, men gjenåpnet i 2014 som eksklusiv bryggeripub. Her kan du bestille brett med smaksprøver av alle ølsortene som brygges her. Også restaurant. Adresse: ul. Lubicz 17 J.
Browar LubiczBrowar Lubicz
Et veldig interessant område som er i ferd med å overta mye av det spennende utelivet i Kraków er den historiske og jødiske bydelen Kazimierz, som ligger sør for gamlebyen. I dag er bydelen i ferd med å bli en av de største turistattraksjonene i Kraków, ikke bare på grunn av sin historie, men også på grunn av det stadig voksende kulturlivet. Flere puber i Kazimierz er også i høyeste grad verdt et besøk.
Stara Zajezdnia (Det gamle depotet) var opprinnelig et trikkedepot, men har nå fått nytt liv som Krakóws største bryggeri og ølhall. Ølhallen kan nok egne seg dårlig for venner å samles for en øl. Stedet passer bedre for store arrangementer. Derimot kan restauranten foran ølhallen være et egnet sted å møtes, gjerne for et tradisjonelt polsk måltid med øl til. Restaurert bygning i et område som står på UNESCOs verdensarvliste. Adresse: ul. Świętego Wawrzyńca 12.
Stara Zajezdnia
Den beste puben til slutt, også den ligger i Kazimierz, T.E.A. Time. Navnet, som står for Traditional English Ale, sier det meste om denne puben. Drives av to briter, og det er bitter, porter, English IPA og American wheat blant flere andre som tilbys her. Veggene er fylt med bilder og gjenstander fra Storbritannia, og kommer du i prat med en av eierne, så skal du ikke se bort fra at du blir invitert ned i kjelleren for en omvisning der ølet brygges. Adresse: ul. Dietla 1.
T.E.A. TimeT.E.A. TimeT.E.A. TimeT.E.A. Time
Det er mange andre puber i Kraków som er interessante. Før du reiser til Kraków kan det være greit å sjekke nettstedet BeerPubs.pl. De holder deg oppdatert over pubene som finnes i Kraków, men også informasjon om mer enn 750 sorter polsk øl, de beste ølfestivalene og bryggeriene, samt hva du måtte ønske å få med deg av nyheter.
Mange har fått med seg at flere av hurtigruteskipene er i ferd med å bli oppusset i disse dager. Og det har ikke manglet på respons fra hurtigruteentusiastene, og ikke bare positiv respons. Noen har sammenlignet endringene med Ikea, men etter å ha vært ombord i MS Nordkapp på visning, må jeg si meg positivt overrasket. Ut med inventaret fra 90-tallet, og inn med lysere farger, nordlys og en friskere stil med nordisk interiør.
MS NordkappMS NordkappHjemmekoselig ombord i MS NordkappMinisuite ombord i MS NordkappMinisuite ombord i MS Nordkapp
Pizza og ferdigmat blir tilsidesatt til fordel for et Coastal Kitchen-konsept der fersk mat blir hentet inn fra de lokale havnene underveis.
Ett av hurtigruteskipene blir pusset opp på Fosen Yard, Kvithyll i Rissa.
MS Kong Harald og MS Polarlys ble pusset opp tidligere i år, mens MS Nordnorge står for tur. Etter hvert vil resten av skipene få en etterlengtet oppgradering.
MS Lofoten til kai i TrondheimMS LofotenMS LofotenMiddag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.Middag ombord på MS Lofoten, som for 50 år siden.Salong ombord i MS Lofoten
MS Lofoten fra 1964 er Hurtigrutens eldste skip som fremdeles går i rutetrafikk langs kysten vår. For et par år siden, fikk den også sin oppussing. I motsetning til sine yngre søsterskip bestod oppussingen i å gi skipet sitt originale utseende, mannskapet bruker uniformene fra 60-tallet og maten er som på den originale menyen. Dette er retrocruise de luxe og noe som i stor grad ser ut til imponere tyskere, franskmenn og briter, som i stor overvekt dominerer seilingene på sommeren, og skipet er fullbooket til ut i oktober.
Erik Drilen
(MS Nordkapp og MS Lofoten ble besøkt i Trondheim 23. juni 2016.)
Det skjer alltid noe i Puerto Rico, det være seg festivaler eller andre arrangementer. Puertoricanerne er smilende, hjelpsomme og lett å komme i kontakt med. Enkelte beskriver landet som ”det gladeste sted på jord.” Destinasjonen har de siste månedene blitt veldig aktuell for oss nordmenn, siden Norwegian begynte å fly direkte fra Oslo til San Juan i november.
Christopher Columbus
Øya Puerto Rico ble oppdaget i 1493 av Christoffer Columbus, på hans andre reise til den nye verden. Han kalte øya San Juan Bautista etter Johannes Døperen. I 1508 grunnla guvernør Juan Ponce de León hovedstaden Puerto Rico, som betyr den rike havnen eller den gode havnen. Allerede i 1520-årene ble navnene byttet om på grunn av en navneforvirring. Landet fikk navnet Puerto Rico, og byen fikk navnet San Juan. San Juan er forøvrig den nest eldste byen grunnlagt av europeerne i Den nye verden etter Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Puerto Rico, sammen med de andre øyene som tilhørte De spanske jomfruøyene, Culebra og Vieques, var spansk koloni helt til ble overlatt til USA gjennom Paris-traktaten i 1898. Selv om Puerto Rico i dag er en del av USAs samvelde, er de selvstyrt og har sin egen grunnlov. Puertoricanere kan ikke stemme ved amerikanske valg, men amerikanere trenger ikke pass eller visum for å reise dit. Kulturen og språket er fremdeles spansk, men engelsk er allment forstått i San Juan.
San Juan har to distinkte sider: Den livlige, moderne havnebyen og den historiske utposten grunnlagt av Juan Ponce de Leon. De fleste turistene bor på øya Isla Verde med sine resorts eller luksusområdet El Condado, men det er gamlebyen, kjent som Old San Juan, som er hovedattraksjonen. Ønsker du strandferie, bor du på en av de førstnevnte, er du interessert i historie og kultur, anbefales du å bo på Hotel El Convente i gamlebyen, som er en turistattraksjon i seg selv. Et nedlagt kloster med mye sjel. Ønsker du ikke å bo her, bør du allikevel ta turen hit for å spise og drikke, spesielt om du befinner deg på øya under San Sebastian-festivalen i januar. SanSe, som de lokale kaller festivalen, er den største festivalen i året i Puerto Rico, og en opplevelse. På El Convente bør du smake drinken El Machucazo, som du kun får på dette hotellet under festivalen. Bartenderen som oppfant den er nå i 70-årene, men jobber fortsatt på hotellet.
Det er folksomt i gatene under San Sebastian-festivalen
Old San Juan
Under det spanske imperiet, var San Juan handelssentrum og første stopp for spanske militærskip på vei til Amerika. På grunn av sin viktige plassering i Karibien, ble det bygd en rekke fort som skulle beskytte gull- og sølvtransporten fra den nye verden til Europa. Gamlebyen er fortsatt stort sett omringet av de massive murveggene som beskyttet byen på 1500- og 1600-tallet. De to viktigste fortene er Castillo San Felipe del Morro og Castillo San Cristóbal, samt El Palacio de Santa Catalina, også kjent som La Fortaleza, som er guvernørens residens. De er beskyttet av UNESCOs verdensarvliste. Calle Fortaleza er også kjent for å være gaten med de beste spisestedene i byen. I dette området avholdes også byens matfestival i midten av august. Tusenvis av turister samles da i gatene. Katedralen San Juan Bautista (påbegynt i 1520) inneholder Juan Ponce de Leóns grav. Ellers er gamlebyen fylt av muséer, gallerier, bokhandlere, kaféer, torg med monumenter, duer, mennesker og trafikkaos.
Bacardi Rum Factory
Selskapet Bacardi ble startet av Don Facundo Bacardi Masso i 1862 i Santiago, Cuba. På grunn av uavhengighetskrigen og politiske konflikter ble Don Facundos sønn Emilio Bacardi landsforvist, hans familie måtte flykte og selskapet på Cuba led nød. Etter krigen og den amerikanske okkupasjonen kom drinker som «Cuba Libre» og «Daiquiri» som begge ble laget av Bacardi rom. Emilio Bacardi ble i 1899 utnevnt til borgermester av Santiago, og han kunne igjen begynne å ekspandere, blant annet til Barcelona og New York City, men sistnevnte fabrikk ble tvunget til å legge ned under forbudstiden. I 1930-årene ble nye fabrikker åpnet i Mexico City og Puerto Rico under ledelse av Ron Bacardi. Den cubanske revolusjonen i 1959 ødela for ytterligere ekspansjoner. Fidel Castro overtok restene av Bacardi-fabrikken, og Bacardi-familien flyktet til Bahamas. I dag foregår størsteparten av romproduksjonen i Puerto Rico, mens selskapets hovedkvarter ligger i Hamilton, Bermuda.
Om du ønsker å besøke Bacardi-fabrikken, kan du ta ferge fra gamlebyen over sundet, og taxi derifra, eller taxi hele veien om du befinner deg på Isla Verde eller El Condado. Eventuelt melde deg på en guidet tur, men dette kan være noe dyrere. Det er greit å kjøre dit med egen leiebil også, men da må du huske på at du ikke kan prøvesmake rom. Du kan selvsagt kjøpe billett uten prøvesmaking også, men da er vel hensikten litt borte?
På fabrikken kan du også kjøpe en flaske Bacardi Reserva Limitada, og få navnet ditt inngravert på flaska med ekthetssertifikat. Samme flaske kan også kjøpes i tax free på flyplassen, men da uten navnet ditt. Eller hva med å tappe din egen flaske og ta med hjem? Da får du en flaske som ikke kan kjøpes noe annet sted.
Bacardi
Dagsturer med leiebil
For å komme deg rundt på øya trenger du leiebil. Det er mange steder å besøke og mye verdt å få med seg på Puerto Rico. For å ta turen til Arecibo Observatory og hulene ved Camuy trenger du en dag, likeså om du ønsker å ta turen til byen Ponce på sørsiden. For å besøke nasjonalparken El Yunque og kajakkpadling i Bio Bay ved Fajardo trenger du også en dag. Et godt tips ved leiebil er at du bør studere kartet før du legger i vei. Når du kommer opp i fjellene er ikke gps’en helt å stole på. Derimot i San Juan fungerer gps greit.
Areciba Observatory
Mange har sikkert sett observatoriet og det som er verdens største radioteleskop i James Bond-filmen Golden Eye fra 1995. Det ligger et stykke sør for byen Arecibo, i fjellene. Gps vil ikke fungere optimalt på denne turen, men om du leser kartet og følger veien, så går det greit å finne. Selv om skilting av severdigheter ikke er puertoricanernes sterkeste side, så er veien til observatoriet skiltet. Da jeg var der, var observatoriet stengt på grunn av renovering, men noe må man kunne ha til gode til neste tur.
Hit, men ikke lenger. Observatoriet var under renovering, og derfor stengt.
Cavernas del Rio Camuy
Dette er verdens tredje største hulesystem, bestående av flere hundre huler og undersjøiske elver. Hulene er en av Puerto Ricos mest populære severdigheter. Inngangen til parken ligger bare noen minutters kjøring fra Areciba Observatory, og kan fint kombineres på en dagstur. Vær oppmerksom på at det kan være vått og glatt på steingrunnen i hulene, samt at det inne i hulene kan være kjølig, så det anbefales sko med godt grep og gjerne en genser.
Ponce
Ponce er Puerto Ricos nest største by med sine 195.000 innbyggere. Byen er kjent under mange navn på Puerto Rico, som La Perla del Sur (Sydens perle), La Ciudad de los Leones (Løvenes by) og Ciudad Señorial (den majestetiske byen). Det er ikke uten grunn at den har fått disse navnene. Den er, uten tvil, den vakreste byen i Puerto Rico. Den største severdigheten er gamlebyen, som består av bygninger fra helt tilbake fra 1600-tallet. Byen, som ligger i sør på øya, ble grunnlagt i 1602 av Juan Ponce de Leóns barnebarn, Loíza Ponce de León. Spesielt verdt å få med seg er plassen Plaza de las Delicias med Parque de Bombas, en brannstasjon fra 1882, men fra 1990 museum og galleri. Casa Alcaldía (rådhuset), det eldste bygget fra kolonialtiden, er et annet bygg verdt å få med seg. Av severdigheter i utkanten av sentrum kan nevnes El Vigía Hill med slottet Castillo Serralles, og Tibes Indian Ceremonial Center rett nord for byen. Sistnevnte er en utgravd landsby og besøkssenter for Puerto Ricos urbefolkning, en av de viktigste i sitt slag i Antillene.
Parque de Bombas, Ponce
El Yunque
El Yunque National Forest i den østlige delen av Puerto Rico er den eneste tropiske regnskogen blant USAs nasjonalskoger. Med mer enn 113 km2 med skog og fjell er parken det største offentlige landarealet i Puerto Rico. Her er det naturen, den tropiske faunaen og dyrelivet som står i fokus. Det høyeste fjellet, El Toro, ruver 1.065 m.o.h. i parken. Det anbefales å være tidlig ute til parken, for det er omtrent umulig å finne parkeringsplass nær de største severdighetene utover dagen. Verdt å få med seg er La Coca Falls, Yocahu Tower (utsiktstårn med utsikt over regnskogen og helt til kysten), La Mina Falls og Mount Britton Tower. Parken har mange merkede stier. Vær oppmerksom på at selv om det er skyfri himmel og sol på kysten, kan det regne i El Yunque. Det er en årsak til at det heter regnskog. Så ta gjerne med en lett regnfrakk.
El Yunque National Forest
Bioluminescent Bay
Eller Bio Bay som det kalles for enkelhets skyld. Aller helst burde man tatt seg tid til å reise ut til øya Vieques for å oppleve dette fenomenet, men da må man sørge for overnatting på øya, da det ikke er noen mulighet for å komme seg tilbake til Puerto Rico samme kveld. For øvrig, den som har tid burde så absolutt besøke Vieques, da strendene der regnes som paradis og naturen ellers er noe av det vakreste Puerto Rico har å by på. Har man derimot ikke tid til Vieques, kan man besøke Bio Bay ved Las Croabas nær Fajardo. Husk at disse padleturene må bestilles på forhånd, da turene som oftest blir fullbooket.
Lokalbefolkningen slapper av med brettspill i skyggen av et tre i Fajardo.
Det finnes kun et fåtall steder i verden hvor du kan oppleve selvlysende plankton, eller morild som det heter på norsk, og Puerto Rico har tre av de. For å oppleve fenomenet må det være helt mørkt. Hvor kraftig planktonet lyser er avhengig av flere forhold, så ikke forvent at lyset er like kraftig som på reklamebildene. Kameraet er det like greit å legge igjen på hotellet (med mindre du har besøkt El Yunque samme dag). Man padler i kajakk fra stranden på Las Croabas i stummende mørke til du kommer til den åpne plassen der planktonet lever. Det er ikke lov å bade i Bio Bay, men man kan fint bruke noen timer før kajakkpadlingen på stranden og i vannet på Las Croabas.
Bio Bay, Fajardo (bilde postet med tillatelse fra PRTC/Rutrex Puerto Rico)
Toro Verde
Toro Verde er ikke for pyser. De reklamerer med at de har Amerikas lengste zipline, og du svever høyt over trærne i jungelen. De har mange aktiviteter for hele familien, men den lengste og høyeste er La Bestia, eller the Beast på engelsk, som er 1.446 meter lang, nesten halvannen kilometer. Toro Verde ligger i fjellene ca 75 km fra San Juan, og du bør være oppmerksom på at stedet ikke er lett å finne, og at gps’en virker dårlig i fjellene. Parken ligger nær Orocovis, men om du kommer nordfra kan det være greit å spørre om veien i Morovis. Kanskje er du like heldig som meg. Jeg stoppet på Burger King i Morovis, der ingen snakket annet enn spansk, men på et vis forstod jeg retningsbeskrivelsene. Etter å ha spist der, begynte jeg å kjøre mot Toro Verde. Da jeg kom til det første lyskrysset, stoppet en hvit SUV ved siden av meg. Det var en av de ansatte i Burger King, som ba meg følge ham. Jeg fulgte ham i rundt 25 minutter til inngangen til Toro Verde. Siden han måtte kjøre tilbake til jobb, hadde han brukt nesten en time av arbeidsdagen sin på å vise meg veien til Toro Verde. Da jeg fortalte dette til en italiener som jobbet i San Juan, og som var gift med en dame fra Morovis, var han ikke overrasket: Det er slik folket i fjellene er.
Mat og drikke
Mange på reise ønsker å smake lokale mattradisjoner på destinasjonene de besøker. Puerto Rico er ikke spesielt kjent for sine matretter, men maten består av en herlig blanding av spansk, afrikansk og karibisk kjøkken. Noen av de mest vanlige rettene er mofongo, sancocho, tostones og yuca frita.
Mofongo
Drikke derimot, er noe Puerto Rico er kjent for. Hvem har vel ikke smakt piña colada eller mojitos? Piña colada sies å ha blitt oppfunnet i Puerto Rico på 1950-tallet, men drinken fikk ikke sitt navn før på 1960-tallet i Beachcomber Bar på Caribe Hilton Hotel i Old San Juan. Barrachina Restaurant hevder at drinken ble oppfunnet der av Ramón Portas Mingot i 1963. Uansett hvem som oppfant drinken, så ble i hvert fall piña colada utnevnt som Puerto Ricos nasjonaldrink i 1978. National Piña Colada Day blir feiret på øya hvert år den 10. juli.
Piña Colada servert i ananas.
Selv om Bacardi-fabrikken ligger i San Juan, regner ikke puertoricanere flest Bacardi som en puertoricansk rom. Hvis du ber om en lokal rom, vil puertoricanerne sannsynligvis tilby deg Don Q eller Ron del Barrilito. De mest populære ølmerkene i Puerto Rico er Medalla og Magna, men mikro- og nanobryggeriene er også på frammarsj her, som i resten av den vestlige verden.
Shopping
Karibiens største kjøpesenter finner du på Plaza Las Americas i San Juan.
Hoteller
Jeg bodde på Best Western Plus Condado Inn & Suites (3 stjerner) og The Condado Plaza Hilton (4 stjerner). Førstnevnte ligger hundre meter fra strand, sistnevnte har egen liten strand. Jeg kan anbefale begge.
Før du reiser
Nordmenn må fylle ut søknadsskjema for ESTA gjennom den amerikanske ambassadens nettsider før de reiser til Puerto Rico. Ellers er det greit å vite at man i Puerto Rico forholder seg til de samme reglene som i USA når det gjelder tips.
Erik Drilen (Puerto Rico besøkt 3-17. januar 2016)
Våren 1973, da jeg gikk i tredje klasse på Kolstad skole i Trondheim, fikk klassen vår brev fra en skoleklasse fra Vestmannaeyjar, Island, fra skolebarn som hadde blitt evakuert fra vulkanutbruddet på øya Heimaey natten til 23. januar 1973. Elevene hadde skrevet brev om hvordan de hadde opplevd å bli vekket på natten ved at jorden rett ved byen hadde slått sprekker og spydde ut lava. De hadde lagt ved avisutklipp fra islandske aviser om hendelsen. Jeg husker at jeg svarte på brevet til en gutt som het Lárus. Vi holdt ikke kontakten, men jeg hadde siden hatt et spesielt forhold til Vestmannaeyjar, og alltid hatt et ønske om å dra dit. Det skulle ta 43 år før jeg endelig tok turen.
Huset der Lárus bodde merket med xX viser hvor vulkanen brøt ut, O viser hvor Lárus bodde med sin familie.Postkort fra 1973, som viser utbruddetPostkort fra 1973. Røyken og asken steg 9 km til værs-
«Min mor vækkede mig kl. 2 om natten da vulkanudbrutet begyndte. Jeg kiggete ud og så hvorledes ilden lyste op himmelen. Jeg blev ikke bange og begyndte at ta mine klær på. Så vækkede vi min mormor og morfar og seilte med en fiskekutter til fastlandet, ca 10 sömil, som tog omtrent 5 timer. Derfra körte vi med en bil til Reykjavík…» lød det i brevet fra den gang 10 år gamle Lárus. Brevet hadde jeg faktisk fremdeles, og fant det på loftet da jeg kom hjem igjen.
Altså, 43 år senere stod jeg på innenrikslufthavnen i Reykjavík, klar til å gå om bord i Eagle Airs British Aerospace Jetstream med 19 seter. Vi var allerede en halv time forsinket. Til slutt sa flykapteinen «They say the weather is quite good, so I think we should go.» 25 minutter senere, etter en humpete flytur, stod vi trygt på Vestmannaeyjaflugvöllur på Heimaey. Vind og sludd ønsket oss velkommen.
Øygruppen sør for det islandske «fastlandet» består av 14 små lavaøyer, men kun Heimaey er bebodd. Litt over 4.000 mennesker bor der. Vi fikk en sightseeing over hele øya, som inkluderte Herjólfsdalur, gården til Herjólfur Bárðarson, den første som slo seg ned på øya rundt år 900. I dag er dalen mest kjent for festivalen som avholdes første helgen i august måned hvert år.
Deretter kjørte vi rundt øya, så vulkanen, og ble fortalt historien om den dramatiske januarnatten i 1973. Guiden var selv en av de som måtte flykte. Etter en utmerket lunsj på restauranten Einsi Kaldi (og det hjemmebryggede ølet Eldfell, oppkalt etter vulkanen på Heimaey), gikk turen til Eldheimar, vulkanmuséet på øya. Muséet fokuserer først og fremst på vulkanutbruddet i 1973, og høydepunktet i utstillingen er huset med adressen Gerðisbraut 10, som ble begravet av aske og lava, og 40 år senere gravd ut. Andre etasje i muséet tar for seg dannelsen av øya Surtsey, som ble til av et vulkanutbrudd bare ti år tidligere.
Utenfor EldheimarEldheimarEldheimarEldheimar
Før vi fløy tilbake til Reykjavík igjen rakk vi også en tur opp til Stórhöfði, kjent som det mest vindfulle stedet på Island, og trolig også i hele Europa. Fantastisk utsikt også. Til slutt, på vei ut til flyplassen, rakk vi en tur innom Sæheimar Aquarium, hvor vi fikk hilse på akvariets maskot, den levende lundefuglen Tóti, som går fritt i muséet.
Lundefuglen Tóti på Sæheimar AquariumSæheimar Aquarium
Erik Drilen (Vestmannaeyjar ble besøkt 6. februar 2016)
Currywurst servert på porselen på Dom Curry ved Gendarmenmarkt
Når du har besøkt Berlin har du sikkert lagt merke til de mange currywurstbodene rundt omkring i byen. Faktisk er det så mange som totusen av de i Berlin. Pølsa har samme status i Berlin som croissants i Frankrike, og faktisk spiser berlinerne mer enn 70 millioner pølser i året, utendørs året rundt, minusgrader er ingen hindring. Så populær er den at den til og med har fått sitt eget museum, der du kan få historien servert på interaktivt vis, med lukt, smak og lyd.
Currywurst smaker heller ikke det samme overalt. Den kan på ingen måte sammenlignes med norsk pølse og ketchup. Enhver currywurstbod med respekt for seg selv har sin egen saus med sin egen hemmelige oppskrift. Hovedingrediensene er tomat, løk, salt, kajennepepper, sukker og eddik, samt hemmelige ingredienser som varierer fra bod til bod. Karri strøs oppå. Currywurst serveres gjerne med chips eller brød.
Currywurst er alment akseptert å være oppfunnet i Berlin i 1949 av Herta Heuwer. Hamburg har også forsøkt å kreve æren for den, og den tyske forfatteren Uwe Timm skrev i novellen «Die Entdeckung der Currywurst» at den fiktive personen Lena Brücker serverte currywurst så tidlig som i 1947. Men historisk er det Herta Heuwer som har fått æren av å være den første som serverte den, noe som Deutsches Currywurst Museum bekrefter. Hun tok med seg sin hemmelige sausoppskrift i graven da hun døde i 1999.
Deutsches Currywurst Museum, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie
Deutsches Currywurst Museum ligger i Schützenstrasse 70, bare et steinkast fra Checkpoint Charlie. Etter å ha lært historien om currywurst, kan man få prøvesmake tre typer currywurst. Curry3er Menü er inkludert i den dyreste inngangsbilletten til muséet.
Curry 36 på Mehringdamm
Curry 36′ filial ved Bahnhof Zoo
Av Berlins totusen currywurstboder er legendariske Curry 36 (Mehringdamm 36 i Kreuzberg) utvilsomt den mest kjente, og sies å ha den beste currywurstmenyen. Alle drosjesjåfører i Berlin kjenner til denne. Etter min smak kunne de gjerne hatt en sterkere saus. Curry 36 har også en filial ved Bahnhof Zoo, men det er altså den i Mehringdamm som gjelder.
Konnopke’s Imbiss
Konnopke’s Imbiss (Schönhauser Allee 44A) er den andre av de to mest kjente. Den ligger under jernbanelinjene i Prenzlauer Berg. Her har de servert gatemat i over 85 år, også kjent for å ha en av beste currywurstmenyene i Berlin. Waltraud Ziervogel, datteren til Konnopke, står fremdeles bak disken.
Dom Curry har den beste utsikten
Den beste utsikten har Dom Curry (Mohrenstrasse 30), rett ved Hilton Berlin og Deutschen Dom ved Gendarmenmarkt. En av mine favoritter. Her serveres currywursten på porselen, og ikke papp som hos de fleste andre bodene. De tilbyr flere typer pølser, egen hjemmelaget saus og serveres med flere typer brød. Currywurst for gourmeter med dårlig tid. Smaker fortreffelig med en øl til. Også i gåavstand fra Checkpoint Charlie.
Bier’s Kudamm 195
På Bier’s Kudamm 195, eller bare Kudamm 195, som naturlig nok ligger på Kurfürstendamm 195, har høy stjernefaktor. Her kan du få servert sekt eller champagne til currywurstpølsene. Her skal, etter sigende, Las Vegas-stjerner som Siegfried & Roy, og tennisstjernen Boris Becker, ha inntatt sine currywurstmåltider.
Fritz & Co bør falle i smak hos de som liker graffitikunst
Fritz & Co (Wittenbergplatz) er minst like kjent for sitt utseende som for pølsene som serveres der. Et yndet fotomotiv. Den drives av et homofilt crew, og ligger nær KaDeWe og den «homofile» bydelen i Schöneberg.
Witty’s rett ved KaDeWe
Witty’s ligger på den andre siden av Wittenbergplatz, tvers over gaten overfor KaDeWe. Denne boden er kjent for kun å servere økologisk mat.
Curry at the Wall, nær Checkpoint Charlie, Trabi World og rester av den gamle muren i Berlin
Men også vanlige Berlin-restauranter har etterhvert fått currywurst på menyene sine. Luksushotellet Adlon har currywurst på menyen, selvsagt med champagne. Men sjarmen med å spise currywurst er sammen med berlinerne utenfor en byens boder.
Det er mulig å få arrangert en currywursttur i Berlin.
I en tid da den norske krona synker i verdi sammenlignet med dollar, euro og pund, er Baltikum fremdeles billig for oss nordmenn, selv om de har tatt i bruk euro også her. Dessuten ligger det bare halvannen til to timers flytur fra Norge. Mange har vært i Tallinn (Estland) og Riga (Latvia) allerede, men ikke like mange har vært i hovedstaden til Litauen, Vilnius. Byen har en av Europas største gamlebyer, som også er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Riga er kjent for sin art nouveau-arkitektur, i Vilnius er det barokk arkitektur som dominerer. Noen beskriver byen til og med som barokkens juvel.
Aušros vartai, eller daggryporten, er et fint sted å begynne sightseeingen. Porten er den eneste gjenværende av de ni opprinnelige portene i den gamle festningsmuren rundt byen. I dag er porten et kapell og en helligdom som besøkes av pilegrimer fra hele verden. Kapellet har et maleri av Jomfru Maria, malt av en ukjent kunstner på begynnelsen av 1600-tallet, innrammet i gull og sølv, og som sies å ha helbredende krefter.
Rådhuset ligger naturlig nok på Rådhusplassen. Det ble nevnt for første gang på 1500-tallet, og var da en gotisk toetasjes bygning med et tårn. Det var innredet med møterom, domstol, handelskammer, kontor, arkiv, kornlager, våpenlager, et fengsel i kjelleren, og flere butikker. Foran rådhuset var det en stor markedsplass. Bygningen har blitt ombygd flere ganger, på slutten av 1700-tallet av arkitekten Laurynas Stuoka Gucevičius i klassisk stil. I dag arrangeres utstillinger, konserter og andre arrangementer her.
På 1800-tallet lå det mange bokhandlere i Literatų gatvė, eller forfatternes gate på norsk. I dag er gaten kjent for veggen med kunstverker dedikert litauiske forfattere.
Fra det 16. århundret ble Presidentpalasset benyttet som residens for biskopene i Vilnius. Etter at Litauen ble innlemmet i Russlands imperium i 1795, ble slottet ombygd av den russiske arkitekten Vasilij Stasov i nyklassisk stil, og ble hovedkvarter for hovedguvernøren i det nordvestlige territoriet av imperiet. Mange kjente historiske personligheter har besøkt palasset, som den russiske tsar Alexander I, den franske kong Ludvig XVIII og keiser Napoleon Bonaparte for å nevne noen. En bygningens viktigste dekorasjoner er Litauens riksvåpen, hvit ridder på rød bakgrunn.
Ved siden av Presidentpalasset ligger det gamle Universitetet i Vilnius. Det ble grunnlagt i 1579, og går for å være Øst- og Sentral-Europas eldste universitet. Komplekset består av mange bygninger som ble bygget over flere århundrer, og fakultetsbygningene er derfor i både gotisk, renessanse, barokk og klassisk stil. I over firehundre år har universitetet vært senter for vitenskap i Litauen.
Pilies gatvė, Borggata, er den eldste gaten i Vilnius og hovedgaten i gamlebyen. Den binder sammen de to viktigste plassene i Vilnius: Katedralplassen og Rådhusplassen. Her finner du mange kaféer og restauranter, samt shopping og souvernirer. Smykker av rav er populært. I sidegaten Mykolo gatvė finner du også byens ravmuseum og galleri. Ønsker du heller å handle i mer eksklusive butikker, shoppingsentere og designerbutikker, er den nyere shoppinggaten Gedimino Prospektas stedet å gå.
Gedimino Prospektas har forøvrig hatt mange navn opp gjennom historien. På 1800-tallet, da Vilnius var en del av det russiske imperiet, het den St Georg Prospekt. Under den første verdenskrig het den Keiserstrasse. Mellom de to verdenskrigene var byen okkupert av Polen, og gaten fikk navnet Adam Mickiewicz, før den under den tyske okkupasjonen i andre verdenskrig fikk navnet Adolf Hitler Strasse. Etter krigen ble den omdøpt til Lenin Prospekt, før den etter frigjøringen i 1991 fikk navnet Gedimino Prospektas etter grunnleggeren av Vilnius, storfyrsten Gediminas. Gaten er Vilnius’ hovedgate, og der finner man viktige institusjoner som Regjeringsbygget, Parlamentet, Litauens sentralbank, nasjonalbiblioteket, dramateater, i tillegg til butikker, kontorer og hoteller.
Ved Gedimino Prospektas, på det store Lukisiutorget, finner du også KGB-muséet. Dette var tidligere hovedkvarteret til Gestapo og senere KGB. Her kan du leie en tidligere innsatt til å guide deg rundt i lydtette torturkamre, små fengselsceller med vanngulv, eksekusjonskjelleren og mer.
Vilnius er kirkebyen framfor noen, og bare i gamlebyen finnes hele 22 kirker. Favoritten er utvilsomt St Peter og St Paul-kirken. Denne kirken er unik for de som er interessert i barokk kunst. Innenfor dørene finner man rundt 2.000 statuer av mennesker, dyr, planter, samt bibelske, mytiske og historiske hendelser. Italienske kunstnere brukte 30 år på å utsmykke kirken, som er fra 1600-tallet. Andre kirker verdt å få med seg i Vilnius er Vilniuskatedralen og St Annas og St Francis kirke m/St Francis-klosteret.
Øst for katedralen går det en sti opp til Gedimino kalnas (Gediminashaugen), bakketoppen der Vilniusborgen en gang ruvet over byen. I dag er det kun steintårnet som står igjen som et monument. Det er nå museum. Herfra har du forøvrig utsikt over hele Vilnius. På vestre side av toppen ligger arsenalene. De hadde i sin tid en forsvarsfunksjon, men er i dag brukskunstmuseum og det litauiske nasjonalmuséet. På sistnevnte er spesielt avdelingen med gamle våpen og rustninger spesielt populær. Rett bak katedralen ligger også en stor hvit bygning. Det er det gamle storfyrstepalasset fra 1500- og 1600-tallet og var sentrum for det politiske og kulturelle liv. Det var kjent for biblioteket og kunstsamlingene. I dag er det blitt museum.
Visste du at artisten Frank Zappa har sitt eget monument i Vilnius? Det står i Kalinausko gatvė. Zappa besøkte aldri Vilnius, men mange demokratiforkjempere brukte Zappa som frihetssymbol på 1980-tallet, og da han døde i 1993 kom han på sokkel i Vilnius.
Er du interessert i krigshistorie, er kanskje også Vilniaus gatvė og de jødiske bydelene av interesse. I Pylimo gatvė finner du Holocaust-muséet som gir deg en dyster innføring i jødenes tragiske historie i Vilnius. Ellers er jødekvartalene hyggelige å rusle i, med trange brosteinsgater, lave og fargerike hus og små kaféer der du kan spise lunsj. Synagogen er også verdt et besøk.
Har du hørt om republikken Užupis? Denne bydelen av Vilnius er kjent for sine kunstnere, poeter og musikere, og området kan kanskje først og fremst sammenlignes med Montmartre i Paris eller Christiania i København. Dette er en humoristisk ”republikk” med 1. april som nasjonaldag, og har sin egen selvstendighetserklæring og nasjonalsang. De velger også sin egen president og har sin egen militærstyrke på 12 mann. Gatene er fylt av fargerik kunst og graffiti, men du finner også mange gallerier, koselige små kaféer og butikker.
Visste du at Europas geografiske midtpunkt ligger i Latvia? Det ligger 26 km nord for Vilnius. Europos Parkas, som det heter på litauisk, er en skulpturpark laget av internasjonale kunstnere. En installasjon av 3.000 fjernsynsapparater har til og med fått plass i Guinness rekordbok.
Restaurant Neringa, Vilnius
Trakai
Trakai
Trakai er en liten landsby 28 km fra Vilnius, og som definitivt er verdt et besøk. Det er 197 innsjøer i Trakairegionen, og fem av de ligger i selve landsbyen. Den største attraksjonen er borgen som ligger på en av øyene. Borgen er i dag museum, men om sommeren avholdes også mange festivaler her. På 1300- og 1400-tallet flyttet det mange karaimer, også kalt karéer eller karaiter, hit fra Krim ved Svartehavet. De har beholdt sitt språk, kultur og synagoge som kalles kenesa. Karaimenes hus i hovedgaten av Trakai har en spesiell arkitektur som kjennetegner kun denne landsbyen. De har tre vinduer mot hovedgaten, ett for Gud, ett for kongen og ett for familien. Det finnes også et par restauranter i Trakai som serverer tradisjonelle karaimske retter, som nasjonalretten kibinai. Det er også mulig å få servert mat på båttur på innsjøen Galve. Forøvrig finnes det karaimsk museum i landsbyen, hvor man bl.a. kan se nasjonaldraktene og andre ting som knyttes til denne etniske gruppen. I Trakai bor det også tatarer. De er muslimer.
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, og var hovedstad i Litauen i årene mellom første og andre verdenskrig. Det har bodd folk i Kaunas siden før år 1000. Bymurene er fra 1200-tallet, og Kaunasborgen, som ble gjenoppbygget på 1400-tallet, står her ennå. Av øvrige severdigheter i Kaunas kan nevnes rådhuset (fra 1500-tallet), Vytautaskirken (fra 1400-tallet), Erkeengel St Mikaels kirke, Kaunaskatedralen (bygd i 1413) og presidentpalasset. To interessante muséer å få med seg er M. K. Čiurlionis kunstmuseum og djevelmuséet. Sistnevnte inneholder djevelfigurer av alle slag, i tre, glass og stein. Utenfor byen er Pažaislisklosteret verdt å få med seg.
Erik Drilen (Vilnius besøkt 1-2. juli 2012, 21-26. oktober 2012 og 27-31. oktober 2015)
Krematorier er kanskje ikke det du setter på timeplanen når du skal ut og reise, men for Golders Green Crematorium gjør man kanskje et unntak?
Golders Green Crematorium er det første krematoriet som ble åpnet i London, og er også ett av de eldste i hele Storbritannia. For å komme seg dit kan man reise med Londons undergrunnsbane, Northern Line, til stasjonen Golders Green. Derfra er det rundt femhundre meter å gå til krematoriet.
Men hvorfor besøke et krematorium? Det er ikke krematoriet i seg selv som trekker besøkende hit, men mer minnesmerkene og hvem som har blitt gravlagt her. Listen over kjente navn er lang, men noen av de som trekker folk er
Sigmund Freud, hans kone Martha, og deres datter Anna
Bram Stoker, forfatteren av boka Dracula
Anna Pavlova, ballettdanserinne
Keith Moon, trommeslager i gruppa The Who
Marc Bolan, rockestjerne og vokalist i gruppa T Rex
Enid Blyton, barnebokforfatter
Doris Lessing, forfatter og Nobel-prisvinner i litteratur 2007
Ed Devereaux, australsk skuespiller, kjent fra bl.a. tv-serien Skippy
Ray Ellington, kjent britisk sanger
Peter Sellers, skuespiller og komiker, kjent fra bl.a. Pink Panther-filmene
Listen omfatter også en rekke andre kjente navn, britiske kongelige, politikere, kulturpersonligheter, forfattere, idrettsfolk osv. Noen av urnene er innelåst, men tar man kontakt med kontoret ved inngangen, er de meget behjelpelige med å guide på stedet og finne urnene til de man spør etter.
En rekke kjente personer ble også kremert i Golders Green, men gravlagt andre steder. Blant disse kan nevnes Ian Dury (sanger), T. S. Elliot (poet), Gary Holton (i Storbritannia kjent som skuespiller, i Norge kjent fra rockegruppa Gary Holton & Casino Steel), Rudyard Kipling (forfatter og poet), Peter O’Toole (skuespiller og forfatter), Kong Prajadhipok av Thailand (thailandsk konge), H. G. Wells (forfatter) og Amy Winehouse (sanger).
Krematoriet er sekulært, og alle trosretninger er akseptert for å bli kremert og gravlagt her. Folk står fritt til å bestemme hva slags seremoni og hva slags musikk som skal fremføres ved bisettelsen. Krematoriet, Philipson Family mausoleum, Martin Smith mausoleum, murene med minnesmerker og portene, samt statuen ”Into the Silent Land” av Henry Pegram, er alle verneverdige, og parken står i National Register of Historic Parks and Gardens. Tvers over gaten overfor Golders Green Crematorium ligger den jødiske kirkegården Golders Green Jewish Cemetery.
Å besøke Golders Green Crematorium er gratis, i likhet med mange muséer i London, som bl.a. British Museum og Museum of London.
Erik Drilen (Golders Green Crematorium, London, besøkt 5. november 2015)
Selv etter å ha besøkt London tolv ganger, er det aldri noe problem å finne nye steder å besøke. Grunnlagt så tidlig som i år 43 f.Kr. av romerne, så er det selvsagt at byen har en rik historie. I folketall regnes London som den største byen i EU, med sine 8 millioner innbyggere (nesten 15 millioner med alle forstedene). Som hovedstaden i det tidligere britiske imperiet var byen hovedstad for store deler av kloden, men er fortsatt et av verdens viktigste sentre for politikk, økonomi og kultur. Til tross for byens store areal, er det sjelden noe problem å ta seg rundt i byen, takket være et veldig godt utbygd undergrunnsbanenett.
Visste du forresten at Londons undergrunnsbane er verdens eldste, grunnlagt i 1863?
Historiske London og severdigheter
Er man interessert i Londons historie og severdigheter er London Museum et utmerket sted å starte. Personlig synes jeg dette muséet er mer interessant enn det mye mer kjente British Museum. Utenfor London Museum står deler av den originale bymuren som romerne bygde da byen ble grunnlagt. Men muséet tar oss med lenger tilbake i tiden enn det. Man følger byens utvikling helt fra de første bosettingene helt fram til i dag. Selv The London Cauldron, som var symbolet på de olympiske leker i London i 2012 har fått plass i muséet. Det er gratis å besøke Museum of London.
Bare et steinkast unna London Museum står St Paul’s Cathedral, Londons eldste domkirke. Katedralen ligger på Ludgate Hill i City of London, og høyden har alltid vært regnet som et religiøst senter, helt fra angelsakserne bygde den første kirken her i år 604 e.Kr. Det sies at selv før den tid stod det en megalitt der, og også et romersk tempel viet til jaktgudinnen Diana. St Paul’s Cathedral er den femte katedralen på stedet, og ble fullført i 1708. Det koster pr dags dato GBP 18,- å komme inn på visning i St Paul’s Cathedral, men det er gratis å delta i gudstjeneste.
Kuppelen på St Paul’s Cathedral er dominerende på Londons skyline, men visste du at den egentlig ikke er en en kuppel, men en kjegle, dekket av en kuppel både på inn og utsiden?
The Tower of London og Tower Bridge er to av Londons største landemerker. Førstnevnte er den best bevarte festningen i Storbritannia. Det ble grunnlagt av Vilhelm Erobreren etter at normannerne invaderte England etter 1066. Rundt år 1300 fikk festningen den størrelsen den har i dag. Festningen har vært brukt som kongelig residens og fengsel, og to av Henrik VIIIs dronninger ble henrettet her. Storbritannias kronregalier oppbevares fremdeles her. Tower Bridge har siden åpningen i 1894 vært et av symbolene på London. Pr i dag koster inngangsbilletten til Tower of London GBP 24,50.
The Palace of Westminster og i særdeleshet klokketårnet Big Ben er også et av symbolene på London. Det britiske parlamentet holder til her. Westminster Hall, som er den eldste delen av palasset, ble bygget fra år 1097-1099.
Westminster Abbey, eller St Peterskirken i Westminster, har størrelse og prakt som en katedral, men har i dag status som kongelig kapell. Bygningene er et arkitektonisk mesterverk som ble bygget fra 1300 til 1600-tallet, men konger og dronninger har blitt kronet her siden 1066. Det er også siste hvilested for landets monarker.
Buckingham Palace har siden 1837 vært offisiell residens for den britiske monarken. Palasset ble bygget i 1703 av hertug John Sheffield av Buckingham og Normandie. I dag har palasset over 600 rom. Deler av Buckingham Palace er åpent for guidede omvisninger på sommeren når dronningen oppholder seg i Skottland. Det finnes et betydelig kunstgalleri i palasset. Vaktskiftet er veldig populært blant turister å få med seg.
Trafalgar Square er også et kjent landemerke i London. Den åpne plassen med den høye søylen og statuen av admiral Nelson ble anlagt til minne om slaget ved Trafalgar i 1805. Plassen har også spesiell betydning for nordmenn, da Oslo by hvert år gir et juletre i gave til Londons innbyggere for britenes hjelp og gjestfrihet under andre verdenskrig, og treet står hvert år på Trafalgar Square. Dette er en tradisjon som har vart siden 1947. Norway House ligger også ved Trafalgar Square.
British Museum er et av verdens største og mest berømte muséer. Det ble åpnet i 1759, og er oppbevaringssted for skatter fra hele verden. Her finnes egyptiske mumier, greske statuer, vikingevåpen og samuraisverd. Mange av skattene er omstridt og mange land ønsker å få noen av sine skatter tilbake. Dette gjelder bl.a. skulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen. På folkemunne kaller noen muséet for verdens største samling av tyvegods. Det er gratis inngang på British Museum.
Andre muséer som kan være av interesse for mange er Imperial War Museum, som har en betydelig samling av militære kjøretøy, våpen, krigsgjenstander og andre ting fra kriger Storbritannia har vært involvert i. Tate Gallery, som i London er delt i to, Tate Britain, med britisk kunst fra 1500-tallet fram til å dag, og Tate Modern med moderne kunst. The National Gallery har kunst fra 1200-tallet fram til moderne tid. I The Natural History Museum får du kjennskap til alt du ønsker å vite om naturhistorie. Dinosaurutstillingen er verdenskjent. Det er gratis inngang på sistnevnte.
London Zoo er verdens eldste vitenskapelige dyrepark, åpnet i 1828. Dyreparken ble åpnet for publikum i 1847. En som brukte veldig mye tid i parken var Charles Darwin.
Madame Tussaud’s er et vokskabinett med naturtro kopier av kjente statsledere, rockestjerner, filmstjerner og forbrytere, for å nevne noe. Etterhvert har Madame Tussaud’s også fått filialer flere steder rundt omkring i verden, som bl.a. New York, Las Vegas, Berlin, Amsterdam, Hong Kong og Shanghai.
The London Dungeon er en utstilling som bygger på de mer skremmende sidene av Londons historie, som pesten i London i 1665, den store bybrannen året etter, Jack the Ripper, torturkammer, Henry VIII, Tower of London og den franske revolusjonen.
London Eye ble bygget i 1999 i forbindelse med milleniumskiftet til år 2000. Planen var at den skulle rives etter årsskiftet, men ble en så stor turistattraksjon at den ble stående. Pariserhjulet er Europas største med en høyde på 135 meter, bredde på 122 meter og har 32 gondoler. Hjulet bruker 30 minutter på én runde, og på en klar solskinnsdag kan man se hele 40 kilometer.
Et annet utsiktspunkt som har blitt populært er The Shard, Europas høyeste skyskraper med sine 310 meter og 95 etasjer. Observasjonsdekket ble åpnet for publikum i 2013.
Kew Gardens kan du nå med Londons undergrunnbane. Kew Gardens er verdens største samling av levende planter, er på UNESCOs verdensarvliste, og regnes som en av Londons største attraksjoner.
Fotball
Svært mange nordmenn reiser til London for å se på fotball. I skrivende stund har London seks klubber i Premier League: Arsenal, Chelsea, Crystal Palace, Queens Park Rangers, Tottenham og West Ham United. I tillegg kan nevnes andre populære London-klubber som Brentford, Charlton Athletic, Fulham og Millwall. På noen av hjemmearenaene er det også mulig å få omvisning, der du bl.a. kan se klubbenes troféer. Den mest kjente fotballarenaen er Wembley Stadium, der bl.a. Englands landskamper spilles, i tillegg til Liga- og FA-cupfinalene. Også UEFA Champions League-finalen i 2011 ble spilt her.
Visste du at Wembley Stadium er Europas nest største fotballbane med en kapasitet på 90.000 tilskuere, og er verdens nest største når det gjelder antall sitteplasser?
Andre kjente idrettsarrangementer i London er de årlige Wimbledon Tennis Championships og London Marathon. Sistnevnte trekker 35.000 deltakere hvert år.
Konserter
Wembley Stadium brukes også til annet enn fotball. Her avholdes også flere store konserter gjennom året. Svært mange reiser også til London for å dra på konserter. Nesten alle store navn innen musikkverdenen er innom London på sine verdensturnéer. De to største konserthallene er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Andre kjente, men mer intime haller, er Brixton Academy og Hammersmith Apollo. De mest kjente konserthallene for klassisk musikk er Barbican Centre (London Symphony Orchestra), Cadogan Hall (London Philharmonic Orchestra), Royal Albert Hall (BBC Promenade Concerts) og Royal Festival Hall. De to store operahusene i London er Royal Opera House og Coliseum Theatre.
Visste du at Royal Albert Hall også jevnlig har kjente pop- og rocknavn på plakaten, og at selveste Åge Aleksandersen skal spille der 17. juni 2016?
West End
I Londons West End, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, finner du Londons viktigste og et av verdens mest kjente underholdningsdistrikt med bl.a. teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. Her finner du noen av verdens fremste musikal- og teateroppsettinger.
Visste du at Agatha Christies ”The Mousetrap” er den forestillingen som har gått lengst i verden? I 63 år har stykket stått på plakaten i London. Første forestilling var 25. november 1952 på Ambassador’s Theatre. 23. mars 1974 ble det flyttet vegg-i-vegg, til det større St. Martin’s Theatre. I 2012 ble forestilling nummer 25.000 holdt.
Shopping
Utstillingsvinduene i Oxford Street er en severdighet i seg selv
London er verdens shoppingmekka. Finner du ikke det du leter etter noe annet sted, er du nesten garantert å finne det i London. Oxford Street regnes for å være verdens travleste handlegate. Med sine to kilometer sies det også at den er verdens lengste handlegate. Over 300 butikker fra Marble Arch til Tottenham Court Road. Men det finnes mange andre alternativer, også for de som er ute etter merkeklær. Skal man handle eksklusivt, kan man heller ta turen til Knightsbridge, hvor Londons mest kjente og Europas største varehus, Harrods, ligger.
Visste du at Harrods’ motto er ”Omnia Omnibus Ubique” (Alt for alle, overalt)? Det de ikke har, skaffer de. I kjøpesenteret, finner du også bl.a. et minnesmerke over Diana, Princess of Wales, og Dodi Fayed.
Designerklær får man også kjøpt i Sloane Street og Old Bond Street. New Bond Street har både designerbutikker, men også et godt utvalg av juvel- og smykkebutikker. Outlet- og merkebutikker finnes i Regent Street. Klarer du deg med utgående modeller og andresorteringer, til priser du ikke finner andre steder i London, kan et godt tips være Paul Smith Sale Shop i Avery Row nær New Bond Street.
Eros på Piccadilly Cirkus
Håndverker- og skredderbutikker finner du rundt Piccadilly, musikk i Soho (HMV på Oxford Street har musikk, filmer og spill i tre etasjer), og bokhandlere ved Covent Garden.
Har du lyst til å handle på markeder, er Portobello Road i bydelen Notting Hill et must på lørdager. På Camden Market finner du også mye rart. Eller hva med et besøk på East Street Market i Blackwood Street på en søndag?
Litteratur og film
Mange bøker har blitt skrevet om London, og et par av de mest kjente er Charles Dickens (f.eks. Oliver Twist) og ikke minst Sir Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes). Sherlock Holmes har også fått sitt eget museum, som selvfølgelig ligger på 221b Baker Street. Du kan være med på utflukter til fots i London som følger fotsporene til forfattere som Charles Dickens, Dylan Thomas, Virginia Woolf, George Orwell, Anthony Burgess, T.S. Elliot, og allerede nevnte oppdiktede personer som Sherlock Holmes.
Bøkene om Harry Potter handler ikke om London, men mange av scenene i filmene er filmet fra steder i London. Populære fotturer i London er å gå til noen av disse stedene. På Kings Cross jernbanestasjon finner man fortsatt Platform 9 ¾, og ellers finner man stedene som ble brukt både som Diagon Alley og Leaky Cauldron i sentrum av London. I reptilhuset i London Zoo ble det filmet en scene i filmen Harry Potter og de vises stein. Har du en hel dag til overs i London, kan du også ta turen til Warner Bros Studios utenfor London og The Making of Harry Potter.
En bydel av London der flere filmer har blitt innspilt, er Notting Hill. I tillegg til filmen med samme navn, med skuespillere som Hugh Grant og Julia Roberts i hovedrollen, har også scener fra filmer som Bridget Jones, Finding Neverland og Love Actually blitt spilt inn i dette området.
Andre filmer som er filmet i London er James Bond’sSkyfall, The Bourne Ultimatum, The Sweeney, The Da Vinci Code, V for Vendetta, Kick Ass, Johnny English Reborn, Mission Impossible 5 og Fantastic Four for å nevne noen.
Restauranter
Du behøver aldri å sulte i London. Du finner alle slags restauranter i byen. Upper Street i Islington har bl.a. flere barer og restauranter enn noen annen gate i hele Storbritannia. Chinatown har et bredt utvalgt av kinesiske restauranter, Edgware Road med sine libanesiske og arabiske spisesteder, og Brick Lane med sine bangladeshiske. Indiske, japanske, italienske, spanske, amerikanske… Burgere? Fish’n’chips? Du finner alt, fra enkle pubrestauranter til restauranter med Michelinstjerner. Og er du en av de som må ha norsk mat på alle dine reiser, så finnes det råd for det også.
Restauranten Shaka Zulu i Camden Town
Har du lyst til å prøve en uvanlig restaurant, kan du ta undergrunnsbanen opp til Camden Town, følge Camden High Street til Camden Market og den sørafrikanske restauranten Shaka Zulu, og spise struts, antilope eller krokodille. Det anbefales å bestille bord på forhånd, selv om restauranten er stor og har to etasjer.
Puber
Nærmeste pub ligger aldri langt unna. Mer enn 7.000 puber finnes i London. Noen er historiske, som f.eks. Ye Olde Cheshire Cheese hvor Samuel Johnson var stamgjest, og Pillars of Hercules som er nevnt i en av Charles Dickens bøker. Eller man kan delta på Jack the Ripper Pub Tour, en utflukt til fots gjennom 1880-tallets East End, og ta en halvliter eller to på flere av de samme pubene som Jack the Rippers ofre, og sannsynligvis han selv, frekventerte.
Erik Drilen (Besøk i London 9-11. nov. 2010, 8-10. nov. 2011, 4-8. nov. 2012, 3-7. nov. 2013 og 1-6. nov. 2015)
Det finnes mange småbyer i USA med navnet Norway. Kan bare nevne Norway, Iowa og Norway, Michigan. Det finnes til og med et Norway, Maine. En kan være fristet til å si at det finnes noen USA, Norway også. Flere steder rundt omkring i landet vårt finner vi gårder og hus med Route 66-skilt, og andre amerikanske pyntegjenstander både på utsiden og innsiden av folks hjem. Amerikansk musikk er veldig populært, og vi må leve med at vi har McDonald’s og Burger King rundt omkring i landet vårt. Men en skikkelig diner, slik som man nesten bare ser på amerikanske filmer fra 1950-tallet finnes det ikke så altfor mange av.
I Vuddudalen nær Åsen i Levanger kommune finnes det en. Mange har sett den amerikanske sheriffbilen langs E6. Men har man tid, er stedet verdt et stopp. Innenfor er det en helt annen verden som åpner seg. Ikke bare et norsk rødt fjøs som huser Kortmans Lysfabrikk med utsalg. Innenfor er det også en diner med 50-tallsinspirert innredning, jukebox som spiller vinylplater, og en meny som inneholder burgere med 99% kjøtt. Et øyeblikk kan man koble av og forestille seg et øyeblikk at man befinner seg i USAs midtvest.
