For et par tiår siden pleide Travel Channel å sende programmer om Sveits på skinner, dvs togreiser rundt omkring i Sveits. Det var en serie jeg lot meg fascinere av, og spesielt én av destinasjonene sa jeg til meg selv, at dit skulle jeg reise en gang. I år reiste jeg til Sveits på ferie for første gang, og det var ett reisemål jeg booket hjemmefra før jeg dro: Jungfraujoch, også kjent som Top of Europe.

Jeg hadde meldt meg på en busstur, med turoperatøren Best of Switzerland Tours, som skulle inkludere taubane og tog opp til Jungfraujoch. Som ny i et nytt land, valgte jeg det enkleste alternativet, en guidet utflukt. Jeg overlot ingenting til tilfeldighetene. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle til Jungfraujoch. Ingenting kunne gå galt.

Og alt så ut til å gå etter planen. Møtte opp på avtalt startsted i Zürich og registrerte meg. Gikk om bord i bussen, og turen startet. Alt gikk også etter planen en stund. Turen gikk til Interlaken, hvor vi hadde en times pause, der vi kunne utforske sentrum av byen på egenhånd.

Vi gjorde oss klare til å fortsette turen videre til Grindelwald, der vi først skulle ta taubane og deretter tog inne i fjellet opp til det som regnes som Europas høyestliggende jernbanestasjon, Jungfraujoch. Slik gikk det ikke. I Grindelwald fikk vi vite at det var tekniske problemer på toget opp til Jungfraujoch, og avgangene var innstilt.

Der og da følte jeg at skjebnen var i mot meg. Skulle jeg allikevel ikke komme meg opp til toppen jeg hadde drømt om i over 20 år? I stedet ble vi tilbudt en tur med taubane opp til en annen topp, på langt nær like høyt opp som Jungfraujoch, med navnet Grindelwald First. Dette var på ingen måte Best of Switzerland Tours sin skyld, og vi fikk alle refundert alle de tapte utgiftene for reisen opp til Jungfraujoch samme dag.

Men i stedet ble vi altså tilbudt billetter opp til Grindelwald First, en topp jeg aldri hadde hørt om eller hadde planlagt å dra til.

Om noen skulle tro at First er engelsk og betyr først, så er det altså feil. Det uttales som det skrives, nemlig Fiirst, og er navnet på en liten fjellrygg og utflating av en større fjellrygg, Widderfeldgrätli, som ligger ovenfor landsbyen Grindelwald. Forøvrig et populært tur- og skiområde, så vel sommer som vinter.

For all del, Grindelwald First er verdt et besøk. Utsikten er upåklagelig, Og aktivitetene er mange. Du tar en 25 minutters taubane fra sentrum av Grindelwakd opp til toppen, 2.166 m.o.h., og der har du alt fra zipline, First Flyer, som lar tøffe sjeler seile 800 meter gjennom luften i opptil 84 km/t, til rolige fotturer til innsjøen Bachalpsee som varer rundt to timer, og er et must for alle som besøker First-området. De snødekte alpetoppene reflekteres i det krystallklare blå vannet – en ren fjellidyll visstnok. Jeg tok ikke fotturen.

First Cliff Walk by Tissot er en gangvei langs fjellveggen til en utsiktsplattform, og får hjertet til å slå litt raskere, om du våger deg utpå.

Når du skal ned igjen til landsbyen Grindelwald, og ikke ønsker å ta taubanen, kan du enten kjøre go-cart eller sykkel ned fjellsidene til du er tilbake i Grindelwald, 1.100 m lavere i høydeforskjell fra der du startet. Om du ikke velger å gå. Det er også mulig.

Siden alle som egentlig skulle ha vært på Jungfraujoch, plutselig befant seg på Grindelwald First, var køene uendelig lange, inkludert i kafeteriaen på toppen. Etter 15 minutter i kø for å få noe å spise, og jeg kanskje hadde flyttet meg en halv meter, og det føltes som om det fortsatt var hundre mennesker foran meg, valgte jeg å ta taubanen, det eneste stedet der det på dette tidspunktet ikke var kø, ned til landsbyen igjen, for å utforske den og spise lunsj der.

Grindelwald er en veldig pittoresk liten landsby, kjent som en av de eldste skiresortene i Sveits, og for Rodelbahn, en såkalt akebakke med toboggan, en slags kjelke uten meier, som er 736 m lang (altså bakken) og med en høydeforskjell på 58 m, kan du ake i en fart på opp i mot 40 km/t. En annen severdighet bare fem minutter unna med buss er Gletscherschlucht, også kjent på engelsk som Glacier Canyon Grindelwald. En kilometer lang elvekløft som du kan følge gjennom tunneler og gangstier. Det er også mulig å hoppe i strikkhopp, såkalt bungee jump, for den som våger, inne i kløfta.

Jeg hadde ikke planlagt noe opphold i Grindelwald, og med begrenset tid før bussen skulle returnere til Zürich, ble det ikke til at jeg fikk oppleve noe av dette. Men lunsj og øl på én gaterestaurant, og iskrem på en annen, er absolutt ikke å forakte.

Til tross for fantastisk utsikt og mye å se, og at Grindelwald er en landsby jeg gjerne kunne tenke meg å komme tilbake til, var det vanskelig å skjule at jeg følte at denne dagen var mer eller mindre bortkastet, og skuffet over at jeg ikke fikk tatt turen til Jungfraujoch, som jeg hadde planlagt helt siden jeg hadde bestilt reisen til Sveits noen måneder i forveien.

Derimot, siden jeg ankom Zürich tidligere i uka, hadde jeg også lagt planer for den neste dagen, og faktisk kjøpt togbilletter på sentralstasjonen i Zürich allerede. Jeg skulle til fjelltoppen Schilthorn Piz Gloria, eller også kjent som James Bond-fjellet. Det var den andre toppen, etter Jungfraujoch, jeg hadde planlagt å besøke på ferieturen min. Måtte den i hvert fall gå som planlagt.

Jeg reiste derfor tidlig neste morgen med toget fra Zürich Hauptbahnhof, nok en gang til Interlaken, der jeg gikk om bord i et nytt tog til Lauterbrunnen, taubane til Grütschalp, og derfra nytt tog til den lille fjellandsbyen Mürren, som henger i fjellsidene 1.650 m.o.h. Deretter gå gjennom den vakre bilfrie landsbyen til nok en taubane, som først skulle ta meg enda tusen meter opp til Birg (2.677 m.o.h.), der jeg skiftet til enda en ny taubane opp til Schilthorn Piz Gloria (2.970 m.o.h.).

Fjelltoppen Schilthorn er kjent fra James Bond-filmen «On Her Majesty’s Secret Service» (1969). Toppen var sentral i Bond-filmen, og var skurken Ernst Stavro Blofelds skjulested. Navnet Piz Gloria kommer også fra filmen. I filmen lå Piz Gloria nær St. Moritz, hvor språket som snakkes er retoromansk. På retoromansk betyr Piz fjelltopp, men til tross for at Schilthorn ligger i Berner Oberland, der det ikke snakkes retoromansk, har toppen beholdt navnet.

Da filmen ble spilt inn var ikke restauranten ferdig enda, men produksjonsteamet tilbød seg å finansiere bygget mot at de kunne få eksklusive rettigheter til å filme der. Bygningen og fjelltoppen spilte en viktig rolle i filmen. Da filmen ble utgitt beholdt restauranten navnet Piz Gloria. På toppen kan du følge i James Bonds fotspor i den interaktive Bond World-utstillingen eller på 007 Walk of Fame. Restauranten roterer 360° på 45 minutter, og er solcelledrevet. I James Bond-baren kan du bestille «Martini, shaken not stirred».

Fra toppen har du utsikt til mer enn 200 fjelltopper, deriblant Eiger, Mönch og Jungfrau. En 200 meter lang steinete sti, Skyline Walk, byr på en spektakulær utsikt med magesug. Det er langt ned.

Turen tilbake til Interlaken gikk med taubane ned til Birg, Mürren og Stechelberg, deretter buss til Lauterbrunnen og tog videre tilbake til Interlaken.

Togbilletten jeg hadde kjøpt i Zürich var gyldig helt fram til Schilthorn tur/retur. Siden jeg startet reisen så tidlig på morgenen, fant jeg ut at jeg kanskje også kunne rekke å ta turen opp til Jungfraujoch i samme slengen, så jeg gikk inn på jernbanestasjonen i Interlaken og forhørte meg. Jo, jeg kunne rekke nest siste tog opp, men at jeg kun ville få en time på toppen for å rekke siste toget ned igjen. Jeg kjøpte billett fra Interlaken og opp til Jungfraujoch, og reiste med første tog til Grindelwald.

Sannelig skulle jeg få oppleve Top of Europe allikevel!

Framme i Grindelwald (943 m.o.h), igjen, ble det å løpe for å rekke taubanen, Eiger Express, opp til Eigergletscher (2.320 m.o.h.), og videre tog inni fjellet opp til Europas høyestliggende jernbanestasjon, Jungfraujoch (3.454 m.o.h.). Endelig fikk jeg oppleve Top of Europe.

I mer enn 100 år har Jungfrau-jernbanen kjørt opp til Europas høyeste jernbanestasjon på 3454 m.o.h. – midt i hjertet av UNESCOs kulturarvsted, de sveitsiske alpene Jungfrau-Aletsch. Hele året går tannhjulsbanen bratt opp gjennom en tunnel til Jungfraujoch fra Kleine Scheidegg og Eigergletscher.

Tunnelen som fører opp fra stasjonen Eigergletscher er syv kilometer lang og tok 16 år å bygge fra 1896 til 1912. Et stopp i tunnelen gir en spektakulær utsikt over isbreen utenfor vinduene i Eigers nordvegg.

På toppen av Jungfraujoch blir du møtt av en høyalpin eventyrverden laget av is, snø og steiner. Alt dette kan beundres fra utsiktsplattformene Sphinx Observatory (3.571 m.o.h., det høyeste punktet jeg noen gang har vært på kloden vår) og platået på Aletschbreen eller fra Ispalasset. Det anbefales å ha med seg en varm jakke til denne turen, da det er snø og is året rundt, og temperatur nær eller under null grader.

Du står ikke på toppen av noen av de høyeste fjelltoppene i området, men du ser rett opp på toppen av Jungfrau (4.158 m.o.h.), samt Mönch (4.107 m.o.h.) og Eiger (3.970 m.o.h.) som du nettopp har kjørt tog gjennom på veien opp. Jungfraujoch ligger som en sadel på en hest midt mellom de to firetusenmeterstoppene. Navnet betyr også jomfrusadel.

Jeg kunne også ha reist med tog opp langs fjellsidene fra Grindelwald, via Kleine Scheidegg, til Eigergletscher, som jeg nok ville ha foretrukket, men siden det var helt å slutten av dagen, hadde jeg ikke tid til å vente på toget. Hadde jeg ikke allerede reist med så mange taubaner de siste par dagene, ville taubanen vært en attraksjon i seg selv. Jeg endte opp med å reise ni turer med taubane på to dager, eller elleve på tre dager, men det vil jeg komme tilbake til i mitt neste innlegg.

Toget bruker for øvrig snaue 40 minutter fra Grindelwald til Eigergletscher, mens taubanen bruker 15 minutter. Raskeste reiserute tar totalt 1 time og 36 minutter fra Interlaken helt opp til Jungfraujoch.

Etter å ha brukt en time på toppen av Europa ble det å reise samme vei ned, tog til Eigergletscher, taubane til Grindelwald, tog til Interlaken, og tog videre tilbake til Zürich, hvor jeg bodde på hotell.

I etterpåklokskapens navn ville jeg anbefalt å bo et par netter i Interlaken eller Grindelwald, framfor Zürich, om man ønsker å ta turen opp til Schilthorn og Jungfraujoch, eventuelt også Grindelwald First. Det vil ikke minst være veldig tidsbesparende og sannsynligvis også økonomibesparende.

Det er mange andre steder å besøke i området, og det finnes et veldig omfattende aktivitetstilbud. Man kan ta dampbåt på innsjøene Brienzersee eller Thunersee ved Interlaken, og det er mange andre små landsbyer rundt omkring som kan være verdt å få med seg, som bl.a. Wengen. Lauterbrunnen og Mürren hadde jeg også gjerne brukt litt mer tid i. Men det får bli ved en senere anledning.

Erik Drilen

(besøkte Grindelwald First, Schilthorn Piz Gloria og Jungfraujoch 25. – 26. juni 2023)