Slovenia er et lite land, og derfor er det mulig å reise fra hovedstaden Ljubljana til de aller fleste attraksjonene på få timer om man har bil tilgjengelig. Eller, man kan også melde seg på guidede turer. Faktisk kan man se de mest populære utfluktsmålene på én dag for de med begrenset tid, men uten å føle stress.

Jeg meldte meg på en heldagsutflukt kalt «Slovenia på én dag» med Slovenia Explorer. Den ti timers turen kjørte med en liten gruppe på maks åtte personer i minivan til Slovenias tre mest besøkte severdigheter, Postojnagrotten, Predjama slott og innsjøen Bled.

Postojnagrotten

Denne karstgrotten er en av Slovenias mest berømte severdigheter, og utvilsomt den best besøkte. Hele 35 millioner turister har tatt turen innom den underjordiske verdenen med stalaktitter, stalagmitter og andre fjellformasjoner.

Det diskuteres hvilken hule som er Europas største, men Postojna er definitivt én av de med sine 24 km ganger, og 155 m dypt med underjordiske utallige kamre og passasjer, og et dyreliv som ikke kan oppleves ute i det fri.

Man hadde kjennskap til hulene allerede på 1600-tallet, men ble ikke offisielt et turistmål før på begynnelsen av 1800-tallet, da erkehertug Ferdinand kom på besøk. Togskinner ble lagt i 1872, og allerede 12 år senere, før Ljubljana by, fikk jernbanen elektrisitet. Hulegangene har blitt formet gjennom årtusener av elven Pivka. I den største hallen, som går under navnet Konserthallen, har det blitt avholdt konserter og til og med basketballkamp. Hallen er kjent for sin gode akustikk.

På et besøk rekker du selvsagt ikke å se alt, men du får kjøre med elektrisk tog 3,7 km inn i fjellet, for deretter å følge en 1,5 km lang sti med spektakulære formasjoner, som vil få deg til å måpe, før du tar toget tilbake igjen. Den guidede turen tar rundt halvannen time.

Om du leste mitt forrige innlegg, om Slovenias hovedstad Ljubljana, fikk du vite at dragen er symbolet på Slovenia. Om historiene og mytene om dragene har sitt opphav fra olmene i de slovenske hulene vites ikke, men disse små, hvite og blinde salamandrene kalles gjerne «baby dragons» og kan av utseende minne om små drager. Er du heldig kan du få se noen på turen gjennom gangene. De kan leve til de blir 100 år, og trenger ikke ta til seg næring mer enn én gang hvert tiende år.

Merk at temperaturen inne i hulen er konstant 10 grader året rundt, så det anbefales å ta på jakke og gode sko. Turen passer for hele familien, selv med små barn, eller bevegelseshemmede.

Predjama slott og legenden om Erazem

Kun ni kilometer fra Postojna-hulen ligger det som er verdens største huleslott, noe som også er bekreftet av Guinness Book of World Records. Predjama slott ble bygget på 1200-tallet, delvis inne i hulen av karstfjellet og festet til den 123 m høye klippen.

Som så mange andre steder i dette området, bestod hulene av mange hemmelige ganger, og det var gjennom dette nettverket at ridderen og røverbaronen Erazem av Predjama, eller Erasmus av Lueg som han også kalles, brukte for å legge ut på sine ekspedisjoner på 1400-tallet.

Da han kom i konflikt med habsburgerne, beleiret de ham i slottet, i håp om at raskt ville overgi seg, da de antok at han ikke hadde noen vei ut. Det de ikke visste var at Erasmus hadde en hemmelig vei ut via toppen av klippen og at han hadde god tilgang på mat og drikke, i tillegg til at han fortsatte med sine røvertokter.

Beleiringen varte i ett år og én dag, da habsburgerne hadde bestukket en av tjenerne til å avsløre når Erasmus var på rommet sitt, ved å tenne et lys i vinduet. En kule av stein skutt med kanon skal ha, etter det som ble sagt, drept Erasmus. På folkemunne ble det sagt at han ble drept mens han var på toalettet, men det skal ha vært et rykte som habsburgerne sendte ut for å latterliggjøre Erasmus, og for å hindre at han skulle få heltestatus.

Nå kan du besøke slottet og se utstillingen som viser hvordan interiøret pleide å se ut, våpenhuset og, ikke minst, gangen inne i hulen. Du går på egenhånd inne i slottet, og guides gjennom en audioguide.

Om du går en tur gjennom landsbyen, vil du sikkert også oppdage et stort tre foran kirken. Treet skal ifølge historien ha blitt plantet på graven til Erasmus, og med en omkrets på hele 3,85 m blir treet regnet som både Slovenias eldste og tykkeste barlind.

Lake Bled

Du har sikkert sett det før, det vakre bildet av en øy med en liten kirke i den lille innsjøen. Det er fra innsjøen Bled i Slovenia, og ett av høydepunktene i reisen rundt i Slovenia, om også ikke hele Balkan.

Om du har tid anbefales det å gå rundt hele innsjøen. Turen er på rundt 6 km og stort sett flat sti hele veien. Beregn gjerne to timer på turen, da du må regne med mange stopp for å nyte utsikten og ta bilder, både av sjøen, slottet og øya med kirken, eller de fantastiske alpene. Det er også plassert benker flere steder langs stien, om du skulle ønske å slappe av og nyte stedet.

Allikevel er det øya midt i innsjøen som er den største attraksjonen i Bled. For øvrig er det den eneste øya i hele Slovenia. For å komme deg ut dit kan du ta den tradisjonelle pletna-båten, en flatbunnet trebåt som du kun finner i Bled. Båtene kan dateres tilbake til år 1590, og roertradisjonen på disse båtene er overført innen familiene i generasjoner.

For å komme deg opp til Mariakirken midt på øya, må du gå de 99 trappetrinnene opp til toppen. Dagens barokke kirke er fra 1600-tallet, men det har stått kirker her før den tid, og før Slovenia ble kristnet i 745, stod det et slavisk tempel til den slaviske gudinnen Živa på samme sted.

En annen populær attraksjon i Bled er slottet på klippen 130 m over innsjøen. Dette er det eldste slottet i Slovenia, først beskrevet i år 1011. Den eldste delen av slottet er det romerske tårnet, nyere utvidelser er bygget i renessansestil.

Det er to gårdsplasser på slottet, forbundet med trapper. I den øverste kan du finne et kapell med vakre fresker. Utsikten fra slottet er sannsynlig den beste i hele Bled, med innsjøen og øya i sin fulle prakt, omgitt av de omkringliggende fjellene. Ellers er det museum, en fin restaurant, en vinkjeller med vinsmaking, en smed, et trykkeri og gavebutikk, for å nevne noe.

Og glem ikke å smake på den berømte kremkaken, eller kremšnita som de kaller den lokalt. Det er en ekte kaloribombe, men verdt det. Den består av butterdeig, vaniljekrem og pisket krem.

Dagen etterpå meldte jeg meg på en annen tur med Slovenia Explorer, til Škocjan-grottene og den lille pittoreske byen ved Adriaterhavet, Piran. Fortsatt en liten gruppe på maks åtte personer i minivan, så du får aldri turistfølelsen av å gå i flokk. Sjåføren er også guide.

Škocjan-grottene

En annen grotte i det samme området er Škocjan-grottene. Disse grottene er også enorme, og du vil få se flere stalaktitter og stalagmitter, men her vil du også få oppleve Europas største underjordiske canyon, og en bru over kløften som kan gi deg assosiasjoner til Ringenes Herre. I bunnen av grottene renner elva Reka. I motsetning til Postojna-grotten står Škocjan på UNESCOs verdensarvliste.

Forskjellen på de to er at Škocjan er mer uberørt, og her er ingen tog som tar deg med inn i fjellet. Det alene gjør at Postojna-grotten aldri vil komme på UNESCOs verdensarvliste. Ulempen for turistene er at Škocjan ikke er like familie- eller handikapvennlig. Faktisk må man være minimum 15 år for å kunne delta på en guidet rundtur i Škocjan-grottene.

Det er heller ikke lov å ta bilder inne i grottene. Kun ved avslutningen, ved den naturlige åpningen av hulen er det lov å ta bilder. Også herfra og langs stien bort til trappene, eller en taubane, opp tilbake til velkomstsenteret er det en veldig vakker canyon, men med himmelen som tak.

Temperaturen i Škocjan-grottene er også kjølige 12 grader, og det anbefales å ta med jakke og godt fottøy.

​Før turen fortsetter videre tar guiden deg også med til den pittoreske lille landsbyen Škocjan, som har gitt grottene navn.

Piran

Inneklemt mellom Italia og Kroatia har Slovenia bare 46,6 km med kystlinje langs Adriaterhavet, som også er kjent under navnet den slovenske riviera. På denne korte strekningen er det plass til tre byer, der Koper er den største. De andre to er Izola og Piran, samt bade- og spa-resorten Portorož, som også ligger i Piran kommune.

Selv om det er Portorož som trekker badeturistene, så er det Piran, med trange middelaldergater, venetiansk kirke og barokkpalasser, og ikke minst alle muséene, kaféene og restaurantene, folk elsker å besøke og snakker om. Påvirket av byen Venezia på den andre siden av bukten, er den en av de mest autentiske og fotogene av alle byene langs Adriaterhavskysten. Du kan for øvrig også bade fra odden i Piran.

Om du tar turen med Slovenia Explorer til Piran, er første stopp ved bymuren. Disse festningsverkene ble bygget for å beskytte byen mot tyrkiske invasjoner på slutten av 1400-tallet, mens Piran var en del av republikken Venezia. Når du går på muren har du den unike panoramautsikten over Piran, som du kan se i alle turistbrosjyrene og i reisemagasinene.

Neste stopp er Tartinijev Trg, eller Tartiniplassen, oppkalt etter den italienske komponisten og fiolinisten Giuseppe Tartini, som ble født i Piran. Vakre og fargerike bygninger omgir denne plassen, som også er byens hovedtorg. Den siden av plassen som vender mot Adriaterhavet er åpen mot havnen.

Torget var fram til slutten av 1800-tallet fylt med vann og var en del av den opprinnelige havnen. I 1894 ble den fylt igjen og flere bygninger ble bygd, og dannet torget slik det fremstår i dag.

Statuen på torget er av Giuseppe Tartini. Du vil også legge merke til Markusløven, symbolet til den venetianske republikken, innhugget i stein. Ta ellers en titt på de arkitektoniske perlene rundt plassen. Den mest kjente bygningen er det venetianske huset, det eldste huset på torget, og som også er det eneste som har bevart den originale fasaden fra 1400-tallet. I dag huser det en suvenirbutikk, der du bl.a. kan kjøpe lokalt håndverk.

Gamlebyen er en labyrint av trange brosteinsbelagte gater og fargerike hus, spesielt i området mellom Tartiniplassen og helt ytterst av odden. Er solen på himmelen, kan du være sikker på at Piran-beboerne også har hengt ut klesvasken. Kart er ikke nødvendig, da gamlebyen er liten og kompakt. Før du vet ordet av det er du ved stranden eller du snirkler deg tilbake til havnen eller Tartiniplassen. Om du er interessert i å lese om, og finne fram til de viktigste severdighetene i byen, kan det allikevel være greit å ta turen innom turistinformasjonen i rådhuset på Tartiniplassen, og få med deg en liten brosjyre med kart.

At Piran har inspirert mang en kunstner er ikke vanskelig å forestille seg. Om du har lyst til å besøke et galleri eller museum under ditt besøk i Piran, er det flere bemerkelsesverdige institusjoner i sentrum. Apolonijeva palača galerija ligger nær Tartiniplassen og stiller ut verk av unge slovenske kunstnere.

Også St Francis-kirken med klosteret er verdt et besøk. Foran kirken er det et lite torg, tidligere brukt som kirkegård. Kirkebygningen er fra 1300-tallet, mens barokkrenoveringen på 1700- og 1800-tallet ga kirken dets nåværende utseende. St. Frans-kirken er kjent for den vakre prekestolen, flere altere og malerier av venetianske kunstnere fra 1600- og 1700-tallet. Under kirken er det flere graver, hvorav en også tilhører Tartinifamilien.

For noe helt annerledes, viser The Magical World of Shells (Muzej školjk) frem skatter samlet fra kysten rundt Piran og er et godt valg for familien. Akvariet og det maritime museet er også verdt å få med seg. Alle tre ligger ved havnen og Tartiniplassen.

Midt i gamlebyen, gjemt mellom de trange brosteinsgatene i Piran, vil den lille 1. maiplassen få deg til å føle deg som om du har reist noen hundre år tilbake i tid. Dette var sentrum av Piran frem til 1200-tallet. Midt på torget er det et steinmagasin for regnvann. Hvis du observerer nøye, kan du se at alle takrennene til nærliggende hus er koblet til reservoaret.

Ytterst på odden i gamlebyen er byens fyrtårn, som henger sammen med St Clementskirken fra 1200-tallet, som også er verdt å få med seg.

Om du tar gatene som fører deg opp mot høyden av byen tilbake, kan du besøke St. George-kirken fra 1600-tallet og modellert etter Markus-katedralen i Venezia, er denne kirken et av de beste stedene for utsikt over Piran og kysten. Fra plassen rundt kirken kan du se ned på de små klippestrendene som omkranser gamlebyen.

Den beste utsikten får du hvis du klatrer opp i klokketårnet. Det er 146 trappetrinn opp til toppen, men belønningen er 360° utsikt over Piran, slovenske Istria, Italia og Kroatia. Fra tårnet får du også den beste utsikten over Tartiniplassen.

Klokketårnet ved St. George-kirken er et av de beste eksemplene på den venetianske påvirkningen av arkitekturen i Piran, da det er en mindre kopi av San Marco Campanile i Venezia.

Piran er for øvrig vennskapsby med Bjugn (nå Ørland kommune) i Trøndelag.

Slovenia slutter aldri å imponere! Det er nesten utrolig at et så lite land har alt fra vakre fjell, vakker kyst, interessante byer. Jeg kommer nok til å ta turen tilbake.

Erik Drilen (besøkte Slovenia 21. – 28. august 2023)