Jeg har tidligere skrevet om Budal, som ligger i Midtre Gauldal kommune. Denne gangen vil jeg ta for meg resten av kommunen, og det som finnes av severdigheter der.

Dalføret Gauldalen strekker seg fra Rørosvidda nord for Aursunden, gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus ned til Gaulosen i Trondheimsfjorden. Elva Gaula renner gjennom hele dalen. Kommunesenteret for Midtre Gauldal er Støren.

Når man kjører forbi Støren langs med E6, er det ganske naturlig at man gjør et stopp og kjøper seg et wienerbrød fra Soknedals Bakeri avd. Støren, eller Børs Wienerbrød som det står på skiltet utenfor. I hvert fall om man har fått med seg filmmusikalen om Bør Børson jr. Sangen «Et lite wienerbrød fra Størens bageri» er vel noe de fleste forbinder med Støren, selv om det ikke eksisterte på den tiden Falkberget skrev boka om Bør, eller da filmen kom. Like fullt er det verdt et stopp. Forvirrende er det da at Størens Bageri & Vegkro ligger rett ved siden av og er kafeteria og overnattingssted, som ikke serverer wienerbrød.

Midtre Gauldal er sentrum for laksefisket i elva Gaula, og Gaula Natursenter og turistinformasjon på Støren er derfor et naturlig stopp før man kjører videre. Det ligger også like ved siden av Børs Wienerbrød, så her kan man lett kombinere informasjon og en kaffe med wienerbrød.

Gaula er det største lakseførende vassdraget i Sør-Norge, og en av de beste lakseelvene i landet, som betyr at sjansen for å få storlaks er stor. Under fiskesesongen fra ca 1. mai til slutten av august kjøper man fiskekort på Gaula Natursenter. Natursenteret fungerer også som turistinformasjon og har både gavebutikk med lokale produkter og utstilling om livet i og langs Gaula, med bl.a. utstoppede dyrearter fra den lokale faunaen.

På den gamle Prestegården, rett ved Størenhallen, Støren kulturhus og Gauldal videregående skole befinner også Støren museum seg. Raudlåna er ei herrestue fra rundt 1790. Klokkarstua fra 1712, er flyttet og gjenreist på området, og stabburet er det ingen som vet hvor gammelt det er. Rundt 2000 gjenstander kan de vise fram. Museet har også et amfi med plass til et par hundre mennesker, og brukes til utendørsspel eller konserter.

Støren kirke er en oktogonal, eller åttekantet, kirke fra 1817. Denne typen kirker ble vanlige fra 1700-tallet spesielt i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. De mest kjente åttekantede kirkene er Røros kirke og Hospitalskirken i Trondheim. Støren kirke har ikke kor, men menigheten sitter rundt alteret. Alteret og prekestolen er bygget sammen i et prekestolalter. Les også om den Y-formede kirken i Budal her.

I tillegg til seterdalene i Budal, som jeg har skrevet om før, kan også resten av kommunen by på vakre seterdaler, som f.eks. Nekkjådalen i Singsås, samt Håkkådalen og områdene innover mot Hiåsjøen, Hullsjøen og Samsjøen. Via bomveier er det mulig å komme seg til disse med bil.

Midtre Gauldal har en rekke karakteristiske og pent bevarte trøndergårdstun, som Skårvold Gård på Støren og Hanshus Gård i Soknedal.

Skårvold Gård er en embetsmannsgård fra 1760, og som ble fredet av Riksantikvaren i 1941. I den gamle trønderlåna kan man se flere tusen gjenstander med tilknytning til gården og slekta som har bodd der. Omvisning kan avtales.

Følger man E6 sørover mot Soknedal kjører man forbi den gamle Korporalsbrua. Det har stått mange bruer på dette stedet opp gjennom århundrene. Den gamle steinhvelvsbrua som står der nå ble bygget i 1902, men navnet har den sannsynligvis fått etter en korporal som var byggeleder for ei ny bru i 1720, etter at oberst Peter Motzfeldt i Nordenfjeldske dragonregiment hadde beordret sine menn til å rive brua for å hindre Armfeldt og karolinerne å ta seg over i 1718. Mer om Armfeldt nedenfor. Også i 1814 ble det bygd ei ny trebru her. Den nye Korporalsbrua på E6 går parallelt med den gamle.

Den største severdigheten i Soknedal er uten tvil Gammeltunet Hanshus, et gårdstun bestående av åtte gamle tømmerbygninger som skaper en helt spesiell stemning. Et godt eksempel på gammel byggeskikk, og kanskje det best bevarte firkanttunet i hele Trøndelag. Gården er et nasjonalt kulturminne og er fredet av Riksantikvaren.

Gården er først nevnt i skriftlige kilder fra 1500-tallet, men funn viser at gården er en av de kong Sverre brente i Soknedalen i kampen mot baglerne i 1177. Selv general Carl Gustaf Armfeldt og karolinerne, som jeg har skrevet om i mitt innlegg om Åre, var innom på retretten tilbake til Sverige etter at svenskene tapte krigen om Norge i 1718. Gammeltunet har også vært med i tv-serien «Herskapelig» på NRK, en serie om de mest fornemme slott og herregårder i Norge.

På Gammeltunet er det mulig å overnatte, både rom, hus eller hele trønderlåna, samt at de driver med kurs- og konferansevirksomhet. Det er også mulig å bestille mat.

Garli skysstasjon, som var i drift til Dovrebanens åpning i 1921, ligger 6-7 km sør for Soknedal. Interiøret er bevart i sin opprinnelige stil. Omvisning etter avtale.

Kjører du sørover fra Støren på fylkesvei 30 mot Røros, vil du snart se Bones gård ved Rognes på venstre side. Det er den eneste gården i dalen som er nevnt i sagaene, eller Olav Tryggvasons saga for å være mer spesifikk. Der omtales den som Buanes gård. Historien går om at Håkon Jarl besøkte gården i 995, da husbonden, Orm Lyrgja, hadde en veldig vakker kone. Håkon Jarl var kjent for å være kvinnekjær, og måtte besøke henne. Det endte ikke så bra, for besøket endte i et opprør som kostet jarlen livet. «Spelet på Buanes», som omhandler denne historien, har vært avholdt på en friluftsscene i Buosen. Det er lite igjen av middelaldergården i dag. Ellers er Rognes kjent for å være stedet skiløperen Marit Bjørgen kommer fra.

Fortsetter du sørover, like før Kotsøy, vil du ved Bogen se en bauta, et krigsminnesmerke, rett ved fylkesveien. Her stod ett av de de siste og største slagene i Trøndelag mellom den tyske okkupasjonsstyrken og den norske mobiliseringsstyrken før Norge kapitulerte i 1940. Teksten på bautaen er «Minne om trefningen 3. mai 1940». Den norske styrken bestod av yrkesbefal og vernepliktige soldater, som hadde stillinger på begge sider av Gaula og hadde underminert riksveien, noe som forsinket den tyske fremrykkingen.

Det er kanskje ikke helt hverdags å komme til en bensinstasjon med et bryggeri i det som synes å være stasjonsbygningen, eller var det motsatt? Bryggeri med bensinpumper rett utenfor? Det er i hvert fall slik det syntes for meg da jeg kom til Kotsøy for første gang for å få omvisning i det prisbelønte håndverksbryggeriet Hognabrygg.

Bryggeriet overtok den nedlagte Coop-butikken på Kotsøy og åpnet driften i 2016. Det meste av ølet de brygget var brygget på amerikanske tradisjoner og stiler. I dag brygger de alt fra lyse sitronfriske hveteøl til fyldige, sjokolademørke stouts. Som mange av de trønderske bryggeriene bruker de gjerne lokale ingredienser som kvalitetsmalt fra Bonsak Gårdsmalteri i Skogn.

De mottok sin første pris for «Årets øl» på ølfestival i Stavanger i 2018 for sitt juleøl Rødskjegg. Siden har det blitt mange priser og i 2021 passerte produksjonen 100.000 liter, samtidig som de oppnådde å bli Gasellebedrift. Bryggeriet tar også i mot bedrifter og andre grupper for både omvisning og prøvesmaking, i tillegg til at de også har eget ølutsalg.

Storstuu Winsnes er en gammel slektsgård på fylkesvei 30 omtrent midt mellom Trondheim og Røros. Her kan du oppleve eksklusivt laksefiske i Gaula. Gården tilbyr overnatting i våningshuset, samt bespisning og pub i låven. De tilrettelegger for selskap og andre typer tilstelninger med et rustikk preg i låven.

Når du kjører videre i retning Røros kommer du snart til Forsetmoen. I seg selv er ikke Forsetmoen verdt et stopp for langtidsreisende, det er ikke stort annet enn en Best bensinstasjon, en Coop Prix-butikk, og Singsås kirke er ikke kirken du reiser langveisfra for å besøke. Den andre kirken i Singsås vil jeg komme tilbake til nedenfor.

Nei, du må følge veien i retning Forbygda. Ved første veideling, følg veien merket Pilegrimsleia, og snart vil du se Herjåfossen. Kommer du på senvåren eller tidligsommeren er det stor vannføring i fossen, som er et imponerende syn. Fossen er også synlig på avstand fra Fv 30.

Om du kjører oppover til Forbygda bør du følge merkede treskilt til Fløttumsgruva. Dette er en nedlagt gruve fra 1883, da det ble funnet malm her, til 1917 da driften ble nedlagt. Singsås bygdemuseum overtok gruva i 1987, og i årene etterpå har historielaget i bygda gjort et betydelig arbeid i å restaurere bygninger og maskiner på området. Dampmaskina, som kom til gruva i 1892, er kanskje den eneste i sitt slag. Sjaktene står nå fulle av vann.

Tilbake på Fv 30 fortsetter ferden videre til Singsås. Først kommer du til Singsås bygdemuseum. Her er flere bygninger, deriblant en gammel skolestue og en gravhaug med en 4,7 m høy bautastein fra folkevandringstiden, år 500-600 etter vår tidsregning.

I sentrum av Singsås går det en vei opp til den gamle kirkegården i bygda. Kirkegården er et av de eldste kulturminnene i hele Gauldalen. Man antar at det har stått en kirke her i 800 år, før den ble revet i 1884, og ny kirke satt opp på Forsetmoen. Omkringliggende gravhauger vitner om at hovet lå her før den tid. Kirkegården ble fredet i 1910, og i 2012 ga Riksantikvaren tillatelse til at en stavkirke kunne settes opp her. Kirka er en kopi av Haltdalen stavkirke på Sverresborg i Trondheim. Stavkirka er åpen for pilgrimer som følger Østerdalsleden av Pilegrimsleden til Nidaros.

Da jeg besøkte kaféen Kanari og Kaffe Route 30 på Singsås i fjor sommer, visste jeg lite om at den skulle bli borte bare noen måneder senere. I februar i år brant den dessverre ned. Dette var en kafeteria som det var verdt å besøke.

I fjor sommer jobbet jeg som trafikkdirigent i dette området, og jeg opplevde å stoppe motorsyklister langveis fra, som jeg pratet med og som hadde denne kafeteriaen som sitt reisemål. Ikke bare var kafeteriaen verdt et kapittel for seg selv, men den bestod også av pub, bruktbutikk og verksted.

Vi får håpe at kaféen blir bygd opp igjen så snart som mulig, men mange av de unike gjenstandene i bygget er tapt for alltid. Jeg poster noen av bildene jeg tok i fjor for å vise hvor unik kaféen var, og håper at de får mange besøkende igjen når de forhåpentligvis åpner igjen i 2024.

Det siste lille tettstedet du kommer til før du krysser grensen til Holtålen kommune er Reitstøa. Kanskje ikke et sted der folk flest stopper, men skal jeg komme med litt historie herfra også, kan jeg fortelle at Armfeldt og hans karolinere slo leir på Reitstøa gård før dødsmarsjen i snøstorm over Tydalsfjellet til Sverige.

Når du fortsetter mot Røros, rett før du kjører inn i Holtålen kommune, som jeg vil komme tilbake til senere, vil du helt sikkert legge merke til ei helt spesiell bru over Gaula. Brua ved Dragåshaug har en meget spesiell historie. Det er den gamle Singsåsbrua. Da de skulle bygge ny bru i Singsås i 1960, var det noen som fikk den helt ville idéen å flytte den gamle brua oppover elva. Med traktor. På den islagte elva. Det sies at det også var siste året at det var skikkelig is på Gaula. Ved samme sted er også den nedlagte Krokan holdeplass på Rørosbanen.

Erik Drilen (besøkte Midtre Gauldal i mai-juni 2022)