Kjært barn har mange navn sies det. Og det gjelder også Nikosia, hovedstaden både i den sørlige og nordlige delen av Kypros. Under antikken var byen kjent som Ledra. Lefkos, sønn av den egyptiske kongen Ptolemaios, gjenoppbygde byen rundt år 300 før vår tidsregning, og byen fikk da navnet Lefkosia på gresk, eller Lefkoşa på tyrkisk, etter Lefkos. Dagens navn, Nicosia, er en europeisk forvrengning fra middelalderen av Lefkosia.

Nikosia sies å være den siste delte hovedstaden i verden. De av dere som har lest mine to foregående innlegg bør nå kjenne til historien om krigen mellom grekerne og tyrkerne på Kypros, som førte til delingen av øya i 1974.

Fortsatt i dag er den grønne linjen en demilitarisert grensesone, patruljert av FNs fredsbevarende styrker, og som deler både øya og hovedstaden i to separate deler. De to delene av Kypros er dog ikke lenger så utilgjengelig for hverandre som de en gang var.

Det finnes mange grensestasjoner på øya, og på de fleste kan du også krysse med bil. I gamlebyen av Nikosia, på den gamle historiske handlegaten Ledra street, krysser du grensen raskt og enkelt til fots. Men husk pass.

Om du allerede ferierer i Nord-Kypros, og kommer med buss fra f.eks. Girne, vil bussen normalt stoppe ved Kyreniaporten, ved det gamle porttårnet i bymuren, der man også finner turistinformasjonen.

Mens den sørlige delen av Nikosia er livlig, der du finner amerikanske kjeder som McDonald’s og Starbucks på annethvert gatehjørne, utstråler Lefkoşa i nord en mer avslappet, provinsiell sjarm. Mens den nyere og moderne bebyggelsen ligger utenfor bymurene, er det gamlebyen innenfor som fengsler besøkende med sin rike historie og severdigheter.

Gamlebyen i Nikosia er omkranset av de gamle bymurene, som har sett fremveksten og fallet til flere sivilisasjoner. Her er spor fra Lusignans korsriddere, og fra de venetianske, osmanske og britiske periodene i historien. De fleste historiske skattene i gamlebyen er godt bevart.

Selv om gamlebyen er et flott eksempel på en middelalderby, har den også sine spor etter krigen mellom sør og nord. Den grønne linjen deler gamlebyen i to, der selve grensesonen er et trist syn. Den sørlige delen av byen er den greske hovedstaden i Republikken Kypros, mens den nordlige delen er hovedstaden i den tyrkiske republikken Nord-Kypros. En rekke forlatte bygninger, som delvis befinner seg i sør, delvis i nord, og med kulehull i murene. En rekke barrikader med piggtråd, vakter og overvåkningssystemer.

Om du ønsker å se de historiske stedene på den tyrkiske siden av Nikosia, anbefales å følge The Blue Line, den blå linjen. Denne ruten på rundt 4,5 km tar deg med til de viktigste severdighetene. Turistkontoret ved Kyreniaporten kan gi deg all informasjon om den blå linjen.

Alternativt, om du ikke ønsker å gå denne runden, kan du følge Kyreniagaten, eller Girne street, som starter ved Kyreniaporten, og som leder deg rett ned til en av de mest populære severdighetene på den tyrkiske siden av Nikosia, Büyük Han, den gamle skysstasjonen. Her serveres det både tyrkiskkypriotisk mat og forfriskninger, i tillegg til salg av lokale håndverk og suvenirer. Hva med å forsøke den lokale lemonaden?

Rett utenfor vrimler det av butikker med klær og alt annet du kan tenke deg på shopping. Og enda flere serveringssteder. Markedshallen ligger også like i nærheten. Og Ledra Street grensepassering til Republikken Kypros ligger rett ved.

På veien fra Kyreniaporten til Büyük Han, passerer du også to andre av byens viktigste severdigheter, Mevlevî Tekke-museet og Selimiyemoskeen.

Mevlevî Tekke-museet med seks kupler ligger på venstre side, rett etter at du har passert Kyreniaporten. Bygningen, som ble bygget på 1600-tallet, var opprinnelig et kloster for dervisjene (som betyr de ydmyke), og som senere ble forbudt av Atatürk i 1925. Her kan du se det originale dansegulvet som ble brukt, samt en rekke kulturelle minner og ruiner som søyler og gravsteiner fra de romerske og osmanske periodene. På bestemte tider av året kan du også se de virvlende dervisjene opptre her.

Selimiyemoskeen i sentrum er en fantastisk bygning, opprinnelig bygd som en katedral ved navn St. Sofia på begynnelsen av 1200-tallet, og senere ferdigstilt av franske arkitekter som reiste med korstogene. Kirken ble plyndret på 1300-tallet både av genoveserne og mamelukkene, og senere skadet av jordskjelv. Osmanerne endret bygningen på slutten av 1500-tallet med minareter og omgjort til moské, som den fortsatt fungerer som i dag.

For øvrig bør også nevnes de sjarmerende Samanbahçehusene, i det nordvestre hjørnet av gamlebyen nær Kyreniaporten, og som ble bygget tidlig på 1900-tallet, og ga hjem til de trengende. Disse 72 identiske hvite husene i leirstein er et vitnesbyrd om Kypros’ rike kulturhistorie og tradisjonelle arkitektur. I hjertet av prosjektet ligger en kuppelformet fontene, en gang den viktigste vannkilden for beboerne, som bidrar til den historiske sjarmen.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)