Alle gamle puber har en historie å fortelle. Dette er noe av fascinasjonen ved å besøke flere hundre år gamle puber i Storbritannia. Jeg har tidligere skrevet om historiske puber i London, og da jeg besøkte Edinburgh i april, gjorde jeg et forsøk på å besøke noen av de gamle pubene der, i tillegg til noen nyere puber som spesialiserer seg på såkalt håndverksøl, mikrobryggeriøl, eller craft beer som det heter på engelsk.

Hvorfor ikke starte med puben som kaller seg Skottlands eldste pub fortsatt i drift: The Sheep Heid Inn. Den ligger et godt stykke fra gamlebyen i Edinburgh, rundt 3,5 km iflg gps’en på min mobil, i en bydel som heter Duddingston. Jeg vurderte taxi, men endte opp med å gå gjennom Holyrood Park, rundt fjellet Arthur’s Seat.

Duddingston er som å komme til en sjarmerende liten landsby. Selv om den ligger i Edinburgh er det som å komme til en helt ny by. Det er ingen bebyggelse i Holyrood Park, så det er 3,5 km med fjell, stier og til og med en innsjø, før du kommer til en liten bro og gamle, små hus, og en kirke, Duddingston Kirk. Kirken i seg selv er veldig interessant, da den ble bygget før år 1128 av en normansk ridder, Dodin, og er den eldste kirken som fortsatt er i bruk i den skotske regionen Midlothian. Kirken ble renovert innvendig i 1968, men fremdeles finnes mange spor fra de siste fem århundrene. Vinduet til høyre for prekestolen er til minne om den kjente landskapsmaleren, presten John Thomas, som bl.a. også var en venn av Sir Walter Scott. Sir Walter Scott ble ordinert til Duddingston i 1806, og det sies at han skrev romanen «Heart of Midlothian» i prestegårdshagen rett ved kirken. Fra kirken har man også utmerket utsikt over innsjøen Duddingston Loch, som også er fuglereservat. Midt i Edinburgh.

Men altså, målet med gåturen var altså puben The Sheep Heid Inn, som har solgt øl og sterkere drikkevarer på dette stedet siden rundt år 1360. Navnet kommer fra gammelt av, da sauer ble slaktet her i Duddingston før de ble fraktet til Fleshmarket i Edinburghs gamleby. Duddingston ligger midtveis mellom de kongelige residensene Craigmillar og Holyrood, og det sies at både den skotske dronningen Mary og hennes sønn og tronarving, kong James VI av Skottland, ofte stoppet her på veien. Det sies også at de pleide å spille skittles, et kjeglespill som regnes som forløperen til bowling, i bakgården til The Sheep Heid Inn. Mange lokale i Edinburgh kommer fortsatt til denne puben for å spille skittles på Skottlands eldste kjeglebane.

Dette er ikke den eneste historien som kan fortelles fra The Sheep Heid Inn. Huset hvor Bonnie Prince Charles holdt krigsråd før slaget ved Prestonpans i 1745, lå rett ved puben. Og det var kjent at prinsen og hans menn mer enn gjerne hadde en dram eller tre på The Sheep Heid Inn. Andre som var ofte innom på 1800-tallet var selvsagt allerede nevnte Sir Walter Scott, samt den kjente forfatteren Robert Louis Stevenson. I dag er det mange turister som er innom for en halvliter etter å ha gått turen opp til toppen av Arthur’s Seat. (Adresse: The Sheep Heid Inn, 43-45 Causeway Inn, Edinburgh, Midlothian EH15 3QA)

I Edinburgh finnes det enda en pub som liker å kalle seg Edinburghs eldste. Selv om The Sheep Heid Inn har hatt serveringslisens og det har blitt servert øl og drammer der siden 1360, er faktisk bygget som huser The Sheep Heid Inn i dag ikke mer enn rundt 300 år gammelt. The White Hart Inn, derimot, som ligger på Grassmarket, har servert øl i det samme bygget siden år 1516. Men selv deler av dette bygget sies å ha blitt bygd i 1740. Navnet er i hvert fall gammelt. Det sies å komme fra en hendelse fra år 1128, da kong David I skal ha møtt på en hvit hjort på jakt i det som nå er Holyrood Park.

Grassmarket er i dag et område med viktoriansk arkitektur, barer, restauranter og små eksklusive butikker. Helt siden 1477 har Grassmarket vært en av Edinburghs viktigste markedsplasser, og er det fremdeles i dag. The White Hart Inn ligger sentralt på plassen, og herfra kan du få med deg det meste som skjer her av folkeliv. Slik var det også før 1784, men da hadde puben den beste utsikten til de offentlige henrettelsene som foregikk rett utenfor. Den siste hengningen ble foretatt den 4. februar 1784. Fullt så dramatisk er det heldigvis ikke lenger, til tross for at det sies at det spøker her. Nå serveres lette pubretter til øl, og ikke minst skotske ales, som f.eks. Belhaven IPA, 80 Shilling og Dark Island. I helgene er det også levende musikk her.

De aller fleste pubene på Grassmarket har en historie å fortelle, så også The Last Drop, som ligger få meter fra The White Hart Inn. Det sies at også her spøker det. Enkelte skal ha sett en liten jente i middelalderklær gå igjen i kjelleren og i baren. Den siste som ble hengt på Grassmarket, James Andrews, skal ifølge historien ha drukket sin siste øl på The Last Drop den 4. februar 1784, derav også navnet på puben. Puben har noe begrenset utvalg av øl, men godt utvalg av whisky og vin. Interiøret i puben er verdt å få med seg.

Grassmarket har nok vært mindre innbydende før i tiden enn nå. Cowgate er gaten krøtter ble drevet gjennom for å selges på markedet. Der puben Fiddler’s Arms, hvor Robert Burns for øvrig pleide å være fast kunde, nå ligger, nedenfor Edinburgh Castle, var et irsk slumområde. Ikke alltid at de som skulle henges døde heller. Som Maggie Dickson, en dame som ingen ville visst hvem var, hadde det ikke vært for at hun overlevde hengningen. Hun ble dømt for å sette ut sin egen baby for å dø. Babyen ble oppdaget samme dag, og Maggie ble dømt ved henging. Etter hengningen i 1724 ble hun erklært død og lagt i en trekiste. På veien til kirkegården begynte det å banke i kisten, den ble åpnet, og der var Maggie, lys levende. Retten så på det som Guds vilje at hun overlevde, og hun levde derfor i førti år til. En av pubene på Grassmarket fikk etter hvert hennes navn, så da vil vel historien leve noen generasjoner til.

En annen pub som regnes blant de beste og fineste i Edinburgh, og som ligger litt utenfor den historiske gamlebyen, er Bennet’s Bar. Et finere etablissement, som ble åpnet i 1839 for å servere gjestene på King’s Theatre rett ved siden av. Puben har klart å beholde den viktorianske sjarmen, en journalist skrev til og med at Bennet’s Bar har overlevd og forandret seg mindre enn Keith Richards siden den ble åpnet. Ikke alt er like lett å akseptere i dag, siden puben også fremdeles har en såkalt «jug bar», fra tiden da kvinner og barn ikke fikk lov til å bruke samme inngang som mennene. I Bennet’s Bar kan du velge mellom mange sorter maltwhisky og fatøl. (Adresse: 8 Leven Street, Tollcross, Edinburgh EH3 9LG)

 

Når du først er i dette området av Edinburgh, bør du også få med deg byens kanskje beste utvalg av håndverksøl, i puben The Hanging Bat. To av beskrivelsene av denne puben er «Edinburgh’s headquarter of hops» og «craft beer nirvana», hvilket burde si alt for en mikrobryggerientusiast og «ølgeek». De har rundt 20 forskjellige ølsorter på fat, og mer enn hundre forskjellige på flaske. Burde være noe for enhver smak. De har også et lite rom bak, kalt Alpha Project, et bittelite mikrobryggeri som produserer eget øl, som noen ganger tilbys i baren. Bartenderne her vet alt om ølsortene de serverer, så om du ønsker å diskutere øl/ale er dette stedet å gå. (Adresse: 133 Lothian Road, Edinburgh)

 

Når man er i Skottland og foretrekker håndverksøl framfor industriøl kommer man vel heller ikke utenom BrewDog. Selv om ølet brygges i Ellon, rett nord for Aberdeen, så har de egen bar i Cowgate nær Grassmarket. BrewDog må sies å være en av mikrobryggerienes største suksesshistorier. Siden de startet opp i 2007 har produksjonen mangedoblet seg. Nå har de også åpnet bryggeri og restaurant i Columbus, Ohio, USA, og i tillegg har de mer enn 50 barer rundt omkring i verden, hvorav 30 i Storbritannia, og de utvider fortsatt. Deres mest populære øl er Punk IPA, som man også får kjøpt i enkelte butikker og barer her hjemme i Norge. BrewDog er også kjent for å ha laget en av verdens sterkeste øl, kalt End of History, alkoholstyrke på 55% og flaske inni et dødt ekorn. Den er ikke for hvermansens lommebok. (Adresse: 143 Cowgate, Edinburgh EH1 1JS)

Om du fortsetter å gå nedover Cowgate, til der den skifter navn til Holyrood Road, kommer du til nok en pub som er kjent for sitt utvalg av håndverksøl, nemlig The Holyrood 9A. Husker du navnet på puben, husker du også adressen. De har 25 ølsorter på fat, og enda flere på flaske. Det beste av europeisk pilsner, hveteøl og til og med bringebærøl, i tillegg til øl fra skotske mikrobryggerier som BrewDog og Harviestoun, og en rekke gjestebryggerier. Om du har vanskelig for å velge øl, så forsøk å bestem deg for hvilken burger du vil bestille. På menyen er det 19 av de. Det sies at denne puben serverer den beste pubburgeren i Edinburgh. (Adresse: 9A Holyrood Road, Edinburgh EH8 8AE)

Nok en pub nær Grassmarket, som er kjent for et godt utvalg av håndverksøl, er The Bow Bar i West Bow og Victoria Street, den buede veien som går opp fra Grassmarket mot The Royal Mile. Denne puben regnes som en av de beste i Edinburgh når det kommer til whisky, med mer enn trehundre sorter å velge mellom, fra de mest kjente til mer sjeldne merker. Men de har også et stort utvalg i både fatøl og håndverksøl fra mikrobryggerier overalt på de britiske øyene, belgiske og tyske klassiske ølmerker, samt importerte merker fra Skandinavia (Mikkeller og To ØL), USA og andre land. Puben ser veldig tradisjonell ut, med mahogny bardisk og inventar i mørkt tre, samt gamle bargjenstander på veggene, til tross for at den ikke har eksistert lenger enn siden slutten av 1980-tallet. (Adresse: 80 W Bow, Edinburgh EH1 2HH)

Hvis du er en hundeelsker, vil historien bak navnet på den gamle puben Greyfriars Bobby få hjertet ditt til å smelte. Baren ligger i første etasje i en georgiansk bygning, vegg i vegg med Candlemakers Hall, som ble bygd i 1722. Historien sier at Greyfriars Bobby var en Skye-terrier. Da eieren hans døde i 1858 satt Bobby ved sin eiers grav på Greyfriars Kirkyard hver dag til han døde og ble begravet på samme kirkegård i 1872. I dag står det en statue av Bobby foran puben. Enkelte mener at historien er et publicity stunt fra viktoriatiden, men hvem bryr seg. Folk elsker historien, og det er laget filmer om den. Grunnleggeren av Greyfriars Bobby’s Bar, William Nicholson, kom fra en familie som drev et gindestilleri, og det var da selvsagt naturlig at hans bar ble kjent for å være et sted der du kunne få god gin. Tradisjonen er holdt ved like. I tillegg tilbyr de mye god skotsk whisky, og selvsagt øl og cider, lokalt, men også fra hele verden. (Adresse: 30-34 Candlemaker Row, Edinburgh EH1 2QE)

Bare hundre meter fra Greyfriars Bobby ligger puben Sandy Bell’s, som er kjent for tradisjonell skotsk folkemusikk hver eneste kveld, en institusjon og verdenskjent blant musikere. Det som er det morsomme her er at musikerne ikke kommer innom for å opptre for publikum først og fremst, men for å spille fordi det er gøy. Noen ganger også på dagtid. Just for the sheer hell of it, som de sier. Puben var opprinnelig en dagligvarebutikk, men da en fru Bell overtok en gang på 1920-tallet, ble det etter hvert en bar under navnet The Forrest Hill Buffet. De lokale kalte den bare Sandy’s, Bell’s eller Sandy Bell’s. Musikken kom på 1940-tallet, og da en folkemusikkentusiast ved navn Jimmy Cairney overtok baren en gang på 1960-tallet, fant han ut at Sandy Bell’s klang bedre enn det gamle navnet, og stedet fikk nytt skilt. Barbara Dickson, Gerry Rafferty og Billy Connolly er noen av de som har opptrådt her. Til tross for at interessen for tradisjonell musikk dalte på slutten av 70-tallet, har eierne i alle år etterpå sørget for å holde tradisjonen ved like, til folkemusikken nå på ny har fått sin renessanse. Sandy Bell’s har godt utvalg av øl på fat og flaske, cider, samt skotsk og internasjonal whisky. (Adresse: 25 Forrest Rd, Edinburgh EH1 2QH)

Jeg har enda ikke nevnt noen av pubene på The Royal Mile. Det kryr av de nedover hele gaten, og veldig mange av de er absolutt verdt å nevne. Jeg har skrevet om The Royal McGregor, Whiski Bar og The World’s End i mitt innlegg Haggis – Skottlands nasjonalrett, samt Tolbooth Tavern i innlegget Edinburgh – The Royal Mile.

En annen pub på The Royal Mile verdt å nevne er Deacon Brodies Tavern. Deacon Brodies’ er, i likhet med Greyfriars Bobby, en av Nicholson’s puber. Også denne puben har en historie verdt å fortelle. William Brodie, født i 1741, var snekker og formann av Wrights Guild – et håndverkerlaug. Om dagen var han en respektabel borger og i tillegg medlem av bystyret, men på fritiden slet han med gambling og dårlig omgang med alkohol. For å betale ned gamblingsgjelden, begynte han å begå innbrudd i husene til de rike der han jobbet. Ingen trodde at det var ham, pga av sin respektable stilling, helt til den dagen et innbrudd slo feil. Brodie flyktet til London og videre til Amsterdam, hvor han ble tatt, sendt tilbake til Edinburgh, der han ble hengt for sine forbrytelser i 1788. Historien om Deacon Brodie inspirerte Robert Louis Stevenson til å skrive boka om Dr Jekyll & Mr Hyde. Brodies hjem og verksted lå rett i nærheten av puben med hans navn. Rett ved siden av ligger det også et smug, Brodie’s Close. Innerst i puben, ved vinduet, har en voksdukke av Deacon Brodie fått sin egen utstillingsplass. På lik linje med de andre pubene som tilhører Nicholson’s er denne også kjent for sitt brede utvalg av øl, gin og whisky. (Adresse: 435 Lawnmarket, Edinburgh EH1 2NT)

Omtrent midt på The Royal Mile, rett ved siden av The World’s End, ligger en ølrestaurant ved navn The Canons’ Gait. Prøv deres Special Craft Beer and Food Pairing Board, som er en trefjøl med fire øl og fire retter som er tilpasset hver øl. Ellers i baren har de et veldig godt utvalg av skotsk øl fra lokale mikrobryggerier, i tillegg til flere gjestebryggerier. De har jevnlig såkalte takeovers, der mikrobryggerier tar over deler av utvalget for et visst antall dager, bl.a. helt fra Shetland. (Adresse: 232 Canongate, Edinburgh EH8 8DQ)

En tur over i New Town, er det også et par puber verdt å få med seg. En av de er Guildford Arms. Bare to minutter å gå fra det legendariske hotellet The Balmoral i Princes Street. En klassisk viktoriansk bar og restaurant, drevet av Stewart-familien siden 1896. Du vil bli overrasket over utvalget de har her, spesielt utvalget av håndverksøl. Foruten øl fra lokale mikrobryggerier som Knops og Elixir, har de godt utvalg fra Harviestoun (prøv deres Orach Slie, en pils modnet i whiskyfat). Overraskende nok har de også et godt utvalg av håndverksøl fra Orknøyene, og flere lokale gjestebryggerier. Selvsagt har de også real ale fra det mer kjente lokale bryggeriet Stewart’s. (Adresse: 1 W Register St, Edinburgh EH2 2AA)

The Cafe Royal regnes som et av de fineste stedene i Edinburgh å ta seg en øl. Vegg i vegg med Guildford Arms. Åpnet i 1863, en arkitektur som minner om 1800-tallets Paris, med glassmalerier og dekorerte tak. Her kan du få servert alt fra østers og sjømat til typisk skotsk pubmat som haggis, neeps and tattis, eller fish’n’chips. Selvfølgelig med fatøl eller skotsk whisky til. (Adresse: 19 West Register Street, Edinburgh EH2 2AA)

Erik Drilen (besøkte Edinburgh 19-22. April 2018)