En av severdighetene i Berlin som mange turister ønsker å få med seg er Berlinmuren, sannsynligvis det mest kjente og synlige minnesmerket fra den kalde krigen mellom Øst- og Vest-Europa etter andre verdenskrig.

Det meste av muren er i dag revet, men noen steder i byen har de bevart deler av muren, og latt den stå som et minne fra den gangen Øst- og Vest-Berlin var delt.

Men hvor er de beste stedene for å besøke restene etter muren? Før jeg svarer på det spørsmålet vil jeg komme med bakgrunnen for, og historien om, muren.

Da Tyskland tapte krigen i 1945, ble landet delt av de allierte i fire sektorer. De allierte besto av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Øst-Tyskland (DDR) ble okkupert av USSR og Vest-Tyskland (BRD) ble delt mellom de tre andre. Berlin, som hovedstad, lå i Øst-Tyskland, og den ble også delt mellom de allierte, i Øst- og Vest-Berlin.

Bevegelse innenfor hovedstaden og rundt andre deler av landet var lett tilgjengelig. I årevis kunne folk reise over landegrensene for utdanning, jobb, besøke familie og så videre uten å bekymre seg for å bli stoppet.

Mens Vest-Tyskland raskt ble gjenoppbygget og innbyggernes livskvalitet ble forbedret, ble Øst-Tyskland akterutseilt og sovjeterne ble stadig mer bekymret av et stort antall av befolkningen hoppet av til vest, spesielt de unge og velutdannede, og derved forårsaket en «hjerneflukt». For å stoppe bølgen stengte sovjeterne grensene sine til Vest-Tyskland, mens grensen i Berlin forble åpen. Østberlinerne benyttet seg raskt av denne muligheten til å rømme, og i 1961 hadde mer enn 300 000 dratt i løpet av de første seks månedene av året.

Grensekrysningene tok slutt i 13. august 1961 da sovjeterne la mer enn 9600 km med piggtråd rundt Vest-Berlins 156 km lange omkrets. Over natten ble familier, venner og naboer skilt. Østberlinere som bodde på grensen mellom øst og vest, fant bakdøren spikret og murt igjen. Betongvegger og befestninger ble påbegynt samme år og i løpet av de neste 14 årene. Mange måtte flytte da hus ble revet og en sekundærvegg ble bygget med en 100 meter bred «gate» mellom dem, kjent som der Todesstreifen, eller dødsstripen, som var flombelyst hele natten, bevoktet fra utkikkstårn og av soldater med maskinpistoler og hunder. Alle som forsøkte å ta seg over muren skulle skytes. Av de 5000 menneskene som flyktet, døde 140 av dem mens de prøvde.

Like raskt som muren gikk opp i 1961, delte byen og skilte familier, falt den i 1989. Mindre enn ett år senere var Tyskland gjenforent.

Berlinmuren stod altså i 28 år. I 1961 var det kun en piggtrådbarriere. Da den kom ned i 1989, besto den av betongblokker, nettinggjerder, grøfter som gjorde det umulig for kjøretøyer å komme gjennom, piggtråd, bunkere, observasjonstårn, elektriske gjerder, samt ‘dødsstripen’. Det meste er nå fjernet og jevnet med jorden, men noen steder i byen er noe bevart.

Dette er stedene du bør besøke for å få med deg de beste delene av muren som fremdeles står i dag:

Bernauer Strasse

Den 15. august 1961 sto 19 år gamle Hans Konrad Schumann, en vakt ved Berlinmuren, på hjørnet av Ruppinerstrasse og Bernauer Strasse. På dette tidspunktet besto muren bare av et lavt piggtrådgjerde. Da han fikk muligheten, slapp han maskinpistolen, løp for full kraft og hoppet over gjerdet inn i Vest-Berlin. Vest-Berlin-politiet ble varslet og ankom raskt i en varebil for å kjøre ham i sikkerhet. Hoppet hans ble fanget av fotografen Peter Leibing, og bildet med tittelen «Jump to Freedom» ble et symbol på frihet, et av de mest berømte bildene fra den kalde krigen. Bildet kan ses på siden av en bygning på Bernauer Strasse og et lite stykke unna er en skulptur festet på siden av en bygning.

I Bernauer Strasse var det ellers husene som utgjorde grensen. Når man gikk ut av døren, gikk man fra øst til vest. Beboerne i husene der ble tvangsflyttet, dører og vinduer ble murt igjen, men de øverste vinduene var i begynnelsen åpne. De første ukene var det mange som hoppet fra husene og ned i vindseil i vest. Dette ble etter hvert stoppet ved at også disse vinduene ble murt igjen.

Det beste stedet i Berlin å se rester av muren er ved Gedenkstätte Berliner Mauer, minnesmerket for Berlinmuren. Her kan du se et stort stykke av muren og få en fornemmelse av ingenmannslandet mellom øst og vest. I tillegg til et stykke av muren som står langs veien, er det også lange brune stolper langs parken som viser hvor ytterveggen og et vakttårn sto. Stolpene symboliserer den fengslede følelsen av muren. Det er også markeringer i gresset over den tidligere grensestripen som viser ruten til de mest kjente og vellykkede tunnelene som ble konstruert for rømning. Det er også et gratis besøkssenter på Bernauer Strasse som viser historien, filmer, dokumenter og mye mer.

Minnesmerket for Berlinmuren trekker ikke like mange turister som de andre severdighetene i Berlin, og det ligger ganske langt unna mange av disse. Det er imidlertid absolutt verdt et besøk hvis du er interessert i Berlinmuren og dens historie.

Den enkleste måten å komme seg til Gedenkstätte Berliner Mauer er å ta U-Bahn til Nordbahnhof eller Bernauer Strasse. Førstnevnte ligger rett ved besøkssenteret, sistnevnte i den andre enden av minnesmerket, en liten kilometer unna.

Günter Litfin minnesmerke – det bevarte vakttårnet

Alle grensevakter hadde fått ordre om å skyte på alle som prøvde å ta seg over muren. Det første kjente offeret ble Günter Liftin. Han ble skutt den 24. august 1961 da han forsøkte å svømme over Teltowkanalen, som i begynnelsen utgjorde grensen.

Midt blant det som i dag er et boligblokkområde står et ensomt vakttårn, der muren tidligere stod. Det har blitt et minnesmerke til minne om Günter Litfin og alle de andre som måtte bøte med livet da de forsøkte å flykte til Vest-Berlin. Tårnet er åpent for besøk i sommerhalvåret.

For å komme deg til Günter Litfin Memorial kan du ta U-Bahn til Schwartzkopffstrasse, eller du kan fint kombinere med Gedenkstätte Berliner Mauer, minnesmerket for Berlinmuren i avsnittene over, da det kun er halvannen kilometer å gå mellom de to. Gå gjerne gjennom Park am Nordbahnhof, der du også vil finne North Side Gallery, vegger med streetart, samt BeachMitte.

Brandenburger Tor

Brandenburger Tor er Berlins mest kjente landemerke og et must-see for alle besøkende til byen. Det er kanskje ikke så mange som forbinder dette monumentet med Berlinmuren og den kalde krigen, da det er mye eldre, faktisk over 230 år gammelt, konstruert mellom 1788 og 1791, men Brandenburger Tor lå i det avgrensede området mellom Øst- og Vest-Berlin, og kunne ikke besøkes av verken øst- eller vesttyskere i årene mellom 1961 og 1989. Derfor ble porten sett på som et symbol for den kalde krigen i disse årene, men som et symbol på tysk enhet i ettertid.

Nærmeste U-Bahn-stasjon er Brandenburger Tor. Ellers er monumentet selvsagt med på alle hop-on-hop-off bussturer, som jeg har skrevet om her. Big Bus’ guidede tur til fots fra Brandenburger Tor til Checkpoint Charlie starter også her.

Om du går fra Brandenburger Tor til Potsdamer Platz, legg merke til en dobbel rad med brostein og støpejernsplater med påskriften «Berliner Mauer 1961–1989». Flere steder i Berlin kan du finne disse, som markerer stedene der muren gikk.

Potsdamer Platz

Det var ikke før i 2008 at de siste seksjonene av Berlinmuren ved Potsdamer Platz og Stresemannstrasse ble revet. Seks veggsegmenter ble bevart og utstilt utenfor inngangen til Potsdamer Platz-stasjonen med tilhørende informasjonstavler som et minnesmerke.

Det er lett å komme seg dit, da Potsdamer Platz er en av de viktigste og største stasjonene i Berlin for både U-Bahn og S-Bahn. Hop-on-hop-off-bussene stopper også her, i tillegg til at plassen ligger midt mellom Brandenburger Tor og Checkpoint Charlie, samt

Berlin Wall Monument – The Topography of Terror

Denne delen av Berlinmuren ligger i sentrum av byen, mindre enn 500 m fra Checkpoint Charlie. Muren her viser synlige tegn til at biter ble meislet bort for suvenirer, som de steinene fra muren du kan finne i suvenirbutikkene.

På dette stedet hvor Gestapo og SS tidligere hadde sitt hovedkvarter, er The Topography of Terror en permanent utendørs utstilling, kombinert med et innendørs historisk museum.

Checkpoint Charlie

Checkpoint Charlie ble den mest kjente grenseovergangen mellom Øst- og Vest-Berlin.

Checkpoint Charlie var rammen for mange thrillere og spionromaner, inkludert James Bond i «Octopussy» og «The Spy Who Came In From The Cold». Plassert på hjørnet av Friedrichstrasse og Zimmerstrasse, er den en påminnelse om den kalde krigen og delingen av Berlin. Grenseboden, med flagget, sandsekkene og skiltet med teksten «You are now leaving the American Sector» ble etterhvert et veldig populært bildemotiv.

Navnet Checkpoint Charlie kommer fra NATOs fonetiske alfabet (Alpha, Bravo, Charlie). Etter grenseovergangene ved Helmstedt-Marienborn (Alpha) og Dreilinden-Drewitz (Bravo), var Checkpoint Charlie det tredje sjekkpunktet som ble åpnet av de allierte i og rundt Berlin. Så grenseovergangen ble ikke oppkalt etter noen person ved navn Charlie.

Vakthuset som stod på Checkpoint Charlie i 1989 ble revet allerede i 1990, men er utstilt på Alliierten Museum, de alliertes museum i Berlin. Vakthuset som står på Friedrichstrasse i dag er en replika av det originale vakthuset fra 1961. Det private Mauermuseum – Haus am Checkpoint Charlie ligger rett ved siden av vakthuset på Friedrichstrasse.

Checkpoint Charlie ligger i gåavstand fra Brandenburger Tor, Potzdamer Platz og Berlin Wall Monument om du ønsker å få med deg alle fire, eller du kan melde deg på en av hop-on-hop-off-turene med buss. Nærmeste U-Bahn-stasjon er Kochstrasse.

East Side Gallery

East Side Gallery er den mest kjente og best bevarte av Berlinmurens steder.

Etter Berlinmurens fall ble en del av betongmuren bevart og omgjort til et friluftsgalleri. Med en lengde på 1300 m er den det lengste utendørsgalleriet i verden. 118 kunstnere fra 21 land var med på å lage East Side Gallery i Berlin i 1990. Det var første gang noen hadde malt på østsiden av muren som hadde delt byen i 28 år. Kunstverkene talte til et samlet Europa om revolusjonen i 1989/90 og minner fra livet i et splittet Tyskland og andre østeuropeiske diktaturer. Et år senere fikk galleriet status som et historisk monument.

Årene fram til 2009 hadde tidens tann og hærverk tæret på muren. I 2009 ble den fullstendig restaurert og de originale kunstnerne ble invitert til å returnere og male verkene sine på nytt i mer motstandsdyktige farger. Den andre siden av veggen ble malt i hvitt på nytt, og tilbakeført til den tilstanden den hadde før 1989, da fargen, som kastet skygger av potensielle rømninger, skulle varsle grensevakter på vakt.

Ved East Side Gallery, rett ved brua Oberbaumbrücke, vil du også finne The Wall Museum, et godt sted å starte turen.

For å komme deg til East Side Gallery kan du ta U-Bahn til Ostbahnhof eller Warschauer Strasse, eller Schlesisches Tor om du ønsker å gå over Oberbaumbrücke. Hop-on-hop-off-turene tar deg også med til East Side Gallery.

Om du ønsker å få med deg mer historie om Øst-Berlin og den kalde krigen, kan jeg anbefale DDR Museum rett ved Museumsinsel (U-Bahn Museumsinsel eller Alexanderplatz), samt Stasi Museum, hvor du kan komme deg med U-Bahn fra Alexanderplatz til stasjonen Magdalenenstrasse, alternativt med S-Bahn til Frankfurter Allee.

Erik Drilen (besøkte Berlin 5. – 9. mars 2023)