«Byer i Belgia» er et kjent norsk begrep. Hvor kommer det fra og hva betyr det? Første gang det ble nevnt var i Alexander Kiellands bok «Gift» fra 1883, der lektor Aalbom spør lille Marius om det er flere byer i Belgia. Lille Marius var god i latin, men geografi var ikke hans sterkeste side. Uttrykket «er det flere byer i Belgia» er fortsatt i bruk, men nå betyr det nærmest «er det flere spørsmål» eller mer av hva som helst.

Den som studerer kart vil derimot raskt se at det er mange byer i Belgia, og med mindre man har reist gjennom landet med tog, også mange man sannsynligvis ikke har hørt om før. Byer som Charleroi, Halle, Leuven, Turnhout, Hasselt, Namur og Mons er alle større enn de fleste byene i Norge.

Nylig fikk jeg muligheten til å se nærmere på noen av de mer kjente byene i Belgia, i den flamsktalende regionen Flandern, eller Vlaanderen som den heter på flamsk. De andre to regionene i landet er den fransktalende Vallonia og den tospråklige hovedstaden Brussel. I den østligste delen av Vallonia, på grensen mot Tyskland, finnes det for øvrig også et lite tyskspråklig område.

Nordmenn som flyr til Belgia flyr som regel til Brussel, som allerede nevnt ikke er en del av Flandern. Allikevel er sentrale Brussel et godt utgangspunkt for å komme seg rundt i Belgia, som er mindre enn Trøndelag fylke i areal. Du kan komme deg nesten hvor som helst i landet på under to timer med tog.

 

Brussel

Har man aldri vært i Brussel før, er Belgias hovedstad så absolutt verdt et besøk. EU-parlamentet ligger i Brussel, og det gjør også NATOs hovedkvarter. De historiske severdighetene i sentrum av den mer enn tusen år gamle byen behøver heller ikke ta så lang tid å få med seg, da avstandene ikke er så store, og det meste ligger i gåavstand fra sentralstasjonen.

Brussels hjerte er Grand Place, eller Grote Markt på flamsk, av mange kalt verdens vakreste plass. Det er umulig å ikke la seg fascinere av de vakkert dekorerte bygningene rundt denne plassen, som ikke er så stor som navnet skulle tilsi. Markedet ble først omtalt på slutten av 1100-tallet, mens Rådhuset ble bygd mellom 1402 og 1455. Et imponerende arkitektonisk byggverk. På toppen av tårnet står byens skytshelgen, St Michael. Grand Place har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1998.

Oslo har Sinnataggen, Brussel har Manneken Pis. Bronsestatuen av den tissende lille gutten på hjørnet av gatene Eikstraat og Stoofstraat, ikke langt fra Grand Place, samler hver dag tusener av mennesker, til tross for størrelsen, den er kun 61 cm høy, og egentlig ikke verdt å bruke mye tid på. I hvert fall er den ikke vanskelig å finne. Det er bare å følge strømmen med turister. Manneken Pis kles ofte i forskjellige kostymer for å markere verdens begivenheter. Dagens statue er fra år 1619, mens originalen skal være så gammel som fra 1388.

Av andre severdigheter i Brussel kan nevnes det kongelige palasset og Koekelbergbasilikaen, som er verdens femte største kirke. Museer kan byen by på en rekke av. Det kongelige museet stiller ut kunstverk fra hele verden, og ble faktisk grunnlagt av Napoleon. Er du interessert i tegneserier finnes det også et museum for dette. Belgia er hjemlandet til svært mange av verdens mest kjente tegneseriefigurer, som Tintin, Asterix, Lucky Luke, Smurfene, Sølvpilen, Thorgal, Allan Falk, Sprint og Viggo.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om Brussel, men det er ikke det dette innlegget skal handle om, så jeg får komme tilbake til Brussel ved en senere anledning. Jeg kan i alle fall anbefale lunsj på restauranten Chez Léon i restaurantgaten Rue des Bouchers. Restauranten er Brussels eldste, ble etablert av Léon Vanlancker i 1893, og er i dag fortsatt i familiens eie. Her er det plass til familien, vennegjengen eller firmaet. På menyen finnes 120 retter, og de kan også tilby sitt eget øl.

 

Brugge

Ikke mer enn en drøy time tar det med tog fra Brussel Centraal til Brugge. Guiden vår er rask med å påpeke at byens navn er av norsk avstamning, av det norrøne bryggja, eller brygge som vi sier i dag. Byens grunnlegger var den flamske greven Balduin I, som var av vikingætt, på midten av 800-tallet. Byen var lenge et viktig handelssentrum, og det er derfor ikke usannsynlig at byen fikk navn etter bryggerekken sin.

 

Det historiske sentrum av Brugge står på UNESCOs verdensarvliste og er en av Belgias største turistattraksjoner. Under verdenskrigene slapp byen heldig unna større skader, og fremstår fremdeles stort sett slik den gjorde i middelalderen. Gamlebyen er omgitt av kanaler, og byen er kjent som Nord-Europas Venezia. Du kan gjøre unna deler av sightseeingen i kanalbåt, om du foretrekker det.

En av Brugges mest kjente landemerker er Belforttårnet, et 83 meter høyt tårn fra 1200-tallet på markedsplassen. Du kan gå til topps i tårnet, og få byens beste panoramautsikt. Men vær oppmerksom på at det er 366 trappetrinn opp, og om du forsøker å føre en samtale med noen der oppe, vil du hvert kvarter bli overdøvet av klokkespillet fra 47 klokker.

Alle middelalderbyer med respekt for seg selv har en middelalderkirke. I Brugge heter den Onze Lieve Vrouwekerk, eller Vår Frues kirke. Den har en enestående kunstsamling, og er mest kjent for sin statue, Madonna met Kind, «Madonna med barn», den eneste statuen laget av Michelangelo som forlot Italia i kunstnerens levetid.

Et museum som er verdt å besøke er Sint-Janshospitaal, eller St Johns gamle sykehus, som ligger rett ved Vår Frues kirke, der nonner og munker sørget for omsorg og pleie for syke, fattige, pilgrimer og reisende helt tilbake til midten av 1100-tallet. Dette er Brugges eldste bygning, og her inne kan man se dokumenter og kirurgiske instrumenter som forteller sykehusets historie, men også kunst, som bl.a. seks av Hans Memlings malerier. Verdt å få med seg er også det gamle apoteket fra 1634, i det samme bygget. Innredningen her stammer fra 1600- og 1700-tallet. Apoteket var i drift helt fram til 1971.

Noe annet Brugge er kjent for er sine Godshuis, som er vel verdt et besøk. Det er 46 av de i Brugge. I dag er det stort sett eldre som bor i disse, men da de ble bygd på 1400-tallet, så ble de bygd for enslige mødre og fattige. Og det var de rike i byen som finansierte de. Og for at disse menneskene skulle være sikret en plass i himmelen, ble det bygget et lite kapell i hvert Godshuis, hvor de kunne be. En nobel tanke vil nok mange tenke, men de rike hadde nok en tanke bak, vil jeg tro. Beboerne måtte nemlig også be for de rike som hadde bygget boligene. Disse boligene ble bygget rundt en hage, og de fleste hadde ingen vinduer mot hovedgaten. Man måtte nemlig betale skatt for hvert vindu ut mot gaten. I dag er det fritt fram å besøke et Godshuis og beundre de vakre hagene, men respekter at det er mennesker som bor der, og at de ønsker å bevare roen.

Samlingen av de hvite beginerhusene, Begijnhof eller Béguinage, med klosterhagen er også verdt et besøk. Beginerne var en katolsk orden grunnlagt på 1200-tallet. I dag er det ikke lenger beginere som bor her, men nonner fra benediktinerordenen. Et av de tidligere beginerhusene fra 1600-tallet huser i dag Begijnhofmuseet. Husene står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Rett utenfor Begijnhof ligger Minnewater, eller Kjærlighetssjøen, som før i tiden var en del av Brugges travle havneområde. Det var før kystlinjen og havneinnløpet til Brugge ble mudret opp, og Antwerpen tok over som havneby. Brugge har dog en havn med trafikk fortsatt, men den ligger nå i forstaden Zeebrugge noen kilometer unna, med bl.a. fergetrafikk til England og Kanaløyene.

Grunnen til at den lille innsjøen har fått navnet Kjærlighetssjøen er en tragisk kjærlighetshistorie, som garantert noen vil finne søt eller klissete, så jeg skal ikke gjengi den her, men i hvert fall sies det at kjærlighetspar som går over broen vil finne evig kjærlighet. Om du ikke tror på det, så kan du i hvert fall nyte synet av svanene og endene som svømmer der.

Om du ønsker å få et innblikk i Brugges historie er det verdt å ta turen innom det interaktive museet Historium, som ligger rett ved markedsplassen. Her kan du bl.a. se og oppleve historien gjennom kunstmaleren Jan van Eycks elev Jacob, og hans jakt på kjærligheten gjennom film og effekter. Etter et besøk gjennom Historium er det kanskje greit å sitte ned i Duvelorium Beer Café, baren i museet, med et glass Duvel og nyte utsikten over byens markedsplass.

Øl er noe Belgia så absolutt er kjent for. Ikke bare står det belgisk-brasilianske Anheuser-Busch InBev for 30% markedsandel globalt og er med det verdens største bryggeriselskap. Det finnes til og med en rekke sorter øl med sitt opphav i Belgia. Man går ikke inn i en bar i Belgia og ber om øl. Det er som å gå inn på en restaurant og be om en tallerken mat, uten å spesifisere hva man ønsker. Man finner fort ut at øl i Belgia er mer enn Stella Artois og Duvel. Blant øltyper med opprinnelse i Belgia kan nevnes

• Blonde, en overgjæret ale, og som navnet tilsier, et lyst øl. Fyldig blonde passer til feit lam og okse, mens mindre fyldig blonde kan gjerne serveres til lyst kjøtt og fisk.
• Saison, overgjæret ale, som fikk navnet fordi det ble brygget på vinteren for å drikkes på sommeren. Et leskende øl, som passer til lyst kjøtt og fisk, både kokt og stekt, samt gjerne med fløte, smør, sopp eller risotto til.
• Wit, et lyst overgjæret hveteøl, som skiller seg fra tysk weissbier ved at det er smakstilsatt med koriander og sitrus. Passer til mange typer mat, spesielt til lyst kjøtt, fisk og blåskjell, men også til ost der det er naturlig å servere tørre eller halvtørre hvitviner til.
• Oude bruin og rødt flamsk, tradisjonelt belgisk øl, men er ikke særlig vanlig i Belgia. Brygges også i andre land, og kan sammenlignes med engelsk old brown ale. Syrlig øl som passer både til fet og salt mat.
• Lambic, et spontangjæret surøl, som ikke er tilsatt gjær, men som modnes og syrnes på fat. Lite kullsyre. Passer til smaksrikt kjøtt og fisk med smør eller fløtesaus.
• Gouze, en blanding av ungt og lagret lambic og som får mer kullsyre ved videre gjæring på flaske. Prøv denne til ribbe.

• Kriek, en lambic tilsatt sure kirsebær før videre modning. Dette ølet er veldig fruktig, og passer kanskje for de som liker søte drikker og kirsebær framfor tradisjonelle ølsorter.
• Framboise, samme som kriek, men tilsatt bringebær i stedet for kirsebær.
• Tripel, en sterk og overgjæret ale, laget av bygg og tilsatt sukker for å gi ølet en høyere alkoholstyrke uten å bruke bare malt som er vanlig ved øl. Dette gjør også ølet lettdrikkelig, så vær forsiktig med å drikke for mye, da det gjerne har en alkoholstyrke opp mot 10%. Prøv gjerne tripel til stekt and med appelsinsaus.

• Trappistøl, en unik type øl, som oftest mørkt, overgjæret, med høy vørterstyrke og fyldighet, som kun kan lages på trappistklostere og er overvåket av trappistmunker. Dette ølet brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og veldedig arbeid. Kun 12 trappistklostere i verden brygger dette ølet, hvorav halvparten ligger i Belgia: Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel. De andre ligger i Nederland (2 stykker), Østerrike, Italia, England og USA. Trappistøl er gjerne veldig sterkt, ikke uvanlig opp mot 12% alkoholstyrke. Prøv gjerne til pepperbiff.

• Kwak er også et overgjæret sterkøl, typisk belgisk pale ale, med fint krydret aroma, men som har en alkoholprosent på rundt 8%, noe som er betydelig sterkere enn vanlig belgisk pale ale. Selv om noen kanskje bestiller denne med en Donald Duck-lignende stemme, så har dette ølet ingenting med ender å gjøre. Derimot er det oppkalt etter bryggeren Pauwel Kwak. Det spesielle med Kwak er at når du bestiller det, får du det servert i et helt spesielt glass som ikke ligner på noe annet. Det kalles også kwakglass, og har sin helt logiske forklaring til hvorfor det har denne formen. Før i tiden pleide postvognen, eller diligencen, å stoppe foran Pauwel Kwaks vertshus for at passasjerene skulle få leske seg. Kusken på postvognen fikk ikke lov til forlate vognen og hestene, så derfor fikk Kwak laget spesialglass som kusken kunne sette i et innhukk ved kuskesetet. Disse glassene kan ikke stå av seg selv, så når du bestiller dette ølet nå, kommer det med et trestativ, siden fåtallet av dagens gjester har med egen postvogn. Dette er et øl som skal nytes.

Når du er i Brugge, avgi gjerne bryggeriet Bourgognes des Flandres for omvisning, prøvesmaking av deres øl og kanskje du også får forsøke å blande din egen variant. Har du billett til den interaktive delen av bryggeriomvisningen får du også anledning til å prøve hvor flink du er til å skjenke øl, samt lage etikett til din egen flaske øl.

Visste du forresten at hele gamlebyen i Brugge er lagt i rør med øl? Siden det er umulig for store lastebiler å frakte øl gjennom gamlebyens trange gater, kom noen på den finurlige idéen å legge ned rør fra bryggeriet De Halve Maan, som bl.a. brygger det kjente ølet Brugse Zot (Brugges narr), og rundt til barene i hele gamlebyen, totalt tre kilometer med rør. Gjennom disse rørene strømmer det mer enn 5000 liter øl i timen, noe som også ville tilsvare rundt 500 tankbiler i året. Hvis du var med på å finansiere rørledningene ville du selvsagt få noe igjen for det. De som sponset mer enn 7500 euro er sikret en flaske Brugse Zot hver dag resten av livet. Noen av sponsorene la fram ønske om egen tappekran fra rørene, men det ble, dessverre for de, ikke innvilget.

Hotellanbefalinger i Brugge:

Flanders Hotel er et firestjerners boutique hotell ca 650 meter fra markedsplassen. Hotellet ble designet av en av Brugges kjente arkitekter på 1800-tallet, men inneholder også et tidligere gotisk rom, som var del av et dominikansk kloster fra 1304. Mange restauranter i området. Hotellet har spa- og velværesenter og en trivelig bar. Tilhører hotellkjeden Historic Hotels of Europe.

Grand Hotel Casselbergh er et firestjerners hotell som ligger kun 150 meter fra hovedmarkedsplassen i Brugge. En perfekt blanding av historisk 1700-tall og moderne luksus. Hotellet har spa- og velværesenter, samt møterom, i kjelleren som er fra 1200- til 1600-tallet. Tilhører hotellkjeden The Swan Hotel Collection.

Restaurantanbefalinger i Brugge:

Rock Fort. Moderne cuisine med enkel standard. Om restauranten Rock Fort sier Michelinguiden: Det hyggelige paret Hermes Vanliefde og Peter Laloo har kombinert sine poetiske talenter for å lage en meny som er både deilig og definitivt rock’n’roll. Hver tallerken overstrømmes med energi og entusiasme.

Plaza Café ligger på bakkenivå i hotellet Crowne Plaza Brugge, med utsikt over parken og den historiske plassen Burg, og bare 250 m fra den store markedsplassen. God lunsjrestaurant som serverer typiske belgiske retter. De serverer også frokost og middag her.

 

Gent

Gent er ikke blant de mest kjente byene i Belgia, ikke for oss nordmenn i hvert fall. Allikevel regnes den som en av de flotteste og mest pittoreske byene i landet. På 1200-tallet var Gent Europas nest største by etter Paris, og spesielt kjent for sin tekstilindustri. Som Brugge slapp byen lett unna verdenskrigene med få ødeleggelser. Derfor er store deler av middelalderbyen intakt. Byen er også kjent for sitt universitet, og mange av byens kvart million innbyggere er studenter.

Som Brugge har Gent mange kanaler, og en fin måte å se byen på er med kanalbåt, spesielt etter at solen har gått ned. Byen er rik på historie, men er samtidig en moderne by med mange restauranter, barer og designbutikker.

Av de mest kjente severdighetene i byen er Gravensteenslottet, den eneste middelalderborgen i Flandern. Et slott opprinnelig fra 1180, og var bosted for forskjellige grever av Flandern fram til midten av 1300-tallet. Slottet ble fullstendig renovert på slutten av 1800-tallet etter å ha forfalt en stund. Her finnes en utstilling bl.a. med ridderrustninger og våpen fra middelalderen, samt torturinstrumenter. Fra toppen av tårnet har du god utsikt over hele byen.

Gent er kjent for sine tre middelaldertårn, St Bavokatedralen, St Nicholas’ kirke og det 91 m høye klokketårnet i Gent. Sistnevnte står til og med på UNESCOs verdensarvliste. Det ble bygget på 1300-tallet, og de 54 klokkene i tårnet skulle regulere dagliglivet i byen, holde rede på tiden, varsle når markedet åpnet og advare mot angrep. Den drageformede værhanen, som ble plassert på toppen i 1377, er den symbolske vokteren av Gent. Du kan besøke tårnet eller få guidet omvisning. Det går en vindeltrapp på innsiden av tårnet opp de seks etasjene.

Den kanskje største severdigheten i Gent er St Bavokatedralen, eller Sint Baafskathedraal som den heter på flamsk. Om du er interessert i belgisk kunst bør katedralen få en større prioritet enn byens kunstgallerier eller kunstmuseer, da katedralen inneholder kunst fra noen av de største i belgisk historie. Det mest kjente maleriet i St Bavokatedralen er Guds lam, Het Lam Gods, av brødrene Hubert og Jan van Eyck fra 1432. Bildet er del av et stort verk som består av 12 paneler, hvorav 11 befinner seg i kirken. Det 12. er fortsatt borte etter et tyveri i 1934, og en kopi har i dag tatt dets plass. Man må heller ikke glemme katedralens fantastiske gotiske arkitektur, der krypten kan dateres helt tilbake til år 942.

Liker man derimot moderne kunst er det verdt å ta turen innom S.M.A.K. – museet for moderne kunst. De har kunst av bl.a. Andy Warhol og en rekke andre kjente samtidskunstnere. Også et designmuseum finnes i Gent, med mer enn 20.000 objekter, fra møbler til sykler og leker. I Huis van Alijn, museum over ting som aldri slo an, vil du finne oppfinnelser som aldri ble noen suksess, og som i dag kan virke surrealistiske.

Ønsker du å få med deg noe av byens street art, har Gent sin egen graffitigate, Graffitistraatje, der det er fritt frem for alle å utfolde sine kunstneriske evner. Så slipper man tilgrising av vegger andre steder i byen.

Hotellanbefalinger i Gent:

Hotel Harmony er et hyggelig familiedrevet firestjerners hotell langs kanalen i den eldste bydelen av Gent. Det er kort vei å gå til alle severdigheter i byen. Flere romtyper, fra små rom til juniorsuite. Og de snakker om å utvide hotellet til nabobygget, med belgiske tegneserier som tema.

 

Ghent River Hotel ligger på den andre siden av kanalen. Også dette er et firestjerners hotell, bygget i det som tidligere var fabrikkbygninger helt tilbake til år 1518, og kombinerer industriell historie med moderne fasiliteter. Noen av rommene har original innredning med bjelker i taket, eller høyt tak. Hotellet er medlem av kjeden Historic Hotels Belgium.

Restaurantanbefalinger i Gent:

Pakhuis er en stor restaurant i et av byens gamle lagerbygninger, eller pakkhus, som er omgjort til et neo-retro brasseri og østersbar. Gastronomi i spektakulære omgivelser, livlig atmosfære og en innbydende terrasse. Restauranten tilbyr eget øl. Husk, la det være plass til desserten.

Groot Vleeshuis, den gamle slakterhallen fra 1400-tallet, er en utmerket lunsjrestaurant, som serverer lokale retter i det historiske sentrum av Gent. Her henger det fortsatt lufttørkede skinker under taket. Gents minste pub ligger også her, ‘t Galgenhuisje. Om du du tror det blir trangt, ingen fare, det er oppvarmet utendørsservering også.

 

Antwerpen

Med mer enn en halv million mennesker er Antwerpen Belgias nest største by, delstaten Flanderns hovedstad, og Europas nest største havn etter Rotterdam i Nederland. En av de viktigste næringene i Antwerpen er diamanthandel. Du kommer deg meg tog fra Brussel lufthavn til Antwerpen sentralstasjon på en drøy halvtime.

Om du er interessert i byens historie er Museum aan de Stroom, eller bare MAS, et greit sted å begynne. Et signalbygg ved elvebredden av byen, eller ekstremarkitektur om man vil. Museet huser kulturhistoriske og lokalhistoriske utstillinger, i tillegg til at det er kunst- og sjøfartsmuseum. Fra de øverste etasjene vil du også ha god utsikt over byen.

Byen ble grunnlagt rundt år 800, og var fra gammelt av en festningsby. Den eneste av hele 22 festninger som ble funnet verdig å restaurere på midten av 1800-tallet var Het Steen, som ligger ved elven i sentrum av gamlebyen, bare noen hundre meter fra Museum aan de Stroom. Den var fengsel i over femhundre år. Nå er festningen under renovering på nytt, for å bli klargjort som velkomstsenter for cruiseturistene som ankommer Antwerpen. De andre festningene rundt byen var forfalne, og siden byen ikke lenger hadde bruk for festninger, ble de aller fleste revet.

Antwerpens sentrum er bygget rundt Grote Markt, den store markedsplassen, der også byens rådhus, Stadthuis, fra midten av 1500-tallet, ligger. Et bygg i renessansestil, men det som skiller det fra rådhus og renessansebygg andre steder er at den høye grunnmuren har en arkade, der det fra gammelt av lå butikker. Foran rådhuset står fontenen med skulpturen av Brabo som kaster en kjempes hånd ut i elven Schelde, en av teoriene hvor navnet Antwerpen stammer fra (hand werpen, flamsk for å kaste en hånd).

Peter Paul Rubens er en av Belgias største malere. Han kom fra Antwerpen, og om du vil se noen av hans verker er det spesielt tre steder man bør besøke. Det ene er Rubenshuis, som Rubens kjøpte i 1609 og i dag er museum, en av Antwerpens største severdigheter. Det andre er Onze-Lieve-Vrouwekathedraal, Vår Frues kirke, som inneholder tre av Rubens malerier i tillegg til en rekke andre verdifulle kunstverk. Denne kirken står på UNESCOs verdensarvliste. Den tredje, Sint-Carolos-Borromeuskerk, fra tidlig 1600-tall, er den kirken der Rubens har bidratt mest, spesielt på fasaden og spiret. 39 av takstykkene inne i kirken, også av Rubens, ble dessverre ødelagt i en brann i 1718. Andre verker av Rubens kan du også finne i Museum Rockoxhuis, Maagdenhuismuseum og St Pauluskirken. Sistnevnte har også en fantastisk skulpturpark utenfor som illustrerer Jesus’ siste dager.

Plantijn-Moretus Museum står på UNESCOs verdensarvliste pga sin unike samling av bøker, trykksaker, illustrasjoner og malerier. Museet ble bygd til ære for de to kjente trykkerne Christoffel Plantijn og Jan Moretus, som gjorde Antwerpen til et av Europas viktigste sentre for bokproduksjon, tresnitt og graveringer på midten av 1500-tallet. Plantijn bidro også til å utbedre trykkteknikken, som på den tiden hadde eksistert i snaut hundre år. Blant annet utviklet han graveringsmetoder som gjorde det mulig å overføre illustrasjoner til trykk.

Vleeshuis, det gamle slakterhuset i Antwerpen, har, som i Gent, fått en ny misjon. I Antwerpen er det i dag et museum for historiske musikkinstrumenter.

Øl er kultur i Belgia, med mer enn 150 bryggerier og over 700 ølsorter å velge mellom. Dette gjenspeiles også i Antwerpen. Byen er full av kneiper, folket er inkluderende og trivelige, og bli ikke overrasket om noen av byens helter stikker innom.

Sjokolade er noe annet Belgia i høyeste grad er kjent for. Bare i Brugge finnes det mer enn 50 sjokoladebutikker, og til og med et sjokolademuseum. Også Gent har en rekke sjokolademakere og sjokoladebutikker. Antwerpen er ikke dårligere. Quetzal de Chocolatbar har et eget sjokoladeverksted der grupper har anledning til å lage sin egen sjokolade.

Elsker du sjokolade, og du allikevel er i byen, hvorfor ikke ta turen innom The Chocolate Line, en av bare tre sjokoladebutikker i verden som er listet i Michelinguiden. Det ligger også i Paleis op de Meir, et 1700-talls palass som har vært residens for Napoleon, kong Vilhelm I av Nederland og kong Leopold II. En sjokoladebutikk verdig kongelige, med andre ord.

Hotellanbefalinger i Antwerpen:

Hotel Les Nuits er et firestjerners boutiquehotell i en gammel bankbygning. De fine design- og motebutikkene ligger nærmest rett utenfor inngangen til hotellet, mens det er fem minutter å gå til shoppinggaten De Meir og ti minutter til Grote Markt. Hotellresepsjonen, samt bar og frokostrom ligger i fjerde etasje, mens de 22 gjesterommene ligger fra andre til fjerde etasje. Upåklagelig service.

Theater Hotel er et firestjerners hotell i det historiske sentrum av byen, rett ved byens teater, og fem minutter å gå fra Rubenshuis. 300 meter fra shoppingområdet De Meir. Hotellet har à la carte-restaurant som serverer internasjonale retter. Ellers er det mange restauranter og kaféer i nærområdet.

Restaurantanbefalinger i Antwerpen:

Brasserie Appelmans er en populær restaurant og absintbar, som er verdt et besøk. Ligger midt i shopping- og restaurantstrøket like ved Vår Frue kirke. Klassisk belgisk kvalitetskjøkken som gir valuta for pengene. Bistrorestaurant som serverer steik, supper, sandwich, salater osv. God mat og øl. Utmerket for lunsj og middag. Når du allikevel er her, hvor ikke prøve en absint?

 

RAS ligger ved elvebredden med god utsikt over elven. Fine dining både til lunsj og middag. Michelinguiden sier om denne restauranten: Ferske ingredienser, godt tilberedt: rett og slett et godt måltid.

Til slutt, på vei tilbake til flyplassen i Brussel, ta gjerne en god titt på Antwerpen Centraal, byens hovedjernbanestasjon. Både fasaden fra utsiden og den store ankomsthallen er verdt et stopp og bruke noen minutter på å ta i øyesyn.

Erik Drilen (besøkte Flandern med Visit Flanders 4-7. desember 2018)