I en artikkel i VG i vår leste jeg en liste over verdens minst besøkte land, basert på tall fra Verdensbanken. På denne listen var Moldova på femteplass.

Dette stod å lese i VG: ”Moldova har 11.000 utenlandske besøkende i året. Landet er Europas fattigste land og minst besøkte republikk. Landet ligger mellom Ukraina og Romania. Det finnes ikke turistattraksjoner i landet.”

Med dette utgangspunktet reiste jeg med Air Baltic via Riga til Moldova, og hovedstaden Chișinău (uttales Kishinau). Flyplassen var liten, og kun ett annet fly hadde landet samtidig med oss, Austrian Airlines. Passkontrollen gikk derfor raskt. Som alltid når jeg kommer til et nytt land er første oppgave å finne en minibank for å ta ut lokal valuta. Den første minibanken virket ikke. Det gjorde heldigvis den andre.

På vei ut ble jeg stoppet av drosjesjåfører som spurte om jeg behøver taxi. Ikke uvanlig på mine mange reiser. Jeg aksepterte en pris på 20 euro, selv om jeg visste at dette nok sikkert var dobbelt pris. Ikke overrasket heller at jeg fulgte sjåføren til parkeringsplassen, og skjønte allerede da at her var det snakk om pirattaxi. Oh well, dette er noe av spenningen med å reise. Satte meg inn i bilen, og oppdaget at det ikke fantes sikkerhetsbelte i baksetet. Sjåføren lo og sa på gebrokkent engelsk ”No no, this is Moldova,” og så festet han sitt eget sikkerhetsbelte, og vi kjørte inn til byen og Manhattan Hotel hvor jeg skulle bo de neste dagene. Pent 4-stjerners hotell, og sentralt i forhold til promenadegaten Bulevardul Ștefan cel Mare og parallellgaten Strada 31 August 1989, hvor mange av byens muséer ligger, og til ett av byens store kjøpesenter med det fantasifulle navnet Malldova.

Ved ankomst spurte jeg om severdigheter som jeg hadde lest om på forhånd, og sa at jeg kunne tenke meg å ta en tur til vingården Cricova på formiddagen dagen etter. Det skulle resepsjonen ordne for meg.

Neste morgen kom hotellsjefen til meg under frokosten (jeg var nesten den eneste i frokostrommet), og sa at jeg kunne få visning med engelsk guide på Cricova kl 15.00, hvilket var greit for meg. Jeg fortalte hotellsjefen hva jeg ellers ønsket å se i Moldova, som f.eks. hovedstaden Tiraspol i utbryterrepublikken Transnistria. Dit kan jeg kjøre deg med en gang, sa hotellsjefen. Vi er tilbake før visningen i Cricova. Og dermed gikk jeg opp på rommet, hentet kamera, og så bar det til Tiraspol.

For å krysse grensen til Transnistria må du huske pass. Dette må du vise på grensen, og du får en kvittering som gir deg fritt opphold i ti timer. Denne må du ikke miste, for den må leveres igjen ved utreise.

Å komme til Tiraspol er som å komme til Sovjetunionen. Det finnes ikke mange severdigheter her, og du reiser ikke til Transnistria for å shoppe. Det eneste som er verdt å kjøpe i Transnistria er den lokale brandyen Kvint, som er av høy kvalitet, samt sigaretter. Husk at du trenger transnistriske rubler, som enkelt kan veksles mot euro og moldoviske leu. Ingen annen valuta enn rubler er akseptert i de få butikkene som finnes i Tiraspol. Og husk å veksle tilbake før du forlater republikken igjen, for transnistriske rubler er det ingen som vil ha utenfor Transnistria.

Folket i Transnistria, som stort sett er russere, kaller landet en republikk, selv om ingen land har anerkjent de. Etter en krig mellom Transnistria og Moldova i 1990-92, underskrev daværende  president i Russland, Boris Jeltsin, og Moldovas president Mircea Snegur, en fredsavtale, som gjorde regionen til autonom region av Moldova med fredsbevarende styrker fra Russland og Moldova. Regionen opererer som en selvstendig stat, og har sin egen regjering, parlament, militær, politi og postsystem. De har sin egen grunnlov, nasjonalsang, flagg og våpenskjold. Mye av Moldovas industri lå nettopp i Transnistria, og tapet av denne regionen har rammet Moldova hardt økonomisk. Majoriteten av folket ønsker å bli en del av Russland. I Transnistria kalles republikken Pridnestrovskaya Moldavskaya Respublika (PMR).

Tilbake i Chișinău og lunsj, går turen videre til vingården Cricova. Dette er sannsynligvis den viktigste og  største severdigheten i Moldova. Cricova har Moldovas nest største vinkjeller, etter Mileştii Mici, som i følge Guinness Rekordbok er verdens største. Med 120 km med tunneler, hvorav vin er lagret i halvparten av tunnelene. Verdens største vinsamling er i Cricova, og er beskyttet av UNESCO. Cricova er en av få vingårder i Europa som produserer musserende vin etter klassiske franske metoder oppfunnet av munken Dom Pierre Perignon. Vladimir Putin feiret sin 50-årsdag på Cricova, og etter sigende gikk austronauten Yuri Gagarin seg vill i tunnelene i 1966. Vinene fra Cricova har mottatt 70 sølv-, gull- og Grand Prix-utmerkelser. Vinsmaking, bedriftsmøter, samt tilstelninger som bryllup og andre selskaper kan avholdes i vingårdens underjordiske møterom og restauranter.

Neste dag tilbød hotellsjefen seg å kjøre meg til Orheiul Vechi, eller Gamle Orhei. Huleklosteret (Mănăstire în Peşteră) i gamle Orhei er utvilsomt den mest fantastiske severdigheten i Moldova. Ikke bare klosteret i seg selv, og landsbyen, men også ikke minst utsikten. Hulene ble gravd ut av kalksteinsklippene av ortodokse munker så tidlig som på 1200-tallet, og var bebodd helt til 1700-tallet. F.o.m. 1996 har et fåtall munker bosatt seg i hulene igjen og gjenopprettet klosteret.

På vei tilbake til Chișinău tok vi en avstikker til klosteret i Curchi (Mănăstirea Curchi). Dette klosteret er ett av de viktigste arkitektoniske monumentene i Bessarabia, og er også ansett for å være ett av de vakreste og mest berømte klostrene i regionen.

De siste to dagene i Moldova benyttet jeg til å utforske Chișinău, muséer og shopping osv. Jeg kunne tenkt meg en tur til Soroca for å se festningen, samt sigøynerpalassene, der, men det er snakk om en biltur på mer enn 300 km tur/retur, så det får heller bli neste gang.

Chișinău har mye slitt og gammel sovjetisk artitektur fremdeles, men det finnes unntak. En del nye bygninger har også moderne arkitektur. De fleste severdighetene i Chișinău ligger på Bulevardul Ștefan cel Mare. Chişinău to mest kjente parker ligger diagonalt overfor hverandre og danner to diamanter i bykjernen. Høydepunktene i Parcul Catedralei er byens største ortodokse katedral, med sitt vakre klokketårn, og den hellige porten, også kjent som Chişinăus triumfbue. Gradina Publica Stefan cel Mare şi Sfînt er parken der man går og ser på menneskene. Ştefan var Moldavias største middelalderprins og symbolet på Moldovas stolte fortid. Hans statue står ved inngangen. Regjeringsbygget  er det store bygget rett over over gaten overfor triumfbuen.  Presidentpalasset og parlamentet ligger også i samme område.

Parallellgaten Strada 31 August 1989 er gaten hvor de fleste muséene befinner seg. Nasjonalmuséet for arkeologi og historie, nasjonalmuséet for kunst og militærmuséet ligger alle på denne gaten.

Andre muséer som kan være verdt å få med seg er nasjonalmuséet for etnografi og naturhistorie, som bl.a. har et fullstendig mammutskjelett, samt Pushkinmuséet, hvor den russiske nasjonaldikteren Aleksandr Pushkin levde i eksil fra Russland i 1820-23.

Parcul Dendrariu kan også være verdt et besøk for den botanisk interesserte.

Av minnesmerker er evighetsmonumentet (Complexul Memorial Eternitate) det viktigste i Chişinău. Det viser fem rifler som støtter seg mot hverandre, hver av de representerer hvert av årene under 2. verdenskrig, og skal minnes de falne under krigen. I midten av monumentet brenner en evighetsflamme, og to soldater står alltid i givakt ved monumentet. Rundt monumentet står flere skulpturer.

Shopping: For den som ønsker å handle merkeklær til en pris mye lavere enn hjemme, anbefales kjøpesenteret Malldova. Det finnes også andre kjøpesentre rundt omkring i byen.

Hotell: Manhattan Hotel & Restaurant, familieeid 4-stjerners hotell. Familien organiserer også utflukter.

Forøvrig: Taxi fra hotellet til flyplassen kostet ti euro, altså halvparten av det jeg betalte ved ankomst.

 

Erik Drilen (Reisen til Moldova ble foretatt 1. – 5. juli 2014)