Fylkesvei 17 (tidligere riksvei 17) fra Asp, nord for Steinkjer, til Løding, halvannen mil øst for Bodø, går under navnet Kystriksveien og er av flere blitt kalt Verdens vakreste reiserute.
Den delen som går gjennom Trøndelag, derimot, har jeg hørt flere si er en kjedelig strekning med bare skog og ingenting å se. Nå er selvfølgelig Kystriksveien mer enn bare Fv17, men også alle avstikkerne ut til kysten og øyene, og da blir den straks mer interessant. Selvsagt, som alltid, tok på meg oppgaven å motbevise påstanden om at det ikke finnes noe å se langs fylkesveien fra Asp til Bindal.
Asp (Steinkjer) – Namsos (66 km)
Fv17 starter ved avkjørsel fra E6 ved Asp, 7 km nord for Steinkjer, skiltet mot Namsos.
Tidligere gikk Kystriksveien gjennom Vellamelen, men med åpningen av Beitstadsundbrua i 2020, går nå Fv17 utenom det lille tettstedet. Vellamelen, gruntvannsområdet innerst i Hjellbotn, har et rikt fugleliv, og området er vernet fuglefredningsområde.
Ved Beitstad skole i Vellamelen står det en bauta over Ole Sivert Welde, stortingsmann fra 1859 til 1882, en viktig bondepolitiker innen den radikale venstreopposisjonen.
Etter Beitstadsundbrua kan du ta av mot Malm og Fosenhalvøya, om du ønsker å følge nordsiden av Trondheimsfjorden og kysten nordover. Det må nevnes at Fosenhalvøya er stor, og vil forlenge kjøreturen med flere timer. Fosenhalvøya er også verdt flere stopp, og om man ikke ønsker forlenge turen nordover mer enn nødvendig, kan en rundtur på Fosen være verdt et eget besøk ved en annen anledning.
Fortsetter du rett fram etter Beitstadsundbrua, kommer du snart til tidligere Namdalseid kommune, i dag innlemmet i Namsos. Årgårdselva er en av Norges beste smålakselver, og gjør området til en populær destinasjon for hobbyfiskere. Ellers er den gamle kommunen landbruksområde med få severdigheter.
Nord for tettstedet Namdalseid er det avkjørsel mot Osen og Fosenhalvøya, og drøye 5 km lenger nord er det også avkjørsel mot Flatanger.
Fortsetter du nordover er det ikke langt igjen til Namsos, som jeg også har skrevet om tidligere. Fra Namsos kan du kjøre vestover til Otterøya og Jøa, eller videre til Lund med ferge til Hofles, hvor du kan kjøre videre til Abelvær og Vikna. Alle veldig interessante og severdige steder å besøke. Du kan deretter fortsette nordover og komme inn på Fv17 igjen ved Foldereid eller Kjeldeidet.
Namsos – Overhalla (25 km)
Velger du derimot å følge Fv 17 nordover, er denne strekningen langs elva Namsen den mest severdige på den trønderske delen av Kystriksveien.
Like ved Namsos lufthavn ligger Namsos Camping. Her kan man, foruten å overnatte, også gå tur på en nedlagt jernbanelinje (Namsosbanen fra Namsos til Grong), eller til og med sykle på dresin. Det er kun på Namsosbanen, og noen få andre steder i landet man kan gjøre dette trygt uten å måtte bekymre seg for tog.
Når du kjører videre mot Overhalla, vil jeg anbefale å ta av ved Hunn mot Melen. En landslov fra 1274 regulerte fergetrafikken over norske elver, og den sa at der det var naturlig adkomst til ei elv hadde nærmeste gård rett og plikt til å drive fergetrafikk. På elva Namsen var det 13 slike fergeoverfarter, og én av disse var Melaferga, fra Melen til Homstad, drevet av Homstad gård på den andre siden av elva. En av fergene som fraktet folk, biler og traktorer over Namsen ligger nå på elvebredden på Melen, godt forankret som museumsferge.
Om du fortsetter mot Overhalla på den samme veien, vil du snart krysse jernbaneskinnene fra den nedlagte Namsosbanen igjen. Fra Øysvollen til Ranemsletta i Overhalla er det tilrettelagt en 4 km tursti på skinnegangen, en jernbanesti, der det tidligere gikk tog.
Ved Rygg på Fv17, like før Overhalla, ligger Ryggahøgda Krigsminnesmerke, et minnesmerke over falne i 2. verdenskrig. Det er også flere gravhauger, sannsynligvis fra yngre jernalder eller tidlig vikingtid, i området ved Hunn.
Haugum Mølle ligger i sentrum av Overhalla, i dag museum med blant annet lakseutstilling. Kafé og turistinformasjon på sommeren.
I sentrum av Overhalla ligger også Ranem kirke, en middelalderkirke i romansk stil i gråstein, fra 1187 og steinutsmykninger fra den tiden. Den barokke altertavlen fra 1678 er også et klenodium. Det spesielle med denne kirken er at den ble bygget på en sokkel av marmor fra lokale steinbrudd. Det er spådd at én dag vil kirka rase ut i elva, noe som ikke er utenkelig, da den ligger i et område der det har gått mange leirras opp gjennom årene. Det ble bygd murer, såkalte faskiner, langs elven så tidlig som i 1760, og senere forsterket, for å beskytte kirken mot å rase ut.
På strekningen mellom Namsos og Grong finnes det mange gravhauger, blant allerede på nevnte Hunn gravfelt, men også ved Øysletta sør for elva Namsen. Det mest bemerkelsesverdige er allikevel de tre store gravhaugene på Bertnem gård, ca 5 km ved avkjørsel mot Grong fra Fv17.
De tre gravhaugene er 6-7 m høye og har en diameter opp til 50 m. Ut fra hustufter som er funnet på gården antar man at rundhaugene er fra rundt år 550-800 etter vår tidsregning. Bertnem kan ha vært et stort høvdingsete i Namdalen allerede på den tiden.
Fra Bertnem gravhauger kan man på den andre siden av elva se en adskillig nyere severdighet. Også den har sitt utspring fra den nevnte nedlagte Namsosbanen, som jeg allerede har nevnt et par ganger. Bertnem jernbanebru med fire togvogner. Noe unikt som sannsynligvis ikke finnes noe annet sted i Europa, er dette et overnattingssted med muligheter for matservering om man bestiller på forhånd. Ideelt for laksefiskere, siden Namsen regnes som en av landets beste lakseelver. De har også utleie av dresin.
Om du ønsker å besøke Namsen Salmon & Train Experience, ligger det altså på sørsiden av Namsen, på Øysletta. For å komme dit kan du krysse brua ved Ranem kirke i Overhalla, eller om du har besøkt Bertnem gravhauger kan du ta veien over Skottleikbrua ved Austtun, like før Bergsmoen i Grong. Da er det bare å følge jernbanesporet til Øysletta.
En grunn til å velge veien over Skottleikbrua er at du da også kan finne den eneste jernbanestasjonen på den nedlagte Namsosbanen som fremdeles står: Øyheim stasjon.
Når du allerede befinner deg på Øysletta, kan du også ta turen opp til Lestem gård og finne heksesteinen, minnesmerket over Astrid Mikkelsdotter Lestem, den siste som ble erklært som heks, halshugget og brent i Namdalen i år 1661. Det har tidligere vært spel om hendelsen, Flamma i natta. Uvisst om det vil bli satt opp igjen.
Overhalla – Høylandet (26 km)
De snaue 26 km mellom Overhalla og Høylandet har ingen severdigheter av betydning, men når du kommer til Høylandet er det fire som er verdt å nevne:
Hammarsbrua – Såkalte «covered bridges», eller overbygde bruer, er vanlig flere steder i USA og Canada, men ikke på våre breddegrader. Hammarsbrua, eller Hammer Bru som den også er kjent som, er en av veldig få av sitt slag i Norge. Brua krysser elva Søråa ved Hammer gård, rett sør for sentrum av Høylandet. Den er 30 m lang, og bygd i 1927 etter at ei tidligere bru fra 1891 ble tatt av flom i 1925. Selv om den er på en privat vei, ble den tegnet og bygd av Statens Vegvesen. Den første brua på stedet var fra 1884. Hammarsbrua skal etter sigende være den lengste av sitt slag i Europa. Biltrafikken går ikke lenger gjennom den overbygde trebrua, men over den nyere brua ved siden av.
Flere har spurt meg om hvorfor bruene fra den tiden ble overbygd. Årsaken er enkel: Det er rett og slett for å beskytte de mot vær og vind. Bruer av tre har ikke den samme holdbarheten som bruer i stål og betong, eller stein som i de gamle steinhvelvbruene.
Grongstadfossen (også kjent som Grungstadfossen) med et fall på 75 m, er den største fossen i Høylandet kommune. Fossen har vært viktig opp gjennom årene, både innenfor laksefiske og tømmerfløting. Det har tidligere vært renne for tømmerfløting i elva. Det har også vært kraftstasjon der fra 1916, men brant ned pga overbelastning av generatoren den 9. april 1940, samme dag som tyskerne invaderte Norge i andre verdenskrig, uten sammenheng for øvrig. Det ble i 2009 søkt om å bygge et nytt kraftverk, men søknaden ble avslått, da det ville være i konflikt med vassdragets verdi som nasjonalt laksevassdrag. Fossen er skiltet fra Fv17, og det er parkeringsplass tett ved fossen.
Høylandet er best kjent som stedet der Norsk Revyfestival blir avholdt annethvert år. I tilknytning til gjestegården i sentrum finner du Norsk Revyfaglig Senter og Revyrikets Galehus, en toetasjes trønderlån full av klenodier, glede, humor og galskap.
Høylandet kirke er en langkirke i tre fra 1860, som ligger 2 km nord for sentrum. I samme område lå det tidligere en gammel stavkirke (nevnt i skriftlige kilder i 1543) og en kirke fra 1672. Det er for øvrig ikke Høylandet kirke som er den største severdigheten i seg selv, men et billedteppe fra kirken fra slutten av 1100-tallet, vevd og deretter brodert med bilder fra Matteusevangeliet. Det vil si, teppet i kirken er kun en kopi. Originalen henger på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. På Vitenskapsmuseet finnes også et alterskap fra den samme kirken, og et prosesjonskors fra 1200-tallet.
Avkjørselen til Høylandet kirke tar deg også videre til Geisnes fergekai, hvor du kan ta ferge videre til Hofles, for å kjøre videre til Abelvær og Vikna.
Høylandet – Holm (Bindal) (95 km)
Strekningen på 53 km fra Høylandet til Foldereid er det ingen severdigheter av betydning. Fra Foldereid kan du følge Fv770 til Kolvereid og Vikna.
Fortsetter du nordover, krysser du snart grensen til Nordland fylke og Bindal kommune. Dialektalt og kulturelt hører Bindal til Namdalen, men politisk er de i dag en del av Helgeland og Nordland.
Noen kilometer etter grensekryssingen kommer du til avkjørselen som leder deg til Terråk, administrasjonssenteret i Bindal kommune. Terråk har lange tradisjoner med båtbygging, den såkalte bindalsbåten, som du også kan se i Bindal museum i sentrum av bygda.
Tre kilometer øst for sentrum av Terråk, i ved Vassås, finner du både Bindal Bygdetun, som er en del av Bindal Museum, og Vassås kirke. Bygdetunet ligger på den gamle husmannsplassen Solheim fra 1875. Lessjordstua fra 1700-tallet, som også ligger på bygdetunet, er et av de eldste husene i Bindal.
Vassås kirke, som er sognekirken i Bindal, er en åttekantet trekirke fra 1734. De fleste oktogonale kirkene her i landet ble bygd i området som lå under Nidaros bispedømme, og de fleste av disse kirkene ligger da også i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Det var rundt 80 av disse kirkene som ble oppført, og de fleste står fortsatt. To av de mest kjente er Røros kirke og Hospitalskirken i Trondheim.
Om du fortsetter østover, mot Åbygda, kan du ta av ved herskapelige Horstad Gård. Det var her den kjente polfareren og oppdageren Otto Sverdrup ble født i 1854. I dag er det skipsreder og finansmannen Fred Olsen som eier den, overtatt etter sin far Thomas Olsen. Men det har bodd folk her lenge før Otto Sverdrup. Det er gjort funn fra jernalderen på gården, og på 1600-tallet var gården krongods.
I dag drives hotelldrift på Horstad Gård, samt at de tilbyr naturopplevelser med fiskerettigheter i den 17 km lange Åelva. Her er det gode muligheter for å fiske laks og sjøørret. De tilbyr også havfiske i Bindalsfjorden og det er ellers gode jaktmuligheter på elg og småvilt i naturen rundt.
Tilbake til Fv17 og Kystriksveien, kan du ved Kjeldeidet ta av mot den unike øya Leka i Trøndelag, som jeg har skrevet om tidligere. Fra denne veien har du også den beste utsikten mot landemerket Heilhornet, som også er det nest høyeste fjellet i kommunen med sine 1058 m.o.h. og det første virkelige Helgelandsfjellet du møter på veien nordover langs Kystriksveien.
Igjen, om du fortsetter nordover på Fv17, kommer du til enda en sidevei, mot Bindalseidet. Herfra kan du følge veien langs Bindalsfjorden og videre til Fiskerosen, nesten ved veis ende, som er et tidligere handelssted.
Tilbake på Fv17 er det kort vei til Holm, og ferga til Vennesund og neste etappe på Kystriksveien. Den kan jeg forhåpentligvis komme tilbake til ved en senere anledning.
Erik Drilen (kjørte Rv17 inkl sideveier ved flere anledninger sommeren 2021)