De fleste godt voksne kjenner til TV-serien «Fawlty Towers», eller «Hotell i særklasse» som den var kjent som i Norge. Engelsk humor på sitt beste, med Monty Pythons John Cleese i hovedrollen som den alltid obsternasige hotelldirektøren Basil Fawlty, hans alltid fornuftige kone Sybil (i TV-serien spilt av Prunella Scales) og den spanske kelneren Manuel (Andrew Sachs) som med sine dårlige engelskkunnskaper alltid ender med misforståelser.

For tiden går det to show med disse karakterene i London. Det ene er John Cleese’s Fawlty Towers, en teateroppsetting på Apollo Theatre basert på TV-serien. Det andre er Faulty (med u, ikke w) Towers Dining Experience på President Hotel nær King’s Cross og British Museum.

Sistnevnte er den store snakkisen, der du sitter i hotellets restaurant, spiser en treretters middag der skuespillerne serverer gjestene mens de fører et interaktivt show der de kommuniserer med gjestene, som også deltar aktivt.

Selvfølgelig er det ikke de kjente og kjære skuespillerne fra TV-serien som spiller, serien er jo rundt 50 år gammel. Men skuespillerne på President Hotel står ikke noe tilbake for originalene. De ligner fysisk, mimikken og væremåten er der ned til minste detalj, og de høres ut som John Cleese & Co når de snakker. Selv de skarpe kommentarene sitter.

Latteren hos middagsgjestene sitter løst, og starter allerede i baren før showet. Det er ingen kleskode på restauranten, men om du kommer i t-skjorte, bli ikke overrasket om Basil kommer med en kommentar som «Har du ikke hørt om skjorte og slips?» før du blir henvist til bordet der du skal sitte.  

En dame på samme bord som meg, hadde bestilt vegetarmat, og Basil sier på sedvanlig vis «Tror du at du kan redde verden ved å ikke spise kjøtt?»

Om du har fulgt TV-serien, vil du kjenne igjen mange av situasjonene og kommentarene, men ikke bli overrasket over improvisasjoner tilpasset situasjonene og gjestenes svar og kommentarer.

Manuels misforståelser står allikevel sentralt. «Roll on the plate» (rundstykke på tallerkenen) blir gjerne at han legger tallerkenen på gulvet og ruller over den. «Wait on the tables» (server ved bordene) blir til at han klatrer opp på ett av bordene for å vente. «Can you please collect the glasses?», og Manuel begynner å plukke brillene av gjestene. «You’re fired!» (du har sparken) blir forstått som «Fire!» (brann) og han løper og henter brannslukningsapparatet. Engelsk humor i særklasse.

Bli heller ikke overrasket om Basil ber deg om å ta albuene ned fra bordet, eller hvis du ikke spiser all suppen, at Manuel begynner å fø deg slik voksne mater små barn. Men mye av showets suksess er at middagsgjestene er med på alt. Om du er redd for at det skal skje et uhell, at de kan komme til å søle mat på deg, eller noe, kan du bare føle deg trygg. Skuespillerne er respektfulle, innøvde, og ingen forhastede bevegelser. Det sies at skuespillerne, i løpet av de 13 årene showet har gått på Londons West End, aldri har forårsaket noe uhell.

Tittelen på showet spiller litt på TV-serien og skiltet utenfor hotellet som var endret i hver eneste episode, fra bokstaver som har falt av, som Faw ty Tower, til nærmest anagrammer, som Farty Towels, Watery Fowls, Flowery Twats og Fatty Owls. Faulty Towers ble dog ikke benyttet i serien.

Maten fortjener også skryt. Forrett er stekt flaskegresskarsuppe (butternut squash soup). Hovedrett er stekt kyllingbryst eller kyllinglår med sitron og oregano, servert med ovnsstekte rosmarinpoteter og rotgrønnsaker og saus. Her er det mulig å få et vegetarisk alternativ. Til dessert kan du få hvit sjokolade- og bringebærostekake med blåbærcoulis.

Erik Drilen (overvar Faulty Towers Dining Experience i London 18. mai 2025)

Middelhavets perle, eller til og med juvelen i kronen, kalles denne lille byen på nordsiden av Kypros. Den sies å være mer enn 3000 år gammel, da gresk mytologi sier at den ble grunnlagt av akhaierne Kefeus og Praxandrus fra Peloponnes etter Trojakrigen (rundt år 1300 før vår tidsregning). Byen fikk navnet Kyrenia, etter byen de kom fra i Akhaia i Hellas.

I dag ligger Kyrenia i den tyrkiske republikken Nord-Kypros, og som nesten alle byer Nord-Kypros har den to navn. Kyrenia er det greske navnet. Det tyrkiske er Girne. Historien om Nord-Kypros kan du lese i mine innlegg om Varosha og Famagusta.

Til tross for at Nord-Kypros har vært okkupert av Tyrkia i over 50 år, er det lite som minner om urolighetene og uenighetene mellom grekerne og tyrkerne gjennom alle disse årene, og som for så vidt fortsatt gjelder. Kan hende vil du bli overrasket over hvor laidback og gjestfrie menneskene i Nord-Kypros er. Du vil oppdage at det er betydelig færre turister enn i sør, og at man derfor sjelden vil oppleve kø. At prisene er lave, da Nord-Kypros bruker tyrkiske lire, har god mat, og et vakkert og frodig landskap med mange muligheter for fjellvandringer, er heller ingen ulempe for en vellykket ferie.

Tyrkiskkypriotene ønsker først og fremst å være kyprioter, og det er ingen problemer for beboerne i nord å reise til Republikken Kypros i sør eller motsatt. Å krysse grensen er heller ikke noe problem for norske turister. Du kan gå over grensen ved Ledra street i Nikosia, og følge Girne street til Kyreniaporten, hvor det går buss til Girne/Kyrenia. Eller du kan ta taxi. Avstanden er rundt 30 km, og kjører på ca en time, avhengig av trafikken. Eller du kan gjøre som meg, reise med Aller Travel som arrangerer turer til Nord-Kypros på våren og høsten.

Hva kan man finne på i Girne/Kyrenia? Først og fremst, reiser man på sommeren, er et hotell med strand eller basseng et must. Kypros på sommeren kan være veldig varmt. Våren og høsten er mer behagelig, men man kan oppleve varme dager da også. Kypros regnes som en av de solsikreste destinasjonene i Middelhavet, med godt over 300 soldager i året.

Kyrenia sies å være den vakreste byen i hele Nord-Kypros, kanskje til og med på hele Kypros. Bygningene med de nydelige blomstene som vokser langs de hvite husveggene og de vakre dørfasadene får de fleste til å stoppe opp og beundre de.

Som allerede nevnt er Kyrenia en gammel by, og historisk sett har bygningene rundt havnen vært venetianske hjem og johannesbrødlagre. Arkitekturen har blitt bevart av de lokale bedriftene som har etablert seg for å utnytte den økende turismen til det fulle. I dag er havnen full av restauranter og barer, samt seilbåter og yachter.

Hvorfor ikke bestille en hjemmelaget limonade av ferskpresset sitron, revet mynte og is? På en varm dag er det den perfekte drinken. Du får den i de fleste restaurantene, kafeene og barene på Kypros.

Besøk festningen i Kyrenia. Utgravinger antyder at festningen ble oppført så tidlig som 700 år før vår tidsregning. Den har elementer fra de romerske, bysantinske, venetianske og osmanske periodene, og har også blitt brukt av både de britiske og greskkypriotiske hærene til militære formål.

Festningen har fire hjørnetårn som du kan gå til topps i, en utstillingshall, et naturlig underjordisk reservoar, fangehull og en bysantinsk kirke, samt et museum om den neolittiske landsbyen Vrysi som ble oppdaget i nærheten av Kyrenia, og ikke minst et skipsvrakmuseum som viser restene av det som svære ett av verdens eldste skip og lasten som bl.a. bestod av 400 leirkrukker med vin og 9000 mandler, fortsatt med skall.

Og før du forlater festningen, sørg for å få med deg den fantastiske utsikten over havnen.

Det er flere interessante utfluktsmål fra Kyrenia. Bellapais er ett av de. Dette praktfulle klosteret ligger i åsene i den pittoreske landsbyen Bellapais, bare noen minutter fra Kyrenia med taxi, og passer perfekt for en formiddagsutflukt. Med sin fascinerende historie helt tilbake til 1200-tallet, ikke minst den bemerkelsesverdige arkitekturen og designet, samt den kulturelle betydningen det har hatt for intellektuelle og kunstnere i middelalderen, er klosteret et absolutt høydepunkt på ferien.

Legg inn lunsj på Kybele Restaurant, med den fantastiske utsikten over byen, eller bestill en ferskpresset limonade på familierestauranten Bellapais Sports Bar & Café. Om du ønsker å variere litt, har de limonade med nypresset granateplejuice også.

Høyt oppe i fjellene over Kyrenia ruver ruinene av slottet St. Hilarion, et av de best bevarte av alle korsfarerslottene. Herfra har du utsikt over hele byen og de omkringliggende områdene. På en klar dag kan du se helt til det tyrkiske fastlandet. Dette slottet, eller borgen, har inspirert både eventyrtegnere og filmprodusenter, er delvis bygget inn i fjellet og klatrer opp sammen med fjellveggen. Disneyfilmen Tornerose skal ha hentet sin inspirasjon herfra. Navnet St. Hilarion skal det ha fått etter en kypriotisk munk, Hilarion, som bodde her oppe.

Slottet er delt inn i tre hoveddeler. Nederst, innenfor yttermurene og tårnene, var det innkvartering av soldater og hester, og her var det våpenhus og hager. Den andre delen, når du følger stiene oppover fjellsiden, inneholdt det kongelige palasset, kjøkkenet, kirken og en stor sisterne. Ved inngangen til slottet i den øvre delen er det en Lusignan-port med en gårdsplass i midten. Panoramautsikten over Nord-Kypros fra dronningens vindu, et vindu utskåret i gotisk stil, i andre etasje av de kongelige leilighetene, er fantastisk og vel verdt klatringen. Det anbefales gode sko, da det er bratte trapper og ujevnt underlag på veien opp.

Den lille landsbyen Karmi, også kjent som Karaman på tyrkisk, ble forlatt av sine greskkypriotiske innbyggere under den tyrkiske invasjonen av Nord-Kypros i 1974, og endte opp nærmest som en spøkelsesby.  

Da Ministerrådet i Nord-Kypros bestemte seg for å redde denne naturskjønne landsbyen, som av mange regnes som den vakreste på hele Kypros, ble det lagt stor vekt på at landsbyens karakter skulle beholdes. Tradisjonelle konstruksjoner ble beholdt for ikke å ødelegge landsbyatmosfæren.

Severdigheter utenom de pittoreske husene, som ligger langs svingete gater opp gjennom fjellsiden nedenfor St. Hilarion, inkluderer Jomfru Marias kirke på det sentrale torget. Du kan også slappe av på en av de få pubene eller bistroene i landsbyen, og beundre sesongens flora og friske aura. Alle kattene i landsbyen er også blitt en severdighet.

Arkeologiske utgravinger i området ført flere kammergraver fra bronsealderen fram i lyset, inkludert blå keramiske perler og krukker fra den minoiske sivilisasjonen på Kreta, og beviser at Kypros allerede på den tiden hadde handelsforbindelser med omkringliggende land.

Du kommer deg lettest til Karmi med egen bil eller taxi.

Vandreturer i fjellene:

Svært mange turoperatører til Nord-Kypros arrangerer vandreturer. Masseturismen har ikke nådd den nordlige delen av øya, og strendene, landsbyene og naturen er i stor grad urørt. Ikke nedslitt som vi opplever det i mange andre deler av Europa og Verden. På Nord-Kypros kan du vandre på steder med mange tusen års historie, og besøke slott, kirker og klostre, uten å måtte gå i kø.

Buffavento er et slikt sted. Med en høyde på 940 m over havet, er slottet det høyeste og mest utilgjengelige av de tre slottene som dannet den beskyttende aksen i Kyrenia-fjellkjeden, også kjent som Fem-finger-fjellkjeden. Buffavento ligger mellom St. Hilarion i vest og Kantaraslottet i øst. Begge er synlige fra Buffavento, og ble brukt til å sende signaler mellom dem.

Man vet lite om slottets tidlige historie. I middelalderen var det kjent som Løvenes slott, da Rikard Løvehjerte tok det fra datteren til den bysantinske keiseren Isaak Komninos i 1191. Lusignanerne brukte det senere som fengsel og fyrtårn, som forbandt de to andre slottene. På 1300-tallet kom øya under kontroll av Republikken Venezia, og da mistet slottet sin betydning.

Slottet er delt inn i to seksjoner: der den nedre er et befestet forsvarsområde, og den øvre opptar et mindre område på den steinete toppen. Slottets naturlig bevoktede beliggenhet er bygget på en slik måte at det ikke var behov for andre festningsverk enn yttermurene, og har kun én inngang.

Fra parkeringsplassen og opp til slottet er det en bratt sti som går i sikksakk oppover fjellsiden, og innenfor muren er det trapper opp til toppen. Fra parkeringsplassen tar det rundt 20 minutter å gå opp.  Lukkede sko anbefales når du går de 600 trinnene opp til toppen. Terrenget er rikt på flora, og hvis du er heldig kan du høre ropene fra musvåker og ravner i flukt mens de sirkler rundt toppen.

Buffavento har forfalt mer enn de andre slottene, men de gjenværende tårnene og murene har en atmosfære som viser tidligere storhet, og den svimlende utsikten nedover over de skogkledde skråningene og helt til Kyrenia er helt unik.

Det nord-kypriotiske kjøkken:

Tyrkisk-kypriotisk mat er en skjult perle i den gastronomiske verden, og kan skryte av et rikt utvalg av smaker som stammer fra den unike geografiske beliggenheten i krysningspunktet mellom Europa, Asia og Afrika og den pulserende historien. Kjøkkenet er påvirket av så vel retter fra Tyrkia, som Middelhavet og Midtøsten. Tradisjonelle retter fokuserer hovedsakelig på ferske, lokale ingredienser og varierer med årstidene.

En rett man ikke kommer utenom i Nord-Kypros er meze, et fantastisk utvalg av småretter, alt fra livlige salater og kremete dipper til saftig sjømat og grillet kjøtt, tilfører hver meze-rett en smaksopplevelse til middagsbordet. Kjente meze-alternativer inkluderer hummus, en blanding av kikerter og tahini, taramasalata, et syrlig kaviarpålegg, og hellim, en tradisjonell grillet ost.

Meze er mer enn bare mat. Den er symbolet på tyrkiskkypriotisk gjestfrihet, og inviterer gjestene til å slappe av, delta i meningsfulle samtaler og nyte en rekke herlige smaker. Meze er ikke bare et forspill til hovedretten, men en gastronomisk reise i seg selv.

Av andre retter som du finner på Nord-Kypros er köfte, kjøttboller eller nærmest som grillede kjøttkaker. Prøv også kleftiko og döner kebab med ayran, en yoghurtdrikk, til.

Hotell:

Jeg bodde på Oscar Resort Hotel, et gammelt fornemt 4-stjerners hotell i engelsk stil. Bar og buffetrestaurant i hovedbygningen. På området er det egen strand og tre basseng. Egen tennisbane. I hotellet er det også spa og frisør. Hotellet er noe slitt, men skal pusses opp fra høsten 2025. Gåavstand til sentrum av Kyrenia ca. 1,5 km. Hotellet har egen transferbuss inn til sentrum.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)

Kjært barn har mange navn sies det. Og det gjelder også Nikosia, hovedstaden både i den sørlige og nordlige delen av Kypros. Under antikken var byen kjent som Ledra. Lefkos, sønn av den egyptiske kongen Ptolemaios, gjenoppbygde byen rundt år 300 før vår tidsregning, og byen fikk da navnet Lefkosia på gresk, eller Lefkoşa på tyrkisk, etter Lefkos. Dagens navn, Nicosia, er en europeisk forvrengning fra middelalderen av Lefkosia.

Nikosia sies å være den siste delte hovedstaden i verden. De av dere som har lest mine to foregående innlegg bør nå kjenne til historien om krigen mellom grekerne og tyrkerne på Kypros, som førte til delingen av øya i 1974.

Fortsatt i dag er den grønne linjen en demilitarisert grensesone, patruljert av FNs fredsbevarende styrker, og som deler både øya og hovedstaden i to separate deler. De to delene av Kypros er dog ikke lenger så utilgjengelig for hverandre som de en gang var.

Det finnes mange grensestasjoner på øya, og på de fleste kan du også krysse med bil. I gamlebyen av Nikosia, på den gamle historiske handlegaten Ledra street, krysser du grensen raskt og enkelt til fots. Men husk pass.

Om du allerede ferierer i Nord-Kypros, og kommer med buss fra f.eks. Girne, vil bussen normalt stoppe ved Kyreniaporten, ved det gamle porttårnet i bymuren, der man også finner turistinformasjonen.

Mens den sørlige delen av Nikosia er livlig, der du finner amerikanske kjeder som McDonald’s og Starbucks på annethvert gatehjørne, utstråler Lefkoşa i nord en mer avslappet, provinsiell sjarm. Mens den nyere og moderne bebyggelsen ligger utenfor bymurene, er det gamlebyen innenfor som fengsler besøkende med sin rike historie og severdigheter.

Gamlebyen i Nikosia er omkranset av de gamle bymurene, som har sett fremveksten og fallet til flere sivilisasjoner. Her er spor fra Lusignans korsriddere, og fra de venetianske, osmanske og britiske periodene i historien. De fleste historiske skattene i gamlebyen er godt bevart.

Selv om gamlebyen er et flott eksempel på en middelalderby, har den også sine spor etter krigen mellom sør og nord. Den grønne linjen deler gamlebyen i to, der selve grensesonen er et trist syn. Den sørlige delen av byen er den greske hovedstaden i Republikken Kypros, mens den nordlige delen er hovedstaden i den tyrkiske republikken Nord-Kypros. En rekke forlatte bygninger, som delvis befinner seg i sør, delvis i nord, og med kulehull i murene. En rekke barrikader med piggtråd, vakter og overvåkningssystemer.

Om du ønsker å se de historiske stedene på den tyrkiske siden av Nikosia, anbefales å følge The Blue Line, den blå linjen. Denne ruten på rundt 4,5 km tar deg med til de viktigste severdighetene. Turistkontoret ved Kyreniaporten kan gi deg all informasjon om den blå linjen.

Alternativt, om du ikke ønsker å gå denne runden, kan du følge Kyreniagaten, eller Girne street, som starter ved Kyreniaporten, og som leder deg rett ned til en av de mest populære severdighetene på den tyrkiske siden av Nikosia, Büyük Han, den gamle skysstasjonen. Her serveres det både tyrkiskkypriotisk mat og forfriskninger, i tillegg til salg av lokale håndverk og suvenirer. Hva med å forsøke den lokale lemonaden?

Rett utenfor vrimler det av butikker med klær og alt annet du kan tenke deg på shopping. Og enda flere serveringssteder. Markedshallen ligger også like i nærheten. Og Ledra Street grensepassering til Republikken Kypros ligger rett ved.

På veien fra Kyreniaporten til Büyük Han, passerer du også to andre av byens viktigste severdigheter, Mevlevî Tekke-museet og Selimiyemoskeen.

Mevlevî Tekke-museet med seks kupler ligger på venstre side, rett etter at du har passert Kyreniaporten. Bygningen, som ble bygget på 1600-tallet, var opprinnelig et kloster for dervisjene (som betyr de ydmyke), og som senere ble forbudt av Atatürk i 1925. Her kan du se det originale dansegulvet som ble brukt, samt en rekke kulturelle minner og ruiner som søyler og gravsteiner fra de romerske og osmanske periodene. På bestemte tider av året kan du også se de virvlende dervisjene opptre her.

Selimiyemoskeen i sentrum er en fantastisk bygning, opprinnelig bygd som en katedral ved navn St. Sofia på begynnelsen av 1200-tallet, og senere ferdigstilt av franske arkitekter som reiste med korstogene. Kirken ble plyndret på 1300-tallet både av genoveserne og mamelukkene, og senere skadet av jordskjelv. Osmanerne endret bygningen på slutten av 1500-tallet med minareter og omgjort til moské, som den fortsatt fungerer som i dag.

For øvrig bør også nevnes de sjarmerende Samanbahçehusene, i det nordvestre hjørnet av gamlebyen nær Kyreniaporten, og som ble bygget tidlig på 1900-tallet, og ga hjem til de trengende. Disse 72 identiske hvite husene i leirstein er et vitnesbyrd om Kypros’ rike kulturhistorie og tradisjonelle arkitektur. I hjertet av prosjektet ligger en kuppelformet fontene, en gang den viktigste vannkilden for beboerne, som bidrar til den historiske sjarmen.

Erik Drilen (besøkte Nord-Kypros med Aller Travel 5 – 15. april 2025)