Kanaløya Sark er ikke som andre øyer. Den er som å reise tilbake i tiden. Her er ingen asfalterte veier, ingen trafikkskilt, ingen gatelys. Heller ingen neonlys i butikkene. Biler er forbudt på øya. Eneste måten å komme seg dit er sjøveien. Men båtforbindelsene er gode. Isle of Sark Shipping tar deg fra St. Peter Port på Guernsey til Sark på kun 50 minutter. Og båtene går flere ganger om dagen.

Men når sant skal sies, så kan du få skyss med traktor og vogn fra båten opp til landsbyen. Veien opp er ganske bratt, og kan sikkert by på utfordringer for en del mennesker. Men bare dit og ikke lenger. Derfra må du ta i bruk beina, sykkel eller hest og vogn.

For å utnytte dagen fullt ut, anbefales det å ta båten fra Guernsey kl 08.30 eller 10.15, og hjem igjen kl 17.45 eller 18.15.

Sark er rundt 5 km lang, og er 2,4 km på det bredeste. Det bor rundt 600 mennesker på øya året rundt, men folketallet stiger til rundt 1000 på sommeren. De aller fleste er engelsktalende, men i likhet med naboøyene Jersey og Guernsey har de sin egen normannerfranske dialekt, sercquiais, eller l’Sérčê som de kaller den selv, selv om det er bare et fåtall eldre innbyggere på øya som kan snakke den flytende i dag.

Men en god nyhet, de siste årene har man begynt å lære språket på skolen igjen, med finansiell støtte fra Karlsuniversitetet i Praha, så forhåpentligvis vil den kommende generasjonen på nytt snakke sercquiais, og du vil bli hilst velkommen med «Bonjhůr».

Nesten alle navnene på hus, gate og landemerker på øya er fortsatt skrevet på sercquiais, selv om det i dag uttales med en britisk aksent.

Hva kan man gjøre på Sark når man har åtte timer til rådighet? Øya er overkommelig til fots. Selv gikk jeg alle veiene og stiene til fots. Alternativt kan man leie sykkel, eller få en guidet rundtur med hest og vogn.

Sark Carriages er den familiedrevne attraksjonen med hest og vogn som har vært drevet lengst, helt siden slutten av 1700-tallet, da med hovedformål å levere post. Sark Carriages ligger på den nordlige spissen av Sark på Le Grand Fort Farm, og tilbyr nå en rekke øyturer. Du kan velge mellom en 2-timers privat tur på en hestevogn eller Victoria-vogn, eller du kan delta på en populær 1,5-timers tur på øya som deles med andre besøkende. Velg den turen som passer deg best, og gjør deg klar til å nyte severdighetene på denne unike måten.

De fleste dagsbesøkende kommer ikke for å bade, selv om øya har mange fine strender. Problemet er de bratte klippene ned til de flotte sandstrendene. De aller fleste som bader på Sark kommer gjerne med egen båt og legger til ved strendene. Innbyggerne, eller turistene som bor flere dager, bader helst i den gamle havna, Old Harbour, eller Creux Harbour, like i nærheten av båthavnen der Isle of Sark Shipping legger til. Det er også en liten kafeteria der, hvor du kan kjøpe iskrem eller andre forfriskninger. Eller hva med hjemmelaget kake?

Svært mange besøkende går helt sør på øya, der en innsnevring på veien, eller istme, kalt La Coupée, forbinder Sark med Little Sark. Det er bratt og langt ned på begge sider, og det er ikke lov å sykle på den. Heller ikke om du har leid hest og slede blir den med over. Kusk og hest venter på deg, om du betaler for det. Ellers er det ikke langt å gå fra landsbyen til Little Sark. La Coupée er for øvrig et av de mest fotograferte motivene fra Sark.

De aller fleste legger nok også merke til stranden nedenfor La Coupée. Den heter Grande Gréve, og er en av de mest populære strendene på Sark. Men husk at du skal følge en trapp ned langs den bratte fjellsiden, og det er 365 trappetrinn ned. Men det er fin sandstrand når du er nede, og krystallklart sjøvann. Populært å grille på stranden er det også. I alle fall, næringen kommer nok godt med, for det er 365 trappetrinn opp igjen også.

Ikke langt fra La Coupée, på vei tilbake mot landsbyen igjen, er Caragh Chocolates verdt en stopp for kaffe, kake og sjokolade i den vakre hagen. Du kan også se på hvordan sjokoladen blir laget. Og du kan kjøpe for å ta med hjem fra fabrikkutsalget.

Hvis du stikker innom Visitor Centre, turistinformasjonen på Sark, vil du finne The Heritage Room, drevet av La Société Sercquaise, som er et museumslignende rom fylt med interessante og sjeldne gjenstander og informasjon knyttet til Sarks historie, kulturarv, naturmiljø og kultur. Her finner du et bibliotek, samlinger, utstillinger og et herbarium samt midlertidige utstillinger.

Legg også merke til det lille bygget ved siden av turistinformasjonen. Det er Sark Prison. Dette lille fengselet med to celler og tønnetak ble bygget i 1856 og er et av verdens minste, men i dag står det kun som et historisk monument, som det er fullt mulig å besøke.

På Sark finnes kun én postkasse, og den er veldig spesiell siden den er malt i gull. For å feire suksessen til britiske gullmedaljevinnere under de olympiske leker i London i 2012 ble det besluttet å male en postkasse i gull i hver av vinnernes hjembyer. Carl Hester fra Sark vant gull i olympisk dressurridning, og postkassen kan sees på øyas hovedgate, foran det gamle postkontoret.

En gratis utstilling om Sark under andre verdenskrig holdes i Old Island Hall, nær St. Peters kirke. Hallen ble brukt under okkupasjonen til de fleste, om ikke alle, samfunnssamlinger. Det var her Dame Sibyl Hathaway holdt sin tale der hun frarådet øyboerne å evakuere i begynnelsen av okkupasjonen, og hvor øyboerne lyttet til Winston Churchill som erklærte krigens slutt over radioen. Hallen ble også brukt av både lokalbefolkningen og tyskere til sosiale arrangementer som teaterforestillinger og innendørsidretter.

Dame Sibyl Hathaway var Seigneur of Sark, den føydale herskeren på øya fra 1927 til 1974, en stilling som hun arvet etter sin far. Hun var den 21. i rekken av såkalte Seigneurs.

Før de konstitusjonelle reformene i 2008 var Seigneur lederen av det føydale styret i Sark, med den britiske monarken som føydalherre. Seigneur hadde en suspensiv vetorett og rett til å utnevne de fleste av øyas embetsmenn. Mange av lovene, spesielt de som var knyttet til arv og Seigneur-styret, hadde endret seg lite siden dronning Elizabeth I, ved Letters Patent, ga et len ​​til Hellier de Carteret, som var den første, i 1565.

Innbyggerne i Sark stemte for å innføre en fullt valgt lovgivende forsamling for å erstatte det føydale styret i en folkeavstemning i 2006, og lovendringen ble godkjent 9. april 2008. Det første demokratiske valget ble holdt 10. desember 2008. Endringene i det politiske systemet gjelder for det meste parlamentet, Chief Pleas, ikke Seigneur. Sark var den siste føydale staten i Europa.

Og når vi først er inne på Seigneurs, en severdighet som de aller fleste får med seg er La Seigneurie Gardens. Denne hagen ligger på eiendommen til herregården fra 1565, og hjemmet til Seigneurie of Sark siden 1730. Denne hagen regnes som en av de vakreste på Kanaløyene. Utforsk de forskjellige hagene, kapellet og finn veien ut av labyrinten. De vakre, inngjerdede hagene er fulle av delikate blomster og busker som bare ville kunne overleve under glass andre steder på de britiske øyene.

Under Napoleonskrigene hadde folkelig fiendtlighet og fremveksten av metodismen undergravd autoriteten til Seigneur og hans ministre. St. Peter’s Church ble reist som et virkemiddel for å gjenopprette anglikanernes autoritet på Sark. Kirken ble bygget i 1820 på det som en gang var stedet for et tretårn som huset «Island Bell». Finansieringen kom delvis fra 40 grunneiere som abonnerte på familiebenkene, som fortsatt eksisterer i dag.

Sark Henge ligger i nærheten av Point Derrible på østsiden av øya. Det er en steinsirkel gjemt langs klippetoppene, ikke på langt nær så gammel som den mer berømte Stonehenge i England, men som ble bygget i 2015 for å markere 450-årsjubileet siden dronning Elizabeth I ga Sark-lenet til Helier De Carteret i 1565. Formasjonen er laget av ni steiner laget av Jersey-granitt, én for hvert av Sarks middelalderterritorier. Hver stein inneholder et utsiktshull som er på linje med et landemerke på øya, som La Coupée, St Ouen’s og Alderney.

Om du skulle velge å overnatte på Sark, finnes det flere overnattingssteder der, alt fra camping til hotell. En ting som er verdt nattoppholdet på Sark er stjernetitting. I 2011 ble Sark Island utnevnt til International Dark Sky Community, det første i Europa og den første øya i verden som har fått en slik status.

Det er utrolig viktig for Sarks innbyggere å beskytte øya mot lysforurensning og bevare øya for de titusenvis av besøkende som nyter roen på øya. Sark har ingen motorkjøretøyer, utover landbrukskjøretøy og traktorer, og det finnes ingen offentlig belysning langs veiene. Dette bidrar til at Melkeveien kan sees tydelig fra øya – den brukes til og med av lokalbefolkningen til å navigere. Det er et fantastisk sted å nyte den mørke himmelen. Det er også et observatorium, Sark Observatory, med teleskop for å studere stjernehimmelen.

Restauranter, kaféer og puber finnes det også flere av på Sark. De har til og med sitt eget mikrobryggeri, Isle of Sark Brewing Company, som holder til i en gammel steinlåve på eiendommen til La Seigneurie.

Erik Drilen (besøkte Sark 13. juni 2026)