
På Visit Swedens hjemmesider kan man lese at Dalarna er det svenskeste av Sverige. Det er hjemmet til det meste av det typiske svenske du kan tenke deg, alt fra rødmalte «stugor», den tradisjonelle midtsommernattsfeiringen, Sveriges nasjonalsymbol Dalahesten, og ikke minst idylliske grønnkledde landskap og glitrende innsjøer slik vi kjenner Sverige fra svensk bonderomantikk på sitt beste gjennom kunst og kultur.
Kjente svenske kunstnere som Carl Larsson og Anders Zorn var begge fra Dalarna. Forfatteren og vinner av Nobels litteraturpris Selma Lagerlöf bodde og skrev flere av sine mest kjente bøker i Falun i Dalarna.

Idre og Nipfjället
Jeg startet fra Trøndelag tidlig på morgenen på vei til Dalarna, via Funäsdalen og Tännäs i Härjedalen og fjellet over til Idre i Älvdalens kommune. Første stopp ble Trollvägen opp til Nipfjället, et veldig populært utfartssted i Idre. Parkeringsplassen på toppen var helt full, av mennesker på fjelltur, og bilene stod parkert langsmed veien oppover. Turstiene på toppen er enkle og passer for hele familien. Når du nærmer deg toppen er Nipgubben, som overvåker fjellet, et populært fotostopp.

På veien ned igjen gjorde jeg et stopp ved anlegget på Idre Fjäll for å proviantere for dagen, før jeg fortsette videre til Särna.

Särna
Särna er først og fremst kjent for sitt fiske og friluftsliv, fjellvandring og naturopplevelser på sommeren i Fulufjällets nasjonalpark og Vedungsfjällen naturreservat. Om vinteren kan du gå på ski, være med på hundespannstur eller guidet snøscootertur. En av naturseverdighetene er Njupeskär vattenfall, en foss på 93 m og en av Sveriges høyeste.

Den på gjennomfart og ønsker å gjøre et stopp er gammelgården med Särna gamle kirke verdt et besøk. Gammelkirken er en svensk stavkirke fra 1684. Den nåværende altertavlen, som forestiller Kristi himmelfalt, er fra 1775. En eldre altertavle, fra 1689, henger på sørveggen. Prekestolen er fra 1728. I dag er kirken museum som holder åpent i sommerhalvåret, men brukes til vielser, dåp eller gudstjenester ved spesielle anledninger. Gammelgården er en historisk gård som dateres tilbake til 1760.
Älvdalen
Veien videre fortsetter til tettstedet Älvdalen. Her blir du møtt av et skilt som ønsker deg «Welkumin að Övdalim!» Her snakker de et språk som ligger tettere opp til norrønt og islandsk enn til svensk, og som svensker selv ikke forstår. Det skrev jeg om i mitt forrige innlegg, og du kan lese mer om det her.

Den første severdigheten du kommer til i Älvdalen er Rots Skans og Elfdalens Henbygdsforening, opprinnelig et befestningsanlegg fra 1677, for å beskytte Sverige mot Norge under Karl XI’s regjeringstid, nå et bygde- og friluftsmuseum med rundt 25 bygninger fra sen middelalder til tidlig 1900-tall. I informasjonen og kaféen har du også rikelig anledning til å kjøpe bøker på det elvdalske språket.
Neste severdighet i Älvdalen er et noe unikt museum, som så absolutt er verdt et besøk. Eller, det er to museer i ett: Porfyr- og Hagströmmuseet.

For omtrent 1,7 milliarder år siden ble Älvdalsporfyren dannet i forbindelse med enorme vulkanutbrudd. Det var aske med temperaturer opptil 900°C som ble kastet opp fra jordens indre. Asken ble pakket sammen og dannet høye fjellkjeder. Sol, vind, vann og istider har slitt ned fjellene og spredt porfyren. I dag er de høyeste porfyrfjellene knapt 600 meter høye.

Porfyren består av kvarts som er farget av ulike metaller og mineraler i fargeskalaer mellom rødt og svart. I den tette bergmassen finnes korn av feltspat og kvarts. Pimpstein og usmeltet stein har blitt presset sammen og dannet strømningsstrukturer. Fargene, mønstrene og hardheten har gjort at porfyren har vært og fortsatt er omgitt av myter fra de gamle kulturene rundt Middelhavet og frem til i dag.

Porfyren fra Dalarna er ganske unik. Ikke mange steder i verden har den blitt produsert som i Älvdalen. Hvis du kommer over gjenstander laget av porfyr andre steder i Europa, er sjansen stor for at den har kommet fra Älvdalen. Man kjenner til gjenstander laget av porfyr fra 3000 år tilbake i tid. I Sverige har forekomstene vært kjent siden slutten av 1600-tallet, og siden begynnelsen av 1700-tallet i Älvdalen, kjent som Älvdalsporfyr. I 1788 ble Älvdalens Porfyrverk grunnlagt, og en fantastisk og unik kunstindustri tok form. For å vite mer om Dalarnas diamant, som den kalles, kan du besøke Porfyrmuseet i Älvdalen, ett av få museer i verden som fokuserer på gruvedrift og bearbeiding av denne bergarten.

I det samme museet finner du også Hagströmmuseet, også et unikt museum. I mer enn et halvt århundre forsynte Hagström-selskapet i Älvdalen Sverige og verden med trekkspill, elektriske gitarer og forsterkere. Fra en enkeltmannsbedrift i «Snus-Gustav»-butikken i Älvdalen til et globalt selskap med over 400 ansatte i både fabrikker og butikker, finnes spor etter en av Sveriges største gründere.

På museet kan du se et utvalg Hagström-instrumenter og lære om selskapets historie. Bygningen som huser museet var en gang en del av Hagströms fabrikkbygninger i sentrale Älvdalen. Tallene fra Hagström-tiden er imponerende: 700 000 produserte trekkspill, 130 000 elektriske gitarer og elektriske basser, tusenvis av høyttalere og forsterkere og 70 000 svensker utdannet ved Hagström musikkskole. Artister som Elvis Presley, Frank Zappa, Roxy Music og ABBA spilte på instrumenter som ble tilvirket i Älvdalen. En av verdens største samlinger av Hagström-gitarer finnes i Älvdalen i dag.

På midten av 1400-tallet nevnes et kapell i Älvdalen. Beliggenheten og utformingen er ikke kjent, men man antar at en middelalderkirkebygning lå der den nåværende Älvdalen kirke står. I 1585 ble Älvdalens første steinkirke ferdigstilt, som delvis er en del av dagens kirkebygning. Hundre år senere var kirken ikke lenger stor nok, så den ble utvidet mot sør. I 1783, da ytterligere hundre år hadde gått, ble kirken utvidet mot øst.


Det nåværende kirketårnet ble bygget i 1816–1817 ved siden av kirkens vestgavl. Under en større ombygging i 1903–1905 fikk tårnet sitt nåværende spir med lanterne. Kirken er en lokal severdighet med en unik arkitektur som trolig ikke har endret seg mye siden 1500-tallet, og som derfor gir den en viss historisk og kulturell verdi.
Sälen og Vasaloppet
Dalarna er for skisporten i Sverige hva Trøndelag er for Norge. Mens Trøndelag har Oddvar Brå, Petter Northug, Johannes Høsflot Klæbo og Marit Bjørgen, har Dalarna bl.a. Sixten Jernberg, Gunde Svan og Maja Dahlquist.

Vasaloppet er noe de fleste nordmenn har hørt om. Det er et av verdens mest kjente turrenn i langrenn, og starter i Sälen der løperne går 90 km til Mora. Etter sigende flyktet kong Gustav Vasa fra danske Christian II, som da var konge over Kalmarunionen, og hans soldater vinteren 1520-1521 fra Mora til Sälen. På ski selvsagt. Den legendariske svenskekongen Gustav Vasa hadde forsøkt å samle folket i Mora til et opprør mot danskekongen. Han lyktes ikke umiddelbart, og flyktet videre vestover mot Norge. I Sälen fikk han derimot beskjed om at folket i Mora allikevel ville gjøre opprør mot danskekongen, og ønsket Gustav Vasa til å lede dem.

I 1922 lanserte Anders Pers fra Mora idéen om et turrenn fra Sälen til Mora, i Gustav Vasas skispor. Det første rennet gikk samme året, og har vært en årlig begivenhet siden. Flere nordmenn har også vunnet rennet. Sälen er for øvrig kjent som Sveriges største skianlegg.

Mora
Neste stopp på turen gjennom Dalarna blir da naturlig nok Mora, med målområdet og Vasaloppets Hus, som ligger rett ved.


Mora er også kjent for kunstneren Anders Zorn, som levde fra 1860-1920. I Zornmuseet kan du få en guidet visning som forteller om livet hans, og du kan se noen av de mest kjente kunstverkene han laget. Anders Zorn var en ettertraktet portrettmaler, men spesielt kjent var han for sine badende kvinner og landskapsmalerier.

Zorngården, der Anders Zorn bodde, ligger rett ved siden av museet, og du kan også få guidet omvisning der. Zorn tegnet selv huset, og gården er også kjent for den vakre hagen. Det finnes også en tursti, kjent som Zornvandringen, 3,5 km gjennom sentrale deler av Mora, der du kan se stedene Anders Zorn malte, og lese de ni informasjonstavlene langs stien som forteller om hans liv og bidrag til regionen.


Nusnäs
Bare noen kilometer sør for Mora, ligger Nusnäs. Her har Dalarnas, og sannsynligvis Sveriges mest kjente symbol, dalahesten, blitt laget for hånd i snart hundre år. Du kan være med på en guidet tur i Nils Olssons Hemslöjd, fabrikken som har eksistert siden 1928, og se hvordan de blir til, fra et trestykke til ferdigmalt hest. Du kan også male din egen hest. Selvsagt kan du også kjøpe ferdige produkter i butikken.
Rättvik
Fortsetter du snaue tre mil sør for Nusnäs kommer du til Rättvik. En av severdighetene her er Gammelgården. Bygdemuseet består av et tredvetalls bygninger fra området og ulike tidsperioder. Byggene er satt sammen som i en tidsriktig historisk bondegård. Det eldste huset er Prästhärbret, et stabbur fra Skallberget (ca 1588). I museet finns 3500 gjenstander fra helt tilbake til 1200-tallet. På sommeren, når kafeen er åpen, er bygningene åpne, og du kan se hvordan folket levde før i tiden.

En annen severdighet i Rättvik er Långbryggan, en 628 m lang brygge ut i innsjøen Siljan. Den ble bygd i 1895 for å kunne ta imot båter med turister, og har etter hvert blitt en severdighet alle turister må få med seg. Årsaken til at brygga er så lang er at sjøsiden av Rättvik er så langgrunn at båter ikke kunne legge til.


Classic Car Week, Sveriges største treff for bilnostalgikere, finner sted hvert år i Rättvik. I Dalhalla, Europas mest spektakulære utendørsarena i det gamle kalksteinsbruddet i skogen rett utenfor tettstedet, holdes konserter i alle musikkstiler, både med svenske og internasjonale artister.
Falun – en historisk perle på UNESCOs verdensarvliste

Neste stopp på ferden er Falun, også et sted som vi nordmenn først og fremst forbinder med skisporten. Men i kommunen, som også er Dalarnas administrative sentrum, bor det rundt 60.000 mennesker, og byen har så mye mer å by på. Jeg kunne ha skrevet et eget innlegg om Falun.

Ett av Dalarnas viktigste severdigheter er den gamle Falugruven, som står på UNESCOs verdensarvliste, og som gjorde byen til en svensk supermakt på 1600-tallet. Gruven var i sin tid Europas største kobbergruve.




Det historiske trebyen og boligområdet Elsborg rett ved gruven er også en del av verdensarven. Her bodde gruvearbeiderne. Husene, som er malt i en karakteristisk rødfarge laget av pigmenter fra gruven, og som har gitt fargen navnet falurødt. En vandretur gjennom Elsborg er absolutt verdt å bruke en del av tiden din på i Falun.

Elsborg og gruven besøker du lettest til fots. De ligger kun en ti minutters spasertur fra sentrum av Falun. Skilt med historie er satt opp rundt omkring. Du kan også besøke det interaktive gruvemuseet og besøkssenteret. Om du ønsker fullt utbytte av gruvebyen, kan du melde deg på en guidet tur inn i gruvegangene 67 m under bakken, til store haller og forbi dype sjakter.


Er du interessert i revyteater, bør du få med deg barndomshjemmet til den legendariske revykongen og sangeren Ernst Rolf. Han har også vært med i et par svenske filmer, og har også opptrådt på revyscener i Norge. Midt i Elsborg ligger huset der Ernst Rolf ble født i 1891 og trådte sine barnesko. I dag er det kafé og utstilling om Ernst Rolf i det gamle huset som ligger på Styraregatan 28. Enkel servering med mulighet for å sitte ute på den koselige gårdsplassen.


Store Kopparbergs kirke skal ha blitt bygget på 1300- og 1400-tallet, og er med det, så langt man har funnet ut, Faluns eldste bygning. Den var gruvearbeidernes kirke.


Kong Gustav Vasa, som jeg nevnte lenger opp på siden, er også sterkt assosiert med Falun. Slaget ved Falun i februar 1521 var det første slaget i den svenske frigjøringskrigen mot Kalmarunionen og den dansk-norske kongen Christian II, og Gustav Vasa måtte ifølge historien flykte gjennom en latrine for å unngå å bli tatt til fange av danskene.

Så må man selvsagt ikke glemme skianlegget. Falun arrangerer årlig Svenska Skidspelen, som inngår i verdenscupen på ski, og hele fire ganger har Ski-VM blitt arrangert her, i 1954, 1974, 1993 og 2015. Du kan besøke skimuseet og skianlegget på Lugnet, som for øvrig er et fredet område, året rundt. Fra bunnen av hoppbakkene kan man ta bergbanen opp til toppen.

Sundborn
Den lille landsbyen Sundborn ligger i Falu kommune, rundt 14 km øst for Falun. Kjent for sine mange idylliske gruvegårder fra 1700- og 1800-tallet, samt en trekirke fra 1750. Den største severdigheten i denne landsbyen er allikevel gården Lilla Hyttnäs, bedre kjent som Carl Larssongården. Carl Larsson var en av Sveriges mest elskede kunstnere, kjent for sine folkekjære akvareller, men spesielt hans monumentale arbeid, fresker i skoler, museer og andre offentlige bygg, ble hans mest betydningsfulle verk. Han var aktiv maler på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Larssons kunstneriske høydepunkt var «Midvinterblot» som pryder veggen i trappeoppgangen i Stockholms Nasjonalmuseum. Hjemmet til Carl Larsson og hans kunstnerkone Karin er i dag museum, der du kan få guidet omvisning. Det anbefales å kjøpe billett på forhånd, da det ofte er utsolgt.


Carl von Linnés bryllupsstue på Svedens gård
Carl von Linné er Sveriges mest berømte naturforsker. Han la grunnlaget for nomenklatur og moderne systematikk innen biologi, det vil si hvordan vi klassifiserer dyr og planter i dag. Han var utdannet lege, botaniker, geolog og zoolog, og studerte ved Uppsala universitet og i Haderwijk i Nederland. Han ble senere slått til ridder for sine prestasjoner som vitenskapsmann, og blir ofte kalt den moderne taksonomiens far. Linné var også avbildet på de gamle hundrekronersedlene i Sverige.

Linnés bryllupshytte ligger i Sveden mellom Falun og Sundborn. Det var her Linné giftet seg med Sara Elisabeth Morarea i 1739. Sara Lisa var oppvokst på gården, en gruvegård eid av hennes far, Johan Moraeus, som jobbet som lege ved Falu Gruve, og mor Elisabeth Hansdotter. Bryllupshytten inneholder autentiske veggmalerier fra 1700-tallet. Den historiske hagen er også verdt et besøk, og byr på vakre blomster, medisinplanter og matplanter. Gården er nevnt i skriftlige kilder allerede fra 1500-tallet, og bryllupshytta er en del av Falun verdensarvsted.


Ornäs
Sør for Falun ligger Sveriges mest berømte tømmerbygning, som ble bygget av en velstående gruvearbeider, Stig Hansson, tidlig på 1500-tallet og kan skryte av verdens eldste bevarte utstilling, der den mest berømte besøkende var Gustav Eriksson Vasa.
Ornässtugan ligger vakkert til på sin opprinnelige plassering på et nes i Runnsjøen mellom Falun og Borlänge. Underetasjen fungerte som lagerrom og overetasjen som gjestehus. Loftet har mange spennende spor av folketro.

Den mest berømte er altså gjesten Gustav Vasa, som besøkte Ornässtugan i 1520. Han var da på flukt fra den danske unionskongen Christian II. Besøket endte med at Gustav ble tvunget til å rømme gjennom toalettet på Ornässtugan med hjelp fra vertinnen Barbro Stigsdotter, datter av Stig Hansson. Gustav ville starte et opprør med hjelp fra dalmennene, og den unge Gustavs eventyr og veien til den svenske tronen er historier som har blitt fortalt i Ornässtugan i 500 år.
Museet åpnet i 1758, og utstillingen er fortsatt den samme som da den åpnet, noe som gjør den til verdens eldste bevarte utstilling i sin opprinnelige bygning.
Stora Tuna utenfor Borlänge
Dalarna hadde en internasjonal kjent artist til, foruten Ernst Rolf, som jeg allerede har nevnt ovenfor. Jeg hadde en gammel turistbrosjyre til å veilede meg på turen gjennom Dalarna. I den stod det at i Borlänge ligger Jussi Björling Museum. Da jeg kom til Borlänge, fant jeg ut at det museet ble nedlagt i 2021. Utstillingen er tatt vare på av familien, og man håper å kunne åpne en ny utstilling eller et nytt museum i Stockholm etter hvert. Borlänge er visstnok for liten by med sine snaue 42.000 innbyggere.

Turen innom Borlänge var ikke helt bortkastet allikevel, for Jussi Björlings grav ligger ved Stora Tuna kirke, rett sør for sentrum av Borlänge.
Jussi Björling ble regnet som en av verdens største tenorsangere, og var en folkehelt hjemme i Sverige. Enkelte mener også at han var verdens beste operasanger på 1900-tallet. For mange blir det fortsatt ikke jul før Björling har sunget jula inn med «O helga natt», selv mer enn 60 år etter hans død.

Hedemora
Den eneste byen i Dalarna som kan kalle seg en middelalderby er Hedemora, som fikk privilegiet til å kalle seg by allerede i 1446. Selvsagt er byen da også Dalarnas eldste by. Historien til Hedemora er hovedsakelig knyttet til handel og markedene som ble holdt i byen. Det mest berømte var Pålsmässo-markedet, som eksisterte helt fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Selv om byen er Dalarnas eldste, så er det ikke mye igjen av den originale byen, dessverre. To omfattende bybranner, i 1754 og i 1849, utslettet store deler av sentrum. Av middelalderbyen gjenstår i dag bare kirken, som ble bygd på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. De aller fleste nåværende bygningene ble bygd etter 1849.

De eldste delene av sentrum er mest synlig rundt Stora Torget, ofte betegnet som «Sveriges vakreste brosteinsplass», med det vakre rådhuset fra 1700-tallet, byhotellet og det gamle apoteket, som i dag huser Café Wahlman. Teaterladan, som er Sveriges eldste, er også et bygg av kulturell interesse.

I kvartalene sør for Stora Torget mot kirken finnes eksempler på gamle næringsbygg med butikker mot gaten. I tillegg til middelalderens sentrum er Hedemoras sentrale gate, Åsgatan, preget av leilighetsbygg fra 1950-tallet med butikker i første etasje. Jo lenger ut fra sentrum man beveger seg, desto mer moderne blir bygningene.

I kvartalene sør for Stora Torget mot kirken finnes det flere eksempler på gamle, omringede næringsbygg med butikker mot gaten. I tillegg til middelalderens sentrum er Hedemoras sentrale gate, Åsgatan, preget av leilighetsbygg fra 1950-tallet med butikker i første etasje, og jo lenger ut fra sentrum man ser, desto mer moderne blir bygningene.


Av de mer kuriøse innslagene i byen er byens motorsykkelmuseum, Hedemora MC-museum, en samling av gamle motorsykler i en privat garasje i et boligkvartal.
Avesta
De fleste små dalahestsuvenirene i tre du finner overalt i Dalarna er bare noen centimeter store og veier noen få hundre gram. Verdens største dalahest finner du ved innkjørselen til den lille byen Avesta. Den er 13 m høy, 12,8 m lang og veier hele 66,7 tonn. Den er det første møte med Dalarna for svensker og turister som kommer sørfra.

Her er det bensinstasjon, restauranter og kjøpesenter. Jeg må nevne at her fikk jeg også, noe overraskende, den billigste bensinen på hele turen min gjennom Dalarna. For i tillegg til at verdens største dalahest får turistene til å stoppe, ligger den også akkurat der hvor de trafikkerte riksveiene 70 og 68 møtes. Drøye 15 kr for literen, midt i feriesesongen.
Stockholm har Gamla Stan, Avesta har Gamla Byn. Dette er den eldste delen av Avesta, og ligger i gangavstand fra det mer moderne sentrum og det gamle jernverket. Selv om folk fortsatt bor her, føles området som et friluftsmuseum. Du vil komme over historiske bygninger, hvorav noen dateres helt tilbake til 1630-tallet.


Det gamle Kopparverket var i sin tid ett av de største i Europa, og produserte de fleste svenske koppermyntene mellom år 1644 og 1831. Her ligger i dag Avesta Myntmuseum med bl.a. verdens største koppermynt. I selve den gamle fabrikken ligger i dag Verket Avesta Art, der samtidskunst møter industrimiljø. Også internasjonale kunstutstillinger.

Avesta kirke fra 1600-tallet ligger også ved Gamla Byn og Kopparverket.
Ellers i Avesta kan du besøke Avesta Visentpark, der du kan se den utryddingstruede europeiske bisonen. Parken har rundt 30 bison.

Erik Drilen (kjørte gjennom Dalarna 12.-13. juli 2025)