Av de fem største Kanaløyene mellom England og Frankrike er Herm den minste. Kun 2,4 km lang og 800 m bred, og bare 65 fastboende bor på øya, som ligger bare en 20 minutters båttur fra St. Peter Port på Guernsey.

Du seiler med Travel Trident fra Guernsey. I motsetning til de andre båtrutene fra Guernsey, der du må forhåndskjøpe billett på nett for å svære sikret plass om bord, så må du kjøpe billett i kiosken på havna for å ta turen til Herm. Er du redd for at det kan bli fullt på båten, så skal ikke det være noe problem, da båten er mye større enn de som går til Sark eller Alderney, det er åtte avganger om dagen, og de har en ekstra båt å sette inn ved behov. Er du enda ikke overbevist? Du kan også gå i kiosken og kjøpe billetten dagen før.

Om ikke dagsturistene som tar turen til naboøya Sark drar dit for å bade, så gjør de i aller høyeste grad det på Herm. Det meste av den nordlige delen av øya er i hovedsak sandstrender, og ingen høye klipper. Om målet derimot er å gå rundt hele øya, trenger du ikke mer enn et par timer. Det finnes severdigheter på Herm også, til tross for størrelsen.

På Herm går man overalt. Her er ingen biler, ingen sykler eller ingen hest og vogn. Rundt øya er det bare stier, ingen veier.

Herm har to havner, en som heter Rosaire Steps, og den som er nærmest landsbyen og som går under navnet Herm Harbour. Hvilken du ankommer til med båt fra Guernsey er avhengig om det er flo eller fjære. Er det lavvann går du i land ved Rosaire Steps, ellers ankommer du havna. Men med korte avstander har det lite å si hvor du ankommer, men det kan være greit å vite hvor du skal ta båten fra tilbake igjen.

Øyas sentrum er ikke stort. Det minner veldig mye om en baderesort, med hotell, White House Hotel, en storkiosk, et postkontor kombinert med gavebutikk, som også selger badeutstyr, og et par restauranter, Ship Inn, Conservatory Restaurant på hotellet og Mermaid Tavern. For ikke å glemme et par campingplasser og feriehytter. Privatboligene ligger stort sett bak sjøfronten og i høyden på øya.

Ingen fort eller bunkere på Herm, da øya ikke var okkupert på lik linje som de andre kanaløyene under andre verdenskrig, selv om tyskerne hadde en liten avdeling og øvde på landgang her.

Men, i likhet med Sark, har de et lite fengsel, faktisk mindre enn det på Sark. Bygd i 1826, fra den tiden det ble drevet steinbrudd på øya. Det består av ett rom og hadde plass til én fange, som regel en beruset steinbruddsarbeider. Fengselet er naturlig nok ikke i bruk lenger i dag, men står som et historisk monument fra øyas industrielle tid.

Det ble anslått at 400 steinbruddsarbeidere jobbet på øya. For å dekke behovene deres ble det bygget innkvartering, en smie, smeder, bryggeri, bakeri og et fengsel. En jernbanekran løftet blokker til skip som ventet i havnen, står der også fremdeles.

Den seige Herm-granitten var ideell for vei- og brobygging, og den ble levert til vedlikehold av London Bridge og trappene til St. Paul’s Cathedral i London. Restene av flere steinbrudd kan fortsatt sees nær Rosaire Steps, under obelisken på allmenningen og i Valley Panto. Herms industriæra var over på slutten av 1800-tallet.

Man har funnet bosetting på Herm fra mer enn 10.000 år siden. Det finnes neolittiske graver med spor fra den tiden. Det er også funnet bronseøkser og krukker fra sen bronsealder, rundt år 1200 før vår tidsregning.

Misjonsmunker besøkte øya på 500-tallet, inkludert tilhengere av St. Tugual, en keltisk misjonær. Et kapell ble viet til hans minne, og den første nedtegnelsen i kirkelig litteratur er fra 1251. Kirken har blitt restaurert og brukes fortsatt i dag.

Fra midten av 900-tallet til 1569 kom alle Kanaløyene under hertugdømmet Normandies jurisdiksjon. Klosteret på Herm ble da underlagt normanniske klostre. Munker bodde på øya i flere tiår, drev jordbruk og ga religiøs undervisning.

Mellom 1570 og 1737 ble Herm «lekeplass» for guvernørene på Guernsey. Velstående herrer seilte over fra Guernsey for å jakte, skyte og fiske, bl.a. på fasaner, rapphøns, svaner og kaniner som levde på øya. Fra midten av 1700-tallet ble øya leid ut som jordbruksland, og et vertshus ble etablert i 1810. Deretter fulgte den industrielle revolusjonen i Storbritannia, og Herm ble som allerede nevnt et sentrum for granittutvinning.

Så fulgte en tid med leietakere av øya. Prins Blücher von Wahlstatt, barnebarnet av den legendariske Gebhard Leberecht von Blücher, en kjent prøyssisk generalfeltmarskalk som kjempet med Wellington og seiret over Napoleon ved Waterloo, kjøpte en leieavtale over øya i 1889.

I løpet av sitt 26 år lange opphold ryddet han opp på øya og forvandlet den til sitt private kongerike. Et av barna hans, grev Lothair, ble født på øya. I en alder av 69 år giftet prins Blücher seg med en ung kvinne ved navn prinsesse Wanda Radziwell. Søsteren hennes, prinsesse Louise, møtte senere prinsens sønn, grev Lothair, og giftet seg deretter med ham. Begge parene bodde på øya, men ble tvunget til å forlate øya ved utbruddet av første verdenskrig.

Forfatteren Compton Mackenzie var den neste leietakeren. Han skrev mye om øya og representerte Herm på en fiktiv måte i romanen sin Fairy Gold. Mackenzie solgte leieavtalen til Sir Percival Perry, styreleder i Ford Motor Company, som igjen introduserte den første bilen til øya. Ja, Herm hadde biler på et tidspunkt. Legenden sier at Henry Ford bodde på Belvoir House i løpet av en sommerferie.

Perry bodde i The White House, oppkalt etter hans amerikanske forbindelser og utviklet øya ved å plante trær, restaurere hytter, bygge en ny indre havn og investere i gårdsdrift på øya. Denne ganske storslåtte epoken tok slutt med andre verdenskrig.

Etter krigen ble det enighet om at Herm skulle overleveres til en leietaker som skulle ta vare på øya, slik at alle kunne nyte dens naturlige skjønnhet. Dagens øyforvaltere sørger for at alle inntekter brukes til løpende vedlikehold og forbedring av øya.

Selv om de aller fleste drar til Herm på dagstur, så finnes det aktiviteter nok til å bo der flere netter. I tillegg til å bade kan man leie kajakk eller padlebrett, dra på arrangerte fisketurer eller se på lundefuglene som holder til på øya. Man kan til og med melde seg på seilkurs, og lære seg å seile. Og kommer man dit med en gruppe, kan det også arrangeres kurs i leirdueskyting.

Erik Drilen (besøkte Herm 14. juni 2026)