Det å måtte søke om visum for å reise til et land er en fordyrende kostnad i reisebudsjettet, og for mange også mye ekstraarbeid før man legger ut på en reise. Derfor er det mange som velger å ikke reise til land der man behøver visum. Russland er ett av disse landene.
Men visste du at du kan reise til St Petersburg uten visum? Om du reiser med St Peter Line fra Stockholm, Helsinki eller Tallinn kan du faktisk oppholde deg i inntil 72 timer i St Petersburg uten visum. Du kan enten dra på svipptur, eller du kan kjøpe en hotellpakke. Det eneste som kreves er at du kjøper billett på shuttlebussen City Bus Tour. Til gjengjeld får du da en sightseeing i byen. Resten av tiden kan du gå fritt, og bruke tiden som du selv ønsker. Å reise utenfor byen til f.eks. Peterhof er ikke noe problem.
St Petersburg er en fantastisk by med flott arkitektur, utallige muséer og kirker. Eremitasjen er et av verdens viktigste kunstmuséer med en eksklusiv samling av noen av de største kunstnerne i Europa, som Rembrandt, Rubens, Picasso, Michelangelo, van Gogh og Monet. De russiske kronjuvelene, sammen med Fabergés juvelkunst, befinner seg også her. Eremitasjen består av seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er det mest kjente. Muséet er forøvrig verdens tredje største, etter British Museum og Louvre.
Vinterpalasset
Nevskij Prospekt er hovedgaten gjennom St Petersburg. Den starter like ved Vinterpalasset og er fire kilometer lang, og opptil 60 meter bred. Her ligger noen av byens mest monumentale bygninger, som Stroganov-palasset, Beloselskij-Belozerskij-palasset og Russlands nasjonalbibliotek, hvor Lenin en gang studerte. Gaten er også byens fremste shopping- og forlystelsesgate. Her ligger eksklusive motebutikker, parfymerier, restauranter, barer og gallerier.
Peter-Paulus-festningen er også verdt et besøk. Den ligger på en øy på elven Neva, og ble brukt av tsarene som fengsel for politiske motstandere. På øya ligger også Peter-Paulus-kirken, hvor Peter den store og flere av hans etterkommere ble gravlagt. Peter den stores hytte, som ligger noen hundre meter øst for Peter-Paulus-festningen, er St Petersburgs eldste bygning.
Får du tid er Mariinskij-teateret, mest kjent som Kirov-balletten, også verdt et besøk. Teatersalen er en av verdens vakreste, og forestillingene likeså. Men billetter må bestilles lang tid i forveien.
Av interessante kirker er Isak-katedralen og Oppstandelseskirken (Saviour of the Spilled Blood) verdt å få med seg.
Ved Nevas elvebredd, rett ved Vinterpalasset, kan man også ta båt til det gamle sommerpalasset Petershof utenfor byen. Det er vel verdt turen. Petershof var Peter den stores sommerpalass, og ble bygget med inspirasjon fra solkongen Louis XIVs overdådige slott Versailles utenfor Paris. Peterhof er minst like imponerende som Vinterpalasset. 800 hektars parkanlegg med fontener og skulpturer av gull er et imponerende syn på en solfylt sommerdag.
Erik Drilen (St Petersburg ble besøkt med St Peter Line fra Helsinki 4-7. juli 2011)
Azerbadjan, Georgia og Armenia ligger sør for Kaukasus, og ligger geografisk sett i Asia, men politisk regner alle tre landene seg som en del av Europa. I de tre landene finner man også spor av de eldste sivilisasjonene i verden.
Azerbadjan er et muslimsk land, men samtidig er det et sekulært samfunn, der religion ikke har stor innflytelse. Faktisk ble landet det første demokratiske og sekulære landet i hele den islamske verden, samtidig også det mest liberale. Mye av det skyldes nok at de lenge var en del av Sovjetunionen, der religion var forbudt. Siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 er også landet blitt et av de rikeste, med høyest utdanning og lavest arbeidsledighet i Øst-Europa. Grunnen til dette ligger nok i at landet har mye olje og gass. Hovedstaden Baku kan minne om en lettversjon av Dubai, med sine signalbygg, og med motebutikker som Versace, Hugo Boss, Lacoste, Tommy Hilfiger og Christian Dior på rekke og rad. Til og med Ferrari-forhandlere finner du her. Men den politiske korrupsjonen i Azerbadjan er nok høy, dessverre.
Hotell i Baku: Atropat Hotel i gamlebyen. De selger seg som et femstjerners hotell, men frokosten trekker ned. Jeg ville gitt de 3+, høyst 4-. Men greit nok hotell i seg selv.
Dag 1: Sightseeing i Baku og på halvøya Absheron.
Om man reiser til Baku på sommeren er det viktig med tilstrekkelig drikke. Da jeg var der i begynnelsen av juli var det 38° C og så høy fuktighet at det begynte å dugge på brillene da jeg kom utendørs. Baku ligger ved Det kaspiske hav, som igjen ligger ca 28 meter under havets overflate. Det kaspiske hav er verdens største innsjø, og består av saltvann.
En vanlig sightseeingtur i Baku tar rundt tre timer. Gamlebyen er også et fort, stort sett preget av gammel bebyggelse, men også noen nyere bygg innenfor murene. Qiz Qalazi, det 29 meter høye jomfrutårnet, er verdt et besøk. Det går flere historier om hvorfor tårnet ble bygget. En av historiene går ut på at en mektig hersker ble forelsket i sin egen datter, men at hun ikke ville gifte seg med sin far. Derfor ba hun faren om å bygge et tårn som var så høyt at hun kunne se hvor stort område faren hersket over. En annen historie går ut på at hun nektet å gifte seg med en eldre mann faren hadde funnet til henne. Hun ville ikke gifte seg med denne mannen, og hun ba faren bygge et tårn til henne før hun bestemte seg. I begge historiene klatret hun opp til toppen av tårnet og kastet seg ut, for å slippe å bli gift. Fra toppen av tårnet, som ble bygget i det 12. århundre, har man god utsikt over gamlebyen og Baku-bukta.
Shirvanshahs palass er også verdt et besøk. Palasset er hovedsakelig fra 1400-tallet, og var sete for det nordøstre hjørnet av Azerbadjans dynasti i middelalderen. Både jomfrutårnet og Shirvanshahs palass er med på UNESCOs verdensarvliste.
I gamlebyen kan man også kjøpe knyttede silketepper. Er man sulten er restauranten Karvansaray verdt et besøk. Opprinnelig var den toetasjes restauranten et herberge fra 1100-1200-tallet for handelsmenn som reiste langs Silkeveien.
Når man er ferdig med sightseeingen i sentrum av Baku, kan man leie en sjåfør/guide med bil og kjøre ut til Absheron-halvøya. Azerbadjan kalles Land of the Fire, eller ildens land på norsk. Når man tar turen ut på Absheron-halvøya skjønner man hvorfor. Ateshgyakh Fire Worshippers’ Temple i Surakhani – et hinduistisk tempel fra 1700-tallet til ære for ilden. Gass fra undergrunnen gjorde at ilden alltid brant her. Dessverre gikk det tomt for gass, og ilden sloknet i 1969. Imidlertid har de azerbadjanske myndighetene de senere årene lagt opp gassrør til tempelet, slik at ilden igjen fremstår som i gamle dager, men nå altså på kunstig måte.
Utenfor sentrum av Baku ligger også Yanar Dag, det brennende fjellet, som kan være et spektakulært syn, spesielt etter mørkets frembrudd. Her står nemlig ilden rett opp fra sprekker i leirgrunnen. Det er gass som siver ut av grunnen og som har tatt fyr. Bare en håndfull ildfjell finnes rundt omkring i verden, og de fleste av de befinner seg i Azerbadjan. Ildfjellene ble også beskrevet av Marco Polo.
Dag 2: Gobustan – Shamakha – Sheki
På morgenen kjører vi først sørover en times tid, til Gobustan. Stedet er kjent for to ting: Det ene er såkalte Mud Volcanoes, gjørmevulkaner, ca 7 km sør for Gobustan, på veien til Alat. Gjørmevulkanene er et ganske spektakulært syn, der små vulkanformede topper reiser seg i landskapet, der det bobler i varm flytende gjørme som renner over kanten og størkner på sidene. Stedet regnes også som ett av verdens mest forurensede steder, da olje fra grunnen siger opp sammen med gjørmen. En sjelden gang hender det at gjørmevulkanene eksploderer, og flammer skyter flere hundre meter opp i luften og legger igjen tonnevis med gjørme i det omliggende området. Dette skjer gjennomsnittlig hvert tjuende år.
Det andre Gobustan er kjent for, er Gobustan Rock Art Cultural Landscape, mer enn 4.000 petroglyfer, helleristinger, som kan dateres helt tilbake til 8.000 år før vår tidsregning. Det finnes også inskripsjoner fra Alexander den stores tid (ca år 400 før vår tidsregning) og på romersk (ca 2.000 år siden) i området, som viser at selv romerne kom så langt som til det kaspiske hav. Det ligger også et petroglyfmuseum i naturparken. Gobustan National Park står oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Turen etter Gobustan gikk nordover mot Shekhi. Første stopp var lunsj på restauranten Yurd nær den andre byen i Azerbadjan med navnet Gobustan (også skrevet Qobustan). Etter lunsj fortsatte turen til Shamakhi. Besøk og omvisning i Juma moskéen (fredagsmoskéen). Den første fredagsmoskéen ble bygget i år 743, men kriger, branner og jordskjelv har forårsaket at den har måttet gjenoppbygges flere ganger. Den siste restaureringen er fra 2009. Videre omvisning på mausoléet Yeddi Gumbez (Seven Domes) på en høyde utenfor byen, og som bl.a. er gravsted til Shirvan Shah, muslimske ledere fra Shirvandynastiet helt tilbake til 1400-tallet, hvor Shamakhi var hovedstad.
Videre på vei mot Sheki stopper vi nær Baskal for å smake på mineralvann fra kilden Bado, som sies å være helsebringende. Nær Vandam blir det omvisning i utgravingene av den 2.000 år gamle byen Gabala som tilhørte de kaukasiske albanerne, et folkeslag som ikke har forbindelser til albanerne i Europa. Dette er den eldste byen i dette området.
Neste stopp: Nij eller Nic. Kristen by i Azerbaijan, og den eneste byen til Udi-folket i hele verden. Rundt halvparten av verdens titusen udiere bor her. Den mest kjente severdigheten her er , den udi-apostoliske kirken, som også skal ha blitt besøkt av Thor Heyerdahl i hans ”Jakten på Odin.”
Vel fremme i Sheki besøker vi middelalderfortet og Sheki Khans sommerpalass, dekorert med freskomalerier og glass i alle farger. Palasset ble bygget i siste halvdel av 1700-tallet, som sommerresidens for Hussein-khan Mushtad. De grunnleggende materialene for palasset var rå murstein, steiner fra elven og trær. Det mest fantastiske med bygget er at det ikke ble brukt en eneste spiker eller lim til byggingen. Alt ble satt på plass av en spesiell byggeteknikk som for all ettertid er tapt. Det er kun seks rom, fire korridorer og to balkonger i palasset. Alle dørene og vinduene ble på en unik måte satt sammen av trestykker og farget venetiansk glass, slik at lyset slipper inn i palasset og leker med alle regnbuens farger. Sheki Khans sommerpalass står også på UNESCOs verdensarvliste.
Hotell i Sheki: Sheki Saray, et firestjerners hotell. Rent og grei størrelse på rommene. Noe enkel frokost også her, men mulighet til å få omelett.
Middag på Celebi Xan Restaurant, som får fire stjerner på Tripadvisor.
Dag 3: Sheki – Lagodekhi grense – Sighnaghi – Tbilisi
I dag starter dagen tidlig med besøk i den sentrale basaren i Sheki. Her kan man kjøpe alt fra kjøtt, grønnsaker og frukt til klær og leker.
Deretter går kjøreturen til grensen i Georgia, ved byen Lagodekhi. Der blir jeg forlatt av min azerbadjanske guide, og etter passkontroll og kryssing av grensen til fots, blir jeg møtt av min georgiske guide og sjåfør.
Georgia grenser til Svartehavet i vest, Kaukasusfjellene og Russland i nord, Azerbadjan i øst, og Armenia og Tyrkia i sør. Landet har sitt eget språk og alfabet, som ikke er beslektet med noe språk andre steder i verden, men det er som regel ikke noe problem, da svært mange unge snakker engelsk, og skiltene overalt er skrevet både på georgisk og engelsk. Selv kaller folket seg kartveli, og landet for Sakartvelo. Navnet Georgia kommer fra greske geōrgós som betyr jordbrukere. Jordbruk og vingårder er da også en viktig næring for landet. Faktisk regnes landet som vinens vugge. Vinproduksjon har vært praktisert her i mer enn 4.000 år.
Første stopp i Georgia er den lille byen Sighnaghi. Stopp gjerne og ta en tur opp på bymuren. Den minner mye om en smalere utgave av den kinesiske mur. Sighnaghi er en piktoresk liten by med bare 3.000 mennesker, men er verdt en vandretur gjennom byen. Byen er mest kjent for sin vinproduksjon og tradisjonelle teppeveving. Bodbeklosteret (også kjent som St. Ninoklosteret) to kilometer utenfor byen er også verdt et besøk. Sighnaghi er også kjent som kjærlighetsbyen, da man her kan gifte seg 24 timer i døgnet. Etter sen lunsj i Sighnagi gikk turen videre til Tbilisi.
Hotell i Tbilisi: Holiday Inn Tbilisi. Godt firestjerners, moderne hotell. God beliggenhet med tanke på shopping, men du trenger taxi til gamlebyen.
Dag 4: Tbilisi sightseeing
Mange land og byer har en turbulent historie, men Georgia og Tbilisi har kanskje mer enn de fleste. Strategisk plassert på Silkeveien mellom Europa og Asia, har nesten alt av riker okkupert landet, romere, persere, arabere, mongoler, tyrkere og russere. I hovedsak består Tbilisi av kristne georgiere, men byen med én million innbyggere har over hundre etniske grupper, inkludert jøder, armenere, azerbadjanere og russere. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen opplevde georgierne en urolig tid, preget av borgerkrig, høy arbeidsledighet, mye kriminalitet og korrupsjon. Vendepunktet skjedde gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003, da reelt demokrati ble innført. Siden da har økonomien vokst raskt, og det ble startet et målrettet arbeid med å forbedre offentlige tjenester og få bukt med korrupsjonen. Det gjennomkorrupte politiet ble byttet ut med en helt ny politistyrke, som har vært veldig vellykket. Politiet er veldig synlig i Georgia, og særlig i Tbilisi. Georgia har blitt et veldig trygt land å reise i, og man kan faktisk stole på politiet.
De siste årene har det vokst frem mange nye moderne bygninger, og Tbilisi fremstår i dag som en moderne by. Allikevel er det gamlebyen og arkitekturen, som man ikke finner utenfor Georgia, som sjarmerer de besøkende. For få år siden var trebebyggelsen med sine spesielle balkonger nokså nedslitt, men mange har blitt pusset opp de siste årene. Gamlebyen er et sted der man kan vandre rundt uten mål.
Byen har mange kirker, og de viktigste er Sionikatedralen, samt Metekhikirken med statuen av kong Vakhtang Gorgosali til hest på klippe over elvebredden. Samebakatedralen er hovedsete for den georgiskortodokse kirken, og ble bygd så sent som i 2004. I byen finnes det også synagoge og moské som viser at byen er multietnisk.
Et av Tbilisis landemerker er Narikalafestningen, som ligger i fjellsiden over gamlebyen. Derfra har man utsikt over hele byen.
Tbilisi betyr ”varmt sted” som kommer av at det finnes mange varme kilder i byen og området. En rekke badehus finnes, men det peneste utenfra er nok Orbelianibadet, hvor man kan bade i varme kilder og få massasje for en billig penge. I gamlebyen bør man også legge merke til Gabriadze dukketeateret, med sitt merkelige klokketårn. Den nye Fredsbroen over elva Mtkvari er også vanskelig å unngå å se.
Nær Frihetsplassen går hovedgaten Rustaveli med en del luksuriøse butikker, samt noen muséer som er verdt å få med seg, som Nasjonalmuséet, Nasjonalgalleriet og Muséet for finere kunst.
Restauranter er det mange av i Tbilisi, særlig i gamlebyen. Turistrestaurantene har menyer på engelsk. For enklere måltider finnes det et utall små butikker og boder som selger den tradisjonelle retten khachapuri, brød fylt med ost, og som kommer i mange varianter. De fleste georgierne foretrekker denne retten framfor pizza.
Dagen starter tidlig, med første stopp i byen Mtskheta, en av de eldste byene i Georgia, som selvfølgelig også står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ligger bare 20 km fra Tbilisi, og er ikke større enn at du kan vandre gjennom den til fots. Det har bodd mennesker her i mer enn tretusen år. Byen var hovedstad i det georgiske kongeriket fra det tredje århundret f. Kr. til det femte århundret e. Kr., og var hovedstad da kristendommen ble innført i Georgia i år 337. Byen er fremdeles hovedsete for den georgiskortodokse kirken. De viktigste severdighetene i Mtskheta er Jvariklosteret (fra 500-tallet) på en høyde overfor byen (5 km å kjøre) og Svetitskhovelikatedralen i sentrum av byen (grunnlagt i år 1010 e.Kr.) og som inneholder gravsted for de gamle georgiske kongene. Begge står på UNESCOs verdensarvliste.
Etter lunsj på Restaurant Ananuri med utsikt over Zhinvali vannreservoar, gikk turen innom Ananuriborgen, en av de mest billedskjønne borgene i hele Georgia. Borgkomplekset med kirkene og klokketårnet er fra 1600-tallet, og står på UNESCOs tentative liste, dvs den er ikke tatt opp på verdensarvlisten enda.
Ferden videre gikk nordover militærveien til Gudauri, en velkjent ski resort i Kaukasusfjellene. Her er utsikten formidabel. Anbefalt stoppested ved det russisk-georgiske vennskapsmonumentet ved Gudauri. Derfra har du fantastisk utsikt over Kaukasus og den dype dalen. Russerne bygde dette monumentet for å feire tohundreårsjubiléet for fred mellom Russland og Georgia 1783-1983. Få kilometer lenger nord på vei mot Stepandsminda er det høyeste punktet på veien, 2.395 m.o.h., som er markert med en støtte. Ellers er Georgias høyeste punkt, Mt Shkhara, 5.068 m.o.h.
Stepandsminda ligger kun ti minutters kjøring fra den russiske grensen, 1.740 m.o.h. Det gamle navnet på byen, Kazbeghi, brukes fremdeles ofte på byen. Byen ligger i en dal omgitt av høye fjell, hvorav Mt Kazbek er det høyeste med sine 5.034 m.o.h. En tur opp dit er nok for krevende for folk flest. De fleste som reiser til Stepandsminda ønsker derimot å gå de nærmere tre timene det tar å gå opp til Gergeti treenighetskirke, 2.170 m.o.h. Alternativ kan man leie en Jeep med sjåfør, og komme seg opp på en liten halvtime. Kjøreturen i seg selv er en opplevelse, på smale hullete grusveier i sikksakk oppetter fjellsiden, som får Trollstigen til å virke som en motorvei. Gergetikirken er en av få kirker i Georgia som ikke ble robbet for sine relikvier under Sovjettiden. Religiøse seremonier var forbudt i Sovjetunionen, men Gergeti var for utilgjengelige for de russiske soldatene, og kirken fikk derfor stå i fred. Kirken og klokketårnet er fra 1300-tallet.
Etter turen til Stepansminda kjørte vi igjen sørover til Gudauri, og tok inn på hotellet Gudauri Hut. Enkelt hotell, men ganske fin matsal. Utsikten er upåklagelig, mot fjellene som danner grensen mot Sør-Ossetia.
Dag 6: Gudauri – Gori – Uplistsikhe – Kutaisi
Første stopp på dagens rute er byen Gori. Byen er kjent som Josef Stalins fødeby, og den største severdigheten i Gori er naturlig nok Stalin-muséet. Muséet inneholder rundt 60.000 bilder og gjenstander, inkludert mange av Stalins personlige eiendeler. Huset hvor Stalin antas å ha blitt født er også en del av muséet, i tillegg til hans personlige togvogn, som han brukte til sine reiser bl.a. til Teheran, Jalta og Potsdam. Gori er vel også den eneste byen i verden som hadde en stor statue av Stalin foran rådhuset helt fram til år 2010. Det er nå planlagt at denne skal reises igjen, men foran muséet.
Uplistikhe er en huleby i en fjellskråning ca ti kilometer østenfor Gori, ved bredden av elva Mtkvari. Dette er en av de aller eldste bosetningene i hele Kaukasusregionen. Arkeologiske funn tyder på at hulebyen tilhørte Kura-Araxes-kulturen, med andre ord tidlig bronsealder, mer enn 3.500 år siden. Området skal ha hatt betydelig aktivitet helt frem til kristendommen overtok for hedenske kulter på 300-tallet. Området skal ha blitt forlatt da mongolene herjet på 1100-tallet, men folk flyttet tilbake og stedet var stoppested på Silkeveien helt fram til det 15. århundret.
På ettermiddagen fortsatte turen videre til Kutaisi og den historiske regionen Kolchis. Vi tok inn på Argo Palace Hotel, et enkelt familiedrevet hotell, men ok standard. Her spør de når du ønsker middag, og de lager den og setter den fram på bordet ditt i matsalen til det ønskede tidspunktet. Dårlig wifi på hotellet. Noen rom mangler wifi helt. Hotellet ligger i et boligområde, lite severdig, men en av byens største severdigheter, Bagrati-katedralen, ligger bare ti minutters gange unna.
Dag 7: Sightseeing i Kutaisi – reise tilbake til Tbilisi
Kutaisi var hovedstaden i det gamle kongedømmet Kolchis. Arkeologiske bevis indikerer at byen fungerte som hovedstad i Kolchis så tidlig som det andre årtusen f.Kr. Flere historikere mener at i Argonautica, et gresk episk dikt av Apollonius Rhodius om Jason og argonautene og deres reise til Kolchis, var Kutaisi deres endelige destinasjon og stedet der Jason stjal det gyldne skinn fra kong Aeëtes (Aietes). I dag er Kutaisi Georgias nest største by med sine 200.000 innbyggere.
Byggingen av Bagrati-katedralen, oppkalt etter Bagrat III – den første kongen av et forent Georgia, startet på slutten av 900-tallet, og ble ferdigstilt tidlig på 1000-tallet. Domkirken har spesiell betydning i historien om Georgia som et arkitektonisk og kulturminne. Prøv å få med deg katedralen under messe. Den har interessant atmosfære. Klokketårnet har en helt spesiell klokkeklang som ikke finnes andre steder. Katedralen står på UNESCOs liste over verdensarv i fare.
Gelatiklosteret ligger 11 km utenfor Kutaisi. Bygningene ble reist mellom det 12. og 17. århundre, og stedet var et viktig religiøst, kulturelt og pedagogisk sentrum av Georgia. Klosterkomplekset er inkludert i UNESCOs kulturelle verdensarvliste og arkitekturen er kjent for sin fantastisk mosaikk og fresker. Kong David IV (1073-1125), også kjent som Kong David gjenoppbyggeren, er begravet i inngangshallen til klosteret.
Det historiske sentrum av byen er verdt å se. Andre severdigheter i området, om man har tid, er Sataplia naturreservat (ca 6 km fra byen. Her finnes bl.a. fotavtrykk av dinosaurer, samt et hulekompleks med stalaktitter og stalagmitter) og Prometheus-hulen (40 km fra Kutaisi, nær Tskaltubo. Her er det stalaktitter, stalagmitter, ”gardiner,” forstenede fosser, underjordiske elver og innsjøer. En av de mest populære destinasjonene i området, og her kan du også ta en båttur på en av innsjøene). Kathski-pilaren, en ruvende kalksteinmonolitt i Kathski, 60 km fra Kutaisi, er et uvanlig syn. Den ruver 40 meter over dalen, og på toppen befinner det seg en kirke og en prestebolig.
Etter sightseeingen i Kutaisi gikk turen tilbake til Tbilisi, med en kort stopp med utsikt over byen Surami.
(Erik Drilen, reisen ble foretatt 29. juni – 6. juli 2015)
De siste årene har det vært veldig populært for nordmenn å reise til Baltikum. Men når man har besøkt Tallinn, Riga og Vilnius, hvor reiser man da? St Petersburg kanskje? Eller kanskje man burde prøve Kaliningrad?
Kaliningrad, eller Königsberg som byen het før, fremstår i dag som den mest vestlige av alle russiske byer. Kanskje ikke så rart, med tanke på at byen var en del av Østpreussen og deretter Tyskland helt fram til annen verdenskrig, og at det først var under krigen at russerne gjorde sitt inntog. Königsberg ble grunnlagt som et teutonisk fort i 1255, ble hansaby i 1340, ble deretter hovedsete for den teutoniske ridderorden (også kjent som den tyske orden) og senere for kongene av Preussen.
Bilder fra før krigen viser at Kaliningrad en gang har vært en av Europas flotteste byer, men bombetokter under krigen, samt russiske ødeleggelser av tyske konstruksjoner etter krigen, gjorde at byen ikke lenger ble noen nytelse for det menneskelige øye. Under krigen ble også mange tyskere drept eller sendt til Sibir. De resterende 25.000 tyskerne ble deportert til Tyskland i 1947-48, i noe som kalles en av de mest effektive etniske rensinger i europeisk historie. I tiden fram til 1991, var Kaliningrad en av de fattigste og styggeste byene i Europa. I 1991 fikk de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen sin selvstendighet, og dermed ble Kaliningrad en innestengt russisk eksklave mot Østersjøen, uten grense til resten av Russland. Samtidig ble grensene åpnet for utlendinger igjen, og en strøm av eldre tyske turister ville besøke sitt gamle hjemland. Dessverre var det lite som minte de om fortiden, og det som var der var forfallent. Med donerte penger ble Königsbergs katedral fullstendig renovert, og sakte men sikkert ble hele byen gjenreist til nye høyder. Deler av byen, som er fra før krigen, har fått en ansiktsløftning, og byen har flere parker. Kaliningrad er en levende og morsom by, og kan føles større enn befolkningen på 430.000 skulle tilsi.
Severdigheter i Kaliningrad
Königsberg katedral, som opprinnelig ble bygget fra 1333 til 1380. Ble delvis ødelagt under annen verdenskrig, men ble fullstendig rekonstruert og renovert etter 1991. Katedralen linker Kaliningrad til byens tyske historie, hvor preussiske konger ble kronet. Katedralens museum er dedikert til den tyske filosofen, matematikeren og fysikeren Immanuel Kants liv og arbeid. Kants grav befinner seg utenfor, i det nordøstre hjørnet av katedralen.
The House of Soviets, eller som lokalbefolkningen kaller det: Monsteret. Dette er vel heller en antiseverdighet, da bygget ble erklært som utrygt og ingen har flyttet inn i det. Bygget ble konstruert på ruinene av Köningsberg slott. Ryktene sier at en ukjent eier har nektet bygget å bli revet. Arkeologiske utgravinger foregår på grunnen, men er ikke åpent for turister.
Den gamle byfestningen fra 1860-70, med 15 byporter. Ett av tårnene huser Amber museum (ravmuseet).
Amber museum har en stor samling med pyntegjenstander og smykker av rav fra Yantarny i Kaliningradregionen.
Bunker museum, var tyskernes hovedkvarter i 1945. Museum over tyskernes nesten 700 års historie i Königsberg, og sovjeternes ”frigjøring” av byen.
Museum of the World Ocean, inneholder to museumsskip og en ubåt.
Seiersplassen (Victory square), sentrumsområdet hvor administrative bygninger, banker og butikkene er, samt Kristus frelserens katedral.
Fiskerlandsbyen, fargerike bygninger som viser sjarmen med gamle Königsberg, og som byen pleide å være kjent for.
Svetlogorsk
En liten times kjøretur ut mot kysten, og du befinner deg i Svetlogorsk, en behagelig liten badeby ved Østersjøen, for den som ønsker å komme seg vekk fra ”storbyen.” Svetlogorsk, eller Rauschen som den het før, var kjent som et berømt kursted på 1800-tallet. Byen har en vakker smal strandpromenade, og et imponerende fargerikt solur, ett av de største i Europa. Byen ble nesten ikke rørt under annen verdenskrig, og dermed har man muligheten til å se byen slik den alltid har vært, trehus og bygninger i gammel preussisk stil, Brakhert skulpturpark, samt det 25 meter høye vanntårnet og art nouveau badehus. I den katolske kirken holdes det daglig orgelkonserter med stykker av Bach, Händel og andre kjente komponister om sommeren. Flere gode restauranter i byen.
Den kuriske landtunge (Curonian Spit)
Noen har kanskje besøkt den unike kuriske landtungen fra Klaipeda til Nida i Litauen. Fra Kaliningrad er det ikke langt til den russiske delen av nasjonalparken, som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Sanddynene er de høyeste i Europa. Verdt å få med seg for naturinteresserte er fugleobservatoriet i Rybatsjij (Rossiten).
Reise til Kaliningrad
For nordmenn er den enkleste reiseruten med airBaltic via Riga, men også med airberlin via Berlin.
Visum
For å reise til Russland trenger man visum. Dette kan man ordne på forhånd gjennom å kontakte den russiske ambassaden: http://www.norway.mid.ru/
Til Kaliningrad er det også mulig å få et 72-timers ekspressvisum, hvis man er bosatt i Schengen, UK eller Japan. Men kun ved tre grenseposter: Mamonovo og Bagrationovsk på grensen til Polen, eller på Kaliningrad Khrabrovo lufthavn. Og merk også: Kun om du ankommer innenfor kontorenes åpningstider. Et 72-timers ekspressvisum gjelder også kun for opphold på maks tre netter. Du trenger forhåndsbestilt hotellreservasjon, og invitasjon, som hotellet eller din reiseoperatør skaffer.
Hoteller
Nesselbeck. Et 4-stjerners romantisk hotell i landlige omgivelser 10 km utenfor Kaliningrad. Et spennende hotell bygget som et middelalderslott med rom i en antikk stil. Rommene i tårnene er runde. Restaurant med middelalderske retter og eget hjemmebryggeri. Kan tilby middelalderbryllup, du kan ta bilder av deg selv i rustning, avholder ridderturneringer og har museum for den teutoniske orden.
Radisson Blu Hotel Kaliningrad ligger så sentralt som du kan komme i Kaliningrad, på Seiersplassen (Victory Square) og nærmeste nabo til Kristus frelserens katedral. Stort kjøpesenter i samme bygg.
Grand Palace Hotel, femstjerners hotell i Svetlogorsk. Ligger på strandpromenaden i Svetlogorsk, og regnes som et av de aller beste hotellene i hele Kaliningradregionen.
Erik Drilen (Reisen foretatt 30. juni – 3. juli 2013)