Stikkordarkiv: kaesong

Nord-Korea – turist i et lukket land

10448807_10152174809541723_342277394226723844_n
Mansudae-monumentet, de store statuene av Kim Il Sung og Kim Jong-Il

Noe av det beste med å reise er at det gir deg muligheten til å komme ut av dine daglige rutiner, og gjøre ting du normalt ikke gjør. Alt er forskjellig rundt deg, det som bestemmer dagen er fremmed for deg, og du blir tvunget til å handle annerledes. Det være seg å prøve mat du normalt ikke ville ha spist, delta i spennende aktiviteter, eller møte andre mennesker enn de du møter til daglig.

Besøkene mine i Auschwitz nær Krakow og Stasifengselet i Berlin i fjor gjorde sterke inntrykk. I ettertid kom tankene om å få oppleve propaganda på nært hold. Hvordan er det å være i et hermetisk lukket land? Nord-Korea ble etterhvert et ganske naturlig valg.

Reise til Nord-Korea? Er det ikke farlig? Man leser og hører jo så mye rart i avisene og på tv-nyhetene. Støtter man et diktaturstyrt land ved å reise dit? Svaret på det er ja, tja og njei, men kommer tilbake til det lengre nede på siden.

Reise til Nord-Korea

De fleste som reiser til Nord-Korea flyr med Air Koryo fra Beijing til Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea, eller Den demokratiske folkerepublikken Korea som det offisielt heter. Man kan også reise med tog fra Beijing via Dandong til Pyongyang. Førstnevnte tar to timer, sistnevnte ett døgn. For å komme inn i Nord-Korea trenger man visum. Dette kan for oss nordmenn ordnes gjennom Korea Konsult og den nordkoreanske ambassaden i Stockholm, alternativt i Beijing.

Programmet er bestemt av myndighetene og er felles for de fleste som kommer til landet. Men med så få turister som slippes inn i landet går man allikevel aldri i kø. Hver gruppe har to guider og en sjåfør. Selv var jeg i en gruppe på sju personer fra hele verden.

Femdagersprogram

Dag 1:

Ankomst Pyongyang lufthavn fra Beijing med Air Koryo flight JS152 kl 16.00. Passkontroll og tollklarering går overraskende raskt og smertefritt. Ventetiden på bagasjen er det som tar lengst tid. Etter tollklareringen blir du møtt av dine to guider og sjåfør. I bussen på veien til hotellet blir vi informert om hva du kan og ikke kan gjøre. Innsjekk på Yanggakdo Hotel, hvor nesten alle utenlandske turister blir innkvartert. Du har på fritiden ikke lov til å bevege deg utenfor hotellets område. Til gjengjeld har vi et tett program som gjør at vi kun har tiden fra etter middag til ny dag etter frokost på hotellet. Hotellet har også butikk, to restauranter nede, en skybar (roterende restaurant i 47. etasje), casino, spa, basseng, bowling og karaokebar. Med nye venner blir det ikke vanskelig å få tiden til å gå.

10342965_10152175139571723_674126920991296724_n
Air Koryo, Nord-Koreas statlige flyselskap
1606966_10152174808856723_3982830102095835359_n
Hotellrom på Yanggakdo Hotel. Her har veggene ører.
10325187_10152174809376723_975365925398964274_n
Den berømte heisen på Yanggakdo Hotel, hvor femte etasje mangler. «5th floor yanggakdo» er verdt å google.

Dag 2:

Etter frokost besøker vi Mansudae-monumentet, de store statuene av Kim Il Sung og Kim Jong-Il. Deretter heldagsutflukt til Myohyangsan-fjellene.  To og en halv times kjøretur i buss opp dit. Kjøreturen i seg selv kan virke noe bisarr. Firefelts motorvei, i heller dårlig standard, og det er nesten ikke en bil å se på veiene. Faktisk er det flere syklende og gående, og noen tar seg gjerne en rast midt på motorveien. Langs veien ser du folket som jobber på rismarkene. Første stopp på programmet er International Friendship Exhibition. En imponerende samling av gaver fra hele verden som er gitt til Kim Il Sung og Kim Jong-Il. Man ser på gavene med en bismak i munnen, med tanke på rikdommene som befinner seg der, og tenker på befolkningen som sulter. Gavene fra Norge er heldigvis ikke av de mest imponerende, de fleste ser ut som de kunne ha vært kjøpt i gavebutikken på Gardermoen. Man merker seg at de norske gavene kun er gitt fra medlemmer av Ap, SV og NKP.

1506635_10152174810551723_4646844563750909207_n
Koreanere som jobber på rismarkene
10264294_10152174811131723_904925292614750954_n
International Friendship Exhibition
10390280_10152174811716723_641653798085294312_n
International Friendship Exhibition

Etter lunsj besøker vi buddhisttempelet Bohyon. Til slutt, før vi returnerer til Pyongyang, rekker vi en gåtur i vakre Manpok Valley (”Valley of the Ten Thousand Falls”). Tilbake i Pyongyang besøker vi en dagligvarebutikk med vestlige varer. Sannsynligheten for at den gjennomsnittlige nordkoreaner handler der er minimal. Deretter besøker vi Beer Bar, et mikrobryggeri med overraskende godt øl. Etter middag, retur til hotellet.

10354824_10152174813441723_4106185753362008094_n
Buddhisttempelet Bohyon
10427322_10152174813481723_4671947577835204628_n
Buddhisttempelet Bohyon

Dag 3:

Heldags sightseeing i Pyongyang i dag. Første besøk er Korea War Museum, med det amerikanske skipet USS Pueblo, som nordkoreanerne erobret i 1968. Skipet i seg selv er ikke noen stor attraksjon, men krigsmuseet er virkelig verdt et besøk, ett av høydepunktene på hele turen etter min mening. Derimot må man være oppmerksom på at museet forteller historien fra nordkoreansk ståsted, og den er veldig forskjellig fra den historien vi hører. Det kunne vært interessant å besøke Sør-Korea etter dette.

10403705_10152174854251723_5185012801521919873_n
Korea War Museum
10376756_10152174856111723_3742345544775923449_n
USS Pueblo
10367163_10152174854671723_6483191832598111514_n
Fra USS Pueblo

Etter krigsmuseet gjør vi et stopp ved Ryugyong Hotel. I seg selv et meget fantastisk byggverk, som kunne ha målt seg med hvilket som helst bygg i Dubai. Hadde det bare blitt fullført. Da hotellet ble påbegynt i 1987 skulle det bli verdens sjuende høyeste skyskraper, med mer enn 3.000 rom fordelt på 360.000 kvm og 105 etasjer, og sju roterende restauranter på toppen. I 1989 tok byggingen slutt. Det var ikke flere penger. Nord-Korea hadde brukt 750 millioner dollar på byggverket, tilsvarende 2% av landets bruttonasjonalprodukt. De neste årene stod skjellettet av bygget og skjemte ut Pyongyangs skyline. Bygget ble retusjert vekk fra alle postkort og bilder fra Pyongyang. Helt til 2008. Da ønsket egyptiske Orascom Group å ferdigstille bygget. De skulle investere 2 milliarder dollar for å ferdigstille det og gjøre det trygt. I 2011 var fasaden ferdig. Så tok arbeidet slutt. Sannsynligvis vil det aldri bli ferdig. Kempinski Hotels meldte seg som interessert i 2012, men allerede i 2013 trakk de seg. I mellomtiden har det blitt et yndet fotomål for turistene. Med henvisning til en del hendelser i Nord-Korea det siste året, håper jeg at arkitekten fortsatt er i live og lever et godt liv.

10345757_10152174814636723_5755607188453964499_n
Ryugyong Hotel ruver over Pyongyangs skyline i morgendisen.
10367712_10152174857536723_4676119543904036601_n
Ryugyong Hotel

Neste stopp på programmet et besøk i Korea Fine Art Gallery, før stopp ved Tower of the Juche Idea og Monument to the Workers’ Party. Deretter får vi se to av stasjonene i Pyongyangs undergrunnsbanenettverk, og vi får kjøre tog sammen med lokalbefolkningen. Etter et besøk ved Kim Il Sungs fødested, en samling tradisjonelle koreanske hytter, drar vi videre til Mangyongdae Schoolchildren’s Palace, og ett av de andre høydepuktene på turen, en opptreden med Nord-Koreas berømte talentfulle barn, kjent fra bl.a. utallige opptak på Youtube. Etter middag på Mangyongdae Tourism Restaurant, retur til hotellet.

10426595_10152174809251723_8238330934588865492_n
Tower of the Juche Idea by night
10418329_10152174862546723_7894812666456958669_n
Monument to the Workers’ Party
10391013_10152174871491723_7815138336221069178_n
Opptreden i Mangyongdae Schoolchildren’s Palace
10383677_10152174871116723_6310052297495833467_n
Kim Il Sungs fødested
10294228_10152174809441723_4707876144396513904_n
Grand People’s Study House, Pyongyang
10360686_10152174814711723_642089196293555543_n
Kim Il Sung Square med Grand People’s Study House
10177315_10152174864066723_7742284058056939455_n
May Day Stadium
10004063_10152174810046723_6418686667722452793_n
Mansudae-monumentet
10300704_10152174914616723_8697258355284090953_n
Arch of Reunification

Dag 4:

Heldagstur til Panmunjom og DMZ, den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. Destinasjonen som alle som besøker Nord-Korea ønsker å se. Mange reiser også til Sør-Korea etterpå for å se den demilitariserte sonen fra den andre siden.

10435905_10152174910006723_6615753429076213630_n
Nordkoreanske vakter i den demilitariserte sonen.
10440813_10152174910626723_998104226155333333_n
Nordkoreanske vakter i den demilitariserte sonen.

Etter besøket kjører vi til Kaesong for lunsj på Tongil Restaurant, og deretter stopp i folkemuséet, Janamsan Park. Videre stopp i Sariwon City og Folk Custom street. Ettermiddagen avsluttes med avskjedsmiddag på Duck Barbecue Restaurant i Pyongyang.

1959282_10152174911571723_2849233978372514410_n
Lunsj i Kaesong
10305329_10152174913126723_1758938237373876434_n
Hovedgata i Kaesong
10441392_10152174913486723_3738572735189149545_n
Sariwon City og Folk Custom street
10432484_10152174913511723_3075880342901119551_n
Sariwon City og Folk Custom street
10402866_10152174913906723_5310120192504735856_n
Sariwon City og Folk Custom street
10390500_10152174913621723_6701696906545407853_n
Sariwon City og Folk Custom street

Dag 5:

Utsjekk av hotellet etter frokost, og transfer til flyplassen hvor vi reiser med Air Koryos flight JS 151 kl 09.00 tilbake til Beijing.

 

Man må være oppmerksom på at man vil være overvåket under hele oppholdet i Nord-Korea. Guidene er ikke der bare for å fortelle om og vise deg landet, men like mye for å overvåke deg. Det er ikke bare å bevege seg hvor man vil. Da blir man raskt stoppet av uniformerte menn. Du har ikke lov til å bevege deg utenfor hotellområdet på fritiden, men du blir like mye fotfulgt på hotellet. Kameraer i gangene og heisene, og, etter hva jeg på forhånd leste i en tysk reiseguide, har veggene på rommene også ører. For alt jeg vet var det kanskje også kameraer bak speilene. Når man legger ut på en slik reise er det bare å ignorere dette. Skal man si noe positivt om dette, så vet man i hvert fall at man er trygg. Ingen fare for tyverier eller overfall, i hvert fall ikke så lenge man selv oppfører seg etter de gitte reglene.

Igjen, støtter man et diktaturstyrt land ved å reise dit? Jo, det gjør man. Man bidrar med sårt trengte euros eller dollars til et land som ikke får handle med omverdenen. Det er en grunn til verden har kuttet forbindelsene til landet. Med penger fra turistene kan de handle illegalt og smugle varer inn i landet. Men jeg håper og tror at økt turisme over tid vil føre mye godt med seg. I den allerede nevnte reiseguiden, som forøvrig ble utgitt i mars i år, og på nettstedet der reisen ble kjøpt, stod det at man ikke fikk ta bilder uten tillatelse fra guidene. Ikke ta bilder gjennom vinduene på bussen, ikke ta bilder av mennesker som jobber, ikke ta bilder av fattige, hus i forfall osv. På kort tid må dette ha endret seg, for noe av det første vi ble fortalt på transferbussen på vei til hotellet var at vi kunne ta bilder av alt bortsett fra militære i uniform, samt militære installasjoner. Det var plutselig greit å ta bilder fra bussvinduene, det var greit å ta bilder av mennesker på avstand, selv om de jobbet på rismarkene. Men, hvis du skulle ta bilder av mennesker på nært hold ble du oppfordret til å spørre, da det ikke er alle som synes å bli tatt bilde av er greit. Og uniformerte militære var det også greit å ta bilde av om du spurte om de kunne stille opp på bilde med deg.

Jeg leste i en annen tysk bok, ”Kim & Struppi – Ferien in Nordkorea” av Christian Eisert, at man før kunne reise med undergrunnsbanen, men kun fikk se to stasjoner. Koreanere som forsøkte å gå ombord i samme vogn som turistene ble stoppet av militæret, altså ingen kontakt med lokalbefolkningen. Det var bare for et par år siden. Vår gruppe fikk kjøre forbi flere stasjoner, og vi var i vogner sammen med lokalbefolkningen. Små barn som sa ”Hello” på engelsk og smilte til oss.

10416569_10152174867816723_5609159975364815226_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
10348300_10152174866516723_7423736619958411767_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
1962797_10152174868881723_6714937493750215659_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang
10403666_10152174868266723_4210064143412650913_n
Undergrunnsbanestasjon i Pyongyang

For bare halvannet år siden fikk man ikke ta med seg mobiltelefoner eller laptoper inn i landet, men måtte deponere de på flyplassen, og få de tilbake ved utreisen. Også dette har endret seg. Jeg hadde med meg to mobiler og en laptop. Ingen spørsmål stilt. Jeg ble advart mot at alle kofferter ble åpnet og grundig sjekket ved innreise og utreise, bilder på kameraet ble kontrollert. Jeg opplevde ingenting av dette. Ble vinket rett igjennom. Også de fleste andre i gruppen. Passkontrollen tok bare et halvt minutt.

Dette er kanskje små endringer for en utenfra, men hvis flere turister vil føre til flere små endringer, må det føre til noe positivt på sikt. Mer kontakt med lokalbefolkningen, og de vil også ta til seg impulser fra verden utenfor, forhåpentligvis også mer frihet for de etterhvert. Pr i dag er det åpent for kun et veldig begrenset antall vestlige turister som får besøke Nord-Korea. Jeg har lest tallet 3.000 årlig et sted. I vår gruppe var det også to amerikanere, noe som ville være utenkelig for bare noen få år siden.

Propagandaen er allikevel høyst levende. Guidene forteller den eneste sannheten de kjenner og som de har blitt indoktrinert med gjennom hele skolegangen. Så snart du kommer med et spørsmål eller en kommentar de ikke kan svare på eller virker ubehagelig for de, skjønner de ikke spørsmålet eller skifter raskt tema (”For et pent smykke du har”). Noen ganger kunne de komme med et svar eller kommentar som er så bisarrt at man undrer seg over om de i det hele tatt tror på det selv. Den ene guiden fortalte oss at nordkoreanerne innhentet teknologi fra resten av verden og forbedret den. Hvor var denne teknologien? Hvor er alle jordbruksmaskinene, traktorene, på landsbygda? De hadde mobiltelefoner, påstått å være nordkoreansk, men ryktene sier at de er produsert i Kina med en nordkoreansk logo trykt på. En i gruppen vår gikk tom for batteri i kameraet, og trakk da frem iPad’en sin og fortsatte å ta bilder. Den ene guiden hadde vanskelig for å skjule sin forundring når hun så hvilke duppeditter vi vestlige hadde. At man også kunne lagre musikk på mediet syntes uvirkelig. Forhåpentlig, med flere turister i årene som kommer, vil kontakten med utlendinger øke, kjennskapen til vestlig teknologi vil komme, og med den også større frihet til folket. Nytt fra i år er at turister kan kjøpe internasjonale sim-kort, slik at man kan ringe utenlands. Pr i dag er dette så dyrt at det ikke er lønnsomt for en som skal være der i kun 4-5 dager. Hvor lenge er det til lokalbefolkningen får tak i dette? De få nordkoreanerne som får lov til å reise utenlands kommer hjem med flatskjerm-tv’er, og betaler tollerne med noen få pakker sigaretter for å få de igjennom.  Selv om grensen er stengt ut av landet, er den ikke helt tett på vei inn.

Erik Drilen (reisen til Nord-Korea foretatt 27. – 31. mai 2014)