Stikkordarkiv: jämtland

E6 fra Stjørdal til Steinkjer med sideveier

Jeg har kjørt strekningen fra Stjørdal til Steinkjer mange ganger, men aldri tatt meg tid til å utforske byene og sideveiene på strekningen. Det gjorde jeg noe med sist sommer. Strekningen har mange historiske severdigheter helt tilbake fra steinalder, men spesielt fra vikingtiden, middelalderen og 2. verdenskrig.

stjordalsteinkjer
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no

Stjørdal

13767258_10153694978216723_3225337429519102736_o

Når man kjører fra Trondheim mot Stjørdal, er det første stedet man kommer til Hell. Navnet har blitt lagt merke til langt utenfor landets grenser, og spesielt i engelsktalende land der de forbinder Hell med noe helt annet enn det lille tettstedet ved Trondheim Lufthavn Værnes. På folkemunne kalles også lufthavnen Hell International Airport. Minst like kjent er jernbanestasjonen på Hell, som skal være en av Norges mest fotograferte bygninger. Det er ikke det at bygget i seg selv skiller seg nevneverdig ut fra andre stasjonsbygninger rundt omkring i landet, men først og fremst navnet Hell på bygget, og ikke minst godsbygningen ved siden av med det like passende skiltet som sier «Gods Expedition».

13738175_10153694978201723_1073535072468523784_o 13730839_10153694985496723_7236165468213491179_o

På den andre siden av veien, på Steinmohaugen, nesten midt i boligfeltet, finner man det som navnet Hell, den norske versjonen, stammer fra, nemlig det 5000 år gamle helleristningsfeltet fra steinalderen. Her finnes bergkunst som viser reinsdyr, men også andre dyrefigurer og geometriske mønstre.

Det finnes flere helleristningsfelt i Stjørdal kommune, nemlig ved Leirfall rett ved E14 noen kilometer øst for Stjørdal. Dette feltet er et av Nord-Europas største helleristningsfelt, og består av rundt 1200 figurer, hovedsakelig fra bronsealderen, fra 3500 til 1700 år siden. Her finnes bergkunst av bl.a. mennesker, fotspor, båter, hester og solbilder.

13723899_10153694992656723_722437412415174708_o

Hegra Festning er et nasjonalt minnesmerke. Der holdt 250 norske soldater og ei kvinne stand under ekstreme forhold i 26 dager mot den tyske okkupasjonsmakten i 1940. Anlegget er intakt med seks kanoner, tre kommandotårn, og 350 meter med ganger, tunneler og oppholdsrom. Kanonhallen, den lengste tunnelen, er nesten 110 m lang. Det er skyttergraver rundt hele festningen. Opprinnelig het festningen Ingstadkleiven Fort, og ble bygget som en av flere festninger til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsingen i 1905. I muséet er det fotoutstilling med bilder fra den spente krigssituasjonen i 1905 og fra kampene i 1940. Her er det også utstilt uniformer, våpen og gjenstander fra siste krig. Bygget vis à vis muséet inneholder en utstilling av kanoner.

13770281_10153694986106723_1844314163500966659_n 13735624_10153694987791723_2908258916954079354_o 13701244_10153694987026723_1009878418195921346_o

13692907_10153694986826723_1795182475947052928_o 13710664_10153694985616723_1020857442288789385_o

Noen kilometer lenger nord langs E6 kommer vi snart med avkjørsel til Steinvikholm slott, som ble bygget av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, og stod ferdig i 1532. Fram til 1537 var Steinviksholm Norges maktsentrum. I 1537 ble Norge okkupert av Danmark, og katolisismens tid var over. Hvert år i august har operaen om Olav Engelbrektsson blitt satt opp på Steinvikholmen, men i år ble det ikke noen visning, da Fortidsminneforeningen mener at oppsettingen skader de historiske ruinene. Om det blir visninger i framtiden er usikkert.

13767152_10153694998316723_1693607174981582883_o 13708315_10153694997876723_4792426318423965700_o 13731790_10153694997966723_4693977193534168411_o

13735064_10153694997456723_8145445590341985252_o

Frosta

Videre nordover langs E6 kommer man først til Levanger kommune. Begynner man å bli sulten anbefales en stopp i Vuddudalen før Åsen. Her kan man spise amerikansk burger i en amerikansk diner fra 1950-tallet. Den har jeg skrevet om tidligere her. Er man på road trip, så er man på road trip.

I Åsen kommer avkjørselen til Frosta, en halvøy med noen av de viktigste minnesmerkene i Norge fra før år 600, vikingtiden og middelalderen, samt 2. verdenskrig.

13708403_10153695001101723_6208002082597203203_o
Frostatinget

Frostatinget er det eldste tingstedet i Norge, sannsynligvis fra 500-tallet, kanskje fra så langt tilbake som til 400-tallet. I dag står det 12 bautaer på tinghaugen, én for hvert av de gamle Trøndelagsfylkene, og en hovedbauta på toppen i sentrum av sirkelen. På den står det kjente sitatet fra Frostatingsloven «At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda», Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast. Historia Norvegia forteller at trønderne kom fra Sverige rundt år 600. Trøndelag var på den tiden den best ordnede og organiserte «staten» i landet. Trøndelag ble delt inn i fire inn-trønderske og fire ut-trønderske fylker, med hver sine høvdinger, fylkeshov og ting. I tillegg var det fire utenfjordsfylker som hørte inn under Frostatingslagen. Hvert fylke styrte sine egne saker selv, men større saker ble avgjort på Frostatinget. Frostatingsloven inneholdt de gamle middelalderlovene og de eldgamle rettsreglene i Norge. De ble nedskrevet på 1000-1200-tallet. Frostatingsloven slik vi kjenner den i dag, ble nedskrevet under Kong Håkon Håkonsson i 1260. Både lovboka og Frostatingsseglet ble oppbevart i Logtun kirke.

13781976_10153695001096723_3259734270624149462_n 13735600_10153695001611723_5379200323367026529_o 13708252_10153695001646723_5691423089384766674_o

13731823_10153695001666723_248342129390221951_o 13734940_10153695001741723_670248078034688420_o

Logtun kirke ligger rett ved siden av Frostatinget. Kirken ble bygget på 1400-tallet, men trolig har det stått en kirke der helt siden 1100-tallet. Vestportalen i kirken er fra tidlig 1200-tall, og glassvinduene er fra 1600-1700-tallet.

Ytterst på Frosta-halvøya, midt i Trondheimsfjorden og på vei mot Tautra, ligger Evenhus. Her finnes seks bergflater med helleristninger fra yngre steinalder eller eldre bronsealder (ca 2400-1800 f.Kr.). Flere dyr, som hval, elg og hjort er risset inn, samt mange båter. Båtfremstillingene på Evenhus har vært viktig i forskningen på forhistoriske havgående farkoster i Norden.

13738107_10153695007811723_5869446701697258872_o 13701157_10153695007671723_7138233282644589630_o 13731870_10153695007841723_1473608880162315649_o

13737550_10153695006246723_3618386525685748811_o
Klosterruinen på Tautra

Høydepunktet med turen til Frosta er for mange Tautra. For å komme dit må du kjøre over en 2,5 km lang molo/bru. Den største severdigheten på Tautra er de gamle klosterruinene, etter cisterciensermunkenes klosteranlegg fra 1207 til 1537. På gården ved siden av klosterruinene tilbys overnatting og matservering, og har også en av Trøndelags beste gårdsbutikker, med egetprodusert øl, lokale matprodukter, samt kunst og håndverk. Det nye klosteret på Tautra, Mariaklosteret, som ble åpnet i 2006, er også verdt et besøk. Det er drevet av nonner som også tilhører cistercienserordenen. De har et flott besøkssenter, hvor du, i tillegg til å lese eller se videoer om livet i klosteret, også kan kjøpe såpe laget av nonnene.

13626574_10153695007441723_2627888602148594652_n 13876461_10153695007421723_8601253560264212392_n 13873169_10153695007396723_5364755543756220512_n

Levanger

På vei tilbake mot Levanger, nær Ekne, ligger to severdigheter som ikke er like kjente, men likevel ikke uviktige i norsk historie. På Retterstedet Falstadskogen ble minst 220 personer henrettet i 1942-43. I årene etter krigen ble totalt 49 graver funnet i Falstadskogen, og trolig finnes det fortsatt ukjente graver i skogen.

13723831_10153695010546723_3881193475817351243_o 13735163_10153695017356723_8156066404773656098_o 13735637_10153695017371723_8160877349135638708_o

En kilometer nord for monumentet i Falstadskogen ligger Falstadsenteret, under 2. verdenskrig kjent som SS Strafgefangenlager Falstad, Falstad fangeleir, hvor 5000 fanger fra 13 nasjoner satt i løpet av krigsårene. I dag er et minnested og menneskerettighetssenter lokalisert her. Senterets faste utstilling omhandler fremveksten av nazismen, Falstad-leiren i årene 1941-45, de norske jødenes og østeuropeernes skjebne og utviklingen av menneskerettighetene etter krigen.

13765926_10153695017986723_8646229281635280128_o 13767250_10153695018311723_2589289437238530799_o 13876536_10153695018321723_4581084657515112720_n

Tilbake på E6 og neste stopp på veien er Alstadhaug kirke, som hører til Skogn, men som ligger minst like nærme Levanger by. Kirken er bygget i stein på slutten av 1100-tallet, i overgangen mellom romansk og gotisk periode. I hedensk tid lå det trolig både tingsted og fylkeshov her, og den enorme gravhaugen «Olvishaugen», der høvdingen Ølvir etter tradisjonen skal være gravlagt, ligger inne på kirkegården. Det norrøne Ølvishaugr skal også være opprinnelsen til navnet Alstadhaug. Kirken er viet St Peter og benevnes som Peterskirken i Skogn. Det sies at en relikvie av St Peter, et ledd av hans finger, er funnet gjemt i det gamle steinalteret i oktogonen. Kirken er endret mange ganger, men innvendig finnes det rester av kalkmalerier fra 1200-tallet, med kjente bibelske motiver.

13923239_10153725586986723_5015392714360161847_o 13963070_10153725587306723_4261833079001530922_o 13876487_10153725587366723_3191770467718364653_n

13923452_10153725599021723_1592540624957125879_o
Levanger jernbanestasjon

Bare fem minutter med bil, og vi er i Levanger by, også kjent som Trehusbyen. Bygårdene i sentrum ble bygd etter siste bybrann i 1897, og er godt bevart fram til i dag. Det har gitt byen sitt særpreg med ulike stilarter som sveitser, ny-gotikk og jugend. Et av de første husene som ble bygd opp igjen etter brannen i 1897 er Dampskipsbrygga, eller Innherredsbrygga, og er i dag fullstendig restaurert. Herfra kan man betrakte Sundet, som fra uminnelige tider har vært selve livsnerven i byen. Jämtene fra Sverige kom hit, helt fra 1500-tallet, for å handle. Brusve gård var opprinnelig embetsgård for lensmennene i Levanger fra 1803 til 1883. I tillegg var gården et betydelig gårdsbruk. Nå er gården del av Levanger bymuseum. Låna og stabburet står igjen fra 1800-tallet.

13920239_10153725596271723_843386056910764294_o 13962913_10153725598551723_4721868598859571695_o 13909380_10153725597056723_8768969872341920925_o

13641183_10153725597081723_684908055654248000_o 13925478_10153725597791723_5510733918761319411_o 13924975_10153725596681723_7251020643862980251_n

En halv mil øst for Levanger sentrum, i den gamle bygda Frol, ligger Munkeby klosterruiner, et cistercienserkloster, trolig opprettet av engelske munker på siste halvdel av 1100-tallet. De ruinene som fortsatt står i dag er kun kirkebygningen. Dette kan ha vært verdens nordligste romersk-katolske kloster. I 2007 begynte to franske munker arbeidet med å bygge et nytt kloster bare noen hundre meter fra ruinene. Det er det første nye klosteret cistercienserne fra Citeaux har åpnet på 500 år.

13939563_10153725606826723_6896453172530234271_n 13913656_10153725606136723_3121136787178334761_o 13880257_10153725605706723_3801707228078090185_n

Verdal

Kjører man E6 er det fort gjort å kjøre gjennom Verdal. Men Verdal er en stor kommune, og den strekker seg helt til Sverige. Derfor er det også sideveiene som byr på de største severdighetene.

13724956_10153695036261723_5752589034511284814_o
«Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad

Den største og den mest kjente severdigheten er Stiklestad. Det var her Olav den Hellige falt i år 1030. Og det er her «Spelet om Heilag Olav» settes opp under Olsokdagene i slutten av juli hvert år. Stiklestad kirke skal være bygget på stedet der Olav den Hellige falt. Dagens kirke ble påbegynt rundt midten av 1100-tallet, men det skal ha stått en trekirke der tidligere. På stedet er det også folkemuseum, kulturhus og gården Stiklastadir som viser hvordan livet i vikingtiden artet seg. På Stiklastadir er det også middelalderfestival og -marked under Olsokdagene.

13680636_10153695025051723_4104066564930927830_n 13698262_10153695037211723_2026821612459162631_o 13710567_10153695035826723_6644873202785291990_o

13737569_10153695037751723_8791913033057181233_o 13737673_10153695038041723_3578184126591157763_o 13882703_10153695027991723_297803861970503278_n

13640872_10153695022566723_6676587978606509238_o 13701217_10153695023061723_945953869511364417_o 13734882_10153695037346723_3747664951704243893_o

13767392_10153695024976723_2870957329503389202_o 13767312_10153695024641723_149066114956936950_o 13717487_10153695027801723_2232996730372079582_o

13754347_10153695027881723_3719634113094396404_n 13735148_10153695027671723_5174313168824457213_o

De Værdalske Befestninger befinner seg ved riksvei 72, ca 28 km fra Verdalsøra på vei mot Sverige. Sammen med Hegra Festning i Stjørdal ble denne bygget like etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, for å stanse eventuelle svenske invasjoner av Norge. De Værdalske Befestninger består av to fjellgallerier, Søndre og Nordre Galleri, sprengt inn i fjellet på hver sin side av elva Inna øst for Vaterholmen. Festningen ble nedlagt på midten av 1930-årene, men tyskerne brukte festningene som vakt- og utkikkspost under 2. verdenskrig. Heimevernet hadde ansvaret for festningene fra 1952 til 1966, da portene ble sveiset igjen, og hengebruer og trapper ble fjernet for å gjøre anlegget utilgjengelig. I 1990-årene ble det gjennomført et betydelig restaureringsarbeid av frivillige for å gjøre anlegget tilgjengelig for publikum. Nordre og Søndre Galleri består av nesten 200 meter haller, og er bestykket med kanoner og mitraljøser. Sjekk åpningstidene om du ønsker å ta turen dit.

13925983_10153711902351723_2013691542982197753_o 13680421_10153711902296723_14189241383325411_o 13920448_10153711906026723_5185166665816320289_o

13914076_10153711905411723_1485683966720129595_o 13913559_10153711906091723_8811629950894908715_o 13909288_10153711945266723_1196359266306537701_o

13652928_10153711945206723_6895987322047685184_o

Riksvei 72 er også kjent som St Olavsleden, og Olav den Hellige skal ha reist gjennom denne dalen fra Sverige mot Stiklestad i 1030. Sju kilometer fra De Værdalske Befestninger, ved Sul, står en bauta ved Olavskjelda. Olav den Hellige skal ha drukket av denne kilden, og på bautaen står det på norrønt som oversatt til moderne norsk betyr: «Det veit eg bonde at Gud vil gjera denne skaden god att og at åkeren står betre um ei veke». Dette skal ha blitt sagt av Olav den Hellige da hans menn hadde tråkket i Sulbondens åker, og kongen hadde lovet at åkeren skulle reise seg igjen.

13913956_10153711928301723_3572475564910943021_o 13879387_10153711929601723_309414075561485907_n

Følger man fylkesvei 757 forbi Vuku kommer man til slutt til Granfossen, med Europas største laksetrappanlegg.

13680098_10153725622596723_5483481344351268708_o 13925463_10153725623766723_1651611985867973927_o 13996027_10153725624151723_1676439532692984894_o

13909167_10153725625826723_3374995202269897485_o

Den gylne omvei (Inderøy)

Inderøy har samlet sine severdigheter under merkenavnet Den gylne omvei. I følge turistinformasjonen for Innherred, tar det tolv minutter å kjøre E6 fra Røra til Vist. Å kjøre Den gylne omvei tar åtte minutter mer. Eller, som de føyer til: «… eller en dag, ei uke, en hel sommer, et helt liv…»

14115055_10153771073146723_8577721022113624164_o
Hjort på Gjørv gård

Tilsluttet Den gylne omvei er gårdsbutikker som Gulburet, Berg Gård og Gangstad Gårdsysteri. Gjørv Gård var tidligere med i samarbeidet, men har valgt å stå utenfor. Du kan fremdeles se hjort på gården, samt bestille hjortekjøtt på deres nettside. Det er mulig å overnatte på den idylliske gården Husfrua eller på Jægtvolden Fjordhotell. I tillegg kan du spise på Rødbrygga, Flyndra eller Øyna. Ekte Inderøysodd blir laget på Inderøy Slakteri, og kan kjøpes i butikker over hele landet. Håndverksøl blir laget på Inderøy Gårdsbryggeri, og kan kjøpes der eller i matbutikkene på Inderøy. Ølsmaking kan også arrangeres på gårdsbryggeriet. Du kan også besøke kunsthåndverkere og gallerier, som GlassLåven og ikke minst Nils Aas Kunstverksted med Muustrøparken og Den Syngende Flyndre er verdt et besøk.

14138046_10153771061591723_7471719497554244300_o 14103044_10153771061661723_976073991034965941_o 14184362_10153771065311723_7610160922507827895_n

14068086_10153771061601723_7541845780975976902_n 14088661_10153771065176723_7745236421413640455_n

Inderøy var også et viktig sentrum i vikingtiden, og har flere historiske severdigheter å by på. Sakshaug gamle kirke ble bygget i romansk stil på midten av 1100-tallet, og er en stor kirke sammenlignet med andre kirker i Nord-Trøndelag. Steinhoggermerker viser at håndverkere fra Nidarosdomen har vært med på å bygge kirken. En av Nordens eldste gotiske buer finner du også her. Inventaret i kirken er fra 1600-tallet. Sakshaug gamle kirke gikk ut av bruk i 1871, da den nye kirken ble tatt i bruk, men etter en omfattende restaurering ble den tatt i bruk igjen i 1958. Inderøy Bygdemuseum ligger rett ved siden av kirken.

14115495_10153771048111723_4307488512399349671_o
Sakshaug gamle kirke

14124969_10153771045956723_1340889004928803024_o 14115507_10153771048691723_3473139514861785576_o 14102374_10153771048791723_901619647822120726_n

14088468_10153771048606723_855533627407222557_n 14067622_10153771048261723_1528910659371105115_n 14095929_10153771047316723_8197381993884953444_n

Hustad kirke er den minste av de bevarte steinkirkene i Trøndelag. Også denne kirken er fra rundt år 1150. Både murverket, takstoler og alteret med relikviegjemme er fra 1100-tallet. I 1650 ble kirka ombygd og fikk barokkinteriør. Siste oppussing var i 1884, og har i praksis stått uforandret siden. Hustad var i middelalderen et stormannssete. Erkebiskop Peter fra Husastad i Nidaros, var herfra. I våpenhuset i kirka står det en stor stein som ble funnet på kirkegården på 1960-tallet. På den er det et kors, og et ansikt av en mannsperson med ett øye, som antas å være den norrøne guden Odin, noe som viser at mange var skeptiske til den nye religionen som ble innført på 1000-tallet og utover, og måtte sikre seg ved å ikke fornærme de gamle gudene.

14066245_10153771083421723_1264453534463160485_o 14068107_10153771084666723_961949157196371507_n 14095710_10153771085026723_1763154094760643012_n

14079859_10153771084986723_8177727152515399995_n

Bare noen få minutter unna ligger også Mære kirke i Steinkjer kommune. Denne kirken er også en steinkirke i romansknormannisk stil fra samme tidsperiode (1100-tallet). Sammen med Sakshaug kirke, Hustad kirke, Stiklestad i Verdal og Alstadhaug kirke i Skogn, beviser hvilket stort religiøst senter dette området var på denne tiden. Et Kristuskrusifiks fra 1200-tallet, flere stoler fra 1400-tallet, og altertavlen og prekestolen er fra 1600-tallet i Mære kirke.

14184531_10153771105261723_3481260681445125802_n 14095728_10153771105266723_5733749897283324758_n 14064188_10153771105466723_1950638804680086793_n

14138259_10153771105646723_4916418654738981813_o

Inderøy omfatter i dag også tidligere Fosen-kommunen Mosvik. Mosvik har jeg skrevet om tidligere i innlegget Fantastiske Fosen her.

Steinkjer

Skeifeltet i Sparbu er trolig Nord-Trøndelags største gravfelt. Det er fra rundt år 800 til 1000 og inneholder nesten 120 graver, i tillegg til hustufter, et såkalt ringtun, og matlagingsgroper og gravfunn, som vitner om at det her har vært en høvdingegård. Det mest oppsiktsvekkende er de stjerneformede gravhaugene, som antas å være fra merovingertiden (ca år 500-800). En av gravhaugene, som er datert til rundt år 800, har vist seg å inneholde en svært rikt utstyrt kvinnegrav med mye gravgods.

Steinkjer inneholder svært mange spor etter tidlig sivilisasjon. I tillegg til Skeifeltet, kan nevnes gravhauger og bautasteiner også på Helge i Byafossen, med funn fra både eldre og yngre steinalder; og Toldnes, en øy i Beitstadfjorden, med en av Norges største ansamlinger av gravrøyser fra bronsealderen. Også på Egge gård, et høvdingsete fra tusen år tilbake og godt kjent fra sagaene, finnes gravminner. Egge gård og Egge museum er begge en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Her ligger det også et friluftsmuseum, med en gård fra siste halvdel av 1800-tallet. Her arrangeres også vikingfestival annethvert år. Også på Beitstad finnes Bardal helleristningsfelt, en av Trøndelags største samlinger av helleristninger. Mer enn 400 ristninger fordelt på et 300 kvm stort område. De eldste er fra yngre steinalder (år 3000-1800 f.Kr.). Flere av figurene har nært naturlig størrelse, som f.eks. en seks meter lang hval. En kjempestor elg like ved ruver også over dyrene, som rein, bjørn, sjøfugl og mennesker. Jordbruksristningene er fra bronsealderen (år 1800-500 f.Kr.).

13938213_10153771129386723_1226006338601107034_o 14124963_10153771130426723_4919235570214507341_o 14114946_10153771129536723_1058347155274533029_o

14138074_10153771132486723_7542869703838145127_o 14102937_10153771137176723_1035639447170070198_o 14138181_10153771137271723_4288987272909181335_o

Det mest kjente helleristningsfeltet ligger allikevel ved Bøla på sørøstsiden av Snåsavatnet. Bølareinen er en av Europas mest kjente helleristningsfigurer. Her er det gode parkeringsmuligheter, sti tilrettelagt for rullestolbrukere, kafeteria og suvernirbutikk.

14125059_10153771116276723_4094352615532708497_o 14115622_10153771114256723_990127732190121652_o 14086188_10153771113401723_2721343247608150443_o

Erik Drilen (kjørte bortimot alle veiene mellom Stjørdal og Steinkjer i tidsrommet 27. juli – 28. august 2016)

Veien gjennom Härjedalen, eller Øst-Trøndelag

14054396_10153746184296723_1233435125515366343_o
Reinsdyr på veien mot Ljungdalen

Norge mistet Jämtland og Härjedalen til Sverige allerede i 1645, men fortsatt kalles det svenske området for Øst-Trøndelag (eller Öst-Tröndelag) på folkemunne, ikke bare i Norge, men også av en del jämter og härjedalinger som føler seg mer norske enn svenske. Norske studenter har ved et par anledninger satt opp skilt på grensen mellom Norge og Sverige, som sier «Vælkommen te Øst-Trøndelag» og ved en anledning ble det også satt opp et skilt med «Øst-Trøndelag Fylke» som så ut som det var laget av Statens Vegvesen. Svenskene har tatt det med like godt humør som nordmennene. Historien har blitt omtalt i både Adresseavisen og VG, men også i svenske aviser.

Jämtsk og härjedalsk er nærmere beslektet med trønderdialektene enn svensk. De siste hundre årene har de blitt stadig mer påvirket av svensk, og til daglig snakker de fleste i området svensk. Men noen snakker fortsatt disse gamle «norske» dialektene. Om du ikke møter noen som snakker jämtsk eller härjedalsk på din Sverige-tur, har man mulighet til høre på språkprøver på Härjedalens Fjällmuseum i Funäsdalen. Dialektene viser et påfallende slektskap til dialektene på norsk side. Enkelte språkforskere i Sverige mener at jämtsk og härjedalsk burde fått status som egne språk, på lik linje med færøysk og islandsk.

Den svenske sangeren Peder Persson er det kanskje ikke så mange i Norge som har hørt om, men han har spilt bl.a. på Rørosmartnan. Han synger på härjedalsk, og har bl.a. en sang som heter «Öst-Trönder» og som går som dette:

I flera hundra år så har döm sliss om Härjedal’n
Det fanst nok mye värde rundt ikring oss här i dal’n
Men etter Brömsebro så ha’ me hört te såmmå stat
det e nu dags å byte konsulat
 
För snart så har döm ti’i från oss både skog å törv
Strömmen har döm dämt upp, å ky’n ha’ vörti körv
Men fär me inn i Norje där me alla har nån slekt
Så släpp me endå byte dialekt
 
Refr.
För mö e’ Øst-Trønder mö, å itj nå anne
mö söng ”Vi elsker dette landet”
Lyssna på Åge, Finn å Vømmøl
Mö går på tur när me bli’ gömmöl
Øst-Trønder skriv mö sjöl i passet
Kong Harald häng på utedasset
EU fä döm ha i fre’, lell
Tull’n kan döm flött’ te’ Linsell

 

13987668_10153743180096723_5764478467522651722_o
Härjulf Hornbrytare og Helga

Det passer godt å starte en biltur gjennom Härjedalen i Lillhärdal, for det var der, helt øst i dalen, at det hele startet. Vikingen Härjulf Hornbrytare (Herjulf Hornbryter på norsk) var merkesmann (han som bar kongens banner) for Kong Halvdan Svarte (ca 810-860 e.Kr.). Ved et tilfelle slo han i hjel en av kongens menn med et drikkehorn, derav navnet Hornbryter. Herjulf ble landsforvist og måtte flykte. Han søkte tilflukt hos Kong Anund av Uppsala, men heller ikke her ble han lenge. Han innledet et forhold med Helga, som var en av kongens slektninger, noe som ikke var populært. Dermed måtte han flykte igjen, og denne gangen slo han og Helga seg ned der hvor Lillhärdal ligger i dag. De ble de to første innbyggerne i det som fikk navnet Härjulfsdal eller Härjedalen. Arkeologer har gjort funn utenfor Lillhärdal som trolig bekrefter historien. Midt i Lillhärdal står det en statue av Härjulf og Helga.

13934951_10153743180356723_3676022007365100129_n

I dag er Lillhärdal like mye kjent for Jan Guillous TV-serie «Häxornas Tid». Tettstedet er nemlig også stedet der hekseprosessene i Sverige startet på 1600-tallet. På Spångmyrholmen, der minst fem kvinner ble brent for hekseri, står det i dag et minnemonument over disse tragiske hendelsene. Det finnes også et historisk museum i Lillhärdal som forteller om hekseprosessene.

14045950_10153743179711723_4663451660642673072_n
Greta Garbo

Et annet monument, som også står i nærheten av Lillhärdal, må man derimot lete en stund for å finne. Greta Garbo-statuen er like mystisk som damen selv. Som en av tidenes mest kjente svensker, var skuespilleren kjent for å leve et tilbaketrukket liv, til tross for sin berømthet og ikonstatus. Hun viste seg sjelden offentlig. Da den islandske kunstneren Jón Leifsson laget statuen ble det bestemt at Greta Garbo fortsatt skulle få være i fred. Dermed ble den ikke plassert i Stockholm, der hun hadde bodd, men i ødemarken, midt i en folketom skog. Valget falt på et sted en halvtimes kjøretur vest for Lillhärdal. Stedet der statuen står heter faktisk også Stockholm. Veien til statuen er ikke merket, så det anbefales å ta kontakt med turistkontoret i Lillhärdal eller Sveg før man legger i vei. Og husk gode tursko.

14067732_10153743197011723_5555248328654475989_o
Stasjonsbygningen i Sveg

Neste stopp på veien gjennom Härjedalen er Sveg. Byen er kommunesentrum og det største tettstedet i Härjedalen, og det fjerde største i Jämtlands Län, med sine rundt 2.500 innbyggere. Det første man legger merke til når man kommer til sentrum av byen er den 13 meter høye trebjørnen, som ifølge turistkontoret er verdens største trebjørn.

13938077_10153743167486723_1501124783073653141_o 13996061_10153743180731723_98353168739160294_o 14066315_10153743176571723_5253987169441922648_o

13669303_10153743177166723_2119048149687390589_o 13924923_10153743177211723_1698774830607333267_n

Sveg er minst like kjent for å være stedet der forfatteren Henning Mankell vokste opp. Mange av hans bøker handler om Sveg, og det anbefales å ta turen innom turistkontoret og be om brosjyren «I Henning Mankells Sveg» og følge den beskrevne ruten til fots gjennom byen. Da får du sett alle byens severdigheter, i tillegg til at du får et innblikk i livet til hovedpersonen Joel fra Mankells bøker.

Veien videre går gjennom Linsell og videre til Hede. Hede er stedet Peder Persson kommer fra. Jeg ville gjøre et forsøk på å få tak i en cd med sangeren for å høre på härjedalsk. Jeg stoppet på den første bensinstasjonen jeg kom til på tettstedet. Etter at både jeg og ekspeditøren hadde bladd gjennom cd’ene sa hun til slutt at «Den finns inte här. Det måste jag si till honom.» Hun sa deretter at jeg kunne prøve OK, de kan kanskje ha den. Så kjørte jeg til OK, gikk inn og spurte. Unggutten bak disken svarte: «Peder Persson? Nej, han jobbar inte här längre.» Og cd’en hadde ikke de heller. Man blir ikke profet i egen by, visstnok. Men alle kjenner ham. I stedet ble det stopp på folkemuséet Hede Hembygdsgård.

14053861_10153743197026723_8733914983107971491_o 13995549_10153743197166723_8215410093090838197_o 13987667_10153743197176723_3071616355050701541_o

14053809_10153743198061723_5637040214809039050_o

Neste stopp ble Tännäs. Her ligger Tännäs kyrka, Sveriges høyest beliggende kirke, 648 m.o.h. Sveriges høyest beliggende tettsted er Högvålen, 830 m.o.h., og ligger bare 27 km sør for Tännäs. På Tännäsgården er det mulig å melde seg på moskussafari.

14053806_10153743197331723_3216585199090927587_o
Tännäs kyrka, Sveriges høyest beliggende kirke

Fra Tännäs er det bare noen minutters kjøring til Funäsdalen. Her tok jeg inn på Hotell Funäsdalen for kvelden.

Neste morgen gikk turen til Bruksvallarna og Ljungdalen. Har du tid bør du gå på fjellvandring i Ljungdalsfjellene. Turen opp til Helagsfjället har blitt kåret til verdens tredje beste topptur av National Geographic. Her er det mulighet til å se fjellrev. Ellers kan du besøke sameleir i Mittådalen på veien mot Ljungdalen, og reinsdyr møter du garantert på.

14051558_10153746178171723_4330291269973999873_n 14045922_10153746173891723_1647397695171772564_n 14054564_10153746161821723_3419311990168902553_o

14067489_10153746174331723_3452248315681493022_n 13962796_10153746148881723_3331420604298522906_o 14047150_10153746183871723_4412091140767768108_o

I Funäsdalen kan det også være interessant å besøke fjellmuséet. Her får du en innføring i både dyre- og folkeliv gjennom historien i Härjedalen. Ta deg tid til å høre på språkprøver fra det härjedalske språket. Et utendørs folkemuseum finnes også.

13920553_10153746190816723_935413200884779331_o 13988151_10153746190811723_3760497131440563494_o 14022184_10153746190961723_810044284102466711_n

14064109_10153746191096723_6438127182326256553_n 14079972_10153746191011723_8882509417688676904_n 14067491_10153746191006723_3742128104291002776_n

14067913_10153746199081723_6644860315619215024_o 14066450_10153746201421723_1649108722190702895_o 13987633_10153746200916723_4485460480191301472_o

13996105_10153746200951723_3513366843480799526_o 14086397_10153746201461723_3249217299274817756_o

Fra Funäsdalen til Røros i Norge er det kun én times kjøring.

Erik Drilen (kjørte gjennom Härjedalen 17-18. august 2016)