Skjærgårdscruise i Kroatia

MV Markan

Cruiseferie var en gang forbundet med eldre par eller gamle damer med blått hår. Det var før. Selv om noen fortsatt tror det er slik, så kan jeg fortelle at dette er radikalt forandret. Selv barnefamilier og ungdommer reiser nå på cruise. Cruise behøver ikke lenger være avslapning og latmannsliv om man ikke ønsker det. Man kan selvsagt fortsatt slappe av med en drink ute på dekk ved bassengkanten, men om du ønsker det finnes det både klatrevegg og zipline på dagens cruiseskip. Fordelen med cruise er å våkne opp til en ny havn hver morgen, uten å bytte hotellrom. Ikke er det spesielt dyrt heller, når man tar med i beregningen at alle måltider er inkludert.

MV Markan

Cruiseskip finnes i alle størrelser. Man kan reise med store cruiseskip med flere tusen gjester om bord, med forskjellige typer aktiviteter for hele familien, flere restauranter og barer og show med internasjonale stjerner. Eller man kan reise på små skip med noen titalls gjester, som kan seile gjennom smale bukter til små havner der de store skipene ikke kommer til. Man har da selvsagt ikke alle de samme fasilitetene og aktivitetene om bord, men skipene seiler korte etapper og ligger stort sett ved kai på kveldene og nettene, slik at du kan få mest mulig tid på land og kan oppleve det beste av det småbyene på kysten har å by på.

MV Markan © Katarina Line

Jeg fikk i mai anledning til å seile med Katarina Line i den kroatiske skjærgården. Med et lite cruiseskip som MV Markan, med sine 19 lugarer med plass til maks 38 personer, kan et firma, vennegjeng eller et bryllupsfølge, chartre hele båten for noen dager, kanskje en uke eller to. Legg opp din egen feriereise. Begrensingen er det du som setter.

Lugar ombord på MV Markan

Alle Katarina Lines mer enn 60 skip er privateide, og kapteinen om bord er gjerne han som eier skipet. Det finnes flere skipskategorier, der de tradisjonelle skipene med seil er enkleste kategori, og deluxe superior med 18 eller 19 lugarer med plass til maks 38 personer er høyeste kategori. De har også små skip, såkalte gulets, med mast og seil, som tar fra 5 til 14 personer.

MV Markan © Katarina Line

Da vi seilte med MV Markan, seilte vi ruten Split – Hvar – Korčula – Mljet – Trstenik – Dubrovnik. Hver dag var det lagt inn guidede turer på hvert sted. Til og med badestopp ble lagt inn.

Split

Dag 1: Split

Innsjekk startet fra kl 14.00 første dag. Deretter hadde vi fritid på egenhånd fram til kl 17.00 for guidet sightseeing i Splits gamleby. Split har jeg tidligere skrevet om her, så det skal jeg ikke legge noe vekt på i dette innlegget. Kvelden avsluttes med middag og sosialt samvær om bord. Skipet ligger i havn over natten.

Dag 2: Hvar og Korčula

MV Markan legger fra havn tidlig på morgenen, og etter frokost ankommer vi øya Hvar.

Hvar

Det sies om Hvar at det er den mest solsikre øya i Kroatia, og da er det selvsagt naturlig med badeferie her. Kanskje ikke for den som må ha fine sandstrender, men om man klarer å ta til takke med rullesteinsstrender, klipper eller store havbassenger, bør man trives godt her.

Den nesten 60 km lange øya er også en av de største i den kroatiske skjærgården, og den sjarmerende byen med samme navn som øya, Hvar, er den største byen og kjent for sin middelalderarkitektur som er verdt å bruke et par timer på å se. Spesielt St. Stefanskatedralen, med sine mange verdifulle malerier, og Europas eldste teater som fortsatt er i drift er verdt å få med seg.

Følg gjerne også trappene og stien opp til festningen Fortica, eller Španjola som lokalbefolkningen kaller den. Ikke bare får du sett lavendelene som blomstrer på veien oppover, og som har gitt Hvar tilnavnet lavendeløya, men du har også en fantastisk utsikt fra festningsmurene. Det prestisjefylte bladet Condé Nast Traveler har pekt ut Hvar som en av verdens ti vakreste øyer.

Hvar er også kjent for sitt jetset- og natteliv. Byen har flere restauranter, der fersk sjømat selvsagt står på menyen, samt koselige kaféer og nattklubber. Hele sommeren pågår det diverse festivaler og konserter, under åpen himmel, men også i klostre og katedraler. Langs havnepromenaden vil du også finne en rekke klesbutikker, vinutsalg, kunstgallerier og suvenirbutikker.

Har du tid kan du også besøke byen Stari Grad, den eldste byen i Kroatia, grunnlagt av grekerne rundt år 400 før vår tidsregning under navnet Pharos. Selv om den i dag fremstår som forholdsvis moderne, har den fremdeles rester av eldre tider. Stari Grad står på UNESCOs verdensarvliste. Middelalderbyen Jelsa med sin vinproduksjon er også verdt et besøk.

Korčula

Lunsj om bord mens vi seiler videre til øya Korčula. Det første som møter deg når du går i land i byen med samme navn er den mektige bymuren fra 1200-tallet, som går rundt hele gamlebyen. Mest av alt kan den minne om en mindre utgave av Dubrovnik. Innenfor vil du finne den mest pittoreske middelalderbyen med steinhus og smale brosteinsgater. Her ligger også huset der, etter sigende, Marco Polo skal ha blitt født. I Korčula avholder de også hvert år i mai en Marco Polo-festival til ære for den kjente oppdageren.

De trange smugene er fylt med mange arkitektoniske skatter, og blant disse skjuler seg flere museer. Spesielt verdt å få med seg er St Markus-katedralen. Gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste.

Grekerne kalte øya Korkyra Melaina, som betyr Svarte Korfu, et navn den sannsynligvis fikk pga olivenlundene og de mørke pinjeskogene som dekker øya. Øya produserer også vin, og noen av de mest anerkjente hvitvinene i Kroatia kommer fra Korčula.

Om du har lyst til å bade, finnes det ingen sandstrender i selve byen, men har du tid finnes det sandstrender et par kilometer utenfor. Dit kan du komme deg med små badebåter. Eller du kan ta bussen til Lumbarda, der det også finnes sandstrand. I Korčula by finnes strender med rullesteiner, eller du kan bade fra klippene.

Etter sightseeing i byen anbefales en forfriskende drink på Cocktail Bar Massimo. Den ligger i ett av bymurens utkikkstårn. Gå helt opp til toppen av tårnet og få med deg solnedgangen. Langsmed sjøsiden av gamlebyen ligger en promenade med mange restauranter. Liker du fersk sjømat, finner du selvsagt det her.

Vi spiser middag i gamlebyen og overnatter i Korčula om bord i MV Markan.

Dag 3: Mljet og Trstenik

Mljet

Skipet seiler fra Korčula tidlig på morgenen, og etter frokost er vi klare for øya Mljet, også kjent for å være Kroatias grønneste og en av de vakreste øyene i hele Adriaterhavet. Hele den vestlige delen av øya er nasjonalpark. Det mest unike med øya er saltvannsinnsjøene med korallrev. Midt i en av innsjøene finnes også en øy med et munkekloster, Mariaklosteret, bygget på slutten av 1100-tallet. Dit kan du komme deg med båt og er verdt turen.

For øvrig på øya finnes ruinene etter den romerske bosettingen Palatium, samt en hule som iflg legenden skal være stedet der Odyssevs var fanget i ni år etter at han forliste med skipet sitt.

Trstenik

Mens vi seiler videre mot halvøya Pelješac og den lille landsbyen Trstenik, spiser vi lunsj ombord. Landsbyen blir regnet som en av de vakreste på den kroatiske kysten, pga sin beliggenhet og den urørte naturen rundt. Stedet er mest kjent for sin eksport av vindruer til Italia på 1800- og 1900-tallet. Druene ble fraktet med esler til Trstenik, der de ble fraktet videre med båter til Italia. Landsbyen har i dag sin egen vingård, Grgić Vina. Landsbyen har også en fin sandstrand, i motsetning til rullesteinsstrender som de fleste andre steder i Kroatia.

På kvelden blir vi transportert i buss, sammen med gjestene på en av de andre båtene som ligger ved kai, til den lille landsbyen Kuna, der vi først får en kort guidet omvisning i kirken Vår Frue av Loreto, bygd på slutten av 1600-tallet, det fransiskanske klosteret fra 1700-tallet ved siden av, spesielt kjent for kunstverkene av den kjente kroatiske maleren Mato Celestin Medović, samt besøker en eselfarm, før vi spiser middag med lokale spesialiteter i en av landsbyens restauranter.

Vi overnatter om bord i vårt skip i Trstenik.

Dag 4: Ankomst Dubrovnik

I dag fortsetter seilasen mot Dubrovnik. På veien blir det tid for et badestopp i vik. Vi kan bade i Europas klareste badevann fra skipets akterdekk.

Midt på dagen ankommer vi Dubrovnik. Før vi legger til ved cruisehavnen vest for byen, tar vi en runde mot gamlebyen og de mektige bymurene. Dette er et syn kun du som cruisepassasjer får oppleve.

Etter lunsj blir det guidet sightseeing i gamlebyen. Det er som å reise noen hundre år tilbake i tid, eller til en eventyrverden. Det er ikke så rart at store filmproduksjoner som Game of Thrones, Star Wars eller Robin Hood har lagt et av sine innspillingssteder til denne byen. Jeg har tidligere skrevet om Dubrovnik, og du kan lese mer om det her.

På kvelden er det Captain’s Dinner om bord på MV Markan, og vi overnatter om bord.

Dag 5: Utsjekk Dubrovnik

Etter frokost sjekker vi ut av skipet. Noen reiser hjem, andre fortsetter ferien i Dubrovnik.

Slik kan altså en femdagers tur i den kroatiske skjærgården se ut. Katarina Line har et utall forskjellige turer av forskjellig varighet, og til forskjellige havner. Ukesturer er det mest vanlige, og passer fint inn i en to ukers ferie kombinert med f.eks. Split eller Dubrovnik. De seiler heller ikke kun fra disse to byene, men også fra Opatija helt nord i Kroatia, for den som ønsker å kombinere ferien med Pula-halvøya.

Katarina Line arrangerer også tematurer, alt fra cruiseturer kombinert med bussreiser gjennom Kroatia, cruise kombinert med sykkelturer eller fotturer, gourmetcruise, yogacruise, ungdomsturer for de mellom 18 og 29 år, ja, selv naturistcruise eller gaycruise for homofile finnes i deres program. Det finnes med andre ord noe for alle.

Erik Drilen (seilte med Katarina Lines MS Markan 4-8. mai 2019)

Vildmarksvägen – Fjellvandring med bil i Sverige

På veien mot Borgafjäll

I Norge reklameres det for tiden med de nasjonale turistveiene og de vakreste bilturene. Naturen vår trekker mange hit, og noen av de som besøker landet vårt flittigst er vår nabo i øst, svenskene. Men ikke dermed sagt at Sverige ikke er et vakkert land. De svenske skjærgårdene er også godt kjent. At også Sverige har vakre fjell er kanskje litt mindre kjent, men fakta er at de svenske fjellene ikke er så veldig mye lavere enn de norske. Sveriges høyeste topp på fast mark, Kebnekaise, er 2.097 m.o.h. og mangler bare 372 meter på å matche Galdhøpiggen. At Sverige mangler fjorder behøver ikke være noe minus.

Fra Stekenjokkplatået

Selvfølgelig har også Sverige turistveier, selv om de ikke kaller de nasjonale. Det betyr ikke at de er mindre attraktive, eller står noe tilbake for de norske. En av turistveiene som er lett tilgjengelig for trøndere er Vildmarksvägen. Den starter i Strömsund nord for Östersund i Jämtland, men siden den går i en sirkel er det ikke noe problem å starte fra Gäddede like øst for Lierne, eller fra Stora Blåsjön øst for Røyrvik.

Svensk nasjonalromantikk fra Norgefarargården

Jeg anbefaler å bruke minst to dager på den 500 km lange runden, da det er mye å se og mange steder å stoppe. Om du i tillegg vil få med deg alle severdighetene og sideveiene, må du regne med minst den dobbelte kjørelengden. Verdt å merke seg er åpningstidene på noen av severdighetene. Noen av de er åpne kun i juli og august.

Veien over fjellet Stekenjokk er kun åpent fra begynnelsen av juni (i år åpnet de 6. juni) til midten av oktober. På vinteren er veien stengt pga store snømengder.

Gjengitt med tillatelse fra Vildmarksvägen
https://wildernessroad.eu/

Severdighetene:

1. Strömsund

Strömsund ligger ti mil nord for Östersund og er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Tettstedet har rundt 3700 innbyggere, kommunen rundt 11.700. Strömsund ble først nevnt i skriftlige kilder i år 1273, men man har gjort funn fra både jernalder og vikingtiden i området. Det finnes bl.a. graver fra 800-tallet. E45 går over Strömsundsbron og gjennom tettstedet. Også jernbanen Innlandsbanan har stoppested i Strömsund.

Jätten Jorm fra Dunderklumpen

Verdt å få med seg er folkemuseet, eller hembygdsgården som det heter på svensk, og som ligger rett ved Strömsundsbron. Den forteller stedets historie gjennom et trettitalls bygninger og utstillinger fra området. Kjempen Jorm, på svensk Jätten Jorm, kjent fra den svenske barnefilmen Dunderklumpen, en historie fra Strömsund, vokter folkemuseet. Det finnes også en utstilling om Beppe Wolgers, forfatteren som bl.a. skrev historien om Dunderklumpen.

Ellers finnes friluftsbad, 9-hulls golfbane, geologisk hage og naturstien Fågelvägen med utkikkstårn. Noen kilometer fra Strömsund ligger et vernet område ved Fångsjön med steinalderboplass, fangstgroper og hellemalinger.

2. Havsnäs

Ligger ved Flåsjön. Ta av ved grusvei mot Sågbacken. Noen hundre meter innover vil du finne vannsag og vannmølle, samt tilhørende tømmerhytter. Kanskje får du også se sjøormen, Flåsjöodjuret, i Flåsjön.

3. Alanäs

Like nord for Alanäs, ved länsväg 342, ligger en skans fra andre verdenskrig. Da Norge ble okkupert 9. april 1940 begynte en kraftig opprustning fra svensk side, og flere befestninger ble bygget. Skansen Alanäs er en av disse, som har blitt restaurert og kan nå besøkes. Det går kultursti gjennom området.

4. Lillviken

Jakt, fiske, kajakk og naturopplevelser.

5. Sjoutnäset

Sjoutnäset kapell er et kapell innviet i 1919, på stedet der et annet kirkebygg ble oppført av nybyggere på 1860-tallet, men revet igjen rundt 1910. Arkitekten er Gustaf Lindgren, som tegnet mange kjente bygninger i Sverige fra 1887 til 1924.

6. Fågelberget

Gårdscharken Fågelberget er en gårdsbutikk, eller charcuterie, som spesialiserer seg på viltprodukter. Fågelberget er også et fint utgangspunkt for fjellvandring til Kalberget.

7. Hällingsåfallet

43 meter høy foss, og Sveriges dypeste og lengste canyon. Jeg har tidligere skrevet om Hällingsåfallet i innlegg om Gäddede.

Hällingsåfallet

8. Häggnäset

Hos Frostviken Keramik på Bränna Gård i Häggnäset tilvirkes steingods og keramikkfigurer for hånd. Også butikk og sommerkafé.

9. Gäddede

Turistkontoret i Gäddede

Dette lille tettstedet, bare 4 km fra norskegrensen, kan tilby folkemuseum, campingplass med friluftsbad, og turistkontor med fjellpark og utstilling, i tillegg til verdens største snøscooter, verdens største scooterhopp, samt et observatorium med planetarium og teleskop. Jeg har også tidligere skrevet om Gäddede.

Vikens kapell

10. Vikens kapell

Vikens kapell er Frostvikens eldste kirkebygg og ble innviet i 1799. Det ligger i Viken ved Kvarnbergsvattnet. Byggmester Enar Persson fra Jorm var nordmann, og bygde trolig kirken etter en norsk modell. Du kan lese mer om Vikens kapell i mitt tidligere innlegg om Gäddede.

11. Jormvattnet

Fra Korpens Öga kan du ri på fjelltur på islandshest. Også fiskecamp. I Jormlien får man også kjøpt nybakt tunnbröd, Jämtlands mest kjente bakverk.

Ankarede kapell

12. Ankarede

Her finner du samisk kulturplass og Ankarede kapell, som jeg også har skrevet om tidligere i mitt innlegg om Gäddede. Ankarede er også et godt utgangspunkt for flere fjellvandringer.

13. Brakkåfallet

Foss, som er kjent fra Dunderklumpen og flere andre historier av Beppe Wolgers. Sti fra hovedveien langs med Stora Blåsjön opp til den nedre og øvre fossen. Går fint an å bade i det krystallklare vannet på sommeren, da det er flate skifersteiner som gjør det enkelt å gå ned i vannet, samt komme seg opp igjen. Man kan også gå under fossen for en behagelig dusj.

14. Stora Blåsjön

Vakker innsjø med muligheter for jakt, fiske og guidede turer i området.

15. Korallgrottan

Naturreservat og Sveriges lengste grotte, som kan besøkes kun med guide fra Vilseledaren. Guide må bestilles på forhånd. Den ligger mellom Ankarvattnet og Leipikvattnet, en fire kilometers gåtur på sti fra hovedveien der en bru krysser Leipikälven. Korallgrotten ble oppdaget så sent som i 1985, og hittil har man funnet seks kilometer med ganger. Berget består av kalkstein, og elvene har gravd fram tunnelene de siste åttetusen årene. Kalk drypper fra taket i hulene, såkalte stalaktitter, men de er små og minner om koraller, derav navnet på grotten.

Kopi av Korallgrottan i Gäddede turistinformasjon

16. Bjurälven

Også kjent som den usynlige elven, da den delvis renner under bakken. Dykkere har siden 2007 utforsket grottene og har så langt kommet over nesten 2,5 kilometer med undervannsgrotter. Sammen med Korallgrottan naturreservat utgjør Bjurälven naturreservat det største og mest kjente karstområdet i hele Skandinavia. Den kalkrike grunnen gir frodig og rikt planteliv i området. Kilden til elven ligger i Børgefjell nasjonalpark på norsk side av grensen. Også her anbefales det å booke guide fra Vilseledaren.

17. Raukasjö Fjällgård

Område med jakt, fiske og hytter midt ute i villmarken. Hit kan man ikke kjøre med bil, men bevege seg 13 km til fots fra f.eks. Storjola nær Sutme og Borgafjäll. Man kan også vandre fra Ankarede eller Klimpfjäll. På vinteren er det populært å kjøre dit med snøscooter.

Høyeste punkt på Vildmarksvägen

18. Stekenjokkplatån (åpen juni – oktober)

Fra Bjurälven nasjonalreservat er det en markant stigning opp til Stekenjokkplatået, krysser grensen til landskapet Lappland, Västerbottens län og Vilhelmina kommune. Stekenjokk er også det høyeste punktet på hele Vildmarksvägen, med sine 876 m.o.h. Den er også Sveriges høyest beliggende asfastvei. Utmerket for turer til fots eller på sykkel på sommeren. Verdt å merke seg er at denne veien er vinterstengt, åpnes i begynnelsen av juni (åpnet 6. juni i 2019) til rundt midten av oktober. Det er målt opptil sju meter snø her. Noen av fjelltoppene i dette området strekker seg over 1400 m.o.h.

Norgefarargården i Klimpfjäll

19. Klimpfjäll

Fra Klimpfjäll er det også mange muligheter for fjellvandring. På tettstedet med samme navn ligger også Norgefarargården (åpent fra begynnelsen av juli), en gård med bygninger fra 1832 til 1860. Var før i tiden et naturlig stoppested for svenske bønder på vei til handelsstedene i Kroken og Mosjøen, der de kunne hvile hestene og overnatte. Sommerservering av lokale retter, samt håndverks- og suvenirbutikk. Norgefararleden går også herfra, en 100 km vandresti med overnattingsmuligheter underveis. Du kan også følge Trollstigen til Kullafallet, en 3 km lang merket sti fra alpinbakken i Klimpfjäll forbi sju fosser.

Rödberget bærer sitt navn med rette.
På vei mot Fatmomakke

20. Fatmomakke

Samisk kirkested fra 1790, og herfra starter vandresti til Marsfjellene, som er et fredet naturreservat. Den høyeste toppen, Marsfjället er 1589 m.o.h. Dagens kirke ble innviet i 1886. I tillegg til kirken er det et hundretalls bygninger i Fatmomakke, et tyvetalls tømmerhus fra 1800- og 1900-tallet, samt rundt åtti tradisjonelle samekåter. Fatmomakke fikk status som kulturreservat i 2014 og er fredet. Selv om stedet er fredet kulturpark, er tømmerhyttene og kåtene privateide og brukt under helger og høytider. På sommeren er det også åpen kiosk og kafé, og man kan leie hytter på den andre siden av Fatmomakkeviken i Kultsjön.

Ricklundgården i Saxnäs

21. Saxnäs

Saxnäs er nok et jakt- og fiskesentrum, men det du bør få med deg her er Ricklundgården (åpent 24. juni – 31. august), en italiensk drømmevilla fra 1940-tallet, et stykke arkitekturhistorie som i dag er museum og kunstgalleri. Kunstnere fra nær og fjern kommer hit. Det mangler ikke på overnattingssteder i Saxnäs. Rett ved siden av Ricklundgården ligger Saxnäsgården, med hotell, vandrerhjem, restaurant, møterom og aktiviteter. Bare noen minutter unna, ved siden av Saxnäs kirke, ligger et annet hotell, Marsfjäll Mountain Lodge.

22. Borgafjäll

Det er vandresti fra Saxnäs til Borgafjäll, om du skulle få lyst til å la bilen hvile og heller gå på fjelltur. Skal du kjøre til Borgafjäll, vil jeg anbefale å kjøre fra Dorotea, og ikke fra Strömnäs (mellom Lövnäs og Rönnäs på kartet), da du vil kjøre 2,5 mil på hullete grusvei fra Strömnäs, og det er ingenting å se på strekningen før du kommer til Storbäck (som også ligger på veien fra Dorotea). Derimot når du kommer til Borgafjäll vil du få oppleve flott natur, og fortsett gjerne til veis ende ved Storjola. Det er stor sjanse for å oppleve reinsdyr på strekningen.

«Återkomst» heter dette monumentet i Borgafjäll, ett av 13 kunstverk på Konstvägen Sju Älvar

Borgafjäll ligger også på en annen turistvei, nemlig Konstvägen Sju Älvar, en 35 mil lang kunstutstilling som starter i Holmsund nær Umeå og ender i Borgafjãll, eller omvendt om man vil. 13 kunstverk finnes på veien, i tillegg til naturopplevelser og kulturelle opplevelser. Prosjektet er EU-finansiert.

Lars Pålssons Stuga i Marsliden

23. Marsliden

Om du har lest den historiske romanen «I Marsfjällets Skugga» («I skyggen av Marsfjellet» på norsk) av forfatteren Bernhard Nordh, kjenner du også til Lars Pålssons Stuga i Marsliden. Romanen, som har solgt mer enn to millioner eksemplarer på flere språk, handler om nybyggertiden på 1850-tallet og utover i dette området, og i dag står en kopi av Pålssons stuga i Marsliden og fungerer som nybyggermuseum. Stedet er også perfekt for fjellvandring. Det er sommeråpen kiosk og kafé på stedet, og lokalbefolkningen forteller deg mer enn gjerne om Lars Pålsson og familien hans. Har du ikke lest boken, kan du også kjøpe den her.

Trappstegsforsen, et spektakulært skue

24. Trappstegsforsen

Ligger fem kilometer sør for Saxnäs der Kultsjön slutter og blir til elven Kultsjöån. Et naturens kunstverk og et spektakulært skue. Sommeråpen kafé på stedet. De neste kilometerne får du muligheten til å oppleve flere fosser.

25. Stalon

Tar du av fra hovedveien og kjører opp mot Stalonberget får du muligheten til å oppleve en av de beste utsiktene fra bil på Vildmarksvägen.

Formidabel utsikt fra Stalonberget

Sagavägen, en turistvei som går fra Helgelandskysten i Norge til Örnsköldsvik i Bottenviken i Sverige, smelter sammen med Vildmarksvägen i Stalon og de to følges til Vilhelmina, der de igjen går i hver sin retning.

Dimforsen

26. Dimforsen

Nok et vakkert fossefall på veien sørover mot Vilhelmina. Ligger ca 6 km sør for Stalon. Er ikke like godt merket som f.eks. Lilsjöforsen et lite stykke lenger nord, så vær oppmerksom så du ikke kjører rett forbi. Det er en liten skogssti ned til fossen.

«Näcken i bäcken»

27. Rönnäs

I utgangspunktet er dette kun en rasteplass, til du oppdager nøkken som sitter og spiller fele på en stein midt ute i elven. Kunstverket heter «Näcken i bäcken» og er del av en 80 m lang sagnsti inn i skogen.

28. Skansholm

Nok en rasteplass og sagnsti, ved gammelsaga.

Fra kirkebyen i Vilhelmina

29. Vilhelmina

Vilhelmina er administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Grunnlagt på 1770-tallet, og er kjent som kirkeby. Byen het opprinnelig Volgsjö, men endret navn til Vilhelmina i 1804, oppkalt etter dronning Fredrika Dorotea Vilhelmina, kong Gustaf IV Adolfs gemal. Byen har rundt 3500 innbyggere.

Stedets viktigste severdighet er kirkebyen fra 1800-tallet, kirken og byens museum. Samehåndverk. Fiske og villmarksopplevelser. Vilhelmina har også jernbane, og er stoppested på Inlandsbanan. På jernbanestasjonen står det også utstilt et gammelt damplokomotiv av typen E2 1127.

Vilhelmina er for øvrig kjent for å være et matmekka, og her kan man godt legge inn en gourmettur med matretter rett fra naturen.

Hotellanbefaling: Jeg bodde på Hotell Wilhelmina, det beste hotellet i byen, og bare hundre meter fra kirkebyen og sentrum. Helt grei standard. Muligheter for lading av elbil på hotellets parkeringsplass.

30. Dorotea

Den sydlige porten til Lappland. Nok en by oppkalt etter dronning Fredrika Dorotea Vilhelmina. Den het opprinnelig Bergvattnet, men skiftet navn i 1799. Administrasjonssenter i kommunen med samme navn. Med sine snaut 3000 innbyggere regnes kommunen som Sveriges tredje minste kommune. Rundt halvparten bor i tettstedet Dorotea. Har jernbaneforbindelse og er stoppested på Inlandsbanan.

Husvagnsmuséet i Dorotea

Er kjent for Husvagnsmuséet, som er Sveriges, kanskje også verdens, eneste campingvognmuseum, og er åpent på sommeren. Campingvognfabrikken Polar ligger også i Dorotea. Det finnes også et jakt- og fiskemuseum i byen.

Dorotea ligger på Konstvägen Sju Älvar, og kommunen har hele fire av kunstveiens tretten kunstverk. For øvrig er også byen kjent for sine skulpturer av kjente kunstnere, blant annet i kirken, hvor to av Carl Milles skulpturer kan beskues.

Den gamle skolebygningen i Avaträsk med Anna-Lisa Grundströms kulturrom

31. Avaträsk

Her ligger Anna-Lisa Grundströms kulturrom i den gamle skolebygningen. Grundström var svensk kunstner og forfatter. Kulturrommet inneholder originale bilder og kunstverk hun laget.

32. Högland

Severdighetene i Högland inkluderer et folkemuseum, samt et kapell. Det ligger også et gårdsmeieri i bygda, der du bl.a. kan kjøpe ost.

33. Storbäck

Ypperlig område for jakt, fiske og naturfotografering.

34. Risbäck

De første nybyggerne i Risbäck slo seg ned i 1822. Bygda har folkemuseum og Risbäck kirke som ble tatt i bruk i 1859 og er den eldste kirken i kommunen.

Risbäck kirke

35. Lavsjö

I Lavsjö ligger Lena Perssons fotorum. Lena Persson var en av Västerbottens første kvinnelige fotografer, og fotorommet på skolen inneholder 400 glassplater og 300 fotografier.

36. Svanavattnet

Helmer Grundström var en svensk forfatter og dikter, og den første fra Västerbotten av nasjonal betydning i Sverige. I bygda Svanabyn ligger Helmer Grundström-rummet, et rom til minne om forfatteren.

37. Fågelsta

Motorsagkunst på Hjortron och Troll i Fågelsta, 8 km sør for Dorotea sentrum. Kunstverkene inkluderer skogsdyr og fugler, samt små troll. Utekafé når det er fint vær.

38. Hoting

Da er vi tilbake i Jämtland og Strömsund kommune. Hoting er et lite tettsted med snaut 700 innbyggere. Her stopper også Inlandsbanan.

Den mest kjente severdigheten i Hoting er utvilsomt Ivars Bilmuseum, med rundt hundre biler og førti motorsykler. Åpent kun på sommeren eller ved forhåndsavtale.

Ellers finnes et vikinggravsted på Långön, fortidsmuseum og folkemuseet Valågården, samt jernbanestasjonen med et gammelt damplokomotiv av typen E952 utstilt. Utenfor Hoting finnes en grotte som trolig stammer fra steinalderen.

Utsikt fra Tåsjöberget

39. Kyrktåsjö

I Kyrktåsjö kan man også besøke et folkemuseum med et titalls bygninger. Du kan også svinge av mot Tåsjöberget og oppover til Fjällsikten, der du vil ha en fantastisk utsikt over nordlige Jämtland. Også kafeteria på toppen.

40. Brattbäcken

I Brattbäcken kan du besøke fossen Tvärfallet.

Norråker

41. Norråker

Norråker ligger helt nord i Tåsjödalen. Her finnes Midsommarfjället med mange turmuligheter. Bever-, småvilt og fuglejakt, samt gode fiskemuligheter i Tåsjön. Det er mulig å avtale besøk i Korselbränna kraftstasjon. I sentrum finnes butikk med lokale delikatesser og håndverksbutikk. Ved fossen Storfallet er det mulig å bade på sommeren. Det er også mulig å bade i Tåsjön.

Skilt på jämtlandsk tåsjödialekt på Lapplia Bygdemuseum

42. Skansnäset

Du tror det ikke før du får se det, ble det en gang sagt i tv-serien X-Files. Det er den tanken som faller inn når du besøker Lapplia Bygdemuseum på Skansnäset. Dette er ikke et museum slik du forestiller deg et bygdemuseum, eller et museum generelt. Jeg regner med at bildene taler for seg selv. Et must om du er i nærheten. Husk at du kan forstørre bildene ved å høyreklikke på de.

Kjøre Vildmarksvågen med elbil

Om man planlegger å kjøre med elbil, kreves det god planlegging. Bensinstasjoner finnes det greit med langs hovedveien, sjeldnere på sideveiene, men ladepunkt for elbiler er det derimot verre med. Bl.a. finnes det ingen ladepunkt mellom Gäddede og Vilhelmina, en strekning på 230 km korteste vei. Tar du med noen av sideveiene blir det naturlig nok lengre. Merk at det er betydelig stigning de 40 km fra Stora Blåsjön til Stekenjokk. Det finnes ladepunkt i alle småbyene Strömsund, Gäddede, Vilhelmina, Dorotea og Hoting. Det finnes ingen Tesla superladere på hele strekningen. Noen av hotellene har ladepunkt.

Gjør en grundig sjekk før du legger i vei, da du sannsynligvis vil behøve et ladekort eller ladebrikke, eller laste ned en app, for å kunne lade i Sverige.

For å lade på Fortum Charge & Drive trenger du RFID-brikke fra de. Elbilforeningens ladebrikke skal kunne brukes om den er registrert hos Fortum. Alternativt kan du også bruke Fortums mobilapp.

Med Vattenfalls ladenett InCharge, kan du enten bruke Vattenfalls eget ladekort eller ladebrikke, eller laste ned deres app.

Clever har skiftet navn til Bee i Sverige. Har du brukt Clever i Sverige tidligere kan du fortsatt bruke det. Ellers må du bestille ladekort. Husk å gjøre det i god tid før du legger ut på tur om du bestiller fra Bee, da det normalt tar fem dager å få det i posten fra Sverige. Du kan også kjøpe det fra utvalgte forhandlere som Circle K, Scandic og Preem.

Med E.ON har du to muligheter. Du må bestille deres ladekort, men du kan enten betale et engangsbeløp med mobilen, eller betale et fast beløp på kr 50,- med betalingskort på stasjonen. OKQ8s bensinstasjoner har et samarbeid med E.ON.

Sjekk også hva slags kabel eller adapter du har med deg. I Sverige bruker man mode 3 ladekabel for hurtiglading fra offentlige ladestasjoner, og mode 2 ladekabel for vanlig husholdningskontakt. Sverige har to typer kontakter, type C (uten jord) og type F. Sverige har godt utbygd 400V TN-nett, så det kan være lurt å ha med seg adaptere til din ladekabel i tilfelle du har adgang til røde industrikontakter. Merk også at mange ladekabler tester for jording før lading grunnet sikkerhet, og at ladekabelen kan nekte å lade pga manglende jord. (Kilder: Norsk Elbilforening og Elbilgrossisten)

Husk å sjekke før du legger i vei da disse opplysningene kan endre seg.

Erik Drilen (kjørte Vildmarksvägen 8-9. juni 2019)

Dubrovnik – Adriaterhavets perle fra mur til mur

Gamlebyen av Dubrovnik sett fra St. Lawrencefestningen.

Den sørligste delen av dalmatinerkysten i Kroatia mangler pr i dag fastlandsforbindelse med resten av Kroatia. Adskilt fra resten av Kroatia av Bosnia-Herzegovinas korte kystlinje og Montenegro på den andre siden, må denne regnes som en kroatisk enklave. Men kun til brua fra Pelješachalvøya til Komarna står ferdig. Da slipper kroater å krysse grensen til Bosnia-Herzegovina fra f.eks. Split til Dubrovnik. Disse grensepasseringene har i høysesongen vært beryktet for å ta tid, og i noen tilfeller flere timers mareritt, da man først har én kontrollpost når man forlater Kroatia og én inn i Bosnia-Herzegovina. Den samme prosessen når man skal inn i Kroatia igjen.

Skal du være med på sightseeing eller utflukter vil du etterhvert vite hvor Pile Gate er.

Dubrovnik er ingen stor by. Færre enn 50.000 mennesker bor her. Langt færre mennesker bor innenfor bymurene. Det er ikke til å legge skjul på at alle turistene har fått de lokale til å flytte fra hjemmene sine, og heller leie ut de små leilighetene i byen til turistene til høye priser i sommersesongen. En annen grunn til at mange har flyttet ut av gamlebyen er at det er få butikker der. Nå er det restauranter og turistbutikker som dominerer.

Til tross for mange turister, så er Dubrovnik en turistfelle som absolutt er verdt å besøke. Gamlebyen, eller Stari Grad på kroatisk, er en av verdens best bevarte middelalderbyer, og selvsagt står den på UNESCOs verdensarvliste. Om ikke Dubrovnik var populær fra før av, har den ikke blitt mindre populær etter at Game of Thrones begynte å filme der. TV-seriens fans kjenner den som King’s Landing.

Game of Thrones Tour tar deg selvsagt med til «The Walk of Shame».

Mange av turistene som vandrer gjennom byen på sightseeing på dagtid er cruiseturistene, rundt regnet 8.000 besøkende hver dag. Om du ønsker å unngå turiststrømmen har du en gyllen muligheten på morgenen, eller når cruiseskipene drar igjen på ettermiddagen. En selvopplevd opplevelse på det er Buza Bar, eller også kjent som Hole in the Wall, en bar i klippeveggen på utsiden av muren. Da jeg var der midt på dagen var det så fullt der at det ikke fantes en sitteplass å oppdrive. Da jeg var der dagen etterpå kl 10.30 var det kun to personer der. Man kan godt si at det er få mennesker som går på bar så tidlig på dagen, men dette er ett av favorittstedene i byen der folk går for å ta bilder. Gatene på dette tidspunktet var nesten folketomme.

Man kan gå rundt hele gamlebyen av Dubrovnik oppe på muren, noe som koster HRK 200,- (kroatiske kuna), eller rundt kr 270,- omregnet til norske kroner. Barn og studenter betaler HRK 50,-. Om dette høres mye ut for å se gamlebyen ovenfra, så finnes det andre måter å se byen på. Man kan se den ovenfra på veien i fjellsiden over gamlebyen, eller man kan ta taubanen (hvor man også betaler ca kr 200,-), ta taxi eller gå til fots opp til toppen av fjellet Srđ som har den aller beste utsikten over byen.

Det mest spennende er selvsagt å gå i de trange gatene, enten med en guide eller på egenhånd. Ønsker man guidet sightseeing kan man lære seg navnet Pile Gate med en gang, for det er derfra de fleste guidede sightseeingturene og utfluktene starter.

Pile Gate er den vestlige porten og hovedinngangen til gamlebyen. Så snart du er innenfor står du på Stradun, også kalt Placa, som er den 300 meter lange hovedgata innenfor muren.

Dubrovnik er som et levende museum, grunnlagt i år 639. Under bysantinsk styre var byen et viktig handelssentrum. I middelalderen var Dubrovnik den eneste selvstendige bystaten i Adriaterhavet, og en rival til Venezia. Byen har gjennom århundrene også vært under østerriksk og østerriksk-ungarsk styre, samt del av Jugoslavia før Kroatia ble selvstendig i 1991.

Onofriofontenen.

Noe av det første man legger merke til når man kommer inn Pile Gate er Onofriofontenen fra 1400-tallet. Den ble ødelagt både under jordskjelvet i 1667 og krigen i 1991-92, men er blitt restaurert. Dette stedet er også et populært møtested. Det ligger flere små kafeteriaer her, og mange mennesker sitter rundt fontenen med forfriskninger i sola, mens de lar seg underholde av gatemusikanter.

Rett over gaten er inngang til ringmuren, men også Fransiskanerklosteret og Europas tredje eldste fungerende apotek, begge fra 1300-tallet. Et museum ligger også her.

Helt i den andre enden av Stradun finner du Dominikanerklosteret, en katolsk kirke, de to gotiske renessansepalassene Sponzapalasset og Knezev Dvor (Rectorpalasset), samt rådhuset med sitt 31 meter høye klokketårn, Nasjonalteateret og Dubrovniks katedral.

Dominikanerklosteret huser i dag også et museum, samt det som en gang i tiden var verdens største bibliotek.

Rectorpalasset var der guvernøren bodde. I dag er bygningen museum, som viser Dubrovniks storhetstid, men har også et atrium med scene for klassiske konserter, som fortsatt er i bruk. Rettsalene og fengselet lå også her.

På begge sider av Stradun vil du finne et nettverk av smale gater. Gatene mot nord består av lange bratte trapper. I det nordøstre hjørnet av gamlebyen finner du også det jødiske kvartalet og Europas nest eldste fungerende synagoge.

Det er i hovedsak disse kjente byggene langs Stradun som er inkludert i en to timers sightseeingtur. Om man derimot ønsker en annerledes sightseeing, vil jeg anbefale en guidet Game of Thrones-tur. Da får du en litt annen vinkling på severdighetene i byen, du får se bilder fra tv-serien mens du besøker stedene der serien ble filmet. Du får da også en guidet tur over til Lovrijenac, eller St Lawrencefestningen, der deler av serien ble filmet, og med en fantastisk utsikt over byen. Selvsagt besøker man også trappen kjent som «The Walk of Shame» fra tv-serien.

Hotellanbefaling: Jeg bodde to netter på B&B Apartments and Studios Lanii. Små 4-stjerners leiligheter med soverom, fullt kjøkken og eget bad. Bra standard. Nyoppusset og rent. Ligger midt i gamlebyen nær den nordlige porten. Mange trapper, og passer ikke for bevegelseshemmede. Kan ellers anbefales. Hotellgjestene får rabatt på måltider i Restaurant Lanii i samme bygg.

Bodde én natt på Hotel Vis, et trestjerners hotell med badestrand nesten 4 km fra gamlebyen av Dubrovnik. Ligger rett ved skogsparken Velika og Mala Petka, som er verdt et besøk. God utsikt fra toppen. Hotellet minner mest om 80-talls østeuropeisk hotell. Trenger oppussing. Hotellet har ingen heis. Anbefales ikke, med mindre lav pris er et viktig moment. Ville ellers valgt en resort av høyere standard.

Bodde også én natt på Hotel Ivka, også trestjerners. Bedre enn Hotel Vis, men ligger i boligområde langt fra både gamleby (2,5 km) og strand. Grei pris. Brukes av kroatiske Atlas Tours for sine bussgrupper. Ok standard til å være trestjerners hotell, men anbefales ikke pga beliggenhet. Kort vei til cruisehavnen.

Erik Drilen (besøkte Dubrovnik 8-13. mai 2019)

Split – Fra palass til by

Peristil med Diokletians palass.

Med sine 200.000 innbyggere er Split den største kystbyen på østsiden av Adriaterhavet, og Kroatias nest største by etter hovedstaden Zagreb. Det er allikevel kort vei til små feriebyer langs kysten, som Trogir, Makarska og Podgora, og ikke minst kort vei med ferge til de populære øyene på Kroatias dalmatinerkyst, som Hvar, Brač og Vis. Split er også den kulturelle hovedstaden på kysten av Kroatia. Byen er med andre ord et godt utgangspunkt for en begivenhetsrik feriereise.

Split har også sterk historisk interesse, da den ble grunnlagt allerede et par hundre år før vår tidsregning, som en del av antikkens Hellas under navnet Spálathos eller Aspálathos. Under Romerriket het byen Spalatum. Dagens sentrum ble bygget rundt den romerske keiseren Diokletians palass rundt år 300 etter vår tidsregning. For å gjøre historien kort har byen og det omkringliggende Dalmatia siden vært under bysantinsk, slavisk, ungarsk, venetiansk, fransk og østerriksk styre, før den på slutten av 1920-tallet ble en del av Jugoslavia.

Under andre verdenskrig ble de okkupert av Mussolinis Italia, før de igjen ble jugoslavisk etter krigen, helt til Kroatia løsrev seg i 1991. Det er med andre ord en krigsfylt, men rik, historie byen har å by på. På 90-tallet var de også i krig med naboen Serbia, men siden århundreskiftet har byen fått lov til å blomstre igjen. I Norge er Split vennskapsby med Trondheim.

Sett deg ned på en utendørskafé på havnepromenaden, se på livet og slapp av. Du skal heller ikke langt ut fra sentrum av byen for å finne strender med krystallklart vann.

Det er allikevel først og fremst det historiske sentrum, med Diokletians palass, som trekker turistene til Split. Til tross for mange kriger har gamlebyen holdt seg bemerkelsesverdig godt. På sommeren er byen full av liv, festivaler og kulturelle arrangementer. Sommerfestivalen, med konserter, teater og opera kan være verdt å få med seg.

Diokletians palass, bygget i år 305, er utvilsomt den største severdigheten i Split. Det var her den romerske keiseren Diokletian trakk seg tilbake fra politikken og levde sine pensjonistdager. Palasset er i dag en av de best bevarte bygningene fra romertiden. Å kalle bygningen for et palass kan kanskje være misvisende, da det utenfra minner mer om en festning. Allikevel er det vakkert dekorert med statuer av stein, bl.a. 12 sfinkser hentet fra Egypt. Pass på å få med deg tradisjonell vokalmusikk, klapa, i vestibylen. Akustikken i rommet er fantastisk. Palasset står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Er du fan av Game of Thrones, bør du også få med deg palasset. Dioklecijanova, eller Cardo Maximus, gaten som går gjennom bronseporten og under palasset, var nemlig der Daenerys’ drager ble filmet og oppbevart da hun befant seg i Meereen i tv-serien.

En annen viktig severdighet ved Peristil, den åpne plassen midt i sentrum av palasset, er flere hundre år yngre enn selve palasset. Allikevel er St. Domniuskatedralen et viktig monument. Den er nemlig verdens eldste katolske katedral, bygget på 600-tallet. Absolutt verdt et besøk. Du kan også klatre opp i klokketårnet på katedralen for å få byens kanskje beste utsikt. Men merk at klokkene slår hver hele time, om du vil unngå å bli tunghørt. Klokketårnet ble oppført i år 1100.

Fra Peristil går det også en trapp opp til Jupitertempelet, bygd en gang mellom årene 295 og 305 etter vår tidsregning. Relieffer som forestiller gudene Viktoria, Triton, Helios, Herkules, Jupiter og Apollo er plassert over inngangen til tempelet. Dørkarmene er rikt dekorerte. Sarkofagen i tempelet inneholder levningene av to erkebiskoper fra Split, Ivan av Ravenna (som døde rundt år 10 etter vår tidsregning) og Lovre (som døde i år 1099). En renessansesarkofag fra 1500-tallet står foran tempelet.

Splits gamleby består av en labyrint av trange brosteinsgater, men du behøver ikke være redd for å gå deg vill. Gamlebyen er ikke så stor, og før du vet ordet av det er du plutselig på utsiden av bymuren. Hovedplassen i gamlebyen er Folkets plass, Narodni Trg, eller bare Pjaca, på kroatisk. Rundt denne kryr det av små restauranter, kafeteriaer og barer. Og om du skulle være i tvil om du har kommet til rett sted, så er det også her det gamle klokketårnet befinner seg.

Det er også to andre markedsplasser i gamlebyen, Fruktmarkedet, Voćni Trg, som også har flere restauranter og barer, mens Fisketorget, Ribarnica – Peškarija, ligger vest for gamlebyen, ved den nyere bydelen og shoppingområdet.

Fra sistnevnte er det kort vei opp mot Marjanhøyden for å få utsikt over hele Split. Men det har ingen hensikt å gå hele veien opp, med mindre man går for turens skyld (det er et nettverk av stier gjennom parken på halvøya). Helt på toppen hindrer nemlig trærne for utsikten. Et bedre utsiktspunkt er Prva Vidilica Na Marjanu, like ovenfor bebyggelsen.

Det mest populære stedet for å se og bli sett i Split er Riva, som er navnet på havnepromenaden. Det offisielle navnet er mye lengre, men det skal du få slippe å høre fra meg. Her er mennesker i alle aldersgrupper. Palmetrær, fargerike bygninger, barer, uterestauranter, samt en og annen gatemusikant. I tillegg til utsikt mot Adriaterhavet. Selvfølgelig også alt fra småbåter, til yachter og cruiseskip rundt hele havnen. Mange påpeker at det maten og drinkene er dyrere langs havnepromenaden enn inne i gamlebyen, men norske priser er det allikevel ikke. Om ikke annet kan man slappe av med en kopp kaffe, bare for å få med seg livet en stakket stund.

Solnedgang fra Le Meridien Lav Split

Hotellanbefaling: Jeg bodde på Le Meridien Lav Split, et femstjerners hotell snaue 20 minutter med taxi fra sentrum av byen. For den som ønsker å oppholde seg i sentrum av byen er dette hotellet et dårlig alternativ. Ellers inneholder hotellet det meste av aktiviteter for den som ønsker badeferie. Familie- og barnevennlig. To strender, samt flere bassenger, både utendørs og innendørs. Også SPA. Flere restauranter og barer på hotellets eiendom. Møterom i flere størrelser. Egen småbåthavn. Hotellet kan også tilby båtservice fra Split lufthavn til hotellet, samt inn til Split, for grupper som ber om dette. Pågående renovering av hotellet forstyrret ikke da jeg bodde der.

Bildene fra Le Meridien Lav Split er lånt og gjengitt med tillatelse fra hotellet.

(Erik Drilen – besøkte Split 2-4. mai 2019)

Det kongelige og viktorianske Kensington

Fra Natural History Museum

Bydelen Kensington er kanskje ikke det første stedet folk tenker på når de skal til London, men Kensington er kjent som en av Londons rikeste bydeler, og her ligger to av Londons åtte kongelige parker, flere av Londons mest kjente museer og for den shoppingglade er bydelen også et utmerket alternativ til overbefolkede Oxford Street.

Barcelona har La Rambla og London har Oxford Street. Begge er shoppinggater som lokalbefolkningen skyr unna om mulig. Tettpakket med turister. Er du i London finnes mange fullgode alternativ til shopping, og Kensington High Street er ett av de. Her finnes mange kjente merkevarebutikker fra H&M, Zara og Diesel til Ecco, L’Occitane og Sony Centre. Og er ikke det nok, ligger Harrods bare et steinkast fra Kensington.

Verdt å få med seg er Whole Foods Market, der du kan finne alt om du er ute etter mat, foruten fersk fisk og kjøtt, også soyaprodukter for vegetarianere og veganere, samt alt fra lokale oster til håndlaget sjokolade. Whole Foods er kjent for kvaliteten på sine matvarer, og alt er uten tilsetningsstoffer. Avdelingen i Kensington High Street er Londons største.

Noe av det jeg liker med millionbyen London er alle de grønne lungene. Hyde Park og Kensington Gardens henger sammen og er en av Londons største parker. Jeg vil denne gangen ta for meg sistnevnte, da Hyde Park strengt tatt ikke tilhører Kensington.

Kensington Palace

Kensington Gardens ble tidligere regnet som en del av Hyde Park, men West Carriage Drive skiller i dag parkene. Det er behagelig å spasere en tur gjennom parkene, og i tillegg til å treffe mange mennesker i alle aldre, inneholder parkene mange severdigheter og aktiviteter som passer hele familien.

Den mest kjente severdigheten i Kensington Gardens er utvilsomt Kensington Palace, den offisielle residensen til hertugen og hertuginnen av Cambridge, eller i våre dager bedre kjent som prins William og Kate Middleton. Det er fullt mulig å få omvisning i slottet, som har vært i kongelig eie siden 1600-tallet.

The Elfin Oak

Nord for Kensington Palace vil du finne en lekeplass som bærer navnet Diana Memorial Playground. Mens barna elsker å leke her finner mange voksne det fascinerende å mate og fotografere ekornene i parken, som er utrolig tamme og ikke synes å la seg skremme av de nærgående menneskene. The Elfin Oak, eller alveeika, rett ved lekeplassen, trekker også mange mennesker. Små alver, feer og dyrefigurer ble skåret ut i 1930 av Ivor Innes i det som er ett av de eldste eiketrærne i London. Treet er i dag inngjerdet og fredet. Treet er også avbildet på Pink Floyds album “Ummagumma” fra 1969.

Det går stier i alle retninger rundt omkring i parken. Går man rett øst for lekeplassen, nesten helt til den lange innsjøen som kalles The Serpentine, vil man også finne en statue av Peter Pan. Ikke langt unna kan man finne trær hvor en gruppe undulater, eller parakeet på engelsk, holder til. Disse er utrolig tamme, som det meste av dyrelivet i parken, og lar deg komme helt innpå de. Det finnes folk ved trærne, som selger fuglemat, som barna kan fôre undulatene med.

Både i The Serpentine og The Round Pond, de to største innsjøene i parken, er det et yrende fugleliv, både svaner, ender og gjess. Det er greit å mate de, men små barn bør ikke nærme seg disse for mye. Spesielt svaner og gjess kan være aggressive.

Princess Diana Memorial Fountain

Fortsetter man sørover langs The Serpentine kommer man snart til Princess Diana Memorial Fountain, et monument i granitt til minne om prinsesse Diana, åpnet av dronning Elizabeth II i 2004. Vannet i fontenen renner i to retninger fra det høyeste punktet, og tre broer lar deg krysse det strømmende vannet inn til sentrum av monumentet. Monumentet skal symbolisere Dianas kvaliteter og åpenhet.

Serpentine Gallery

Ikke langt fra Dianas minnefontene ligger Serpentine Gallery, et kunstgalleri i Kensington Gardens. Denne bygningen var tidligere en tepaviljong, bygd i 1933-34. Fra 1970 ble det gjort om til et kunstgalleri for moderne kunst, og flere kjente samtidskunstnere, deriblant Andy Warhol, har hatt sine kunstverk utstilt der. I 2013 ble det også åpnet enda et galleri, Serpentine Sackler Gallery, bare få hundre meter unna, i Hyde Park, på den andre siden av innsjøen The Serpentine.

The Albert Memorial sett fra Royal Albert Hall

Fortsetter man på stien, som er del av den 11 km lange Princess Diana Memorial Walk, tar det ikke mange minuttene før du kommer til The Albert Memorial, kanskje det mest imponerende monumentet i hele London, eller kanskje til og med i hele Storbritannia. Det 54 m høye monumentet ble avduket i 1872 til minne om dronning Victorias mann, prins Albert. Det nygotiske monumentet er inspirert av eleanorkorsene fra 1200-tallet, der Charing Cross, også i London, kanskje er det mest kjente. Manchester og Edinburgh har også kjente eleanorkors. Hvert hjørne av prins Alberts minnesmerke har hver sin statue, som representerer verdensdelene Europa, Asia, Afrika og Amerika. Midt i The Albert Memorial er det en statue av prins Albert som er vendt mot sør, der han ser rett over Kensington Road og mot Royal Albert Hall.

Royal Albert Hall

Royal Albert Hall er utvilsomt et av verdens mest kjente konserthus, og ligger i Kensingtons museumskvartal, som også inneholder museene jeg har omtalt nedenfor. Også dette konserthuset ble oppkalt etter droning Victorias mann, prins Albert. Det ble tegnet av kaptein Francis Fowke og generalmajor Henry Young Darracott Scott og ble åpnet i 1871. Et imponerende arkitektonisk byggverk, som er kjent for promenadekonsertene og ikke minst “The Last Night of the Proms” hvert år i september. Foruten klassiske konserter avholdes også pop- og rockkonserter, ballet og opera, ja, til og med sportsarrangement, veldedighetsarrangement og banketter. De fleste store har spilt her. Selv vår egen Åge Aleksandersen spilte her i juni 2016. Det går an å få guidet omvisning i Royal Albert Hall, som også inkluderer et besøk i rommet der de kongelige oppholder seg før konsertene, samt muligheten til å se det nest største pipeorgelet på de britiske øyene.

Noe man elsker med London er at de har museer for alt mellom himmel og jord, og det beste av alt er at offentlige museer i England er gratis, og ideelle steder å ta med seg familien om man ikke ønsker å svi av kredittkortene hver dag i London. Tre av de viktigste og mest imponerende museene i London ligger i Kensington, til og med rett ved siden av hverandre: Natural History Museum, Science Museum og Victoria and Albert Museum. Her kan du fort bruke en hel dag, uten å bevege deg mange metrene.

Natural History Museums viktorianske arkitektur imponerer selv den mest meritterte arkitekten, såvel fra utsiden som på innsiden. Er du vant til interactive utstillinger og holografiske visninger, vil du nok bli skuffet, for dette er et tradisjonelt historisk museum. Allikevel burde ikke dette holde deg unna, for hvem blir ikke imponert av det mer enn 25 m lange blåhvalskjellettet i den store hallen? Eller det rundt 125 millioner år gamle dinosaurskjellettet? Sju millioner år av menneskets utvikling kan man også få med seg på det naturhistoriske museet, tillegg til at de har egne avdelinger for plantelære, insekter og dyr, mineraler og fossiler.

Science Museum er Europas best besøkte museum for naturvitenskap og teknologi, med mer enn 300.000 gjenstander utstilt, og ligger vegg i vegg med Natural History Museum. Verdens første jetmotor og noen av verdens eldste bevarte dampmaskiner befinner seg her, blant annet verdens eldste bevarte damplokomotiv. De har også fly og helikoptere i full størrelse. Flere hundre interaktive utstillinger og IMAX 3D-kino finner man også i Science Museum. Du kan oppleve hvordan det er å fly i en Red Arrow eller oppleve å bli skutt ut i verdensrommet på en av Apollos romoppdrag i 3D eller 4D simulatorer. Museet har gratis ingang, men noen av utstillingene og aktivitetene må man betale for.

Victoria and Albert Museum, eller V&A Museum, høres kanskje ikke like attraktivt ut som de to forannevnte når man hører navnet, men det regnes som verdens største og flotteste museum for dekorativ kunst og design, med mer enn 4,5 millioner gjenstander fra alle verdens hjørner de siste tretusen årene. Gjenstander i keramikk, glass, tekstiler, smykker, møbler, malerier, tegninger, skulpturer og til og med arkitektur. Museet har verdens største samling av skulpturer etter antikken, og verdens største samling av italienske renessansegjenstander utenfor Italia. Den store samlingen av islamsk kunst kan konkurrere med Louvre i Paris og Metropolitan Museum of Art i New York. Museet ligger rett over gaten overfor de to tidligere nevnte museene, og har selvsagt også gratis inngang.

Fra den japanske hagen i Holland Park

Nordvest i Kensington ligger Holland Park, en mye mindre park enn Kensington Gardens, men denne er også verdt et besøk, ikke minst på grunn av den japanske hagen. Ved den sørlige inngangen til parken ligger også Design Museum.

The Narcissus Hall © Leighton House Museum

Like ved Holland Park ligger også Leighton House Museum, som var hjemmet til maleren Frederic Leighton. 81 av Leightons verker er utstilt i huset som har vært museum siden 1929, men for svært mange er huset i seg selv verdt besøket.

18 Stafford Terrace Drawing Room © The Royal Borough of Kensington and Chelsea

Området nær Holland Park er også kjent for sine viktorianske hus og arkitektur. Om du ønsker å se hvordan man levde på denne tiden, kan jeg anbefale 18 Stafford Terrace, også kjent som Linley Sambourne House, huset hvor tegneseriekunstneren Edward Linley Sambourne (1844-1910) fra bladet Punch bodde. I tillegg til at huset er typisk for hans tid, og det best bevarte fra denne tiden, er også flere av hans og andres tegninger fra denne tiden utstilt her. Merk åpningstidene. Det er ikke åpent hver dag, og det er kun åpent for guidede omvisninger, som ofte er fullbooket, så sørg for å booke i god tid.

Det er flere hundre restauranter, kaféer, barer og puber i Kensington, i alle kategorier. En av de som har åpnet restaurant nær Kensington High Street er tidligere bassist i rockegruppa The Rolling Stones, Bill Wyman. Oppkalt etter et av Rolling Stones’ ikoniske album, serverer Bill Wyman’s Sticky Fingers Restaurant amerikansk mat til gjester i alle aldre. I vinduet ved inngangen står en Harley Davidson motorsykkel, og på veggene inne i restauranten finnes alt fra plakater og bilder fra Rolling Stones’ lange karriere, samt gitarer og bassgitarer, og til og med kunstverk laget av bandets egen gitarist Ronnie Wood, som også er kjent for sine malerier og tegninger. Da jeg var der opplevde jeg rask servering og ypperlig service. For de som elsker restauranter i samme gate som Hard Rock Café er denne et must.

Churchill Arms

Med over 3500 puber i London har du ingen mulighet til å rekke over alle i løpet av en helg. Den mest fotograferte puben er nok utvilsomt Churchill Arms helt nord i Kensington, nær Notting Hill. Er du glad i blomster vil du i hvert fall la deg imponere. Selv på toalettet er det blomster. Puben ble bygget i 1750, og visstnok skal Churchills besteforeldre ha drukket her. I dag tar alle pubelskere med mobilkamera turen hit. De serverer godt øl, men du kan ikke forvente typisk pubmat. På menyen står nemlig thaimat.

Kensington Church Walk

Kommer du gående fra Kensington High Street til Churchill Arms, vil jeg anbefale å ta en smal omvei gjennom Kensington Church Walk forbi St Mary Abbots Church. En liten oase nær den travle shoppinggaten.

Hotellanbefaling: Copthorne Tara Hotel London Kensington. Godt trestjerners hotell med store rom og gratis wifi nær Kensington High Street. Også i gåavstand til severdighetene nevnt ovenfor. Hotellet har to restauranter, én internasjonal og én asiatisk. I tillegg har de konferansesenter og treningsrom.

Erik Drilen (besøkte London 5. – 8. april 2019)

Faro og Algarve

Algarves lett gjenkjennelige klipper.

Det første guiden spurte oss var om noen hadde vært i Algarve før. Da jeg hintet frampå at jeg hadde vært i Portimão og Torralta på ferie sammen med mine foreldre en gang for trettifem år siden, fikk jeg raskt svar tilbake om at det ikke telte, dog med et lurt glis.

Arco da Vila, den ene av tre innganger til gamlebyen.

De aller fleste som reiser til Algarve kommer med fly til Faro, som ikke bare er den største byen i Algarve med sine drøyt 50.000 innbyggere, men også hovedstaden i regionen. Byen er kanskje ikke det stedet der ferieturistene først og fremst velger å bo, i hvert fall ikke om du reiser med familien. Hele kysten, både vest og øst for Faro, har noen av de fineste sandstrendene i Europa, samt hoteller og resorter som passer alle, uansett hvilke aktiviteter man søker.

Faro har fått et rykte på seg å være partyby. Ikke at det er negativt, mange turister vil finne seg godt til rette i barene og klubbene her, men byen har så mye mer å by på. I tillegg til å være en havneby, har den også en sjarmerende gamleby med flere attraksjoner og severdigheter. Dessuten er ikke Praia de Faro, den flere kilometer lange bystranden, langt unna. Faro er heller ikke større enn at du raskt kan komme deg ut av byen, og bruke den som base for å utforske hele Algarvekysten med båt, eller fjellene nord for byen med bil.

Man vet med sikkerhet at det har bodd mennesker i Faro siden det fjerde århundret før vår tidsregning, under fønikerne, da byen var kjent under navnet Ossonoba. I århundrene etterpå overtok romerne og bysantinerne, før maurerne okkuperte byen og området fra 700-tallet fram til 1249, da portugisiske kong Alfonso III til slutt erobret byen, og samtidig kastet maurerne ut av Portugal.

Bymuren og flere av husene er fra maurernes tid, til tross for at engelske kapere under ledelse av Robert Devereux, 2. jarl av Essex, plyndret og brente ned byen i 1596, og to jordskjelv i 1722 og 1755 ødela deler av byen. Gamlebyen, er verdt å bruke noen timer til sightseeing på.

Småbåthavnen og parken Jardim Manuel Bivar foran Hotel Eva er et godt utgangspunkt når du skal utforske byen. Trange brosteinsgater med gatekunst og fargerike bygninger med smijernsbalkonger. Svaiende palmer, og et stort utvalg butikker, koselige kaféer, restauranter og barer, samt en vakker utsikt utover havnen og naturreservatet Ria Formosa.

Turistkontoret ligger også på plassen, rett ved siden av Arco da Vila, den vakre byporten inn til Cidade Velha, gamlebyen. Du følger da den trange brosteinsgaten Rua do Municipio, langs rådhusbygningen og de kritthvite husene til plassen foran Faros katedral fra 1200-tallet, eller Igreja Matriz de Santa Maria, Santa Maria-kirken, som den også kalles. Katedralen er et nasjonalt monument, og inneholder noen av de mest verdifulle kunstsamlingene fra 1600- og 1700-tallet i Algarve.

En annen kirke er kanskje likeså kjent, og minst like godt besøkt, nemlig Igreja do Carmo. Det er ikke bare på grunn av det storslåtte interiøret i barokk stil og store mengder bladgull, men aller mest på grunn av Capela dos Ossos, beinkapellet, som er dekorert med bein fra hele 1245 munker. Åpnet for nesten tohundre år siden, men like makabert og interessant nå som da.

Herfra kan du velge et mylder av trange gater med bolighus og fine restauranter som serverer tradisjonelle, portugisiske skalldyr- og fiskeretter, om hverandre. Ikke å forglemme, et par museer også. Det arkeologiske museet, som tidligere var et kloster fra 1500-tallet, er verdt å få med seg.

Helt fram til 1800-tallet var stort sett all bebyggelsen innenfor bymuren, og har siden den gang gradvis utvidet seg utenfor. Glem ikke å løfte blikket når du går gjennom gamlebyen. Det finnes flere titalls storker som har tilhold og sine reir på hustakene i Faro. Om det påvirker fødselsraten hos innbyggerne vites ikke.

Som tidligere nevnt er det mange barer og klubber i de smale gatene i Faro, spesielt nær Jardim Manuel Bivar og småbåthavnen. Da jeg var der på en lørdagskveld i mars var det fullt hus overalt. Et sted vi fikk anbefalt var Columbus Cocktail Bar. Piper’s Bar & Pub hadde levende musikk og meget høy stemning, og godt øl. For nordmenn også meget overkommelige priser.

Det som kjennetegner Algarve er kysten med en uendelig rekke av sandsteinsklipper og små lune viker med de fineste sandstrender, noen av de utilgjengelige med mindre du har tilgang til båt, eller deltar på en strandutflukt. Å delta på en båtutflukt regnes nesten som et must når du først er på Algarvekysten. Drar du med en større båt, som vi gjorde, har du muligheten til å oppleve klippene på nært hold på et tretimers cruise. I en mindre båt kan du også seile inn i klippehuler. Er du heldig kan du også oppleve delfiner. Reiser du i en gruppe med utgangspunkt fra Albufeira Marina, er det også mulig å bestille toppdekket på skipet Belize II fra AlgarExperience, og få servering underveis, som f.eks. prøvesmake vin fra selveste Sir Cliff Richards egen vingård rett utenfor Albufeira.

Kanskje du ønsker å dra på beach barbecue, der du kombinerer båtturen med noen timer på en egen strand, og der båtmannskapet griller lunsj til dere mens dere bader. Andre muligheter er å dra på delfinsafari, fisketurer eller paraseiling for den mer aktive. Selv dykkerkurs og dykkesafari er mulig.

En annen opplevelse man kan få med seg i Algarve er jeepsafari i fjellene. Dette kan arrangeres hos Extremo Ambiente. Først går turen mot den lille landsbyen Loulé og det kjente markedet der. Turen fortsetter opp i fjellene på støvete grusveier, og litt offroadkjøring. På veien gjøres stopp på et destilleri, Medronho J.R. nær landsbyen Alte. Du får innføring i hvordan deres aguardente, en lokal brandy, tilvirkes, og du får smake både den og honningen de lager. Videre på turen stopper vi på en fjelltopp med vakker vindmølle og en fabelaktig utsikt utover hele kysten av Algarve og havet. På veien tilbake ned mot havet stopper vi i en liten fjellandsby, der vi får prøvesmake nypresset appelsinjuice, samt lunsj i Paderne. Her er det appelsin- og sitrontrær så langt øynene ser.

Er du golfentusiast vil du elske Algarve. Hele sju golfbaner finnes i umiddelbar nærhet til Faro.

Restauranter er det som tidligere nevnt mange av i Faro. Fisk, skalldyr og til og med blekksprut serveres på de fleste, men om du heller foretrekker kjøtt er heller ikke det noe problem. Om du ønsker å prøve dine kokkeferdigheter, kan du alltids stikke innom restauranten Tertúlia Algarvia i gamlebyen, spørre om å få delta på et kokkekurs, den såkalte Cataplana Experience, og tilberede en tradisjonell fiskegryte, cataplana.

Hotellanbefalinger: Vi bodde på Hotel Eva, et firestjerners hotell rett ved havnen, parken Jardim Manuel Bivar, gamlebyen, restaurantene og barene. Beliggenheten kan ikke være bedre. Frokostrommet på taket av hotellet gir deg en fantastisk utsikt, ikke bare over byen og havnen, men også naturreservatet Ria Formosa. Det eneste å utsette på hotellet er treg internettforbindelse.

Vi hadde visning på Holiday Inn Algarve, som ligger i Armação de Pêra vest for Albufeira. Flott beliggenhet rett på stranden. Forholdsvis små rom, så for den som ønsker å tilbringe tid på hotellet passer kanskje ikke dette hotellet. Dessverre får de ikke gjort noe med størrelsen av rommene heller, da det er et historisk bygg, og de kan ikke endre på strukturen og utseendet. Men rimelig til firestjerners hotell å være, flott utsikt mot stranden og sjøen, et lite sentrum med butikker og restauranter. Passer helst for de som reiser på badeferie.

Vi fikk også visning på EPIC SANA Algarve Hotel, et femstjerners hotell som passer alt fra nygifte på bryllupsreise til en egen del av hotellet med store leiligheter som er utmerket for både barnefamilier og pensjonister på langtidsferie. Stort friluftsområde, med hage og egen sti ned til en finkornet strand mellom Algarves klipper. Fra toppen av klippene er det en formidabel utsikt, og absolutt et sted der det er verdt å få med seg solnedgangen. Golfbane på området. Ligger mellom Vilamoura og Albufeira vest for Faro, og et stykke fra bysentrum. Dagligvarebutikk og restauranter i området.

Erik Drilen (besøkte Algarve 15.-17. mars i regi av Algarves turistkontor og reiselivsmessen BTL Lisboa)

Færøyene stenger for vedlikehold

© Visit Faroe Islands – https://visitfaroeislands.com

Den siste helgen i april stenger Færøyene for vanlige turister, men er åpent for alle som ønsker å hjelpe til med dugnaden. Det skal settes opp skilt, etableres stier og utsiktspunkt for å ta imot en stadig økende mengde turister. Godt over hundretusen turister besøker de grønne øyene hvert år. Bare de siste par årene har turiststrømmen økt med over ti prosent.

Tiltaket har kommet i gang for å ta vare på den vakre og uberørte naturen, og ruste den opp til den stadig økende strømmen av besøkende turister, men også for lokalbefolkningen, de 50.000 færingene og de 80.000 sauene. Ved å opprette stier og utsiktspunkt bidrar de til å bevare naturen og fuglereservatene. Samtidig vil det bli lettere for turistene å finne fram.

Selv om Færøyene ikke tar imot vanlige turister den helgen, så er du velkommen til å hjelpe til. Om du deltar som frivillig i dugnaden, må du kjøpe flybillett til Færøyene selv, men til gjengjeld vil du bli tilbudt både gratis overnatting og mat fra torsdag 25. april til søndag. Lørdagskvelden vil det bli et festmåltid for alle som har hjulpet til. Selvsagt kan du også forlenge oppholdet, men da blir det for egen regning. Hvis du er interessert kan du ta kontakt med Visit Faroe Islands på deres hjemmesider.

Erik Drilen

Marsimartnan og Gregoriemarknaden

Fakkeltoget under Marsimartnan på Levanger.

Nordmenn og svensker har vært rivaler så lenge man kan huske, det være seg i idrett så vel som andre konkurranser. I Norge sier man gjerne at «vi behøver ikke vinne, bare vi slår svenskene». Svenskevitser har eksistert i hvert fall siden jeg selv var barn, og de samme vitsene har man hørt svenskene fortelle om oss nordmenn. Allikevel, til tross for at Carl Gustaf Armfeldt og karolinerhæren forsøkte å invadere Norge gjennom å ta Trondheim i 1718 (det kan du lese mer om her), så har forholdet mellom nordmenn og svensker stort sett vært godt. Nordmenn kaller jo også svenskene «Söta bror», så rivaliseringen sitter nok ikke så veldig dypt.

Relasjonene mellom trøndere og jemtlendinger er kanskje tradisjonelt bedre enn noe annet sted over grensen mellom Norge og Sverige. Ikke bare er språket tett beslektet, men også kulturelt har vi alltid stått hverandre nært. Noen historikere mener til og med at trønderne kom fra Jämtland så tidlig som 4-500-tallet etter vår tidsregning, og handel mellom Trøndelag og Jämtland har foregått i minst tusen år. Jämtland og Härjedalen var også norsk fram til år 1645. Da Sverige stemte ja til EU og Norge stemte nei i 1994, var det en del mennesker i Jämtland som begynte å rope høyt at de ønsket å bli norsk igjen.

Folket i Jämtland og Härjedalen har også vært trofaste fans av Norges fotballstolthet Rosenborg de siste tiårene. Da deres eget lag, Östersund FK, presterte å kvalifisere seg til Europa League, var ikke trønderne snauere enn at de også heiet på Östersund. I europeisk sammenheng er dette unikt. Det er ikke vanlig at nordmenn heier på svenske lag eller vice versa. Noen engelskmenn jeg pratet med mente også at det var helt unikt, for til sammenligning hvor mange engelskmenn ville heie på et lag fra Skottland, eller motsatt? Ikke mange. Det er ikke uten grunn at trøndere ofte kaller Jämtland for Øst-Trøndelag.

Marsimartnan

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Levangers ordfører Robert Svarva deltar også i fakkeltoget.

Man vet ikke sikkert hvor navnet Marsimartnan kommer fra. Mest sannsynlig kommer det fra Mattismesse, siden markedet i Levanger alltid har vært knyttet til Mattisdag, som er 24. februar. Mattismartnan har da sannsynligvis blitt Marsimartnan, og har ingenting å gjøre med måneden mars, selv om den blir avholdt på denne tiden. Historisk sett er markedet i Levanger et av landets største, og i 1682 ble det i et kongelig privilegium fastsatt at «Levanger Marked skal forblive som af Arilds tid, formedelst indkommende Jämters medhavende Vare at Jernfang og andet tienlig for Nordlands Brug».

Handel mellom Trøndelag og Jämtland har som sagt foregått i minst tusen år, og er til og med flere ganger omtalt i Snorres kongesagaer. Hver vinter i månedsskiftet mellom februar og mars har markedet i Levanger samlet fiskere fra Fosen og Trøndelagskysten, samt bønder og håndverkere fra Innherred, og handelsmenn fra Jämtland med kobber, messing, sekkestrie, manufaktur og håndverksvarer for å bytte. Med seg tilbake hadde jemtlendingene fisk, flesk og korn, som de solgte videre. Og hester. Flere hundre hester ble solgt til jemtlendingene hvert år.

Det som man bør få med seg i Levanger er fakkeltoget som går på fredagskvelden. Byen mørklegges og tusenvis av mennesker samler seg på torget. Rundt 8000 mennesker pleier å delta i fakkeltoget som går gjennom byen, og underveis er det mange humoristiske kulturinnslag fra lokalbefolkningen. Kvelden avsluttes med fyrverkeri.

Etter fakkeltoget i Levanger avsluttes kvelden med fyrverkeri.

Kolbullar er en jämtlandsk tradisjon som må prøves.

Gregoriemarknaden

Også kjent som Frösömarknaden, selv om markedet ble flyttet fra Frösön til sentrum av Östersund allerede i 1798. Gjennom århundrene har dette markedet vært Jämtlands viktigste, og ble først omtalt i skriftlige kilder fra år 1170, men har nok holdt på i minst et par hundre år før det. Markedet ble innskrevet i den eldste Frostatingsloven i Trøndelag. Etter kristningen av Sverige fikk markedet navnet Gregoriemarknaden, eller Gregorimarsnen på jamska, da det ble holdt den 12. mars, dagen som Jamtamot, Jämtlands allting, ble avholdt. Samme dag som Gregoriusdagen, etter den katolske helgenen Gregorius.

Årsaken til at markedene i Levanger og Östersund ble avholdt på vinteren var fordi det var lettere å reise med hest og slede på snø. Rundt år 1750 kom 200 hestesleder med mer enn 1500 svensker til Marsimartnan.

Da toget fra Östersund til Trondheim kom i 1882, hadde markedet i Levanger utspilt sin rolle, men overlevde en stund som hestemarked. Med togforbindelsen til Trondheim, og også til Stockholm, ble heller ikke interessen for Gregoriemarknaden den samme. Man forsøkte å få i gang markedet igjen i 1950, men først i 1986, i Östersunds 200-årsjubileum, ble det fart i sakene, og markedet har blitt avholdt hvert år siden. I 1989 kom også Marsimartnan tilbake, og har siden blitt en årlig tradisjon.

I Östersund får man med lokal kultur og folkemusikk i Badhusparken, og et eget EU-finansiert prosjekt med hest og slede, som er spesielt populært blant barna.

På begge markedene legges det opp til tilvirking av lokal mat og mattradisjoner. Kolbullar og tunnbröd er jämtlandske tradisjonsretter som må forsøkes.

Marsimartnan i Levanger avholdes i år 27. februar til 2. mars, og Gregoriemarknaden fra 7. til 9. mars, altså uken etterpå og ikke to uker som tidligere.

I år avholdes også VM i Skiskyting samtidig som Gregoriemarknaden i Östersund.

Jeg har også tidligere skrevet om Rørosmartnan her, som i år arrangeres 19.-23. februar.

Erik Drilen (Oppdatert med bilder fra Marsimartnan 1. mars og fra Gregoriemarknaden 8. mars)

Store slott og opp-ned-hus i Pomorskie i Polen

Opp-ned-huset i Szymbark.

Pomorskie er et fylke, eller et såkalt voivodskap, beliggende ved Østersjøen helt nord i Polen. På norsk er det også kalt det pommerske voivodskap, men som oftest bruke det polske navnet Pomorskie på regionen, da det historiske Pommern var tysk og omfattet deler av Tyskland, Polen og helt øst til Litauen. Hovedstaden for dette fylket er Gdansk. Selv om de fleste som reiser hit helst besøker de tre sammenvokste byene Gdansk, Sopot og Gdynia, så er det mye å se og oppleve også i resten av fylket, og det meste kan nås på dagsturer fra Gdansk.

Malbork.

Når man beveger seg utenfor bygrensene til Gdansk, så er den mest berømte severdigheten i fylket utvilsomt slottet Malbork, verdens største slott bygget i murstein og et av verdens største gotiske arkitekturkompleks. Det ble bygget av tyske romersk-katolske riddere av den teutoniske orden på slutten av 1200-tallet. Det tyske navnet på borgen var Ordensburg Marienburg.

I 1457 ble slottet solgt til den polske kongen Kasimir IV Jagelloneren, som hadde beleiret det, og var polsk kongeresidens fram til 1772, med unntak av årene 1626-1635 da området var svensk under kong Gustaf Adolf I. Prøyssiske tropper overtok i 1772. Den røde armé fra Russland ødela 60% av slottet i invasjonen i 1945. Etter krigen overtok Polen igjen, og restaureringsarbeidet har fortsatt helt fram til i dag, en betydelig del av det finansiert av norske EØS-midler. Slottet er i dag museum, som besøkes av mer enn en halv million turister hvert år. Du kan se utstillinger med gamle våpen, rav, skulpturer, samt arkitektoniske og historiske samlinger. På kveldene er det friluftsoppvisninger og lysshow i borggården. Malbork står på UNESCOs verdensarvliste.

  

Fra Gdansk til Malbork kommer du deg med tog. Turen tar ca én time. Alternativt går det an å melde seg på en guidet tur.

I Wdzydze Kiszewskie, en drøy times kjøretur sørvest for Gdansk, ligger den kasjubisk etnografiske parken, et friluftsmuseum for den kasjubiske befolkningen i Pomorskie. Dette folket snakker det vestslaviske språket kasjubisk, som er ganske forskjellig fra polsk, og er morsmålet til rundt 100.000 kasjubere i regionen. De er også kjent for å ta vare på sine tradisjonelle skikker og kultur. Museet er Polens eldste folkemuseum, etablert i 1906. Rundt 50 bygninger med kasjubisk arkitektur har fått sin plass her, alt fra herregård til fattigslige hytter, en skole, smie, vindmøller, kirke, gårdsbygninger og verksted fra 1600-tallet frem til det forrige århundret. I noen av husene er autentiske og rekonstruerte møbler utstilt, i tillegg til samlinger av husholdnings- og jordbruksgjenstander, samt folkedrakter med tradisjonelle broderier, keramikk og glassmalerier.

 

Ølspa i Stary Browar Kościerzyna.

Kościerzyna er en liten by med snaut 25.000 mennesker i Kasjubia, med en historie som går helt tilbake til 1200-tallet, og har hatt bystatus siden 1346. Byen er kjent for sitt jernbanemuseum, og ikke minst, for sitt mer enn 150 år gamle bryggeri, Stary Browar Kościerzyna. Foruten at de brygger øl, har de også egen bar, eget ølmuseum, restaurant og hotell. På velværeavdelingen i hotellet er det mulig å bade i øl. Det er enkelt å reise til Kościerzyna. Det går tog direkte fra flyplassen i Gdansk til byen. Fra jernbanestasjonen tar det rundt et kvarter å gå til bryggeriet.

Hotel Szymbark.

I den lille landsbyen Szymbark, bare en halvtime vest for Gdansk, kan du oppleve noe du ikke ser hver dag. Ikke bare har Sentrum for Undervisning og Promotering av Regionen, Centrum Edukacji i Promocji Regionu eller CEPR for enkelhets skyld, en bunker som er hjemmet til et museum for TOW Gryf Pomorski, en hemmelig antinazistisk militærorganisasjon, med et rekonstruert torturrom for polske fanger. De har også Polens eneste tobakkmuseum, verdens største piano, og i henhold til Guinness verdensrekordbok, verdens lengste planke. Og om ikke det er nok, et hus som står opp ned. Å bevege seg rundt i opp-ned-huset er en bisarr opplevelse, og du kan rett og slett bli svimmel av å gå rundt i huset. Et trestjerners hotell, Hotel Szymbark, med eget bryggeri, har de også, men det står riktig vei.

 

Du må heller ikke glemme utsiktstårnet på Wieżyca, som med sine 329 m.o.h. er det høyeste punktet i det sentrale og nordlige Polen, og med utsikt over nasjonalparken Det kasjubiske Sveits.

Hotellanbefaling i Gdansk: Femstjernershotellet Hilton Gdansk ligger perfekt ved elven Motława, i gåavstand til det meste i gamlebyen, samt til Museet for andre verdenskrig og Det europeiske solidaritetssenteret. Bare hundre meter fra turistbåter som tar deg gjennom Gdansk verft (tidligere Leninverftet) og til Westerplatte. Hotellet har store rom til en overkommelig pris for nordmenn. Hotellet har også bar og restaurant, Mercato, i første etasje, et mindre spa, samt High 5 terrassebar med uteservering på øverste etasje med god utsikt over elven og deler av gamlebyen.

Restaurantanbefalinger i Gdansk:

Brovarnia Gdańsk ligger i Hotel Gdańsk, firestjerners, en historisk bygning, som i seg selv er en attraksjon. Restauranten er kjent for sitt mikrobryggeri, som brygger øl med tradisjoner helt tilbake til 1500-tallet, men serverer også god mat fra det tradisjonelle polske kjøkken, og her kan du få alt fra and til svineknoker med surkål. En av kun to gode restauranter i Gdansk som kan ta imot store grupper. Det er mulig med omvisning i mikrobryggeriet med ølsmaking.

Targ Rybny – Fishmarket regnes som den beste fiskerestauranten i Gdansk. Om noen i følget ikke ønsker fisk anbefales også svineribba i grillsaus. Restauranten ligger ved elvebredden i gamlebyen.

Piwna 47 – Food & Wine ligger like ved Mariakirken i gamlebyen. Her serveres enkle internasjonale retter, elegant og raffinert i uformelle omgivelser. Det er like naturlig å spise lunsj som middag her etter flere timers vandring gjennom gamlebyen, gjerne med et glass vin til. Desserten anbefales spesielt.

Gdański Bowke er en førsteklasses restaurant ved elvebredden i gamlebyen. Menyen er på hele fire sider og du kan få alt fra moderne til tradisjonell polsk mat. Selv mat etter kasjubiske oppskrifter er det mulig å få her. Restauranten tilbyr også sitt eget øl. Når man først er her, hvorfor ikke også prøve Goldwasser, vodka med gull i, som regnes som en nasjonaldrikk i Polen. Eller Machandel, en drikk som serveres med en sviske og en tannpirker. Husk bare å knekke tannpirkeren når du er ferdig, ellers må du betale for neste runde.

Jeg har tidligere skrevet om Gdansk og Sopot her og her.

Erik Drilen (besøkte Gdansk og regionen Pomorskie i regi av Pomorskie Tourist Board 20-25. oktober 2018)

Byer i Flandern

«Byer i Belgia» er et kjent norsk begrep. Hvor kommer det fra og hva betyr det? Første gang det ble nevnt var i Alexander Kiellands bok «Gift» fra 1883, der lektor Aalbom spør lille Marius om det er flere byer i Belgia. Lille Marius var god i latin, men geografi var ikke hans sterkeste side. Uttrykket «er det flere byer i Belgia» er fortsatt i bruk, men nå betyr det nærmest «er det flere spørsmål» eller mer av hva som helst.

Den som studerer kart vil derimot raskt se at det er mange byer i Belgia, og med mindre man har reist gjennom landet med tog, også mange man sannsynligvis ikke har hørt om før. Byer som Charleroi, Halle, Leuven, Turnhout, Hasselt, Namur og Mons er alle større enn de fleste byene i Norge.

Sjokoladebutikker er det mange av i Belgia.

Nylig fikk jeg muligheten til å se nærmere på noen av de mer kjente byene i Belgia, i den flamsktalende regionen Flandern, eller Vlaanderen som den heter på flamsk. De andre to regionene i landet er den fransktalende Vallonia og den tospråklige hovedstaden Brussel. I den østligste delen av Vallonia, på grensen mot Tyskland, finnes det for øvrig også et lite tyskspråklig område.

Nordmenn som flyr til Belgia flyr som regel til Brussel, som allerede nevnt ikke er en del av Flandern. Allikevel er sentrale Brussel et godt utgangspunkt for å komme seg rundt i Belgia, som er mindre enn Trøndelag fylke i areal. Du kan komme deg nesten hvor som helst i landet på under to timer med tog.

 

Brussel

Fra Grand Place i Brussel.

Har man aldri vært i Brussel før, er Belgias hovedstad så absolutt verdt et besøk. EU-parlamentet ligger i Brussel, og det gjør også NATOs hovedkvarter. De historiske severdighetene i sentrum av den mer enn tusen år gamle byen behøver heller ikke ta så lang tid å få med seg, da avstandene ikke er så store, og det meste ligger i gåavstand fra sentralstasjonen.

Brussels hjerte er Grand Place, eller Grote Markt på flamsk, av mange kalt verdens vakreste plass. Det er umulig å ikke la seg fascinere av de vakkert dekorerte bygningene rundt denne plassen, som ikke er så stor som navnet skulle tilsi. Markedet ble først omtalt på slutten av 1100-tallet, mens Rådhuset ble bygd mellom 1402 og 1455. Et imponerende arkitektonisk byggverk. På toppen av tårnet står byens skytshelgen, St Michael. Grand Place har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1998.

Oslo har Sinnataggen, Brussel har Manneken Pis. Bronsestatuen av den tissende lille gutten på hjørnet av gatene Eikstraat og Stoofstraat, ikke langt fra Grand Place, samler hver dag tusener av mennesker, til tross for størrelsen, den er kun 61 cm høy, og egentlig ikke verdt å bruke mye tid på. I hvert fall er den ikke vanskelig å finne. Det er bare å følge strømmen med turister. Manneken Pis kles ofte i forskjellige kostymer for å markere verdens begivenheter. Dagens statue er fra år 1619, mens originalen skal være så gammel som fra 1388.

Av andre severdigheter i Brussel kan nevnes det kongelige palasset og Koekelbergbasilikaen, som er verdens femte største kirke. Museer kan byen by på en rekke av. Det kongelige museet stiller ut kunstverk fra hele verden, og ble faktisk grunnlagt av Napoleon. Er du interessert i tegneserier finnes det også et museum for dette. Belgia er hjemlandet til svært mange av verdens mest kjente tegneseriefigurer, som Tintin, Asterix, Lucky Luke, Smurfene, Sølvpilen, Thorgal, Allan Falk, Sprint og Viggo.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om Brussel, men det er ikke det dette innlegget skal handle om, så jeg får komme tilbake til Brussel ved en senere anledning. Jeg kan i alle fall anbefale lunsj på restauranten Chez Léon i restaurantgaten Rue des Bouchers. Restauranten er Brussels eldste, ble etablert av Léon Vanlancker i 1893, og er i dag fortsatt i familiens eie. Her er det plass til familien, vennegjengen eller firmaet. På menyen finnes 120 retter, og de kan også tilby sitt eget øl.

 

Brugge

Ikke mer enn en drøy time tar det med tog fra Brussel Centraal til Brugge. Guiden vår er rask med å påpeke at byens navn er av norsk avstamning, av det norrøne bryggja, eller brygge som vi sier i dag. Byens grunnlegger var den flamske greven Balduin I, som var av vikingætt, på midten av 800-tallet. Byen var lenge et viktig handelssentrum, og det er derfor ikke usannsynlig at byen fikk navn etter bryggerekken sin.

 

Det historiske sentrum av Brugge står på UNESCOs verdensarvliste og er en av Belgias største turistattraksjoner. Under verdenskrigene slapp byen heldig unna større skader, og fremstår fremdeles stort sett slik den gjorde i middelalderen. Gamlebyen er omgitt av kanaler, og byen er kjent som Nord-Europas Venezia. Du kan gjøre unna deler av sightseeingen i kanalbåt, om du foretrekker det.

En av Brugges mest kjente landemerker er Belforttårnet, et 83 meter høyt tårn fra 1200-tallet på markedsplassen. Du kan gå til topps i tårnet, og få byens beste panoramautsikt. Men vær oppmerksom på at det er 366 trappetrinn opp, og om du forsøker å føre en samtale med noen der oppe, vil du hvert kvarter bli overdøvet av klokkespillet fra 47 klokker.

Alle middelalderbyer med respekt for seg selv har en middelalderkirke. I Brugge heter den Onze Lieve Vrouwekerk, eller Vår Frues kirke. Den har en enestående kunstsamling, og er mest kjent for sin statue, Madonna met Kind, «Madonna med barn», den eneste statuen laget av Michelangelo som forlot Italia i kunstnerens levetid.

Et museum som er verdt å besøke er Sint-Janshospitaal, eller St Johns gamle sykehus, som ligger rett ved Vår Frues kirke, der nonner og munker sørget for omsorg og pleie for syke, fattige, pilgrimer og reisende helt tilbake til midten av 1100-tallet. Dette er Brugges eldste bygning, og her inne kan man se dokumenter og kirurgiske instrumenter som forteller sykehusets historie, men også kunst, som bl.a. seks av Hans Memlings malerier. Verdt å få med seg er også det gamle apoteket fra 1634, i det samme bygget. Innredningen her stammer fra 1600- og 1700-tallet. Apoteket var i drift helt fram til 1971.

Noe annet Brugge er kjent for er sine Godshuis, som er vel verdt et besøk. Det er 46 av de i Brugge. I dag er det stort sett eldre som bor i disse, men da de ble bygd på 1400-tallet, så ble de bygd for enslige mødre og fattige. Og det var de rike i byen som finansierte de. Og for at disse menneskene skulle være sikret en plass i himmelen, ble det bygget et lite kapell i hvert Godshuis, hvor de kunne be. En nobel tanke vil nok mange tenke, men de rike hadde nok en tanke bak, vil jeg tro. Beboerne måtte nemlig også be for de rike som hadde bygget boligene. Disse boligene ble bygget rundt en hage, og de fleste hadde ingen vinduer mot hovedgaten. Man måtte nemlig betale skatt for hvert vindu ut mot gaten. I dag er det fritt fram å besøke et Godshuis og beundre de vakre hagene, men respekter at det er mennesker som bor der, og at de ønsker å bevare roen.

Samlingen av de hvite beginerhusene, Begijnhof eller Béguinage, med klosterhagen er også verdt et besøk. Beginerne var en katolsk orden grunnlagt på 1200-tallet. I dag er det ikke lenger beginere som bor her, men nonner fra benediktinerordenen. Et av de tidligere beginerhusene fra 1600-tallet huser i dag Begijnhofmuseet. Husene står i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Rett utenfor Begijnhof ligger Minnewater, eller Kjærlighetssjøen, som før i tiden var en del av Brugges travle havneområde. Det var før kystlinjen og havneinnløpet til Brugge ble mudret opp, og Antwerpen tok over som havneby. Brugge har dog en havn med trafikk fortsatt, men den ligger nå i forstaden Zeebrugge noen kilometer unna, med bl.a. fergetrafikk til England og Kanaløyene.

Grunnen til at den lille innsjøen har fått navnet Kjærlighetssjøen er en tragisk kjærlighetshistorie, som garantert noen vil finne søt eller klissete, så jeg skal ikke gjengi den her, men i hvert fall sies det at kjærlighetspar som går over broen vil finne evig kjærlighet. Om du ikke tror på det, så kan du i hvert fall nyte synet av svanene og endene som svømmer der.

Om du ønsker å få et innblikk i Brugges historie er det verdt å ta turen innom det interaktive museet Historium, som ligger rett ved markedsplassen. Her kan du bl.a. se og oppleve historien gjennom kunstmaleren Jan van Eycks elev Jacob, og hans jakt på kjærligheten gjennom film og effekter. Etter et besøk gjennom Historium er det kanskje greit å sitte ned i Duvelorium Beer Café, baren i museet, med et glass Duvel og nyte utsikten over byens markedsplass.

Øl er noe Belgia så absolutt er kjent for. Ikke bare står det belgisk-brasilianske Anheuser-Busch InBev for 30% markedsandel globalt og er med det verdens største bryggeriselskap. Det finnes til og med en rekke sorter øl med sitt opphav i Belgia. Man går ikke inn i en bar i Belgia og ber om øl. Det er som å gå inn på en restaurant og be om en tallerken mat, uten å spesifisere hva man ønsker. Man finner fort ut at øl i Belgia er mer enn Stella Artois og Duvel. Blant øltyper med opprinnelse i Belgia kan nevnes

  • Blonde, en overgjæret ale, og som navnet tilsier, et lyst øl. Fyldig blonde passer til feit lam og okse, mens mindre fyldig blonde kan gjerne serveres til lyst kjøtt og fisk.
  • Saison, overgjæret ale, som fikk navnet fordi det ble brygget på vinteren for å drikkes på sommeren. Et leskende øl, som passer til lyst kjøtt og fisk, både kokt og stekt, samt gjerne med fløte, smør, sopp eller risotto til.
  • Wit, et lyst overgjæret hveteøl, som skiller seg fra tysk weissbier ved at det er smakstilsatt med koriander og sitrus. Passer til mange typer mat, spesielt til lyst kjøtt, fisk og blåskjell, men også til ost der det er naturlig å servere tørre eller halvtørre hvitviner til.
  • Oude bruin og rødt flamsk, tradisjonelt belgisk øl, men er ikke særlig vanlig i Belgia. Brygges også i andre land, og kan sammenlignes med engelsk old brown ale. Syrlig øl som passer både til fet og salt mat.
  • Lambic, et spontangjæret surøl, som ikke er tilsatt gjær, men som modnes og syrnes på fat. Lite kullsyre. Passer til smaksrikt kjøtt og fisk med smør eller fløtesaus.
  • Gouze, en blanding av ungt og lagret lambic og som får mer kullsyre ved videre gjæring på flaske. Prøv denne til ribbe.

  • Kriek, en lambic tilsatt sure kirsebær før videre modning. Dette ølet er veldig fruktig, og passer kanskje for de som liker søte drikker og kirsebær framfor tradisjonelle ølsorter.
  • Framboise, samme som kriek, men tilsatt bringebær i stedet for kirsebær.
  • Tripel, en sterk og overgjæret ale, laget av bygg og tilsatt sukker for å gi ølet en høyere alkoholstyrke uten å bruke bare malt som er vanlig ved øl. Dette gjør også ølet lettdrikkelig, så vær forsiktig med å drikke for mye, da det gjerne har en alkoholstyrke opp mot 10%. Prøv gjerne tripel til stekt and med appelsinsaus.

  • Trappistøl, en unik type øl, som oftest mørkt, overgjæret, med høy vørterstyrke og fyldighet, som kun kan lages på trappistklostere og er overvåket av trappistmunker. Dette ølet brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og veldedig arbeid. Kun 12 trappistklostere i verden brygger dette ølet, hvorav halvparten ligger i Belgia: Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel. De andre ligger i Nederland (2 stykker), Østerrike, Italia, England og USA. Trappistøl er gjerne veldig sterkt, ikke uvanlig opp mot 12% alkoholstyrke. Prøv gjerne til pepperbiff.

  • Kwak er også et overgjæret sterkøl, typisk belgisk pale ale, med fint krydret aroma, men som har en alkoholprosent på rundt 8%, noe som er betydelig sterkere enn vanlig belgisk pale ale. Selv om noen kanskje bestiller denne med en Donald Duck-lignende stemme, så har dette ølet ingenting med ender å gjøre. Derimot er det oppkalt etter bryggeren Pauwel Kwak. Det spesielle med Kwak er at når du bestiller det, får du det servert i et helt spesielt glass som ikke ligner på noe annet. Det kalles også kwakglass, og har sin helt logiske forklaring til hvorfor det har denne formen. Før i tiden pleide postvognen, eller diligencen, å stoppe foran Pauwel Kwaks vertshus for at passasjerene skulle få leske seg. Kusken på postvognen fikk ikke lov til forlate vognen og hestene, så derfor fikk Kwak laget spesialglass som kusken kunne sette i et innhukk ved kuskesetet. Disse glassene kan ikke stå av seg selv, så når du bestiller dette ølet nå, kommer det med et trestativ, siden fåtallet av dagens gjester har med egen postvogn. Dette er et øl som skal nytes.

Når du er i Brugge, avgi gjerne bryggeriet Bourgognes des Flandres for omvisning, prøvesmaking av deres øl og kanskje du også får forsøke å blande din egen variant. Har du billett til den interaktive delen av bryggeriomvisningen får du også anledning til å prøve hvor flink du er til å skjenke øl, samt lage etikett til din egen flaske øl.

Visste du forresten at hele gamlebyen i Brugge er lagt i rør med øl? Siden det er umulig for store lastebiler å frakte øl gjennom gamlebyens trange gater, kom noen på den finurlige idéen å legge ned rør fra bryggeriet De Halve Maan, som bl.a. brygger det kjente ølet Brugse Zot (Brugges narr), og rundt til barene i hele gamlebyen, totalt tre kilometer med rør. Gjennom disse rørene strømmer det mer enn 5000 liter øl i timen, noe som også ville tilsvare rundt 500 tankbiler i året. Hvis du var med på å finansiere rørledningene ville du selvsagt få noe igjen for det. De som sponset mer enn 7500 euro er sikret en flaske Brugse Zot hver dag resten av livet. Noen av sponsorene la fram ønske om egen tappekran fra rørene, men det ble, dessverre for de, ikke innvilget.

Hotellanbefalinger i Brugge:

Flanders Hotel er et firestjerners boutique hotell ca 650 meter fra markedsplassen. Hotellet ble designet av en av Brugges kjente arkitekter på 1800-tallet, men inneholder også et tidligere gotisk rom, som var del av et dominikansk kloster fra 1304. Mange restauranter i området. Hotellet har spa- og velværesenter og en trivelig bar. Tilhører hotellkjeden Historic Hotels of Europe.

Grand Hotel Casselbergh er et firestjerners hotell som ligger kun 150 meter fra hovedmarkedsplassen i Brugge. En perfekt blanding av historisk 1700-tall og moderne luksus. Hotellet har spa- og velværesenter, samt møterom, i kjelleren som er fra 1200- til 1600-tallet. Tilhører hotellkjeden The Swan Hotel Collection.

Restaurantanbefalinger i Brugge:

Rock Fort. Moderne cuisine med enkel standard. Om restauranten Rock Fort sier Michelinguiden: Det hyggelige paret Hermes Vanliefde og Peter Laloo har kombinert sine poetiske talenter for å lage en meny som er både deilig og definitivt rock’n’roll. Hver tallerken overstrømmes med energi og entusiasme.

Plaza Café ligger på bakkenivå i hotellet Crowne Plaza Brugge, med utsikt over parken og den historiske plassen Burg, og bare 250 m fra den store markedsplassen. God lunsjrestaurant som serverer typiske belgiske retter. De serverer også frokost og middag her.

 

Gent

Gent er ikke blant de mest kjente byene i Belgia, ikke for oss nordmenn i hvert fall. Allikevel regnes den som en av de flotteste og mest pittoreske byene i landet. På 1200-tallet var Gent Europas nest største by etter Paris, og spesielt kjent for sin tekstilindustri. Som Brugge slapp byen lett unna verdenskrigene med få ødeleggelser. Derfor er store deler av middelalderbyen intakt. Byen er også kjent for sitt universitet, og mange av byens kvart million innbyggere er studenter.

Som Brugge har Gent mange kanaler, og en fin måte å se byen på er med kanalbåt, spesielt etter at solen har gått ned. Byen er rik på historie, men er samtidig en moderne by med mange restauranter, barer og designbutikker.

Av de mest kjente severdighetene i byen er Gravensteenslottet, den eneste middelalderborgen i Flandern. Et slott opprinnelig fra 1180, og var bosted for forskjellige grever av Flandern fram til midten av 1300-tallet. Slottet ble fullstendig renovert på slutten av 1800-tallet etter å ha forfalt en stund. Her finnes en utstilling bl.a. med ridderrustninger og våpen fra middelalderen, samt torturinstrumenter. Fra toppen av tårnet har du god utsikt over hele byen.

De tre tårnene i Gent.

Gent er kjent for sine tre middelaldertårn, St Bavokatedralen, St Nicholas’ kirke og det 91 m høye klokketårnet i Gent. Sistnevnte står til og med på UNESCOs verdensarvliste. Det ble bygget på 1300-tallet, og de 54 klokkene i tårnet skulle regulere dagliglivet i byen, holde rede på tiden, varsle når markedet åpnet og advare mot angrep. Den drageformede værhanen, som ble plassert på toppen i 1377, er den symbolske vokteren av Gent. Du kan besøke tårnet eller få guidet omvisning. Det går en vindeltrapp på innsiden av tårnet opp de seks etasjene.

Den kanskje største severdigheten i Gent er St Bavokatedralen, eller Sint Baafskathedraal som den heter på flamsk. Om du er interessert i belgisk kunst bør katedralen få en større prioritet enn byens kunstgallerier eller kunstmuseer, da katedralen inneholder kunst fra noen av de største i belgisk historie. Det mest kjente maleriet i St Bavokatedralen er Guds lam, Het Lam Gods, av brødrene Hubert og Jan van Eyck fra 1432. Bildet er del av et stort verk som består av 12 paneler, hvorav 11 befinner seg i kirken. Det 12. er fortsatt borte etter et tyveri i 1934, og en kopi har i dag tatt dets plass. Man må heller ikke glemme katedralens fantastiske gotiske arkitektur, der krypten kan dateres helt tilbake til år 942.

Liker man derimot moderne kunst er det verdt å ta turen innom S.M.A.K. – museet for moderne kunst. De har kunst av bl.a. Andy Warhol og en rekke andre kjente samtidskunstnere. Også et designmuseum finnes i Gent, med mer enn 20.000 objekter, fra møbler til sykler og leker. I Huis van Alijn, museum over ting som aldri slo an, vil du finne oppfinnelser som aldri ble noen suksess, og som i dag kan virke surrealistiske.

Ønsker du å få med deg noe av byens street art, har Gent sin egen graffitigate, Graffitistraatje, der det er fritt frem for alle å utfolde sine kunstneriske evner. Så slipper man tilgrising av vegger andre steder i byen.

Hotellanbefalinger i Gent:

Hotel Harmony er et hyggelig familiedrevet firestjerners hotell langs kanalen i den eldste bydelen av Gent. Det er kort vei å gå til alle severdigheter i byen. Flere romtyper, fra små rom til juniorsuite. Og de snakker om å utvide hotellet til nabobygget, med belgiske tegneserier som tema.

 

Ghent River Hotel ligger på den andre siden av kanalen. Også dette er et firestjerners hotell, bygget i det som tidligere var fabrikkbygninger helt tilbake til år 1518, og kombinerer industriell historie med moderne fasiliteter. Noen av rommene har original innredning med bjelker i taket, eller høyt tak. Hotellet er medlem av kjeden Historic Hotels Belgium.

Restaurantanbefalinger i Gent:

Pakhuis er en stor restaurant i et av byens gamle lagerbygninger, eller pakkhus, som er omgjort til et neo-retro brasseri og østersbar. Gastronomi i spektakulære omgivelser, livlig atmosfære og en innbydende terrasse. Restauranten tilbyr eget øl. Husk, la det være plass til desserten.

Groot Vleeshuis, den gamle slakterhallen fra 1400-tallet, er en utmerket lunsjrestaurant, som serverer lokale retter i det historiske sentrum av Gent. Her henger det fortsatt lufttørkede skinker under taket. Gents minste pub ligger også her, ‘t Galgenhuisje. Om du du tror det blir trangt, ingen fare, det er oppvarmet utendørsservering også.

 

Antwerpen

Skulpturen av Brabo som kaster en kjempes hånd ut i elven Schelde foran rådhuset.

Med mer enn en halv million mennesker er Antwerpen Belgias nest største by, delstaten Flanderns hovedstad, og Europas nest største havn etter Rotterdam i Nederland. En av de viktigste næringene i Antwerpen er diamanthandel. Du kommer deg meg tog fra Brussel lufthavn til Antwerpen sentralstasjon på en drøy halvtime.

Om du er interessert i byens historie er Museum aan de Stroom, eller bare MAS, et greit sted å begynne. Et signalbygg ved elvebredden av byen, eller ekstremarkitektur om man vil. Museet huser kulturhistoriske og lokalhistoriske utstillinger, i tillegg til at det er kunst- og sjøfartsmuseum. Fra de øverste etasjene vil du også ha god utsikt over byen.

Byen ble grunnlagt rundt år 800, og var fra gammelt av en festningsby. Den eneste av hele 22 festninger som ble funnet verdig å restaurere på midten av 1800-tallet var Het Steen, som ligger ved elven i sentrum av gamlebyen, bare noen hundre meter fra Museum aan de Stroom. Den var fengsel i over femhundre år. Nå er festningen under renovering på nytt, for å bli klargjort som velkomstsenter for cruiseturistene som ankommer Antwerpen. De andre festningene rundt byen var forfalne, og siden byen ikke lenger hadde bruk for festninger, ble de aller fleste revet.

Antwerpens sentrum er bygget rundt Grote Markt, den store markedsplassen, der også byens rådhus, Stadthuis, fra midten av 1500-tallet, ligger. Et bygg i renessansestil, men det som skiller det fra rådhus og renessansebygg andre steder er at den høye grunnmuren har en arkade, der det fra gammelt av lå butikker. Foran rådhuset står fontenen med skulpturen av Brabo som kaster en kjempes hånd ut i elven Schelde, en av teoriene hvor navnet Antwerpen stammer fra (hand werpen, flamsk for å kaste en hånd).

Peter Paul Rubens er en av Belgias største malere. Han kom fra Antwerpen, og om du vil se noen av hans verker er det spesielt tre steder man bør besøke. Det ene er Rubenshuis, som Rubens kjøpte i 1609 og i dag er museum, en av Antwerpens største severdigheter. Det andre er Onze-Lieve-Vrouwekathedraal, Vår Frues kirke, som inneholder tre av Rubens malerier i tillegg til en rekke andre verdifulle kunstverk. Denne kirken står på UNESCOs verdensarvliste. Den tredje, Sint-Carolos-Borromeuskerk, fra tidlig 1600-tall, er den kirken der Rubens har bidratt mest, spesielt på fasaden og spiret. 39 av takstykkene inne i kirken, også av Rubens, ble dessverre ødelagt i en brann i 1718. Andre verker av Rubens kan du også finne i Museum Rockoxhuis, Maagdenhuismuseum og St Pauluskirken. Sistnevnte har også en fantastisk skulpturpark utenfor som illustrerer Jesus’ siste dager.

Plantijn-Moretus Museum står på UNESCOs verdensarvliste pga sin unike samling av bøker, trykksaker, illustrasjoner og malerier. Museet ble bygd til ære for de to kjente trykkerne Christoffel Plantijn og Jan Moretus, som gjorde Antwerpen til et av Europas viktigste sentre for bokproduksjon, tresnitt og graveringer på midten av 1500-tallet. Plantijn bidro også til å utbedre trykkteknikken, som på den tiden hadde eksistert i snaut hundre år. Blant annet utviklet han graveringsmetoder som gjorde det mulig å overføre illustrasjoner til trykk.

Vleeshuis, det gamle slakterhuset i Antwerpen, har, som i Gent, fått en ny misjon. I Antwerpen er det i dag et museum for historiske musikkinstrumenter.

Øl er kultur i Belgia, med mer enn 150 bryggerier og over 700 ølsorter å velge mellom. Dette gjenspeiles også i Antwerpen. Byen er full av kneiper, folket er inkluderende og trivelige, og bli ikke overrasket om noen av byens helter stikker innom.

Sjokolade er noe annet Belgia i høyeste grad er kjent for. Bare i Brugge finnes det mer enn 50 sjokoladebutikker, og til og med et sjokolademuseum. Også Gent har en rekke sjokolademakere og sjokoladebutikker. Antwerpen er ikke dårligere. Quetzal de Chocolatbar har et eget sjokoladeverksted der grupper har anledning til å lage sin egen sjokolade.

Elsker du sjokolade, og du allikevel er i byen, hvorfor ikke ta turen innom The Chocolate Line, en av bare tre sjokoladebutikker i verden som er listet i Michelinguiden. Det ligger også i Paleis op de Meir, et 1700-talls palass som har vært residens for Napoleon, kong Vilhelm I av Nederland og kong Leopold II. En sjokoladebutikk verdig kongelige, med andre ord.

Hotellanbefalinger i Antwerpen:

Hotel Les Nuits er et firestjerners boutiquehotell i en gammel bankbygning. De fine design- og motebutikkene ligger nærmest rett utenfor inngangen til hotellet, mens det er fem minutter å gå til shoppinggaten De Meir og ti minutter til Grote Markt. Hotellresepsjonen, samt bar og frokostrom ligger i fjerde etasje, mens de 22 gjesterommene ligger fra andre til fjerde etasje. Upåklagelig service.

Theater Hotel er et firestjerners hotell i det historiske sentrum av byen, rett ved byens teater, og fem minutter å gå fra Rubenshuis. 300 meter fra shoppingområdet De Meir. Hotellet har à la carte-restaurant som serverer internasjonale retter. Ellers er det mange restauranter og kaféer i nærområdet.

Restaurantanbefalinger i Antwerpen:

Brasserie Appelmans er en populær restaurant og absintbar, som er verdt et besøk. Ligger midt i shopping- og restaurantstrøket like ved Vår Frue kirke. Klassisk belgisk kvalitetskjøkken som gir valuta for pengene. Bistrorestaurant som serverer steik, supper, sandwich, salater osv. God mat og øl. Utmerket for lunsj og middag. Når du allikevel er her, hvor ikke prøve en absint?

 

RAS ligger ved elvebredden med god utsikt over elven. Fine dining både til lunsj og middag. Michelinguiden sier om denne restauranten: Ferske ingredienser, godt tilberedt: rett og slett et godt måltid.

Til slutt, på vei tilbake til flyplassen i Brussel, ta gjerne en god titt på Antwerpen Centraal, byens hovedjernbanestasjon. Både fasaden fra utsiden og den store ankomsthallen er verdt et stopp og bruke noen minutter på å ta i øyesyn.

Erik Drilen (besøkte Flandern med Visit Flanders 4-7. desember 2018)

Hele verden på menyen