E6 fra Stjørdal til Steinkjer med sideveier

Jeg har kjørt strekningen fra Stjørdal til Steinkjer mange ganger, men aldri tatt meg tid til å utforske byene og sideveiene på strekningen. Det gjorde jeg noe med sist sommer. Strekningen har mange historiske severdigheter helt tilbake fra steinalder, men spesielt fra vikingtiden, middelalderen og 2. verdenskrig.

stjordalsteinkjer
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no

Stjørdal

13767258_10153694978216723_3225337429519102736_o

Når man kjører fra Trondheim mot Stjørdal, er det første stedet man kommer til Hell. Navnet har blitt lagt merke til langt utenfor landets grenser, og spesielt i engelsktalende land der de forbinder Hell med noe helt annet enn det lille tettstedet ved Trondheim Lufthavn Værnes. På folkemunne kalles også lufthavnen Hell International Airport. Minst like kjent er jernbanestasjonen på Hell, som skal være en av Norges mest fotograferte bygninger. Det er ikke det at bygget i seg selv skiller seg nevneverdig ut fra andre stasjonsbygninger rundt omkring i landet, men først og fremst navnet Hell på bygget, og ikke minst godsbygningen ved siden av med det like passende skiltet som sier «Gods Expedition».

13738175_10153694978201723_1073535072468523784_o 13730839_10153694985496723_7236165468213491179_o

På den andre siden av veien, på Steinmohaugen, nesten midt i boligfeltet, finner man det som navnet Hell, den norske versjonen, stammer fra, nemlig det 5000 år gamle helleristningsfeltet fra steinalderen. Her finnes bergkunst som viser reinsdyr, men også andre dyrefigurer og geometriske mønstre.

Det finnes flere helleristningsfelt i Stjørdal kommune, nemlig ved Leirfall rett ved E14 noen kilometer øst for Stjørdal. Dette feltet er et av Nord-Europas største helleristningsfelt, og består av rundt 1200 figurer, hovedsakelig fra bronsealderen, fra 3500 til 1700 år siden. Her finnes bergkunst av bl.a. mennesker, fotspor, båter, hester og solbilder.

13723899_10153694992656723_722437412415174708_o

Hegra Festning er et nasjonalt minnesmerke. Der holdt 250 norske soldater og ei kvinne stand under ekstreme forhold i 26 dager mot den tyske okkupasjonsmakten i 1940. Anlegget er intakt med seks kanoner, tre kommandotårn, og 350 meter med ganger, tunneler og oppholdsrom. Kanonhallen, den lengste tunnelen, er nesten 110 m lang. Det er skyttergraver rundt hele festningen. Opprinnelig het festningen Ingstadkleiven Fort, og ble bygget som en av flere festninger til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsingen i 1905. I muséet er det fotoutstilling med bilder fra den spente krigssituasjonen i 1905 og fra kampene i 1940. Her er det også utstilt uniformer, våpen og gjenstander fra siste krig. Bygget vis à vis muséet inneholder en utstilling av kanoner.

13770281_10153694986106723_1844314163500966659_n 13735624_10153694987791723_2908258916954079354_o 13701244_10153694987026723_1009878418195921346_o

13692907_10153694986826723_1795182475947052928_o 13710664_10153694985616723_1020857442288789385_o

Noen kilometer lenger nord langs E6 kommer vi snart med avkjørsel til Steinvikholm slott, som ble bygget av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, og stod ferdig i 1532. Fram til 1537 var Steinviksholm Norges maktsentrum. I 1537 ble Norge okkupert av Danmark, og katolisismens tid var over. Hvert år i august har operaen om Olav Engelbrektsson blitt satt opp på Steinvikholmen, men i år ble det ikke noen visning, da Fortidsminneforeningen mener at oppsettingen skader de historiske ruinene. Om det blir visninger i framtiden er usikkert.

13767152_10153694998316723_1693607174981582883_o 13708315_10153694997876723_4792426318423965700_o 13731790_10153694997966723_4693977193534168411_o

13735064_10153694997456723_8145445590341985252_o

Frosta

Videre nordover langs E6 kommer man først til Levanger kommune. Begynner man å bli sulten anbefales en stopp i Vuddudalen før Åsen. Her kan man spise amerikansk burger i en amerikansk diner fra 1950-tallet. Den har jeg skrevet om tidligere her. Er man på road trip, så er man på road trip.

I Åsen kommer avkjørselen til Frosta, en halvøy med noen av de viktigste minnesmerkene i Norge fra før år 600, vikingtiden og middelalderen, samt 2. verdenskrig.

13708403_10153695001101723_6208002082597203203_o
Frostatinget

Frostatinget er det eldste tingstedet i Norge, sannsynligvis fra 500-tallet, kanskje fra så langt tilbake som til 400-tallet. I dag står det 12 bautaer på tinghaugen, én for hvert av de gamle Trøndelagsfylkene, og en hovedbauta på toppen i sentrum av sirkelen. På den står det kjente sitatet fra Frostatingsloven «At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda», Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast. Historia Norvegia forteller at trønderne kom fra Sverige rundt år 600. Trøndelag var på den tiden den best ordnede og organiserte «staten» i landet. Trøndelag ble delt inn i fire inn-trønderske og fire ut-trønderske fylker, med hver sine høvdinger, fylkeshov og ting. I tillegg var det fire utenfjordsfylker som hørte inn under Frostatingslagen. Hvert fylke styrte sine egne saker selv, men større saker ble avgjort på Frostatinget. Frostatingsloven inneholdt de gamle middelalderlovene og de eldgamle rettsreglene i Norge. De ble nedskrevet på 1000-1200-tallet. Frostatingsloven slik vi kjenner den i dag, ble nedskrevet under Kong Håkon Håkonsson i 1260. Både lovboka og Frostatingsseglet ble oppbevart i Logtun kirke.

13781976_10153695001096723_3259734270624149462_n 13735600_10153695001611723_5379200323367026529_o 13708252_10153695001646723_5691423089384766674_o

13731823_10153695001666723_248342129390221951_o 13734940_10153695001741723_670248078034688420_o

Logtun kirke ligger rett ved siden av Frostatinget. Kirken ble bygget på 1400-tallet, men trolig har det stått en kirke der helt siden 1100-tallet. Vestportalen i kirken er fra tidlig 1200-tall, og glassvinduene er fra 1600-1700-tallet.

Ytterst på Frosta-halvøya, midt i Trondheimsfjorden og på vei mot Tautra, ligger Evenhus. Her finnes seks bergflater med helleristninger fra yngre steinalder eller eldre bronsealder (ca 2400-1800 f.Kr.). Flere dyr, som hval, elg og hjort er risset inn, samt mange båter. Båtfremstillingene på Evenhus har vært viktig i forskningen på forhistoriske havgående farkoster i Norden.

13738107_10153695007811723_5869446701697258872_o 13701157_10153695007671723_7138233282644589630_o 13731870_10153695007841723_1473608880162315649_o

13737550_10153695006246723_3618386525685748811_o
Klosterruinen på Tautra

Høydepunktet med turen til Frosta er for mange Tautra. For å komme dit må du kjøre over en 2,5 km lang molo/bru. Den største severdigheten på Tautra er de gamle klosterruinene, etter cisterciensermunkenes klosteranlegg fra 1207 til 1537. På gården ved siden av klosterruinene tilbys overnatting og matservering, og har også en av Trøndelags beste gårdsbutikker, med egetprodusert øl, lokale matprodukter, samt kunst og håndverk. Det nye klosteret på Tautra, Mariaklosteret, som ble åpnet i 2006, er også verdt et besøk. Det er drevet av nonner som også tilhører cistercienserordenen. De har et flott besøkssenter, hvor du, i tillegg til å lese eller se videoer om livet i klosteret, også kan kjøpe såpe laget av nonnene.

13626574_10153695007441723_2627888602148594652_n 13876461_10153695007421723_8601253560264212392_n 13873169_10153695007396723_5364755543756220512_n

Levanger

På vei tilbake mot Levanger, nær Ekne, ligger to severdigheter som ikke er like kjente, men likevel ikke uviktige i norsk historie. På Retterstedet Falstadskogen ble minst 220 personer henrettet i 1942-43. I årene etter krigen ble totalt 49 graver funnet i Falstadskogen, og trolig finnes det fortsatt ukjente graver i skogen.

13723831_10153695010546723_3881193475817351243_o 13735163_10153695017356723_8156066404773656098_o 13735637_10153695017371723_8160877349135638708_o

En kilometer nord for monumentet i Falstadskogen ligger Falstadsenteret, under 2. verdenskrig kjent som SS Strafgefangenlager Falstad, Falstad fangeleir, hvor 5000 fanger fra 13 nasjoner satt i løpet av krigsårene. I dag er et minnested og menneskerettighetssenter lokalisert her. Senterets faste utstilling omhandler fremveksten av nazismen, Falstad-leiren i årene 1941-45, de norske jødenes og østeuropeernes skjebne og utviklingen av menneskerettighetene etter krigen.

13765926_10153695017986723_8646229281635280128_o 13767250_10153695018311723_2589289437238530799_o 13876536_10153695018321723_4581084657515112720_n

Tilbake på E6 og neste stopp på veien er Alstadhaug kirke, som hører til Skogn, men som ligger minst like nærme Levanger by. Kirken er bygget i stein på slutten av 1100-tallet, i overgangen mellom romansk og gotisk periode. I hedensk tid lå det trolig både tingsted og fylkeshov her, og den enorme gravhaugen «Olvishaugen», der høvdingen Ølvir etter tradisjonen skal være gravlagt, ligger inne på kirkegården. Det norrøne Ølvishaugr skal også være opprinnelsen til navnet Alstadhaug. Kirken er viet St Peter og benevnes som Peterskirken i Skogn. Det sies at en relikvie av St Peter, et ledd av hans finger, er funnet gjemt i det gamle steinalteret i oktogonen. Kirken er endret mange ganger, men innvendig finnes det rester av kalkmalerier fra 1200-tallet, med kjente bibelske motiver.

13923239_10153725586986723_5015392714360161847_o 13963070_10153725587306723_4261833079001530922_o 13876487_10153725587366723_3191770467718364653_n

13923452_10153725599021723_1592540624957125879_o
Levanger jernbanestasjon

Bare fem minutter med bil, og vi er i Levanger by, også kjent som Trehusbyen. Bygårdene i sentrum ble bygd etter siste bybrann i 1897, og er godt bevart fram til i dag. Det har gitt byen sitt særpreg med ulike stilarter som sveitser, ny-gotikk og jugend. Et av de første husene som ble bygd opp igjen etter brannen i 1897 er Dampskipsbrygga, eller Innherredsbrygga, og er i dag fullstendig restaurert. Herfra kan man betrakte Sundet, som fra uminnelige tider har vært selve livsnerven i byen. Jämtene fra Sverige kom hit, helt fra 1500-tallet, for å handle. Brusve gård var opprinnelig embetsgård for lensmennene i Levanger fra 1803 til 1883. I tillegg var gården et betydelig gårdsbruk. Nå er gården del av Levanger bymuseum. Låna og stabburet står igjen fra 1800-tallet.

13920239_10153725596271723_843386056910764294_o 13962913_10153725598551723_4721868598859571695_o 13909380_10153725597056723_8768969872341920925_o

13641183_10153725597081723_684908055654248000_o 13925478_10153725597791723_5510733918761319411_o 13924975_10153725596681723_7251020643862980251_n

En halv mil øst for Levanger sentrum, i den gamle bygda Frol, ligger Munkeby klosterruiner, et cistercienserkloster, trolig opprettet av engelske munker på siste halvdel av 1100-tallet. De ruinene som fortsatt står i dag er kun kirkebygningen. Dette kan ha vært verdens nordligste romersk-katolske kloster. I 2007 begynte to franske munker arbeidet med å bygge et nytt kloster bare noen hundre meter fra ruinene. Det er det første nye klosteret cistercienserne fra Citeaux har åpnet på 500 år.

13939563_10153725606826723_6896453172530234271_n 13913656_10153725606136723_3121136787178334761_o 13880257_10153725605706723_3801707228078090185_n

Verdal

Kjører man E6 er det fort gjort å kjøre gjennom Verdal. Men Verdal er en stor kommune, og den strekker seg helt til Sverige. Derfor er det også sideveiene som byr på de største severdighetene.

13724956_10153695036261723_5752589034511284814_o
«Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad

Den største og den mest kjente severdigheten er Stiklestad. Det var her Olav den Hellige falt i år 1030. Og det er her «Spelet om Heilag Olav» settes opp under Olsokdagene i slutten av juli hvert år. Stiklestad kirke skal være bygget på stedet der Olav den Hellige falt. Dagens kirke ble påbegynt rundt midten av 1100-tallet, men det skal ha stått en trekirke der tidligere. På stedet er det også folkemuseum, kulturhus og gården Stiklastadir som viser hvordan livet i vikingtiden artet seg. På Stiklastadir er det også middelalderfestival og -marked under Olsokdagene.

13680636_10153695025051723_4104066564930927830_n 13698262_10153695037211723_2026821612459162631_o 13710567_10153695035826723_6644873202785291990_o

13737569_10153695037751723_8791913033057181233_o 13737673_10153695038041723_3578184126591157763_o 13882703_10153695027991723_297803861970503278_n

13640872_10153695022566723_6676587978606509238_o 13701217_10153695023061723_945953869511364417_o 13734882_10153695037346723_3747664951704243893_o

13767392_10153695024976723_2870957329503389202_o 13767312_10153695024641723_149066114956936950_o 13717487_10153695027801723_2232996730372079582_o

13754347_10153695027881723_3719634113094396404_n 13735148_10153695027671723_5174313168824457213_o

De Værdalske Befestninger befinner seg ved riksvei 72, ca 28 km fra Verdalsøra på vei mot Sverige. Sammen med Hegra Festning i Stjørdal ble denne bygget like etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, for å stanse eventuelle svenske invasjoner av Norge. De Værdalske Befestninger består av to fjellgallerier, Søndre og Nordre Galleri, sprengt inn i fjellet på hver sin side av elva Inna øst for Vaterholmen. Festningen ble nedlagt på midten av 1930-årene, men tyskerne brukte festningene som vakt- og utkikkspost under 2. verdenskrig. Heimevernet hadde ansvaret for festningene fra 1952 til 1966, da portene ble sveiset igjen, og hengebruer og trapper ble fjernet for å gjøre anlegget utilgjengelig. I 1990-årene ble det gjennomført et betydelig restaureringsarbeid av frivillige for å gjøre anlegget tilgjengelig for publikum. Nordre og Søndre Galleri består av nesten 200 meter haller, og er bestykket med kanoner og mitraljøser. Sjekk åpningstidene om du ønsker å ta turen dit.

13925983_10153711902351723_2013691542982197753_o 13680421_10153711902296723_14189241383325411_o 13920448_10153711906026723_5185166665816320289_o

13914076_10153711905411723_1485683966720129595_o 13913559_10153711906091723_8811629950894908715_o 13909288_10153711945266723_1196359266306537701_o

13652928_10153711945206723_6895987322047685184_o

Riksvei 72 er også kjent som St Olavsleden, og Olav den Hellige skal ha reist gjennom denne dalen fra Sverige mot Stiklestad i 1030. Sju kilometer fra De Værdalske Befestninger, ved Sul, står en bauta ved Olavskjelda. Olav den Hellige skal ha drukket av denne kilden, og på bautaen står det på norrønt som oversatt til moderne norsk betyr: «Det veit eg bonde at Gud vil gjera denne skaden god att og at åkeren står betre um ei veke». Dette skal ha blitt sagt av Olav den Hellige da hans menn hadde tråkket i Sulbondens åker, og kongen hadde lovet at åkeren skulle reise seg igjen.

13913956_10153711928301723_3572475564910943021_o 13879387_10153711929601723_309414075561485907_n

Følger man fylkesvei 757 forbi Vuku kommer man til slutt til Granfossen, med Europas største laksetrappanlegg.

13680098_10153725622596723_5483481344351268708_o 13925463_10153725623766723_1651611985867973927_o 13996027_10153725624151723_1676439532692984894_o

13909167_10153725625826723_3374995202269897485_o

Den gylne omvei (Inderøy)

Inderøy har samlet sine severdigheter under merkenavnet Den gylne omvei. I følge turistinformasjonen for Innherred, tar det tolv minutter å kjøre E6 fra Røra til Vist. Å kjøre Den gylne omvei tar åtte minutter mer. Eller, som de føyer til: «… eller en dag, ei uke, en hel sommer, et helt liv…»

14115055_10153771073146723_8577721022113624164_o
Hjort på Gjørv gård

Tilsluttet Den gylne omvei er gårdsbutikker som Gulburet, Berg Gård og Gangstad Gårdsysteri. Gjørv Gård var tidligere med i samarbeidet, men har valgt å stå utenfor. Du kan fremdeles se hjort på gården, samt bestille hjortekjøtt på deres nettside. Det er mulig å overnatte på den idylliske gården Husfrua eller på Jægtvolden Fjordhotell. I tillegg kan du spise på Rødbrygga, Flyndra eller Øyna. Ekte Inderøysodd blir laget på Inderøy Slakteri, og kan kjøpes i butikker over hele landet. Håndverksøl blir laget på Inderøy Gårdsbryggeri, og kan kjøpes der eller i matbutikkene på Inderøy. Ølsmaking kan også arrangeres på gårdsbryggeriet. Du kan også besøke kunsthåndverkere og gallerier, som GlassLåven og ikke minst Nils Aas Kunstverksted med Muustrøparken og Den Syngende Flyndre er verdt et besøk.

14138046_10153771061591723_7471719497554244300_o 14103044_10153771061661723_976073991034965941_o 14184362_10153771065311723_7610160922507827895_n

14068086_10153771061601723_7541845780975976902_n 14088661_10153771065176723_7745236421413640455_n

Inderøy var også et viktig sentrum i vikingtiden, og har flere historiske severdigheter å by på. Sakshaug gamle kirke ble bygget i romansk stil på midten av 1100-tallet, og er en stor kirke sammenlignet med andre kirker i Nord-Trøndelag. Steinhoggermerker viser at håndverkere fra Nidarosdomen har vært med på å bygge kirken. En av Nordens eldste gotiske buer finner du også her. Inventaret i kirken er fra 1600-tallet. Sakshaug gamle kirke gikk ut av bruk i 1871, da den nye kirken ble tatt i bruk, men etter en omfattende restaurering ble den tatt i bruk igjen i 1958. Inderøy Bygdemuseum ligger rett ved siden av kirken.

14115495_10153771048111723_4307488512399349671_o
Sakshaug gamle kirke

14124969_10153771045956723_1340889004928803024_o 14115507_10153771048691723_3473139514861785576_o 14102374_10153771048791723_901619647822120726_n

14088468_10153771048606723_855533627407222557_n 14067622_10153771048261723_1528910659371105115_n 14095929_10153771047316723_8197381993884953444_n

Hustad kirke er den minste av de bevarte steinkirkene i Trøndelag. Også denne kirken er fra rundt år 1150. Både murverket, takstoler og alteret med relikviegjemme er fra 1100-tallet. I 1650 ble kirka ombygd og fikk barokkinteriør. Siste oppussing var i 1884, og har i praksis stått uforandret siden. Hustad var i middelalderen et stormannssete. Erkebiskop Peter fra Husastad i Nidaros, var herfra. I våpenhuset i kirka står det en stor stein som ble funnet på kirkegården på 1960-tallet. På den er det et kors, og et ansikt av en mannsperson med ett øye, som antas å være den norrøne guden Odin, noe som viser at mange var skeptiske til den nye religionen som ble innført på 1000-tallet og utover, og måtte sikre seg ved å ikke fornærme de gamle gudene.

14066245_10153771083421723_1264453534463160485_o 14068107_10153771084666723_961949157196371507_n 14095710_10153771085026723_1763154094760643012_n

14079859_10153771084986723_8177727152515399995_n

Bare noen få minutter unna ligger også Mære kirke i Steinkjer kommune. Denne kirken er også en steinkirke i romansknormannisk stil fra samme tidsperiode (1100-tallet). Sammen med Sakshaug kirke, Hustad kirke, Stiklestad i Verdal og Alstadhaug kirke i Skogn, beviser hvilket stort religiøst senter dette området var på denne tiden. Et Kristuskrusifiks fra 1200-tallet, flere stoler fra 1400-tallet, og altertavlen og prekestolen er fra 1600-tallet i Mære kirke.

14184531_10153771105261723_3481260681445125802_n 14095728_10153771105266723_5733749897283324758_n 14064188_10153771105466723_1950638804680086793_n

14138259_10153771105646723_4916418654738981813_o

Inderøy omfatter i dag også tidligere Fosen-kommunen Mosvik. Mosvik har jeg skrevet om tidligere i innlegget Fantastiske Fosen her.

Steinkjer

Skeifeltet i Sparbu er trolig Nord-Trøndelags største gravfelt. Det er fra rundt år 800 til 1000 og inneholder nesten 120 graver, i tillegg til hustufter, et såkalt ringtun, og matlagingsgroper og gravfunn, som vitner om at det her har vært en høvdingegård. Det mest oppsiktsvekkende er de stjerneformede gravhaugene, som antas å være fra merovingertiden (ca år 500-800). En av gravhaugene, som er datert til rundt år 800, har vist seg å inneholde en svært rikt utstyrt kvinnegrav med mye gravgods.

Steinkjer inneholder svært mange spor etter tidlig sivilisasjon. I tillegg til Skeifeltet, kan nevnes gravhauger og bautasteiner også på Helge i Byafossen, med funn fra både eldre og yngre steinalder; og Toldnes, en øy i Beitstadfjorden, med en av Norges største ansamlinger av gravrøyser fra bronsealderen. Også på Egge gård, et høvdingsete fra tusen år tilbake og godt kjent fra sagaene, finnes gravminner. Egge gård og Egge museum er begge en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Her ligger det også et friluftsmuseum, med en gård fra siste halvdel av 1800-tallet. Her arrangeres også vikingfestival annethvert år. Også på Beitstad finnes Bardal helleristningsfelt, en av Trøndelags største samlinger av helleristninger. Mer enn 400 ristninger fordelt på et 300 kvm stort område. De eldste er fra yngre steinalder (år 3000-1800 f.Kr.). Flere av figurene har nært naturlig størrelse, som f.eks. en seks meter lang hval. En kjempestor elg like ved ruver også over dyrene, som rein, bjørn, sjøfugl og mennesker. Jordbruksristningene er fra bronsealderen (år 1800-500 f.Kr.).

13938213_10153771129386723_1226006338601107034_o 14124963_10153771130426723_4919235570214507341_o 14114946_10153771129536723_1058347155274533029_o

14138074_10153771132486723_7542869703838145127_o 14102937_10153771137176723_1035639447170070198_o 14138181_10153771137271723_4288987272909181335_o

Det mest kjente helleristningsfeltet ligger allikevel ved Bøla på sørøstsiden av Snåsavatnet. Bølareinen er en av Europas mest kjente helleristningsfigurer. Her er det gode parkeringsmuligheter, sti tilrettelagt for rullestolbrukere, kafeteria og suvernirbutikk.

14125059_10153771116276723_4094352615532708497_o 14115622_10153771114256723_990127732190121652_o 14086188_10153771113401723_2721343247608150443_o

Erik Drilen (kjørte bortimot alle veiene mellom Stjørdal og Steinkjer i tidsrommet 27. juli – 28. august 2016)

Trabant-safari i Berlin

14706758_10153896773681723_46693796007627932_o

Er du lei av å sitte i en sightseeingbuss for å bli kjent med en ny by? Kanskje bor det en liten Jeremy Clarkson i deg? Eller vil du oppleve Berlin slik den fortonte seg for øst-berlinerne under DDR-tiden? Da må du prøve Trabant-safari og virkelig finne ut hvordan det er å kjøre i Berlin med de gamle små østtyske bilene fra kommunisttiden.

11009217_10152786835156723_1125769575234911635_n 11081289_10152786834836723_1902738213045272182_n 11114067_10152786834941723_5034969143368337776_n

11130121_10152786835201723_5551660199447553058_n

I Vest-Tyskland hadde de Volkswagen, i Øst-Tyskland, eller DDR, hadde de Trabant. Selv om østtyskerne selv byttet ut Trabantene sine med brukte VW Golf eller Audier så snart muren falt og de ble gjenforent med sine landsmenn i vest, fikk Trabanten kultstatus i vest. I de senere årene har såkalte Trabant-safarier fått en oppsving i popularitet. Man kjører selv rundt i Berlin, følger en ledebil med guide, som forteller hvilke bygninger man passerer og historien om byen underveis. Turen går forbi Checkpoint Charlie, der turistene tar bilder og vinker til oss. Du kjører langs steder hvor Berlinmuren delte byen i to, forbi East Side Gallery, den lengste strekningen av muren som fremdeles står. På Karl-Marx-Allee, som var paradegaten for kommunistregimentets militærtropper, får vi for første gang anledning til å sette bilen i fjerde gir og presse Trabanten opp i nesten 70 km/t. Girstangen er for øvrig en uvanlig innretning for den yngre generasjonen, da den ikke befinner seg mellom forsetene, men ved siden av rattet. Selv har jeg ikke opplevd dette siden jeg skulle kjøre en gammel fransk Citroën for en arbeidskollega en gang på 80-tallet, eller da jeg i USA kjørte en Buick Electra 1962-modell. Sistnevnte hadde for øvrig automatgir, så det var allikevel ikke helt det samme. Du sitter mye trangere i en Trabant også.

14692073_10153896772356723_7071151429483555031_o

14589607_10153896772646723_5351122205676044275_o 11162471_10152786835121723_1766386911638842591_n 11150218_10152786834636723_4223844266065069932_n

11150165_10152786834621723_3715032887818665286_n

Du kan velge mellom tre forskjellige turer, med varighet fra én time og et kvarter til to timer og et kvarter. Tilbake til utgangspunktet, Trabi World, får du utdelt et førerkort som bevis på at du har kjørt Trabant i Berlin. Husk å ta med gyldig førerkort om du ønsker å kjøre. Ellers er det også fullt mulig å være med som passasjer. Bilene tar maks fire personer.

Erik Drilen (kjørte Trabant i Berlin 11. april 2015)

Sherlock Holmes og andre guidete fotturer i London

15000766_10153958245071723_4730144468107537059_o

Guidete fotturer blir stadig mer populært i storbyer i Europa, i motsetning til de tradisjonelle sightseeingturene med buss. Noen er også tilrettelagt slik at du ikke behøver å melde deg på på forhånd. Du bare finner en tematur du har lyst til å være med på, møter opp på avtalt sted og tidspunkt, og betaler guiden der. Hvis du ønsker å kjøre ditt eget løp, er det også mulig å kjøpe små guidebøker med forslag til fotturer med bestemte temaer eller fastlagte ruter. London har et enormt utvalg av slike fotturer.

Sherlock Holmes er en personlighet som i høyeste grad forbindes med London. Til tross for at Holmes aldri har eksistert, bodde forfatteren Sir Arthur Conan Doyle i London, og handlingen i bøkene om mesterdetektiven foregikk på reelle steder. En adresse som ikke eksisterte i det viktorianske London, var Baker Street 221B, stedet der Sherlock Holmes bodde. Baker Street var kortere på slutten av 1800-tallet, og først da Baker Street ble forlenget på begynnelsen av 1930-tallet fikk gaten husnummer over 200. I 1990 åpnet Sherlock Holmes Museum på adressen Baker Street 221B, etter at folk i mange tiår allerede hadde sendt brev til Sherlock Holmes på den adressen. Det privateide museet ble fremstilt til å se ut som Sherlock Holmes’ hjem fra bøkene, inklusive de minste detaljene som de største fans vil kjenne igjen, helt ned til kulehull i veggen, avfyrt med pistol av Sherlock Holmes selv i ren kjedsomhet. Hver eneste ting i huset er beskrevet i bøkene om Sherlock Holmes. Dr Watson og Mrs Hudson har også sine egne rom. Med andre ord, museet er det perfekte stedet å besøke før man legger ut på en temavandring rundt i London. Flere operatører i London har Sherlock Holmes-turer, som f.eks. Golden Tours. På disse turene må man melde seg på, men det finnes andre, som London Walks, der man kun trenger å møte opp til et avtalt sted og tidspunkt, og betale guiden ti pund før man legger i vei. Det finnes flere ruter for Sherlock Holmes walks, bl.a. én som fokuserer på området nær Baker Street, og én som fokuserer på gatene rundt Strand. Turen vil også ta deg innom Piccadilly Circus og Trafalgar Square. Om man heller ønsker å utforske på egenhånd, er det også mulig å kjøpe en liten bok i Sherlock Holmes Shop, ved inngangen til muséet, The Sherlock Holmes Walk, som koster kun fire pund. Til gjengjeld må man da finne veien til adressene selv, og lese seg fram til historien om de i stedet for å høre en guide fortelle.

15032287_10153958247086723_2274641315571218682_n 15003459_10153958246371723_4161212840354811703_o 15002294_10153958246236723_1393422835208698654_o

14990985_10153958246106723_1687779449134318901_o 14925398_10153958245231723_7530919942174829151_n

Når man først er inne på temaet Sherlock Holmes, er det også en god idé å ta turen innom Madame Tussaud’s Museum, som for tiden har en Sherlock Holmes Experience, der du går gjennom gamle gater i London og på havnen og leter, sammen med skuespillere, etter Holmes som har forsvunnet. Madame Tussaud’s ligger kun 300 m fra Baker Street 221B. Det anbefales å kjøpe billetter på forhånd, gjennom f.eks. allerede nevnte Golden Tours eller Evan Evans. Da betaler du kun 29 pund, mens det koster 35 pund ved inngangen. Med forhåndsbetalt billett går du også inn gjennom en egen inngang, og slipper å stå i lang kø utenfor. Det anbefales å besøke Madame Tussaud’s tidlig på dagen, da det er et meget populært sted å besøke fortsatt. Det er også greit å sette av tid til et besøk der, for du må regne med å bruke minst et par timer der inne. En statue av Sherlock Holmes står også utenfor Baker Street undergrunnsstasjon.

14956381_10153958232511723_6693416769826351845_n
Benedict Cumberbatch spiller Sherlock Holmes i den nyeste tv-serien.
15027403_10153958232786723_6766507718453997380_n
Robert Downey jr spiller Sherlock Holmes i de nyeste filmene.
14915502_10153958245076723_7575392058067895555_n
Statuen av Sherlock Holmes utenfor Baker Street Station.

15016163_10153958265551723_2493962809892189444_o

Enda et sted med klare Sherlock Holmes-referanser er The Sherlock Holmes Public House and Restaurant. Det er lett å tro at dette er en turistfelle, men det er mer enn det. Det ligger i Northumberland Street nær Charing Cross undergrunnsstasjon, og mindre enn hundre meter fra den gamle Scotland Yard-bygningen, som også i høyeste grad er en viktig bygning i historiene. I bøkene om Sherlock Holmes var stedet kjent som Northumberland Hotel, senere som Northumberland Arms. Besøk andre etasje i puben, der det er restaurant og et eget rom som skal forestille Sherlock Holmes’ kontor, med gjenstander gitt av Conan Doyle-familien. Og når du allikevel er der, hvorfor ikke prøve restaurantens Mrs. Hudson’s Steak and Ale Pie og en pint med Sherlock Holmes Ale.

14991382_10153958264801723_1216726489270720141_o
Den gamle Scotland Yard-bygningen.

15002467_10153958272211723_261867703369601428_o 14976890_10153958274926723_5856386916137545841_o 14991344_10153958265521723_2024264933985932991_o

15016235_10153958265536723_4868883793457858182_o

14993515_10153958272351723_5454355537424209538_n
Lyceum Theatre

En annen kuriositet på fotturen er Lyceum Theatre nær Covent Garden. Bram Stoker var forretningsfører ved dette teateret. Han var venn med Sir Arthur Conan Doyle, og Conan Doyle skrev også en heller lite vellykket opera sammen med J.M. Barrie for teateret. Noen vet kanskje at Barrie er han som skapte Peter Pan. En middag med Dracula, Sherlock Holmes og Peter Pan kunne vært en opplevelse. Nå er det Løvenes Konge som vises på teateret.

15036276_10153958272501723_8588613528418356374_n
Bygningen der «Strand Magazine» holdt til. De er kjent som bladet som utga historiene om Sherlock Holmes.
15000604_10153958259411723_1961997441501907319_o
Café Royal, der Sherlock Holmes ble overfalt i en av bøkene.
14925278_10153958272586723_6366110740641884520_n
Bow Street Police Court. Sherlock Holmes var på besøk her. Av kjente personer som har vært anholdt her kan nevnes Oscar Wilde for uanstendig oppførsel. Artful Dodger fra Charles Dickens’ bok «Oliver Twist» ble brakt hit for tyveri.

Det finnes mange andre litterære fotturer som tilbys i London, som f.eks. Shakespeare, Charles Dickens, Oscar Wilde, Alfred Hitchcock og Ian Flemings James Bond, for å nevne noen. Eller se stedene der Harry Potter ble filmet.

14980599_10153965484256723_7230281854221836558_n
Richard P er spesialist på Beatles. Han er guide for The Beatles Magical Mystery Tour.

Om du er mer interessert i musikk kan kanskje Rock’n’Roll London Walk ha interesse, og følge i fotsporene til artistene fra the swingin’ London på 50- og 60-tallet, til punkens begynnelse på 70-tallet. Denne kan du få som vanlig fottur med historie, eller kombinere den med en pubtur. Eller hva med å følge i The Beatles’ eller The Rolling Stones’ fotspor? Se stedet der Stones spilte inn sitt første album, Paul McCartneys kontor (kanskje er han på kontoret også), eller Apple Records-bygningen der The Beatles holdt sin berømte konsert på taket i 1968. Stå utenfor stedet der legendariske Marquee Club lå. Eller hva med å krysse fotgjengerfeltet over Abbey Road? På disse turene vil du garantert bli kjent med Soho etter hvert, og besøke kjente gater som bl.a. Carnaby Street.

15036295_10153965474281723_3915035411663749041_n
Her startet det hele. Den aller første rock’n’roll-konserten i England, med Bill Haley & The Comets, 6. februar 1957.

15037164_10153965485166723_6191192802682995934_n 15037060_10153965484731723_1854571935854952106_n 15003336_10153965497541723_8492169772222545642_o

15073372_10153965474276723_6961398254333915675_n
Paul Mc Cartneys kontor i Soho. Det var lys på kontoret hans, så det er stor sjanse for at han var til stede, iflg guiden.
15056399_10153965485106723_7361414266497352176_n
Den gamle Apple Records-bygningen, der The Beatles holdt sin berømte konsert på taket i 1968.
14993468_10153961920636723_4741544915942821658_n
Inngangen til det legendariske Marquee Club.
14976730_10153965485546723_1894870743841517838_o
I dette kunstgalleriet møttes John Lennon og Yoko Ono for første gang.
14976570_10153961920141723_5226026766947451171_o
Her har de fleste store navn på 70-tallet spilt.
14947536_10153961920496723_8324640033190193993_n
2i’s Coffee Bar er stedet der de første rockestjernene ble oppdaget. Cliff Richard og Tommy Steele er noen av de første som opptrådte her. I dag er det Poppie’s fish’n’chips som gjelder, men de er stolte av sin fortid.
15000267_10153961068486723_4204261286265775448_o
Hampstead stasjon

Du kan bli med spøkelsesturer, eller hva med å se stedene Jack the Ripper besøkte og drepte sine ofre på den mest groteske måten? Eller du kan besøke historiske steder i London, følge i Winston Churchills fotspor, se stedene der smuglere, sjømenn og pirater holdt til. Eller hva med en tur til Old Hampstead Village, det dyreste stedet å bo i London, og se husene der mange av verdens kjente forfattere, musikere og skuespillere enten har bodd eller fremdeles bor. Er du heldig kan du møte på en av de. Det arrangeres også fotturer til forsteder av London, slik du kjenner de fra britiske tv-serier. Det finnes få begrensinger til hva slags guidete fotturer som kan tilbys. Noen av guidene er også selv skuespillere, kunstnere, forfattere eller historikere med en lidenskapelig interesse for turene de guider, og ikke minst er de alle sertifiserte guider. Og sist men ikke minst, kanskje kan du få nye venner med de samme lidenskapelige interessene som deg selv.

15016295_10153958871621723_1337489918960394732_o
Stedet der Jack the Rippers første offer ble plukket opp.
15016386_10153958872311723_5610250644115970109_o
Her ble Jack the Rippers siste offer plukket opp.
15042227_10153961069071723_8752090472210275546_o
Huset der Robert Louis Stevenson bodde i Old Hampstead Village.
15039497_10153961069566723_5985112780946873660_o
Elizabeth Taylor og Richard Burton flyttet hit da de giftet seg for første gang.
14999989_10153961069316723_6028131149590336651_o
The Admiral’s House, der bl.a. John Galsworthy (Forsytesagaen) bodde i Old Hampstead Village.

14955946_10153958872246723_5907327723589502866_n

Erik Drilen (besøkte London 6-10. november 2016, og tok Sherlock Holmes walk på egen hånd, samt Jack the Ripper Haunts, Rock’n’Roll London Pub Walk, Old Hampstead Village og The Beatles Magical Mystery Tour med London Walks’ eminente guider)

Fantastiske Fosen

13522896_10153633380821723_8561961289362154814_o
Austråttborgen på Ørlandet

Fosenhalvøya ligger på nordsiden av Trondheimsfjorden, og er mye større enn mange forestiller seg. Følger man fjorden fra Stadsbygd i Rissa i vest til Mosvik i øst, snakker vi om en avstand på over 80 km, og fra Stadsbygd til Osen i nord er avstanden 130 km. I tillegg til å grense til Trondheimsfjorden, grenser Fosenhalvøya til Inderøy, Steinkjer, Namdalseid og Flatanger. Fosenhalvøya består av kommunene Rissa, Leksvik, Mosvik (slått sammen med Inderøy kommune fra 2012), Verran, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen. Mosvik og Verran regnes ikke lenger som del av Fosenregionen, da de har trukket seg ut av samarbeidet, men når man spør folk som bor der, regner de seg fremdeles som fosninger. De sju gjenværende kommunene dekker et område på 3.437 kvadratkilometer, der bare Åfjord alene dekker et område mer enn dobbelt så stort som hele Oslo kommune. Rundt 26.000 mennesker bor på Fosen.

norgeskart-fosen
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no

Fosen kan framvise noen av de eldste sporene etter mennesker i Norge, og man vet med sikkerhet at det har bodd mennesker her i over 11.000 år. Navnet Fosen kommer fra Fosen gård i Ørland kommune, etter det norrøne Folgsen, som betyr gjemmested.

Osen

norgeskart-osen
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13147644_10153530009311723_3727549843218533977_o
Buholmråsa fyr i Osen

Jeg velger å starte i nord. For å komme helt lengst i nord i Osen, må man kjøre hele 12 mil fra kommunesenteret Steinsdalen, og man må faktisk kjøre gjennom både Namdalseid og Flatanger for å komme dit, til Sæter (også kalt Sætervik, på noen kart står det Seter). Strengt tatt er man da heller ikke lenger på Fosenhalvøya, men når man nå allikevel befinner seg i Osen kommune, må jeg få poengtere at Sæter etter min mening er en perle, og et av de vakreste stedene på hele Fosen. Så turen dit er verdt det. Et idyllisk fiskevær, og den største severdigheten er fyret Buholmråsa. Om man ikke ønsker å kjøre hele veien rundt, er det også mulig å ta hurtigbåt til Sæter fra Sandviksberget.

Andre steder verdt å få med seg i Osen er Steinsdalselva med gode fiskemuligheter, helleristninger og gravrøys (fra bronsealderen, 1800-500 f.Kr.) på Strand ved veien mot Vingsand og Osen bygdetun (fra 1800-tallet) på Vingsand.

13116444_10153530017461723_5162064426607781788_o 13123293_10153529992181723_4403509603391624413_o 13178892_10153529997876723_7538326421762207635_n

13173142_10153529996806723_2295755649457821567_o 13173093_10153530017091723_2599528549517593598_o 13173029_10153529998821723_7026405082026341265_o

Roan

norgeskart-roan
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13217458_10153545076331723_2412767746484087032_o
Fosenkatedralen i Roan

Nesten alle bygdene i Roan ligger mot havet. Veien til fjellene er likevel kort. Når du kommer nordfra er det de enorme vindmølleneBessakerfjellet du først får øye på. Det er fullt mulig å gå tur her, og det er grusvei opp til Møllerstua. Herfra har du utsikt over hele Roan og Osen. Bessaker er et idyllisk lite tettsted, som er mest kjent for fiskefestivalen som avholdes hvert år i juli.

Andre severdigheter du bør få med deg:

  • Roan kirke, også kjent som Fosenkatedralen. Den er bygd i 1702. Altertavle, prekestol, epitafium og alterkalk er svært gamle, den eldste helt tilbake fra år 1639.
  • Veien fra Roan kirke og sørover langs kysten mot Nes, Hongsand, Kiran, Brandsøya, Skjøra og helt inn til Sørmarka er en naturopplevelse.
  • General og motstandshelt fra 2. verdenskrig, Carl Gustav Fleischer, ble født på Bjørnør Prestegård i Roan, 300 m fra Roan kirke.
  • Bygdetunet på Utro, historiske bygninger som opprinnelig var gammel boplass og utror-sted for lokale fiskere.
  • På Eian, like utenfor Utro, kan man også se sjøgeysiren Slumperova når vinden er gunstig og fra nordvest. Vannsøylen kan bli opptil 20 meter høy.
  • Fjeld Setergrend i Hopstaddalen var opprinnelig en gård med bosetning helt tilbake til år 1559. I dag er det sju restaurerte seterhus som står der. Første søndag i august avholdes hvert år seterdag, med andakt og salg av gammel seterkost som f.eks. rømmegrøt.
  • Øygruppa Almenningen og Været utenfor Roankysten har rester etter vikingbosetning, og godt bevart sjøhuskultur og marmorbrudd. Båtturer og omvisninger kan arrangeres.
  • Jettegryta ved Reppkleiva på Hopstad er Nord-Europas største jettegryte i granitt. Det går en trapp med 136 trinn opp fra parkeringsplassen.

13244048_10153545031386723_5728027698972811667_o 13217425_10153545033361723_7966785851141543558_o 13235150_10153545035716723_3354447385219343610_o

13235376_10153545050201723_4952367755851186221_o 13112931_10153545057561723_1410840261370719137_o 13239114_10153545057186723_859137848441067541_n

13244070_10153545059061723_1130253528940986491_o 13254634_10153545059116723_8398086345362637650_o 13244158_10153545049161723_8882564619806716016_o

Åfjord

norgeskart-afjord
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13416800_10153595921256723_8651959664695599144_o
Ryssdalen på vei mot Stoksund

Åfjord er den største kommunen på Fosen. Den grenser mot havet, samt kommunene Roan, Bjugn, Rissa, Verran og Namdalseid. De ytre delene preges av hav, øyer og fjorder, mens innlandet består av fjell og daler. Her er det muligheter for både jakt og fiske. Stordalselva er kjent for å være en av Norges beste lakseelver, og husmannsplassen Fredmoen, som ligger ved elva, var tidligere eid av John de Grey fra England, også kjent som Lord Walsingham. Fredmoen, som ligger tett ved Støvelfossen, er i dag blitt laksemuseum. I Støvelfossen er det også laksetrapp med telleapparat, som holder kontroll med hvor mange fisk som går opp elva. Norddalselva er også en kjent lakseelv i Åfjord. Det finnes flere enn tusen vann og innsjøer i Åfjord kommune.

13483344_10153625695176723_5586882852368395309_o 13482962_10153625695376723_6810814005476180449_o

Av andre severdigheter i Åfjord er nok Stokkøya SjøsenterStokkøya den som har fått mest internasjonal omtale. The Guardian, Le Figaro, Wallpaper og CNN har omtalt overnattingsstedet som ligger rett ved Trøndelags flotteste sandstrand. Strandbaren som ligger på selve stranden får også besøk fra nær og fjern. Her kan du også kjøpe håndverksøl fra Stokkøy Bryggeri.

13422469_10153595948676723_1429879416820774874_o 13433239_10153595949641723_2846524598292694208_o 13422262_10153595940261723_2396750737192007666_o

En populær aktivitet på Stokkøya er også å få med seg Hurtigruten som passerer under Stokkøybrua hver dag kl 16.10. Det arrangeres til og med bussturer som inkluderer en stopp her. Stokkøybrua er for øvrig den brua med lengst bruspenn i Sør-Trøndelag.

13416742_10153595971801723_5513871988612092626_o 13443191_10153595972466723_7356099590256699571_o

Kjører man over den andre brua på Stokkøya, kommer man til Linesøya. Her er det verdt å få med seg krigsruinene fra 2. verdenskrig, bl.a. en tysk radarstasjon, på Stemma/Øyholmen, minihusbyen Sørgårdsbyen og den lokalhistoriske utstillingen «Kjerringrokken» på gården Rekstern.

13350511_10153595965151723_8764590698012995540_o

Tilbake på fastlandet bør man få med seg Harbakhula på Harbak. Hula er 130 meter dyp og 40 meter høy. Harbakhula har en spektakulær klang og akustikk, som gir en unik konsertopplevelse. Det avholdes konserter her hvert år. Det er merket sti opp. Ta gjerne med lommelykt.

13445466_10153595930326723_4643149041670256359_n 13350240_10153595930831723_5432954639905429590_o

Stoksund kirke på Revsnes er ei korskirke som ble bygd i 1825. Den første kjente kirka i Stoksund lå på Kirkholmen, hvor det også er rester etter en middelaldergravplass.

13404029_10153595946846723_2471553366248820981_o

Åfjord kirke er en stor trekirke fra 1879. Nær den ligger også Naustanstua ved Åfjord prestegård, som består av museumsbygninger i det som er Åfjords kulturtun. I tillegg til trønderlåna Naustanstua er det også et stabbur og et båtskott.

13522798_10153625694171723_123819241188271096_o 13502744_10153625694581723_5827064736469469667_o

Nordens største samling av gravhauger og bautasteiner finner du på Dragseid på vei mot Lauvøya. Disse er fra rundt år 400 e.Kr., altså rundt 1600 år gamle. Her må det ha vært mye aktivitet på folkevandringstiden, da det også finnes rester av en bygdeborg nord for Skråfjorden (Vikstein ved Ratvik) og en annen sør for Åfjorden ved Vorpbukt. Det finnes ingen nedtegninger fra denne tiden, og derfor kan man bare gjette seg til hva som har foregått her.

13415481_10153595977171723_4228142114779999702_o

Kjører man fra Åfjord og et stykke gjennom Stordalen (forbi Fredmoen og Støvelfossen), kan man ta den gamle Sørdalsveien over fjellet. Her er det god utsikt, og der kan man også finne Gildeseteren, et restaurert seteranlegg. Det avholdes seterdag med salg av rømmegrøt her hver sommer. Husk at veien er bratt, og gode bremser kan være en god ting.

På den andre siden kommer du til Sørdalen, og her finnes Sørdalskverna like ved Sørdalen skole. Bygdekvern, hvor du kan få omvisning og demonstrert teknikk for melproduksjon. Omvisning må bestilles.

Fantastisk fjellnatur kan du også oppleve om du kjører Sørdalen mot Sela. Vegen fortsetter helt til Follafoss og Malm. Her finnes mange turmuligheter, og området har også sterke samiske tradisjoner, spesielt ved Skansen og Sela. En gang i tiden var veien her så dårlig at den ble brukt som testbane av Mercedes Benz, men veien er nå oppgradert. Den delen av veien som ligger i Åfjord kommune er asfaltert, mens veien i Verran kommune er grus.

Bjugn

norgeskart-bjugn
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13584908_10153637160161723_2684053475400781139_o
Bjugn kirke

Kommunesenteret i Bjugn er Botngård, som ligger innerst i Bjugnfjorden. Sentrum av Botngård er dominert av Fosenhallen, den andre skøytehallen som ble oppført i Norge etter Vikingskipet i Hamar. Her trener skøytelandslaget hvert år, og flere nasjonale og internasjonale skøytemesterskap har vært avholdt her, hvorav allround-NM i 2008 er det hittil største. Verdensmesterskap for juniorer, samt flere norgescupstevner har også vært arrangert i Fosenhallen. I tillegg brukes hallen til ishockey, curling, fotball, konserter og messer.

Verdt å besøke er Mølnargården bygdemuseum, som ligger idyllisk til ved Bjugnfjorden, bare et par kilometer fra Botngård sentrum. Gården er nevnt i historiske skrifter allerede rundt år 1520. Hovedbygningen er ei trønderlån, og ellers består gården av nærmere tjue bygninger inkludert brygger og naust med gamle båter og utstyr. Her er avholdes det museums- og kunstutstillinger, samt en rekke kulturaktiviteter. Det er også kafeteria og gårdsbutikk på gården. Flere merkede turstier.

13559062_10153637161186723_3109516802629887642_o 13517551_10153637163756723_6761090511819868003_o 13558814_10153637163376723_2409338508064460658_o

13576872_10153637161886723_870529201562958286_o

Bjugn kirke er ikke så gammel, innviet i 1956, men det har vært kirke på stedet siden 1637, som brant ned i 1952. Altertavlen derimot er gammel, fra 1520, trolig nord-tysk. Den nye kirken er en kopi av den gamle. Av andre severdige kirker i Bjugn kommune kan nevnes Hegvik kirke (1858) i Høybakken, som er bygd av gråstein, leire og kalk. Nes kirke (1878) er oppført i laftet tømmer og panelt både ut- og innvendig. Jøssund kirke (1886) ligger helt ute ved havet og har god utsikt mot skjærgården.

13247938_10153563766941723_5496425956865744144_o
Hegvik kirke

Gravhaugene på Valseidet er utvilsomt gamle, og forteller om en omfattende bosetting og aktivitet på kysten av Fosen og Trøndelag allerede i jernalderen. De røysene som er undersøkt, inneholdt bl.a. ringer av gull og sølv, nåler og beslag av bronse, samt deler av våpen.

13576715_10153637165551723_797483415666953228_o

Vallersund Gård, fredsengelen i Vallersund og street art i Vallersund har jeg tidligere skrevet om her.

I Lysøysundet kan man hver sommer oppleve Kystkulturdagene.

13517504_10153637169176723_5166650073184202959_o
Lysøysundet

Den som er sprek kan ta turen opp til fjellet Kopparen (483 m.o.h.). Herfra har du utsikt helt ut til Halten i nord, og helt til Trollheimen i sør.

På holmen Torra utenfor Vallersund står det også et sjømerke, som markerer at man her er halvveis langs den norske kysten mellom svenskegrensa i sør og russergrensa i nord.

13575797_10153643323071723_8277101035790930440_o

Øygruppa Tarva er også verdt et besøk for den historieinteresserte. Man kan ta ferge fra Dypfest til Husøya, som er hovedøya på Tarva. Det er bare rundt 15 fastboende på øya (mot ca 130 i år 1960), men historiske monumenter er det mange av. Under 2. verdenskrig var øya okkupert av tyske styrker. Under krigen ble de fastboende fordrevet til sørsiden av øya, mens de tyske styrkene holdt seg til nordsiden. På nordsiden finnes det fortsatt mange kulturminner fra okkupasjonen, som Mammuten, restene av en radarstasjon, kanonstillinger, bunkere og brakkefundamenter. Tarva kapell som ble oppført i 1972 av øyas egen befolkning ligger også på den nordlige halvdelen av øya. Kirkegården ble tatt i bruk allerede i 1921.

13576737_10153643308076723_7533366960446602837_o 13576686_10153643305301723_1875516516305944010_o 13568941_10153643303196723_7741232715579321505_o

13603727_10153643303151723_7615503103579385563_o 13603605_10153643303361723_9119741160002116695_o 13603238_10153643320731723_431748559305780643_o

Lyngheiene på Tarva har vært helårsbeiteområde for storfe og gammelnorsk utgangersau i mer enn 300 år, og er et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Øygruppa er også naturvernområde med over 100 observerte fuglearter, og ca 50 hekkende arter. Hunder må holdes i bånd, og søppel må tas med hjem igjen. Man kan også gå tørrskodd over til Karlsøya, men vær oppmerksom på at Karlsøya er militært øvelsesområde med skarpskyting, så følg med i media, eller følg skilt, flagg og lysvarsler om det foregår øvelser. Gravhauger, tufter og steinrøyser vitner om gammel bosetting helt tilbake fra jernalder til vikingtid (ca 550-1050 e.Kr.) på Tarva. Fra før år 1500 til 1858 var Tarva underlagt Austrått som en stor avlsgård. Fra 1858 ble Tarva utskilt som eget gods.

13558766_10153643319961723_3444106548913346899_o 13603639_10153643320631723_9168298015079993774_o 13613522_10153643320341723_5888231703801569962_o

13557920_10153643320371723_7687700189064552269_n

Ørland

norgeskart-orland
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13248577_10153563751576723_8658525452900936386_o
Trippelkanonen på Austrått Fort

«Ørland i vinden» har blitt mye brukt i markedsføringen av Ørland. Det stemmer godt. Ørland må være en av Norges flateste kommuner, og det ligger ut mot havet, så vind merkes godt her. Ørland er også den minste av alle Fosenkommunene med sine 73 kvadratkilometer, under en tidel av Åfjord. Samtidig er den den tettest befolkede kommunen med over 5000 innbyggere. Ørland er også den eneste kommunen på Fosen med egen flyplass og direkteforbindelse til Oslo. I tillegg har de flere daglige hurtigbåtanløp på strekningen Trondheim-Kristiansund. Kommunesenteret Brekstad er også Fosens største handelssentrum, bl.a. med Libra Kjøpesenter som har nærmere 25 butikker. Mascot Høie har også hovedkvarter her, med 120 ansatte, som står for 70% av produksjonen av alle dyner, puter og sengetøy på det norske markedet. Brekstad er for øvrig det eneste tettstedet på Fosen med bystatus.

Selv om Ørland er tett befolket og liten kommune, mangler det ikke på severdigheter her også. Utgravinger på Ørlandet har vist at stedet må ha vært et stort regionsenter allerede i jernalderen. Langhusene på Reksterberget har en spesiell bygningsstruktur som tyder på at de kan ha vært brukt som hoff, tollbod eller tingsted. En bygdeborg fra folkevandringstiden (ca år 500 e.Kr.) på Borgklinten ved Austrått og Ottersbo, tyder på at det kan ha vært noe å forsvare her.

Den mest kjente severdigheten i Ørland er Austråttborgen. De fleste har nok hørt om Fru Inger til Austrått gjennom Henrik Ibsens skuespill. Det var altså her hun bodde. Gården er en av Norges eldste herregårder, og ble først nevnt i kongesagaene i forbindelse med Jernskjegge (Skjegge Asbjørnson), som ble drept av Olav Tryggvason i 997. På 1000-tallet bodde Finn Arnesson, som var besvogret med Olav den Hellige og Harald Hardråde, her. Riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn og hans kone Ingerd Ottesdatter (altså Fru Inger til Austrått) eide gården fra ca år 1500 til 1552. Fru Inger spilte en betydelig rolle i Norges historie, spesielt i forbindelse med innføringen av reformasjonen. I 1648, på Jens Bjelkes tid omfattet eiendommen 83 gårder og 107 leilendinger. Jens Bjelke, som var Norges Rikes kansler fra 1614, var iflg adelens jordebøker fra 1639 landets største jordgodseier. Han eide herregårder på Nordmøre, i Hedmark og i Østfold også. Hans sønn, Ove Bjelke, som forpaktet godset fra 1641, er den som får æren av å ha bygd opp godset og borgen slik det fremstår i dag. Ingen vet hvor stort Austrått gods var på sitt største, men man antar at eiendommen omfattet alt av nærområder på Fosen som ikke var kirkegods. Det er i dag Staten som eier borgen, med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim som forvaltningsorgan. Borghagen og Austråttlunden er landskapsvernområde.

13568988_10153633378196723_8924130703220704749_o 13517403_10153633380146723_7066669099147070800_o 13517584_10153633379271723_6127642890724454968_o

13558712_10153633379521723_8860183461273692648_o 13507204_10153633378241723_1616028841358156177_n 13524484_10153633379666723_5981722636182784883_n

Austrått Fort ligger i samme område. Det er et tidligere tysk festningsanlegg med et gigantisk kanontårn i fem etasjer. Anlegget hadde en viktig strategisk beliggenhet ved innløpet til Trondheimsfjorden. Trippelkanonen, som mange kjenner igjen på bilder fra Ørland stammer fra det tyske slagskipet Gneisenau. I sommersesongen, eller på forespørsel resten av året, er det mulig å få en times omvisning under jorda, gjennom hele kanontårnet, elektrisitetsverket og mannskapsforlegningen, samt Fosen Krigshistoriske Samlinger, en utstilling om okkupasjonsårene på Fosen.

13243758_10153563752126723_5560574002392574617_o 13310448_10153563751476723_6024159573013491044_n 13244075_10153563751096723_4712348006464203745_o

13245243_10153563750321723_3913348352681804710_n

Den eldste delen av Ørland kirke på Brekstad er fra 1300-tallet, bygd av jordstein med marmor i hjørnene. Kirken ble først nevnt i skriftlige kilder fra 1342. En eldre kirke kan ha ligget i nærheten helt fra 1100-tallet. De hvitkalkede gråsteinsmurene er fra middelalderen og er to meter tykke. Kirken har minnesmerker over russiske og jugoslaviske falne fra 2. verdenskrig. Ved siden av Ørland kirke ligger Viklemshaugen, en gravhaug som er større enn Oseberg og Gokstadhaugen. To gravhauger på Opphaug og Hovde er nesten like store. Storhaugene på Ørlandet viser hvilken sentral og strategisk beliggenhet Ørlandet hadde i jernalderen ved innløpet til Trondheimsfjorden, med rikt jordsmonn og tilgang til fisk, som la grunnlaget for mektige høvdinger. Gravhaugene var godt synlig fra sjøen og vitnet om velstand og makt.

13580618_10153633332656723_4523211191030885468_o 13502981_10153633332661723_1747881557137220316_o

Uthaug bør man få med seg Sjøgata, en gate med pittoreske fiskerhus fra midten av 1800-tallet. I nærheten finner man også Uthaugsgården, bygd ca 1740, et kulturhistorisk museum med originalt inventar som viser gårds-, handels- og kysthistorie. På Nøkkelhaugen på Uthaug ligger en av Trøndelags største gravhauger, 40 m lang og 4 m høy. Fra Uthaug kan man også se Norges eneste åttekantede fyrbygning, Kjeungskjær fyr.

13558870_10153643323961723_7306006787369509901_o 13308522_10153563729756723_9156652987548508_o 13268490_10153563729186723_759560828510261301_o

13244108_10153563730306723_2571735811914242812_o 13305142_10153563730786723_5103137731437683575_o 13580469_10153643324071723_1676897946573846420_o

13243881_10153563748976723_4320831606835085534_o

Kjører man fra Uthaug mot Garten, passerer man Grandefjæra naturreservat, som er et eldorado for ornitologer, med 210 registrerte fuglearter.

Fra Garten kan man ta ferge til øya Storfosna. Der kan man besøke Storfosen Gods, med kjent historie helt tilbake til år 1170. Godset var kongsgård på 1300-tallet, og i 300 år var det del av Austrått gods. Hertug Skule (Skule Bårdsson, 1189-1240) reiste en kirke her, men den forsvant før år 1589. Restene av muren står fortsatt. Dagens Storfosna kirke, som ligger like ved godset er fra 1913. Fra Storfosna er det nå bru til naboøya Kråkvåg. Det grunne havområdet mellom øyene utgjør Kråkvågsvaet fuglefredningsområde. På 1980-tallet ble Kråkvåg Fort bygget inn i fjellet som en del av Kystartilleriet. Fortet er i dag i realiteten nedlagt, da det ikke lenger har noen rolle i forsvarsplanene i Norge. På øya finnes også villsauområde og oppdrett av lama. Overnattingsmuligheter på Storslåttøya feriesenter.

13558591_10153633333026723_6372938873351772042_o 13580593_10153633333091723_245177168592723681_o 13502817_10153633333641723_8637912367110857186_o

13558630_10153633334161723_5338682997784460105_o 13517681_10153633367281723_3267263093326441809_o 13575818_10153633366276723_6569514747334259440_o

13558938_10153633373976723_7750888506752954156_o 13502588_10153633368151723_4641929093847203341_o

Besøker man Ørland Kultursenter på Brekstad kan man få med seg kunst fra Fosens kunstnermiljø, deriblant Magne Sandøy, i lobbyen på Ørland Kysthotell. Galleri Hans i kultursenteret er oppkalt etter ørlandsmaleren Hans Ryggen, og her kan man hele året få med seg forskjellige kunstutstillinger i flere sjangere. Vegg i vegg med Galleri Hans ligger Hannah Ryggen-senteret som er viet tekstilkunstneren Hannah Ryggen.

13559009_10153643334761723_6687455237271511912_o
Ørland Kultursenter

Rissa

norgeskart-rissa
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13323272_10153584569156723_1256878459860996804_o
Bryggerekka i Råkvåg

Rissa er den nest største kommunen på Fosen, men samtidig den med flest innbyggere, med over 6.600 mennesker. Alle bygdene i kommunen ligger ved Stjørnfjorden eller Trondheimsfjorden. Det er bestemt at Rissa og Leksvik blir sammenslått til én kommune f.o.m. 1. januar 2018, men skriver om de som to kommuner her.

De eldste bevisene på gammel bebyggelse i Rissa finner man mellom fergestedet Rørvik og Stadsbygd, ved Stykket. Her finnes helleristninger som antas å være 5500 år gamle.

Siden de fleste severdighetene ligger ved fjorden, er det bare å følge veien langs fjorden videre, først til Stadsbygd. Den viktigste der er utvilsomt Muséet Kystens Arv, med en av landets største samlinger av tradisjonsbåter, eget trebåtbyggeri, utstilling om Lofotdrifta, smie, flere naust og husmannsplass, for å nevne noe. Johan Bojers «Den siste viking» settes opp som friluftsteater hvert år i amfiet ved Kystens Arv. Muséet arrangerer også seilturer på fjorden i en fembøring. Fra muséet kan man gå til prestegården og besøke rosehagen, inspirert av fransk og engelsk hagearkitektur. På den andre siden av veien ligger Stadsbygd kirke fra 1842. Ikke langt unna finner man også Rødberg tåkeklokke. På Rein Gård lå det så sent som i 1773 åtte gravhauger fra jernalderen (400-600 e.Kr.), men pga årelang pløying av jordene er de fleste blitt visket vekk, og kun to er tilbake. Ved gården står det også en bautastein, som tyder på at store høvdinger har blitt begravet her i gammel tid. Denne gården må ikke forveksles med gården Rein ved Reins Kloster. Rein i Stadsbygd blir ofte nevnt som Lillerein lokalt.

13268328_10153556475871723_5680953901393932437_o 13243754_10153556477551723_336222272791736674_o 13217423_10153556475911723_1303656474934617657_o

13226849_10153556477201723_2985841085474799495_n 13247887_10153556476586723_6836359862232693585_o 13248381_10153556476826723_1128877966887024619_o

13466364_10153620600971723_8688801771114281799_n 13522829_10153620601566723_8633143240448773080_o 13254654_10153556471606723_2397476893823265760_o

13255929_10153556471121723_6145996046833102017_n 13268471_10153556471481723_6486232128293641053_o

Kjører man videre nordover langs fjorden tar det ikke så lang tid før man kommer til nevnte Reins Kloster. Her var det kongsgård i vikingtida, og mange av Norges konger og dronninger kan føre slekta si tilbake til Rein. Harald Hårfagre skal ifølge historien tatt gården til seg, da han la under seg Trøndelag på 870-tallet. Også før hans tid har stedet vært sete for bygdas høvdinger. Gården Rein kan være mer enn 3000 år gammel. Hertug Skule opprettet et nonnekloster her på 1200-tallet, og i 300 år var det et religiøst og kulturelt sentrum. Deler av klosterkirkeruinene står her fremdeles, selv om mange av steinene ble fraktet til Trondheim for gjenoppbygging av Vår Frue kirke på 1600-tallet. Horneman-familien overtok gården i 1704, og det var da et storgods med eiendommer fra Namdalen til Nordmøre. Gården er fremdeles i familiens eie, men Rissa Bygdemuseum disponerer flere av bygningene på klosteret, og har omvisninger på sommeren. Nedenfor gården står Rein kirke, også kjent som Bojerkjerka, da kirka var en gave fra forfatteren Johan Bojer, som vokste opp på husmannsplassen Fætten ved Reins Kloster. Også Sigrid Undset har skrevet om Reins Kloster, da det var her hennes romanfigur Kristin Lavrandsdatter levde sine siste år, og døde som offer for svartedauden.

13227587_10153556487386723_1683704137813439244_o 13221129_10153556488341723_3138948653877544202_o 13217386_10153556488641723_1744953835549304587_o

13243904_10153556488296723_2572471394632475195_o 13254811_10153556489041723_5736850229512913083_o 13247675_10153556478166723_1435729140086878871_o 13244199_10153556478546723_571619611103639064_o

Ikke langt fra Reins Kloster står det også en minnestein og to informasjonstavler til minne om Rissaraset i 1978, det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallet.

13220645_10153556477981723_439098775807585009_o 13240537_10153556477881723_600600769007367485_n

Følger man veien videre nordover, der Trondheimsfjorden møter Stjørnfjorden, kommer man til Hysnes Fort i Hasselvika. Her holder Hysnes militære museum til, og som forteller historien om Agdenes befestninger fra grunnleggelsen i 1898 til nedleggelsen i 2003.

13308202_10153584537926723_2736813916960130667_o 13320836_10153584538051723_7360792927904348192_o 13320708_10153584538141723_67193637657215763_o

Ved Frengen kirke er det god utsikt innover Stjørnfjorden. Kirka ble bygd i 1972 som gravkapell, men ble etter hvert tatt i bruk som kirke.

13329452_10153584538946723_1837373878842537054_o 13323335_10153584554831723_717271585747958210_o

Innerst i Stjørnafjorden ligger den idylliske bygda Råkvåg. Her finnes Norges lengste bryggerekke utenfor byene. Flere av bryggene ble bygd på slutten av 1800-tallet. Sildefiske er byttet ut med spisesteder, kunst- og kulturutstillinger. Bryggeutstillinga er en årlig, kulturell utstilling som arrangeres i den verneverdige brygga Salteriet, og som er Fosens største salgs- og presentasjonsutstilling med over 80 utstillere og 5.000 besøkende hvert år. «Råkvåg Anno 1930» arrangeres hvert år sist i juli, og der mimres det om sildefiskets storhetstid, i tillegg til friluftsteater, marked med lokale mattradisjoner og dans og drikke for de voksne på utestedene til langt ut i de små timer.

13329527_10153584570126723_94259294369112768_o 13329430_10153584569471723_4790412225097009086_o 13403814_10153584570566723_7016194518638743546_o

13403837_10153584575611723_8342240670293707970_o 13404001_10153584575866723_3754366607967455340_o 13350249_10153584575796723_3313495167896046709_o

13323264_10153584575966723_3850447642237048565_o 13350315_10153584577671723_1881552413570694697_o

Rissa kirke ligger ikke ved kysten, men på Føll ved Leira. Den er en av de to hovedkirkene i Rissa kommune, og ble bygget da gammelkirka ved Rein ble revet. Rissa kirke er ei steinkirke innviet i 1888.

13235588_10153556489821723_1182902983024274111_o

Leksvik

norgeskart-leksvik
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13490643_10153620600721723_6311338646896129529_o
Vanvikan hurtigbåtterminal

Leksvik kommune ligger ved Trondheimsfjorden med utsikt rett mot Trondheim. Fra Vanvikan er det hurtigbåtforbindelse tvers over fjorden.

I Leksvik er Killingberg Museum (gårdsmuseum) og Grande Landhandelmuseum verdt å nevne. Leksvik kirke er en trekirke fra 1667. Det finnes også en stavkirkeHindrem, som ble innviet så sent som i 2012. Det har også stått stavkirker her tidligere, først fra 1589 til 1650-tallet, da den måtte rives da den var falleferdig. Ny kirke av laftet tømmer ble bygget på samme sted og stod ferdig i 1665, men ble revet i 1895, og tømmeret solgt til bygging av en bygård i Trondheim. Stranda kirke i Vanvikan fra 1897 ble bygget etter at Hindrem kirke ble revet i 1895.

13483341_10153625691106723_2488915403224118557_o 13537691_10153625691091723_1857185670313516531_n 13497673_10153625691271723_4058273748750374532_o

13483062_10153625691551723_5730593105210236026_o 13495653_10153625692311723_8427151198227567342_o 13522732_10153625692916723_6630490385029372427_o

13509061_10153625692001723_8186641068463428383_n 13483308_10153625693401723_116515291566917572_o

På Hindrem finnes også en bygdeborgruin fra folkevandringstiden.

Hindrem er også kjent for å ha landets største forekomst av steinen thulitt.

Munkstigen er Nord-Europas lengste klatresti.

Mosvik

norgeskart-mosvik-inderoy
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13995585_10153725626596723_9214578893869085637_o
Skarnsundbrua, Porten til Fosen

Mosvik ble sammenslått med Inderøy kommune i 2012, og regnes derfor strengt tatt ikke lenger som en del av Fosen, men de jeg har pratet med derfra i sommer mener at de fortsatt er fosninger, så derfor har jeg tatt med Mosvik også. Det passer egentlig bra, siden Skarnsundbrua fra Inderøy til Mosvik er det som mange forbinder som Porten til Fosen. Brua er en kilometer lang og var da den ble bygget verdens lengste skråkabelbru. Brua har to 152 meter høye tårn, og har vunnet flere internasjonale priser for sitt ingeniørarbeide.

14691221_10153881418981723_4964812115447673377_o 14700939_10153881418986723_6855909292862668134_o

Mosvik kirke ble oppført i 1884 i gotisk stil. Den er mest kjent for Mosvikkrusifikset og Mikalstatuen. Mosvikkrusifikset er fra ca 1250, og er regnet for å være et av de ypperste skulpturverk fra denne tiden. Originalen oppbevares i Vitenskapsmuséet i Trondheim, men en kopi er utstilt i kirka.

14192709_10153771030206723_4525029612797406994_n

Like ved Mosvik kirke ligger Vinje Bruk med vernet hovedbygning fra 1890. Gården er kjent fra tilbake til 1430, da den ble nevnt i erkebiskop Aslak Bolts jordebok som Nidaros erkebispedømmes eiendom. Gården var kirke- og krongods fram til 1660.

14125720_10153771030616723_1557930357778563627_o 14107610_10153771031206723_758174965076278901_o

Bygdatunet Mosviktun i sentrum av Mosvik er museumssamling og kjørestue fra Kaldalen. Åpen hver helg i juli og august.

I Kvennavika finnes et helleristningsfelt. Helleristningene er veideristninger fra steinalderen og regnes som sjeldne. De er utgjør den største samlingen av bergkunst med fiskemotiver i Norden.

14124534_10153771029321723_3210516376082130805_o 14107686_10153771029881723_8264142272165466145_o 14633249_10153881419156723_9145892903992832605_o

14682115_10153881419521723_9094825591829680693_o

Verran

norgeskart-verran
Gjengitt med tillatelse fra Kartverket www.norgeskart.no
13173439_10153521560066723_7234113105612873952_o
Gruvkarn i Malm

Verran kommune regnes heller ikke lenger som en del av Fosen, men jeg tar den med her allikevel, da skiltet med «Velkommen til Fosen» står øst for Malm. Dessuten vil kommunen sannsynligvis bli delt ved kommunesammenslåing i nærmeste fremtid, der bygda Verrabotn vil gå til fosenkommunen Rissa. Resten vil bli en del av Steinkjer kommune.

Kommunen ligger ved Beitstadfjorden og Verrasundet, og de fleste av kommunens beboere bor også ved fjorden. Rundt 1.500 av kommunens 2.500 innbyggere bor i Malm. Malm har lange tradisjoner som industrikommune, og er mest kjent for jernmalm, derav også stedsnavnet. Jernmalmgruva er Nord-Europas dypeste, og var i drift fra 1906 til 1997.

Andre bygder i Verran er Follafoss, Verrastranda, Verrabotn og Sela. Sistnevnte har jeg omtalt under Åfjord.

13124509_10153521560556723_6595620812408548947_n 13178931_10153521560116723_335511730777576237_n 13116377_10153543141561723_6669783982571787724_o

13235117_10153543141896723_3179659823638145542_o 13243660_10153543140011723_1403876219752259455_o

Erik Drilen (bosatt på Fosen, men har for første gang i mitt liv har kjørt alle veiene og besøkt alle bygdene på Fosen, i perioden 4. mai – 4. juli 2016)

Veien gjennom Härjedalen, eller Øst-Trøndelag

14054396_10153746184296723_1233435125515366343_o
Reinsdyr på veien mot Ljungdalen

Norge mistet Jämtland og Härjedalen til Sverige allerede i 1645, men fortsatt kalles det svenske området for Øst-Trøndelag (eller Öst-Tröndelag) på folkemunne, ikke bare i Norge, men også av en del jämter og härjedalinger som føler seg mer norske enn svenske. Norske studenter har ved et par anledninger satt opp skilt på grensen mellom Norge og Sverige, som sier «Vælkommen te Øst-Trøndelag» og ved en anledning ble det også satt opp et skilt med «Øst-Trøndelag Fylke» som så ut som det var laget av Statens Vegvesen. Svenskene har tatt det med like godt humør som nordmennene. Historien har blitt omtalt i både Adresseavisen og VG, men også i svenske aviser.

Jämtsk og härjedalsk er nærmere beslektet med trønderdialektene enn svensk. De siste hundre årene har de blitt stadig mer påvirket av svensk, og til daglig snakker de fleste i området svensk. Men noen snakker fortsatt disse gamle «norske» dialektene. Om du ikke møter noen som snakker jämtsk eller härjedalsk på din Sverige-tur, har man mulighet til høre på språkprøver på Härjedalens Fjällmuseum i Funäsdalen. Dialektene viser et påfallende slektskap til dialektene på norsk side. Enkelte språkforskere i Sverige mener at jämtsk og härjedalsk burde fått status som egne språk, på lik linje med færøysk og islandsk.

Den svenske sangeren Peder Persson er det kanskje ikke så mange i Norge som har hørt om, men han har spilt bl.a. på Rørosmartnan. Han synger på härjedalsk, og har bl.a. en sang som heter «Öst-Trönder» og som går som dette:

I flera hundra år så har döm sliss om Härjedal’n
Det fanst nok mye värde rundt ikring oss här i dal’n
Men etter Brömsebro så ha’ me hört te såmmå stat
det e nu dags å byte konsulat
 
För snart så har döm ti’i från oss både skog å törv
Strömmen har döm dämt upp, å ky’n ha’ vörti körv
Men fär me inn i Norje där me alla har nån slekt
Så släpp me endå byte dialekt
 
Refr.
För mö e’ Øst-Trønder mö, å itj nå anne
mö söng ”Vi elsker dette landet”
Lyssna på Åge, Finn å Vømmøl
Mö går på tur när me bli’ gömmöl
Øst-Trønder skriv mö sjöl i passet
Kong Harald häng på utedasset
EU fä döm ha i fre’, lell
Tull’n kan döm flött’ te’ Linsell

 

13987668_10153743180096723_5764478467522651722_o
Härjulf Hornbrytare og Helga

Det passer godt å starte en biltur gjennom Härjedalen i Lillhärdal, for det var der, helt øst i dalen, at det hele startet. Vikingen Härjulf Hornbrytare (Herjulf Hornbryter på norsk) var merkesmann (han som bar kongens banner) for Kong Halvdan Svarte (ca 810-860 e.Kr.). Ved et tilfelle slo han i hjel en av kongens menn med et drikkehorn, derav navnet Hornbryter. Herjulf ble landsforvist og måtte flykte. Han søkte tilflukt hos Kong Anund av Uppsala, men heller ikke her ble han lenge. Han innledet et forhold med Helga, som var en av kongens slektninger, noe som ikke var populært. Dermed måtte han flykte igjen, og denne gangen slo han og Helga seg ned der hvor Lillhärdal ligger i dag. De ble de to første innbyggerne i det som fikk navnet Härjulfsdal eller Härjedalen. Arkeologer har gjort funn utenfor Lillhärdal som trolig bekrefter historien. Midt i Lillhärdal står det en statue av Härjulf og Helga.

13934951_10153743180356723_3676022007365100129_n

I dag er Lillhärdal like mye kjent for Jan Guillous TV-serie «Häxornas Tid». Tettstedet er nemlig også stedet der hekseprosessene i Sverige startet på 1600-tallet. På Spångmyrholmen, der minst fem kvinner ble brent for hekseri, står det i dag et minnemonument over disse tragiske hendelsene. Det finnes også et historisk museum i Lillhärdal som forteller om hekseprosessene.

14045950_10153743179711723_4663451660642673072_n
Greta Garbo

Et annet monument, som også står i nærheten av Lillhärdal, må man derimot lete en stund for å finne. Greta Garbo-statuen er like mystisk som damen selv. Som en av tidenes mest kjente svensker, var skuespilleren kjent for å leve et tilbaketrukket liv, til tross for sin berømthet og ikonstatus. Hun viste seg sjelden offentlig. Da den islandske kunstneren Jón Leifsson laget statuen ble det bestemt at Greta Garbo fortsatt skulle få være i fred. Dermed ble den ikke plassert i Stockholm, der hun hadde bodd, men i ødemarken, midt i en folketom skog. Valget falt på et sted en halvtimes kjøretur vest for Lillhärdal. Stedet der statuen står heter faktisk også Stockholm. Veien til statuen er ikke merket, så det anbefales å ta kontakt med turistkontoret i Lillhärdal eller Sveg før man legger i vei. Og husk gode tursko.

14067732_10153743197011723_5555248328654475989_o
Stasjonsbygningen i Sveg

Neste stopp på veien gjennom Härjedalen er Sveg. Byen er kommunesentrum og det største tettstedet i Härjedalen, og det fjerde største i Jämtlands Län, med sine rundt 2.500 innbyggere. Det første man legger merke til når man kommer til sentrum av byen er den 13 meter høye trebjørnen, som ifølge turistkontoret er verdens største trebjørn.

13938077_10153743167486723_1501124783073653141_o 13996061_10153743180731723_98353168739160294_o 14066315_10153743176571723_5253987169441922648_o

13669303_10153743177166723_2119048149687390589_o 13924923_10153743177211723_1698774830607333267_n

Sveg er minst like kjent for å være stedet der forfatteren Henning Mankell vokste opp. Mange av hans bøker handler om Sveg, og det anbefales å ta turen innom turistkontoret og be om brosjyren «I Henning Mankells Sveg» og følge den beskrevne ruten til fots gjennom byen. Da får du sett alle byens severdigheter, i tillegg til at du får et innblikk i livet til hovedpersonen Joel fra Mankells bøker.

Veien videre går gjennom Linsell og videre til Hede. Hede er stedet Peder Persson kommer fra. Jeg ville gjøre et forsøk på å få tak i en cd med sangeren for å høre på härjedalsk. Jeg stoppet på den første bensinstasjonen jeg kom til på tettstedet. Etter at både jeg og ekspeditøren hadde bladd gjennom cd’ene sa hun til slutt at «Den finns inte här. Det måste jag si till honom.» Hun sa deretter at jeg kunne prøve OK, de kan kanskje ha den. Så kjørte jeg til OK, gikk inn og spurte. Unggutten bak disken svarte: «Peder Persson? Nej, han jobbar inte här längre.» Og cd’en hadde ikke de heller. Man blir ikke profet i egen by, visstnok. Men alle kjenner ham. I stedet ble det stopp på folkemuséet Hede Hembygdsgård.

14053861_10153743197026723_8733914983107971491_o 13995549_10153743197166723_8215410093090838197_o 13987667_10153743197176723_3071616355050701541_o

14053809_10153743198061723_5637040214809039050_o

Neste stopp ble Tännäs. Her ligger Tännäs kyrka, Sveriges høyest beliggende kirke, 648 m.o.h. Sveriges høyest beliggende tettsted er Högvålen, 830 m.o.h., og ligger bare 27 km sør for Tännäs. På Tännäsgården er det mulig å melde seg på moskussafari.

14053806_10153743197331723_3216585199090927587_o
Tännäs kyrka, Sveriges høyest beliggende kirke

Fra Tännäs er det bare noen minutters kjøring til Funäsdalen. Her tok jeg inn på Hotell Funäsdalen for kvelden.

Neste morgen gikk turen til Bruksvallarna og Ljungdalen. Har du tid bør du gå på fjellvandring i Ljungdalsfjellene. Turen opp til Helagsfjället har blitt kåret til verdens tredje beste topptur av National Geographic. Her er det mulighet til å se fjellrev. Ellers kan du besøke sameleir i Mittådalen på veien mot Ljungdalen, og reinsdyr møter du garantert på.

14051558_10153746178171723_4330291269973999873_n 14045922_10153746173891723_1647397695171772564_n 14054564_10153746161821723_3419311990168902553_o

14067489_10153746174331723_3452248315681493022_n 13962796_10153746148881723_3331420604298522906_o 14047150_10153746183871723_4412091140767768108_o

I Funäsdalen kan det også være interessant å besøke fjellmuséet. Her får du en innføring i både dyre- og folkeliv gjennom historien i Härjedalen. Ta deg tid til å høre på språkprøver fra det härjedalske språket. Et utendørs folkemuseum finnes også.

13920553_10153746190816723_935413200884779331_o 13988151_10153746190811723_3760497131440563494_o 14022184_10153746190961723_810044284102466711_n

14064109_10153746191096723_6438127182326256553_n 14079972_10153746191011723_8882509417688676904_n 14067491_10153746191006723_3742128104291002776_n

14067913_10153746199081723_6644860315619215024_o 14066450_10153746201421723_1649108722190702895_o 13987633_10153746200916723_4485460480191301472_o

13996105_10153746200951723_3513366843480799526_o 14086397_10153746201461723_3249217299274817756_o

Fra Funäsdalen til Røros i Norge er det kun én times kjøring.

Erik Drilen (kjørte gjennom Härjedalen 17-18. august 2016)

David Bowie Berlin Walk

14608734_10153896799156723_7377995015654192551_o
Minnetavle på veggen utenfor bygningen der David Bowie bodde i Berlin

Det er stadig blitt mer og mer vanlig med alternative sightseeinger i storbyene rundt omkring. I stedet for vanlig sightseeing, velger stadig flere alternative omvisninger til steder der deres musikk- og filmidoler har frekventert. Det er en ny måte å se storbyer på, som passer spesielt for de som har besøkt byen tidligere, men det må føyes til at man bør ha en mer enn gjennomsnittlig interesse for artisten/stjernen som turen i hovedsak omhandler, for det er nødvendigvis ikke de mest kjente severdighetene som besøkes. En slik tur i Berlin er Bowie Berlin Walk, som fokuserer spesielt på de tre årene David Bowie bodde i Berlin, 1976-78.

14691963_10153896786056723_8361805483381704033_o
Bowie Berlin Walk

14650233_10153896771516723_8443227516622064624_n 14633038_10153896771961723_8922326391126203563_n 14753670_10153896773246723_3177993065808576377_o

14711028_10153896773361723_36152300052016825_o 14718681_10153896779846723_5461988729982198141_n 14712565_10153896779841723_2043514583306950235_o

Det er ganske naturlig å starte turen ved Martin-Gropius-Bau i Kreuzberg, på grensen mellom det gamle Øst- og Vest-Berlin. Ikke bare får vi en innføring om David Bowies forhold til både øst og vest, men vi får også se en del av muren, da kunstmuséet Martin-Gropius-Bau ligger rett ved Berlinmurmonumentet, og guiden Philipp viser oss bilder fra stedet da Berlin var to byer. Vi får her vite bakgrunnen til hvorfor Bowie valgte Berlin, og hva han gjorde her. At David Bowie Exhibition på sin reise verden rundt, ble vist i nettopp Martin-Gropius-Bau, gjør også møtestedet Bowie-relatert. Dessuten, Hansa Studios, hvor Bowie spilte inn tre av sine mest kjente album, «Low», «Heroes» og «Lodger», ligger kun et par kvartaler unna.

14712582_10153896786041723_5588569719935273711_o
Hansa Studio

14606434_10153896786371723_7375453827521336016_n

Etter en kaffepause ved Potsdamer Platz, går turen videre med U-Bahn til Brandenburger Tor en kort gåtur til Riksdagen i Berlin. På den åpne plassen her holdt Bowie sin berømte konsert fra sin Glass Spider Tour 6. juni 1987, hvor han ikke bare hadde en stor folkemengde foran seg, men også 5000 mennesker på den andre siden av muren, bare et par hundre meter unna. Under sangen «Time Will Crawl» sa David Bowie «we send our best wishes to all of our friends who are on the other side of the wall». Dagen i Øst-Berlin hadde startet rolig, men etterhvert begynte det å utarte mellom ungdommer og det øst-tyske politiet, flere mennesker strømte til, og snart kunne man i Vest-Berlin høre taktfaste kamprop fra den andre siden av muren: «Die Mauer muss weg!» Muren må vekk! Det var begynnelsen til murens fall to år senere. For Bowie selv var dette kanskje hans sterkeste øyeblikk i hele hans lange karriere.

14695466_10153896786711723_311630406594595309_n
På plassen foran Riksdagen der David Bowie holdt sin berømte konsert i 1987
14716213_10153896799151723_1316943681908564920_n
Her gikk muren ved Brandenburger Tor og Riksdagen. Til venstre for denne stod 5000 øst-tyskere og ropte slagfast «Die Mauer muss weg».

Fra Brandenburger Tor til Schönefeld er det en ny kort tur med U-Bahn til Kleistpark og til Haupststrasse hvor David Bowie bodde sammen med Iggy Pop. Sightseeingen slutter med en drink på gaybaren Café Neues Ufer, Bowies stambar, tjue meter fra inngangsdøren der han bodde.

14691151_10153896786886723_51418568343546058_o
Bowies stambar Café Neues Ufer
14700866_10153896786826723_7532128402293650939_o
Bak denne inngangen bodde David Bowie og Iggy Pop

14590322_10153896786766723_8520492481061363380_n 14708262_10153896800381723_6867081440942941682_n 14695395_10153896801141723_9060797347532334448_n

14691454_10153896801726723_573647956761931148_o

Arrangør for Bowie Berlin Walk er Berlin Music Tours, som også arrangerer andre musikkrelaterte turer rundt i Berlin, som U2 Berlin Tour, Depeche Mode Berlin Tour og en annen Bowie Berlin Tour, som foregår med buss. Sistnevnte tur kan også kombineres med Hansa Studio Tour, som er en omvisning i platestudioet der David Bowie spilte inn sine tre tidligere nevnte album. Vi fikk ikke sett Hansa Studio på innsiden, da det foregikk plateinnspilling på tidspunktet.

14753353_10153898602771723_2025242332944087646_o
Ellington Hotel

For de som ønsker å få med seg enda to steder som David Bowie pleide å frekventere, kan man ta turen til Nürnberger Strasse der Ellington Hotel nå ligger. Bowie pleide å besøke nattklubben Dschungel der, Berlins svar på Studio 54, og stedet der man også kunne treffe på Mick Jagger, Prince, Frank Zappa og Barbara Streisand. Nattklubben eksisterer ikke lenger.

14717238_10153898602931723_2282861520678183565_n
Connection Club
14707898_10153898602991723_584764307213301560_o
Connection Club

Få kvartaler unna, i Fuggerstrasse, lå det som før var kjent som Chez Romy Haag, et diskotek som ble drevet av Berlins mest kjente transvestittartist, Romy Haag, som også ble kjent for å «stjele» David Bowies hjerte. Hva som fikk Bowie til å elske diskoteket var iflg Romy Haag at stedet var så Ziggy Stardust og at stedet reflekterte musikken hans. Her kunne man også, foruten Bowie og Iggy Pop, treffe på Mick Jagger og Freddie Mercury. Chez Romy Haag stengte i 1983. I dag huser stedet gayklubben Connection Club, og er for kun spesielt interesserte.

Verdt å nevne er det også at musikkvideoen til Bowies sang «Where are we now?» viser korte glimt fra alle stedene han pleide å besøke i Berlin.

Erik Drilen (foretok Bowie Berlin Walk sammen med Berlin Music Tours 16. oktober 2016)

Ølsmaking og lag din egen sjokolade i Tallinn

14500772_10153857008786723_1742954257255753976_o
Gløgg på estisk

En del av utfordringen når man har vært i en by flere ganger er å finne på nye ting å gjøre. Man har sett severdighetene, kanskje flere ganger. Uansett, det er alltid noe nytt å finne på. Storbyer som London, Paris og Berlin kan du besøke tjue ganger og allikevel oppdage nye ting, men selv i en liten by som Tallinn i Estland er det nye ting å oppdage for den som søker.

Det er ofte mange flere utflukter man kan melde seg på enn de tradisjonelle sightseeingturene, og man kan få se helt andre sider av en by og bli bedre kjent med den. Jeg har tidligere skrevet om Tallinn her.

Det finnes også mange sosialt rettede aktiviteter man kan delta på, enten man reiser på firmatur med kolleger, eller er turist og ønsker å delta på aktiviteter sammen med andre.

Ølsmaking er en slik aktivitet. Som ølentusiast selv, har jeg ofte hørt enkelte si at de ikke liker øl. I de aller fleste tilfellene forbinder disse personene øl med pils. For tiden er det in med bryggeribesøk og ølsmaking. Dette har jeg også nylig skrevet om i mitt innlegg om E.C. Dahls Pub og Kjøkken. Og på en slik aften er det ikke uvanlig at mange får seg en aha-opplevelse når man finner ut øl er mye mer enn pils. De fleste ølsmakingsturene tar for seg øl fra mikrobryggerier eller håndverksbryggerier, på engelsk craft breweries, i motsetning til det vi kjenner som industriøl. Ølet kjennetegnes da også som håndverksøl eller craft beer.

For hundre år siden var det vanlig med ølbrygging på de fleste gårdene i Estland, og det ble laget egne brygg for høytider og familiebegivenheter. Under sovjettiden ble det slutt på dette. De siste årene har en ny lokal renessanse vokst fram her som mange andre steder, med håndverksbryggerier som produserer både tradisjonelle og moderne øltyper.

For en førstegangsbesøkende kan man få inntrykk av at det kun finnes to bryggerier i Estland, Saku og A. Le Coq. Begge disse bryggeriene er nå eid av store internasjonale selskaper, og produserer det ølelskere vil kalle middelmådig øl. Heldigvis trenger man ikke gå så langt for å finne en pub med lokalt øl, eller øl brygget av puben selv.

14468305_10153857003081723_3031230813862562812_o
Beer House

Beer House (adresse Dunkri 5) er en ølhall i typisk bayersk stil. Ølet som serveres her er også etter tyske tradisjoner, men brygges i husets mikrobryggeri, som du også kan skimte i vinduene på vei inn. Beer House er drevet av en kvinnelig østerriksk bryggerimester. Her kan du også spise typisk tysk mat som svineknoke med sauerkraut. De serverer sju forskjellige typer øl, som Pilsner Gold, Helles Light, Beer House Premium, Märzen Speziel, Medovar Honey (øl med honning), Vana Viini Lager og Dunkles Extra (schwarzbier). Du kan også få øl, foruten i halvlitersglass, også på liters- eller 2-litersflasker, som du også kan ta med hjem mot et tillegg i prisen.

14524411_10153857003216723_7411978241363421018_o 14522858_10153855362511723_988028395828167946_n 14480536_10153857003076723_6521186818087003148_o

14444876_10153855362951723_6670569720380909843_o 14441042_10153857003206723_8417652229069976236_n 14492506_10153857003211723_6804190605602347271_n

14481832_10153855362576723_8708033533075811208_o 14516353_10153855363211723_3699487526206145373_n 14470531_10153855363261723_4070889370470790755_n

14543646_10153857013356723_5479131094216768162_o
Brewery õlleklubi

Brewery õlleklubi (Brewery ølklubb, adresse Pikk 1) er en av de hyggeligste barene i Tallinn, men er ikke av de største barene i byen. De har også sitt eget øl, selv om det ikke brygges på stedet. De har fire egne ølsorter på tappekran: Hansa Eerste (lys lager i tysk stil), Hansa Zeeldzaam (klassisk gyllen pilsner), Voor Sterke (mørkt maltøl) og Hansa Vandaag (en gyllen øl med smak av honning). I tillegg tilbyr de nærmere femti andre ølsorter fra hele verden. Her serveres også mat, som står til deres øl.

14566322_10153857013656723_5020846154639225215_o 14480675_10153857013351723_8276260219722905878_o 14468757_10153857010386723_99463558474288505_o

14462888_10153857013541723_4348576811263494742_n 14516396_10153857013521723_8995798650563450723_n 14390847_10153857013636723_1149619677778295997_n

14480472_10153857010311723_8894245614255534116_o
Hell Hunt

Hell Hunt (adresse Pikk 39) ligger ikke langt fra Brewery õlleklubi, og er en av de mest populære barene i Tallinn. Navnet er misvisende for engelsktalende, da det verken handler om helvete eller jakt. Hell er det estiske ordet for snill, og hunt betyr ulv, så baren heter Den snille ulven på norsk. Også Hell Hunt har egne øl, men brygges av lokale bryggerier som f.eks. Viru Õlu og Sillamäe Õlletehas: Hell Hunt Hele (lys lager), Hell Hunt Tume (mørk lager) og Sillamäe München Vaskne (vienna lager). På tappekran har de også flere andre håndverksøl, som Thornbridge Jaipur (engelsk IPA), Hoegaarden, Leffe, Belhaven og Guinness. På flaske kan de tilby et dusin estiske ølsorter, samt en rekke engelske og belgiske. I helgene er det ofte live musikk på Hell Hunt, og det er da mange turister og unge som samles her.

14500757_10153855354841723_4936434124921871353_o
Olde Hansa

Det er ikke å legge skjul på at Olde Hansa er en turistfelle. Kommer man kun for å spise vil jeg heller anbefale Peppersack på andre siden av gata. Begge steder er betjeningen kledd i middelalderdrakter og maten serveres på middelaldervis. Jeg vil allikevel nevne Olde Hansa som et sted som er verdt å besøke en gang. Her er det lystig og kelnerne er høylytte, i tillegg til at det spilles tradisjonell middelaldermusikk. Her er det mørkt, og belysningen er stort sett de brennende talglysene på de solide trebordene. Du kommer hit med en følelse av at du har kommet rett inn i en film. Jeg vil også nevne stedet fordi jeg har forsøkt å bestille bjørnekjøtt på restauranter rundt omkring i hele sommer, i Lierne og i bjørnerike steder i Sverige, uten å lykkes. Men på Olde Hansa i Tallinn fikk jeg det endelig. Av andre retter som serveres her kan nevnes villsvin og elg. Øl serveres i keramikkrus, og du kan velge mellom øl med urter, kanel eller honning.

14480611_10153855353711723_2083271975523525912_o
Olde Hansa
14481861_10153855354131723_1343339757285909622_o
Bjørnekjøtt og honningøl

14434976_10153855354246723_1733223122233936370_o 14468593_10153855353621723_8537778147738915010_o 14543645_10153855354026723_7148750011745965479_o

14519905_10153859668756723_2791225280088606853_n

14500370_10153857653826723_8373068952970394934_o
Café Margo

Ønsker du en ølsmaking anbefaler jeg Saley Tour OU. Ølsmakingen må bestilles på forhånd, og foregår på Café Margo. Du får en kort innføring i estisk ølhistorie og de forskjellige ølsortene som smakes. Forvent å smake øl fra bryggeriene A. Le Coq, Lehe og Põhjala. Saley Tour arrangerer også likørsmaking, og da kan man forvente å få smake bl.a. Vana Tallinn, Kannuu Kukk og Kiiu Torn.

14560038_10153857652616723_9182456821035092570_o 14449924_10153857653181723_127542936450577123_n 14519756_10153857653346723_8029594638379757116_n

14556500_10153857653481723_207282933696148511_o

14542285_10153857003856723_8295680141276516846_o
Luscher & Matiesen Museum of the Estonian Drink Culture

Har du ikke fått nok av alkohol eller alkoholhistorie etter dette, så kan du også besøke Luscher & Matiesen Museum of the Estonian Drink Culture (adresse Toom-Rüütli 10, Toompea, Tallinn), som forteller den tragiske historien om selskapet Luscher & Matiesen, og en utstilling om vin og brennevin generelt. Her kan du også lære om estisk drikkekultur, og det er også mulig med vinsmaking på stedet.

14524436_10153857007111723_1754406751187792540_o 14524350_10153857008561723_699168073132442223_o 14523113_10153857008141723_5211145664046722733_n

14520504_10153857007976723_4276346646417038907_n 14457281_10153857007841723_7824890072780146458_n

14500319_10153855349906723_3058199823764714971_o

Sjokolade er noe som frister de fleste, og da kan det være på sin plass å besøke Kalev Chocolate Shop and Sweets Mastery i Rotermann-kvartalet (Roseni 7). Foruten at de har et bredt utvalg av sjokolade og søtsaker i butikken, kan du også se hvordan sjokolade lages, eller til og med melde deg på kurs i å lage sjokolade eller marsipanfigurer.

14434818_10153855348651723_3702208402000647803_o 14480698_10153855350301723_5869937074294543542_o 14480622_10153862935556723_7489341187247873406_o

14543818_10153855349996723_4388665947662771638_o

Erik Drilen (Tallinn ble besøkt 30. september – 2. oktober 2016)

I hvilket Betlehem ble Jesus født?

I følge juleevangeliet ble Jesus født i Betlehem i Judea. Det var det vi lærte i søndagsskolen, og det er til Betlehem i Judea (i dag Palestina) mennesker valfarter i dag for å se stedet Jesus ble født. Nå har det seg slik at flere arkeologer, og også noen teologer, tviler på at Bibelen har rett.

Det er flere grunner til det:

  • Arkeologer har funnet spor etter sivilisasjoner i Betlehem fra jernalderen, dvs fra 1200 til 550 f. Kr., men ingenting som tyder på at det lå noen by der på den tiden Jesus ble født. Hvis det var noen by der, hvorfor er den da aldri beskrevet andre steder, f.eks. i romerske skrifter?
  • Josef og Jomfru Maria var fra Nasaret i Galilea. Hvorfor skulle de reise til Betlehem i Judea for å innskrives i manntall? Det står i Lukasevangeliet at Josef var fra Betlehem, kong Davids by. Men hva om det ikke var noen by der? Og hvis keiser Augustus hadde befalt at hele verdens befolkning skulle innskrives i manntall, hvorfor står ikke dette omtalt noe annet sted? Dette vil vært en stor hendelse, og burde i det minste vært nedtegnet i romerske skrifter fra samme tid.
  • Det er mer enn 140 km fra Nasaret til Betlehem i Judea. Reisen til fots ville tatt en uke, og Maria var gravid i niende måned. Hun og barnet ville ikke ha klart reisen, ridende på et esel i sin tilstand. Hvis Maria var gravid i niende måned, ville hun sannsynligvis ikke lagt ut på en slik lang reise. Mest sannsynlig hadde Josef reist alene og sammen med en gruppe mennesker som beskyttelse mot landeveisrøvere.
  • Hvor store er sjansene for at Josef og Maria kunne ha møtt hverandre hvis Josef var fra Betlehem i Judea og Maria fra Sepphoris. Minimale med tanke på avstanden. Betlehem i Galilea og Sepphoris derimot, er nabobyer.
  • Jesus omtales alltid som Jesus fra Nasaret, og aldri som Jesus fra Betlehem. Nesten alt fra hans liv, iflg Det nye testamentet, foregår i Galilea og ved Genesaretsjøen, med unntak av slutten av hans liv.
  • Både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea. Markusevangeliet, derimot, sier at Jesus var fra Nasaret. Johannesevangeliet skriver også at folk ikke trodde at Jesus var Messias, fordi han var fra Galilea, og ikke Judea.
  • Fødselskirken i Betlehem i Judea, som etter sigende skal være bygget på stedet der Jesus ble født, ble bygget først rundt år 330 e.Kr. Den ble ødelagt av samaritaner og bygget på nytt rundt år 530 e.Kr.

Nå har det seg slik at Det nye testamentet ble skrevet lenge etter Jesu’ død, og det meste er basert på muntlige overleveringer. Dessuten er den oversatt og omskrevet mange ganger. Derfor er det sannsynlig at mange detaljer har endret seg underveis, i tillegg til at overleveringene ganske sikkert ble påvirket av datidens politikk. De originale skriftene finnes heller ikke lenger.

13340344_10153577411111723_4821637734787671297_o

Det finnes også et Betlehem i Galilea, eller Beit Lehem HaGlilit som det heter på hebraisk. Man vet at Betlehem i Galilea eksisterte på Jesu tid, da byen er nevnt i Det gamle testamentet, Josva kap. 19,15. Det ligger bare ti kilometer fra Nasaret. I dag er det ikke mye igjen av denne byen, annet enn husene til de nesten 800 menneskene som bor der. Men arkeologene har funnet restene etter en bymur fra tiden da Jesus ble født der. På samme sted finnes også restene av et kloster og det som har vært den største bysantinske kirken i Israel. Mange har spurt seg hvorfor en så stor kristen kirke befant seg i hjertet av et jødisk område. Israelske arkeologer støtter seg til teorien om at de tidligste kristne holdt Betlehem i Galilea som Jesu’ fødested. Som bevis på at kirken og klosteret utvilsomt var kristne er funnene av bronsekors, oljelamper med kors, døpefont og ikke minst beinrester etter svin.

13346332_10153577411101723_8360492295192880810_o
Et tysk tempelridderhus, etter tyske tempelriddere som slo seg ned i Betlehem i Galilea på slutten av 1800-tallet. Disse må ikke forveksles med middelalderens tempelriddere.
13323516_10153577412541723_1453741155590388497_o
Oljepresse. Oliven ble knust og presset til olje i denne.
13323183_10153577412136723_4398927834326172982_o
Del av oljepresse.
13308479_10153577411671723_6150224313089573971_o
Midt blant moderne bebyggelse i Betlehem i Galilea finnes rester av byggverk, søyler og kolonner fra gammel tid. Nå er dette jevnet med jorden.
13304998_10153577411976723_1645737553746011847_o
Oljepresse.
13301373_10153577411541723_6742402581426184095_o
Arkeologisk område. Rester av murer, søyler og kolonner, jevnet med jorden.
13317035_10153577411286723_6736173423239582423_o
Nyere bebyggelse i Betlehem i Galilea.

13308563_10153577411296723_8199419113947688422_o 13308394_10153577412526723_6706389021559277091_o 13319751_10153577411321723_2450985920173154211_n

Til tross for teoriene og de arkeologiske funnene, er det få som tror at Bibelen vil bli endret. Konservative kristne tror på det som står i Bibelen, til tross for motsetningene. Både Matteus- og Lukasevangeliene sier at Jesus ble født i Betlehem i Judea, og det stemmer også overens med Mikas spådom i Det gamle testamentet om at Messias skulle komme fra Betlehem i Judea.

Noen liberale kristne mener at mangelen på arkeologiske funn i Betlehem i Judea, og faktiske funn i Betlehem i Galilea, tyder på at Jesus sannsynligvis ble født i Galilea. De sier det var mangel på skriftlige kilder da evangeliene i Det nye testamentet ble skrevet,  hvilket gjorde at man støttet seg på hebraiske skrifter (Det gamle testamentet) for referanser. Når Mika i kapittel 5 skrev at Messias skulle bli født i Betlehem i Judea, så antok Matteus og Lukas at han ble født der, også for å få en sammenheng i historien.

Tar man turen til Betlehem i Galilea i dag, vil man ikke finne mye som tilsier at her var det en by for totusen år siden. Nye hus står der det en gang var rester etter et gammelt. En dame jeg snakket med på stedet, sa at alt er fjernet og det meste finnes på museum i Haifa. Men ingen får bygge nytt i Betlehem før arkeologer har vært på stedet, så det er godt mulig at flere funn vil dukke opp i fremtiden. Deler av bysantinsk mosaikkgulv som ble gravd ut fra Betlehem i Galilea er utstilt ved inngangen til passkontrollen på Ben-Gurion lufthavn i Tel Aviv.

Betlehem i Galilea ligger ca 30 km fra Haifa, og eneste måte å komme seg dit er med taxi.

Erik Drilen (besøk i Betlehem i Galilea ble foretatt 2. juni 2016)

Israel og Vestbredden

13308525_10153569905156723_7298233484540572301_o

Få steder i verden er så spekket med historie som Midt-Østen. Det var i Midt-Østen folk begynte å samle seg i byer. Det var her de største religionene oppstod, og i dag lever kristne, jøder og muslimer side om side. Helt konfliktfritt har det ikke vært, og når jeg fortalte at jeg skulle reise til Israel, fikk jeg noen bekymrede kommentarer. At jeg også skulle til Vestbredden, lot jeg i de fleste tilfellene være å nevne. Sannheten er at jeg følte meg helt trygg både i Israel og på Vestbredden, selv om jeg og mitt reisefølge reiste kollektivt både med buss og tog, og trasket til fots både i Tel Aviv, Jerusalem, Hebron og Haifa. Som en amerikaner sa det: «Jeg føler meg tryggere i Tel Aviv enn i mange amerikanske byer». Om det er noe man bør være forsiktig med, er det først og fremst trafikken, som til tider kan være litt aggressiv og preges av høy fart, i alle fall sammenlignet med det vi er vant med hjemmefra.

Tel Aviv – Den hvite byen

13323339_10153569980326723_3174549429104129049_o

Tel Aviv er Israels mest moderne metropol som ligger rett ved Middelhavskysten. Det er også hit de fleste flyr til når de skal besøke Israel. De fleste turistene som kommer til Tel Aviv, kommer for å slikke sol på den berømte gylne sandstranden. På den nesten én mil lange strandpromenaden, Tayelet, jogger eller spaserer man, betrakter livet og blir selv betraktet. Man kommer også til Tel Aviv for å oppleve restaurantene, kaféene og nattelivet, som ofte har blitt sammenlignet med New York. Kvelden starter gjerne på en gatekafé på Dizengoff Street, og derfra og ut fortsetter livet på barene og nattklubbene helt til markedene åpner neste morgen.

13339659_10153574294086723_1793298039553668935_n 13332946_10153575327036723_5658472733235270779_n 13308494_10153569905181723_4544811611471489979_o

13268205_10153575327286723_8150787863829431704_o 13243881_10153569980426723_1911751191215252216_o

Tel Aviv er i motsetning til de fleste andre byene i Israel en veldig ung by. Den ble grunnlagt av en gruppe jøder som brøt ut fra den arabiskdominerte nabobyen Jaffa for bare litt over hundre år siden, og først etter første verdenskrig begynte byen å vokse. Gamle historiske bygninger finnes det derfor ingen av. Derimot kan man vandre blant mer enn 4000 stilfulle bauhausbygninger fra 1930-tallet, særlig i området Neve Tzedek i sørlige Tel Aviv, og som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at mange av de kunne hatt godt av en oppussing. De som er oppusset kan vise en arkitektur som minner om Miamis South Beach. Det er også disse hvite bygningene som har gitt Tel Aviv kallenavnet den hvite byen.

Tel Aviv er en trendy by, som kan sammenlignes med europeiske byer, som f.eks. Barcelona. Her er alt lagt til rette for shopping i store kjøpesentre og små boutiquer. Kaféer og restauranter i verdensklasse, om du ønsker å starte dagen med en shakshuka, forsøke å finne den beste hummus med tahini, eller om du foretrekker de beste internasjonale restaurantene.

Tel Aviv er også kjent som Midt-Østens mest liberale by. Tel Aviv Pride samlet i 2016 rundt 200.000 mennesker, og er med det et av de største pridearrangementene i hele verden. Liberale palestinere som av forskjellige politiske og personlige årsaker ikke kan leve i Palestina flytter gjerne også til Tel Aviv. Enkelte ultraortodokse israelere kaller byen et moderne Sodoma og Gomorra pga det de kaller innbyggernes hedenske livsstil. Tel Aviv omtales som Israels minst religiøse by.

13330897_10153579021096723_4969429974176844584_n 13323564_10153579021501723_8278342190823664597_o 13335874_10153569905166723_9008731195692275131_n

Å bo på hotell i Tel Aviv er dyrt. Mange anbefaler og foretrekker private leiligheter, som holder en like høy standard til en rimeligere penge.

Old Jaffa

13320847_10153575321826723_4269271513513412842_o

Jaffa er nabobyen til Tel Aviv, og de to byene går i ett. Om Tel Aviv er en ung by, er ikke Jaffa det. Jaffa er en av verdens eldste byer, og mennesker har bodd der i minst 4000 år. Havnen i Jaffa er også kjent som en av verdens eldste havner og et viktig trafikknutepunkt i Midt-Østen. I følge Bibelen var det her profeten Jona gikk ombord i en båt, ble kastet overbord av mannskapet i en storm, ble slukt av en hval og kastet opp på land igjen på Guds ordre. Ifølge gresk mytologi var det også her Perseus reddet Andromeda fra et sjøuhyre.

13346289_10153575310191723_8231861162396261525_o
Old Jaffa Port

For å få best utbytte av gamlebyen i Jaffa, anbefales det å være med på en såkalt gratis byvandring med guide, som starter fra det gamle klokketårnet på Yefet Street hver onsdag morgen. Men gratis er et vidt begrep tydeligvis. Det står i alle brosjyrer og på nett at byvandringen er gratis, men baserer seg på frivillig tips fra deltakerne. Frivillig er også et vidt begrep, da operatøren langt på vei sier at tips bør være fra 50 shekel (ca kr 100,-) og oppover. I og for seg er ikke hundre kroner dyrt for et par timers guiding, men å si at byvandringen er gratis er å overdrive.

Den 4000 år gamle havnebyen er renovert, og den gamle havnen er blitt en moderne marina. Du kan vandre rundt i byens gater og grønne parker og nyte den pittoreske arabiske og tyrkiske arkitekturen, utgravninger, brosteinsbelagte gater og gallerier, eller du kan prøve en av Jaffas mange kaféer og fiskerestauranter, f. eks. på trepromenaden ved Old Jaffa Port og nyte en fantastisk solnedgang. Jaffa bør oppleves både dag og natt. Loppemarkedet i Old Jaffa er også verdt et besøk.

13346282_10153575311421723_566340575195411324_o
Utsikt fra Old Jaffa mot Tel Aviv

13268440_10153575310361723_4786440886417420801_o 13307343_10153575311066723_5634565262485399685_n 13317048_10153575321736723_3607792886635949034_o

13319688_10153575310586723_8511512642243070493_n 13329444_10153575309766723_4387600877084328972_o 13350473_10153575311181723_2358408498772278281_o

13346638_10153575321906723_272056622496632176_n 13346460_10153575326771723_1926131248745889914_n 13330902_10153581245991723_8037234542317203347_n

13350423_10153575326476723_5892751335995749105_o 13346253_10153581246406723_5632847217438841836_o 13329463_10153581245661723_2625622249121139109_o

13320945_10153581246046723_2676857361412205008_o 13336093_10153575326661723_1474941413481956505_n

Jerusalem

Jerusalem er fødested og religiøst sentrum til verdens tre største religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Det er til tider ikke uproblematisk. Israel ønsker Jerusalem som hovedstad, men det samme gjør Palestina. Grensen går i Øst-Jerusalem. Den øvrige verden anerkjenner ikke Jerusalem som hovedstad til Israel, og derfor har også de fleste ambassadene tilhold i Tel Aviv. Med sine drøye 800.000 innbyggere er Jerusalem Israels største by, selv om Tel Aviv med sine nabobyer totalt sett har flere innbyggere.

13323444_10153574296906723_338875309594109904_o

Israel er et lite land, bare litt større enn Sør-Trøndelag fylke, og avstandene er korte. Bussen fra Tel Aviv til Jerusalem går ofte, tar bare en time og er billig.

For en som er interessert i bibel- og religionshistorie, vil én dag være alt for lite i Jerusalem. Byen er full av historiske bygninger og severdigheter, men de viktigste er det allikevel fullt mulig å få med seg på en dag.

Det at Jerusalem er en hellig by, preger bybildet. Religiøse og tradisjonelle klesplagg er svært vanlig. Sabbaten overholdes langt strengere her enn i andre israelske byer, og det finnes lite natteliv.

I Jerusalem finnes tallrike synagoger, minnesmerker fra det gamle Israel, fra Jesu liv (spesielt hans lidelseshistorie), kirker og moskéer. For å komme inn i gamlebyen må man gjennom én av byens åtte porter. Gamlebyen er delt inn i fire deler, en kristen, en armensk, en muslimsk og en jødisk del. Bydelene har ikke fysiske skiller, men man ser fort forskjellen, da de er veldig forskjellige.

13350437_10153574303191723_260248445089006080_o 13335628_10153574302786723_4917632616394282522_n 13329592_10153574303321723_4666737404785656904_o

13329501_10153574296436723_6297688554495438650_o 13323645_10153574297221723_7112480332888840408_o 13323429_10153574296416723_514644225665206191_o

13323184_10153574297066723_2471932630607724479_o 13308570_10153574297281723_5030500382121665354_o 13304991_10153574302836723_8077263603471205674_o

13317007_10153574314246723_8868132946009845571_o
Jerusalem Light Festival 2016
13350340_10153574314376723_9157053178264717589_o
Jerusalem Light Festival 2016

13305140_10153574296466723_2787263376750178652_o 13301430_10153574303126723_5242627615323921829_o 13308444_10153574303416723_7035505345934212550_o

13323767_10153574308996723_2136011752339139656_o

For å komme til Klagemuren må man gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Her må du kunne legitimere deg med pass, og du må sende både veske, kamera, belte osv gjennom en skanner, som på en flyplass.

Tempelhøyden finner man Klippedomen, selve symbolet på Jerusalem, og som er en av verdens mest fotograferte bygninger. Det til tross er det kun muslimer som kan gå inn i moskéen.

Via Dolorosa, der Jesus bar korset på veien til sin egen korsfestelse. Langs ruten finnes skilt som beskriver bygningene underveis og hvem Jesus møtte underveis. Forbi små gaterestauranter og gjennom suvenirbutikker, forbi små kryddermarked, i de trange gatene, kommer man til slutt til Gravkirken (på engelsk kjent som Church of the Holy Sepulchre eller Church of the Resurrection), som ble bygget på stedet der Jesus skal ha blitt korsfestet og gravlagt, og som er det viktigste og helligste stedet for kristne. Jerusalems gamleby står selvsagt på UNESCOs verdens- og kulturarvlister.

Palestina/Vestbredden: Betlehem og Hebron

13323582_10153571860486723_4898834935269471424_o
Kunst av den britiske graffitiartisten Banksy i Betlehem

Mange er skeptiske til å ta turen over til palestinske områder, da de ofte er nevnt på nyheter i forbindelse med uroligheter. Man reiser av den grunn ikke til Gaza i sør. Områder i nærheten av israelsk bosetning, check points eller flyktningeleirer kan være urolig. Ellers på Vestbredden regnes det som trygt å ferdes, men man bør følge med på nyheter, samt velge en operatør som kjenner områdene godt. Jeg og reisefølget mitt valgte Green Olive Tours, som på forhånd hadde blitt oss anbefalt, for å ta turen til Betlehem og Hebron.

Husk alltid å ha med deg passet om du skal reise til Vestbredden, da du flere ganger kan bli stoppet av israelske sikkerhetsmyndigheter eller du krysser militære sjekkpunkter.

Å besøke Vestbredden er allikevel verdt turen. Situasjonen mellom Israel og Palestina er kompleks, og det er umulig å danne seg et riktig bilde av situasjonen de to landene seg i mellom ved å se på nyheter eller å lese seg til det på nettet. De to sidene har helt forskjellige syn på den politiske situasjonen, og eneste måte å kunne forstå hva som foregår der nede er å besøke området selv. Om du har funnet løsningen på problemet etter besøket, det er et helt annet spørsmål. Hadde ting vært så enkelt, hadde ikke situasjonen vært så spent i dag.

I Bethlehem får du muligheten til å besøke Fødselskirken, stedet der Jesus påstås å ha blitt født. Om det ikke pågår kirkelig seremoni, vil det også være mulig å gå ned til krypten under selve kirkerommet. Kirken er 1700 år gammel, og basilikaen over er 1500 år, hvilket er den eldste basilika i Israel og Palestina. Kirken benyttes i dag av tre trosretninger, armensk apostolsk, gresk ortodoks og romersk katolsk. Betlehem er en by med rundt 30.000 innbyggere, og ligger ca 10 km sør for Jerusalem. Byen er i hovedsak muslimsk, men det største palestinske kristne samfunnet finner du også her.

13329412_10153571860086723_1597919875155872566_o 13336136_10153571859736723_2920848804337470389_n 13336127_10153571859946723_5163349505907071826_n

13320007_10153571859576723_4119517214647530390_n 13308417_10153571851786723_1314251683837832182_o

På veien ut fra Betlehem mot Hebron vil man få se israelske bosettinger, muren som Israel har satt opp for å skille palestinerne fra israelerne, samt en palestinsk flyktningeleir, alle som gir sterke inntrykk. På muren finnes street art av den britiske graffitiartisten Banksy, som forteller oss hvilken håpløs idioti krig er.

13308285_10153571869956723_5992842266880960001_o 13317006_10153571870391723_1904575742101459921_o 13327533_10153571870251723_6697259683155485943_n

13323455_10153571870586723_47836087605442372_o 13346411_10153571870451723_242981008133387210_n 13316839_10153571870486723_5917839930560218841_o

13308249_10153571879446723_5812165624020586313_o 13301276_10153571879201723_3019692880169848294_o 13329458_10153571879366723_7253263891480799114_o

13320599_10153571870231723_1896979787373644560_o 13320984_10153571879671723_5167085949215867212_o

Hebron ligger 30 km sør for Jerusalem, og her bor rundt 160.000 palestinere og i underkant av ett tusen israelske bosettere. Gatene nær de israelske bosetningene er patruljert av israelske militære. Hebron er kjent for sine druer, kalkstein, keramikkhåndverk og glassblåsefabrikker. Trange gater og gamle basarer kjennetegner også Hebron, men basarene er ikke lenger så godt besøkt pga den politiske situasjonen i området.

Byen er en av de eldste byene i Palestina, og det har vært bosettinger her i mer enn 4000 år. Hebron sies å være grunnlagt av patriarken Abraham rundt år 1720 f.Kr. Ibrahimmoskéen ble ifølge tradisjonen bygget over den bibelske Abrahams grav, patriarkhulen (Ma’arat HaMachpela), og er et hellig sted for både muslimer, kristne og jøder. Jøder får derimot ikke lov til å besøke moskéen. Ved siden av ligger den jødiske synagogen, hvor verken muslimer eller palestinske kristne har adgang, mens kristne fra andre deler av verden får besøke den.

13301554_10153571887566723_5023666490892256815_o 13308438_10153571888121723_196613443231119282_o 13320363_10153571887761723_916683312506066860_o

13323164_10153571887896723_3310524949126609712_o 13308170_10153571879676723_5011852905831924261_o 13316818_10153571887326723_5658045095040794182_o

13320495_10153571889331723_7804766888520613724_o 13323459_10153571889251723_2994820871570978909_o 13247678_10153571888936723_2223862441569348699_o

Haifa

Haifa er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i landet totalt sett. Fra høyden i byen ser man over til Beirut i Libanon. I mellom går det en grense som man ikke får lov å krysse. Byen ligger i skråningen på Karmelberget, og det har vært bosetninger der i over 3000 år. Byen er gått foran som et godt eksempel på at mennesker kan leve sammen i fred og toleranse på tross av forskjellige religioner. Bosetningene i og rundt byen består av både jøder, muslimer og kristne. Bahá’is verdenssenter ligger i Haifa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke i byen.

13346156_10153577412651723_5314298031589447074_o
Bahá’i Gardens and World Center

Foruten Bahá’i Gardens and World Center, som er Haifas største severdighet, byr byen også på andre severdigheter som den tyske kolonien (German Colony), en bydel i sentrum som ble bygget av en tysk tempelorden fra 1868. Mange av de historiske bygningene gjennomgår nå en oppussing, og paradegaten gjennom Haifa, Ben-Gurion Boulevard, har nå mange restauranter og coffee shops.

13301285_10153577413686723_7538611969959180613_o 13315404_10153577413911723_7037639163242739459_n 13339598_10153577413836723_2350438881573794838_n

Wadi Nisnas er den største arabisk bydelen i Haifa, med flere gågater, markeder og utendørskunst.

13308542_10153577413146723_5657148031530158442_o 13323751_10153577413511723_1014566919280739812_o 13332798_10153577413556723_8749159060428522527_n

Elijah-hulen vil nok fremstå som en skuffelse for folk flest. Her skal visstnok Elijah, som var en profet både hos jødene, de kristne, muslimene og i bahá’i-religionen, ha bodd i denne hulen under kong Ahabs tid. De som har tatt turen opp har visstnok mer glede av å gå ned til Stella Maris-klosteret, en kirke, kloster og hospits grunnlagt av den franske Carmelite-ordenen, en orden i den romersk-katolske kirke.

Fra Tel Aviv til Haifa reiser du enklest med tog, og reisetiden er rundt halvannen time.

Sikkerhet i Israel og Palestina

Pass blir ikke lenger stemplet ved innreise til Israel. Ved ankomst får man i stedet et «Border Control Entry Permit», et lite stykke papir med påtrykt turistvisum. Dette papiret er viktig å ta vare på sammen med passet, da det er bevis på lovlig innreise. Passet bør man alltid ha på seg når man reiser i Israel, da man kan bli stoppet for spørsmål av israelske sikkerhetspersonell hvor som helst. Også ved innreise kan man risikere utspørring av immigrasjonsmyndigheter. Det oppfordres til å forholde seg rolig og besvare spørsmålene sannferdig. Forsøk på å motsette seg sikkerhetskontroll eller nekte å svare på spørsmål vil kunne medføre at man blir nektet innreise. Har du stempel i passet fra land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser med, kan du risikere en grundigere utspørring. Dette gjelder spesielt land som Libanon, Syria og Iran. Da kan det være greit å ha med seg dokumentasjon på hva du gjorde der. Ved hjemreise vær oppmerksom på at sikkerhetssjekk på Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv tar tid, og du bør være på flyplassen minst tre timer før avreise.

Selv om det er trygt å reise til Tel Aviv, og generelt tryggere enn mange storbyer andre steder i verden, bør man ta de vanlige forholdsreglene når man er ute og reiser. Vær varsom ved eventuelle bombetrusler, og si fra til politiet om du oppdager mistenkelige pakker eller uvanlig oppførsel blant mennesker rundt deg. Politiet i Israel er generelt vennlig og hjelpsomt, og de fleste snakker godt engelsk. Ellers bør man ta de vanlige forhåndsregler for lommetyverier og tyveri generelt, spesielt på markedene og der det ferdes mye folk. Kriminaliteten i Tel Aviv er forøvrig lavere enn i de fleste andre byer på samme størrelse.

Når du bader i Middelhavet, benytt bevoktede strender med flagg og livredningspersonell, og følg beskjeder på skiltene. Det kan være kraftige undervannsstrømmer. På sommeren kan det være varmt, og det er viktig å bruke solkrem med høy faktor. Sørg også for å få i deg nok væske.

Erik Drilen (Israel og Vestbredden ble besøkt 29. mai – 5. juni 2016)

Trondheim: E.C. Dahls Pub og Kjøkken

14361380_10153821472306723_4402952828277405919_o
E. C. Dahls Bryggeri

E.C. Dahls Bryggeri i Trondheim fyller 160 år i 2016, og det gjør de med en skikkelig oppgradering, og åpning for omvisninger og en flunkende ny pub og restaurant. Det var de nye eierne, Carlsberg og Brooklyn Breweries som gjorde dette mulig ved å investere 110 millioner kroner til ombygging av hele bryggeriet, og flere år med trussel om nedleggelse av gamle eiere har snudd til stor optimisme for framtiden. Nå kan du få omvisning i bryggeriet, prøvesmaking av øl, og for de som ønsker det, begge deler inkludert i en helaften med fireretters middag med en ny øl tilpasset hver rett. I tillegg kan det avholdes kurs og konferanser for grupper opptil 150 personer.

14324524_10153821474236723_6216799508127338189_o 14361348_10153821474271723_3011003851917127878_o 14352351_10153821473171723_774156737065345194_o

14352309_10153821473376723_7515110995557805384_o 14379975_10153821473336723_8566583106612916366_o 14372063_10153821473581723_526300816270583049_o

14291862_10153821472891723_4708399612558795074_n 14322580_10153821473071723_1119271743933271671_n 14316916_10153821473181723_3516329133996486110_n

14379913_10153821473591723_3450943705391988499_o 14258309_10153821473716723_4019120998270416208_o 14289859_10153821473966723_4030161193641955511_o

De fortsetter å brygge den velkjente Dahls-pilsen på flaske (Dahls pils på boks tappes av Ringnes), men i tillegg har det kommet tre helt nye øltyper:

  • Lamo Wit (belgisk hveteøl med koriander, appelsinskall og nype, som er oppkalt etter stedet der bryggeriet ligger, på Lademoen, eller Lamon som trondhjemmerne sier)
  • Bolt IPA (IPA brygget på Bravo- og Amarillohumle. Ikke oppkalt etter friidrettsstjernen Usain Bolt, men derimot etter Aslak Bolt, erkebiskop i Nidaros på 1400-tallet)
  • Pepra Saison (nok en belgisk øltype, saison, brygget med hvit pepper og urten isop, som gir en krydret mintsmak i bunn)

14361284_10153821472296723_2871361897780967741_o 14362635_10153821472431723_5639663809796278869_o 14372458_10153821472556723_8357596975127829317_o

14355146_10153821472566723_8932386284624019972_n 14359172_10153821472576723_2494227471039650337_n 14333721_10153821472661723_1939039263967230189_n

14317475_10153821472876723_8262118480678139932_n 14352048_10153821472726723_7365210051500758156_o 14305440_10153821474056723_4085899878019488318_o

14352359_10153821474176723_1037821026236832231_o

Bryggeriet eksperimenterer hele tiden med nye øltyper, og noen betavarianter er tilgjengelig kun på tappekran i bryggeriets pub. Noen av de vil kanskje bli å se på flaske i fremtiden. «Vi har et ønske om å være med å spre ølkunnskap, ølkultur og ølglede,» sier de på E.C. Dahls. I puben kan du også finne øl fra Carlsberg og Brooklyn Breweries, samt andre mikrobryggeriøl fra inn- og utland.

TRONDHJEM MIKROBRYGGERI

Om ikke én kveld med øl og mat er nok, kan Trondheim også by på flere spisesteder med egetprodusert øl. På Trondhjem Mikrobryggeri kan du drikke husets smakfulle øltyper som porter og IPA. Bryggekjelene befinner seg bakerst i lokalet, og er du heldig kan du se bryggeren i aksjon. På Mikrobryggeriet kan du også spise husets hjemmelagede burgere.

14324475_10153823398386723_7265139649506114768_o
Trondhjem Mikrobryggeri

14310358_10153823039466723_7202820235396216562_o 14311422_10153823043756723_4037433992263188605_o 14310507_10153823043836723_5128319925758027725_o

14292493_10153823043526723_8885080051205971250_n 14362578_10153823044021723_950222621676120783_o 14379988_10153823044281723_87720246096912565_o

SKÅL!

Fram til nyttår 2016 kan ølentusiastene og andre som interesserer seg for historie og ølbrygging i Norge ta turen opp til Sverresborg og Trøndelag Folkemuseum. Utstillingen «Skål!» tar for seg hjemmebrygging helt fra middelalderen fram til i dag, og utstilt en stor samling av gjenstander som flere hundre år gamle ølboller og drikkekar.

14310540_10153823027131723_1621239200436899816_o

14305280_10153823027246723_4533491171468382156_o 14292284_10153823028456723_7359171855156337685_n 14364818_10153823030471723_661494743354420659_n

14358720_10153823028856723_4673529930643765947_n 14352099_10153823029256723_8537223025398756939_o 14324697_10153823032096723_2003750427499781752_o

ØLTYPER OG MAT

Det finnes mange typer øl, og her følger en oversikt over noen av de viktigste og hva slags mat de forskjellige typene passer til:

Lager er den mest vanlige øltypen i Norge. Den stammer fra Plzen i Tsjekkia, men er i dag vanlig over hele verden. Lager er en undergjæret øltype, dvs at gjæren synker til bunns etter gjæringen. Et lyst og tørt øl, med tydelig bitterhet. Kan variere fra lyst og lett øl, til svart, kraftig og bittert øl. Pilsner, bokkøl og Wiener Steam Beer er eksempler på ulike typer lager. Pils passer til mat med en del fett, men den moderate sødmen og fylden gjør at maten ikke bør være for smaksrik eller søt. Fisk og lyst kjøtt passer utmerket, enten med fett eller en fet saus til. Bokkøl som er et søtlig mørkt øl med litt balanserende bitterhet, passer godt til smaksrik mat, eller med tydelig sødme, som f.eks. kaker, kremdesserter eller skarpe oster.

Hveteøl er en overgjæret øltype og ofte ikke filtrert. Det skilles mellom to typer hveteøl: Hefeweizen som er ufiltrert og har dermed en lys blakk farge, og kristallweizen som er filtrert og har en klar lys farge. Wit er et typisk lyst og friskt hveteøl, som passer til lyst kjøtt, fisk og blåskjell. Wit passer også til ost som det er naturlig å bruke tørre eller halvtørre hvitviner til.

Surøl, eller spontangjæret øl. Disse øltypene får sin syrlige smak gjennom at det enten blir tilsatt melkesyrebakterier eller at man lar brygget spontangjære. Surøl gjæres ved hjelp av bakterier som finnes naturlig i lufta på bryggeriet. Noen ganger tilsettes også frukt eller bær under gjæringen, som f.eks. kirsebær, bringebær eller solbær. Resultatet blir en syrlig øl som er noe av det friskeste du kan få. Lambic og geuze er to typer surøl, som er intense, tørre og svært friske, og passer til mat som ikke har så mye sødme, men gjerne mye smak og en del fett, som smaksrik fisk og lyst kjøtt med smør eller fløtesauser. Prøv gjerne lambic til ribbe.

Ale er et overgjæret øl laget av maltet bygg, som blir gjæret ved en høyere temperatur, og som igjen gir et mer smakfullt øl. Belgisk ale er gjerne søtere enn andre typer, som f.eks. Saison. Amerikansk ale har mer humlekarakter, som f.eks. IPA. Den tyske typen likner mer på lager, som f.eks. Kölsch. IPA er svært egnet til fet og kraftig mat uten mye sterkt krydder, som f.eks. lam- eller oksekjøtt med mye fett i behold. Prøv gjerne IPA til pinnekjøtt. Blonde er et lyst ale, opprinnelig fra Belgia og Frankrike. Blonde med mye fylde og bitterhet passer til lam og okse med mye fett, mens de mindre fyldige variantene og mindre bitterhet passer til lyst kjøtt og fisk.

Porter og stout er to overgjærede øltyper brygget på svartbrent malt, som også gir den mørkebrune eller svarte fargen. Har fyldig, bitter og rund smak. Opprinnelig var stout en sterkere variant av porter, men fra midten av 1800-tallet har de blitt regnet som to forskjellige ølstiler. Kom opprinnelig fra England, men i dag forbindes stout som irsk øl, som f.eks. Guinness eller Murphy’s. Stoutens rike og litt brente maltpreg krever at maten har like intens smak, og passer godt til mørke sjokoladedesserter (f.eks. sjokoladekake), blåmuggoster eller kraftige gryteretter.

Visste du at:

  • Øl er verdens mest konsumerte drikke etter vann og te?
  • Øl inneholder xanthohumol – en antioksidant i humle som kan forhindre kreftutvikling? Ulempen er at du må drikke 450 liter øl om dagen for at den skal ha noen nytte.
  • Sumererne brygget øl allerede for 8000 år siden?
  • Ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl? I gamle dager, da det var dårlig med rent drikkevann, var øl det sunneste og sikreste man kunne drikke.
  • I Bayern regnes øl som fast føde?
  • Gulatingsloven beskrev allerede for over tusen år siden påbudet om at alle kornbønder måtte brygge øl til jul? Fulgte man ikke loven, kunne man miste gården til kirken og selv bli landsforvist. Dette brukte Olav Tryggvason for å kristne Norge.
  • I senmiddelalderen ble øl i Norge sett på som Guds gave og beruselsen var guddommelig? Hvis presten forsøkte å holde seg edru, ble det sett på som om det hvilte en forbannelse over ham og han kunne ikke være prest. Kan forestille meg at søndagsmessen før i tiden var mer interessant enn nå til dags.
  • Mjød ikke er øl, men en slags honningvin? Mjød er heller ikke like sterkt som øl, og ble ofte foretrukket av kvinner. Mjød ble laget for guder og storfolk – og kvinner.
  • Ordet «skål» kommer fra ølbollen, eller skåla, som nordmenn drakk øl fra frem til 1600-1700-tallet?
  • Skikken med å klinke glassene sammen når man skåler kommer fra vikingene? Ølhornene skulle klinkes sammen så hardt at litt av ølet skvulpet over fra det ene til det andre. Dersom en mann viste deg denne tilliten, kunne du være sikker på at ølet ikke var forgiftet.

Erik Drilen (EC Dahls Pub & Kjøkken, Trøndelag Folkemuseum og Trondhjems Mikrobryggeri ble besøkt 16-17. september 2016)

Hele verden på menyen