Bør vi ha flyskam?

Vi leser at den svenske innenrikstrafikken med fly falt med 11% det siste året. Utenriks har den falt med rundt fem prosent. Den største skylden, eller æren, for dette må den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg ta på seg.

At jordas overflatetemperatur stiger er det ingen forskere som betviler. Om du tror den er menneskeskapt eller ikke, har egentlig lite å si. Forurensing ødelegger både naturen rundt oss og luften vi puster i. Alle mennesker burde gjøre en innsats for å redusere utslippene.  Alt vi risikerer er å få en renere planet.

Det er ingen tvil om at transportnæringen og flybransjen står for en god del av verdens forurensing og utslipp av CO2 (karbondioksyd). Bransjen har allerede begynt å ta grep. Allikevel vil det ta flere år før nullvisjonen vil nås.

Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS Roald Amundsen.

Jeg har tidligere skrevet om Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip, MS Roald Amundsen, verdens første hybriddrevne cruiseskip, som på deler av sine seilinger kan driftes på strøm, og med det kan redusere drivstofforbruket og CO2-utslippene med 20%. Flere fergestrekninger her i landet har nå også fått hybridferger, som kan lades mellom seilingene.

Hva så med fly? Her i Norge har vi ikke merket nedgangen på innenlandsflyvinger, slik man har i Sverige. Har ikke vi nordmenn fått kjenne på flyskammen enda?

Flybransjen har begynt å ta grep. Både når det gjelder utforming av flyene og vindmotstand, men også når det gjelder type drivstoff og drivstofforbruk. Karbonnøytralt biodrivstoff er på vei inn. Gamle fly fases ut og erstattes av nye og mer miljøvennlige fly. De første hybridflyene kan være her om fem år. Rene elektriske fly ligger lenger fram i tid. Vi kan nok ikke regne med elektriske fly i persontrafikk de nærmeste ti årene, og de første flyene vil også være små og beregnet på å fly korte avstander.

Hva er alternativet til å fly? I Sverige har man et veldig godt utbygd jernbanenett. Det har vi ikke i Norge. Selvsagt kunne mange nordmenn reist med tog i stedet for fly mellom Oslo og de største byene her i landet. Faktisk bruker man ikke så mye mer tid heller, om det skulle være et argument.

Om man begynner å regne på tiden det tar å komme seg til flyplassen, oppmøtetid før flyavgang, innsjekk, flytid, tiden det tar å komme seg av flyet og vente på bagasjen, tiden det tar å komme seg fra flyplassen til den endelige destinasjonen og sammenligner med tiden det tar å reise fra f.eks. sentrum av Oslo til sentrum av Bergen eller Trondheim med tog, så er det faktisk ikke så veldig stor forskjell. Reiser du med nattog, sparer du også inn en hotellovernatting.

Men Norge er et langstrakt land, og mange av oss bor på kysten med høye fjell og lange fjorder som skiller tettstedene. Tog er ikke noe alternativ for store deler av befolkningen. Buss og ferge er for mange ikke et fullgodt alternativ, da det kan forlenge reisen betydelig for de som bor ute i distriktene, og spesielt i Nord-Norge med store avstander.

Å flytte all lufttrafikken til tog vil uansett ikke skje i vår tid. Flytrafikken i verden er så enorm at det ikke vil være plass til den på jernbanenettverket vi har i dag, og utbyggingene vil være så enorme at det vil ta over hundre år og utslippene så store at de langt overgår karbonutslippene fra flyindustrien. Hvor mange eurotunneler vil måtte bygges?

Selv om teknologien for nullutslipp enda ikke er tilgjengelig for oss som reiser, hva kan vi som reisende gjøre for å gjøre feriereisen mer miljøvennlig?

De fleste har fått med seg at Norwegian de siste månedene har fokusert mye på vekt. Vekten på flyet er avgjørende for hvor mye drivstoff som forbrennes. Her kan du også bidra. Trenger du å ta med alt du pakker i kofferten? Noen ting kan du kanskje kjøpe på destinasjonen? Trenger du alle klærne du pakker for ferien? Trenger du å ta med solkrem hjemmefra, eller kan du kjøpe den på destinasjonen? Man kan også vurdere om man bør kjøpe taxfree-beholdningen i utlandet eller vente til man kommer tilbake til Norge.

Om det er 150-180 passasjerer på flyet og alle klarer å redusere bagasjen med noen kilo, så skjønner du raskt at det kan utgjøre en god del på flyets totalvekt. Fem-seks kilo pr passasjer og flyet hadde fort blitt et tonn lettere. I tillegg hadde det blitt mer plass i bagasjehyllene og ombordstigningen hadde gått raskere.

Det japanske flyselskapet All Nippon Airways har til og med gått så langt at de oppfordrer passasjerene til å gå på do før de går om bord i flyet. Alle monner drar, ikke sant?

Man kan også være miljøbevisst på feriedestinasjonen. Når man reiser er det gjerne fristende å ta inn på et all inclusive-hotell, dvs et hotell der alle måltider og drikke er inkludert. Da har man lettere kontroll med økonomien, da alt er betalt på forhånd. Kanskje er det enkelt når man reiser med barn, at de også kan få en gratis is når de selv ønsker det. Men det er ikke nødvendigvis billigere totalt sett. De fleste av all inclusive-hotellene er eid av utenlandske investorer eller kjeder, og maten er gjerne ikke lokal. Fortjenesten til disse hotellene går også ofte ut av landet du besøker.

Er det ikke da bedre å ta inn på et lokalt drevet hotell, spise kortreist mat på en lokal restaurant, og samtidig vite at pengene kommer lokalbefolkningen til gode? Kortreist er bedre enn importert, også for miljøet.

Tilbake til overskriften: Bør vi føle flyskam? Jeg mener nei. Å fokusere på skam fører til at mange mennesker går lei og til en viss grad motvilje. Men det er lov å tenke rasjonelt og allikevel gjøre en innsats for miljøet. Ikke fly mer enn nødvendig, men allikevel ikke gi slipp på ferien.

Flere reiseselskaper planter i dag trær eller plukker plast fra strendene rundt omkring i Verden. Passasjerene på Hurtigruten kan delta frivillig på å samle plast. På fire måneder har Hurtigrutens passasjerer plukket til sammen 40 tonn med avfall bare på Svalbard og Antarktis. Det kalles bærekraftig reiseliv.

Stillehavet er ett av stedene som merker klimaendringene raskest. Her fra øya Niue.

Erik Drilen (seminar med Avinor i Trondheim høsten 2019 og på reiselivsworkshopen Travelmatch i Oslo 23. januar 2020)