Oberlausitz ligger helt i øst i Tyskland, i delstaten Sachsen, på grensen til Polen og Tsjekkia. Sammen med Niederlausitz, i den nordøstlige delen av Sachsen og i Spreewald i Brandenburg utgjør dette området den sorbiske delen av Tyskland, et område som er tospråklig og en stor del av befolkningen snakker sorbisk, et slavisk språk beslektet med polsk og tsjekkisk. Jeg har tidligere skrevet om Lübbenau i Spreewald her.

Via Romantika er navnet på en rundreise som går gjennom Sachsen, gjennom historiske byer, vakre landskap, og forbi mange slott og palasser. Den østlige delen av veien går gjennom Oberlausitz. Motorveien fra Berlin til Praha krysser Via Romantika to ganger, bare to timer fra Berlin og halvannen time fra Praha, hvilket gjør det enkelt å reise dit. Man kan gjerne bruke Dresden, som er en del av ruten, som et utgangspunkt. Velger du å kjøre hele Via Romantika, er den 685 km, og du klarer det på rundt 15 ½ time. Det anbefales allikevel å bruke noen dager på ruten, da det er mye å se. Jeg vil her fokusere på den østlige delen, den som går gjennom Oberlausitz. Bare for å få det på det rene, Via Romantika må ikke forveksles med Romantische Strasse som går fra Würzburg til Füssen helt sør i Tyskland.

Görlitz – byen uten grenser

Görlitz er Tysklands østligste by, og hevdes av mange å være den vakreste byen i Tyskland. Med mer enn 4 000 vernede bygninger, har byen den største samlingen av historiske monumenter i hele Tyskland. I tillegg til gamlebyen fra middelalderen, har byen også en betydelig samling hus med arkitektur fra gründertiden og art nouveau (jugendstil) fra siste del av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Noe av det spesielle med Görlitz er også at byen ligger både på tysk og polsk side av elven Neisse. Det er ingen grensekontroll, ingen skilt som sier at du forlater Tyskland eller går inn i Polen når du krysser broen. Byen på polsk side heter Zgorzelec. Byen ble delt etter andre verdenskrig, men etter Polen ble en del av Schengen har de nå sett seg muligheten til å bli én by igjen, i to land.

En annen ting Görlitz er kjent for er film. På folkemunne kalles byen av enkelte Görliwood. Mange kjente filmer er spilt inn her, som f.eks. «The Grand Budapest Hotel», «Inglourious Basterds», «The Book Thief» og Jackie Chan-versjonen av «Around the World in 80 Days».

Det er ikke bare Via Romantika som går gjennom Görlitz, men også Via Regia, den kongelige veien, også kjent som Way of St James, apostelen Jakobs vei, som går fra Kiev i Ukraina til Santiago de Compostela i Spania.

Zittau

En førti minutters bil- eller busstur sør for Görlitz, og du kommer til Zittau, som ligger helt i det sørøstlige hjørnet av delstaten Sachsen, på grensen mot både Polen og Tsjekkia. Herfra er det også gode togforbindelser videre til f.eks. Liberec i Tsjekkia. Av de seks byene i Oberlausitz som var kjent under navnet «De seks byers forbund» (Bautzen, Görlitz, Kamenz, Löbau, Lubań i dagens Polen og Zittau), var Zittau kjent som den rike byen. Dessverre ble byen ødelagt av østerrikske tropper under sjuårskrigen på 1700-tallet. Rekonstruksjonen av byen ble dominert av klassisistiske byggestiler, noe som er uvanlig i Tyskland, og rådhuset minner om et italiensk palass, sengotisk og tidlig renessanse, som er verdt å få med seg. To unike skatter i tysk sammenheng, som man finner i Zittau, er fastedukene i muséet til Kirche zum Heiligen Kreuz og i fransiskanerklostermuséet. I gamle dager ble de brukt til å dekke alteret i forbindelse med fasten. Den store fasteduken i førstnevnte, som er fra år 1472, er på hele 56 kvadratmeter og er en samling bibelske bilder i tegneserieformat, mens den andre på 15 kvadratmeter, fra 1573, er et bilde av korsfestelsen. Det eksisterer i dag kun 18 fasteduker av denne typen i verden, og de to i Zittau er altså de eneste i Tyskland. Den største regnes for å være det viktigste malekunstverket fra sen middelalder. Et spisested som det er verdt å besøke, og aller helst innta et måltid, er vertshuset Zum Alten Sack, som ligger i Salthuset fra 1511.

Historisk damptog fra Zittau til Oybin

Fra Zittau vil jeg anbefale besøkende å reise med Zittauer Schmalspurbahn, en jernbane som ble åpnet allerede i 1889, en drøy halvtimes togtur med gammeldags damptog, til Oybin, som ligger i Zittaufjellene, en del av fjellkjeden Karpatene. Togturen i seg selv er en opplevelse, som å reise hundre år tilbake i tid. På veien merker du at naturen også gradvis endrer seg, fra lange sletter til fjellandskap. Kurstedet Oybin er kjent for slottsruinene og klosteret på fjelltoppen midt i sentrum. I Oybin er du også så nær den tsjekkiske grensen at du kan gå dit på bare noen minutter. Veien videre kjører du langs grensen, og flere av de små landsbyene du kjører forbi ligger på tsjekkisk side av grensen.

Herrnhut

Du har kanskje aldri hørt om byen Herrnhut? Men du har kanskje sett julestjernene på julemarkedene rundt omkring i Tyskland, eller for den saks skyld i England eller USA? Noen kjenner de som Moravianstjerner, etter Moraviakirken, andre som tyske stjerner, eller til og med som Philadelphiastjerner. I Tyskland er de kjent som Herrnhutstjerner. For det er her de kommer fra, og det er her de fortsatt lages. Det er fullt mulig å besøke fabrikken, se på utstillingen, se hvordan stjernene lages, og til og med kjøpe stjerner, både til deg selv, familie og venner, fabrikkens butikk. Du kan kjøpe de som byggesett, og sette de sammen selv, så blir det ikke noe problem med plass i kofferten heller. I år blir det en annerledes julestjerne i vinduet hjemme.

Löbau

Löbau ble nevnt i skriftlige kilder for første gang i år 1221 i vår tidsregning. Bygningene i gamlebyen og rundt den gamle markedsplassen vitner om en hendelsesrik fortid. Byen var også hovedsete for Oberlausitz’ seks byers forbund. I byens museum for håndverk og de seks byers forbund kan man se det originale begeret fra forbundet. Ellers er Löbau mest kjent for ett av verdens mest kjente bolighus, Haus Schminke, bygget i 1933 av Hans Scharoun i den såkalte Bauhaus-stilen, eller funkisstil, som vi kaller det i Norge. Huset ble bygget som ett av de mest familievennlige husene på den tiden, er regnet som en edelstein i internasjonal arkitektur, og inspirerer hvert år mange mennesker fra hele verden. Man kan faktisk leie huset og bo der for bestemt periode. Prisen er heller ikke avskrekkende.

Bautzen – én by, to kulturer

Bautzen er sorbernes hovedstad, og her er alle skilt på to språk, tysk og sorbisk. På sorbisk heter byen Budyšin. Byen med sine 40.000 innbyggere ligger på en høyde ved elven Spree, den samme elven som renner gjennom Berlin. Det finnes bevis på at de første germanerne slo seg ned i dette området allerede i det tredje århundret ifølge vår tidsregning, men det hadde bodd mennesker her helt siden steinalderen. Sorberne kom i det sjette århundret. De første skriftlige kildene som nevner byen er fra år 1002. En fredsavtale, freden i Bautzen, ble undertegnet her av den tyske Kong Henrik II og den kommende polske Kong Bolesław I den modige, i 1018. Byen var også ett av slagstedene under Napoleonskrigen, Slaget ved Bautzen i 1813.

 

Severdighetene i byen inkluderer Reichenturm (det skjeveste tårnet i Europa nord for alpene, der det er mulig å få adgang), det gamle vannverket (arkitektonisk monument og museum, ett av de eldste bevarte vannverkene i Europa, bygd i 1558), St Peterskatedralen (noe så uvanlig som både katolsk og protestantisk kirke i en og samme bygning), Hexenhaus (heksehuset, byens eldste bevarte bolighus som fremdeles står, bygd i 1604), samt Ortenburg slott. Det tidligere Stasifengselet i Bautzen er det også en del mennesker som vil få med seg. Og hva kjøper man i Bautzen? Jo, Bautz’ner sennep.

Erik Drilen (besøkte Oberlausitz gjennom workshop og studietur 24.-26. oktober 2017)