Med drøye en halv millioner innbyggere er ikke Edinburgh noen liten by etter norske forhold. Det historiske sentrum, derimot, er veldig kompakt, og du kan få med deg de viktigste severdighetene til fots. Det meste er samlet på halvannen kilometer, langs gatene Castlehill, Lawnmarket, High Street, Canongate og Abbey Strand, også kjent som The Royal Mile. Navnet ble første gang brukt av W. M. Gilbert i boka «Edinburgh in the Nineteenth Century» (1901), der det stod «… with its Castle and Palace and the royal mile between». The Royal Mile er selve hjertet av det historiske Edinburgh. Her finner du muséer, butikker og ikke minst puber og restauranter.

Om man starter helt øverst, så står du på toppen på en av de sju høydene i Edinburgh. Høres kjent ut? Alle byer med respekt for seg selv er bygget på sju høyder. Denne høyden, Castle Rock, må vel sies å være den viktigste, siden det er her selve symbolet på Edinburgh ligger, borgen som bærer byens navn: Edinburgh Castle.

De første nedtegnelsene om borgen er fra det 11. århundre, da den skotske kongen Malcolm III regjerte, men det skal ha vært borg der lenge før den tid. Man har radiokarbondatert funn på slottet, så man vet med sikkerhet at det har bodd mennesker her helt siden bronsealderen (ca 900 år før vår tidsregning). Høyden er formet slik at den i tidligere tider var lett å forsvare, og et naturlig sted å bygge en borg på. Flere av bygningene på borgen er fra det 11. og 12. århundre, som f.eks. St. Margaret’s Chapel, kapellet til den engelske prinsesse Margaret som giftet seg med skotskekongen. Dette er regnet som det eldste bygget som fremdeles står i Edinburgh. Mons Meg, den store kanonen, støpt i Mons i Flandern, som står nær inngangen til kapellet er fra 1449. I Crown Room kan du blant annet se den skotske kronen, septer, sverd og andre kongelige regalier, som ble stjålet av den engelske kong Edward I i 1296, og returnert av den britiske regjeringen sjuhundre år senere, i 1996. Krigsfanger fra Napoleonskrigene var fengslet her. Slottet er spekket med minner fra nesten tusen år med krig og fred. Et krigsmonument over skotske soldater som falt under første verdenskrig har også fått plass her. Det nasjonale krigsmuséet holder også til i Edinburgh Castle.

Den store plassen foran slottet kalles The Castle Esplanade, kjent fra legendariske Royal Edinburgh Military Tattoo, The World’s Greatest Show som det gjerne omtales som, og avholdes i en treukers periode i august hvert år. Hans Majestets Kongens Gardes Musikk- og drillkompani deltar ofte på Military Tattoo. Også konserter holdes på denne plassen, der mer enn trehundre kvinner ble brent for hekseri fra 1479 til 1722.

 

Når du forlater esplanaden, kan du fortsette rett fram, nedover The Royal Mile. Men det er to andre muligheter også, som begge er must når du besøker Edinburgh. Det ene er å gå ned til venstre, til du kommer til Princes Street Gardens, en vakker park med fargerike blomster og fontener, i tillegg til forfatteren Robert Louis Stevensons minnesmerke. Gå heller ikke glipp av The Parish Church of St. Cuthbert. I følge historiene var det her den keltiske misjonæren Cuthbert holdt sine prekener på 600-tallet, og oppførte den aller første kirken her. Siden skal det ha vært sju kirker på stedet, og den nåværende skal være fra 1894. Verdt å få med seg inne i kirken er mosaikkvinduene fra det Gamle Testamentet, og spesielt ett av en ung David med slynge i hånden, på vei til å møte Goliat i kamp. Dette vinduet ble laget av Tiffany i New York i 1903, og er ett av kun fem Tiffany-vinduer i hele Storbritannia.

Om du fra esplanaden velger å gå ned trappen på høyre side, eller du kan følge veien fra The Parish Church of St. Cuthbert på baksiden av Edinburgh Castle, kommer du til Grassmarket. I dag er Grassmarket det stedet i Edinburgh, sammen med den delen av The Royal Mile som ligger nærmest slottet, hvor restaurantene og skjenkestedene ligger tettest. På en varm solskinnsdag yrer det med liv her på alle utendørsrestaurantene. I middelalderen var det markedsplass her, og også stedet for offentlige henrettelser. Hver eneste pub på Grassmarket har sin egen historie, men det vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg. En av de mest fotograferte gatene i Edinburgh er for øvrig West Bow, en buet gate som går fra Grassmarket opp mot The Royal Mile. Her finnes også en av Edinburghs to offisielle Harry Potter-butikker. Den andre ligger i Cockburn Street, som også er en sidegate til The Royal Mile. Begge disse gatene ga J.K. Rowling inspirasjon til Diagon Alley i Harry Potter-bøkene.

Om du derimot valgte å ikke besøke Princes Street Garden eller Grassmarket i denne omgang, og heller beveget deg rett fram, så er det første bygget du kommer til på høyre side The Scotch Whisky Experience. I dette muséet kan du lære alt om skotsk whisky, og til og med prøvesmake whiskysorter fra alle de sju distriktene i Skottland. Slàinte mhath! Eller «Skål!» som vi sier på norsk.

Andre muséer på den øverste delen av The Royal Mile som kalles Lawnmarket, er Writers Museum, Gladstone’s Land (500 år gammel bygård med originalt interiør) og opplevelsessenteret Camera Obscura and World of Illusions. The Hub ble opprinnelig bygd som kirke mellom 1842 og 1845, men er i dag infosenter for Edinburghs festivaler, samt at det kan leies i forbindelse med konferanser, banketter eller gallamiddager, bryllup, møter og utstillinger. Bygget i seg selv er en fantastisk blanding av klassisk viktoriansk arkitektur og moderne design.

Når man kommer til det neste kvartalet har man kommet inn i den delen som heter High Street, og her ligger også St. Giles Cathedral. Det skal ha stått en kirke her siden år 854, men de fire massive pilarene i sentrum av dagens kirke er fra rundt år 1120. I 1385 brant kirken i en engelsk invasjon, men ble gjenbygd kort tid etterpå. Det mest karakteristiske ved kirkebygget er det kroneformede spiret fra 1495.

Nesten rett over gaten ligger Edinburgh City Chambers, et bygg som stod ferdig i 1761. Foran bygget står en statue av Alexander den Store som temmer hesten sin Bucephalus.

Fortsetter du nedover gaten, og passerer tidligere nevnte Cockburn Street, til nedre del av High Street, kommer du til John Knox House. John Knox, en skotsk reformator som levde på 1500-tallet, skal visstnok aldri ha bodd her selv. Huset er fra 1490 og er Edinburghs eldste bolighus. Det interessante med dette huset er at det har til dels original innredning, takmaling i renessansestil og mange morsomme detaljer. På husets fasade kan man lese teksten «’Lufe God abufe al and yi nychtbour as yi self», som betyr «Elsk Gud over alt, og din nabo som deg selv». Like nedenfor John Knox House ligger puben og restauranten World’s End, som markerer der Edinburgh sluttet i gamle dager, der bymuren og den gamle byporten Netherbow lå. Her begynner også Canongate.

Canongate Tolbooth som stod ferdig i 1591 var innkrevingssted for toll fra de som kom til Edinburgh med varer for salg. I dag holder People’s Story Museum til i bygningen. Puben Tolbooth Tavern ligger også til i en original del av bygningen, har servert mat og drikke siden 1750, og stedet har spennende interiørdetaljer. Mange mener at det spøker her, men så har bygget gjennom århundrene også vært både tinghus og fengsel. Utenfor den gamle byporten pleide man også å sette hodene til henrettede forbrytere og falske predikanter på stake, for å skremme besøkende som kom til byen. Helt uskyldig var med andre ord ikke denne delen av byen.

De som er interessert i poesi, og spesielt den kjente poeten Robert Fergusson, bør besøke kirkegården ved Canongate Kirk. Disse, og flere andre kjente mennesker fra Edinburgh, er begravd her. En statue av Robert Fergusson står utenfor kirken.

The Royal Mile består av mange såkalte Closes, eller smug, inn til bakgårder. En rekke av disse er verdt å få med seg, spesielt de i nedre del av gaten, Canongate. White Horse Close bør absolutt være verdt et besøk. Her var det et vertshus, og hestevogner med retning London pleide å starte herfra.

I middelalderen måtte man hente vann fra offentlige brønner, eller såkalte wells, som f.eks. den som står utenfor John Knox House. Det var også mangel på kloakk i Edinburgh, og skittent vann og toalett ble tømt ut av åpne vinduer og ned i de trange smugene, closes, på kveldene. Det er bare å forestille seg hvor farlig det kunne være å gå hjem til din egen leilighet på kvelden.

På siste del av The Royal Mile går du langs den skotske parlamentbygningen, som ble åpnet i september 2004. Parlamentsbygningen har vært kritisert av det britiske folket. Det moderne bygget skulle koste 40 millioner britiske pund da det ble vedtatt i 1999, men da det ble åpnet fem år senere var prislappen på mer enn det tidobbelte, 431 millioner pund. Men et imponerende bygg, det er det.

Nå har vi kommet nesten til veis ende på The Royal Mile. Kun Palace of Holyroodhouse gjenstår. Holyroodhouse har vært kongelig residens i over femhundre år, og er den offisielle residensen til kongen eller dronningen av Skottland, som i praksis betyr monarken av Storbritannia. I dag bor Dronning Elizabeth II her en uke hver sommer mens hun foretar sine årlige oppgaver i Skottland. Ruinene av det augustinske klosteret Holyrood Abbey fra år 1128 står også på området. Palasset er åpent for publikum så lenge kongefamilien ikke oppholder seg der.

Bak Holyroodhouse Palace er et stort åpent område, som er kjent som Holyrood Park, der Dronning Mary av Skottland på midten av 1500-tallet drev med hjortejakt. I dag er denne parken åpen for alle, og du kan ta turen opp til ruinene av St. Anthony’s Chapel, eller kanskje hele veien opp til Arthur’s Seat, den høyeste toppen i Edinburgh. Selv om enkelte mener å tro at navnet viser til legendariske Kong Arthur, så er nok sannheten en helt annen. Sannsynligvis er det en fordreining av skotskgæliske Àrd-na-Said (Height of Arrows, som via Archer’s Seat har blitt Arthur’s Seat) eller Àrd-thir Suidhe (Place on High Ground).

Ønsker du å få med deg mer av Edinburghs historiske deler, kan du fra Holyrood Palace velge to veier. Den ene veien er Holyrood Road og Cowgate, som begynner bak parlamentsbygningen og går parallelt med The Royal Mile. Her kan du få med deg mer av gamlebyen og via Chambers Street for å få med deg universitetet, National Museum of Scotland og Grayfriars Kirk. Herfra kan du enten følge Cowgate helt til Grassmarket, eller om du følger George IV Bridge over til The Royal Mile igjen.

Den andre veien fra Holyrood Road er å følge Calton Road opp til Calton Hill, en annen av byens sju høyder, som gir deg god utsikt til Edinburgh Castle, Edinburghs havn i Leith, Arthur’s Seat og de tre broene ved Queensferry over Firth of Forth. Det er vanskelig å unngå å se Calton Hill i Edinburgh, da den kjennetegnes ved det akropolislignende monumentet på toppen. Egentlig ble dette monumentet, som offisielt heter National Monument, aldri fullført. Det skulle bli en kopi av Parthenon i Athen for å hedre de falne i Napoleonskrigene, men de gikk tom for penger før det ble ferdig i 1822. Calton Hill er uansett ikke det verste stedet å dra til på en varm solskinnsdag. Det er to observatorier her, samt et Nelson’s Monument (ja, han fra Trafalgar).

 

Fra Calton Hill er veien kort til bydelen New Town, som slettes ikke er så ny som navnet skulle tilsi. Hovedgaten i New Town heter Princes Street, og går også parallelt med The Royal Mile. Stort sett er det kun en jernbane og en husrekke som skiller de to gatene. På midten av 1700-tallet begynte det å bli trangt i Edinburgh, det som i dag er gamlebyen. Det var skittent, kloakk og rent vann var det heller dårlig med, og sykdommer florerte. Borgermesteren foreslo da å bygge en helt ny bydel på platået vis-à-vis gamlebyen. De som hadde penger valgte å bygge nytt der. Den nye bydelen ble også veldig attraktiv for næringslivet, og helt til i dag er Princes Street byens shoppinggate. På 1800-tallet ble også deler av dalsøkket mellom gamlebyen og nybyen fylt igjen, og to kulturinstitusjoner ble bygd der, The Royal Scottish Academy og The National Gallery of Scotland. Ta en titt innom Dundas House også, og la deg fascinere av fortidens fantastiske rikdommer og byggekunst. Bygget er i dag eid av Royal Bank of Scotland. I nybyen finnes også flere vakre parker.

The Royal Mile er praktisk talt uendret siden 1600-tallet, og gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. New Town står også på verdensarvlisten.

Erik Drilen (besøkte Edinburgh 4-7. april 2015 og 19-22. April 2018)